VAKTLOGGEN DETTE OPPLEVER GARDISTENE PÅ VAKT: STEINKASTING, TRUSLER, OVERFALL OG FULLE FOLK

VAKTLOGGEN DETTE OPPLEVER GARDISTENE PÅ VAKT: STEINKASTING, TRUSLER, OVERFALL OG FULLE FOLK

ANSVARLIG UTGIVER Ole Anders Øie REDAKSJONSSJEF Lars Magne Hovtun GRAFISK UTFORMING Mushir Hoda REDAKSJON Audun Braastad Ida Marie Eggen Mushir Hoda Jonas Halse Rygh ANSVARLIG NGF-SIDER Egil Nilsen Anders Bredesen FORSIDEFOTO Gardist Thomas Holm Ingebrigtsen Foto: Jonas Halse Rygh ADRESSE H. M. Kongens Garde Gardisten Postboks 7 Røa 0701 Oslo KONTAKT info@garden.no REDAKSJONEN AVSLUTTET 9. desember 2013 OPPLAG 4000 TRYKK KD Grafisk Produksjon AS www.kdgrafisk.no Gardister og gardevenner! Nå er det snart jul! For folk flest betyr det gaver, julemat, juletre og familiehygge. For Garden er julen en påminnelse om at vi mener alvor med det døgnkontinuerlige vaktholdet rundt kongehuset. Gardistene er på vakt, uansett! Av og til møter jeg folk som tror at gardistene rundt Slottet bare er til pynt. Det irriterer meg. Garden er først og fremst en operativ vaktavdeling. Og når man i dette nummeret av Gardisten kan se hvilke hendelser gardistene har måttet håndtere i løpet av det siste året, skjønner man fort at Garden handler om mer enn puss og press. Som gardesjef har jeg derfor ivret etter å gjøre gardistene til selvstendige og selvsikre vaktsoldater med gode enkeltmannsferdigheter. Vi skal ha en beredskapskultur, og være klar til innsats når det gjelder. Vi skal løse oppdrag med stor troverdighet. Det siste året har vi fornyet oss på mange måter. Vi har omorganisert geværkompaniene, slik at de nå har fire like geværtropper. Vi har opprettet nye spesialtropper. Vi har fått nye kjøretøy. Vi har innført et nytt planverk for vaktoppdraget. Og likevel gjenstår mye før vi er helt i mål. I løpet av det neste året skal vi jobbe målrettet for å få full effekt av endringene, og det krever solid laginnsats. Noe av det beste med å være gardesjef er å kunne reise rundt i avdelingen og møte soldater og befal. I høst har jeg vært mye ute, og hver gang lar jeg meg begeistre. Rekruttene på Gardeskolen kjører på. Musikktroppen høres bedre ut enn noen gang. Sanitetstroppen redder liv, bokstavelig talt. Patrulje- og skarpskyttertroppen imponerer med sine kreative og engasjerende øvelser. Og på vaktstedene får jeg hver gang en bekreftelse på at gardistene er troverdige og klar til innsats! Dette gjør meg svært glad og stolt! Når vi når tar jul, skal vi gjøre det med god samvittighet. Alle har stått på i løpet av høsten. Høy vaktbelastning og travle dager. Julehøytiden er et kjærkomment og velfortjent pusterom. Glem jobb og mas for en kort stund, og konsentrer deg om familien. Så møtes vi på jobb i januar for å gi full innsats i 2014! Til slutt vil jeg ønske alle en fredelig og god jul. Og til alle som skal på vakt: God vakt! Gardisten er en leiravis for Hans Majestet Kongens Garde, som utgis fire ganger i året. Hver utgave sendes blant annet til Det kongelige slott, Utenriksdepartementet, Forsvarsstaben, Forsvarsdepartementet, Hærstaben, utenlandske forsvarsattacheer og ambassader i Oslo, medlemmene i gardistforeningene, velferdskontorer, sesjonssteder, bibliotek i større byer, samt en rekke skoler og større bedrifter. Oberstløytnant Ole Anders Øie Gardesjef

