esporingsprosjekt GS1 Alliansepartnerkonferanse 03.12.09 Elektronisk sporing i hele matkjeden i Norge www.esporing.no



Like dokumenter
Introduksjon til Nasjonalt E sporingsprosjekt

Mai esporing. Nasjonal elektronisk infrastruktur for sporing av mat. En nasjonal dugnad mellom myndighetene og næringslivet

LMD/eSporing og ErgoGroup AS. Demonstrasjon av kjernefunksjonalitet for kryssende sporing i verdikjedene. Dagens tema: Brukere, sikkerhet,

E-sporing En nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matkjeden

Oppdragsbeskrivelse for utarbeidelse av løsning for esporing

forholde seg til løsningen

Bilag til. Delkontrakt 2. Brukerstøtte og utprøving

The Norwegian e-traceability Project

Strategi. Fiskeri- og kystdepartementets strategi for kystbasert reiseliv

ErgoGroup - esporing 12. mai 2010

Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt

Bilag til. Delkontrakt 1. Tekniske avklaringer og kvalitetssikring

Tilbakekalle/tilbaketrekke et produkt

Logging av sporingsinformasjon

Fremtidig eierstruktur, organisering og finansiering av esporing

Logging av sporingsinformasjon

industrielle merkeløsninger og sporbarhet, etikettsystemer og etiketter Kameleon. Vi gjør mer

Ferskmat = Logistikkens Formel 1

Dataflyt og beslutningsgrunnlag for norsk landbruk

Konkurransegrunnlag for. for kjøp av. Gjennomføring av sporingsøvelse for mat i Norge 2012

Bilag 1 Beskrivelse av Bistanden

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom

Markedsmekanismer for en markedsregulator

Havbruk. Lisbeth Berg-Hansen, styreleder, FHL og FHL havbruk

Regional handlingsplan for økologisk landbruk. Strategi, tiltak, status og utfordringer. Trond Ballestad

Høringsliste. Akademikerne. Aker Biomarine ANIMALIA. Arbeids- og sosialdepartmentet. Arbeidstilsynet. Arcus AS. Bama Gruppen AS

Levendefangst og mellomlagring

Ot.prp. nr. 22 ( )

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Norsk Standard NS 9405:2012 Presentasjon implementering Sjømatdagene Per Dag Iversen

Tilrettelegging av kvalitetsregistre for forskning

Matens klimaspor. Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008

Landbrukets økonomiske. betydning i Trøndelag

BIT EFFEKTMÅLINGER. April Innovasjon Norge BIT-Programmet

Eierskap i matindustrien

Til partene i jordbruksoppgjøret 2010: Landbruks- og matdepartementet (LMD) Vår dato

Frokostmøte februar 2014

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Nye tider for norsk matindustri?

Om STAND. Handelen er representert gjennom Dagligvarehandelens Miljøforum (DMF)

RFID i praksis. RFID i Norsk Dagligvare muligheter og utfordringer

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Telemark

Byggevarestandardisering

På sporet. Prinsipper for E-sporing og utveksling av informasjon i matkjeden

Norsk konkurransepolitikk

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Kortreist mat: Hva med småskalaprodusenten?

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Ot.prp. nr. 47 ( ) Om lov om endringer i lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror

KONKURRANSEGRUNNLAG. Konkurranse med forhandling etter forskriftens del I og II (Konkurransen gjennomføres i ett trinn, uten prekvalifisering.

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, Ole-Jakob Ingeborgrud

Stø kurs eller full brems?

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

Innst. O. nr. 87. ( ) Innstilling til Odelstinget fra næringskomiteen. Ot.prp. nr. 47 ( )

NORGES STERKESTE REGION PÅ MAT OG DRIKKE!

Automatiserad administrasjon er det möjligt? Landbrukets Dataflyt hva er det? Lars Johan Rustad

Utarbeide dokumentasjon, sende og motta pakkseddel. Utarbeide dokumentasjon, sende og motta Pakkseddel

Referat fra rundbordsmøte 23.aug, Fisketorget i Bergen

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

Hvor kommer maten fra?

