Nye Margits Minne heldøgns omsorgsplasser Kravspesifikasjon Bygningsmessig Datert: 10.12.2015
Side 3 av Forord Tysfjord kommune stiller, som bestiller, byggeier og leietaker, krav til livsløpet til sin bygningsmasse. Hovedmålsetningen er å sikre: Standardisert og enhetlig kvalitet på Tysfjord kommune sin bygningsmasse Optimale bygg tilpasset byggeier og leietakeres virksomhet Optimale livssyklus- og virksomhetskostnader Stordriftsfordeler Kontinuerlig og forutsigbart verdibevarende vedlikehold Enhetlige modenhets- og leveransekrav Bærekraftige og miljøriktige bygg Strukturert fraviksprosess Erfaringsoverføring Kravspesifikasjonen tar utgangspunkt i politiske vedtak i Tysfjord kommune og erfaringsbasert kunnskap om utvikling, bygging, drift og vedlikehold av kommunens eiendomsportefølje. Gode kommunale bygg er et premiss for å gi innbyggerne i Tysfjord kommune gode kommunale tjenester. Det er derfor viktig at alle som arbeider med Tysfjord kommunes bygningsmasse legger kravspesifikasjonen til grunn i deres arbeid.
Side 4 av Innhold 0 Orientering om prosjektet generelle forutsetninger... 7 0.1 Generelt... 7 0.2 Dokumentenes oppbygning Bygningsdelstabellen... 7 0.3 Tomt og grunnforhold... 7 0.4 Fremdrift... 8 0.5 Offentlige bestemmelser... 8 0.6 Helse og miljø... 9 0.7 Livssykluskostnader (LCC)... 11 0.8 Universell utforming... 11 0.9 ARKITEKTUR... 11 0.10 Brukbarhet... 12 1 Overordnede tekniske krav... 13 1.1 Generelt... 13 1.2 Bygningskonstruksjon og bygningstekniske hjelpearbeider... 13 1.3 Energi og vann... 13 1.4 Generalitet og fleksibilitet reservekapasiteter... 14 1.5 Våtrom... 14 1.6 Branntekniske forhold... 15 1.7 Akustikk... 15 2 Bygning... 16 20 BYGNING GENERELT... 16 Konstruksjonstetthet... 16 Lufttetthet... 17 Toleranser... 17 Deformasjoner og vibrasjoner... 17 Kabel og rørføringer... 17 21 GRUNN OG FUNDAMENTER... 17 Fundamentering generelt... 17 211 Klargjøring av tomt... 17 212 Byggegrop... 18 215 Pelefundamentering... 18 216 Direkte fundamentering... 18 217 Drenering... 18 22 BÆRESYSTEMER... 18 222 Søyler... 21 223 Bjelker... 21 225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner... 21 229 Andre deler av bæresystemet... 21 23 YTTERVEGGER... 21 231 Bærende yttervegger... 22 233 Glassfasader... 22 234 Vinduer, dører, porter... 22 235 Utvendig kledning og overflate... 25 237 Solavskjerming... 27
Side 5 av 24 INNERVEGGER... 28 241 Bærende innervegger... 28 242 Ikke-bærende innervegger... 29 243 Systemvegger, glassfelt... 30 244 Vinduer, dører, foldevegger... 30 246 Kledning og overflate... 31 249 Andre deler av innervegg... 31 25 DEKKER... 31 251 Frittbærende dekker... 31 252 Gulv på grunn... 31 253 Oppfôret gulv, påstøp... 32 255 Gulvoverflate... 33 256 Faste himlinger og overflatebehandling... 34 257 Systemhimlinger... 36 26 YTTERTAK... 36 261 Primærkonstruksjoner... 36 262 Taktekning... 37 263 Glasstak, overlys, takluker... 37 264 Takoppbygg... 38 265 Gesimser, takrenner og nedløp... 38 266 Himling og innvendig overflate... 39 269 Andre deler av yttertak... 39 27 FAST INVENTAR... 39 273 Kjøkkeninnredning... 39 274 Innredning og garnityr for våtrom... 40 275 Skap og reoler... 41 276 Sittebenker, og andre fastmonterte møbler... 42 277 Skilt og tavler... 42 278 Utstyr og komplettering... 42 28 TRAPPER, BALKONGER, ETC.... 42 281 Innvendige trapper... 42 282 Utvendige trapper... 43 283 Ramper... 43 284 Balkonger og verandaer... 43 286 Baldakiner og skjermtak... 43 287 Andre rekkverk, håndlister og fendere... 43 6 Andre installasjoner... 44 61 PREFABRIKKERTE ROM... 44 613 Prefabrikkerte baderom... 44 62 PERSON- OG VARETRANSPORT... 44 621 Heiser... 44 65 Avfall... 44 7 Utendørs... 45 70 UTENDØRS GENERELT... 45 71 BEARBEIDET TERRENG... 45 711 Grovplanert terreng... 45 712 Drenering... 45 713 Forsterket grunn... 45 714 Grøfter og groper for tekniske installasjoner... 46 72 UTENDØRS KONSTRUKSJONER... 46 721 Støttemurer og andre murer... 46
Side 6 av 722 Trapper og ramper i terreng... 46 723 Frittstående skjermtak, leskur mv.... 46 727 Kummer og tanker for tekniske installasjoner... 46 76 VEIER OG PLASSER... 47 761 Veier... 47 762 Plasser... 763 Skilter... 764 Sikkerhetsrekkverk, avvisere mv.... 769 Andre veier og plasser... 77 PARKER OG HAGER...
