Nr 3-2007 - Årgang 9 GJEDDEFERIE side 23 Gampefisken s. 14 Haisann! s. 12 Konkurranse! s. 21
2 Medlemsbladet utgis av: Fiskeklubben Postboks 94, 1378 Nesbru Telefon: 66 79 22 00 Telefax: 66 90 15 87 E-post adresse: steinar.paulsen@njff.org tove.skogli@njff.org Web adresse: www.fiskeklubben.no Giro: 5005 06 97441 Medlemspris: kr 190 pr år Opplag: 11 000 Ansvarlig redaktør: Steinar Paulsen Illustrasjoner: Halvard Lunde Faste medarbeidere: Øyvind Fjeldseth Barry Ord Clarke Layout og trykk: Prinfo Porsgrunn NB! Alt materiell som blir tilsendt Fiskeklubben kan dessverre ikke komme på trykk. Fiskeklubben kan heller ikke returnere materiell som blir sendt til klubben. Hei igjen! Da var høsten over oss igjen, og dere er godt i gang med skole og alle slags fritidsaktiviteter. Det er bra, men fiskesesongen er altså ikke slutt for det! Mange regner sesongen som slutt når ørretfisket er over sånn rundt midten av september, men det er helt feil. Tidligere har vi skrevet om harrfiske som du kan drive med til isen legger seg. I dette nummeret er det fisketips å få for fiske etter høstabbor i innlandet og haifiske på kysten! Haien er nærmere enn du tror, og ikke fullt så stor og farlig heller. Ellers har dere sendt inn mange fine fiskehistorier, bilder, vitser og tegninger. Når det gjelder alle tegningene vi får inn, har vi litt problemer med plassen, men vi planlegger å lage et eget galleri på hjemmesidene våre. Vi melder fra når det er på plass. God høst, hilsen Steinar. Ta med møkka hjem! "Høst, hark " % #&/%?)# / # "!!!"
FERIEOPPLEVELSE FRA NORDLAND 3 Hei Fiskeklubben. I sommer var jeg på fiskeferie i Nord-Norge. Vi startet å fiske en natt med midnattssol i et vann som heter Havsjøvannet ved Straumsjøen. Der fikk jeg og pappa 20 ørreter på rundt en ½ kg. Vi hadde mange slike netter ved dette vannet. Vi var også ute på havet utenfor Ringstad og fisket storsei fra båt. Det var mye fisk å få, mange båter var ute og fisket. Vi fikk mange gode råd fra lokalkjente som også hadde ekkolodd. De fortalte hvor mye fisk de hadde fått, hvor vi skulle legge oss til og hvor storfisken var. På denne turen fikk vi masse storsei. Min første tur ut i båt med båtfiskestang. En flott opplevelse. På turen hjem var vi innom Bodø og fisket i Saltstraumen. Vi dro ut fiskestanga kl 21.00 på kvelden. Da var det lavvann og lite fisk å få, men etter hvert, ca. kl 23.00 kom høyvannet med fisken. Det var helt utrolig hvor mye fisk det var der da. Det bare kokte av fisk som vaket. Da kl. var 00.30 hadde vi fått så mye fisk at vi måtte slutte, vi skulle jo ha med fisken hjem også. Jeg har også fisket i Lierelva som er en fin liten sjøørretelv som renner ut i Drammensfjorden. Jeg fisker helst med flue i ferskvann, men også med mark, og wobbler. I saltvann bruker jeg mest sluk og reker. Hilsen Andreas Haverstad Hei Andreas! Dette var nok en flott fiskeferie! Takk for brevet. Hilsen Steinar.
4 Norge rundt! Vinneren med fisk Henrik Amundsen prøver fiskelykken. Det er lov å få litt hjelp fra pappa Rune. Fiskesommer Foto: Kjersti Lien Holte Hvaler Her kommer bilder fra sommerens fiskekonkurranse i Utgårdskilen, som Hvaler JFF arrangerte. Sindre Lystad Berg fikk dagens merkeligste fangst, en horngjel. Fisking er også venting Oda fikk 2. plassen Johannes Holte prøver å få orden på utstyret. Denne sværingen glapp uti igjen i siste øyeblikk. Hvor stor var den egentlig?
