FAMILIEN FIRMAET SKATTEN

Otto Risanger FAMILIEN FIRMAET SKATTEN Risangers ebok nr 006 Utgitt av Adekvat Info AS Kalnesveien 5, 1712 Grålum Tlf: 69 97 17 80 E-post: adekvat@adekvat.no Otto Risanger 2016 ISBN 978-82-7691-279-1 Denne eboka inngår også som en del av DrivBedre-pakken Skatt&Økonomi Ebok-produksjon: Selvpublisering.no Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Kunder om DrivBedre-pakken (40 ebøker i oppdateringsabonnement) Utrolig mye nyttig informasjon. Veldig verdifull tjeneste Har spart meg for titusenvis av kroner Hadde aldri hatt mulighet til å finne ut av denne informasjonen selv Sparte meg for mye penger En god investering! Prisen tatt i betraktning var det ingen tvil om å kjøpe hele pakken

INNHOLD Ektefelle som medeier i ulike selskapsformer Samboer som medeier i ulike selskapsformer Barn som medeier i ulike selskapsformer Ektefelle jobber i foretaket: Dette er reglene Samboer jobber i foretaket: Dette er reglene Barn jobber i foretaket: Dette er reglene Ektefellers inntekt av næringsvirksomhet Samboere: Utleie til den andre Barns inntekt i foreldres bedrift: Satser, regler, muligheter Overskudd fordelt på ektefelle og barn: Redusert skatt Smart bruk av skattekalkulator: Regn ut virkningene for deg og andre Lønnsutbetaling til kjæresten fra eget selskap

EKTEFELLE SOM MEDEIER I ULIKE SELSKAPSFORMER AS: Ektefeller kan fritt eie aksjer i det samme aksjeselskap. Utbytte, lønn mv fra selskapet berører normalt ikke den andres ligning. Eier to ektefeller aksjer i et familie- AS, kommer de ikke av den grunn inn under reglene om "felles bedrift". ANS/DA: Eier en eller begge ektefeller andeler i et ansvarlig selskap, skal eventuell fordeling mellom ektefellene av inntekten som faller på ektefellenes andeler foretas etter reglene om "felles bedrift". Eies en næringsvirksomhet helt ut av to ektefeller, se under ENK nedenfor. ENK: Eies en næringsvirksomhet helt ut av to ektefeller, eller drives næringsvirksomhet for begge ektefellers regning og risiko, lignes virksomheten etter reglene for enkeltpersonforetak. Dette gjelder ved ligningen uansett felleseie eller særeie og uavhengig av hvordan overskuddet fordeles mellom ektefellene. Forutsetningen er at ektefellene lignes felles eller særskilt (ikke atskilt). Dette gjelder også om det selskapsrettslig er stiftet et ANS eller DA ved Foretaksregisteret.

SAMBOER SOM MEDEIER I ULIKE SELSKAPSFORMER AS: Samboere kan fritt eie aksjer i samme aksjeselskap. Utbytte, lønn mv fra selskapet berører ikke den andres ligning. ANS/DA: Samboere kan fritt eie andeler i samme ansvarlige selskap. Arbeidsgodtgjørelse og evt skattepliktig overskudd beskattes som hos deltakere ellers og berører ikke den andres ligning. ENK: En samboer kan ikke være medeier i samboerens enkeltpersonforetak. Blir det aktuelt å gå inn som medeier i samboerens foretak, må det stiftes et selskap: Enten deltakerlignet selskap (ANS, DA), aksjeselskap (AS), utenlandsk selskap med norsk underforetak (NUF) eller samvirkeforetak (SA).

BARN SOM MEDEIER I ULIKE SELSKAPSFORMER AS: Barn kan fritt eie aksjer i samme aksjeselskap som foreldre. Utbytte, lønn mv beskattes hos foreldre opp til vanlige aldersgrenser. ANS/DA: Barn kan fritt eie andeler i samme ansvarlige selskap som en eller begge foreldre. Arbeidsgodtgjørelse og evt skattepliktig overskudd beskattes hos foreldre opp til vanlige aldersgrenser. ENK: Barn kan ikke være medeier i et enkeltpersonforetak eid av en av eller begge foreldrene. Blir det aktuelt med felles eierskap, må det stiftes et selskap (ansvarlig selskap eller evt aksjeselskap). 17-ÅRINGER LIGNES FOR EGEN NÆRINGSINNTEKT Ungdom lignes selvstendig for inntekt fra ungdommens egen næringsvirksomhet fra og med det inntektsåret de fyller 17. Dette gjelder også for næringsvirksomhet som er overført fra foreldrene. PENGER Å SPARE Det er i utgangspunktet samme skatt for alle på kapitalinntekter - 27 prosent - uansett inntekt ellers. Det er altså ikke noe å tjene i form av lavere inntektsskatt på at verdier og avkastning flyttes fra velhavende foreldre eller besteforeldre til fattigere (barne)barn, unntatt hvis (barne)barna har en alminnelig inntekt (innbefatter renter og avkastning) som er lavere enn det årlige personfradraget LØNNSINNTEKT FOR 13-ÅRINGER OG ELDRE 13-åringer og eldre skatter selv av lønnsinntekt. LØNNSINNTEKT FOR 12-ÅRINGER OG YNGRE 12-åringer og yngre skatter hos sine foreldre av eventuell lønnsinntekt. Men de første 10.000 kroner tjent av barn under 13 år beskattes ikke. Arbeidsmiljøloven forbyr i utgangspunktet å sette 12-åringer og yngre til å utføre arbeid. Men det er klart det kan være spesielle anledninger som likevel utløser inntekt til barnet. 15 ÅR: REGISTRÉR EGET FORETAK - MED SAMTYKKE Arbeider en ungdom med for eksempel app-utvikling, driver en blogg, kjøper og selger varer osv, kan det i noen tilfeller medføre en del inntekter. Har du fylt 15 år og driver egen virksomhet, kan du registrere foretaket i Enhetsregistrert eller Foretaksregisteret. Men du må ha samtykke fra verge (vanligvis foreldre) og fylkesmannen. Dette samtykket kan bare gis for én bestemt næringsvirksomhet.