Side 7 av 0 Orientering om prosjektet generelle forutsetninger 0.1 Generelt Tysfjord Kommune skal oppføre "Nye Margits Minne" 16 nye heldøgns omsorgsplasser på Drag, på vestsiden av Tysfjorden. Av disse skal 14 være langtidsplasser og 2 korttidsplasser. Plassene skal være tilrettelagt for eldre med omfattende hjelpebehov, og tenkes organisert som bokollektiv jf. Husbankens Veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem. "Nye Margits Minne" skal oppføres som omsorgsboliger og ikke som institusjon. Alt pasientareal skal ligge på samme plan og det skal tilrettelegges for sansehager og gode uteoppholdsareal. Personal- og servicefunksjoner kan evt. legges i underetasje avhengig av byggets utforming. Senteret skal utvikles med tanke på fleksibel bruk av ulike fellesarealer. Det bør legges til rette for fremtidige utvidelsesmuligheter. Utforming som gir lave vedlikeholdskostnader vektlegges. Bygningsmassens nettoareal er estimert til 1196 m2. Dette er eksklusiv kommunikasjons- og konstruksjonsarealer. Bruttoareal er estimert til 1674 m2. Vedlagt «Program Nye Margits Minne» (november 2015) ligger til grunn for den følgende kravspesifikasjon. Det presiseres at kravspesifikasjonen (dette dokumentet) er overordnet programmet, og at der det er måtte finnes uoverensstemmelser mellom disse dokumentene, så skal totalentreprenøren legge kravspesifikasjonen til grunn for sin prosjektering av løsningsforslag og for sitt pristilbud. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise hvor totalentreprenøren er ansvarlig for å utarbeide løsningsforslag for nybygget, både mht. arkitektur og alle tekniske fag. Totalentreprisen omfatter prosjektering og bygging av Nye Margits Minne, samt riving av eksisterende Margits Minne. Utendørs opparbeiding og tilpasning mot eksisterende grøntanlegg og gatesituasjon inkluderer adkomster, parkeringsplass og sansehage, utendørs belysning, VA, mv. Det er totalentreprenørens ansvar, både i prosjekteringsfasen og i byggefasen, å ta de nødvendige hensyn med tanke på helse, sikkerhet, miljø og støy, slik at prosjektet gjennomføres i tråd med alle relevante lover og forskrifter. 0.2 Dokumentenes oppbygning Bygningsdelstabellen Dette dokumentet er bygget opp etter Bygningsdelstabellen NS 3451:2009. Dokumentet må ses i sammenheng med egne beskrivelser/ kravspesifikasjoner for andre fag. VVS-beskrivelse (Del 2-5) omhandler bygningsdelstabellens kapittel 3, 56 og 73. Elektro- og Tele/data-beskrivelse (Del 2-6) omhandler kapittel 4, 5, 62 og 74. Brann-krav fremkommer av egen beskrivelse (Del 2-7). Akustikk-krav fremkommer av egen beskrivelse (Del 2-8). Vedlagt Rom- og funksjonsprogram (Del 2-9) ligger til grunn for ovennevnte dokumenter/ tekniske beskrivelser. 0.3 Tomt og grunnforhold Tomt ligger på ca. C+5m C+12m, terrenget skråner mot vest og gir gode solforhold på ettermiddag. Det er nødvendig med solavskjerming mot sør og vest. Tysfjord kommune går god for at grunnforholdene er som følger: Noe fjell i dagen. Noen plasser er jord og fyllmasser i en dybde av 1,5 meter før en treffer fjell. Antatt ingen forurensning i grunn, bortsett fra gammel kloakkledning som fjernes ifm. riving av eksisterende "Margits Minne". Det vises også til beskrivelse av rivningsarbeider, samt miljøsaneringsrapport vedlagt tilbudsgrunnlaget.
Side 8 av 0.4 Fremdrift Totalentreprenøren må selv utarbeide en detaljert fremdriftsplan, hvor det bekreftes at aktuelle aktiviteter og frister i konkurransegrunnlagets tidsplan ivaretas (viser til DEL 1-0). Totalentreprenørens fremdriftsplan leveres sammen med tilbudet. 0.5 Offentlige bestemmelser Se også pkt. B.2 i vedlagt «Program Nye Margits Minne». Programmet utfyller nedenstående. Reguleringsplan Reguleringsplanen for området er fra 1979 (viser til vedlagt reguleringsplankart). Reguleringskart er ikke oppdatert med ny bygningsmasse eller endringer i formål. Kartet avviker derfor fra virkeligheten. Reguleringsplanen omfatter offentlig bebyggelse (C1 og C3), næring (C2), Friområde (B1), bolig (A), Felt D ligger også innenfor området som i dag er tatt i bruk av Drag omsorgssenter, denne har ingen bemerkning. Deler av tomt er i dag brukt til omsorgsboliger og dagsenter med administrasjon. Tysfjord kommune påtar seg ansvaret for reguleringen og godkjennelse av evt. endring av reguleringsformål. Det foreligger ingen reguleringsbestemmelser for området. Totalentreprenøren vil inneha rollen som ansvarlig søker, og vil stå for søknad om rammetillatelse for prosjektet, samt alle nødvendige igangsettingstillatelser og ferdigattester. Arbeidsmiljøloven Virksomheten vil omfattes av en rekke forskrifter og veiledninger hjemlet i Arbeidsmiljøloven. Bygninger og uteanlegg skal utformes slik at de oppfyller kravene i alle lover og forskrifter som er relevante for virksomheten, bl. a. Best. nr. 444 Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen Prioritetslisten SFT s prioritetsliste inneholder i underkant av 30 stoffer eller stoffgrupper. Det nasjonale målet er at utslipp av disse stoffene skal stanses eller reduseres vesentlig innen henholdsvis 2000, 2005 og 2010. Prioritetslisten er tilgjengelig på nettstedet Miljøstatus i Norge. Produkter som inneholder stoffer på denne listen tillates ikke benyttet i dette prosjektet. REACH Det europeiske kjemikalieregelverket REACH har erstattet den norske Obs-lista som verktøy for å erstatte helse- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer. REACH har til hensikt at virksomheter skal dokumentere at det nyttes trygge kjemikalier, og at stoffer med alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper ikke skal kunne brukes uten at myndighetene har gitt tillatelse. REACH har utviklet en liste, Kandidatlisten, over stoffer med alvorlige helse- og miljøfarlige egenskaper. Mange av stoffene er omfattet av en ordning for godkjenning eller forbud mot bruk. Kandidatlisten er tilgjengelig på nettstedet Miljøstatus i Norge. Substitusjonsplikten er lovfestet i Produktkontrolloven 3a, og innebærer en plikt til å erstatte helse- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer straks dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
Side 9 av Annet lovverk Annet lovverk har også bestemmelser og krav som vil gjelde for denne type bygninger, og som skal tilfredsstilles. Nødvendige godkjenninger skal innhentes. Det vises bl.a. til Hygieneforskriften som forvaltes av Mattilsynet. Forskrift om miljørettet helsevern, FOR-2003-04-25-6, Helse- og omsorgsdepartementet Lokale forskrifter og vedtekter skal følges. 