FORVALTNINGSPLAN FOR GÅS 2013 2017 HALSA KOMMUNE. Foto: Asbjørn Børset Vedtatt i sak xx i Halsa kommunestyre den xxxxxx
FORORD. I sak 20/07 den 03.05.07 vedtok Halsa kommunestyre første forvatningsplanen for gås i kommunen. Arbeidet med denne plan ble satt i gang som et ledd i å begrense de skadene som spesielt grågås har påfører jordbruket i Halsa. De siste 10 åra har en økende bestand av gjess skapt problemer for jordbruket på kysten i Møre og Romsdal. I enkelte kommuner (mellom anna Smøla) er det dokumentert avlingsskade for millionbeløp pr år. Arbeidsgruppa som laget den første forvaltningsplanen vurderte det slik at de grunneierne som er berørt av beiteskader av gås er engasjert i problemstillingen. Arbeidsgruppa besto av Einar N. Botten (leder) Ola Baarset og Marte Halvorsen med Erlend Snøfugl som sekretær. Retter også en takk til Asbjørn Børset som har tatt all Gåsa er forholdsvis selektiv slik at den prefererer de beste og mest intensivt drevne arealene høyest. Målet er at mer av gåseforvaltningen bør overtas av rettighetshaverne og deres organisasjoner. Et mer organisert system for jakt vil absolutt være et positivt tiltak. 2
INNHOLD Forord 2 Innholdsfortegnelse 3 1 Bakgrunn 4 2 Aktuelle arter 4 2.1 Grågås 4 2.1.1 Trekkruter 5 2.1.2 Bestandsstørrelse 6 2.1.3 Hekkebiologi 7 2.1.4 Beitevaner 8 2.1.5 Beiteskader ekskrementer tråkk 8 2.2 Kanadagås 9 3 Utberedelse i kommunen 11 4 Virkemidler 11 4.1 Ikke bestandsregulerende tiltak 11 4.1.1. Gjerding mot sjø 12 4.1.2 Manuell skremming lydkanon fugleskremsel 12 4.1.3 Endring av avlingstype og leplanting 12 4.1.4 Bruk av gjeterhund 12 4.1.5 Friområder 12 4.1.6 Tidlig jakt ordinær jakt utvidet jakt 12 4.1.7 Skadefelling 12 4.2 Bestandsregulerende tiltak 13 4.2.1 Tidlig jakt ordinær jakt utvida jakt 13 4.2.2 Kontrollert eggsanking 13 5 Prioriterte tiltak 13 6 Finansiering 14 7 Evaluering 14 3
1 Bakgrunn De siste 10 åra har bestanden av grågås i kommunen økt, kraftig, i samme tid har bestanden av kanadagås blitt redusert. Kanadagåsa etablerte seg i Halsa midt på 80 tallet, mens grågåsa etablerte seg 10 år senere. Fra midten av 90 tallet kom flere rapporter om beiteskade av gås og det ble registrert avlingsskade hos flere gårdbrukere. Problemet har vært økende, og den synes å ha akselerert i deler av kommunen de siste åra. I 2006 var det første året var gitt tillatelse til å felle skadegås. Og det satte fart i arbeidet med å lage en forvaltningsplan i kommunen. Det finnes pr i dag ingen erstatnings- eller kompensasjonsordninger for skader landbruket p.g.a gås. De siste ti åra har gåsa blitt et økende problem for en del gardbrukere i kommunen, siden bestanden har vokst og ekspandert til et større geografisk område. Det har ikke vært noe organisert forsøk arbeid med å løse disse utfordringene, men en lokal forvaltningsplan for gås bør åpne for samarbeid mellom rettighetshavere, jegere, kommune og andre interesserte parter, slik at beiteskadene hos de mest berørte blir redusert. 2 Aktuelle arter grågås og kanadagås Forvaltningsplanen for gjess for omhandler to ulike arter; Grågås Aser anser og kanadagås, Branta canadensis. 