Referat Dialogmøte (info) 4. mai 2012 kl Telefonmøte.

Like dokumenter
LeppeProd Framdriftsrapport LeppeProd 1. halvår 2012 /JB

Dag Hansen daglig leder

LeppeProd- aktiviteter i 2012

Heilt utruleg bra virkning av denne fisken.

Erfaringer fra produksjon av berggylte Marine Harvest Norway avd Rensefisk v/ Espen Grøtan og Ingrid Overrein

Kvalitetskrav til rensefisken - krav til fisken og drifta. Seniorforsker Ingrid Lein Nofima

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

Produserer 2 mill. stk berggyltyngel i 2013

Rognkjeks produksjon og felterfaringer.

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Takket være Labrus gylten har vi unngått to kjemiske avlusninger!

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Rensefisk nytt. Mange nye rensefisk-produsenter. Nyhetsbrev Nr Juli 2014 FHF-prosjekt

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

FHF Rensefisksamling Hell mai

Ferskvann- og H 2 O 2 -behandling av rensefisk

Status og utfordringer rognkjeks

Erfaringer med lyssetting i yngelproduksjonen. Marine Harvest Labrus

Lusa blir ikke resistent mot rensefisk eller? glimt fra pågående forskning. Kjell Maroni - FHF

Få lusa under kontroll! Hvor står vi hvor går vi? Hva virker og hva virker ikke?

5.1 Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for weaning av torskelarver.

Aktuelle forskningsprosjekter omkring lakselus i Nofima

Rensvel FHF-prosjekt nr Åsa Maria Espmark, Gerd Berge, Jelena Kolarevic, Grete Hansen Aas og Ingrid Lein

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest. Rensefiskleder Olav Breck Biologisk ansvarlig Espen Grøtan

Referat fra dialogmøte oppdrett av leppefisk mars 2011

Næringsinnhold i rotatorier til bruk i produksjon av Berggylte yngel

Hva kan vi gjøre for settefisk?

Pumping av smolt og overlevelse i sjøfasen. Forsker Åsa Maria Espmark Nofima Sunndalsøra

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Lys, miljø og kjønnsmodning

Overlevelse hos leppefisk (Labridae) effekt av redskap og ståtid

Oppfølging av helse og kvalitet hos oppdrettet rensefisk i Marine Harvest

Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming

«Lakselus» En hunnlus kan lage - 15 par med slike eggstrenger, - flere hundre egg pr streng

Medikamentfritt fôr mot lusepåslag?

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

Hvilke tiltak har vi for å forhindre genetisk spredning? - Steril torsk og andre muligheter for å kontrollere kjønnsmodning i torskeoppdrett

Rognproduksjon fra A til Å

Lomre (Microstomus kitt W), en kandidat for oppdrett? -En pilotstudie med fokus på yngelproduskjon

En nasjonal kunnskapsplattform for tidlige stadier med spesiell vekt på torsk

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Flatsetsund lusespyler

Navn Etternavn Firmanavn

Forebygging og kontroll av lus

Ørret og laks ikke ett fett?

Fiske, transport og bruk av leppefisk i oppdrettsnæringen mulige påvirkninger på økosystemet

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Har fisken det bra? Laget av elever fra 6. trinnet ved Skjold skole, i samarbeid med forskere fra Havforskningsinstituttet

Rensefiskhelse tapsårsaker og smittemodeller

9LGHUHXWYLNOLQJÃDYÃ\QJHOSURGXNVMRQHQÃSnÃNRUWÃVLNWÃ

4.3 Oppdrettsmiljø for torskeyngel: Overgang til tørrfôr ved ulike saliniteter

Velferd for rensefisk i merd

BIOMAR MARKEDSLEDER PÅ FÔR TIL MARIN FISK. Det komplette sortiment

Forebygging og kontroll av lus

Toktrapport fra forsøkene med redskapsmodifikasjoner

Teknologi og teknologibruk angår deg

Oversikt over tiltak mot lakselus - med fokus på FoU

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø,

PROGRAM LUSEKONFERANSEN januar

Rognproduksjon hos berggylt

Kristin Hamre: Hvilken betydning kan epigenetikk ha for marint oppdrett? Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Status rensefiskbruk

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Fiskevelferd og betydning for kvalitet -resultater fra prosjektene Slakting direkte fra oppdrettsmerd og Pumping av levende fisk

Muligheten for genetisk seleksjon på egenskapen «lusespising»

Beste praksis for medikamentfri lusekontroll MEDFRI

Skadd påp. land reduserte prestasjoner i sjø?