0.6 Helse og miljø Utforming, valgte fysiske løsninger, materialer og utførelse skal være slik at de ikke medfører fare for helse eller fysisk skade for brukerne av bygningen. Utforming og gjennomføring av prosjektet skal være slik at krav i Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- og anleggsplasser (Byggherreforskriften) ivaretas. Fuktskade er den største helsemessige trusselen for luftkvaliteten. Nødvendige tiltak for å redusere risiko og unngå fukt skal gjennomføres gjennom hele byggeperioden. Prosjektering, utforming og utførelse av bygningen skal ha som mål å sikre et fremtidig godt innemiljø i bygningen. Det skal legges til rette for at arbeidsprosesser kan foregå på en sikker og hensiktsmessig måte både ved oppføring av bygningsanlegget og i bruksfasen. Krav og anbefalinger i NBI-blad 421.510 skal legges til grunn for prosjektering og bygging. Det skal sørges for at følgende forhold er ivaretatt: Materialer skal være lavemitterende og ikke avgi helseskadelige stoffer. Konstruksjoner som gir god sikkerhet mot fuktinntrenging og fuktskader Radonsikker utførelse Tørr og ren byggeprosess, kfr. veileder fra RIF. Tilrettelegging for renhold Gode dagslysforhold God ventilasjon God varmeisolering og tetthet i klimaskjerm. Plassering av rom og funksjoner skal være slik at støy fra utendørs veitrafikk og tekniske installasjoner i størst mulig grad unngås for brukerne av bygningen. Planløsning og utforming skal legge til rette for at støv og skitt ikke spres i bygningen eller trekkes inn i bygningen utenfra. Alle inngangspartier skal være overdekkede, utformet med utendørs rister og innendørs nedfelte matter. Det skal tilrettelegges for et effektivt renhold av bygningen, og installasjoner og utstyr skal så langt mulig plasseres slik at de ikke samler støv og skitt. Innfelte løsninger i vegger og tak benyttes så langt som mulig. Der dette ikke er mulig, skal utstyr og installasjoner være tilrettelagt for rengjøring. Materialer De viktigste materialene som benyttes skal ha dokumenterte miljøegenskaper (EPDer). Det er ønskelig at det benyttes produkter og bygningskomponenter som tilfredsstiller miljøkravene til Svanen eller Blomsten der det finnes slike krav. Oversikt over produktgrupper og produkter som har godkjenninger finnes på nettstedet www.ecolabel.no. Det skal ikke benyttes materialer og materialsammenstillinger som bidrar til sykdomsfremkallende eller sjenerende inneklima iht. TEK 9-2. Produkter som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer som finnes på Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) sin liste
Side 10 av over prioriterte stoffer (Prioritetslisten og stoffer på Kandidatlisten (REACH), se www.klif.no, er uønsket og skal ikke benyttes. Det skal søkes miljøvennlige alternativer (substitusjonsplikten). Det stilles både krav til materialenes miljøpåvirkning gjennom livsløpet og avgassing fra overflatematerialer i rom for varig opphold. Dette må dokumenteres. Kriterier for gode miljøegenskaper følger av BREEAM-NOR krav. Der det er foreslått konkrete produkter (xx eller tilsvarende) må det kontrolleres at foreslått produkt tilfredsstiller både funksjonskrav og miljø- og dokumentasjonskrav. Hvis foreslåtte produkt ikke tilfredsstiller disse kravene, må alternativt produkt benyttes. Materialer skal være lavemitterende og generere minimalt med støv i levetiden. 80% av det totale arealet av innvendige overflatematerialer skal møte det strengeste krav til lavemisjon, og kan dokumenteres gjennom følgende merkeordninger som bla. den finske merkeordningen M1, EMICODE klasse EC1PLUS, Svanemerket, The Indoor Climate Label eller tilsvarende. 20% av arealet kan møte emisjonsklasse M2, EMICODE klasse EC1, Blue Angel eller tilsvarende. Materialer som teglstein, keramiske fliser, naturstein, glass og metalliske overflater regnes som lavemitterende og trenger ikke dokumenteres. Materialer og produkter som har miljømerke Svanen eller tilsvarende skal prioriteres. Det stilles krav til miljødeklarasjon (EPD) for de 5-10 mest brukte materialer som inngår i bygget. Alle fugemasser, malingstyper, avrettingsmasser mv. skal godkjennes av byggherre før bruk. Fugemasse av silikon skal erstattes med MS-polymer. Fugeskum som inneholder isocyanater tillates ikke benyttet. Produkter skal ikke være produsert av barn eller personer uten tilfredsstillende arbeidsrettigheter iht. FNs og ILOs konvensjoner. Trevirke og trebaserte produkter skal være produsert av tømmer fra FSC-sertifisert, levende skog-sertifisert eller PEFC-sertifisert skog (www.pefcnorge.org/index.cfm). Tilsvarende tømmer fra regnskog skal ikke benyttes. Armeringsstål skal være basert på 100 % gjenvunnet metallskrot. Konstruksjonsstål skal være basert på minst 40 % resirkulert metall. Materialer skal kunne gjenvinnes, enten ved at de kan brukes direkte i fremtidig byggeri, eller inngå i en større resirkuleringsprosess. Det vises for øvrig til pkt. B.2.6 i vedlagt «Program Nye Margits Minne». Avfallshåndtering på byggeplass Byggteknisk forskrift, med ikrafttredelse fra 1.7.2010, stiller krav til at alle rive- og rehabiliteringsprosjekter over 100 kvm skal miljøkartlegges. 75 % av avfallet skal kildesorteres på byggeplass Det skal minimum sorteres i følgende fraksjoner: Betong/tegl Impregnert trevirke Ubehandlet trevirke Metall Glass Gips Restavfall Plast Papp Farlig avfall EE-avfall Avfallsmengdene på nybygg skal ikke overskride 25 kg avfall /m². Riveavfallet holdes utenfor dette kravet.
Side 11 av Økologi Eksisterende vegetasjon skal så langt det er mulig bevares og vernes i byggeperioden. Det legges vekt på at planter som benyttes skal være herdige og kreve lite stell. Det skal ikke benyttes fremmede arter som ikke er kjent i det lokale eller regionale artsmangfoldet. Giftige og allergifremkallende planter skal ikke benyttes. 0.7 Livssykluskostnader (LCC) Det stilles krav om at det utarbeides LCC-kalkyler i løpet av prosjekteringen og at dette forelegges byggherren for kontroll og godkjenning. I løpet av byggeperioden skal Totalentreprenøren utarbeide oppdaterte LCC-kalkyler basert på LCC-kalkylene fra prosjekteringen. LCC-kalkyler fra prosjekteringen skal benyttes som underlag for FDVdokumentasjonen for bygg og utomhusanlegg. 0.8 Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Universell utforming innebær at hele anlegget (bygningen og uteområdet) skal kunne brukes på lik linje av alle brukere også personer med ulike funksjonsnedsettelser. Dette kravet gjelder alle fagområder. Nye Margits Minne skal oppføres i tråd med prinsippene for universell utforming iht. ovenstående, gjeldene lover og forskrifter samt Husbankens retningslinjer med tanke på ulike målgrupper. Hele anlegget inkl. uteområdene skal vare tilpasset personer med demens og kognitiv svikt i tråd med Demensplan 2015. Behovene til andre beboere/ målgrupper skal også vektlegges. Prosjektet skal utføres i tråd med følgende dokumenter: Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk (TEK) kapittel 12 Veiledning til teknisk forskrift (REN) kapittel X Bygg for alle, temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder (Statens bygnings tekniske etat / Husbanken 2004). Der det avvikes fra dette kravet, skal det begrunnes spesielt. 0.9 ARKITEKTUR Det skal legges stor vekt på å skape en bygning og et utendørs miljø med god kvalitet i formgiving og arkitektonisk uttrykk, og som er tilpasset omgivelsene. Kvalitet vil bli vurdert ut fra både funksjonelle, formale, tekniske og estetiske kriterier. Anlegget skal utnytte de kvaliteter som stedet gir av gode lysforhold, og mulighet for å ta del i og bevege seg i nærområdet med varierte oppholds og aktivitetssoner. Ansatte og brukere skal ha trivelige arbeidsforhold med korte og oversiktlige gangarealer. Besøkende skal oppleve anlegget som et attraktivt sted, med kvalitet i utførelse og robuste materialer. Overflater skal tåle tidens tann og den bruk som må forventes. Vedlikeholdsfrie utvendige vinduer og dører er en forutsetning. Det samme krav til robuste overflater gjelder inne; alle må motstå mekaniske påkjenninger man må forvente i et omsorgsbygg. Utomhus skal nivåforskjeller behandles omsorgsfullt. Beplantning og belegg på adkomstsveier og forplasser skal tilpasses omgivelsene.
