REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNINGEN I VENNESLA KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret 31.01.02 Revidert av kommunestyret 04.03.04 Revidert av kommunestyret 08.03.06 Revidert av kommunestyret 06.09.06
INNHOLD 0. Innledning... 3 1. Gjeldende lover og regler... 3 2. Ansvarsfordeling... 3 3. Formål med finansforvaltningen... 4 4. Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen... 4 5. Finansiell risiko... 5 6. Risikospredning... 5 7. Rutiner for rapportering... 5 8. Kvalitetssikring... 5 Vedlegg 1: Retningslinjer for plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål... 6 Vedlegg 2: Retningslinjer for plassering av langsiktige finansielle aktiva... 7 Vedlegg 3: Retningslinjer for forvaltning av låneporteføljen...11 Vedlegg 4: Forklaring av enkelte ord og uttrykk....14 Vedlegg 5 Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning...17 2
0. Innledning Reglementet for finansforvaltningen i Vennesla kommune fastlegger de grunnleggende prinsipper for forvaltning av kommunens finansielle aktiva (plasserte kortsiktige og langsiktige midler) og forvaltningen av gjeld og øvrige finansieringsavtaler, jfr. Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. De finansielle aktiva omfatter plassering og forvaltning av ledig likviditet for driftsformål og langsiktig finansielle aktiva og behandles adskilt. 1. Gjeldende lover og regler Vennesla kommune skal innrette sin finansforvaltning i henhold til gjeldende lover og regler. Ved endringer i lover og regler vil reglementet for finansforvaltningen endres, og korrigeringer vil bli lagt frem til politisk behandling. Kommuneloven gir følgende regler for kommunens finansforvaltning; 52 Finansforvaltning 1. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 3. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall." Departementet har med hjemmel i kommuneloven 52 nr 2 fastsatt en forskrift gjeldende fra 1. april 2001, jfr. Vedlegg 5. Forskriften stiller nærmere angitte krav til kommuners reglement for finansforvaltningen. Kommuneloven setter ikke beskrankninger på hvilke plasseringsformer som kan velges. 2. Ansvarsfordeling Rådmannen er ansvarlig for den løpende finansforvaltningen innenfor rammen av dette regelverk, herunder å utarbeide nødvendige instrukser og fullmakter på dette området. Rådmannen kan beslutte å overlate hele eller deler av finansforvaltningen til eksterne forvaltere. Rådmannen skal etablere betryggende rutiner for å vurdere og håndtere finansiell risiko så lenge kommunen er eksponert for risiko som nevnt. Kommunerevisjonen skal i en årlig rapport til kommunestyret gi en oversikt over og vurdering av de rutiner som er etablert for å vurdere og håndtere finansiell risiko. 3
3. Formål med finansforvaltningen Finansforvaltningen i Vennesla kommune har følgende overordnede formål: 1. Sørge for at kommunen har likviditet til å dekke løpende forpliktelser. 2. Plasserte midler skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringen. 3. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader. Finansforvaltningen skal innrettes etter de samme prinsipper som profesjonelle forvaltere legger til grunn. 4. Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Rammene for finansforvaltningen settes ved å definere grenser for ulike typer finansielle risiki. Kommunen kan i sin finansforvaltning benytte seg av sikringsinstrumenter (avledede instrumenter). Avledede instrumenter må bare benyttes innenfor et omfang som gjør at de kan knyttes til underliggende aktiva eller gjeld og inngår ved beregning av finansielle risiki. Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis ledig likviditet, gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva er gitt i separate vedlegg. 4
5. Finansiell risiko Følgende former for finansielle risiki skal være definert: Type risiko Beskrivelse Kortsiktig forvaltning Kredittrisiko Markedsrisiko Renterisiko Likviditetsrisiko Valutarisiko Systematisk risiko i aksjemarkedet Usystematisk risiko i aksjemarkedet Kommunens grunnholdning Gjelds- Langsiktig forvaltning forvaltning Administrasjonsrisiko Knyttet til at låntaker (eller motparten i en derivatkontrakt) ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene) Knyttet til tap som følge kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert Knyttet til at verdien av rentebærende verdipapirer endres dersom renten endres Knyttet til at midler ikke kan omformes til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode Knyttet til tap som følge av kurssvingninger i valutamarkedet Knyttet til tap som følge av at de aktuelle aksjemarkeder kommunen er eksponert mot vil stige eller falle på kort og/ eller lang sikt Knyttet til at et enkelt investeringsobjekt vil stige eller falle i verdi i forhold til markedet på kort og/ eller lang sikt Knyttet til rutiner internt/ hos Minimal Minimal Definert Ikke påvirkbar Ikke påvirkbar Ikke påvirkbar Definert Definert Definert Ingen Minimal Definert Ingen Ingen Definert Ingen - Definert Ingen - Minimal Minimal Minimal Minimal motpart Vennesla kommunes finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. 