Får du en 12-måneders-omsetning på mer enn 50.000 kroner, må du dessuten registrere foretaket i Merverdiavgiftsregisteret. Foretaket ditt må være et enkeltpersonforetak (ofte kalt enkeltmannsforetak). Inntekter minus kostnader gir et netto resultat som du skal skatte av. Når du blir 18 år, er du myndig og bestemmer selv hvilken type foretak du ønsker å ha registrert.

EKTEFELLE JOBBER I FORETAKET: DETTE ER REGLENE AS: Aksjeeierens ektefelle får lønn på vanlig måte for arbeid i selskapet. Skatteetatens Lignings-ABC sier at det er en forutsetning for særskilt ligning at "utbetalt lønn/styrehonorar står i et rimelig forhold til arbeidsinnsatsen". ANS/DA: Arbeidsgodtgjørelse til en ansvarlig deltakers ektefelle behandles ikke som lønn, men som næringsinntekt, på samme måte som arbeidsgodtgjørelse til en deltaker. Arbeidsgodtgjørelse til ektefelle regnes som inntekt fra felles bedrift når det gjelder eventuell fordeling mellom ektefellene. ENK: En ektefelles godtgjørelse for å jobbe i den andres enkeltpersonforetak er næringsinntekt. Det skal ikke foretas forskuddstrekk eller betales arbeidsgiveravgift. Det trengs heller ikke nødvendigvis være utbetalt noe beløp til ektefellen. Her er det snakk om å fordele et opptjent overskudd ved ligningen. Er ektefellenes innsats mht kvalitet og omfang noenlunde likeverdig, kan en likedeling av overskuddet være aktuelt. Har den andre ektefellen bare utført uselvstendig eller underordnet arbeid, kan dennes del av overskuddet ikke settes høyere enn hva det ville kostet å ansette en utenforstående til å utføre arbeidet. Evt underskudd kan bare føres hos den ansvarlige innehaver, evt hos begge hvis begge er ansvarlige.

SAMBOER JOBBER I FORETAKET: DETTE ER REGLENE AS: Aksjeeierens samboer får lønn på vanlig måte for arbeid i selskapet. Det foretas vanlig forskuddstrekk og betales arbeidsgiveravgift. ANS/DA: Arbeidsgodtgjørelse til deltakerens samboer er lønn på vanlig måte. Det foretas vanlig forskuddstrekk og betales arbeidsgiveravgift. ENK: En samboer (ikke meldepliktig) får lønn på samme måte som andre ansatte for å jobbe i sin samboers enkeltpersonforetak. Det foretas vanlig forskuddstrekk og betales arbeidsgiveravgift. En meldepliktig samboer kommer inn under samme regler som ektefeller.

BARN JOBBER I FORETAKET: DETTE ER REGLENE AS: En aksjeeiers barn får lønn på vanlig måte for arbeid i selskapet. ANS/DA: En deltakers barn får lønn på vanlig måte for arbeid i selskapet. ENK: Barn får lønn som andre for å jobbe i foreldres enkeltpersonforetak. Det skal foretas forskuddstrekk og betales arbeidsgiveravgift på vanlig måte. SE OGSÅ "Barns inntekt i foreldres bedrift" lenger bak.