INNHOLD PÅ SKARP BEREDSKAP: For første gang offentliggjør Garden utdrag fra vaktloggen. Les hvilke utfordringer vaktgardistene møter når de er på vakt utenfor de kongelige residenser på side 4 til 9. 04 På skarpt oppdrag 10 Operasjon Hvit Jeger 18 Harde kamper mot tyskerne 19 Politiske gardister OPERASJON HVIT JEGER: Gardens nye patrulje- og skarpskyttertropp på krevende øvelser. Se side 10 til 18 og side 42 til 43. 23 28 Fra Utøya til Garden Debutkonsert 29 Første besøk til Garden 30 Rekrutter klar til innsats 35 Feltekstra 44 ATV taler POLITISKE GARDISTER: Rasmus Hansson havnet i kakebua som gardist. Nå representerer han Miljøpartiet de grønne på Stortinget. Se hvilke andre politikere som har bakgrunn fra Stortinget på side 19 til 22. 45 47 Notiser Norges gardistforbund

På skarpt TEKST LARS MAGNE HOVTUN & JONAS H Steinkasting, ustabile personer, trusler, o For første gang offentliggjør Garden hvilk møter p

oppdrag ALSE RYGH FOTO JONAS HALSE RYGH verfall, eksplosiver, fødsler og voldtekter. e utfordringer de operative vaktgardistene å vakt.

PÅ SKARPT OPPDRAG 6 GARDISTEN

PÅ SKARPT OPPDRAG Vaktgardistene håndterer små og store hendelser hver dag. Det er en sen sommernatt i Slottsparken. En vaktpatrulje er ute på oppdrag. For å beskytte Slottet best mulig, går patruljen til fots for å oppdage trusler de andre gardistene ikke klarer å se fra sine faste vaktposter. Klokken er kvart på fire. Plutselig får patruljen øye på noe mistenkelig: En kvinne som går gjennom Slottsparken forfølges av en mann. Med vekselvis raske og rolige skritt, nærmer mannen seg kvinnen. Mens gardisten overværer det hele fra avstand, tar mannen plutselig fart og griper tak i kvinnen som skriker til av overraskelsen. Gardisten tar umiddelbart opp den store lommelykten, lyser mot dem og roper. Mannen bråsnur da han innser at han er oppdaget, og løper raskt bort. Den forskremte kvinnen løper like raskt motsatt vei. Gardisten tilkaller forsterkninger på radiosambandet, og ber om at politiet varsles. Flere politipatruljer setter raskt i gang med søk etter begge to, uten å finne dem. Likevel er det ikke tvil: Gardistens årvåkenhet avverget et overfall i Slottsparken. SKARPT OPPDRAG Som en av få militære avdelinger i Norge har Garden et væpnet vaktoppdrag også i fredstid. Døgnet rundt, hele året, er gardister på vakt foran de kongelige residensene med skarp ammunisjon. Og da oppstår det ofte ulike situasjoner. Vaktgardistene håndterer små og store hendelser hver dag. Det meste er knyttet til fyll og psykisk ustabile personer, sier oberstløytnant Ole Anders Øie, sjef for Hans Majestet Kongens Garde. For første gang offentliggjør Garden utdrag fra sin hendelseslogg. Loggen fra 2013 viser at de fleste situasjonene oppstår i tilknytning til Slottet. Her samarbeider Garden tett sammen GARDISTEN 7

PÅ SKARPT OPPDRAG med kongens livvakter i Den kongelige politieskorte, og med Oslo politidistrikt. Ingen av hendelsene har vært noen direkte trussel mot Slottet eller kongefamilien, og det er vi glad for, sier Øie. IKKE ORDENSVAKTER I løpet av året har det vært flere overfall og voldtektsforsøk i Slottsparken. I juni hørte en gardist hyl og rop om hjelp etter et overfall. Da varslet vaktkommandøren politiet, og sendte ut en fotpatrulje for å undersøke. I august oppdaget gardistene på Slottet en person som politiet like før hadde etterlyst for å ha begått et seksuelt overgrep. Politiet ble varslet, og sendte patruljer for å søke etter gjerningsmannen. Og i september kom Garden en kvinne til unnsetning, etter at hun hadde blitt forsøkt slått ned like i nærheten av Gardens vaktlokale i Slottsparken. Gardistene er ikke ordensvakter i Slottsparken. Vårt oppdrag er å beskytte Slottet og kongehuset, og det gjør vi med væpnede vaktposter og tilfeldige fotpatruljer. Sikkerheten i Slottsparken er politiets ansvar, sier Øie, og fortsetter: Men når vi oppdager overfall eller kriminelle handlinger vil vi selvsagt varsle politiet, og selvfølgelig gripe inn ved behov. Ifølge Grunnloven er det forbudt å benytte militært personell mot den norske sivilbefolkningen. Derfor kan ikke Garden gripe inn overfor sivilister eller kriminelle i Slottsparken på samme måte som politiet. Gjør de det, kan de i prinsippet bryte Grunnloven. Vi er veldig opptatt av dette, og alle gardistene er kjent med disse begrensningene. Men når det står om liv og helse, kan alle både privatpersoner og gardister gripe inn, sier Øie. SAMARBEIDER MED POLITIET I det daglige har Garden et tett samarbeid med politiet. Politiets innsatsledere er ofte innom vaktlokalet på Slottet, og Gardens vaktkommandører har egne direktenumre til politiets operasjonssentral for å sikre rask bistand. Samarbeidet med politiet har blitt bedre og bedre det siste året, og det er jeg veldig glad for, sier Øie. De aller fleste hendelsene som gardistene kommer opp i på Slottet, innebærer at politiet varsles. Politipatruljer kommer da til stedet, og overtar håndteringen av saken. 8 GARDISTEN