2.1 Grågås - Anser anser Tidligere visste ingen hvorfor grågåsa hadde trukket opp på innmarka. Først lå gåsa i vågene og beitet på ålegraset, den var nok derfor knyttet mer til den ytre kyststripa på Nordmøre. Ålegraset lever på sjøbunnen og er en viktig matkilde for mange vannfugler. Da ålegraset forsvant på 80-tallet begynte grågåsa å trekke opp på dyrka mark og ble jaktet på der. Man vet ikke sikkert hvorfor ålegraset forsvant, men det skjedde samtidig med at tareskogen for øvrig forsvant som følge av invasjon av kråkeboller. Midt på 1990 tallet kom et Foto: Asbjørn Børset vendepunkt for grågåsa. Da kom det klager fra både bønder som, hadde begynt å få skader på dyrket mark der de spiste opp gresset. Samtidig trakk gåsa sørover så tidlig at det ikke ble felt noen vesentlig del av tilveksten. Grågås bestanden fikk dermed en vekst, i og med at det var ikke mulig å holde en voksende bestand i sjakk gjennom jakt. En analyse av vår temperaturen i Nederland viser samme utvikling. Norske gjess oppholder seg der en til to måneder om våren før de trekker nordover. Denne tida bruker de til å bygge opp kroppsreserver, noe som for mange arter er nødvendig for å kunne gjennomføre en vellykket hekkesesong. Like viktig for grågåsa er kanskje at en tidlig vår gjør at vekstsesongen i Nederland starter tidligere. Da kan de bygge opp kondisjonen tidligere enn før og være klar for å trekke nordover tidligere enn før. Ved at grågåsa på denne måten har 4
endret sitt trekktidspunkt i takt med klimautviklingen, kan det reises spørsmål om hvor langt denne utviklingen kan tenkes å gå. 2.1.1 Trekkruter Resultater fra den omfattende merkingen av grågås med halsringer med en kode som er lesbar på langt hold, har vist oss at de fleste norske gjessene tilbringer vinteren fra Nederland til Sør-Spania. Grågåsa trekker hovedsakelig sørover i august. Høsttrekket fra Troms og Finnmark foregår noe seinere enn fra hekkelokaliteter ellers i Norge. Høsttrekket fra de to nordligste fylkene skjer i september. Viktige trekkruter for norske grågjess (figur etter Stann m.fl, 2002) Første stopp sørover er Danmark og Nederland. Her høstes kornet rundt 1. august, og da er det masser av god mat tilgjengelig for gjessene. Jaktstart i Danmark er ikke før 1. september, og i Nederland er gåsejakt ikke tillatt på denne tida. De har derfor lang tid på seg til å beite i ro og mak langt unna gåsejegerne i Norge, og det blir flere og flere som overvintrer der, selv om større del av grågjessene trekker til Las Marismas helt sør i Spania. Dette er et stort våtmarksområde sør for Sevilla. Dette området som lenge har blitt benyttet til jakt for det spanske kongehus og medlemmene av aristokratiet, og det viktigste jaktbyttet ble etter hvert grågåsa. På 70-tallet ble området kjent i media under bla. overskriftene Redd trekkfuglene og Hensynsløs gåsejakt fordi jakten her enkelte år utartet seg til rene massakrer der det har blitt skutt opp til 30 000 grågjess. (Follestad 08). I de siste årene har overvintringen skjedd i et stadig større antall i Villafafila i NV Spania og Nederland. Halsmerkingen har vist at økende interesse for å drive jakt i Villafafila og endringer i Nederlands landbrukspolitikk er faktorer som vil slå ut for norske gjess. Spesielt utsatte var de norske gjessene i sin egenskap av tørrmarksfugler. Det sier seg selv at det ikke er like lett å grave en skyttergrop, den vanligste formen for postering under gåsejakta, i desimeter dypt vann. World Wildlife Fund har kjøpt opp og vernet store deler av dette våtmarksområdet. Om Las Marismas ikke var blitt vernet, kunne den norske grågåsa vært like sjelden som dverggåsa (Follestad 08) Vernetiltaka ble satt i gang for å hindre den negative utviklingstrenden gåsestammen hadde rundt 1950. Det førte til innskrenkninger av blant annet jakttider og jaktmåter. Tidligere har det vært lange tradisjoner i å drive både vår og høstjakt samt eggplukking, lokalt oppdrett av gåsunger og fangst og slakting av fjærfellende gjess. 5