Side 12 av 0.10 Brukbarhet Bygning og utendørsanlegg skal ha en hensiktsmessig og funksjonell utforming. Kommunikasjonsveier skal være sikre og oversiktlige. Planløsningen skal være fleksibel og legge til rette for bruksendringer og framtidige behov. Utførelser skal være sikre, utprøvde, effektive og økonomiske. Arkiv Det er krav til arkiv i alle kommunens lokaler. Kravene i Arkivloven og Arkivhåndboken for offentlig forvaltning (Riksantikvaren) skal tilfredsstilles. Tekniske installasjoner Plassering av tekniske installasjoner skal være slik at alle anlegg er lett tilgjengelige for ettersyn, vedlikehold og reparasjoner. Føringsveier skal planlegges med fleksibilitet og plass for utvidelse av anleggene. Føringsveier skal være rasjonelle, og det skal tilstrebes at de opptar minst mulig volum både vertikalt og horisontalt. Optimale avstander og løsninger skal tilstrebes. Alle tekniske rom og installasjoner skal ha tilfredsstillende tilkomst for ettersyn og vedlikehold. Tekniske føringer skal leveres som skjult anlegg. Dette gjelder alle rørføringer for VVS-anlegg og elektroinstallasjoner. Ventilasjonsanlegg skal være skjult bak nedforet himling eller innkassinger. Alt teknisk utstyr og synlige komponenter for betjening mv. skal ha god kvalitet og hærverkssikker utførelse.
Side 13 av 1 Overordnede tekniske krav 1.1 Generelt Bygningsanlegget skal utformes med nøkterne tekniske og økonomiske løsninger. Bygget skal være rasjonelt og enkelt utformet. Samtidig skal løsningene ivareta kravet om et tiltalende bygningsanlegg som er tilpasset omgivelsene. Prosjektmaterialet skal være utarbeidet iht. gjeldende Norske Standarder og normer. Dette gjelder både prosjektdokumenter og tegninger. Nødvendige offentlige godkjenninger skal innhentes så tidlig som mulig i prosjekteringen eller under utførelsesfasen. Konstruksjons- og materialvalg skal baseres på anerkjente og utprøvde løsninger og utførelser. De skal baseres på anbefalinger og krav i relevante NBI-publikasjoner, NBI-rapporter og NBIblad. Preaksepterte løsninger skal benyttes. Nøktern standard skal vektlegges. Materialvalg og utførelse skal være robust og egnet for rom med høy slitasje, men samtidig må det legges vekt på å skape rom med estetisk god kvalitet og som gir trygghet og gjenkjennelighet. De prosjekterende og utførende har et spesielt ansvar med å påse at materialvalg og løsninger er iht. bestemmelsene i Substitusjonsforskriften. Byggematerialer og komponenter skal være merket med Norsk Standards registrerte merke eller likeverdig sertifisering der det finnes slike. Det skal benyttes produkter som er underlagt tvungne eller frivillige godkjenningsordninger. Byggevarer og -komponenter skal ha CE-merking iht. EUs byggevaredirektiv. Det vises også til Antidiskriminerings- og tilgjengelighetsloven som innebærer at bygningen inkl. utstyr og enkeltkomponenter skal ha universell utforming. 1.2 Bygningskonstruksjon og bygningstekniske hjelpearbeider Ved utformingen av bygningskonstruksjonen må det tas hensyn til samspillet med de tekniske installasjonene. Dette omfatter blant annet: Dilitasjonsfuger utformes slik at tekniske installasjoner som krysser fugene ikke utsettes for større bevegelser enn de er beregnet for. Installasjoner i grunn som skal føres inn i bygningskonstruksjonene sikres mot faren for setninger og vanninntrenging. Konstruksjonene forsterkes slik at hulltaking er forberedt og kan utføres der det er nødvendig, blant annet i hulldekkeelementer. Konstruksjonene forsterkes slik at innfesting av teknisk utstyr og innredning ivaretas, blant annet med spikerslag i lettvegger. Nødvendige bygningsmessige hjelpearbeider for el.-tekniske installasjoner, inkludert hulltak i vegger, dekker, tak og spikerslag for fremføring av fordelingsanlegg, skal være medtatt. 1.3 Energi og vann Det skal installeres energimålere som gjør det mulig å følge opp energiforbruket og vannforbruk på en effektiv og hensiktsmessig måte. Det skal skilles mellom: Elektrisk energi til teknisk drift Elektrisk energi til oppvarming Annen energiforbruk til oppvarming Vannforbruk
Side 14 av Oppvarming skal baseres på vannbåren varme. Nye Margits Minne skal tilfredsstille krav til Lavenergihus klasse 1 jf. NS 3700:2013. Husbankens krav til Skjerpet tiltaksmodell skal også tilfredsstilles. Måling av bygget termiske egenskaper - Termografering Totalentreprenøren pålegges å kontrollere minimum 10 % av alle flater inkl. overganger ved hjelp av termografering, før overtakelse. Termograferingen utføres iht. NS-EN 13187 Bygningers termiske egenskaper - Kvalitativ deteksjon av termiske uregelmessigheter i omsluttende konstruksjoner - Infrarød metode. Praktisk gjennomføring er beskrevet i Byggdetaljblad 720.032 Termografering. Dersom kontrollen avdekker mangelfull isolering i mer enn 10 % av de kontrollerte områdene må entreprenøren for egen regning, forestå en 100 % kontroll. 1.4 Generalitet og fleksibilitet reservekapasiteter Ved dimensjoneringen av klimaanleggenes størrelser skal det regnes med 100 % samtidighet i alle rom, dvs. at alle rom er maksimalt utnyttet med et maksimalt antall personer samtidig. Dette medfører at tekniske installasjoner blir overdimensjonert i forhold til normal drift. Kravene til fleksibilitet og generalitet for installasjonene ansees med dette å være oppfylt. I tillegg skal viftene i ventilasjonsanleggene kunne gires opp med inntil 15 % økning av luftmengder/ viftefrekvens, med trykkforhold som følger anleggskarakteristikken til det ferdige anlegget. For øvrig gjelder følgende krav til reserveplass/reservekapasitet for tekniske installasjoner: Ventilasjonssjakter med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av kanaler for spesialventilasjon Rørsjakter med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av rørinstallasjoner Elektrosjakter med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av kabler Elektrotavler med 20 % reservekapasitet og reserveplass for fremtidig montasje av utstyr Horisontale føringsveier med 20 % reserveplass for fremtidig montasje av utstyr Tekniske installasjoner skal i størst mulig grad ikke installeres i innvendige skillevegger, slik at fremtidig fjerning og oppsetting av skillevegger kan foregå med minimalt inngrep i installasjonene. Tekniske installasjoner, i rom som kan deles opp eller slås sammen, må sonedeles og styres slik at de både kan styres enkeltvis i ulike soner eller samlet som en større sone. 1.5 Våtrom For utførelse av våtrom skal den til enhver tid gjeldende utgave av Byggebransjens våtromsnorm legges til grunn. Dette gjelder krav til løsninger og materialbruk, men også krav til organisering og styring. Om entreprenøren ikke er BVN-godkjent, må han dokumentere tilsvarende kompetanse. For følgende rom legges våtromsnormen til grunn for både bygningskonstruksjoner og tekniske installasjoner: Dusjrom/bad Vaskerom/ skyllerom Renholdsrom/ Bøttekott For følgende rom legges våtromsnormen til grunn for gulv og i våte soner på vegg: Toaletter Garderober Tekniske rom Ventilasjonsrom
Side 15 av Det vises for øvrig til vedlagt beskrivelse for VVS. 1.6 Branntekniske forhold Brannkrav skal være iht. til vedlagt brannkonsept. Totalentreprenøren må under prosjektering foreta ny brannteknisk vurdering. 1.7 Akustikk Akustikk og lydtekniske forhold skal være i henhold til anbefalinger i akustikk-notat vedlagt tilbudsgrunnlaget. Eventuelle avvik fra anbefalinger må på forhånd klareres med byggherre. For øvrig vises det til gjeldene utgaver av NS 8175.
