Stipendprogram for Eurasia

Like dokumenter
Nr. Vår ref Dato F /

Workshop Universitetet i Stavanger. Seniorrådgiver Frank Moe Stavanger 7. desember 2016

Nytt program for internasjonalisering i lærarutdanninga Invitasjon til innspel og møte i Bergen 14. juni 2017

AVTALE OM DELEGASJON

Studieplan 2010/2011

SØKNAD OM TILSKOT TIL FREDA KULTURMINNE I PRIVAT EIGE, KULTURMILJØ OG KULTURLANDSKAP (Kap post 71)

Nøkkeltal frå NOKUTs verksemd

Workshop om prosjektsøknader. SIU Stavanger 8. mars 2016

Internasjonale utdanningssamarbeid STUT 8. april

Omfang HMR løyver inntil 1,5 million norske kroner til føremålet for Ein kan søkje om maks nok per prosjekt per år

AVTALE. mellom DET KONGELIGE NORSKE UTENRIKSDEPARTEMENT SENTER FOR INTERNASJONALISERING AV HØYERE UTDANNING. vedrørende

F /

HANDLINGSPLAN FOR INTERNASJONALISERING HØGSKULEN I VOLDA

Søknad om kvoteplasser. Bergen, 2. september 2010 Ingeborg Revheim

FORSKRIFT OM GRADAR Fastsett av styret ved KHiB den med heimel i Uhl

Forskrift om opptak til Universitetet i Bergen

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Utkast til nytt partnerskapsprogram. Jon Gunnar Mølstre Simonsen Seniorrådgiver SIU Gardermoen,

Partnerskapsprogram for samarbeid mellom universitet og høyskoler i Norge og utviklingsland foreløpig programbeskrivelse 1

RETNINGSLINER FOR TILDELING AV KOMMUNAL BUSTAD I STORD KOMMUNE

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Dykkar ref Vår ref Dato

KVINNHERAD KOMMUNE BARNEHAGETILBODET. Retningslinjer og informasjon

STATSBUDSJETTET TILDELINGSBREV

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE. Lærdal kommune er eigar av barnehagane og har ansvaret for vedlikehald og drift.

Tilskotsordning for opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar for 2019

Kap. 225 post 62 Tilskott til dei kommunale sameskolane i Snåsa og Målselv

NOKUT-strategiar Strategi for utvikling av NOKUT

Rekneskapsrapport per mars 2016

Tilskotsordningar for 2016 Klima- og miljødepartementet

Tilskotsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdiar for asylsøkarar i mottak for 2018

Høgskolen i Telemark Erfaring med kapasitetsbyggingsprosjekter SIUs Erasmus-seminar november 2015

Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN

SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE I N S T R U K S FOR FORVALTNING AV TILSKOT TIL TRAFIKKTRYGGINGSTILTAK I KOMMUNANE

Varsel om felles nasjonalt tilsyn med Lindås kommune - kommunen si forvaltning av introduksjonslova - krav om individuell plan

Retningsliner for kulturmidlar i Radøy kommune

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Strategisk plan for Høgskolen i Telemark

SKODJE KOMMUNE. Reglement for kontrollutvalet jf. Kommunelova kap. 12 med tilhøyrande forskrift og rettleiar

Informasjon om videreutdanning for ansatte og ledere i PPT studieåret

Retningslinjer for Demokratimidlene

TENESTESTANDARD FOR SAKSHANDSAMING PLEIE OG OMSORGSTENESTER

VEDTEKTER FOR DEI KOMMUNALE BARNEHAGANE I LÆRDAL KOMMUNE

Kontrollere at studentopplysningar (navn, adresse, telefonnummer osv.) er korrekte.

Politisk plattform for Venstrealliansen

Vedtekter for nasjonalparkstyret for Jostedalsbreen nasjonalpark i Sogn og Fjordane fylke

Internasjonalisering det nasjonale perspektivet. Gro Tjore Kristin Amundsen SIU

Austevoll kommune. Retningsliner for samordna opptak i barnehagar i. Gjeldande frå Vedteke i tenesteutvalet i sak 008/15.

St.prp. nr. 19 ( ) Om endringar i statsbudsjettet for 2007 under Utanriksdepartementet

Statsbudsjettet Kap. 551 post 64 Utviklingsmidlar til Oppland fylkeskommune - Tilskotsbrev - Overføringar - Rapportering

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Rekneskapsrapport per juli 2016

Reglement for kontrollutvalet i Selje kommune (Vedteke av Selje kommunestyret den 29. april 2009, sak 030/09)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om opptak til forskerutdanninga (ph.d.-graden) ved

Rekneskapsrapport per juli 2015

I forkortinga skal S, T og V vere store bokstavar, I skal vere liten.