6. Risikospredning For langsiktige plasseringer skal kommunen søke risikospredning ved å spre plasseringene på flere aktivaklasser, samt geografisk spredning. Lav usystematisk risiko søkes oppnådd ved å spre plasseringene på flere utstedere innen samme aktivaklasse. 7. Rutiner for rapportering Minst hvert kvartal skal det utarbeides en intern finansrapport til rådmannen. Tilsvarende rapport skal forelegges for kommunestyret minst en gang per år. 8. Kvalitetssikring Rådmannen skal se til at uavhengig kompetanse vurderer dette reglementet for kommunens finansforvaltning samt de rutiner rådmannen har etablert i henhold til pkt 2 andre avsnitt i dette reglementet. Denne vurderingen skal legges frem for kommunestyret til orientering. 5
Vedlegg 1: Retningslinjer for plassering av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål 1. Norske rentefond: Det kan plasseres i rentefond med gjennomsnittlig løpetid kortere enn 12 måneder. Plassering i enkeltfond skal ikke overstige 20% av fondets samlede innskudd. 2. Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning 3. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske statsforetak med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning 4. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller fylkeskommuner med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning på total eksponering mot sektoren, men maksimum 50% av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål pr utsteder. 5. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av banker og kredittforetak, og innskudd i banker med løpetid kortere enn 12 måneder: Ingen begrensning på total eksponering mot sektoren, men maksimum 20% av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål pr utsteder. For store norske banker er taket maksimum 40%. Kortsiktige bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er unntatt fra denne regelen. 6. Rentebærende verdipapirer utstedt eller garantert av norske kraftforetak eller norsk allment aksjeselskap med løpetid kortere enn 12 måneder: Maksimum 15% av ledig likviditet og andre midler beregnet på driftsformål til sektoren 7. For plasseringer i rentebærende verdipapirer gjelder i tillegg følgende: Det kan ikke plasseres i ansvarlige lån Dersom låntaker har rett til å regulere renten i lånetiden, skal långiver ha en tilsvarende innløsningsrett. Dette gjelder ikke lån med flytende rente. Eventuelle plasseringer i utenlandsk valuta skal sikres tilbake i norske kroner 6
Vedlegg 2: Retningslinjer for plassering av langsiktige finansielle aktiva Innledning Forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra midler beregnet for driftsformål, skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse midlene ideelt sett ikke skal være utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Kommunen skal derfor fokusere på langsiktig avkastning og mindre på kortsiktige svingninger. Kommunestyret avgjør til enhver tid hvilke midler som defineres som langsiktige. Formål Kommunen har som formål å forvalte de langsiktige finansielle aktiva på slik måte at en kan få årlige tilskudd til driften av kommunen som skal komme dagens og fremtidige innbyggere til gode. Målsetning med forvaltningen Kommunen har flere målsettinger knyttet til forvaltningen: Opprettholde inflasjonsjustert formuesverdi Ha mulighet til å realisere (dvs. ta ut midler fra porteføljen) avkastning årlig Søke å oppnå avkastning på porteføljen som er høyere enn et risikofritt alternativ Kommunen skal hvert år vurdere om deler av årlig avkastning skal benyttes som buffer for eventuell fremtidig lav avkastning. Uttak skal fortrinnsvis skje uten at det reduserer inflasjonsjustert formuesverdi. Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen Forventet avkastning vil i all hovedsak avhenge av porteføljens sammensetning. Dette må sees i forhold til hva som er å betrakte som en akseptabel risiko for grunnkapitalen. Sammensetningen bør derfor reflektere målsetningen med forvaltningen. Risikospredning Kommunen skal søke risikospredning ved å spre plasseringene på flere aktivaklasser. Lav usystematisk risiko søkes oppnådd ved å spre plasseringene på flere utstedere innen samme aktivaklasse. En fordeling mellom norske og internasjonale kapitalmarkeder vil også redusere porteføljens finansielle risiko. Rammene for finansforvaltningen settes også ved å definere generelle grenser for ulike typer finansielle risiki, som nærmere beskrevet under "investeringsstrategi", "valg av forvaltere" og i vedlegg. 7