Gardens vaktlogg 22. JANUAR: Ungdommer lager bråk foran Slottet. Bortvises. 27. JANUAR: Fire fulle ungdommer lager bråk ved Slottet. Truende oppførsel, blant annet trusler om å frata gardisten våpen og skyte alle. 7. FEBRUAR: En ung kvinne faller om bevisstløs på Slottsplassen. Vaktkommandør løper ut sammen med beredskapsstyrken. Ambulanse tilkalles. Kvinnen bæres inn på en seng i vaktlokalet. Er uten bevissthet i flere minutter. Ambulansen ankommer etter 11 minutter. 22. FEBRUAR: Beruset person etterkommer ikke gardistenes pålegg ved Slottet. Spytter og opptrer truende. Gardisten skyver av hensyn til egensikring mannen bakover, uten at dette har særlig virkning. Etter hvert påføres mannen et spark bak kneet, slik at han går i bakken. Forlater området etter dette. 19. MARS: Patrulje oppdager hasjrøyking på herretoalettet på Akershus festning. En mann bortvist. 27. MARS: To personer røyker hasj utenfor Hjemmefrontmuseet på Akershus festning. Bortvises. 27. MARS: Mannsperson oppsøker gardistene på Slottet og utgir seg for å være kongen. 27. MARS: Gardister må avbryte reklamefotografering av biler foran Slottet. 4. APRIL: Forvirret person forsøker gjentatte ganger å komme seg inn på Slottet. Mente å ha fått et kall fra en engel om å møte kongen. Bortvises. 19. APRIL: Ungdommer bortvises fra Slottsplassen på grunn av alkoholinntak. 26. APRIL: En rekke personer bortvises fra området rundt Slottet på grunn av fyll. 26. APRIL: To narkomane bortvises fra Slottsparken i det de er i ferd med å klargjøre brukerutstyr. 26. APRIL: Slåsskamp mellom fire personer i Slottsparken. Politiet varsles. Et vaktlag stanser kampen. Politiet overtar. 27. APRIL: Bortvisning av lettkledde dansere på Slottsplassen. 1. MAI: En person skadet foten, fikk førstehjelp av gardistene på Slottet. 1. MAI: Politiet pågrep to ungdommer som hoppet over gjerdet til Dronningparken. 2. MAI: Forvirret person oppsøker Slottet, vil møte kongen. Politiet overtar. 2. JUNI: Flere tilfeller av folk som hopper over gjerdet i Dronningparken. Bortvist. 5. JUNI: To personer tok seg inn i Dronningparken. Bortvist. 25. JUNI: En mann og en kvinne bortvises fra festningen etter å ha hatt sex på området. 25. JUNI: Overfall av kvinne i 20-årene i Slottsparken. Gardistene hørte hyl og rop om hjelp, og sendte en patrulje for å sjekke. De påtraff kvinnen og et vitne, og sperret av antatt åsted. Politiet ble også varslet. 28. JUNI: Forvirret person oppsøker Slottet. 1. JULI: Bortvisning av antatt prostituert og kunde på Akershus festning. 18. JULI: Aggressiv mann i Slottsparken. Bortvist. 27. JULI: Funn av mistenkelig gjenstand nær vaktlokalet, området rundt sperres av. Politiet varsles og overtar. 29. JULI: Psykisk ustabil kvinne ved vaktlokalet på Skaugum. Hentes av politiet. 7. AUGUST: Gardist observerer mulig tyveri fra anleggsområde ved Akershus festning. Politiet tilkalles. 9. AUGUST: Person lyser med lommelykt og laserpeker inn vinduene på Slottet. Bortvises. 10. AUGUST: Gardistene på Slottet oppdager i 03.00-tiden en etterlyst mann som politiet mistenker for å ha begått en voldtekt. Politiet varsles. 15. AUGUST: En fotpatrulje observerer i 04.00-tiden en mann som forsøker å nærme seg en kvinne bakfra. Personen tok tak i kvinnen slik at hun skrek til, og gardisten som iakttok det hele fra avstand tok umiddelbart opp lommelykten og lyste på dem mens han ropte. Mannen snudde raskt, og løp bort. Politiet varslet, ingen gjerningspersoner tatt. Gardistens årvåkenhet kan ha avverget ran/voldtekt. 19. AUGUST: Psykisk ustabile personer på Slottsplassen. Vil levere tegning til kongen. 21. AUGUST: To personer forsøker å hoppe over gjerdet til Dronningparken. Oppdages og bortvises av gardister. 24. AUGUST: Sannsynligvis psykisk ustabil kvinne forsøker å komme seg inn på Slottet. Oppdages av Garden og bortvises av politiet. 1. SEPTEMBER: Pågående fødsel utenfor leirvakta på Huseby. Gardister bistår. 8. SEPTEMBER: Steinkasting mot Slottet. Mannen kaster også stein på gardisten da han ber ham slutte. Politiet varsles. Kjenning av Garden. 20. SEPTEMBER: Kvinne i 20-årene oppsøker vaktlokalet 02.30 og sier hun er slått ned bakfra i Slottsparken. Hun får hjelp av gardistene, som også søker etter gjerningsmann. Politiet varsles. Dårlig belysning i området overfallet skjedde. 20. SEPTEMBER: Orienteringsløpere hopper over gjerdet rundt Skaugum, og tar seg inn på eiendommen. Bortvises. 24. SEPTEMBER: Orienteringsløpere over gjerdet på Skaugum. Patrulje sendt ut. 25. SEPTEMBER: En person tok seg over gjerdet i Dronningparken. 2. OKTOBER: Gardist på post hørte tre kvinneskrik fra Slottsparken. Patrulje sendt ut, ingenting sett. 6. OKTOBER: Kvinne forsøker å trenge seg forbi vaktposten på Skaugum. Etterkommer ikke gardistenes ordre. Må pågripes med makt, påsettes håndjern. Politiet varsles, og overtar saken. Sannsynligvis psykisk syk. 23. OKTOBER: En mann som har overfalt en kvinne etterlyses av politiet. Gardistene på Skaugum melder tilbake observasjon, og politiet kan pågripe mannen 14. NOVEMBER: Hasjrøyking i Slottsparken. Politiet varslet. GARDISTEN 9