EKTEFELLERS INNTEKT AV NÆRINGSVIRKSOMHET Når en av ektefellene eller ektefellene hver for seg driver selvstendig næringsvirksomhet, skal inntekten i utgangspunktet fullt ut tilordnes vedkommende ektefelle. Dette gjelder både inntekt fra enkeltpersonforetak og inntekt ved deltakelse som fullt ansvarlig selskapsmedlem. Overskudd fra "felles bedrift" kan likevel kreves forholdsmessig fordelt mellom ektefellene ut fra til deres arbeidsinnsats og deltakelse i virksomheten. FELLES BEDRIFT Som "felles bedrift" anses en bedrift som eies av den ene ektefellen eller begge ektefeller i fellesskap. Det er her uten betydning at den ene ektefelle er eneeier og om bedriftsformuen eventuelt tilhører dennes særeie. Som ektefellenes "felles bedrift" etter skatteloven anses også enhver deltakerinteresse i selskap som deltakerlignes. Det gjelder uansett størrelsen på den ene eller begge ektefellers deltakerandel. Den del av overskuddet som faller på ektefellene ifølge selskapsavtalen (eller arbeidsavtale for ektefelle som ikke er deltaker), slås sammen og fordeles etter reglene for "felles bedrift". IKKE AS Et aksjeselskap kan ikke anses som ektefellenes "felles bedrift", selv om de eier hovedparten av aksjene. Men også her er det en forutsetning for særskilt ligning at utbetalt lønn/styrehonorar står i et rimelig forhold til arbeidsinnsatsen. FLERE NÆRINGER Driver ektefellene klart atskilte næringer, feks i forskjellige lokaler med særskilte regnskaper, skal næringene vurderes hver for seg i forhold til reglene om felles bedrift. BEGGE EKTEFELLENE ARBEIDER I BEDRIFTEN Arbeider begge ektefellene i bedriften, men ikke krever fordeling av overskuddet, skal inntekten anses innvunnet av hovedutøveren. Arbeider begge ektefellene i bedriften og krever fordeling av overskuddet, skal overskuddet fordeles mellom ektefellene (se nedenfor). Det er ikke noe krav om at den andre ektefellen har arbeidet i ikke ubetydelig omfang i bedriften. For begge ektefellene vil inntekten være næringsinntekt. BARE DEN ENE EKTEFELLEN ARBEIDER I BEDRIFTEN Arbeider bare den ene ektefelle i virksomheten, skal inntekten i sin helhet regnes å være tjent av denne ektefellen.

Eies virksomheten av den ene ektefellen, men "blir påstått drevet av den andre" (Skattedirektoratets uttrykk), vil ligningsmyndighetene gjerne stille strenge krav til bevis for at påstanden er riktig. INGEN AV EKTEFELLENE ARBEIDER I BEDRIFTEN Arbeider ingen av ektefellene i bedriften, beskattes inntekten på eieren. Er begge ektefellene eiere, fordeles overskuddet etter eierandeler. FORDELING AV OVERSKUDD, GENERELT Utgangspunktet for fordeling av overskuddet vil være en totalvurdering av begge ektefellenes arbeidsinnsats i bedriften, hvor ligningsmyndighetene tar hensyn til både kvaliteten og omfanget av arbeidet. LIKEVERDIG INNSATS Hvor ektefellenes innsats i bedriften er tilnærmet likeverdig, vil en likedeling av overskuddet være aktuelt. Har den andre ektefellen bare utført uselvstendig eller underordnet arbeid, skal vedkommendes del av overskuddet ikke settes høyere enn hva det ville kostet å ansette utenforstående til å utføre arbeidet. Dersom overskuddet i bedriften ikke er større enn at det gir begge ektefellene et rimelig vederlag for arbeidsinnsatsen ("eierlønn"), kan hele overskuddet fordeles etter arbeidsinnsatsen. Det samme gjelder hvor overskuddet er så lite at det ikke gir ektefellene fullt vederlag for arbeidsinnsatsen. - Det kan i slike tilfeller ikke aksepteres at så mye av overskuddet skilles ut til særskilt ligning på den annen ektefelle at det - hensett til arbeidsinnsatsen - blir forholdsvis mindre til beskatning på den som anses som hovedutøver av virksomheten, sier Skattedirektoratet. PASSENDE EIERLØNN Hva som er passende "eierlønn" for ektefellene må vurderes ut fra det generelle lønnsnivået i bransjen. Men det vil ofte være naturlig å gå noe høyere, fordi eierne gjerne vil ha en mer ansvarsfull stilling i bedriften enn vanlige ansatte, bl a med ansvar for planlegging av driften, innkjøp mv. Dette forholdet vil særlig gjøre seg gjeldende ved stipulering av "eierlønn" til den som anses som hovedutøver av virksomheten. Dersom den andre ektefellen har en mer underordnet stilling i bedriften og utfører arbeid mer på linje med en ansatt, vil det ved krav om særskilt ligning være mest naturlig å sammenligne med lønnsnivået for en ansatt i samme stilling, ifølge Skattedirektoratet. FORDELING AV OVERSKUDD, KAPITALAVKASTNING Er overskuddet større enn det som tilsvarer en rimelig "eierlønn" for begge ektefellene, vil ligningsmyndighetene anse det overskytende som kapitalavkastning.