Rekneskapsrapport per mars 2017

Prosedyrebeskrivelse for arbeidet fram mot akkreditering og etablering av nye studier ved UiS

Regional plan for kompetanse og arbeidskraft HANDLINGSPLAN

Rogaland Kontrollutvalgssekretariat HJELMELAND KOMMUNE KONTROLLUTVALET PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

DATO: SAKSHANDSAMAR: Vidar Vie SAKA GJELD: Risikostyring - styringsmål 2018 for Helse Førde HF

Foto: Naustvågen barnehage

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

Kompensasjonsmidlar TILSEGN OM TILSKOT PÅ INNTIL KR TIL PROSJEKT ETABLERING AV REGIONAL NÆRINGSHAGE. TILSEGN Komp

Orienteringssak: III b Saksnr.: 2012/ HEHA/RIGE Møte: 3. mai 2012

3. Arealutnytting Netto leike- og opphaldsareal pr. barn i barnehagen er 5,3 m² for born under 3 år og 4 m² for born over 3 år.

DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Rekneskapsrapport per november 2016

Retningsliner for tilskot til frivillig kulturarbeid i Selje kommune

Saksprotokoll. Tittel : Knutepunktoppdrag - høyringsuttale. Organ : Hovudutval for kultur Møtedato : Sak: 39/07.

Kulturavdelinga RETNINGSLINER FOR TILDELING AV KULTURMIDLAR I HERØY KOMMUNE. 1 Desse kan søkje om tilskot:

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

VEDTEKTER FOR KOMMUNALE BARNEHAGAR. Underlagt lov : Lov om barnehage, og til ei kvar tid gjeldane forskrifter og rammeplan for barnehage

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/ Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

STYRESAK: GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Bergen HF

Tilskot til verdiskapingsarbeid på kulturminneområdet (Kap post 77)

Samordna opptak 2017: Talet på studentar som vel framandspråk aukar for andre året på rad.

RETNINGSLINER FOR GÅVEUTDELINGAR FRÅ SPAREBANKSTIFTINGA HARDANGER. 4 Kva kan ein søkje om gåver til prioriteringar

Informasjon til skoleeier om videreutdanning for lærere

3 FORVALTNING AV FONDET 3.1 Forvalting Omstillingsstyret er fondsstyre i søknader om midlar frå næringsfondet.

Søknad om tilskot frå Utanriksdepartementet

REGLAR FOR BACHELOR- OG MASTEROPPGÅVA DET TEKNISK-NATURVITSKAPLEGE FAKULTET

Studieplan for BACHELORSTUDIET I NYSKAPING OG SAMFUNNSUTVIKLING ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB)

PLANPROGRAM. Plan for fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og folkehelse Balestrand kommune Leikanger kommune Sogndal kommune

TILSKOTSORDNINGAR, PRISAR OG STIPEND

Rekneskapsrapport per februar 2016

Tilskotsordning for opplæring i norsk, norsk kultur og norske verdiar for asylsøkarar i mottak 2018

Rekneskapsrapport per september 2016

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Kvalitet er målet med alt

Orienteringssak: III d Saksnr.: 2012/ RIGE Møte: 13. september 2012

ENDELEG TILSYNSRAPPORT. Kommunalt tilskot til godkjente ikkje-kommunale barnehagar. Bømlo kommune

PRIORITERINGAR OG RETNINGSLINJER FOR VIDAREUTDANNING I GRUNNSKULEN I KVINNHERAD KOMMUNE

Vedtekter for studentidrettslaget Studentspretten

Tilskot i Prosjekt Bryggen - Framlegg til presisering av retningsliner

STYRESAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

Transkript:

Stipendprogram for Eurasia 2010-2014 Stipendordninga er ein del av Utanriksdepartementets tilskotsordning for prosjektbistand til ODA-godkjente OSSE-land i Eurasia. Etter avtale vert midlar som skal brukast til utdanningssamarbeid forvalta av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU). Ved SIU vert desse midlane kanalisert gjennom Program for samarbeid om høyere utdanning i Eurasia. Eurasia-programmet har som overordna mål å bidra til fornying og auka internasjonalisering av høgare utdanning som eit verkemiddel til å leggje grunnlag for politiske og økonomiske reformer, stimulere til berekraftig utvikling av miljøet, heve utdanningsnivået i befolkninga og auke respekten for menneskerettane i samarbeidslanda. Eurasia-programmet har to delar; ei ordning for prosjektsamarbeid mellom utdanningsinstitusjonar i Noreg og Eurasia og ei stipendordning. Stipendordninga omfattar utdanningsstipend til studentar frå Armenia, Aserbajdsjan, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Moldova, Tadsjikistan, Turkmenistan, Ukraina og Usbekistan for studiar ved høgare utdanningsinstitusjonar i Noreg. Stipendordninga er finansiert av Utanriksdepartementet og vert administrert av SIU. Programperioden går over fire år, frå 2011 til 2014. Alle aktivitetar som vert finansiert gjennom stipendordninga må vere avslutta innan 31.12.2014. Den totale økonomiske ramma for programperioden er inntil NOK 20 millionar over fire år, med atterhald om godkjenning frå Stortinget. Måla med stipendordninga er å: Leggje til rette for at studentar frå samarbeidslanda i Eurasia kan gjennomføre delar av eit studium eller eit heilt gradsstudium ved ein høgare utdanningsinstitusjon i Noreg. Gi studentar frå samarbeidslanda kunnskap om og erfaring frå Noreg. Støtte opp om eksisterande avtalar om utdannings- og forskingssamarbeid mellom norske høgare utdanningsinstitusjonar og tilsvarande institusjonar i Eurasia. Stimulere til og utvikle nye samarbeidsavtalar mellom norske universitet og høgskular og høgare utdanningsinstitusjonar i Eurasia. Stimulere til auka relasjonar mellom Noreg og samarbeidslanda.

1. Administrativ handtering av stipendordninga Det vil bli lagt opp til ei ordning der norske høgare utdanningsinstitusjonar kan søkje SIU om å disponere stipendplassar til fordeling blant studentar frå samarbeidslanda. Etter at stipendplassane er tildelt institusjonane, kan studentar frå dei aktuelle landa som fyller eit sett nærmare definerte vilkår, bli rekruttert til studiestaden i Noreg. SIU administrerer stipendprogrammet, og vil i samband med dette ha ansvar for: Informasjon om stipendordninga til relevante interessentar i Noreg og i samarbeidslanda. Utlysing av stipendplassar til norske institusjonar. Mottak, førebuing og behandling av søknader innanfor ordninga. Utarbeide innstillingar og forslag til vedtak for Eurasia-programstyret basert på dei føringane som er lagt for stipendordninga og Eurasia-programmet. Oppfølging av institusjonane som har fått tildelt stipendplassar i høve til økonomi og rapportering. Årleg rapportering om aktivitetar og økonomi innanfor stipendordninga til Utanriksdepartementet. Eurasia-programstyret foretar endeleg vedtak om tildeling av studieplassar til institusjonane, basert på formålet og prioriteringane for Eurasia-programmet og stipendordninga, og tildelingskriteria som er definert for stipendordninga. Programstyret skal i tillegg ta omsyn til overordna føringar frå Utanriksdepartementet og samansetjinga av porteføljen i ordninga. Klager på vedtak om tildeling av stipendplassar som er fatta av Programstyret, skal sendast til SIUs styre som klageinstans. Klager vert handsama i tråd med kap. VI i Forvaltingslova. Ei eventuell klage på enkeltvedtak fatta av Programstyret må fremmast skriftleg til SIU innan tre veker frå det tidspunktet ein mottok orientering om vedtaket. 2. Søknadsprosedyrer og krav til søkjarane Søknadsprosedyrer Norske høgare utdanningsinstitusjonar søkjer til Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU) om å disponere stipendplassar innanfor ordninga. Søknadane skal leverast gjennom SIUs online system for søknader og rapportering, Espresso, som er tilgjengeleg på: http://espresso.siu.no. Søknader til SIU skal innehalde opplysningar om: Talet på studieplassar institusjonen søkjer, fordelt på plassar til delstudiar og plassar til heile gradsstudium.

