SKYLDIG Av Mads S. Nilsen Mob.nr: 90223645 E-mail: zaickoguitar@hotmail.com
2. EXT, LEILIGHETEN UTENFRA, KVELD Det regner mye og det er mørkt ute. Det tordner og det kommer et sterkt lysglimt fra et lyn. INT, STUE I EN LEILIGHET, KVELD Det er svakt lys i rommet. En person sitter og ser ut et vindu. (17), med mørkt hår og finskjorte, skjorten er brettet opp på armene, er ut av buksa hans og har åpen krage. Han stirrer ut vinduet der regnet slår på. Han ser trist ut. Han har festet blikket sitt på vinduet. Ansiktet hans går sakte ned til høyre siden. Og han ser forskrekket ut og snur hodet sitt fort tilbake til vinduet igjen. Lenger borte på gulvet til høyre ligger det en mobiltelefon, som lyser opp med nummer til Elena (17). EXT, UTENFOR LEILIGHET, KVELD LIKET, (17) En jenteskikkelse ligger på ryggen på asfalten, stille. Hun er kledd i vanlig klær, genser og dongeribukse. Hun er våt fra regnet som plasker ned. Jenta har mørkt hår og litt håret hennes ligger over ansiktet. INT, STUE I LEILIGHET, KVELD Morten har blikket festet på vinduet. Hva har jeg gjort? INT, STUE I EN LEILIGHET, DAG, (FLASHBACK) Det er lyst både inne og ute. Morten (17) og Elena (17) sitter på en benk og snakker sammen. Beklager, jeg hadde ikke tid til å være med deg i går. Jeg var opptatt med lekser. Det går bra. Unnskyld meg, men jeg må ta meg en tur på badet. Jada, selvfølgelig. Elena går mot badet. Morten sitter og trykker på mobilen sin. Mobilen til Elena lyser opp. Morten plukker opp mobilen og ser at det står meldinger fra EVEN (17). Han leser gjennom meldingene og ser et bildet av Even som kysser Elena på kinnet. Morten blir veldig forvirret. Morten legger mobilen tilbake på bordet. Elena kommer tilbake og setter seg ned i sofaen. Morten nikker. Så, hvor var vi? Du gjorde lekser sa du. Ja, det stemmer. Lekser, ja.
3. EXT, SKOLEGÅRD, DAG Morten og Elena holder hender og går sammen. Elena slipper hånden til Morten. Har du snakket med Even i det siste? Nei. Du, trenger ikke å lyge til meg. Morten tar armen sin over skulderen hennes. Det går bra, du vet at det er du og meg for alltid, ikke sant? Elena løper vekk fra Morten. Emmmh, jeg vet ikke helt. Hva mener du? Jeg føler at vi kanskje Nei, jeg klarer det ikke. Hva? Klare ikke hva da? Morten står stille og ser på Elena som forlater han. Han ser trist ut. EXT, FORTAU, Elena går sammen med Even og de holder hender. Morten ser dem og blir forbannet. Han springer etter dem og river Even etter jakken og slår han ned. Elena roper. Og holder Morten igjen. STOPP!, STOPP! Morten ser på Elena med et sint blikk. Og røsker seg løs og går vekk. Even ligger på bakken og blør. INT, HJØRNET AV ET ROM, Morten sitter i hjørnet av rommet og drikker. Det er mørkt rundt han med litt lys på ansiktet til Morten. INT, SKOLEN, DAG Morten går bort til Elena som sitter ved venninnen Anna. De snakker sammen og Morten avbryter samtalen deres. Jeg vet at jeg ikke har vært den beste kjæresten, men jeg kan forandre meg. Vær så snill å gi meg en ny sjanse. (CONTINUED)
4. CONTINUED: Jeg vet ikke helt, jeg orker ikke å holde på lenger. Jeg har ikke tid til å ha kjæreste. Morten blir mer og mer lei seg mens han snakker. Vær så snill, jeg gjør hva som helst. La meg bevise til deg at det vil fungere mellom oss. Jeg tilgir deg for å være utro. Det er deg jeg vil ha, og alle mennesker kan gjøre feil. Jeg er alene hjemme i kveld og vil gjerne at du skal komme, sånn at vi kan fikse problemene våres på en fin måte. Elena ser usikker ut og sier. Jeg vet ikke om det er så lurt av oss. Jeg emmh okay. Morten ser glad og håpefull ut. Han går vekk mens Elena snur seg til Anne. Elena ser litt trist ut. Anne holder rundt Elena. EXT, INNGANGSDØREN I LEILIGHETEN, KVELD Morten åpner døren og ser Anne. Og han ser litt overrasket ut. Hva, hva gjør du her? Jeg er her på vegne av Elena, og må snakke med deg om henne. Bare kom inn du. Anne står stille og sier med fin, men bestemt stemme. Morten ser på Anne med spørrende uttrykk. Nei, vi tar det her. Okay, vet du hvor Elena er? Nei, Elena kommer ikke. Jeg er her i stedet for henne. Å ja, Hvorfor det? Jeg har kommet for å fortelle deg at det kanskje ikke er så lurt av deg å være sammen med Elena mer. Har du ramlet og slått deg eller? Hva mener du? Elena og jeg har noe godt på gang nå. Jeg kan se det på henne. Anne snur og går vekk. Morten prøver å stoppe henne. HEI! DU! IKKE GÅ FRA MEG SLIK!
5. EXT, VEIEN, KVELD Anne går sint fra Morten og ut mot veien. Morten løper rolig etter henne og roper at hun skal vente. Han tar tak i armen hennes og sier med en frustrert stemme. Hvorfor skal jeg tro på deg?! Om du prøver å ødelegge det fine hun og jeg har på gang, så kan du dra deg langt vekk! Anne gir Morten ene ørefik. Hun ser på Morten med sinte øyner. Å, kan du ikke bare ta hintet? Hun er ikke interessert i deg lenger! Du er bare så tykk at du ikke har skjønt det! Ser du ikke hvordan hun ser på deg?! Det er ikke sant! Morten denger til Anne med en knyttneve i kjeven. Anne faller og slår hodet sitt i asfalten. På veien kommer det en bil. Anne reiser seg sakte opp, og hendene foran ansiktet før hun blir truffet av bilen. Morten går sakte mot Anne mens han spør med en usikker stemme. Går det bra eller? Hallo, hei du, går det bra? Morten sjekker pulsen til Anne. Han har et trist og forvirret ansiktsuttrykk. Morten tar og holder rundt Anne, mens han sier med en trist og forvirret stemme. Du er ikke død, du er ikke død? Sjåføren av bilen åpner døren sakte og går ut. Han ser på Morten som holder rundt Anne. Han ser på de med taushet og ser litt redd ut. Morten kikker tilbake på sjåføren med et trist, forvirret ansiktsuttrykk. Sjåføren blir redd, går sakte bakover, og setter seg inn i bilen sin og kjører vekk. INT, STUE I LEILIGHET, KVELD, (NÅTID) Morten har et trist ansiktsuttrykk. En tåre faller ned fra kinnet hans. Han snur ansiktet sitt til venstre siden. INT, HJEMME HOS, DAG Morten holder rundt Elena. Morten smiler. Når Elena snur seg mot Morten og han har da et seriøst ansiktsuttrykk. Elena har spor av maskara nedover kinnene. Takk for at du er her for meg. Jeg kan ikke tro at hun er død. Morten ser på Elena og sier alvorlig. Det var min feil.