Geir Lasse Taranger, Cathrine Kristoffersen, Tom Hansen, Birgitta Norberg, Rüdiger Schulz og Ørjan Karlsen

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Nedsatt tarmhelse og forekomst av flytefeces hos laks Er ulike miljøfaktorer, lakselus og sykdom involvert?

Hvorfor måle oksygen i laksemerder?

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

CycLus - Adferd hos rognkjeks og laks i kommersiell produksjon

Bruk av leppefisk i Marine Harvest Region Sør Gardermoen

Helgeland Havbruksstasjon As

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Konferanse program Scandic Bergen City. Støttes av:

SINTEF mot lakselus forstå, forutse, forebygge og behandle

Mulig bruk av ultralyd for å forhindre eller fjerne lakselus - kunnskapsstatus per 2016

Fagrapport fra prosjektet UTSETT-Effekt av gytetidspunkt, yngelstørrelse og tetthet på utbytte av setteskjell til havbeite med kamskjell

Møtereferat. Havforskningsinstituttet. Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk

Lakselusrapport: Sommer Mattilsynets oppsummering av lakselussituasjonen i oppdrettsnæringen Periode: 1. juni til 1.

Havbruksinstituttet AS. Dokumentasjon av klekkeskapet CompHatch. og det nyutviklede klekkesubstratet EasyHatch

Nyhetsbrev juni Blåskjellene kommer!

Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd

FAKTAARK: Hvordan få en bedre forståelse av potensialet til gytebestanden?

Havbruksforskning

EVALUERINGSMØTE OM REGULERING AV FISKET ETTER LEPPEFISK I EN KORT OPPSUMMERING AV TEMA DISKUTERT I MØTET

Komité for integreringstiltak Kvinner i forskning

Helse og velferd hos villfanget leppefisk. Foto Erling Svensen

Hvordan dokumentere fiskevelferd i lukkede og semi-lukkede anlegg?

Rapport. Årsrapport klekkeriet i Årdal 2015 R HM 0702

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

Erfaringer fra marint yngeloppdrett i sør Europa (Port.+ Sp.)

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Effekt av fettsyresammensetning i Artemia på vekst, overlevelse og øyevandring hos kveitelarver

Helsestatus hos oppdrettstorsk

Transkript:

side1 Referat Dialogmøte (info) 4. mai 2012 kl 0830-10 Telefonmøte. Deltok: Espen Grøtan, MH Labrus, Helge Ressem, Profunda, Eirik Sigdalsstø og Kjell Maroni, FHF, Gunvor Øie, SINTEF, Andreas Nordgreen, Nofima B, Ove Martin Grøntvedt, Salmar, Øistein Sæle, NIFES; Reidun Bjelland, IMR Sekretær: Jørgen Borthen. Helge Ressem ledet møtet i Sveiers fravær. Det var ingen kommentarer til innkalling. Følgende plan ble vedtatt: Dagsorden: 1. Administrative forhold 10 min ( inkl tema for dialogmøtet i Trondheim 28.-29. august 2. Informasjon om nye forhold hos produsentene, ca 20 min samlet 3. 10 min fra hver FoU 1. Administrative forhold 10 min ( inkl tema for dialogmøtet i Trondheim 28.-29. august - Neste samlete dialogmøte holdes i Trondheim 28.-29 august. Start første dag kl 10. Slutt dag 2 ca kl 16. HI. BIP- prosjektet har bedt om en sesjon på resultater, ansv Marine Harvest. - Planen er altså å bruke 2 dager som i januar, slik at første dag 28. august fra kl 10 brukes på rapportering og planer, og dag 2 på et temamøte adferd med fokus på diskusjon av videre veivalg. Programleder for diskusjonsmøtet workshop adferd, Anne Berit Skiftesvik. - Helge foreslo to hovedtema: - Generell adferd i kar/ merd - Spesifikke Adferdsutfordringer som klumping, finneslitasje etc - Neste nyhetsbrev er under arbeid, tema innkomne rapporter, og oversikt over 2012 aktiviteter, frist er satt av FHF til 1. juli. (sa feil på møtet). Innspill snarest til JB. - De siste kontrakter er under signering (HI, NTNU, Sintef). De øvrige er OK. - Info om FHF møtet. Innspill kan gies til Harald, og evt. Anne Berit. Kjell oppfordret til å legge vekt på resultater fra FoU som næringen benytter. 1