2.1.2 Bestandsstørrelse Den nordvest europeiske bestanden av grågås er estimert til å være rundt 200.000 individer (Nilsson m.fl., 1999). Norske grågjess overvintrer i Spania og Nederland. Dette er overvintringsområder for individer fra den nordvest europeiske bestanden (Kristiansen,m.fl 2005). Grågjess hekker langs hele norskekysten, men hovedtyngden hekker fra og med Rogaland og nordover langs kysten til og med Nordland (figur 5). Foto: Asbjørn Børset Gjessene ankommer hekkeplasser i Sør-Norge først i mars, mens på de minst brukte lokalitetene nord i Finnmark er ikke fuglene på plass før seint i mai (Follestad, 1994). Grågåsbestanden i Norge er i vekst. Hekkebestanden er nå trolig på 7000 10000 par. 2.1.3 Hekkebiologi Grågjessene kommer sent til hekkeplassen i Norge sammenlignet med andre land, særlig Nord Norge. Observasjoner viser at grågåsa nå ankommer hekkeplassen og legger egg vesentlig tidligere enn før. Innsikt i hva som har skjedd, og hvorfor, i den grad vi kan forklare det kan gi oss bedre forståelse for hva en bør ta hensyn til i forbindelse med en forvaltningsplan. De første ungekullene blir klekt rundt 1. mai, de fleste noe senere og ungene er vanligvis flygedyktig i sin 10 leveuke, selv om de ved fare kan ta til vingene noen dager tidligere. Hekkende gjess er på hekkeplassen med ungene, men de er svært sky, vare og stille i fjærfellingsperioden, og det er derfor lite gås å se 6
fram til midten av juli når de er ferdig med fjærskifte. Da går hekkende gjess opp på dyrkamarka igjen. Etter myting er gåsa disponert for trekk og det skal derfor lite til før ho før ho tar vingene fatt og trekker sørover til Danmark og Nederland da det er gode beiter der. Det er indikasjoner på at gjeldgåsa starter trekket allerede etter myting, hekkende gjess må vente til ungene har bygd opp nok kondisjon til å klare den lange flyve turen. Dermed er det for det meste hekkende gjess som er igjen når jakta starter. I forbindelse med oppholdet i Norge myter gjessene. Det vi si at de skifter vingefjær, i denne perioden foretrekker de å være i områder der de kan leve forholdsvis anonyme. Det er rimelig å anta at ungfuglene fra Halsa trekker ut til Vest Smøla. Viktige mytingsområder fot gjess. 2.1.4 Beitevaner. Grågåsa er en ren planteeter og har en diett av gras, urter og bær som blåbær, blokkebær og krekling. Den vil helst ha beite som ligger nær sjøen med lett rømningsvei, og før ungene er flygedyktig er den hekkende gåsa avhengig av å kunne gå fra sjøen opp til beiteområdene. Har gåsa et beitområde som ligger litt avsides og uforstyrret til, men føler ho seg trygg trekker ho til tider helt opp til bebygde områder. I Halsa er de aktuelle utmarkslokalitetene med bær mindre tilgjengelig slik at gåsa i realiteten ikke bruker dem. 2.1.5 Beiteskader ekskrementer tråkk. Foto: Asbjørn Børset Gåsa snaubeiter ofte marka flekkvis, men setter igjen områder langs gjerder og andre stengsel. Dette fordi den vil ha kontroll med eventuelle farer. På de mest utsatte teigene kan en regne med et avlingstap på 50 % eller mer. Som knollplante er timotei spesielt utsatt for skade. Dette er en grasart som gir god avling, er godt likt av husdyr og er derfor mye brukt. Nysådd eng er spesielt attraktiv og den er derfor spesielt utsatt for skader. Grågåsbestanden kan deles i to med ulik adferd og skadeperioder. Hekkende gjess er den reproduktive del av bestanden, og ikke hekkende gjess omfatter unggjess som ikke er kjønnsmoden (under tre år) og gjess som ikke har lyktes med hekking. 7