Norge 5 rundt! StorbyFiske Mange napp i Oslo I sommer har det vært avholdt fisketurer hver dag i Oslo. Oslo er kanskje den hovedstaden i verden som har de beste fiskemulighetene! Mange turer har vært arrangert og i tillegg har man gjennomført fiskecamper i 3 måneder. Avisene har hevet seg på og skrevet side opp og side ned om alle fiskeaktivitetene. Radio og TV var der også. Blant annet hadde NRKs Sommeråpent direktesending fra en av campene og her var det selvfølgelig Fiskeklubbmedlemmer! Tekst og foto: Henning Hansen. Fiskeklubbmedlem Ingvild Stensrud (8) blir intervjuet av NRK TV. Fiskeklubbsøsknene Heidi (9) og Knut (11) Morsen tiner seg med kakao mellom fiskeøktene.
6 Storfisker`n Send inn et bilde av deg selv og fisken din, da vel! Det finnes ingen krav til størrelse eller art, bare at den er tatt under vanlig fiske med stang, håndsnøre eller pilkestikke. Vi har ikke mulighet til å returnere alle bilder, men de som får bildet sitt trykt i bladet får tilsendt en hilsen i posten. Adressen er: Fiskeklubben, Postboks 94, 1378 Nesbru. Merk konvolutten med «Storfisker n» Hei! Eg heiter Tormod og er 5 år. Det kjekkaste eg veit er å fiske frå båt. I vår fekk eg og morfar ein torsk på 12 kg som var nesten like lang som meg! Eg fiskar på Sotra, og der kan eg også få masse makrell og lyr. Hilsen Tormod Heggestad, Sogndal Hei! Dette er min aller første horngjel og vil gjerne vise den frem. Dette var fangsten jeg fikk når jeg fisket sammen med bestefar, pappa og lillesøster. Hilsen Antonia Hemmingsson Sender med dette bilete som eg vonar kan vere med i bladet "Fiskeklubben". Den glade fiskar heiter Jens Øvrestrand og er 10 år. Dato for fisking:11. juli 2007. Den største seien vog 3,5 kg, den minste 3,0 kg. Med helsing Pappa Jan-Gunnar Rysjedal, Leirvik i Sogn. Heisann! I sommer var jeg og familien min på et vann som heter Kvasshovd som er på Geilo. Her har jeg fått 16 ørreter som jeg tok på spinner, men jeg fisker helst med flue og dupp. Hilsen Bjørnar Lillesund, 10 år, Drammen Hei! Den 25.august 07 fisket jeg i Oslofjorden med en hemmelig oppskrift. Stanget rykket mye men jeg trodde det ikke var noe, så rykket det en gang til. Da begynte jeg og dra, og fisken dro også. Da jeg hadde fått den opp, var det en makrell på 1.5 kilo. Jeg fikk mange makrell, 37 stykker i år. Hilsen Ken Lundahl. Hei! Eg heiter Hallvard Fossheim og er frå Leikanger i Sogn. I sommer var eg hos farmor i Gloppen og fiska aure. Desse fine steikefiskane fekk eg heilt aleine. Helsing Hallvard, 9 år
7 Hei! Jeg er en ivrig laksefisker. Vi var på sommerferie for å fiske laks i Gaula nå i sommer. Der fikk jeg en laks på 1,8 kg. og en på 5,6 kg. Det var veldig moro da dette var mine første lakser i elv. Jeg fisker nesten hver dag, da jeg bor rett ved Drammenselva. Jeg er 8 ½ år og heter Joachim Fjeldseth, jeg er en ivrig leser av alt som har med fiske å gjøre. Håper bildet mitt kan komme i bladet deres. Hilsen Joachim Fjeldseth, Hokksund. Hei! Her er Ingrid W. Rushfeldt med ei røye på 300 gr. tatt i vannet ved hytta i Pasvik 25. august i sommer. Hei Steinar Jeg vil gjerne sende inn to bilder til fiskeklubbens medlemsblad. Det er av sønnene mine som begge er medlemmer i Fiskeklubben. Det ene bildet er av Magnus Fjelldal 4 år med 3 sandflyndrer (fra 473 til 927 gram) tatt på agn med hel reke. Det hele skjedde 25.08.07 mellom kl 1730 og 1800 mens vi ventet på at BarneTV skulle begynne. Det andre bildet er av Jonas Fjelldal 6 år med en sei på 6850 gram tatt på 25 grams sluk. Seien tømte snella, men takket være godt snøre og store kraftanstrengelser klarte han å få den opp helt aleine. Hilsen pappa Per Gunnar Fjelldal Fiskofangst Hei Steinar. Her er noen fine bilder av Sigurd Heidenreich Røed som fikk denne fine ørreten på Hardangervidda i sommer, på Fiskosluken! Hilsen mamma Beate.