Kva fagområde og utdanningsnivå ein planlegg å relatere stipendplassane til. Kva land og institusjonar i Eurasia-området ein tenkjer studentane skal rekrutterast frå. Eksisterande samarbeidsaktivitetar med aktuelle institusjonar i Eurasia. Eventuelle planlagde samarbeidsaktivitetar med aktuelle institusjonar i Eurasia. Eventuelle planar for gjensidig mobilitet. Institusjonar som ønskjer å ta opp studentar under stipendordninga må kunne vise til eksisterande eller planlagde samarbeidsavtaler med dei utdanningsinstitusjonane som studentane vert rekruttert frå. Auka akademisk samarbeid og kontakt mellom Noreg og samarbeidslanda i Eurasia er eit mål med ordninga, og SIU oppfordrar institusjonane i Noreg til å bruke stipendprogrammet til å etablere nye avtalar og utvide kontaktnettet sitt i samarbeidslanda. I søknaden må samarbeid dokumenterast ved å leggje ved kopi av samarbeidsavtalar med partnarinstitusjonar eller anna stadfesting av interesse for samarbeid frå aktuelle samarbeidspartnarar ( Letter of intent ). Det kan søkjast om stipendplassar for studentar på alle utdanningsnivå, Bachelor, Master og Ph.D. Ved delstudier skal opphaldet ved norsk lærestad normalt ikkje vere under tre månader, uavhengig av utdanningsnivå. Satsar Stipenda vert tildelt med utgangspunkt i satsane til Statens lånekasse for utdanning. På Bachelorog Masternivå utgjer stipendet NOK 8 900 per månad per student. Stipend kan tildelast for inntil 10 månader per studieår. For haustsemesteret vert det tildelt stipend for inntil 5 månader per student, og for vårsemesteret vert det tildelt stipend for inntil 5 månader per student. På Ph.D-nivå utgjer stipendet NOK 9760 per månad per student, og stipend vert tildelt for inntil 12 månader per studieår. For haustsemesteret vert det tildelt stipend for inntil 6 månader per student, og for vårsemesteret vert det tildelt stipend for inntil 6 månader per student. Stipendmottakarane på Ph.D-nivå kan få støtte fram til avhandlinga er levert, då under føresetnad av at dei følgjer normal progresjon slik denne er definert i retningslinjene for stipendordninga. På alle utdanningsnivå vert det i tillegg gitt ei årleg reisestøtte på NOK 10 000 per stipendmottakar. Stipendet skal tildelast som støtte til reise og opphald. Institusjonane kan omdisponere einskildmånader mellom stipendiatar for å tilpasse talet på månader til kor lenge opphaldet til kvar einskild student skal vare. Dersom ein stipendmottakar som er i gang med ei gradsutdanning ved ein norsk lærestad vert forseinka i utdanninga på grunn av dokumentert sjukdom eller manglande studieprogresjon, er

det mogeleg for institusjonen å søkje om tilleggstøtte for studenten i inntil eit semester. Ved sjukdom kan institusjonen i særlege tilfelle søkje om tilleggstøtte for stipendmottakaren i inntil to semester. Ved forseinking som skuldast dokumentert graviditet/foreldrepermisjon vil det vere mogeleg å søkje om tilleggstøtte i inntil to semester. Søknadsprosedyrer for tilleggstøtte ved forseinkingar vil bli gjort kjent på SIUs nettsider. Krav til studiestaden i Noreg Stipendplassar kan tildelast alle norske høgare utdanningsinstitusjonar som tilbyr akkrediterte studieprogram og emne. Ordninga gjeld både statlege og private høgare utdanningsinstitusjonar. Den norske studiestaden har ansvar for rekruttering og opptak av studenter under ordninga, og for utbetaling av stipend til stipendmottakarane. Institusjonen har også ansvar for at tildelte stipendplassar blir forvalta i tråd med formåla i Eurasia-programmet og måla for stipendordninga. Studiestaden må setje av plassar til studentar som er i gang med ei gradsutdanning under stipendordninga, slik at alle får ein rimeleg sjanse til å fullføre ei påbyrja utdanning. Stipendmottakarar under ordninga skal ha rett til plassen i inntil to semester ved forseinking som skuldast fødsel og foreldreansvar eller sjukdom, og i inntil eit semester ved forseinking som skuldast manglande studieprogresjon. Når studieplassar vert ledige ved at studentar fullfører eller avbryt utdanninga, kan lærestaden disponere plassen til nye studentar innanfor stipendordninga, dersom det er rom for det innanfor ramma SIU har sett for lærestaden i det aktuelle studieåret. Studiestadene må informere Utlendingsdirektoratet (UDI) om studentar som vert tekne opp under ordninga. Studiestadene må også orientere UDI om studieprogresjonen til den einskilde student. Årsaka til dette er at studenten skal kunne fullføre utdanninga utan å komme i strid med reglane for opphaldsløyve. Studiestadene må vere førebudd på å rapportere til SIU på kva grunnlag ein har rekruttert studentar innanfor ordninga, og kva slags utdanning studentane tar/har teke i Noreg. Ubrukte studieplassar og studieplassar som vert nytta i strid med føresetningane for fordeling av plassar, vil bli trekt tilbake og omfordelt til andre studiestader. Når studentar med stipend frå ordninga avsluttar ei gradsutdanning, skal studiestaden gi melding til SIU om avlagt grad og tittel på eventuell Master- eller Ph.D-oppgåve.