Den første skadeperioden er fra våren og fram til myting, den tar til ca 20. juni. Den andre skadeperioden er fra gåsa er ferdig med fjærskifte rundt midten av juli og til den drar sørover, noe som skjer i midten av august. Skadene er en kombinasjon av redusert avling, tråkk og tilgrising med ekskrementer. Mye gåsemøkk i graset ved høsting blir av mange oppfatta som svært negativt. Mange mener dette gir redusert smak, d årligere kvalitet, redusert mulighet for konservering og feilgjæring av foret. Det er likevel motstridene oppfatning av dette spørsmålet. Studier har konkludert med at det er vanskelig å påvise slike effekter. Dette er ikke tilstrekkelig undersøkt, og det er behov for mer målretta studier både på kvalitet og reaksjon hos dyra. Gåsa lager ofte stier og ganger opp frå sjøen til områdene der de beiter. De kan derfor trampe ned store areal. Dette gjør at selve innhøstinga blir vanskelig. 2.2. Kanadagås Branta canadensis Kanadagås er en vanlig art i Norge og har etter hvert fått stor utbredelse, selv om den er noe usammenhengende. Arten er mest tallrik i Trøndelag, Nordmøre, Agderfylkene, sørøstlige deler av Østlandet, Sogn og Fjordane og den sørlige delen av Hordaland, den nordligste forekomsten er i Vefsn i Nordland. I Halsa har den vært mer tallrik tidligere, nå forekommer den Foto: Asbjørn Børset mer sporadisk. Enkelte år kan den hekke her mens andre år er den borte. Årsaken til dette er ukjent. Hekkeområder for kanadagås Kanadagås kommer opprinnelig fra Nord-Amerika og er utbredt i store deler av det nordlige USA og Kanada, hvor det er antatt å være 11 underarter. Arten er satt ut i flere europeiske land siden 1600 tallet og har ved siden av Skandinavia viltlevende hekkebestander på de britiske øyene, Finland og Belgia. Hele den skandinaviske bestanden av kanadagås stammer fra fugler som ble satt ut i Sverige i 1929. (Faktaark NINA 2007). De første utsettingene i Norge fant sted i 1936 på Nesoddtangen utenfor Oslo. Gåsa ble satt ut for å få en ny Foto: Asbjørn Børset 8
jaktressurs og det sett på som en opplevelsesressurs. Bestanden var svært liten fram til midten av 1960 tallet. Fra da av ble og de neste 20 årene ble det satt ut minst 750 kanadagjess fordelt på alle sørnorske fylker med unntak av Oppland (Bergan og Andersen 2007). I Norge har arten i første rekke tilhold ved vann og vassdrag og kommer dessuten ofte til tettbygde strøk, særlig utenom hekketiden. Den bygger reir ved små og store vann i barskogterreng og ved kysten, helst i områder med innslag av kulturmark hvor den blant annet kan plukke spillkorn. Kanadagjess har i flere europeiske lang skapt konflikter i forhold til jordbruket, særlig fordi de tramper ned og spiser i kornåkrer. I Norge er imidlertid dette ikke rapportert som noe stort problem. Ofte hekker flere par i nærheten av Kilde Artsdatabanken hverandre, men de kan hekke enkeltvis. Reiret plasseres fortrinnsvis på øyer og holmer og bygges av gress og andre plantematerialer og fores med dun. De 5 6 eggene legges i april mai, og hunnen ruger i ca. en måned før de klekkes. Ungene er utvokst etter ca. 1 ½ måned. Paret holder sammen hele livet, men dersom den ene dør skaffer den gjenlevende seg en ny partner (Bellrose 1978). Kanadagås er