8 Gjeddeferie ved Krøderen! Lørdag 23. juni dro Vebjørn Røvde(12), Magnus Hofstad(12) og Åge Hofstad (voksen) til Krøderen. Der skulle vi være en uke for å fiske gjedde. Allerede søndag morgen hadde Magnus fått en gjedde. Den var på ca. 800 gr og ble tatt på en ørretfavoritt! Da vi på kvelden dro ut for å dorge ble det storfangst. Etter at Åge hadde rodd i ca. 45 min fikk Magnus napp. Da vi fikk den opp i båten veide vi de. Vekten stoppet på 2,6 kg! Ikke så lenge etter fikk Magnus napp igjen. Den veide 2,4 kg. Etter det var det dødt en stund, men da vi nesten var hjemme beit det på hos Vebjørn. Det var dagens største fisk. Den veide 3,5 kg. Dagen etter var vi ute igjen. Ganske snart fikk Vebjørn en på gjedde på 2,5 kg. Like etter fikk han enda et napp. Da Magnus hadde den på kleppen sprellet den så mye at den datt av kleppen og tok med både sluken og stålfortommen! Etter en stund fikk Magnus et stort bunnapp. Da han hadde sveivet inn til overflaten skjønte vi at det ikke var bunnen likevel fordi snøret gikk veldig til siden. Det var en liten gjedde på 1 kg. Resten av uken fikk vi også noen gjedder. De fleste var mellom 2 og 3 kg. Til sammen tok vi 10 gjedder. Magnus tok 7 og Vebjørn tok 3. Det var en kjempestart på sommerferien. Tusen takk til Magnus og Åge for at jeg fikk være med på ferien. Hilsen Vebjørn Hei Vebjørn. Dette høres ut til å ha vært en drømmeferien! Takk for at du ville dele den med oss. Hilsen Steinar.