Investeringsstrategi Kommunens investeringsstrategi er utformet som en prosentvis fordeling av midlene mellom ulike aktivaklasser og markeder, hvor det også er presisert hvilke rammer for avvik i forhold til strategien som er akseptable. Investeringer kan foretas i følgende typer aktiva; aksje, obligasjons og pengemarkedsfond samt ordinære bankinnskudd. Midlene skal kun plasseres i fond, ikke i enkeltpapirer. Kommunen vurderer eventuell bruk av flere aktivaklasser (f. eks hedgefond) sommeren 2005. Kommunens midler skal forvaltes etter følgende investeringsstrategi: Aktivaklasse Mål Maksimum Minimum Referanseindeks Aksjer 25% 15% 35% - Norge 35% 55% 15% Oslo Børs Hoved-indeks Utland 65% 85% 45% MSCI World Index NTR i NOK Obligasjoner 65% 75% 40% - Norge 70% 80% 60% ST4X Utland 30% 40% 20% JP Morgan Gov. Index i NOK Pengemarked 10% 45% 0% - Norge 100% ST1X I implementeringsfasen vil det kunne være avvik mellom faktiske porteføljevekter og kommunens investeringsstrategi. Etter full implementering skal porteføljevektene være i henhold til investeringsstrategien. Langsiktig forventet avkastning for porteføljen er beregnet til 7,0%, med risiko målt ved standardavviket på 5,7%. Dette innebærer at kommunen kan påregne at den årlige avkastningen vil svinge mellom 1,3% og 12,7% i 2 av 3 år (dersom kommunen valutasikrer hele porteføljen vil risikoen reduseres til rundt 4,9% poeng, d.v.s. at den årlige avkastningen vil svinge mellom 2,1% og 11,9% i 2 av 3 år). Den årlige avkastning vil med 95% sannsynlighet kunne variere mellom -4,4% og 18,4% (dersom kommunen ikke valutasikrer). For 2004 som helhet tilsvarer dette NOK 4,0 mill til + NOK 16,6 mill. Sannsynlighet for avkastning større enn 0% det første året er ca 90%. Sannsynlighet for avkastning > inflasjon (forutsatt 2,5%) er ca 80% det første året. Det skal i liten grad drives taktisk markedstiming. Dette medfører at avkastningen og risikoen på totalporteføljen i relativt liten grad vil avvike fra referanseindeksen på totalnivå. Risiko og avkastning vil dermed i all hovedsak være knyttet til hvor stor andel som investeres i aksjer, obligasjoner og pengemarked. Forøvrig henvises til vedlegg for beregninger og beskrivelser av risiko. 8
Valg av forvaltere Det skal legges vekt på hvem som fysisk forvalter fondene, herunder forvaltningsteamet med analyse av tidligere prestasjoner, forvalterens organisasjon, historisk avkastning og risiko, investeringsfilosofi- og strategi sammenlignet med andre forvaltere samt dyktighet til å konstruere porteføljer basert på dette. Formålet skal bl.a. være å avdekke om god eller dårlig avkastning skyldes flaks eller dyktighet, samt om dette kan knyttes til bestemte personer i teamet. Kommunen skal velge anerkjente forvaltere som er godkjente verdipapirforetak eller verdipapirfondsforetak (tilsvarende for de internasjonale markedene) og underlagt tilsyn av offentlige tilsynsmyndigheter. Til forvaltning av hele eller deler av utenlandsk aksje- og obligasjonsportefølje kan det benyttes utenlandske forvaltere. Kommunen kan velge å benytte ulike forvaltere for rente- og aksjeforvaltningen både i Norge og utland. Vennesla kommune skal velge en blanding mellom "passive" og "aktive" forvaltere. Minimum 50 % av forvaltningsvolumet skal ha en forholdsvis passiv forvaltningsstil som ligger tett opp mot de referanseindekser som er skissert i matrisen ovenfor. Den relative risikoen vil derfor være lav for disse plasseringene, og risikoen vil følgelig i stor grad være markedsbestemt utfra den generelle utviklingen på f.eks Oslo Børs Hovedindeks eller MSCI World Index. De aktive forvaltere kan ha en relativ risiko som kan avvike til dels betydelig fra den generelle markedsutviklingen på de aktuelle referanseindeksene, både i positiv og negativ forstand. De aktive fondene skal dog på samme måte som de passive fondene ha en spredning på regioner/land/bransjer om lag som referanse-indeksene skissert i dette mandat. Durasjon og kredittrisiko i renteporteføljen Den norske renteporteføljen skal til enhver tid ha en gjennomsnittlig durasjon (veiet løpetid) på mellom 0 og 5 år. I forvaltningen skal det benyttes pengemarkeds- og obligasjonsfond som har moderat kredittrisiko og som har god spredning på utstedere og antall papirer. Pengemarkedsfond skal ha en veiet løpetid under 12 mnd. Plasseringer i utenlandske obligasjoner skal også gjøres gjennom verdipapirfond. Denne renteporteføljen skal til enhver tid ha en durasjon på 0 6 år. Internasjonale investeringer i tråd med en verdensindeks som JP Morgan Government Indeks vil gi god spredning mellom ulike regioner og økonomier, og dermed god spredning av markedsrisiko. Plasseringene skal være av konservativ karakter, hvor minimum 50% til enhver tid skal være i stats- eller statsgaranterte papirer. Valutasikring Kommunens administrasjon skal tilstrebe å valutasikre de utenlandske renteplasseringene, mens det for aksjeporteføljen ikke er noe krav om dette. 9