Denne kan bestå av en kapitalavkastning i næringen, dvs en "normal" forrentning av den nedlagte bedriftsformue og i tillegg en eventuell meravkastning som skyldes den verdiskapning ektefellenes innsats i bedriften har lagt grunnlaget for. Skattedirektoratet: "I virksomhet som i stor grad er basert på maskinell drift og/eller har ansatte i tillegg til ektefellene, må det vanligvis være riktig å henføre overskuddet, utover stipulert lønn til ektefellene, til hovedutøveren av virksomheten. Det vil imidlertid i praksis oppstå tilfeller hvor ledelse og ansvar for driften av virksomheten og arbeidsinnsats ellers i større eller mindre grad er fordelt mellom ektefellene. Ved fordelingen av større overskudd vil det derfor forekomme tilfeller hvor "den andre ektefellen" må kunne tilføres en del av overskuddet utover stipulert "eierlønn". Det vil i slike tilfeller være mest praktisk å nytte samme fordelingsnøkkel for hele overskuddet. 50/50 prosent deling av overskuddet vil likevel bare være aktuelt hvor overskuddet i sin helhet må henføres til ektefellenes likeverdige innsats." OPPLYSNINGSPLIKT Dersom det kreves en lik eller tilnærmet lik fordeling av overskuddet mellom ektefellene, påligger det imidlertid ektefellene en betydelig opplysningsplikt om arbeids- og ansvarsfordelingen dem imellom. Skattedirektoratet: "Hvis ektefellene ikke klarer å sannsynliggjøre at den andre ektefellen har en annen stilling i virksomheten enn en vanlig ansatt, vil det ikke være grunnlag for å gå utover et rimelig arbeidsvederlag ved fordelingen." SAMLET OVERSKUDD TIL FORDELING Det overskuddet som legges til grunn for fordeling mellom ektefellene er netto næringsinntekt. Nettoen kommer fram etter at det er gjort fradrag for alle utgifter, herunder gjeldsrenter i næringssammenheng, avskrivninger, samt føderåd ol som knytter seg til næringen. Det gis ikke fradrag for renteinntekter ol som er inntektsført i regnskapet når slike inntekter har klar sammenheng med næringsdriften. Inntektsføring av negativ saldo og gevinst- og tapskonto regnes med i netto næringsinntekt som legges til grunn ved fordeling mellom ektefellene. Det samme gjelder gevinst ved avhendelse av ikke-avskrivbare driftsmidler, herunder tomt brukt som driftsmiddel i næring. Gevinst ved tomtesalg regnes vanligvis ikke med i netto næringsinntekt (beregningsgrunnlaget) som kan fordeles mellom ektefellene etter deres arbeidsinnsats. Inntekt av naturforekomster som grus, sand ol må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Sykepenger anses ikke som inntekt fra felles bedrift. FORDELING AV GJELDSRENTER Gjeldsrenter i felles bedrift anses å være dekket av begge ektefellene i samme forhold som nettooverskuddet fordeles mellom ektefellene.

Når det er konstatert at det er netto overskudd i felles bedrift etter fradrag for gjeldsrenter, kan fordelingen i praksis gjøres ved at overskudd før gjeldsrentefradraget fordeles mellom ektefellene i samme forhold som overskudd etter gjeldsrentefradraget. Gjeldsrenter vedrørende næringen fordeles deretter på hver av ektefellene i samme forhold som overskuddet. Når det ikke er satt fram krav om deling av inntekt fra felles bedrift, skal gjeldsrentene komme til fradrag hos den ektefelle som har betalt dem. Eventuelle gjeldsrenter utenfor næring fordeles mellom ektefellene avhengig av hvem som har betalt dem. OPPHØRT NÆRING Inntektsføring/utgiftsføring av negativ saldo, gevinst-og tapskonto eller tom positiv saldo i år etter at virksomheten opphørte, anses alltid som inntekt/utgift for den ektefellen som var hovedutøver av virksomheten i opphørsåret. Det samme gjelder salgsgevinster som inntektsføres etter overgangsreglene. Slik inntekt/utgift kan derfor ikke fordeles mellom ektefellene etter deres arbeidsinnsats i årene etter opphørsåret. UNDERSKUDD Det er ikke adgang til deling av underskudd fra "felles bedrift" etter arbeidsinnsats. Underskudd skal i sin helhet tilordnes den ansvarlige innehaver av virksomheten. Eventuelt hos begge, hvis begge er ansvarlige for virksomheten. FORRETNINGSGÅRD, UTLEIE AV LOKALITETER TIL EKTEFELLE SOM DRIVER EGEN NÆRING Driver ektefelle næring i bygning tilhørende den andre ektefellen, gis det ikke fradrag for husleie til den andre ektefellen. Den del av bygningen som benyttes i ektefelles næring, anses for å inngå i felles bedrift. Næringsinntekten skal reduseres med driftsutgiftene og avskrivninger vedrørende den del av bygningen som brukes i næringsvirksomheten. FELLES BEDRIFT NÅR EKTEFELLENE LIGNES ATSKILT Reglene om inntekt fra felles bedrift gjelder ikke direkte i de tilfellene hvor ektefellene skal lignes hver for seg. Prinsippene om inntekt fra felles bedrift bør likevel legges til grunn, sier Skattedirektoratet: i det året ektefellene gifter seg, for tida etter ekteskapets inngåelse i det året de separeres, for tida fram til samlivsbruddet. For resten av året brukes de vanlige reglene.