Brev-venner 9 I Fiskeklubben kan du skaffe deg brevvenner med samme glødende interesse for fiske som deg selv. Dere kan utveksle hemmelige triks, skrive om gode fiskevann, store fiskeopplevelser og fortelle om andre interesser som dere har. Her er det bare å ta pennen fatt! Skriv til: Fiskeklubben, Postboks 94, 1378 Nesbru. Husk å oppgi navn og adresse. Hei. Jeg er en gutt på 12 år. Jeg vil gjerne ha en brevvenn fra 11-13 år. Mine interesser er: Fisking, data, bensinbil og MSN. Samme hvilket kjønn du er. Ps. Send et bilde hvis du har og hvis du vil. Send til: Vemund G. Engen Anders Tandbergsvei 2 2838 Snertingdal. Halla! Jeg er ei jente på 11 år som ønsker brevvenner på 10-12 år. Helst gutt, men jente gjør ikke noe. Mine interesser: kjøre krosser, 4 hjuler, fisking, fotball, svømming, MSN, shoppe og gutter. Jeg er en guttejente, jeg liker ikke rosa og liker ikke å leke med Barbier. Høres dette BRA ut, skriv til: Tone-Mari Berrefjord Hågåslia 1. 4460 Moi. P.S. Helst bilde i første eller andre brev. Hei! Jeg er en jente på 12 år som ønsker en brevvenn i alderen 11-13 år. Mine interesser er: Langrenn, friidrett, fiske og venner. Jeg ønsker å bli kjent med en som fisker i Østmarka. Spiller ingen rolle om du er jente eller gutt. Hvis dette høres greit ut så skriv til: Trine Tryggestad Berre Gamle Bygdevei 119 1284 Oslo. Send helst bilde i første brev. Hei! Jeg er ei jente på 14 år som er rimelig lei av tom postkasse. Alle som vil må gjerne skrive til meg samme hvilken alder eller kjønn. Litt av det jeg driver med på fridtiden: Fisking, ponnitrav, være med venner og høre på musikk. Er du interessert så skriv til: Ane L. Berntsen, Løkenvgen 46, 2344 Ilseng. Fiskeboktips!På nest side side, i medlemsbutikken, kan du bestille disse flotte bøkene stappfulle av gode fisketips! Agnfiske i sjøen I boka finner du tradisjonelt norsk agnfiske i saltvann kombinert med moderne utstyr og metoder og viser at de fleste av Norges saltvannsarter lar seg lokke hvis de får riktig agn. Agnfiske i sjøen gir deg drøssevis med nyttige tips og tar for seg både fiske fra land og fra båt. 250,- Få fisk med Lars og Trond Lars Monsen og Trond Strømdahl viser deg at et det egentlig ikke er så vanskelig å få fisk. Til sammen har de fanget tusenvis av fisk, og i denne boka får du en grundig innføring i valg av fiskeutstyr og råd om hvordan det skal brukes. 160,- Sports fiske leksikon Lurer du på hvordan du avler opp maggot hjemme eller hva russeflue heter på latin? Er du usikker på om småskjellet skolest er en fisk? Har du glemt hvordan du binder en spoleknute? Du finner det i Sportsfiskeleksikonet som har over 4500 oppslagsord og 1100 illustrasjoner! Noe å kose seg med på kalde høst- og vinter kvelder. 250,-
10 Tekst: Steinar Paulsen - Foto: Barry Ord Clarke Flue på sluken Denne gangen presenterer vi to typer fluer som er mest beregnet på saltvannsfisk. På denne siden ser du hvordan du kan friske opp slukene dine ved å binde inn fjær og flash på treblekroken. Bruk gjerne litt friske farger nå utover høsten. Her er det bare å bruke fantasien og å utforske farger og bindematerialer. Det kan være litt knotete å holde materialene på plass på den korte krokstammen, men med litt øvelse går det fint. Lykke til! 1 2 Ta treblekroken av en sluk og sett den i bindestikka. Fest inn bindetråden på vanlig måte. Fest inn en bunt med 3-5 fjær og klipp av det som blir til overs. 3 4 Flash Fest inn litt flash og/eller et par fjær av en annen farge. Fest tråden og farg for eksempel med rød lakk eller tusj. Bruk gjerne litt superlim til slutt. Nå er "flua" klar til å bli satt på sluken igjen!
Tekst: Steinar Paulsen - Foto: Barry Ord Clarke Opphengerflue En flue foran sluken gjør susen nå utover høsten. Alt som biter på sluk, biter på en opphengerflue også! (Gammelt jungelord) 11 Her får du oppskriften på opphengerflue som er lett å binde. Her er det også bare fantasien din som setter grenser. Prøv deg fram med farger, materialer og kroker. Det er fordel med saltvannskroker som ikke ruster, men bruk det du har. Som du ser, er den enkel å binde også. 1 2 3 Fest tråden på vanlig måte. Start litt bak på kroken og fest inn en bunt med fjær...og klipp av det som er overflødig. 4 5 6 Fest inn eventuelt flash... 7... og mer fjær. Opphengerløkke Avslutt som vanlig og legg på litt lim eller farget lakk. Fest flua i en opphengerløkke 40-50 cm foran sluken. Fisk sluken inn i litt smårykkete bevegelser som om sluken jager flua. Da skal du se at det er noen som vil konkurrere om byttet. Pass på når fisken tar flua. Sluken kan da henge seg opp i tangen når den kommer inn mot land, men er du obs så går det som regel bra.