OPERASJON HVIT JEGER TEKST IDA MARIE EGGEN FOTO AUDUN BRAASTAD Klokken er fire om natten. Patruljesoldatene rykker stille fram mot fienden. Det er mørkt, men den stjerneklare himmelen gjør at det glitrer i rimet på bakken. Den eneste lyden er soldatenes knapt hørbare skritt som treffer den kalde bakken. De nærmer seg målet og legger seg i stilling. De har fienden i siktet. Nå venter de bare på ordre.

OPERASJON HVIT JEGER En gruppe soldater beveger seg hurtig gjennom det ulendte terrenget. De er på fiendtlig territorium. De er slitne, jaget, og langt unna egne styrker. Soldatene i Gardens nye patrulje- og skarpskyttertropp er til fots med tung sekk, og skal innhente mest mulig informasjon om en fiendtlig styrke som har etablert seg i en hemmelig leir et sted på Østlandet. Vi ble jaget av fienden i hele natt, så nå er vi temmelig slitne, sier sersjant og patruljefører Morten Meland. Patruljen etablerer en base på en høyde. Akkurat nå er det rolig, men soldatene er hele tiden forberedt på å måtte bryte opp raskt. OBSERVERER FIENDEN Patruljesoldatene etablerer observasjonsposter i skjul rundt fiendens hemmelige leir. Kraftige kikkerter gjør at de lett kan følge med på hva fienden driver med, uten selv å bli sett. Når soldatene har kommet i stilling er det alltid noen som observerer inn mot fiendens baseområde, slik at de ikke går glipp av noen ting. Patrulje- og skarpskyttertroppen er Gardens verktøy for å innhente informasjon om en fiende, observere et mål over lengre tid, og å kunne levere presis ild med skarpskyttere, sier løytnant Henrik Hove, troppssjef i Patrulje- og skarpskyttertroppen. Den nye troppen er et resultat av reorganiseringen av Garden etter terrorangrepet i 2011. Tidligere var det tre jegertropper i Garden, nå er det redusert til én patrulje- og skarpskyttertropp. Troppen består av 40 soldater, og har innrykk to ganger i året. Det betyr at det alltid er minst 20 operative gardister i troppen. Patruljesoldatene er selektert fra rekruttskolen. Det er stor konkurranse om stillingene i troppen, sier Hove. KONTAKT! Etter å ha observert den fiendtlige leiren en kort stund, får patruljesoldatene raskt et godt overblikk. Fienden består av en tropp med tre lag. De er utstyrt med HK416, nattopptikk, kraftige kikkerter, håndgranater, snublebluss og lysraketter. I tillegg har de flere kjøretøy. De har patruljer og vaktposter rundt leiren, og har hele tiden god kontroll på området. Pang! Plutselig avfyres et våpen mot en av patruljene som observerer mot den fiendtlige leiren. Soldatene skjønner raskt at de er under angrep, griper til våpen og besvarer ilden hurtig. Etter kort tid har de ildoverlegenhet, og rykker fram i stilling. Lang trening på stridsteknikk gir uttelling, og fienden tvinges tilbake. Men faren er ikke over: Patruljen er oppdaget i et område med mange fiender, og de må derfor pakke sammen utstyret og trekke ut av området raskt. BAK FIENDENS LINJER Samtidig får Patrulje- og skarpskyttertroppen oppdrag om å planlegge et raid på den fiendtlige basen. De er i mindretall, men ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir fenrik Brennløkken en brief før oppdraget. 12 GARDISTEN