Side 16 av 2 Bygning 20 BYGNING GENERELT Dette kapitlet omhandler krav til bygning og alle bygningsmessige arbeider. Totalentrepenøren har det fulle ansvar for dimensjoneringen. Totalentreprenøren skal levere et komplett bygg iht. gjeldende lover og forskrifter og foreliggende dokumentasjon. Spesielt nevnes det at Forskrift om krav til byggverk og produkter til byggverk gjelder (TEK). Tekniske løsninger skal baseres på utprøvde og anerkjente prinsipper. Ved avvik mellom forskriftenes krav og beskrevne løsninger, skal forskriftenes krav legges til grunn for tilbudet. Alle arbeider skal prosjekteres, dimensjoneres og utføres i henhold til de krav som fremgår av tilbudsmaterialet samt av - Plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og veiledninger - Gjeldende Norske standarder, - Aktuelle kommunale regler og forskrifter - Våtromsnormen og - Aktuelle Byggforskblader (NBI) Sluttresultatet skal generelt tilfredsstille kravene til normalt god toleranseklasse for det enkelte fag iht. NS 3420 og til øvrige standarder det er referert til der. Dersom andre funksjonelle forhold eller krav tilsier skjerpet toleranse, må disse tilfredsstilles. Bærekonstruksjonene skal prosjekteres iht Norsk Standard NS-EN-1990, «Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner» samt standardene NS-EN-1991, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998 og -1999. Alle bygningsdeler og komponenter skal tåle forventede påkjenninger. Alle bygningsdeler skal være fastmontert og tåle forventede påkjenninger uten å forskyves eller ødelegges. Bygningens rom og overflater samt sammensatt byggeplassavvik skal i utgangspunktet være iht. NS3420 toleranseklasse normal, NS3461:2005 Geometriske toleranser i bygningsindustrien og Byggforskblad 520.008 Byggeforskriftenes energitiltaksmodell skal følges, evt. ved omfordeling av varmeisolasjonen. Ved omfordeling skal det utarbeides energiberegning som viser at samlet energibruk er iht. energikravet satt av byggherren. Det forutsettes at materialer som kan benyttes i bygget kan dokumenteres med hensyn til avgassing, fuktinnhold og konsekvenser for innemiljø. Overflater og overflatebehandling skal være robust og tåle slitasje. Overflater skal være vaskbare i golv, vegg og tak. Det skal legges vekt på at utforming av bygget og løsninger som velges, skal legge til rette for et effektivt renhold og vedlikehold. Forbruksmateriell skal begrenses til et fåtall typer i bygget som helhet. Farger og overflatematerialer samt fargevalg skal godkjennes av byggherre / brukere. Det skal i hovedsak benyttes materialer som er standardvare og som enkelt og rimelig kan vedlikeholde og som lett lar seg skifte ut ved behov. Alt glass i vinduer og ytterdører, samt i innerdører og innvendige glassfelt skal ha min. 7mm laminert glass NS-EN 356 klasse P2A eller bedre. Herdet glass eller trådglass tillates ikke benyttet. I isolerglass skal begge glassene være av laminert glass. Konstruksjonstetthet Værhud/ klimaskille skal utføres med to-trinns tetting mot nedbør for å unngå vanninntrenging. Konstruksjonene skal utføres med lufting og med mulighet for at vann og fokksnø som trenger inn kan drenere ut igjen. Vinduer, vindusdører, entrédører og glassfelt skal tilfredsstille kravene
Side 17 av iht. Norsk Dør og Vinduskontroll (NDVK). Regntetthet skal dokumenteres. Vinduer og vindusdører skal være regntette ved 1100 Pa overtrykk med 17 l/m2h slagregn og 100 l/mh nedsilende vann i 10 min. iht. NDVK eller likeverdige krav fra tilsvarende prøvinger og kontrollordninger. Lufttetthet Værhud-/ klimaskillekonstruksjoner skal utformes slik at det ikke kan spores luft eller luftlekkasjer på innsiden, og så tett at lekkasjetallet ikke blir større enn 1,5 ved en trykkdifferanse på 50 Pa, testet etter anerkjent metode beskrevet i NS-INSTA 130. Vinduer, vindusdører, dører samt øvrige glassfelt skal tilfredsstille krav iht. Norsk Dør og Vinduskontrolls (NDVK) krav klasse T1, eller likeverdige krav fra tilsvarende kontrollordning. Dette gjelder også langtidsegenskapene. Toleranser Normal toleranse, i henhold til den enhver tid gjeldende utgave av NS 3420, skal legges til grunn for planhet (svanker og bulninger) og retning (helning og loddavvik) av hensyn til produktmål relatert til tilpasningsdyktighet. Deformasjoner og vibrasjoner Det skal tas hensyn til nedbøyninger i prosjekteringen, og overhøyde skal evt. legges inn der egenlastnedbøyningen overstiger L/300. Nyttelastnedbøyning skal ikke overstige L/400, og den totale nedbøyning skal ikke overstige L/300. Eventuelt stål for glassvegger skal ikke ha deformasjoner større enn L/750 Konstruksjoner skal kontrolleres og prosjekteres mot uønskede og farlige vibrasjoner i henhold til RIF`s veileder Dimensjonering av bygninger utsatt for vibrasjoner, november 2003. Vibrasjoner fra tekniske installasjoner skal ikke forplante seg i bygningen som strukturlyd Kabel og rørføringer Alle rørføringer og kabler skal forlegges skjult i vegger og dekker/himling med innfelte bokser, skjøtebokser skal fortrinnsvis unngås. Hovedføringsveier skal i all hovedsak benyttes. 21 GRUNN OG FUNDAMENTER Fundamentering generelt Økonomisk mest fordelaktig fundamenteringsmetode skal benyttes. Denne skal ikke gi setninger som kan føre til skader på konstruksjoner, nabobygg og overflater eller som kan gi bruksmessige avvik. Det er grunt til fjell og fundamentene kan settes direkte på fjell, alternativt plasstøpte pilarer. For seismiske vurderinger benyttes grunntype A 211 Klargjøring av tomt Det er ikke foretatt grunnundersøkelser på tomta. Viser til ovenstående pkt. 03 Tomt og grunnforhold. Eksisterende «Margits Minne» skal rives i sin helhet. Det vises til tilbudsgrunnlagets beskrivelse av rivearbeider og Miljøsaneringsrapport. Massene i grunnen skal kontrolleres for forurensning. Kartlegging av eksisterende situasjon og utførelse Ved sprengning og spunting, skal vibrasjonsmålinger gjennomføres. Videre skal det verifiseres at nærliggende konstruksjoner faktisk tåler vibrasjoner også innenfor gjeldende forskriftskrav før arbeidene påbegynnes, for å unngå unødvendige tvister ved skader. Aktuelle egne og