territoriell i reirperioden og aggressiv, også overfor mennesker, spesielt når den har egg eller unger. I Norge overlapper de to artene i liten grad hverandre med hensyn til foretrukne hekkesteder. Mange trekker ut av hekkeområdene (oftest i september oktober) hvis det er nødvendig for å finne tilfredsstillende overvintringsområder, men trekkmønstret er uklart og ser i stor grad til nettopp være av vinterforholdene. I de senere år har det kommet sikre observasjoner av at norske kanadagjess også trekker ut av landet om vinteren og overvintrer langs vestkysten av Sverige, i Danmark, Nederland og Tyskland. Det ble åpnet for jakt på Kanadagås i Trøndelagsfylkene i 1986. I resten av landet ble det åpnet for jakt i 1992. Til tross for jaktåpning synes bestanden å ha blitt fordoblet etter dette. I dag ansås hekkebestanden å være på 1500 2000 par. Kanadagås finnes på Svartelisten i Artsdatabanken og anses i dag dom en fremmed og uønsket art i Norge (Norsk svarteliste 2007) 3. Utbredelse i kommunen Vullum indre Halsa. Kanadagåsa etablerte seg her første halvdel av 1980 tallet. Finnes også i da i et mindre antall, men på mange måter synes det som grågåsa har fortrengt kanadagåsa. For nå opptrer den kun 9
sporadisk. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området blir eller har vært omfattet av organisert kortsalg. Berørte bruk Gnr 8 bnr 2 Gnr 9 bnr 1, 2, 3, 4 Gnr 10 bnr 1, 2, 3, 4 Gnr12 bnr 2, 3 Reitsjøen Bårdset Vågland indre - Liabø Kanadagåsa etablerte seg her første halvdel av 1980 tallet, men på mange måter synes det som grågåsa har fortrengt kanadagåsa. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området blir eller har vært omfattet av organisert kortsalg. Berørte bruk Gnr 21 bnr 1, 3 Gnr 22 bnr 1, 2 Gnr 23 bnr 7 Gnr 24 bnr 4 Gnr 25 bnr 1, 2 Gnr 31 bnr 1,5 Gnr 34 bnr 1 Otnes Enge Valsøya Lervik Kanadagåsa etablerte seg her i siste halvdel av 1980 tallet, men på mange måter synes det som grågåsa har fortrengt kanadagåsa. Grågåsa kom første halvdel av 1990 tallet og har økt i antall. Området omfattes ikke av organisert kortsalg. Berørte bruk Gnr 104 bnr 1, 3, 6 Gnr 105 bnr 1, 2, 3 Gnr 107 bnr 1, 2, 4 Gnr 109 bnr 1, 2, 3, 4, 6 Gnr 119 bnr 2, 3 Tillatelse til skadefelling i regionen vil bli prioritert hos nevnte bruk. 4. VIRKEMIDLER. 4.1.1 Gjerding mot sjø Det blir opp til den enkelte gardbruker og ordne med oppsetting av gjerde og andre stengsel som holder gåsa vekk fra dyrkamarka. Landbrukskontoret i kommunen hjelper til med råd og tips om hvilke alternativ som er formålstjenlig i hvert enkelt tilfelle. Lite aktuelt på grunn av 4.1.2 Manuell skremming lydkanon fugleskremsel Manuell skremming fungerer, en er arbeidskrevende da det er en høg gjentaksfaktor. Fugleskremsel synes også å fungere, men fuglene venner seg fort til figuren og den må flyttes/endres med korte mellomrom. Lydkanon synes å ha begrenset effekt. 4.1.3 Endring av avlingstype leplanting mot sjø/beite En kan endre avlingstype ved stranda, men det er krevende/lite rasjonelt for bøndene og en kan stille spørsmål med effekten, når gåsa flyr i store deler av perioden de er her. Leplanting kan en vanskelig drive med på disse arealene, vil også være ødeleggende for kulturlandskapet. Foto: Asbjørn Børset 4.1.4 Bruk av gjeterhund Vil trolig ha stor effekt, men er arbeidskrevende og det er få hunder tilgjengelig. 10