Bruk av derivater Verdipapirfond som anvender derivater som en vedtektsfestet del av forvaltningen og risikostyringen av fondet er tillatt. Kommunen skal selv ikke anvende derivater, annet enn eventuell valutasikring av porteføljen. Rutiner for rapportering Minst hvert kvartal skal det utarbeides en rapport til rådmannen. Tilsvarende rapport skal forelegges for kommunestyret minst en gang per år. Følgende spørsmål skal minimum besvares i den overordnede rapporteringen: Er avkastningen i tråd med forventningene? Er porteføljen i henhold til det mandat som kommunestyret har gitt? Alle forvaltere som kommunen benytter skal minimum kunne rapportere følgende forhold som grunnlag for beregningene ovenfor: Porteføljeoppstilling på aktivaklasse nivå og innenfor hver aktivaklasse Absolutt periodeavkastning Relativ periodeavkastning i forhold til den forhåndsdefinerte referanseindeks Investeringsporteføljens avkastning skal vurderes mot forvaltningens målsetting for en lengre tidshorisont. 10
Vedlegg 3: Retningslinjer for forvaltning av låneporteføljen 1. Overordnet lånestrategi 1.1. Hovedmålsetning Hovedmålsetningen med forvaltningen av låneporteføljen til Vennesla kommune er å oppnå en så stabil rentekostnad over tid som mulig, til lavest mulig risiko. 1.2. Referanseporteføljen Oppfyllingen av denne målsetningen skal skje gjennom å ha en bredt diversifisert låneportefølje både når det gjelder løpetid, rentebinding og lånetype/marked. Det skal etableres en referanseportefølje som illustrerer den porteføljesammensetningen som representerer Vennesla kommunes nøytrale posisjon. Ved å ha en minimum porteføljeandel for de ulike løpetidsperiodene oppnås en automatisk spredning på ulike løpetider, noe som er med på å redusere refinansieringsrisikoen. I tillegg vil dette føre til en økt stabilitet i lånekostnaden ettersom det er en begrenset andel av porteføljen som kan ha flytende rente. 2. Sammensetning av kommunens referanseportefølje Referanseportefølje Bindingstid: Min Normal Maks Mindre enn 1 år 30 % 40 % 50 % Mer enn 1 år/mindre enn 3 år 10 % 20 % 30 % Mer enn 3 år/mindre enn 5 år 15 % 25 % 35 % Mer enn 5 år/mindre enn 8 år 5 % 15 % 25 % Mer enn 8 år/mindre enn 10 år 0 % 0 % 0 % Porteføljens normale posisjon betegnes som referanseportefølje. I en normalsituasjon skal den samlede gjeldsporteføljens vektete renteløpetid (durasjon) være 2,5 år (nøytral varighet). Det skal etableres en referanseindeks på denne løpetiden som gjeldsforvaltningen skal måles mot. På grunn av de tillatte avviksrammene kan låneporteføljens varighet svinge mellom 1,5 år og 3,5 år. Referanseindeksen skal være 2,5 års swaprente. Ved avvik på over 1,0 % enheter skal kommunen vurdere om det må gjøres nødvendige tilpasninger for å redusere avviket. 3. Forvaltningsstrategi Låneporteføljen skal forvaltes med utgangspunkt i en passiv re-balanseringsstrategi. I praksis vil dette si at opplåning og refinansiering skjer slik at porteføljen har en sammensetning som er mest mulig lik referanseporteføljen, jf. pkt 2. I tillegg kommer bestemmelsen fra pkt. 2 inn knyttet til avvik over 1,0 % enhet. Vurderingene skal gjøres ved hvert rapporteringstidspunkt. 3.1. Låneopptak Låneopptak skal gjennomføres når investeringene har en fremdrift som tilsier at kommunens likviditet må tilføres midler for å unngå likviditetsproblemer. Hvis kommunen er registrert i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll) etter kommunelovens 11
60, skal kommunen søke godkjenning av budsjettert låneopptak så raskt som råd er, og innen 1. kvartal i det gjeldende budsjettåret, selv om låneopptaket skjer på et senere tidspunkt. Normalt får kommunen godkjent låneopptaket når kommunen får godkjent vedtatt budsjett. Det skal velges lånetype og øvrige vilkår basert på tilbud innehentet fra minst 2 aktører. Prinsippet kan fravikes ved låneopptak i statsbankene (for eksempel startlån/etableringslån i Husbanken). Det gis tillatelse til å oppta lån i utenlandsk valuta, men en slik opplåning skal ikke medføre at kommunen påtar seg valutarisiko. Et enkeltlån skal som en hovedregel ikke utgjøre mer enn 25 % av den samlede låneporteføljen. Et enkeltlån, eller et rentesikringsinstrument, kan ha maksimal vektet renteløpetid (durasjon) på 8 år. 3.2. Långivere Kommunale lån kan tas opp i private- og offentlige banker, forsikringsselskap og kredittinstitusjoner, samt i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Kommunen skal søke å spre sine lån på flere lånegivere. 3.3. Lånetyper/finansielle instrumenter Det kan tas opp obligasjonslån, sertifikatlån og serielån/rammelån. Lån kan tas opp som lån uten avdrag hvor hele hovedstolen blir innfridd på ett og samme tidspunkt. Avdrag av lånegjeld i henhold til kommunelovens 50, nr. 7a, gjøres da i form av årlige avsetninger til avdragsfond. Et ev. avdragsfond skal plasseres i henhold til de retningslinjer som gjelder for forvaltning av likvide midler. Finansielle instrumenter som fremtidige renteavtaler (FRA) og rentebytteavtaler (swap), kan benyttes for å sikre kommunens låneportefølje mot uønskete rente svingninger. Slike instrumenter skal regnes med i gjeldsporteføljens samlede renterisiko og renteløpetid. 