Side 18 av nabobygg skal dokumenteres med befaringsrapport og video før arbeidene tar til. 212 Byggegrop Byggegrop med helning skal søkes brukt. Spunting skal søkes unngått. 215 Pelefundamentering Ikke relevant. 216 Direkte fundamentering Tilbakefylling rundt fundamenter av alle typer skal utføres i henhold til Byggforsk byggdetaljblad serie 521. 217 Drenering Utvendig fuktsikring av bygningsdeler mot terreng (drenering) skal utføres i henhold til Byggforsk detaljblad 514.221. Det presiseres at det alltid skal legges filterduk mellom drenerende masser og ikke-drenerende masser. Det legges dobbel drensledning jf. VVSbeskrivelse, kap. 73. Det skal benyttes stive dreneringsrør. Atkomst til dreneringsrør skal legges så de lett kan vedlikeholdes eller byttes, dvs. at dreneringsrør ut fra såle ikke føres under annen bygning. Dreneringsrør skal ha stakepunkt med grenrør, som avsluttes ved terreng. Hvis separatsystem i hovedledning, føres takvann, drensvann og øvrig overflatevann på overvannsledning iht. kommunens retningslinjer. Vann og fokksnø som trenger inn i konstruksjonen skal dreneres ut uten å forårsake skader. 22 BÆRESYSTEMER Det skal benyttes et tilpasningsdyktig bæresystem, samt tilfredsstille toleransekravene definert i kapittel 20. Utforming av bæresystem (spennvidder, søyler, omfang av bærende innervegger) skal planlegges og tilrettelegges for fremtidig endring i planløsning, dvs. med stor frihet til å etablere åpne arealer. Bevegelsesfuger skal etableres der hvor det kan forventes sprekker/riss pga. deformasjoner, temperatur- og materialbevegelser. Nødvendige tiltak på tekniske installasjoner skal ivaretas for å hindre skader på tekniske installasjoner ved bevegelse i konstruksjoner. Spesielle brukslaster som følger av bruk, installasjoner, utstyr og materiell skal kartlegges i prosjekteringen og innarbeides i prosjektet på en rasjonell måte. Dette gjelder spesielt behov for innfesting for skinner i tak for løfteanordninger som takheiser mv. Konstruksjonsdetaljer skal utføres slik at kuldebroer unngås. Betong Av hensyn til fleksibilitet skal styrken generelt tilsvare minimum B30. (Eventuelt vanntette konstruksjoner skal utføres i minimum styrke B40 - Utvidet kontroll.) Utvendige ubeskyttede betongkonstruksjoner skal utføres i betongkvalitet minimum B40. Betongkonstruksjonene skal tilfredsstille eksponeringsklasse i henhold til NS 3420 og NS-EN- 1992-1-1;2004. Krav i nasjonalt tillegg i standarden skal hensyn tas fullt ut.
Side 19 av Synlige betongoverflater utføres med glatt lemmeforskaling. Det skal benyttes plater som smøres godt med egnet formolje. Formoljen fjernes med nal før støping. Platene skal være nye og slette, uten hull og skader / sår. Platene skal høytrykkspyles mellom hver gang de brukes. Formen skal bygges tett slik at reir, sår og behov for kvisting forhindres. De synlige skjøtene må gi et symmetrisk helhetsinntrykk av veggen. For synlige betongoverflater skal det kun benyttes gjennomgående bolter av type Dyvidag eller likeverdig produkt til å sammenholde forskalingen. Stagene som benyttes ved forskaling av synlige betongoverflater skal plasseres i et ordnet og symmetrisk mønster og ha kon utforming i begge ender. Boltehull skal tettes med nedsenket betongpropp på utvendig side. Dersom armeringsstoler benyttes mot flater som forblir synlige, skal det benyttes betongstoler. Generelt skal alle betonghjørner og -ender ha skarpe kanter. Synlige hjørner skal avfases med 21 mm trekantlekter. Synlige støpeskjøter skal utføres m/konet lekt innlagt i forskalingen. Plassering av støpeskjøter skal forelegges tiltakshaver til godkjennelse. Det er forutsatt at det benyttes formstag eller annet stag i forskalingen. Totalentreprenøren er ansvarlig for dimensjoneringen av forskalingen. Alle ubeskyttede utvendige konstruksjoner for parkeringsanlegg, kjøreveier, vareadkomster etc. skal i sin helhet utføres i eksponeringsklasse XD3. Glatt forskaling skal benyttes. Alle synlige søyle- og bjelkehjørner skal avfases med ca. 20 mm. trekantlekt. Forskaling av bjelker og dekker utføres med overhøyde. Alle tillegg skal være inkludert. Arbeidene skal også omfatte riving, utstøping og gjenspekking av boltehull, sår o.l., og grathugging. Alle åpninger i vegger, samt søylehjørner hvor det kan forekomme kjøring med biler, rullestoler og lignende beskyttes med innstøpte vinkler eller fendervinkler Betongkvaliteten skal tilpasses de stedlige miljøkravene. Sulfatresistent betong dersom alunskifer i grunn. Kontroll og materialprøving skal besørges av totalentreprenøren og utgiftene skal være inkludert. Totalentreprenøren utarbeider prøveplan. Resultatene av kontrollen skal oversendes tiltakshaver. Uhell eller feil ved forskalings- eller støpearbeidet skal utbedres av totalentreprenøren. Tilsetningsmidler eller sementtyper som ikke er godkjent i flg. NS 3420 må ikke anvendes med mindre dette er foreskrevet eller tillatelse innhentet fra tiltakshaver. Betongens konsistens for de ulike konstruksjonsdeler må tilpasses bearbeidingsmuligheten og krav til betongens overflate. Gulvene skal ha en jevn, glatt og silkematt overflate og avfuges mot vegger og søyler med 6-10mm fuge. Fugene forsegles med elastisk fugemasse. Innstøpningsdetaljer som skal feste utvendige konstruksjoner, fasader etc. skal utføres i rustfri og syrefaste kvaliteter. Øvrige synlige beslag skal leveres varmforsinket. Armeringsarbeider Armeringen utføres med B 500 NC. Dersom andre kvaliteter ønskes benyttet skal dette godkjennes av tiltakshaver. Det må nøye påses at armeringen får den foreskrevne betongoverdekningen slik at korrosjon hindres, og at konstruksjonen har tilstrekkelig kapasitet ved brann. Det henvises til NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 13670:2009+NA:2010. Der hvor det kan påvises at armeringen ikke har den foreskrevne overdekningen, kan tiltakshaver enten forlange konstruksjonen fjernet eller flatene pusset uten tillegg.