12 Heisann! Nå har jeg akkurat fått en rødhai! Tok den på bunnmeite med en makrellstrimmel. Halefinnen til en rødhai. Tekst HAI! og foto: Ingar Heum Finnes det hai her? Her inne i fjorden? Jo da, det finnes hai nesten langs hele kysten, ikke diger, menneskeetende hvithai selvsagt, men hai er det likevel. Du kan faktisk fiske hai fra land også, fra innerst i Oslo havn, i de populære badeområdene i Østfold, Vestfold og nedover på Sørlandskysten, eller oppover på kysten av Vestlandet og Trøndelag. Haiene er riktignok ikke så veldig store og du ser dem heller ikke inne på badestranda en varm sommerdag. Størst sjanser har du faktisk en mørk høstkveld! Rødhai Den vanligste haien nær land er den småflekkede rødhaien, en slank og leopardflekkete hai som sjelden veier så mye mer enn en kilo. Rødhaien lever nede på bunnen, helst på bløt bunn av leire eller mudder - her jakter den på småfisk og krepsdyr. Skal du fiske den fra land bør du finne en plass hvor det er slik bunn og helst mer enn ti meter dypt, gjerne tjue! Ofte finner du rødhaiplasser fra større kaier og brygger. Rødhaien er dessuten mest aktiv i mørket, da er det fint å stå på ei kai med lys. Rødhaien finnes mange steder langs kysten, men størst sjanser er det nok i Oslofjorden. Hågjel Bor du på Vestlandet eller i Trøndelag og finner en plass som kanskje er enda dypere kan du få rødhaiens nære slektning hågjelen. Hågjel er egentlig en dypvannsfisk som det finnes massevis av nede i de dype fjordene. I mørket er det likevel ikke uvanlig å få hågjel fra kaier og brygger der det er dypt. Hågjelen ligner på rødhaien i både fasong og størrelse, men den har store ovale ringer på sidene i stedet for rødhaiens små prikker. Pigghå Pigghåen blir en god del større enn rødhai og hågjel, den kan bli både 8 og 9 kilo og har en mer typisk haiform. Mens rødhai og hågjel stort sett lever nær bunnen og ikke flytter seg så mye, er pigghåen en stimfisk som jager rundt etter mat. Den ene dagen er den inne i fjorden, neste dag er den vekk. Av og til kan pigghåen dukke opp nær land og man kan få den når man fisker etter rødhai og hågjel. Størst sjanser er det på Vestlandet og i Trøndelag. På enkelte plasser er ganske store sjanser for at pigghåen dukker opp dersom man gjør et skikkelig forsøk. Agn og utstyr Haiene har en svært god luktesans og snuser seg fram til agnet selv i stummende mørke. De har også et godt syn, hågjelen har for eksempel selvlysende katteøyne som hjelper til så lenge det er litt lys. Agn som lukter mye er viktig. Biter og fileter av sild og makrell er sikre agn. Bunnmeite er den eneste fornuftige metoden fra land. Stanga di bør tåle minst 30 grams søkker, gjerne en del mer. Jo større søkke du kan kaste med, desto lengre kaster du og ikke minst klarer du å stramme opp sena når du fisker langt ute eller dypt nede. Haiene har små, men skarpe tenner, ned mot kroken bør sena derfor være minst 0,50-sene. Er det sjanser for stor pigghå må fortommen være enda tykkere, minst 0,70.