3.4. Antall lån og renteinstrument Kommunen skal søke å begrense antall lån. Gjennom de rammer og som er gitt i kap. 2 er kommunen sikret en god spredning på lån med ulik løpetid og rentebinding. 4. Rutiner for rapportering Rådmannen skal minst to ganger årlig, i forbindelse med tertialrapporteringen, rapportere følgende: - låneporteføljens gjennomsnittlige renteløpetid (durasjon) og avvik i forhold til referanseporteføljen - avvik mellom porteføljens gjennomsnittrente og referanseindeksen, jf. reglementets kap. 2. - ev. siste kvartals gjennomførte, og neste kvartals planlagte re-balanseringsaktivter, samt andre endringer av kommunens låneportefølje. 5. Delegasjon Rådmannen i Vennesla delegeres myndighet til å etablere en gjeldsforvaltning i henhold til de retningslinjer og rammer som nevnt over Rådmannen gis videre fullmakt til: å velge lånegiver og lånetype i hht til bestemmelsene i reglementets kap. 3. 12
å godkjenne rente- og avdragsvilkår å refinansiere lån ut fra en strategisk finansforvaltning å undertegne lånedokumentene 13
Vedlegg 4: Forklaring av enkelte ord og uttrykk. Aksje. Et verdipapir som forteller at eieren av verdipapiret eier en andel av et aksjeselskap. Verdien på en aksje tilsvarer verdien i dag av all nåværende og fremtidig inntjening i aksjeselskapet delt på antall andeler. Endringer i forventet fremtidig inntjening i selskapet vil påvirke aksjeverdien. Aktivaklasse. Betegnelse på de ulike hovedalternativene for plassering av penger. Norske aksjer, norske obligasjoner og kortsiktige plasseringer i pengemarkedet. Avledede instrumenter/derivater. Betegnelse på finansinstrumenter (s.d.) som sikrer betingelser på renter, aksjekurser, valutakurser mm. frem i tid. Debitor. En person, bedrift, institusjon etc. som har lånt penger enten direkte i en finansinstitusjon (oftest bank) eller via obligasjons- eller sertifikatmarkedet. Finansielle aktiva. Oftest verdier i verdipapirer og bankinnskudd, i motsetning til realaktiva som bygninger, maskiner, biler, innbo etc. Finansinstrumenter. Obligasjoner, sertifikater, verdipapirfond, aksjer men også avtaler om sikring av rentefastsettelser frem i tid, avtale om valutakurser mm. Slike avtaler gjøres oftest mellom en kunde og en bank for å binde forpliktelser frem i tid. Langsiktig avkastning. Den avkastningen som en måler over lang tid, som regel 3 5 år. Aksjer gir erfaringsmessig høyest avkastning i forhold til avkastning på plasseringer i pengemarkedet og obligasjonsmarkedet. Kortsiktig kan avkastningen på aksjer gi lav eller endog negativ avkastning. Likvide midler. Lett omsettelige verdier, ofte penger, bankinnskudd, pengemarkedsplasseringer, fondsplasseringer eller aksjer som er enkle å kjøpe og selge - omløpsmidler. Løpetid. Tiden frem til et verdipapir forfaller til betaling, med andre ord tiden frem til lånet (som verdipapiret representerer) skal tilbakebetales av den som har lånt pengene. Markedsrenten. Markedsrenten er renten på ulike plasseringsformer i pengemarkedet og obligasjonsmarkedet. Renten på statslån, som er renten staten betaler for sine lån, er den laveste renten i markedet,. Det er etablert en "markedsrente" for statslån med ulike løpetider, f.eks. 3 måneder, 1 år, 3 år osv. Når man bruker begrepet "variasjon i markedsrenten", menes det som regel at renten for statens lån av ulike årsaker endres. Dette fører til en umiddelbar endring i renten på alle andre verdipapirer. 14
Markedsverdi. Den verdien som det er mulig å kjøpe eller selge et eller flere verdipapir til. Markedsverdien av f.eks en aksjeportefølje, er den verdien i kroner som en eller flere kjøpere er villige å betale for aksjene. For børsnoterte verdipapirer vil markedsverdien kunne finnes ved å ta utgangspunkt i børskursen. Minimums- og maksimumsrammer. Rammene sier hvor mye som minst skal investeres av en aktivaklasse og hvor mye som maksimalt kan investeres i en aktivaklasse. Obligasjon. Rentebærende verdipapir som oftest notert på en børs som i Norge er Oslo Børs. Bevis på at man har lånt ut penger til en bedrift, staten, kommune eller andre. Obligasjonens løpetid skal være lenger enn 12 måneder når den legges ut for salg. Det er mest vanlig at renten på obligasjonen utbetales til obligasjonseier en eller flere ganger årlig. Når det generelle rentenivået går opp, synker verdien på obligasjonen og motsatt når det generelle rentenivået går ned. Obligasjonsmarked. Organisert marked for obligasjoner som gir rente lenger enn ett år. Renten i obligasjonsmarkedet påvirkes blant annet av renten på statsobligasjoner. Optimalt låneopptak. Når en bestemmer seg for å ta opp et lån, søker