side2 - Neste framdriftsrapport første halvår 2012: Frist til SNS 15. juli, videre frist til FHF 1. august. - Oversikt frister: - 01.07.2012 SNS Nyhetsbrev 2 2012-01.08.2012 Fremdrifts og implementeringsrapport næring 1-halvår 2012-01.10.2012 SNS Nyhetsbrev 3 2012-30.11.2012 SNS LeppeProd hovedplan 2013 inkludert detaljert leveranseplan - 31.12.2012 SNS Nyhetsbrev 4 2012-2. Informasjon om nye forhold hos produsentene, ca 20 min samlet Labrus v/ Espen: Nye gruppen: alder 50-70 dager. Det er fortsatt en problemstilling med finneråte på dette tidspunkt. Har prøvd med redusert lys, men det kan se ut som dette også fører til lavere vekst. Kan være Kan ikke se noe stor endring i finneråte grunnet lysendring foreløpig. Heller ikke mye skjul, hyppig formalin, vannflow eller ulik leire ser ut til å bedre finneslitasjen. Heller ikke vesentlig endring med klumping ift de endringer som er prøvd med leire, lys etc. Ellers god overlevelse i alle kar. Har 8 gode kar fra vårgyting. God overlevelse. Ikke noe systemisk problem, men et «ytre».. Ellers skal det settes ut fisk fra MHL i merder, 150 tusen nå før sommer og like mye til høsten. Høy Leppefiskandel, ca 7-8 %. Spørsmål fra Bjelland,; finneslitasje?..stor slitasje på brystfinnene, (ellers OK), så det blir spennende å se på funksjonalitet i laksemerd. Forsøk med regenerering av finner var vellykket dersom man kjører «svært lav» tetthet i flere (4) måneder, noen få fisk i 100 liters kar. 2

side3 Profunda v/ Helge: Når det gjelder finneslitasje er Profunda godt koordinert med MHL i ulike oppsett. Foreløpig ikke klare svar. 3 gytegrupper i 2012. Vårgruppe Stamfisk har gytt som vanlig i år (lys som 1. juni). Har 3 kar med larver som ser fine ut. Weaning starter i slutten av mai. Erfaring fra stamfisk/gyting var gode, og fra startfôring også, i år som i fjor. Stor fisk skal leveres til forsøk med Nofima på Averøya i laksesmitte forsøk, og til fôrforsøk. Erfaring i overvintringsforsøk siste 2 årene, kan deles med andre i et eget møte. Spørsmål fra Gunvor: neste mulighet for larver? Neste gyting er ca 1. juni. MHL har neste litt senere. Nordland leppefisk v/ Ingrid: Bergnebb nå overlevert til Helgeland Havbruksstasjon, og denne arten avsluttes hos NL. Satser fortsatt på berggylt, har to gytegrupper, en gruppe gyter nå i mai. Skal gjøre test på modifiserte overflater på gyteplater i vår; bakterievekst, egg og klekking skal registreres (sammen med SINTEF). Yngelen som ble klekket ut i fjor høst vokser svært bra, er nå 4,5-7,5 gram. Vanntemperatur er 14,7-15 grader. Tar inn berggylteyngel fra MHL. Satser nå også på rognkjeks, legger inn egg nå, og har et godt samarbeid med miljøet i Lofoten og i Flekkefjord. Jobber med stryking av rognkjeks. Ellers er planen å jobbe med stryking av berggylt sammen med Nofima i vår. Dette vil være et viktig framskritt for næringen. 3. 10 min fra hver FoU- nytt siden sist Nofima Bergen Nofima Bergen: Planlegger samarbeid med HI utover våren. Avventer forsøkstilbakemelding derfra. Forsøk planlegges på attraktantstudie krillmel/krillhydrolisat isf reker, dette vil kunne redusere kostnadne sterkt. Krillmel er 2 dollar per kilo. Øystein: da unngåes patentet, som går på tilsetning av fosforlipid direkte. Foredrag fra Stavanger sendes ut. Helge: kanskje brukes i neste nyhetsbrev. BIP rapport sjekkes om den er åpen internt i LeppeProd. MH vil som nevnt ha dette opp som tema i Trondheim 28. august. NIFES: 3