SAMBOERE: UTLEIE TIL DEN ANDRE Reglene i skatteloven om ligning av ektefeller gjelder i utgangspunktet ikke for personer som bor sammen uten å være gift (samboere). Samboere skal derfor som hovedregel lignes hver for seg for sin formue og inntekt. Separerte ektefeller som flytter sammen, lignes som ektefeller. Tidligere ektefeller som flytter sammen etter at de er skilt, lignes som samboere. MERK! Meldepliktige samboere og registrerte partnere likestilles imidlertid med ektefeller. Man kan være "meldepliktig til folketrygden" hvis minst én av samboerne mottar uføre-, alders- eller etterlattepensjon eller AFP. Samboerparet må da enten ha eller ha hatt felles barn eller tidligere ha vært gift med hverandre. UTLEIE TIL SAMBOER ELLER ANDRE NÆRSTÅENDE Lignings-ABC 2015 tar spesielt opp delvis utleie av boligen til arbeidsgiver eller eget aksjeselskap eller andre nærstående. Skattedirektoratet har skjerpet vaktsomheten når samboer A (eller andre nærstående) leier ut i egen bolig til samboer B's (eller andre nærståendes) foretak. Leieinntekt i eid bolig som ikke regnskapslignes er som kjent skattefri for eieren. Her er instruksen til ligningsfunksjonærene: "Kreves det fradrag for utbetalinger til samboer eller andre nærstående som hevdes å være vederlag for bruk av den nærståendes bolig eller fritidseiendom i inntektsgivende aktivitet, må det vurderes om det er et reelt leieforhold og om vederlaget samsvarer med antatt markedsleie. Utbetalinger som helt eller delvis ikke anses som vederlag for leie, vil kunne anses som gave." Og videre: "Tilsvarende vurdering må foretas hvor utbetalingen til samboeren/den nærstående kommer fra den annens arbeidsgiver eller eget aksjeselskap. Slik utbetaling kan etter omstendighetene anses som lønn/utbytte til arbeidstakeren/aksjonæren og gave fra arbeidstakeren/aksjonæren til samboeren. For deltaker i et ANS/DA må slik utbetaling anses som enten arbeidsgodtgjørelse eller utdeling." Er det reell leie, gis fradrag på vanlig måte hos foretaket som leier, i dette tilfellet B's enkeltpersonforetak. TIPS! På den andre sida er det skattefri leieinntekt for samboer A, og dermed uhyre gunstig, så lenge A oppfyller vilkårene for fritakslignet bolig.

BARNS INNTEKT I FORELDRES BEDRIFT: SATSER, REGLER, MULIGHETER Størrelsen på lønn til egne barn kan ikke fastsettes fritt. Lønna skal vurderes i forhold til arbeidsinnsatsen og den betaling som andre i tilsvarende aldersgruppe ville ha fått for samme arbeid. MERK! Skattekontorene har fått beskjed om at det bør tas utgangspunkt i timenoteringer og normalsatser per time, gradert etter alder. Dersom timenoteringer ikke er ført, skal omfanget av innsatsen vurderes skjønnsmessig av ligningsmyndighetene. Forlanges det fradragsført lønn for mer enn ca 250 timer til det enkelte barn, bør det vurderes i hvilken utstrekning fradrag skal gis, heter det i Lignings-ABC. TIMESATSENE FOR BARNS ARBEID I normaltilfellene vil ligningsmyndighetene legge til grunn takseringsreglenes satser for lønn til hjemmeværende barn som samtidig går på skole. Disse satsene fastsettes årlig, og ligger i overkant av kr 100 per time for 17-åringer, redusert for hver årsklasse ned til rundt kr 70 for 13-åringer. Feriepenger er inkludert i satsene. Satsene bør normalt legges til grunn uansett til hvilke tider arbeidet er utført, hevder skatteetaten. Ikke noen kvelds- eller helgetillegg her, nei! Kost til forsørgede barn kan ikke ses på som del av lønna. Dermed gir kostutgiftene ikke noen rett til fradrag for virksomheten. Overgang til høyere sats gjelder fra og med måneden barnet fyller år. MERK! Dette er timelønnssatser som det kan kreves fradrag for i regnskapet og som skal innberettes som lønn for barnet på vanlig måte. De vanlige reglene for frikort gjelder. KUN LØNN TIL BARN Barn er ikke med på å dele overskudd i et personlig firma eid av en av foreldrene, slik en ektefelle gjør. Barn mottar kun lønn for eventuelt utført arbeid, aldri næringsinntekt. Det skal betales arbeidsgiveravgift på vanlig måte av lønnsutbetalinger til egne barn. TIPS! Blir foreldrebedriftens lønnsinnberetning kontrollert spesielt, kan det kanskje bli vanskelig å bli trodd hvis du har en stor samlesum for forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift i siste termin, i stedet for jevnlig gjennom de deler av året som du oppgir at barnet ditt har jobbet. Men det er klart at hvis du har en spesielt stor juleomsetning i virksomheten, kan det