en å fastsette perioden for rentebetingelser avhengig av forventninger til fremtidig renteutvikling. Venter en f.eks at rentene skal falle, kan det være fornuftig å fastsette rentebetingelsene for en kort periode for å kunne få stadig lavere rentekostnad. Venter en høyere renter, kan det være fornuftig å fastsette rentebetingelser for en lang periode for å unngå negative overraskelser gjennom stadig dyrere lån (høyere renter). Pengemarked. Organisert marked for bankinnskudd og verdipapirer (først og fremst sertifikater) som gir rente opp til et år. Renten i pengemarkedet påvirkes blant annet av rentefastsettelsen i sentralbanken. Portefølje. Plasseringsportefølje; en samling av flere verdipapirer f.eks flere ulike obligasjoner og sertifikater, evt. obligasjoner, sertifikater og aksjer. Ved plassering i verdipapirfond, plasseres pengene i en ferdig portefølje. En bruker også begrepet portefølje om plassering i ulike fond. Låneportefølje; en debitors samlete lån. For en kommune ofte bestående av lån fra bank, lån i sertifikatmarkedet og obligasjonslån. Rentefølsomhet. Et verdipapirs rentefølsomhet viser verdiendingen i et verdipapir ved en endring i markedsrenten. Som regel regner man ut hvor stor endringen i verdien blir om renten endrer seg med 1 %-poeng. Man regner også ut rentefølsomheten for hele porteføljen. Dette kalles porteføljens gjennomsnittlige rentefølsomhet. 15
Verdipapirer med lang varighet har stor rentefølsomhet og er utsatt for store verdiendringer ved renteendringer. I tider med fallende rentenivå øker obligasjonenes kursverdi og da mest for de med lang løpetid. Sertifikat. Rentebærende verdipapir med kortere løpetid enn 12 måneder på utleggelsestidpunktet. Fungerer i praksis som en kort obligasjon. Soliditet. Sier noe om (som oftest) et selskaps evne til å motstå tap. Jo mer solid, jo større tap kan lides uten at driften i selskapet settes i fare. Varighet. Ved en renteoppgang faller verdien av en obligasjon. Dette verdifallet er tatt igjen etter en tid fordi renteutbetalingene fra obligasjonen kan plasseres til en høyere rente. Denne tiden betegnes varighet. Et annet begrep for varighet er durasjon. Jo høyere varighet jo større verditap ved en renteoppgang. Verdipapirfond. En formuessamling der flere innskytere har gått sammen for å la sine penger forvaltes i fellesskap. Verdipapirfondet forvaltes av et fondsforvaltningsselskap. Innskyterne plasserer pengene i verdipapirfondet som tar et forvaltningshonorar for å administrere fondet. Det investeres hovedsakelig i norske aksjefond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond. Årlige verdisvingninger. Ofte vil verdien på pengeplasseringer svinge i det korte perspektiv. Det er vanlig å snakke om årlige verdiendringer eller svingninger som sier hvor mye verdiene svinger i løpet av et år (se over om langsiktig avkastning). 16
Vedlegg 5 Forskrift om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning "Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet med hjemmel i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner 52 nr 2." 1 Virkeområde Denne forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner. 2 Reglement for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. Reglementet skal omfatte følgende forvaltningstyper: a. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. b. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. c. Plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. 3 Nærmere om reglementet Kommunestyret eller fylkestinget skal gjennom reglementet ta stilling til følgende, både i forhold til finansforvaltningen generelt og i forhold til den enkelte forvaltningstype: 1. Formålet med forvaltningen 2. Generelle rammer og begrensninger for forvaltningen 3. Finansiell risiko 4. Risikospredning 5. Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning. 4 Rutiner Kommunestyret eller fylkestinget skal påse at det i kommunen eller fylkeskommunen er etablert betryggende rutiner for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko så lenge kommunen eller fylkeskommunen er eksponert for risiko som nevnt. 5 Kvalitetssikring Kommunestyret eller fylkestinget skal la uavhengig kompetanse vurdere rutinene som er etablert i henhold til 4 og reglementet for finansforvaltningen, jf. 2 og 3. 6 Ikrafttredelse Forskriften gjelder fra 1. april 2001. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 1993.01.25 nr. 4034 om disposisjoner som innebærer valutarisiko for kommuner og fylkeskommuner. Kommuner og fylkeskommuner gis frist til 31.12.2001 med å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. 2,3 og 5. 17