side4 2 rapporter sendt styringsgruppen for 2 måneder siden: Næringsinnhold rotatorier+hydrolysert protein+ fosforlipider. Tidligere nevnte forsøk med økt fosforlipid-nivå. Nytt: Ser ut som at Fosforlipidnivået endrer det genetiske apparatet som transporterer lipider fra tarmene.kan se ut som at fosfor lipider endrer mulighetene til å ta opp lipider. Dette kan forklare noe av vektforskjellene er ser. Spørsmål fra Helge: gjort mye på andre marine arter? Lite er gjort, var svaret. Men fosforlipider er nødvendig for larver. Gir god vekst for yngel. Kan se ut som at soyalecitin (JB: er hentet fra soyaolje etter en destillasjonsprosess) kan bidra til å øke andre typer fosforlipid. Dette testes. Problemet for bruk av tilsatt fosforlipid kan være at det er patentrettigheter involvert. Dette sjekkes med Skretting. Truls Hansen, gjort mye spennende hos Espen, foret fisk ulikt, testet enzymer ift levendefor, har neppe fordøyelsen levendefor er viktigst, men på næringsinnhold. Innspill til FHF sendt i vinter: Fosforlipider inngår. Passasjehastighet (deltar på Sunndalsøra) og se på om tarmsystemet er veldig oppdelt i næringsopptak. Spansk Post doc ansatt. Her deltar Skretting som samtalepartner. Avventer FHF godkjenning. Vil trenge blodprøver fra HI eller andre, for å teste om fettsyretesting kan brukes på blodet isf å se på tarminnhold for å vise lusespising. Posters i Molde på fiskeernæringskonferanse 4.-5. juni: fokus fosforlipider. NTNU Elin Kjørsvik var på reise. Mail fra Elin: * vi er i gang med histologiske tarmstudier av berggylt * MSc-studentene er i innspurten med sine masteroppgaver. De har mange interessante resultater som det skal bli fint å vise mer av etterhvert. * Vi planlegger forsøk med tarmpassasjehastighet hos berggylt, samt studier av eggkvalitet med Nofima * Kari Attramadal er gått ut i fødselspermisjon, og har nettopp fått ei datter. Ida Norheim er nå ansatt på prosjektet ut året. Neste gang vil jeg gjerne diskutere vårt planlagte startfôringsforsøk i høst.. Nofima Sunndalsøra Mail innkommet etter møtet: Rapport fra Sunndalsøra: 1. All stamfisk som ble tatt inn i 2011 ble gjennomgått i uke 15. Lengde, vekt og kjønn ble registrert. 4