Side 20 av Prefabrikerte betongelementer Elementene produseres, leveres og monteres i samsvar med NS 3420, siste. utg. og NS-EN 1992-1-1 og NS-EN 13670:2009+NA:2010. Totalentreprenøren er ansvarlig for at tilstøtende konstruksjoner utføres med tilfredsstillende toleranser for elementmontasjen. Alle synlige hjørner skal avfases med trekantlekt. Synlige elementskjøter skal utføres med innlegging av trekantlekt i begge tilstøtende hjørner. Alle element-skjøter / overganger mellom elementer skal leveres fuget. Prisen skal omfatte komplett leveranse ferdig montert. Alle fester, innstøpte stålplater, sammenføyninger og fuger, også til plasstøpte konstruksjoner skal være inkludert. Leverandøren skal levere alle hylser og plater som skal innstøpes i plasstøpte betongkonstruksjoner. Innstøpingen blir utført av totaltotalentreprenøren. Alt eksponert stål skal brannbeskyttes. Innstøpningsdetaljer som skal feste utvendige konstruksjoner, fasader etc. skal utføres i rustfri og syrefaste kvaliteter. Øvrige synlige beslag skal leveres varmforsinket. Murkonstruksjoner Konstruksjoner av lettklinkerprodukter utføres i henhold til leverandørens anvisninger og relevant Norsk Standard. Teglforblendinger skal uføres iht. byggdetaljblad 542.301. Fasadestein skal være frostbestandig. Vann som trenger igjennom forblendingen skal ledes ut i bunnen av veggen, f.eks ved at hver 4 stussfuge er åpen. Armering og bindere skal være av rustfritt stål. Plassering av dilatasjonsfuger avklares i samråd med tiltakshaver. Stål Utførelse skal tilfredsstille kravene i NS-EN-1090-2. Korrosjonsklasser bestemmes i henhold til NS-EN ISO 12944, del 1-18. Generelt forutsettes følgende: Innendørs konstruksjoner (som kan inspiseres): Korrosivitetskategori 1. Utvendige konstruksjoner, samt innendørs konstruksjoner som ikke kan inspiseres: Korrosivitetskategori 2. Fotpunkt på utvendige konstruksjoner: Korrosivitetskategori 3. Overflatebehandlingen skal generelt tilfredsstille holdbarhetsklasse H1. Sveisearbeid på byggeplassen skal reduseres til et minimum, og skal underlegges samme kontroll som øvrig sveisearbeid. Alle sveiser i konstruksjoner som blir synlige, skal ha jevne overganger uten sprang, grater og lignende. Sveiser på plane flater slipes ned, slik at de ikke er synlige etter overflatebehandling. Stålkonstruksjoner skal ikke plasseres i kondenssoner i konstruksjonene. Utendørs eksponerte stålkonstruksjoner skal korrosjonsbeskyttes ved varmforsinking. Konstruksjonene skal dimensjoneres opp, alternativt isoleres med klassifiserte plater eller maling for å tilfredsstille kravet til bæreevne og stabilitet ved brann. Treverk Ved bruk av impregnert treverk er det ikke tillatt å bruke trykkimpregnert trevirke som inneholder krom eller arsen. Miljøvennlige impregneringsprodukter skal prioriteres. Treet må brannimpregneres etter behov.
Side 21 av Konstruksjonstetthet Tetthet mot ytre påvirkning Totrinns tetting mot nedbør skal utføres. Totrinns tetting skal utføres slik at vindskjerm hindrer at vann treffer direkte på luftsperresjiktet. Luftsperresjiktet skal være så tett at det oppstår et trykkfall når vann eventuelt passerer regnskjermen. Vann og fokksnø som kan trenge inn i konstruksjonen, skal dreneres ut uten å forårsake skader. Kravene gjelder konstruksjon inkludert alle tilslutninger. Det skal tas spesielt hensyn til overganger mellom vegg og vindu, dører, etc. Utvendig tetting og beslag, inkludert fuger, vindog dampsperresjikt, skal utformes slik at infiltrasjon av kaldluft eller varmluft i konstruksjonen unngås. Værutsatt fugemasse skal være beskyttet med krabbelist. Fugemasse utføres i henhold til Byggforsk Detaljblad A573.104, gruppenr. 58. Varmeisolering Jfr. Energikrav i TEK 10. Kuldebroer skal unngås, og skal ikke føre til støv eller vannkondens på innersiden. Kondens av vann skal ikke oppstå ved: - 15 C ute, + 20 C inne og 40 % Relativ fuktighet (RF) inne. Isolasjonsmateriale som ikke er beregnet for utvendig bruk og som har vært fuktig, skal kastes. 222 Søyler 223 Bjelker Fuktinnholdet i betong Det henvises til kapittel 253. Plassering av søyler skal være i tråd med kravene om tilpasningsdyktighet, slik at disse ikke hindrer tiltenkt bruk, møblering og lignende i de enkelte arealene. Alle synlige søylehjørner skal avfases med trekantlekt (ca. 20 mm). Søyler skal utføres i minimum styrke B40. Søyleføtter og bolter skal flukte med overflaten de er plassert på. Plassering av bjelker og bærende vegger skal være i tråd med kravene om tilpasningsdyktighet slik at disse ikke hindrer tiltenkt bruk, møblering og lignende i de enkelte arealene. Alle synlige bjelkehjørner skal avfases med ca. 20 mm trekantlekt. 225 Brannbeskyttelse av bærende konstruksjoner Utføres iht. krav i brannkonsept. 229 Andre deler av bæresystemet For å ivareta støykrav må alt teknisk utstyr i teknisk rom adskilles fra omliggende bygningskonstruksjoner. For å begrense strukturlyd må gjennomføringer (kanaler og rør) ikke ha direkte kontakt med tak, gulv og vegger. 23 YTTERVEGGER Alle yttervegger mot terreng utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 523 og 542. Yttervegger mot grunn utføres som betongvegger utvendig isolert med ekspandert polystyren (EPS).
Side 22 av 231 Bærende yttervegger Alle yttervegger utføres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 523 og 542 med presiseringer gjort under. Yttervegger under bakkenivå isoleres utvendig. Klimavegg utføres i isolert stenderverk med vindsperre og diffusjonssperre. Diffusjonssperrer i yttervegg, skal være minimum 0,20 mm aldringsbestandig plastfolie eller av materiale med likeverdig kvalitet, og skal klemmes og tapes til diffusjonssperre i tak. Diffusjonssperren skal legges 50-100 mm inn i yttervegg fra innvendig overflate slik at det kan etableres føringsveier på innsiden av diffusjonssperren. Fasadene skal utformes mest mulig vedlikeholdsfrie. 233 Glassfasader Glassfasader med vindus-/dørfelt skal ha brutte kuldebroer og være selvdrenerende. Dører i glassfasader skal utføres med samme profiler som for glassfasadene. Av hensyn til demente brukere bør bruk av glassfasader bør minimeres (pga. speileffekt). 234 Vinduer, dører, porter Vinduer generelt Komplett vindu (glass med omramming/karm) skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll. Vinduer skal monteres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 523.7 og 533. Alle vinduer og dører skal utføres med vedlikeholdsfri overflate utvendig, for eksempel overflate av aluminium. Det presiseres at det skal være lufting på baksiden av beslaget slik at råteskader ikke oppstår ved aluminiumsbeslåtte trevinduer. Vindusglasset skal ikke være større enn 2,25 m2. Det skal alltid bygges knevegg minimum 300 mm under vindu. Lufting Alle rom med vindusfelt skal ha ett vindu som kan åpnes for lufting. Åpningsbare vinduer Skal ha følgende funksjoner: være innadslående være treveis med vaktmestervrider kunne settes i sikker lufteposisjon ha låsbar barnesikring det presiseres at rømning kun skal skje via rømningsdør Fuging, tetting, glasslister Fuger skal dyttes med mineralull. Bunnfyllingslist av ekspandert polyetylen med lukket cellestruktur monteres. Alle flater rengjøres og primes før påføring av fugemasse. Høyelastisk fugemasse skal brukes utvendig. Fugemasse av akryl skal brukes innvendig. Fugemassen skal være miljøvennlig. Det skal benyttes miljøvennlig fugeskum rundt vinduer.