Pigghåen er vår mest kjente hai. Den er en glupsk rovfisk og den sloss godt fra seg. Den finnes langs mye av kysten vår, noen steder kommer den inn mot kysten på våren, som her på Nordvestlandet. Andre steder er høsten den beste pigghåtiden. 13 Hågjelen har selvlysende katteøyne som gjør at den ser i selv det svakeste lys. Den er en nattaktiv bunnfisk som særlig kan fiskes fra land fra kaier og brygger inne i de dype vestlandsfjordene. Hvordan fiske? Når du har kastet ut lar du søkket falle til bunnen før du sveiver inn løssena. Det er en fordel å hvile stanga på skrå oppover, for eksempel mot en stein eller mot en stolsekk hvis du da ikke har en egen stanghviler. Sena strammes opp så mye at stangtoppen bøyer seg så vidt, da vil du kunne se nappene i stangtoppen så fort fisken napper. Noen ganger kan det lønne seg å sveive agnet innover med jevne mellomrom, men ikke vær for utålmodig husk at fisken skal få tid til å lukte seg fram til agnet ditt! Det enkleste takkelet for haifiske fra land er et paternostertakkel. Man binder da en eller to krokfortommer oppover på sena, mens søkket festes nederst. Krokfortommene kan være fra 20 til 40 centimeter lange og med 50 til 60 centimeters avstand mellom fortommene. Tålmodighet Du må ikke regne med at det bare er å dra å hente hai. Kanskje må du regne med flere turer før du treffer den, så det gjelder å ikke gi opp etter første forsøk. Noen ganger må man prøve mange plasser, andre ganger handler det bare om å forsøke en god plass mange nok ganger. Yrkesfiskere og andre erfarne fiskere kan ofte fortelle om hvor de får hai, men like ofte kan haien eksistere rett foran nesa på selv erfarne fiskere uten at de vet om den rett og slett fordi den sjelden går på sluk og pilk og fordi de helst er nattaktive. Har du først fått en hai er det derimot stor sjanse for at du vil kunne få flere på den plassen. Haiene bør helst slippes ut igjen. De formerer seg sakte så dersom mange haier drepes i et område kan bestanden bli ødelagt og da tar det mange år før man kan håpe på å få hai på den samme plassen igjen! Om du tar med en hai hjem gjør ikke det noe, men ikke ta alle du får. Om du ikke får hai på første forsøk er det store sjanser for at du vil få mye annen spennende fisk. Bunnmeite i sjøen på høstdager og høstkvelder gir gjerne mange forskjellige fiskearter, det kan være torsk, sei, lyr, hvitting, kolje og flere ulike flyndrer. Skitt haifiske!
Tekst: Øyvind Fjeldseth - Foto: Biopix.dk 14 rødhai! Småflekket rødhai fløyelshaien Rødhaien blir ikke mer enn en meter lang og veier da ca 2 kilo. De fleste en fanger er langt mindre. Småflekket rødhai finnes langs kysten av Norge opp til Nordland, men er vanligst lengst sør. Den lever av muslinger, snegler, kreppsdyr og en og annen fisk når den får tak i det. I Norge har vi 16-17 ulike arter hai. De fleste av dem er ganske sjeldne, men noen finnes i store mengder slik som pigghå. Den største, brugda, kan bli opptil 15 meter lang, men rødhaien er langt mindre enn det. I mine øyne er dette en av de vakreste av alle haiene våre. Litt rødlig i fargen, med små leopardflekker spredd utover huden som ser ut som fløyel når en ser den. Fløyel er det imidlertid ikke! Haiens hud består egentlig av bittesmå tenner som ligger tett i tett, Stryker en den fra hodet og bakover er den glatt og fin, men derom en stryker i motsatt retning stritter hudtennene i mot og huden minner da fint lite om fløyel. Du finner den på sand-, grus- og mudderbunn fra grunt vann og ned til ca 100 meters dyp. Mange haier føder unger uten å legge egg, men rødhaien legger eggkapsler. Kapslene har slyngtråder som fester seg fast til tang og koraller, og klekker først etter 5-11 måneder avhengig av vanntemperaturen. Er det varmt vann klekker de raskest. Ungene er ca 10 cm, og ser ut som miniatyrer av de voksne når de kommer ut av eggkapselen. Rødhai er en god matfisk, og i England kalles den direkte oversatt Berglaks. Navnet har den fått både pga at den har flekker som laksen, men også fordi den er en god matfisk. Får du en rødhai, så skal du derfor prøve å spise den. Det fine med haier som mat er at de ikke har bein slik som andre fisker, så du slipper i hvert fall å plukke slikt ut av munnen når du nyter måltidet.