side5 En forsøkte også å klassifisere modningsgrad ved bruk av ultralyd, men dette er vanskelig før en kjenner fiskens anatomi bedre. Det vil bli laget en kort rapport på tilvekst og fôrutnyttelse hos innfanget stamfisk. 2. Vi mottok 92 stamfisk fra fra Cleanfish 21. mars 2012. Ved ankomst ble fisken behandlet to ganger med antibiotika og jod etter samme oppskrift som ble benyttet i 2011 (fra Profunda). Fisken fra Cleanfish ble holdt i karantene fram til 25. april (uke 17), da ble den flyttet sammen med eksisterende stamfisk. Ca. 1 uke før flytting ble fisken fra Cleanfish veid, målt og merket med Pit-tag og kjønnsbestemt med ultralyd. Fisk som fremdeles hadde sår ble behandlet en gang til med antibiotika/jod. 10 fisk døde i karanteneperioden. Fisken fra Cleanfish ser ut til å være noe forsinket i modningsgrad sammenlignet med fisken fra 2011. Dette kan skyldes at fisken har gått på lavere temperatur i løpet av høsten/vinteren. 3. Stamfisken fra Cleanfish ble fordelt i 2 kar med fisk fra 2011. En forventer gytestart på de første hunnene i andre halvdel av mai, mens hovgyting er ventet i juni. En del av stamfisken som ble tatt inn i 2011 har gått på forskjøvet lysregime fra ca. 1 august 2011. Planlagt gyting på denne fisken er i september, men ved gjennomgang med ultralyd i uke 17 var det ikke stor forskjell på utvikling i gonader mellom normalgytere og fisk på forskjøvet regime. 4. Forsøk med stryking av rogn, og kunstig befruktning vil bli startet så snart gytingen er godt i gang. Vi håper at gytesesongen i år blir forlenget sammenlignet med 2011 både på grunn av mindre stress, og fordi en har to lysregimer. 5. Vi jobber nå med planlegging av desinfiseringsforsøk som skal gjennomføres i samarbeid med Sintef og NTNU. Det vil bli gjennomført felles planleggingsmøte i løpet av kort tid. 6. Vi arbeider også med planlegging av merdforsøket som skal gjøres med stor laks på Nofima sitt sjøanlegg på Averøy. Planene begynner å komme på plass. Tid for oppstart avhenger av tilgang på lus, og på grunn av lave temperaturer i vår kan kan det bli oppstart så sent som i juli/august. Dersom det blir høye sjøtemperaturer må antall lusetellinger begrenses for å unngå stress/dødelighet på stor laks. Profunda har berggylt som kan benyttes både til merdforsøk og til ernæringsforsøk senere på året. Planleggingen av forsøket koordineres med HI. 7. Arbeidet med "State of the art"- rapporten er i gang. I forrige uke hadde vi besøk av Herve Migaud som leder det store berggyltprosjektet i Skottland (Universitetet i Stirling). Han fortalte at de skal gjøre et tilsvarende arbeid i Skotland. Vi diskuterte mulighet for å gjøre ett felles arbeid. Dette må taes opp i styringsgruppen. Er det ønskelig? Herve vil ta det opp med deres samarbeidspartnere. 8. Forsøk med passasjehastighet som skal gjennomføres sammen med NIFES, NTNU og NVH vil bli startet i månedsskiftet august/september. Forsøk med ulike fôringsregimer blir startet så snart som mulig etter at forsøket med passasjehastighet er avsluttet. Planleggingen er godt i gang, og Nofima vil initiere et planleggingsmøtet i løpet av mai for å planlegge praktisk gjennomføring av prøveuttak. Andreas Nordgren planlegger produksjon av forsøksfôr i andre halvdel av juni. Forsøket 5

side6 vil bli gjennomført med oppdrettet berggylt fra Profunda. Havforskningsinstituttet ved Reidun: Plan følges iht plan innsendt etter Stord-møtet. Vi jobber parallelt med Nofima i oppsettene med adferd vill/oppdrettet leppefisk ift laks. Bruker 5x% merder med replikater. Smitter laksen på forhånd. Starter opp i juni/juli. Bør kunne ha noen resultater til 28. august. Lysrapport sendt ut til alle før påske.. Ellis Loew (Cornell University, USA) tok lysspektermålinger via cellestudier I øyet. Resultatene viste at Rødt lys ikke seesav berggylt, den la seg til å sove når rødt lys kom på. Dette kan også da brukes for å obervere adferd uten at leppefisken ser lyset. Ser godt gult og grønt. Ellers jobbes med bedøvelsesprotokoll som skal være ferdig før forsøkene starter i sommer. Da kan en ta magetømming uten å drepe fisk. SINTEF Gunvor orienterte: Jobber med optimalisering av Copepodeproduksjon: 3 kar, 1, 7 kubikk. Ett kar: Montert lys i karet og over karet trinnløs, og 2 kar uten lys..for å se på spredning av copepoder..skal senere vurdere om eggproduksjonen er ulik med og uten lys.. Ellers jobbes med vannstrøm ift copepodene, volumoptimalisering. Har 1,5 kg med copepodeegg nå. Har fått Bodø miljøet til å teste copepodene, klekking etc, og hvis andre vil ha egg gir en beskjed. For at produksjonen skal være lettvint, vil en søke å bruke alger isf rotatorier, og prøver da pasta. 3 nye studenter 1 starter før sommerferien, 2 starter etter ferien..alle skal se på dyrkingsbetingelser for copepoder. Klekking+ se på voksne dyr.. Har også jobber med kvantifiseringsutstyr for måling, test i går var vellykket. Forsøk på bernebb går etter plan, det samme gjør planctonic fôr. 4. Diverse info: Planlegges ikke noe nytt dialogmøte før august-møtet. Men det kjøres temamøter ved behov, ref. Kjørsviks ønske. 6

side7 Slutt kl 9.30. 7