Institusjonane skal sende inn rapport til SIU årleg, innan 1. mars kvart år. Rapportane skal leverast inn gjennom SIUs online system for søknader og rapportering, Espresso. Institusjonane vil blant anna bli bedt om å rapportere på: Opptak av studentar til ulike fagområde Studiepoengproduksjon Utvikling av samarbeid med institusjonane i Eurasia. Økonomisk rekneskap Rapporteringsformat vil vere tilgjengeleg i Espresso 2 månader før rapporteringsfristen. Alle institusjonar som får tildelt stipendplassar skal levere ein sluttrapport med rekneskap. Dersom institusjonen ikkje er underlagt kommunal/riksrevisjon, skal det leverast revisjonsattest etter RS800-standard. Sluttrapport skal leverast inn gjennom SIUs online system for søknader og rapportering, Espresso. I sluttrapporten vil institusjonane bli bedt om å rapportere på gjennomførte aktivitetar i høve til godkjent plan, kostnader i høve til godkjent budsjett, studiepoengproduksjon, avlagte grader, måloppnåing, positive og negative effektar og hovuderfaringar med stipendordninga. Krav til stipendmottakarane Stipendmottakarane må vere registrerte studentar eller ha annan formell tilknyting til ein høgare utdanningsinstitusjon i samarbeidslanda i Eurasia. Ordninga er også open for stipendmottakarar som har avslutta ei gradsutdanning ved lærestaden i heimlandet i løpet av det siste studieåret før opphaldet ved den norske institusjonen skal gjennomførast. Det er ikkje eit krav at stipendmottakarane skal tilhøyre utdanningsinstitusjonar som er involvert i prosjektsamarbeid finansiert av Eurasia-programmet, men institusjonen i heimlandet må ha ein eksisterande eller planlagt samarbeidsavtale med studiestaden i Noreg. Stipendmottakarane må ha kompetanse som tilsvarar minst to år med høgare utdanning frå heimlandet. Det kan gjerast unntak frå dette kravet for studentar som vert tekne opp til korte profesjonsutdanningar, dersom studenten elles fyller vilkåra for opptak til utdanninga. Stipendmottakarane må ha tilstrekkelege språkkunnskapar i engelsk eller norsk til å kunne følgje studiet ved den norske lærestaden dei vert rekruttert til. Det er til vanleg eit vilkår at stipendmottakaren skal søkje opptak frå heimlandet og kunne dokumentere opphald i heimlandet i minst eit år før opptak. Unntak frå kravet om å søkje frå heimlandet kan bli gjort dersom søkjaren tidlegare har fått finansiert høgare utdanning i Noreg gjennom norske støtteordningar, Lånekassen, Noregs Forskingsråd eller liknande.

Krav til utdanningsinstitusjonen i Eurasia Institusjonane som stipendmottakarane vert rekruttert frå, må vere nasjonalt godkjente høgare utdanningsinstitusjonar, som tilbyr ei utdanning på eit nivå som kan samanliknast med nivået ved studiestaden dei vert rekruttert til i Noreg. Søknadsvurdering I vurderinga av søknader om stipendplassar frå norske institusjonar vil følgjande kriteria bli lagt til grunn: 1) I kva grad bruken av stipendplassane er i tråd med måla for stipendordninga, slik desse er definert ovanfor, og i kva grad bruken av stipendplassane støttar opp om formåla med Eurasia-programmet. Det viktigaste kriteriet vil vere om bruken av stipendplassane fører til auka relasjonar mellom Noreg og samarbeidslanda i Eurasia. Sjå også Utanriksdepartementets nettsider om tilskotsforvating. 2) I kva grad bruken av stipendplassane gir eit langsiktig potensiale for utvikling av forskingsog/eller utdanningssamarbeid med høgare utdanningsinstitusjonar i Eurasia. 3) I kva grad stipendplassane støttar opp om eksisterande forskings- og/eller utdanningssamarbeid mellom den norske institusjonen og institusjonane i Eurasia. 4) I kva grad det i rekrutteringa til stipendplassane vert lagt vekt på å oppnå ein god kjønnsbalanse. 5) Geografisk samansetjing av den totale stipendporteføljen innanfor landa Eurasia-programmet omfattar. 6) Samansetjinga av den totale stipendporteføljen i høve til fordeling mellom heilgradstipend og stipend til delstudier. Minst halvparten av det totale talet på stipendplassar bør brukast til delstudier.