Bekrefte ordre. Områder som blir berørt og som omfattes av retningslinjer fra STAND er:

Status, utfordringer, virkemidler Anne Marie Glosli, LMD

GS1 s nummerstandarder og merkingskonsept

Utprøving av pilotanlegg for mottak av fisk

Matvarer eller byggevarer samme greia

GS1 Alliansepartnerprogramet - Et spennende samspill - GS1 Alliansepartner-konferanse : 33 Quality Hotel, Evangelos Baxevanis, GS1 Norway

202 Bekrefte ordre. Ved mottak av ordre skal leverandøren sjekke at ordren oppfyller bilaterale avtaler spesifisert i EDI utvekslingsavtale.

Markedsregulering Omsetningsrådets rolle Presentasjon Landbruk arena Kristin Taraldsrud Hoff Direktør for næringspolitikk

Matindustrien kan ta ansvar for å redusere saltinnholdet i produktene, ikke det faktiske saltinntaket i befolkningen.

Marked og foredling av norsk hvitfisk i Kina. Ålesund Espen Hanson

Norske grøntprodusenter annerledesbarnet i norsk landbruk?

Vekst gjennom samspill

Dyrker fruktbare framtidsnæringer

På sporet. Foto: Snöball Film

Hva er samvirke? International Cooperative Alliance, 1995.

Forprosjektet til forskerprosjektet i VRI-Finnmark

Etterevaluering av esporingsprosjektet

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

Nasjonal strategi for metadata

Fra løk til potet. Hva kan vi lære av det store løkløftet? Pernille Rød Larsen. Utviklingssjef grønnsaker, Gartnerhallen SA

Industrial Green Tech. Irene Siljan Vestby Cathrine Fochsen

Høring av utkast til endring av Forskrift om beskyttelse av produktbetegnelsen Tørrfisk fra Lofoten som beskyttet geografisk betegnelse

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Pilot plant Facilities for food processing at Campus Ås

Dataflyt og beslutningsgrunnlag. Forprosjekt

10 år

Referat fra Fiskens dag under Matfestivalen i Ålesund 26. august 2004

Høringsuttalelse Endringer i modellene for beregning av spesiell kapitalgodtgjøring og innfraktsatser i prisutjevningsordningen for melk

Førsteleddet som tilrettelegger for resten av verdikjeden

FKDs rolle framover: Langsiktig ressursforvaltning for samfunnet og stimulering til bærekraftig verdiskaping

KRAVSETT FOR MERKEORDNINGEN SPESIALITET

Samvirke, trenger vi det? 1

Lokal mat på alles fat: Utfordringer og løsninger

Trender i det norske velferdsteknologimarkedet og muligheterfor IKT- industrien

Nytt FoU-program under Avfallsforsk?

Deres ref Vår ref Dato 12/

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Transkript:

GS1 Alliansepartnerkonferanse 03.12.09 Nasjonalt esporingsprosjekt Elektronisk sporing i hele matkjeden i Norge Prosjektdirektør k Geir S. Kuvås geir@esporing.no i@ i Prosjektleder Astrid Karlsen astrid@esporing.no www.esporing.no

Sentrale drivkrefter bak prosjektet Bakgrunnen E coli saken i 2006 Dialog mellom næringsmiddelindustri og Mttil Mattilsynet tom sporing av mat Næringsmiddelindustrien tar kontakt med LMD ogber departementet ta en koordinerende rolle i et e sporingsprosjekt Det etableres et forprosjekt i 2006 som i januar 2007konkluderer med enanbefaling omat det etableres et e sporingsprosjekt esporing

Ambisjon, mål, forutsetninger Utvikle en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i hele matsektoren for å: Raskere fjerne utrygg mat fra markedet, og være et hjelpemiddel for å finne kilden til uttrygg mat Åpne for at esporing/brukerne/bedriftene skal kunne utvikle verdiøkende tjenester Den enkelte bedrift eier selv sine data Bedriften tilgjengeliggjør selv dataoverfor andre Det skal være lave kostnader for å koble seg på Bygger på internasjonale standarder

Organisering Nivåer på organiseringen : 3 delt organisering og leveranser Sentralt prosjekt: Sentrale løsninger for sporing Bransjer (piloter): Bransjeløsninger for sporing. Ansvar inn mot sentral løsning og mot grenseflaten til bedriftene Bedrifter: tilpasning til både bransjeløsning og sentral løsning