forklare hvorfor barnet ditt har vært tatt inn som ekstrahjelp akkurat i novemberdesember. Og for barn som sommerjobber, skulle det vel ikke være vanskelig å vise til behovet for vikarer akkurat i den årstida hvis det skulle bli spørsmål... FRADRAG OGSÅ FOR ULOVLIG ARBEID Lignings-ABC understreker at fradragsretten for barns lønnsarbeid ikke henger sammen med om arbeidet var lovlig, for eksempel etter arbeidsmiljøloven: "Blir det tilstrekkelig godtgjort at en bestemt type arbeid virkelig er utført av vedkommende barn, må fradragsføring hos foreldrene godtas, selv om barnet ikke har lov til å utføre arbeidet." (Lignings-ABC) BARNS EGNE SALGSINNTEKTER Barn og skoleungdom vil i enkelte tilfeller ha inntekter i tilknytning til foreldrenes bedrift hvor bare en del av vederlaget gjelder arbeid, og hvor utgifter i forbindelse med inntekten kommer til fradrag i bedriften. Dette kan ifølge Lignings-ABC for eksempel gjelde barn på gårdsbruk som får nyfødte dyr i sin spesielle varetekt og som de ved salg får avkastningen av eller oppgjøret for, for eksempel dyrehold som 4H-oppgave i forbindelse med organisert foreningsarbeid. Videre kan det også forekomme at barn har inntekt ved salg av fisk hvor foreldrenes driftsmidler er benyttet eller hvor de utfører tjenester for andre med foreldrenes båter, maskiner og redskaper, eller de dyrker spesielle vekster på en del av foreldrenes gårdsbruk. Selv om barnet utfører arbeid med fiske, pass av dyr mv. eller utfører tjenester som nevnt, vil vederlaget for barnets arbeidsinnsats (lønnsdelen) bare utgjøre en del av inntekten. Lignings-ABC: "Inntekten må her ses som en del av foreldrenes virksomhetsinntekt. I slike tilfeller vil likevel foreldrene kunne overføre 'lønnsdelen' til barnet som regulær lønn eller lott, men det skal svares arbeidsgiveravgift av lønna." BARN SELGER EN VARE FRA FORELDRENES BEDRIFT Det vil også forekomme at barn selger en vare fra foreldrenes bedrift der det ikke fordres innsats av driftsmidler mv og råemnet i seg selv er tilnærmet verdiløst. Salgsvederlaget vil da i det alt vesentlige kunne henføres til barnets arbeid med å fremstille salgsproduktet. Inntekten regnes her som barnets egen inntekt og ikke som lønn fra foreldrene. - Det må være forutsetningen at inntekten er oppebåret uavhengig av foreldrene, sier Lignings-ABC her.

OVERSKUDD FORDELT PÅ EKTEFELLE OG BARN: REDUSERT SKATT Skatten reduseres hvis overskuddet fra et familiefirma kan fordeles på ektefelle og eventuelt også barn. Vi ser i dette kapitlet på eksempler ut fra skattesatsene i 2015. TIPS! Du kan lett beregne skattevirkningene ved eventuell fordeling ut fra de tallene som er aktuelle i din sammenheng. OVERSKUDD I NÆRING PÅ 500.000 En næringsdrivende innehaver av et personlig firma har i 2015 et overskudd i næring på 500.000 kroner før rentefradrag. Rentefradrag osv utgjør 100.000 kroner, slik at alminnelig inntekt (skattbar nettoinntekt) for den næringsdrivende i utgangspunktet blir på 400.000 kroner. I tillegg kommer beregnet personinntekt for den næringsdrivende som vi her setter til 450.000 kroner. Personinntekten medfører en trygdeavgift på 11,4 prosent. Innehaveren i vårt eksempel er gift og har to myndige barn. 1) INNEHAVEREN I regnestykke nr 1 lar vi innehaveren motta hele overskuddet som næringsinntekt. Ektefelle eller barn mottar altså ikke noe. Ektefellen har heller ikke noen andre inntekter. Siden innehaveren forsørger ektefellen, plasseres innehaveren i skatteklasse 2 ved ligningen. Samlet skatt å betale blir dermed 139.253 kroner. Innehaveren har igjen netto etter skatt 260.747 kroner. 2) INNEHAVEREN OG EKTEFELLEN I regnestykke nr 2 lar vi ektefellen overta en del av overskuddet - 100.000 kroner - i tråd med reglene om fordeling av næringsinntekt mellom ektefeller. Vi regner ikke med noen fradrag i inntekten til ektefellen. Ektefellen med 100.000 kroner av overskuddet som næringsinntekt har netto 75.208 kroner til disposisjon etter skatt. Ektefellen betaler til sammen 24.792 kroner i skatt. Delingen av overskuddet med ektefellen gjør at innehaverens alminnelige inntekt (nå i skatteklasse 1) er redusert til 300.000 kroner. Personinntekten - og dermed grunnlaget for trygdeavgift - setter vi til 350.000 kroner. Innehaveren betaler til sammen 107.292 kroner. Alt i alt betaler innehaver og ektefelle her (107.292+24.792) 132.084 kroner i skatt. Det betyr at ekteparet betaler 7169 kroner mindre i skatt ved å fordele næringsinntekten slik som i dette eksemplet. Årsaken ligger i at personfradraget i skatteklasse 2 ikke er dobbelt så høyt som i