4.1.5 Friområde Friområder er områder der gåsa får fred til å beite uten at den blir jagd eller skremt. Det er arbeidet med to former for friområder: Friområder til beiting har som mål å være et sted der gåsa kan beite i fred uten at den blir jaget og uroet hele tiden. Å jage gåsa fra jorde til jorde vil ikke løse problemet, men i beste fall flytte det. Det er tilstrekkelig med store friområder med god beitekvalitet, da vil gåsa preferere områder der ho får være i fred. Friområder som fungerer som hvileområde under jakta. Det vurderes i dag å være lite behov for å etablere egne friområder, den har attraktive strandsoner den kan ta i bruk. I Skålvikfjorden og i Valsøyfjorden er det noen holmer/øyer som gåsa ofte bruker. I og med at gåsa ikke er etablert i hele kommunen vil ikke behovet for friområder være presserende. Dessuten vil bruken av standsonen enkelte holmer og øyer avlaste dyrkamarka og det gjødsla beite. Ut over det har en vansker med å se for seg hvor disse skal være, pr i dag. I noen tilfelle kan det være mest formålstjenlig at brukerne lar gåsa få bruke den marka eller deler av den marka som er mest skadd, og prøver å avgrense skadene til dette området. 4.1.6 Skadefelling Halsa har praktisert skadefelling, dette har fungert etter intensjonene. Det tillates to fellinger pr løyve, og det synes som at grunneier får eller unngår fortsatt skade. Forsetter skadene er det mulig å søke på nytt og da gjelder samme antall fellinger. Det kreves rapport fra første skadefelling. En går inn for å holde fram med å gi de som har skader tillatelse til å felle inntil to gjess der det er store skader av gjess. Det er grunneier eventuelt bruker i samråd med grunneier som kan søke. Skadefelling kan bli brukt for å holde gåsa vekk fra dyrka mark og for å minimalisere beiteskader der disse er særlig omfattende. Tillatelse til felling av gås som gjør skade vil bli gitt etter gjeldende forskrifter og bare etter skriftlig søknad til kommunen. Driftsstyret bestemmer årlig om det er behov for uttak av skadegås og eventuelt størrelsen på uttaket. Områdene Vullum Rød Halsa(Område 1), Vågland indre Bårset Reitsjøen(Område 2) og Otnes Enge Valsøya (Område 3) vil bil vurdert hver for seg. Tillatelse til skadefelling avgjøres deretter administrativt etter søknaden, legges det opp til at det maksimalt kan felles to gjess pr fellingsløyve. En kan søke på nytt om behovet fortsatt skulle være til stede. En henstiller til at det felles ikke hekkende gås og ikke hekkende gås. Den felte gåsa legges slik at havørn tar den eller at den blir brukt til skremsel, eventuelt kan bryststykket tas ut. Det kreves også en skriftlig redegjørelse av hver fellingstillatelse felling, slik at en får dokumentasjon av effekten av skadefellingene. 4.2 Bestandsreduserende tiltak 4.2.1 Jakt tidlig jakt. Den ordinære jakta synes ikke å ha nevneverdig bestandsreduserende effekt. I tiden rundt jaktstart er grågåsa disponert for trekk og skal da ikke ha mye uro før den flyr sørover. 11
For tidlig jakt legges opp til at denne ordningen skal fortsette, men at den skal omhandle all innmark og gjødslet beite i kommunen og tilgrensende områder (inntil 35 meter). Tidligjakta starter den 26.07 og varer til og med 09.08. Foto:Asbjørn Børset Tidligere ble det solgt jaktkort for skadeområdene Vullum Rød Halse og Bårdset Reitsjøen. I dag synes det som at jakta foregår mer at jeger kontakter rettighetshaver og får tillatelse. Det burde være en målsetting å organisere jakta bedre i kommunen for å få mest mulig effektiv jakt, og best mulig utnytting av grågåsa som ressurs. NINA har hatt et forsøk i Levanger kommune som viser at jo mindre det ble jaktet, dess flere gjess ble felt. Her snakker vi riktignok om kortnebbgås. For får gjessene følelsen av en form for klappjakt, trekker tidlig mot vinteroppholdsplassen. 