OPERASJON HVIT JEGER ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir fenrik Brennløkken en brief før oppdraget. ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir fenrik Brennløkken en brief før oppdraget. GARDISTEN 13

OPERASJON HVIT JEGER ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir fenrik Brennløkken en brief før oppdraget. med solid ildstøtte, god taktikk og overraskelsesmomentet på sin side skal det kunne gå. En patrulje er derfor sendt ut for å rekognosere området rundt den fiendtlige leiren, for å finne et godt utgangspunkt for angrepet. Man merker at adrenalinet stiger og sansene skjerpes når man tar seg inn bak fiendens egne linjer, sier gardist Glen Izah Bye Osakwe. Det er alltid en overhengende fare for at fienden kan oppdage dem, så det gjelder å bevege seg så lydløst og forsiktig som mulig. Men alle anstrengelsene til tross plutselig blir de oppdaget av en fiendtlig streifvakt. Patruljesoldatene går ut på linje og besvarer ilden. Streifvakten blir raskt uskadeliggjort. Men lyden av skudd har alarmert hele leiren, og de fire patruljesoldatene står i fare for å bli omringet. Da vi ble oppdaget ble fluktruten vår avskåret. Den 14 GARDISTEN

OPERASJON HVIT JEGER eneste tenkelige utveien var å kjempe seg gjennom fiendens leir, sier gardist Jørgen Madslien. TATT TIL FANGE Men overmakten ble til slutt for stor, og tre patruljesoldater ble tatt til fange. Bare gardist Madslien klarte å flykte under kraftig dekningsild fra de andre. Vi ble tatt til fange av fienden. Vi fikk bind for øynene og ble plassert inne i et kott i en av fiendens hytter, sier Osakwe. Etter å ha vært ute i felt i lang tid er patruljesoldatene svært slitne. De begynner også å bli veldig tørste. Vi fikk beskjed om at vi skulle få vann hvis vi oppga navn og nasjonalitet, sier Osakwe. Etter en stund bestemmer fienden seg for å flytte fangene. De blir ført inn i en feltvogn, og fraktet til et helt annet sted. Plutselig befant vi oss i et fjøs med kald gjennomtrekk, sier Osakwe, og fortsetter: Vi fikk ikke lov å bevege oss, og det begynte å bli veldig kaldt. Så vi krøket oss sammen for å holde varmen. REDNINGSOPERASJON I mellomtiden er sersjant Adrian Menk Nordstrand i full gang med å iverksette en redningsoperasjon. Han er patruljefører for soldatene som er tatt til fange, og føler et stort ansvar for å få dem tilbake i god behold. Selv om patruljesoldatene får mest opplæring i å opptre skjult, har de også fått solid kamptrening. Sammen med sersjant Simen Hordvik og hans patrulje, rykker de stille fram mot det gamle fjøset. Foreløpig er det for risikabelt >>> GARDISTEN 15