Organisering Engasjering av pilotprosjekter i hele verdikjeden Rødt kjøtt KLF, Nortura, Fatland, Norsk Kjøtthandel, Prima Jæren Slakt, Aron Mat, SPIS Grilstad, KIFF, Tind spekemat Frukt kt& Gø Grønt Frukt og Grønnsaksgrossistenes Servicekontor FGS, Bama gruppen, Coop, ICA Norge, Interfrukt, Botolfsen Import AS, A. Nilsson & Co. AS, Fruktringen, Gro Industrier), Gartnerhallen, Norgrønt, NF grønt, Produsentforeningen av 09 Korn Felleskjøpet SK, Norgesfôr, Unikorn, Fiskå mølle, Norgesmøllene, Lantmännen Mills, KIFF Fisk (Hvit, Innenlands omsetning, Pelagisk) Aker Seafood ASA, FHL, Norges Råfisklag, Maritech, Fiskeridirektoratet, TraceTracker, Naustvik, Vikomar, Coop, Mega, NSL, Surofi, Fiskarlaget, Austevoll Fiskeindustri, Seastar International, Norges Sildesalgslag, Fiskeriforskning, SINTEF Fiskeri og Havbruk Mjølk og meieriprodukter Tine BA, Synnøve Finden ASA

Organisering Prosjektorganisering Styringsgruppe Sekretariat Leder av styringsgruppen Prosjekteiere Styringsgruppe Landbruks- og matdepartementet Helse- og omsorgsdepartementet Fiskeri- og kystdepartementet Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) Mattilsynet Norges Fiskarlag Norges Bonde- og Småbrukarlag Norges Bondelag KSLMatmerk Norsk Landbrukssamvirke Norges frukt- og grønnsaksgrossisters forbund Kjøttindustriens Fellesforening/NHO Handels- og Servicenæringens hovedorganisasjon (HSH) Sentral prosjektgruppe Ledes av prosjektdirektør Prosjektledere pilotprosjektene, Mattilsynet, SLF, Fdir Delprosjekt Grunndata Mattilsynet, SLF, Fiskeridirektoratet, Animalia, Kukontrollen, GS1, Produsentregisteret, mfl Pilot Styringsruppe og referanse-gruppe Rødt kjøtt Korn Frukt&grønt Hvitfisk Innen- Landsk av fisk Meieri i

Hva er problemstillingen som skal løses? Hva er løsningen?

Hva er problemet? Vi har vareinformasjon, intern sporing og sekvensiell sporing i verdikjeden Bransjeverdikjede Bransjeverdikjede e Delprodukt Bransjeverdikjede Råvarer/ Ingredienser

Kryssende verdikjeder! Fleksibel l kjedesporing over ledd i verdikjeden og mellom verdikjeder Bransjeverdikjede Bransjeverdikjede Del- produkt Bransjeverdikjede Råvarer/ Råvare Ingredienser

Konseptuel kjerneløsning Grunndataregistre Foretaksreg. GS1 reg. g esporingsløsningen g Kjøretøyreg. Person Produsentregisteret. Husdyrreg. Fartøysregisteret. GAB Verifisere aktør og enhet ident for sporbar enhet m/koblinger (relasjoner) Ident for aktør hendelse (event) tid Innrapportering av sporbare enheter Mulighet for oppslag Lokale unike identer eller globale unike identer på enhetene Lokalt unike identer globaliseres Primærprodusent Råvareforedler Industri Distributør Detaljist 10

Oversikt over systemarkitektur

Sporingsnettverk esporing etablerer et sporingsnettverk kbasert på identifikatorer knyttet til aktører, ressurser, sporbare enheteroghendelser hendelser og relasjoner mellom disse. Sporingsnettverket gjør det mulig å spore bakover til årsak og forover til konsekvenser. 12/7/2009 12

2009-15 Utvikling/utbredelse av løsningen for esporing 2010 2011 2012-2015 En/få brukere av løsning - piloter Piloter som kan og vil Utrulling andre bedrifter i verdikjedene d Overføring til andre verdikjeder Bred utrulling i matsektoren

Hva betyr dette for bedrifter og system leverandører?