Generelle merknader Lovbestemmelsen (I) Merknader til de enkelte paragrafer i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning (II). I. Lovbestemmelsen Kommunelovens regler om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning finnes i 52 som lyder: " 52 Finansforvaltning 4. Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning. 5. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko. 6. Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall." II. Merknader til de enkelte paragrafer Begrepet "kommuner" omfatter her kommuner og fylkeskommuner samt kommunale foretak (KF), kommunale bedrifter (jf. Kommuneloven 11) og interkommunale sammenslutninger (jf. Kommuneloven 27). Begrepet kommunestyre omfatter kommunestyre og fylkesting. Til 1 Forskriften gjelder for kommuner og fylkeskommuner. Til 2 Kommunestyret har det overordnede ansvar for kommunens finansforvaltning. Den kommunale administrasjonen er ansvarlig overfor kommunestyret for at forvaltningen skjer på en betryggende måte. Dette gjelder uavhengig av om oppgaven utføres av administrasjonen selv, eller som en tjeneste administrasjonen kjøper i markedet. Det er nødvendig at administrasjonen har klare fullmakter fra kommunestyret å forholde seg til i den løpende finansforvaltningen. Kommunestyret skal derfor selv fastsette nærmere regler for kommunens finansforvaltning. Reglementet for finansforvaltningen vil også sikre at den kommunale administrasjonen forvalter midlene i tråd med Kommunestyrets ønske. Kommunestyret bør som øverste kommunale organ innenfor kommunelovens rammer avveie forhold som avkastning, risiko og likviditet i kommunens finansforvaltning. Med finansforvaltning siktes det til rutiner for forvaltning av finansielle aktiva og metoder/rutiner ved opptak av lån/inngåelse av leasingavtaler mv. samt forvaltning av gjeldsporteføljen. Reglementet skal omfatte følgende forvaltningstyper: a. Plassering og forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Ved slik forvaltning skal det legges spesielt stor vekt på lav finansiell risiko og høy likviditet. b. Forvaltning av gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler, herunder også metoder og rutiner ved opptak av lån. 18
c. Plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål. Etter Kommuneloven 52 nr. 3, skal kommuner ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall. Med dette menes at det til enhver tid skal være ledig likvider til å dekke utbetalinger. Kommunens midler (finansielle aktiva) kan derfor ikke i sin helhet benyttes til plasseringer i verdipapirer uten tilstrekkelig likviditet. Kommunen må vurdere hvor mye likvide midler som er nødvendig for å dekke utbetalinger. Loven gir ikke adgang til å låne likviditet dersom behovet for likviditet skyldes at driftslikvider er bundet opp ut over forfall for forpliktelsene. Med likvider menes kontanter, bankinnskudd og verdipapirer med en gjenstående løpetid på 3 måneder eller kortere. Kommunens ledige likvider og andre midler beregnet for driftsformål må i stor grad være tilgjengelig til den daglige driften av kommunens virksomhet. Det skal derfor legges stor vekt på at midlene forvaltes med sikte på lav finansiell risiko og høy likviditet. Forvaltning av gjeldsporteføljen er en viktig del av kommunens finansforvaltning. I likhet med de øvrige forvaltningstyper, er det kommunestyrets ansvar å angi hvordan administrasjonen skal håndtere forvaltningen. I tillegg til punktene angitt i forskriftens 3, kan det eksempelvis være naturlig å ta stilling bl.a. til følgende i denne type forvaltning: regler for beregning av reell lånekostnad, regler for avdekking av valutarisiko, regler for vurdering av motparter, regler for bruk av aktiv forvaltning kontra indeksforvaltning. Plassering av langsiktige finansielle aktiva som forvaltes atskilt fra kommunens midler beregnet for driftsformål skiller seg fra sistnevnte ved at forvaltningen av disse midlene ikke er utslagsgivende for kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. Siden det her er avkastning på lang sikt som er formålet, kan det være naturlig å fokusere mindre på kortsiktige svingninger i markedet. Ved denne forvaltningen vil derfor kommunen kunne godta noe lavere likviditet i bytte mot muligheten for en noe høyere avkastning på lang sikt. Det må likevel ikke tas en finansiell risiko som anses vesentlig, jf. Kommuneloven 52 nr. 3. Til 3 Uavhengig av hvilken forvaltningstype som er berørt, skal kommunestyret eller fylkestinget gjennom reglementet ta stilling til følgende, både i forhold til finansforvaltningen generelt men også i forhold til den enkelte forvaltningstype: 1. Formålet med forvaltningen 2. Generelle begrensninger for forvaltningen 3. Finansiell risiko 4. Risikospredning 5. Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning. Formålet med forvaltningen Kommunestyret bør gi en generell fremstilling av formålet med kommunens finansforvaltning. Det bør også gis en tilsvarende fremstilling av formålet med forvaltning av de enkelte forvaltningstyper. 19