OPERASJON HVIT JEGER ALARM: Omnisquidel invent am quatem esciend itatem veris conseque veliquis verrum ernam cumquam quae et laut quis et quo illique volorpores expedic te å angripe, så de bestemmer seg for å vente på mørket. Alt er nøye kalkulert. Ild! Patruljesoldatene stormer ut fra skogholtet. Noen søker dekning bak en feltvogn for å gi dekningsild, mens en annen gjeng løper mot fjøset. Soldatene gir alt for å redde kameratene sine. Plutselig ble det kastet inn en granat som eksploderte og lyste opp rommet. Deretter stormet gardist Hamre, sersjant Hordvik og de andre inn for å redde oss, sier Osakwe, og fortsetter: Det var en lettelse! Det å være tatt til fange er ikke gøy! Han og de andre soldatene slår seg umiddelbart sammen med resten av patruljen. Klarer området, få kontroll på fiendens ammunisjon og se om dere finner ID-kort eller andre dokumenter, sier sersjant Nordstrand. Etter kort tid legger patruljesoldatene ut på marsj igjen, og nå er de helt omsluttet av nattemørket som gradvis har lagt seg som et mørkt teppe over landskapet. KOMMANDORAID Etter å ha observert fienden i lang tid har patrulje- og skarpskyttertroppen fått et godt bilde av motstanderen. Et raid mot hovedleiren er overkommelig. Klokken nærmer seg 07.30. Patruljesoldatene ligger helt stille og venter på ordre. De kan alle føle på seg at tiden snart er inne. Frostrøyken følger den rolige, men kontrollerte pusten til soldatene. Spenningen stiger. De er alle klare til å angripe fienden. De ligger og lytter, slik at de kan høre den endelige beskjeden som gjør at de kan trykke på avtrekkeren. Så kommer den; den skurrete, men likevel klare ordren på sambandet: «Ild!» Patruljetroppen stormer ut av skogkanten og legger seg i 16 GARDISTEN

OPERASJON HVIT JEGER volute volupta tureium rest lique id quos. stilling. Skuddene høres fra alle kanter, fienden er omringet. Etter hvert som fienden nedkjempes presser de seg stadig lenger inn i leirområdet. Når noen soldater beveger seg for å skifte stilling, er det alltid noen andre soldater som dekker dem. Nå er fienden i ferd med å gi opp, og lyden av skudd blir stadig sjeldnere. Rydd alle rom! Lagførerne roper ut ordrer, og soldatene søker seg gjennom hele leiren. Når fienden er beseiret går de gjennom hele leiren på jakt etter viktig etterretningsinformasjon. Deretter trekker de seg tilbake til skogen. Oppdrag utført. ALARM: Rekruttene måtte stille KTS ut på 10 minutter. Her gir fenrik Brennløkken en brief før. Så kommer den; den skurrete, men likevel klare ordren på sambandet: «Ild!» GARDISTEN 17

HARDE KAMPER MOT TYSKERNE HARDE KAMPER MOT TYSKERNE TEKST LARS MAGNE HOVTUN Under tung maskingeværild og bombeangrep kjempet gardistene mot de tyske soldatene på Lundehøgda. Nå er detaljene om de harde kampene beskrevet i en ny bok. Tidlig om morgenen den 20. april 1940, på Adolf Hitlers egen bursdag, gikk tyske soldater i kamp med norske styrker på Lundehøgda. Gardister fra 1. og 4. gardekompani var sentrale i kamphandlingene. Etter at nazistene inntok Oslo, ble de sendt innover i landet og lagt under major Eystein Torkildsens kommando. Målet var å stanse de tyske framrykningene slik at kongen, Regjeringen, Stortinget og gullbeholdningen til Norges bank kunne bli brakt i sikkerhet og senere transportert ut av landet. Den overlegne tyske styrken besto blant annet av bakkestyrker, kanoner, stridsvogner og bombefly. DRAMATISKE KAMPER I den nylig utgitte boken «Bataljonene Matheson (I/IR4) og Torkildsen (Den lette bataljon) Personer og hendinger i april 1940», presenterer forfatter Svein Hansen en rekke detaljer om kamphandlingenes forløp. Ved hjelp av autentiske ordrer, rapporter, kart og fotografier, får man et fullstendig bilde av de dramatiske 48 timene kampene pågikk. Menig Ulrich Eide s rapporter gjengir litt av dramaet: «Til å begynne med faller bombene litt i periferien, men det varer ikke lenge før de faller ned mellom oss. De går i den dype sneen, men gjør ingen skade. Vi har gravd oss dype enkeltmannsgroper. ( ) Et fiendtlig maskingevær har skutt seg inn på oss og tar oss under heftig ild. Det blir en hissig duell. Vår mitraljøseskytter kryper ut av stillingen. Redet har vært utsatt for diverse fulltreffere og taket ser noe medtatt ut. Jeg kryper inn og overtar for ham. En ny fulltreffer slår hjelmen, som jeg har lånt for anledningen, av hodet på meg. Jeg får stilt inn våpenet på fienden og setter meg i bunnen av stillingen. Vi skyter serie på serie på hverandre inntil han gir seg.» Boken kan kjøpes i de fleste nettbokhandler. 18 GARDISTEN