skatteklasse 1. TIPS! Med toppskatt inne i bildet - eller med svært lav inntekt ellers for den ene (se nedenfor) - kan det være mer penger å spare på fordeling av næringsoverskudd mellom ektefellene. 3) INNEHAVEREN, EKTEFELLEN OG TO BARN I regnestykke nr 3 går vi videre. Vi holder fast på at ektefellen mottar 100.000 kroner av overskuddet som næringsinntekt. Dessuten legger vi inn at ekteparets to barn hver får 39.000 kroner som lønn for utført arbeid (godt innenfor det som er skattefritt med vanlig frikort). Barnas inntekt er ikke næringsinntekt, men vanlig lønnsinntekt (så lenge det ikke dreier seg om arbeid de utfører som ledd i egen næringsvirksomhet). De to barna i vårt eksempel her har ikke andre inntekter. MERK! Lønn til barna medfører 10.998 kroner i arbeidsgiveravgift. Den er fradragsberettiget i innehaverens regnskap. Overskuddet i enkeltpersonforetaket reduseres pga lønn til barna samt netto arbeidsgiveravgift med 88.998 kroner. Innehaveren får nå en alminnelig inntekt på 211.002 kroner (300.000 minus 88.998) og en personinntekt på 261.002 kroner. Skatt til sammen for innehaveren: 80.978 kroner. Dette gir netto til disposisjon (211.002-80.978) 130.204 kroner for innehaveren. Fra før - regnestykke nr 2 - har vi sett at ektefellen med 100.000 kroner av overskuddet netto har til disposisjon 75.208 kroner etter å ha betalt 24.792 kroner i skatt. Ektefellene har til sammen betalt 105.770 kroner i skatt. Dessuten har altså de to barna nå mottatt 39.000 kroner hver, til sammen 78.000 kroner. Av dette betaler de null i skatt. Dermed har familien sett under ett (innehaveren 130.204 + ektefellen 75.208 + barna 78.000) 283.412 kroner til disposisjon etter skatt. Det er 22.665 kroner mer enn i regnestykke 1, der innehaveren alene skattet av hele overskuddet. Netto sparte altså familien 22-23.000 kroner i skatt på å utbetale totalt 78.000 kroner til barna og dele 100.000 kroner av næringsinntekten med innehaverens ektefelle. MERK! Foreldrene kan få redusert sin opptjening av pensjonspoeng ved slike overføringer, mens barna ikke tjener opp noen pensjonspoeng med såpass lave beløp som ovenfor. TIPS! En næringsdrivende kan komme unna eller redusere sin toppskatt ved at barna arbeider i firmaet og mottar lønn. FRIERE I AS

Det er små begrensninger når det gjelder lønnsutbetaling til ektefelle hvis det gjelder et aksjeselskap, også når det dreier seg om et familie-as hvor ektefellene eier alle aksjene eller den overveiende del av dem. Utbetalt inntekt fra et AS skal imidlertid stå i et rimelig forhold til utført arbeid. Regnestykkene blir i prinsippet de samme som ovenfor hvis et overskudd i AS et fordeles som lønn på to eller flere familiemedlemmer. Trygdeavgiften blir imidlertid 8,2 prosent av lønnsinntekt mot 11,4 prosent av næringsinntekt (utenom enkelte primærnæringer). TIPS! Alle som mottar lønn fra et AS kan gjøre seg nytte av minstefradraget i lønnsinntekt. Men i de totale beregningene må man også huske på å regne med arbeidsgiveravgiften som selskapet må ut med av utbetalt lønn. Eventuelle feriepenger tar vi ikke med i regnestykkene her. EKSEMPEL: Vi sier at aksjeselskapet går i balanse etter at lønn til hovedaksjonær/disponent på 350.000 kroner (og arbeidsgiveravgift på 49.350 kroner av dette) er betalt. Utover personfradraget regner vi ikke inn andre fradrag enn minstefradraget hos disponenten. I skatteklasse 2 betaler disponenten til sammen 81.040 kroner i skatt. EKTEFELLEN MOTTAR 100.000 I LØNN Jobber ektefellen i AS-et og mottar 100.000 kroner i lønn, mens disponentens lønn reduseres med det samme beløpet (og blir på 250.000 kroner), blir resultatet for ekteparet sett under ett akkurat samme beløp i trygdeavgift. Aksjeselskapets arbeidsgiveravgift blir også den samme. Men utover det er det skattepenger å spare - som vi skal se: 18.000 KRONER LAVERE SKATT I denne situasjonen med lønn til begge - blir skatt på alminnelig inntekt lavere for de to sett under ett, på grunn av minstefradrag både til disponenten og til ektefellen. Disponenten beholder fortsatt sitt maksimale minstefradrag. Men av (sin del av) samme totale lønn får også ektefellen nå minstefradrag før skatt beregnes. Det reduserer parets samlede skatt med hele 18.522 kroner. Ekteparet vil altså ha godt og vel 18.000 kroner mer i lommeboka enn om det bare var disponenten som mottok lønn.

SMART BRUK AV SKATTEKALKULATOR: REGN UT VIRKNINGENE FOR DEG ANDRE Skatteetaten.no har en hyperenkel kalkulator på sitt nettsted Enkel skatteberegning. Der finner du lettvint og greit aktuell skatt for hver enkelt person ut fra deres inntekt. Du kan raskt forandre inntekten opp eller ned for hver av personene og sjekke hva skattevirkningene blir når inntekten endres. MERK! Det som du skriver inn i skattekalkulatoren på skatteetaten.no er det ingen andre som kan se. Ikke noe av det du fyller ut blir liggende igjen på maskinen. Ingenting kan gjenfinnes senere på harddisken. Til den bruken vi beskriver i vår sammenheng her, er vi ikke ute etter å beregne samlet skatt for den enkelte person (selv om også det lett lar seg gjøre). Vi skal bare se hva samlet skatt på en inntekt/overskudd blir når inntekten enten føres på ett familiemedlem eller på to eller flere familiemedlemmer. Betyr inntekt ført på flere at familiens samlede skatt blir redusert? Og i tilfelle: Redusert med hvor mye? Du må samle skatteopplysninger for én person om gangen i kalkulatoren. Du får skattefasiten etter hvert som du legger inn forskjellige inntekter på den enkelte. Ektefeller må imidlertid føres samlet i kalkulatoren, men skattetallene spesifiseres på hver av ektefellene. Helt til slutt summerer du "manuelt" for alle personene i regnestykket. Det kan altså ikke gjøres i kalkulatoren. Målet er å se om noen av beløpskombinasjonene du har prøvd ut innebærer redusert skatt for familien sett under ett. TIPS! Du finner Enkel skatteberegning for flere år på denne linken: http://www.skatteetaten.no/no/selvbetjening/skatteberegning/ KALKULATOR MED FIRE AVDELINGER Enkel skatteberegning -kalkulatoren har fire avdelinger: Avdeling 1) Personopplysninger Før inn personens sivilstand, navn og fødselsår. Hvis du krysser av for "Gift", får du også opp rubrikker for ektefellen. Det er som regel mer enn nok opplysninger i vår sammenheng. Avdeling 2) Inntekt/Formue Skriv inn alle aktuelle inntekter for den personen som du vil kalkulere skatten på (eventuelt også for partner/ektefelle). - Næringsinntekt fører du inn i rubrikken "Overskudd av næringsinntekt" og i rubrikken "Personinntekt annen næring (a.nar)". - Lønn: Du fører brutto lønnsinntekt i rubrikken "Lønnsinntekt".