Side 23 av Det skal benyttes innvendige glasslister av hensyn til innbruddssikkerhet. Eventuelle utvendige glasslister skal være av uorganisk materiale. Dører generelt Komplette dører skal tilfredsstille de til enhver tid gjeldende kravene til Norsk Dør- og Vinduskontroll. Dører skal monteres i henhold til Byggforsk detaljblad serie 523.7 og 533. Det skal være feste for karm, kortleser, knapper, etc., min 200 mm på begge sider av og over døren. Stabil dør er viktig. Sig på dør skal ikke overstige 5 mm +/-. Det skal benyttes forsterket karm og solide hengsler. Nøkkelboks for brannvarsling monteres innfelt i fasaden ved hovedinngang. Plassering skal godkjennes av Brannvesenet. Ytterdører skal utstyres med sparkeplater på begge sider, dørlukkere, låskasse for kortleser, magnetkontakt for innbruddsalarmanlegg, låssylinder sikkerhetslås/ nattlås som sikrer rømning og tilbakerømning. Ytterdører skal være klimatilpasset, robuste i bruk og innbruddsikre i henhold til kravene i NS- EN 1627, klasse 1. Dører skal leveres ferdig overflatebehandlet fra fabrikk. Hoveddører og dører som benyttes hyppig skal være stål- eller aluminiumsutførelse med herdet glassfelt. Herdet glassfelt skal være i minimum 800 mm høyde over bakken. Profilene skal ha minimum bredde 100 mm. Ståldører leveres som lakkerte ståldører, i RAL/NCS S farge, med rustfri terskel tilrettelagt for transport med vogn. For spesielt utsatte områder kan sikkerhetsdører vurderes. For dører som er nødvendig for daglig bruk skal det monteres dørpumpe, kortleser, låsemagnet (ikke holdemagnet) og nattlås. Denne enkeltdøren suppleres med albuebryter som døråpner for HC-brukere dersom kraften for å åpne døren overskrider HC-kravet på 3 kg. På dagtid og kveldstid, holdes dør på låsemagnet koblet mot kortleser og HC-åpner. På natterstid kobles låsemagnet ut og nattlås inn. HC-åpner og kortleser kobles ikke mot nattlås. Det skal monteres KAC-bryter med sabotasjedeksel med sirene. Dette gjelder typisk hovedinngang. Utforming inngangsparti Inngangspartier skal utføres trinnfritt med vindfang og skal i hel bredde ha: Svært slitesterke, vannbestandige og renholdsvennlige materialer som naturstein, fliser, slipt betong eller terrasso med anbefalt overflatebehandling av hensyn til lydtekniske forhold. Kjøresterk og sklisikker fotskraperist utvendig under tak med 2 m lengde og 0,2 m dybde i varmgalvanisert stål, påmonterte børster. Fotskraperisten skal deles opp slik at den kan løftes opp for rengjøring. Nedsenket seksjonert gummilamell avskrapningsmatte innenfor ytterdører, med 2 m dybde/lengde. 3 m absorbsjonsmatter i første rom, som ikke må komme i konflikt med underkant av dørbladet. Absorbsjonsmattene skal være 0,5 m bredere enn døren. Det skal benyttes gummibelegg med knotter i gulvbelegget foran trapper og vendepunkter som ledende for svaksynte. Rømningsveier som kun benyttes til rømning skal kun ha utvendig tak med 2 m horisontal dybde i varmgalvanisert stål. Utføres med god skjerming mot vindtrykk, ved for eksempel tilstrekkelig avstand mellom dørfelt, retningsendring, varmluftssperrer. Utforming inngangsdører Alle hengslede slagdører skal ha 4 hengsler og dørlukkere med glideskinne og åpningsbrems.
Side 24 av Alle dører skal ha minimum 800 mm brystning med sparkeplate på begge sider og med bredde som dørblad. Dører med glass leveres med sikkerhetsglass klasse A1 (9 mm laminert) på begge sider. Det skal monteres dørstoppere på vegg der dette er mulig, bestående av gummiknott, skrue og spikerslag. Dørstoppere skal ikke monteres på gulv. Som alternativ til dørstopper kan finerplate eller stålplate med 8 skruer monteres på vegg, i høyde med dørvrider. Låssystemer generelt Det skal leveres et enhetlig låssystem for alle dører, porter, etc. Låskasse i ytterdører skal ha innbruddsikkert beslag. Låser i ytterdører skal være FG godkjente. Låsskjema fremlegges for byggherren til godkjenning. Samtlige dører utstyres med låsekasser, modullås. Samtlige låskasser utstyres komplett med sylindere og tilbehør iht. låseskjema. Dørbeslag skal være i rustfritt børstet stål. Alle dører utstyres med systemnøkkel tilpasset brukers behov. Det skal alltid monteres låsvrider i rømningsretningen dersom dør ikke er koblet på nattlås. Ved kortleser og magnet for soneinndeling, skal dør ikke ha lås. For elektriske låste dører skal det monteres manuelle nødåpnere (grønn), og av hensyn til universell utforming maksimum 1,1 m over gulvnivå og med klart plombert hengslet deksel. Rør for kabler i karmer og dørblad, skal bygges inn i dørene på fabrikk. Rørene skal ha diameter minst 10 mm og runde sveisede bend. Alle rør for alarmanlegg skal avsluttes på sikker side. Det skal benyttes innfelte dørlukkere og kordinatorer av hensyn til hærverk når det er mulig. Nattlås plasseres slik at eventuelle rullestolbrukere har mulighet til å nå låsen. For alle brannklassifiserte dører må levert lås og beslag være i henhold til dørens godkjenning. For skyvedører eller svingdører skal det være manuell nattlås med nøkkel. Doble dører, eller dører med sidefelt, monteres med manuell nattlås og eventuelt med dørpumpe ved behov. Dørfelt i inngangspartiene, skal tilkobles callinganlegg etter brukers behov. Låssystemer i innerdører Låssystemer generelt Rør for kabler i karmer og dørblad, skal bygges inn i dørene på fabrikk. Rørene skal ha diameter minst 10 mm og runde sveisede bend. Alle rør for alarmanlegg skal avsluttes på sikker side. Det skal benyttes innfelte dørlukkere og kordinatorer av hensyn til hærverk når det er mulig. Branndører i rømningsvei, utføres med holdemagnet forriglet til brannalarmanlegget for å tilfredsstille krav om universell utforming. Dørene utstyres med dørpumpe og innvendig montert panikkbeslag (ved doble dører eller dør med sidefelt skal pumpe med koordinator monteres, og sidefelt skal ikke ha skåter). Ved doble branndører eller dører med sidefelt skal kun en del i dørfeltet ha holdemagnet. Ved 2-fl dører skal gangfløy være med dørautomatikk i hht. gjeldende forskrifter.