4.2.2 Kontrollert eggsanking Formålet med å plukke egg er å redusere kullstørrelse og dermed den lokale bestanden i områder der den kommer i konflikt med jordbruket. Sanking av egg er tillatt før 15 april. Plukker en egg rett etter egglegging, kan de med fordel brukes som mat. Sjansen for at foreldra skyr reiret og slår seg sammen med gjeldgåsa er stor, men hoa kan Foto: Asbjørn Børset også legge nye som erstatning for de eggene som er fjernet. Senere i perioden er det ikke like stor sjanse for at foreldra skyr reiret, men egga kan da ikke brukes som mat. En skal legge igjen 2-3 egg i hvert reir, for å unngå hekkeavbrudd. Eggsanking har andre steder vist seg å være mindre effektiv enn en kunne håpe på. Det har vært vanskelig å finne reirene, og går mange og leter etter egg, blir gåsa skremt og mer sky. I Halsa kan grunneier sanke egg av grågås fram til 15. april. Det skal ligge igjen 2 3 egg i reirene etter plukking. 12
5. PRIORITERTE TILTAK Bestanden av går har vokst seg så stor og fører enkelte steder med seg så mye skade på avling, at tiltak må iverksettes i utsatte områder for å få bukt med problemene. Dette kommer ikke i konflikt med målet om å opprettholde en levedyktig grågåsstamme. Tiltak Prioritering Kommentar Gjerding mot sjø/beite Låg Kan ha god effekt før ungene er flyvedyktig Manuell skremming Middels Må kombineres med friområder. Arbeidskrevende Lydkanon Låg Gjessene venner seg fort til tiltaket Fugleskremsel Låg Må flyttes ofte, generelt arbeidskrevende Endring av avlingstype Låg Vurderes som dyrt og arbeidskrevende Bruk av gjeterhund Middels Gode erfaringer, få hunder tilgjengelig Leplanting mot sjø/beite Låg Synes å ha liten effekt Friområde Låg Kan være et godt hjelpemiddel, kostnadskrevende Tidlig jaktstart Høy Fungerer, en bør unngå klappjakt Ordinær jakt Høy Fungerer, trenger mer tilrettelegging/organisering Utvida jakt Låg Lite aktuelt da det ikke er noe å jakte på Skadefelling Middels Har effekt, er ikke noe bestandsregulerende tiltak Kontrollert eggsanking Høy God effekt, men er forbeholdt rettighetshaver 6. FINANSIERING Pr i dag fins det ingen etablerte finansieringsordninger av tiltak for å forebygge skade utført av gås. En vil arbeide for at det blir oppretta en finansieringsordning slik at gårdbrukere kan få dekt direkte utgifter de har til tiltak som forebygger gåseskader. For å finansiere tiltak i samsvar med planen, er det naturlig å søke kommunale og statlige viltfond. Det kan også søkes på SMIL midler etter forskrift av 04. 02.2004 4 og 5, om tilskudd til planleggings- og tilretteleggingsprosjekter eller kulturlandskapstiltak og forurensningstiltak. En må forvente en viss egeninnsats fra rettighetshavenes side. Bruk av tid og krefter på å legge til rette for eksempel friområder til gåsa kan i mange tilfeller være lønnsom i forhold til reduserte avlingsskader og tidsbruk på jaging av gås. 7. EVALUERING Planen vil bli rullert og godkjent i 2013. En vil da evaluere/rullere planen og effekten av tiltakene som har vært igangsatt. Siktemålet må være justere tiltakene i forhold til bestand og skadesituasjon. Halsa kommune ser mener at valdene utmarkslagene må få en mer aktiv rolle i forvaltningen av gås, på lik linje med forvaltningen av hjorteviltet. 13