Politiske gardister TEKST IDA MARIE EGGEN FOTO AUDUN BRAASTAD & LARS MAGNE HOVTUN Sveinung Rotevatn (V), Ketil Solvik-Olsen (Frp) og Rasmus Hansson (MDG) deler på ingen måte politisk syn. Likevel har de en ting til felles: Alle har vært gardister. SVEINUNG ROTEVATN Venstre Erion prorio od minvel experorro eumqui vel ipsanit doluptat faccabo rrovident. Totaspis nobit, tessumqui tet es nus quas estium volorae exeribus et des et aut am repratur reptati ssumquo et fuga. Ut accatqu aerchit emporumet quam quunda con porem accuptae volore, in repelest KETIL SOLVIK-OLSEN Fremskrittspartiet Erion prorio od minvel experorro eumqui vel ipsanit doluptat faccabo rrovident. Totaspis nobit, tessumqui tet es nus quas estium volorae exeribus et des et aut am repratur reptati ssumquo et fuga. Ut accatqu aerchit emporumet quam quunda con porem accuptae volore, in repelest RASMUS HANSSON Miljøpartiet De Grønne Erion prorio od minvel experorro eumqui vel ipsanit doluptat faccabo rrovident. Totaspis nobit, tessumqui tet es nus quas estium volorae exeribus et des et aut am repratur reptati ssumquo et fuga. Ut accatqu aerchit emporumet quam quunda con porem accuptae volore, in repelest

POLITISKE GARDISTER Jeg lærte å jobbe hardt og fungere i motgang. Jeg ville ikke vært året i Garden foruten, sier Sveinung Rotevatn. For noen år siden spilte han fløyte i musikktroppen, nå er han stortingsrepresentant for Venstre. Vi måtte passe på at vi alltid var i henhold og stilige. Vi var alltid bevisst på det ytre. I tillegg lærte jeg meg å innordne meg autoriteter, sier han, og humrer. GARDENS INNSATS VAR BUNNSOLID Venstrepolitikeren var ferdig med sin førstegangstjeneste i 2007. Han tror ikke musikktroppens fokus på rytme, presisjon og eleganse har endret seg særlig siden da. Resten av Garden har likevel gjennomgått stor forandring: Man har fått nye våpen, nye uniformer, nye stridsvester, nye kjøretøy og et nytt hovedstadsoppdrag. Det er stortingspolitikeren og eks-gardisten fornøyd med. Det er klokt at Garden har fått det nye hovedstadsoppdraget, sier han og begrunner: Garden er Hærens største avdeling, og den befinner seg i hovedstaden. Det er her faren for eventuelle kriser er størst, slik vi så den 22. juli 2011. Derfor er det smart at Garden er forberedt på innsats i hovedstaden. Da Rotevatn så at Garden var i aksjon etter terrorangrepet i 2011, ble han beroliget. Gardens innsats den dagen var bunnsolid. Garden var i aksjon den dagen da det meste andre sviktet. MOT VERNEPLIKT OG KONGEHUSET Selv om venstrepolitikeren var i Garden, er han paradoksalt nok politisk motstander av både kongehuset og verneplikten. Personlig er jeg republikaner og sånn sett motstander av at kongen har en egen garde, sier han, før han raskt korrigerer seg: Men en garde måtte vi nok uansett hatt, enten man har konge eller president. I tillegg er Garden viktig for beredskapen i hovedstaden og har et viktig representasjonsoppdrag. Som musikkgardist opptrådte han mange steder i Norge og i andre land, deriblant Canada. Jeg følte meg virkelig som en verdensstjerne. Man leverer noe som er profesjonelt og kult, sier han stolt. Den tidligere gardisten legger ikke skjul på at det å opptre for 20 GARDISTEN