Bedriftene Må implementere elektronisk internsporbarhet informasjonsbærerne kan variere Må nummerere sine handelsenheter unikt (innen bedrift) bruk av globale standarder forenkler Må etablere rutiner for utveksling av informasjon med esporing Og systemleverandørene må kunne bidra med dette

Takk for oppmerksomheten! Spørsmål og svar

Begreper Aktør En juridisk enhet involvert i verdikjeder som håndterer sporbare enheter Sporbar enhet Sporingshendelse Ressurser Stasjonære ressurser Flyttbare ressurser Fysisk enhet med unik identifikasjon som blir utvekslet mellom kjedemedlemmer En hendelse som generer sporbarhetsinformasjon som kan støtte sporbarhet gjennom verdikjeden Representerer en ressurs som blir brukt av aktører i håndtering av sporbare enheter Begrep som blir brukt om ressurser med en fast geografisk beliggenhet. Det kan være en fabrikk, en av flere produksjonslinjer eller en bestemt maskin Representerer ressurser som er mobile, primært brukt om ressurser for transport av sporbare enheter. Kan også brukes om flyttbare produksjonsanlegg, som for eksempel fiskebåter, produksjonsskip, etc. 17

Strategiske krav til esporingsløsningen Bygge på eksisterende systemer: esporing forutsetter at bedriftene kan fortsette å bruke sine egne interne sporingssystemer, og kople disse opp mot den nasjonale løsningen Tilpasse seg internasjonale standarder: esporing skal tilpasse seg eksisterende og kommende internasjonale standarder med fokus på bransjer som har import eller eksport Oppfylle kravene til sikker bruk: Kun de som har autorisert tilgang skal kunne se dataene. Sensitive kvalitetsdata skal ikke være synlige i den sentrale løsningen (data eies av bedriftene) esporing skal ikke være kostnadsdrivende å drifte Gi bedriftene mulighet til å knytte esporing til internasjonale standarder og eksisterende nettverk (eksempelvis EPCIS og EPC Global tettere samhandling gjennom utveksling av kvalitetsdata: Utveksling av kvalitetsdata kan/vil ha et verdiskapende potensial for aktørene. Ivareta fremtidige myndighetskrav og markedskrav: esporing skal være robust; det vil si at den skal kunne tilpasses fremtidige myndighetskrav eller markedskrav som stilles til sporbarhet. 12/7/2009 18

Muligheter og merverdi for næringslivet Nytteeffekt beskrivelse av målbar og ikke målbar nytte a Redusere økonomiske konsekvenser ved tilbaketrekking b. Forbedret effektivitet i leveransekjeder c. Legge til rettefor en differensieringsstrategi d. Styrket omdømme e. Verdipotensial i li oppfyllelse l av myndighetenes krav/ forbedret risiko- og kvalitetsstyring 12/7/2009 19

Redusere de økonomiske Eksempel 1 - salmonellainfisert peanøttsmør. konsekvensene Mattilsynet mottok i januar 2009 melding om at Nordic Nutrition AS i Langevåg har importert produkter med mulig salmonellainfisert peanøttsmør som ingrediens. Produktene var av merket Chef Jay's. Importøren trakk produktene tilbake fra markedet og varene ble destruert. Samtidig oppfordret Mattilsynet kunder som hadde disse produktene hjemme til å levere dem tilbake til butikken. Med andre ord, vi snakker både om en tilbaketrekking og en tilbakekalling da det var fare for at produktene allerede var levert eller gjort ttilgjengelig ge go for forbrukerne. obue e. Kilden til utbruddet var peanøttsmør og/eller peanøttmasse (peanut paste) som produsert på en fabrikk som eies av Peanut Corporation of America (PCA). PCA produserer peanøttsmør og peanøttmasse som selges videre til andre næringsmiddelprodusenter, hvor det benyttes som ingrediens i eksempelvis kaker, kjeks, sjokolade og is. På bakgrunn av utbruddet har flere næringsmiddelbedrifter i USA satt i gang tilbaketrekking/tilbakekalling av sine produkter. Hva ble de økonomiske konsekvensene av denne hendelsen? Omsetningen av peanøttsmør i USA falt med 25 %, og dette gjelder for alle produsentene, dette fordi konsumentene ble generelt skeptisk til alle matvarer som inneholdt peanøtter og valgte bort disse produktene til støyen hadde lagt seg. En psykologisk effekt en ikke kan forsikre seg mot. 12/7/2009 20