MERK! Ikke bry deg om formues- eller gjeldsposter mv her. Vi regner kun på inntektsskatt og gjør det enkelt. Avdeling 3) Fradrag Denne hopper vi over. Avdeling 4) Skatteberegning Her får du fasiten. Har du testet ut hva 100.000 fra familieforetaket til ektefelle/meldepliktig samboer betyr i samlet skatt, noterer du ned samlet skatt-beløpet. Så går du rett tilbake til Avdeling 2) Inntekt/Formue. Nå endrer du 100.000 til eksempelvis 200.000 fra familieforetaket. Igjen går du til Avdeling 4) Skatteberegning og noterer ned samlet skatt-beløpet som du har fått fram. Slik kan du fortsette til du er fornøyd. TIPS! Det interessante er når du begynner å se at fordeling av inntekt kan påvirke samlet skatt i familien. Når dette skrives, er det "Enkel skatteberegning" for årene 2012-2015 som ligger på skatteetaten.no. MERK! På nettstedet finnes også "Avansert skatteberegning". Ikke bruk den i vår sammenheng.

LØNNSUTBETALING TIL KJÆRESTEN FRA EGET SELSKAP Kan det lønne seg å fordele lønnsutbetalinger i kjærestens aksjeselskap mellom de to? Det er ingen begrensninger når det gjelder lønnsutbetaling til kjæresten hvis det gjelder et aksjeselskap eller norsk underforetak, også når det dreier seg om et AS eller NUF hvor kjærestene - eller den ene kjæresten - eier alle aksjene eller den overveiende del av dem. Utbetalt lønn fra et AS/NUF skal imidlertid stå i et rimelig forhold til utført arbeid. Siden alle er lønnstakere når det gjelder AS/NUF, kan også alle gjøre seg nytte av minstefradraget. Men i de totale beregningene må vi også huske å regne med arbeidsgiveravgiften som selskapet må ut med av utbetalt lønn (samt feriepenger, som vi ikke tar med i regnestykkene her). EKSEMPEL: Vi sier at selskapet går i balanse etter at lønn til hovedaksjonær/disponent på 350.000 kroner (og arbeidsgiveravgift på 49.350 kroner av dette) er betalt. Vi regner ikke inn andre fradrag enn minstefradraget hos disponenten. Jobber kjæresten i selskapet og mottar 100.000 kroner i lønn, mens disponentens lønn reduseres med det samme beløpet (og blir på 250.000 kroner), blir resultatet for de to - sett under ett - akkurat samme beløp i trygdeavgift (av bruttoskatt). Selskapets arbeidsgiveravgift blir også den samme. Men utover det er det skattepenger å spare - som vi skal se: NESTEN 25.000 KRONER LAVERE SKATT Minstefradraget er i 2015 på 43 prosent av bruttolønna, maksimum 89.050 kroner, minimum 31.800 kroner (men lavere hvis samlet bruttolønn er under 31.800 kroner). I dette tilfellet blir skatt på alminnelig inntekt (nettoskatten etter fradrag) lavere for de to sett under ett, pga minstefradrag både til disponenten og til kjæresten. Disponenten beholder fortsatt sitt maksimale minstefradrag. Men av (sin del av) samme totale lønn får kjæresten nå dessuten et minstefradrag på 43.000 kroner før skatt beregnes. Det reduserer parets samlede skatt med 24.786 kroner. Disponenten + kjæresten vil i dette eksemplet altså ha nesten 25.000 kroner mer i lommeboka - sett under ett - enn om det bare var disponenten som mottok lønn. TIPS! Det høye minimumsbeløpet i minstefradraget gjør det spesielt gunstig i 2015 med lønn på mellom 31.800 og 73.900 kroner til kjæreste som ikke har annen lønnsinntekt. En samlet lønn på dette nivået gir - som vi har sett - 31.800 kroner i fradrag for kjæresten. TIPS! Du kan lett beregne skattevirkningene ved eventuell fordeling ut fra de tallene

som er aktuelle i din sammenheng. Se veiledning om smart bruk av skattekalkulator i forrige kapittel.