POLITISKE GARDISTER mange hundre mennesker var noe helt spesielt. Jeg fikk et kick og frysninger hver gang. Det er stort. DRILLER FORAN SPEILET Rotvatn legger ikke skjul på at det var svært lærerikt å gjennomføre førstegangstjenesten, og at han har tatt med seg mange lærdommer fra Forsvaret inn i politikken. Det å holde hodet kaldt under press, for eksempel. Og troen på at øvelse og drill gir resultater. Jeg øver for eksempel foran speilet før jeg skal holde en viktig tale, sier han. Rotevatn framhever også det sosiale aspektet med førstegangstjenesten. Man lærer å ta hensyn til andre mennesker. Selv om man ikke går overens fra første stund, lærer man seg å forstå å se kvaliteter i alle etter et år i Forsvaret. KVINNELIGE GARDISTER Rotevatn er ikke den eneste gardisten som har blitt politiker. Både samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) og Rasmus Hansson fra Miljøpartiet de grønne har vært gardister. Solvik-Olsen var i likhet med Rotevatn i musikktroppen, som klarinettist og troppstillitsvalgt. Det var et flott år. Jeg var der i 1993, så i år er det faktisk 20 års-jubileum, sier han. Kvinnenes inntog i Garden er den største forskjellen på musikktroppen i løpet av disse 20 årene, ifølge samferdselsministeren. Det var ikke vanlig med kvinnelige gardister da jeg var i Garden. Det var mye diskusjon om det var greit, men nå ser jeg at det heldigvis er langt mer normalt, sier han. EN GANG GARDIST, ALLTID GARDIST! Som musikkgardist opptrådte Solvik-Olsen blant annet i Edinburgh, noe som ga et minne for livet. Han mener Garden har en stram og tradisjonsrik side som det er viktig å ta vare på. Garden har blitt større og mer operative, men de grunnleggende kvalitetene er like. Gardistene er en del av helhetsbildet foran Slottet, og har både et viktig seremonielt oppdrag samtidig som de er en profesjonell vaktstyrke, sier han. Frp-politikeren er tydelig stolt av å ha vært i Garden. GARDISTEN 21

POLITISKE GARDISTER Når jeg forteller at jeg har vært gardist i musikktroppen, sperrer folk opp øynene. Det er en institusjon folk kjenner til og ser opp til, sier han, og fortsetter med et velkjent slagord: En gang gardist, alltid gardist! FOKUSERT TJENESTE Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne kom inn på Stortinget etter valget i høst, og forteller om en førstegangstjeneste med mye venting og mange rare løsninger. Jeg var inne til førstegangstjeneste i 4. gardekompani i 1974. Det var egentlig ganske kjedelig. Jeg var dårlig motivert og opplevde flere ganger å komme i «kakebua», sier Hansson. Han tror førstegangstjenesten har endret seg siden den gang, ikke minst er utstyret bedre, utdanningen mer profesjonell og soldatene mer motivert. I ettertid ser jeg likevel at jeg hadde veldig godt av å være i førstegangstjenesten. Man lærer å fungere sammen med mange forskjellige mennesker, få orden og bli voksen, sier han. Miljøpolitikeren mener at førstegangstjenesten også har gitt ham bakgrunn og kunnskap som er nyttig i politikken. Det at jeg har vært i Garden har ført til at jeg har fulgt mer med på hva som skjer i Forsvaret, i tillegg til at jeg forstår soldatene og Forsvaret litt bedre. HIPPIE FORAN SLOTTET Som miljøpolitiker er Hansson glad for at Forsvaret har fokus på miljø. Hvert år sparer Garden en million kroner på å ha byttet ut lysstoffrør med miljøvennlige LED-lys, i tillegg til en rekke andre miljøtiltak. Det er veldig bra. Det er også flott at Forsvaret nå også har greid å sørge for at 15 prosent av maten er økologisk, sier han. Politikeren som i dag lever for å gjøre opprør for miljøet, skapte også et lite opprør mens han var i Garden. I dag må alle gutter klippe håret kort mens de er gardister. Da Hansson var i 4. Gardekompani var ikke dette nødvendig. Dermed beholdt Hansson det lange håret sitt. Det vakte stor irritasjon blant en del av veteranene. En gang da jeg og en innvandrer stod på post foran Slottet ble det sendt inn en klage til Garden fra noen gamle offiserer. De mente at det ikke gikk an å ha en «pakkis» og en hippie på vakt foran Slottet, sier han og ler. 22 GARDISTEN