Generelle begrensninger for forvaltningen Kommunestyret skal vurdere generelle begrensninger for forvaltningen. Med dette menes begrensninger på hvor stor del av kommunens finansielle midler som kan plasseres i en angitt aktiva. Plassering i eksempelvis aksjemarkedet bør begrenses til en angitt prosentdel av kommunens samlede finansielle midler. Konsentrasjon av enkelt aktiva kan medføre vesentlig finansiell risiko. Kommunestyret bør derfor bestemme hvilke typer av finansielle aktiva/instrumenter som kan benyttes i finansforvaltningen og hvilke begrensninger som skal gjelde for anvendelsen av de ulike aktiva/instrumenter. Finansiell risiko Kommuner påtar seg en finansiell risiko ved disposisjoner som gjelder plassering og lån av midler. Kommunenes finansforvaltning skal drives slik at kommunen ikke påføres vesentlig finansiell risiko. Det eksisterer ulike typer av finansiell risiko. Definisjoner av typer av finansiell risiko er gitt i figur 1. Kredittrisiko Kredittrisiko representerer faren for at låntaker, eller motparten i en derivatkontrakt, ikke betaler tilbake hele eller deler av lånet (inkludert rentene). Markedsrisiko Risikoen for tap som følge av endringer i priser og kurssvingninger i de markedene kommunene er eksponert, herunder: Renterisiko Renterisiko representerer risikoen for at verdien på lån og plasseringer i rentebærende verdipapirer endrer seg når renten endrer seg. Går renten opp, går verdien av plasseringer i rentebærende verdipapirer ned (og motsatt). Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko representerer faren for at midler ikke kan transformeres til kontanter i løpet av en rimelig tidsperiode. Valutarisiko Valutarisiko representerer risikoen for tap pga. Kurssvingninger i valutamarkedet. Systematisk risiko i aksjemarkedet (generell markedsrisiko) Systematisk risiko er forbundet med sannsynligheten for at det aktuelle aksjemarkedet vil stige eller falle både på kort og lang sikt. Usystematisk risiko i aksjemarkedet (selskapsrisiko) Usystematisk risiko er forbundet med risikoen for at verdien av det aktuelle investeringsobjekt (selskap) en investerer i, vil stige eller falle i forhold til verdien på markedet både på kort og lang sikt. Figur 1Typer av finansiell risiko Finansiell risiko er knyttet til usikkerhet om den framtidige verdien av plasseringen eller forpliktelsen i forhold til verdien på plasseringstidspunktet, eller tidspunkt for avtaleinngåelse. Det vil ofte være en samvariasjon mellom grad av risiko og avkastningspotensialet på plasseringen. Risikospredning er i denne sammenheng 20
viktig. Krav til risikospredning skal utgjøre en del av kommunens finansforvaltningsreglement, jf. nedenfor. Risikospredning Det skal i kommunens finansforvaltningsreglement angis krav til risikospredning. Risikospredning oppnås ved fordeling på flere aktivaklasser, debitorgrupper og utstedere. Risikospredning reduserer den finansielle risiko ved å gi en mer stabil og forutsigbar avkastning over tid. Rutiner for rapportering av utviklingen i ovennevnte forhold fra forvalter(e) av finansielle transaksjoner, samt rutiner for rapportering fra uavhengig instans som skal vurdere om forvalter(e) følger opp de fastlagte regler for forvaltning. Det er vesentlig at kommunestyret som kommunens øverste organ med ikke altfor store mellomrom får seg forelagt rapporter fra kommunens administrasjon om hvordan kommunens likvider og lånegjeld forvaltes. Kommunens finansforvaltningsreglement bør ikke begrenses til punktene beskrevet ovenfor. I tillegg til punktene ovenfor kan et slikt reglement eksempelvis inneholde: Målsettinger Interne fullmakter Rammer for tillatt risikonivå Krav til avkastning Retningslinjer for rapportering, kontroll og evaluering av gjennomførte disposisjoner Til 5 Rutinene som er etablert for å vurdere finansiell risiko og å håndtere slik risiko skal vurderes av uavhengig kompetanse. Kommunens finansforvaltningsreglement skal også vurderes av uavhengig kompetanse. Med uavhengig kompetanse siktes det til kompetanse som er uavhengig av den kommunale administrasjonen, og dessuten må kompetansen stå fritt i forhold til de miljøer som eventuelt skal forvalte porteføljene. Kompetanse som er nyttet ved utarbeidelse av reglementet vil ikke være uavhengig. Med kompetanse siktes det til faglig kompetanse på finansiell risiko. Slik uavhengig kompetanse kan være kommunerevisjonen, forutsatt at kommunerevisjonen har den nødvendige faglige kompetanse på finansiell risiko. Kommunens finansforvaltningsreglement bør være sentral ved vurderingen av rutinene. Kommunestyret eller fylkestinget skal påse at rutinene for å vurdere finansiell risiko i de enkelte finanstransaksjonene, blir fulgt opp. Til 6 Forskriften trer i kraft 01.04.2001. Valutaforskriften av 25. januar 1993 oppheves fra samme tidspunkt. Kommuner gis frist til 31.12.2001 med å tilfredsstille forskriftens krav til reglement for kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning, jf. 2,3 og 5. 21