15 GAMPEFISKEN Et sommerminne for livet Jeg heter Siri Fjeldseth og er 11 år. I sommer var jeg på Sunnmøre sammen med besteforeldra mine. Der fiska vi mye! En dag var vi ute på fjorden for å fiske hyse fra båten til broren til bestemora mi. Jeg pilka med ei lita stingsild på et sted der vi har fått masse hyse før, og jeg fikk noen nesten med en gang. Etter en stund fikk jeg på ei lita hyse og begynte å sveive den opp, men plutselig stoppa den helt opp og blei kjempetung å holde. Jeg brukte ei ganske mjuk stang som ikke var beregna for å fiske fra båt med. På snella var det også ganske tynt snøre (0.30 mm). Fisken var kjempesterk og dro ut masse snøre før jeg fikk dratt den litt oppover igjen. Den var så sterk at jeg nesten mista stanga, så bestemor måtte hjelpe meg litt helt på slutten. Etter en stund greide vi sammen å få hysa opp mot overflata. De andre i båten hang over ripa og skreik at det var ikke noe hyse, men en kjempediger torsk som viste den hvite magen sin nede i vannet. Da den var helt oppe i vannflata tok broren til bestemora mi og kleppet den mens jeg tviholdt i stanga. Oppe i båten veide vi torsken. Den veide over 11 kilo og var nesten en meter lang. Inne i kjeften på torsken lå den lille hysa som hadde bitt på stingsilda først. Jeg var helt vill, og ringte pappa med en gang for å fortelle at jeg hadde fått den største fisken jeg noen gang hadde fått. Etterpå fikk vi forresten over 30 fine hyser som vi tok med hjem for å steike. Dagen etterpå kokte vi tosken, og sjøl om noen sa at torsk som er fanga om sommeren ofte ikke smaker så godt, så smakte den kjempegodt allikevel. Hilsen Siri Kjempetøft Siri! Du er en skikkelig storfisker! Hilsen Steinar.
16 Kurt og Kine
Finn 5 feil! REBUS! REBUS! 17 REBUS! Send inn! Svarfrist: 1. november 2007 Navn:.... Adresse:.... Postnr./poststed:.... 5 vinnere får hvert sitt turbestikk!
Tekst: Ingar Heum 18 Abboren er kanskje vår mest populære vinterfisk, og isfiske er jo for mange av oss kun abborfiske. Abboren er også en av våre mest populære sommerfisker, og det blir liksom ikke skikkelig sommer før vi har prøvd duppmeite med mark en stille sommerkveld ved skogstjernet. Likevel påstår jeg at det faktisk er høsten som er den aller beste abbortiden! Foto: Steinar Paulsen Høstabbor På høsten jager abboren aktivt. I mange vann er det mer enn nok av små byttefisker som årsyngel av mort, sørv, laue eller krøkle. Mens abboren kan være lunefull i det varme sommervannet og er mest aktiv tidlig på morgenen og seint på kvelden, er den som oftest like bitevillig midt på dagen når høstløvet farges gult. Mange muligheter Abboren kan oppføre seg forskjellig fra vann til vann, ikke minst etter hva slags bytter den finner i vannet. I grunnere lavlandsvann på Østlandet er det for eksempel ofte mange små byttefisker, her kan det være mye storvokst abbor som er griske rovfisker. De tar helst et ganske stort og livlig agn, for eksempel en jigg, en liten wobbler eller sluk. I skogstjern og sjøer hvor abboren ikke har andre byttefisker, lever den av små insekter og andre mindre byttedyr. Her er spinner eller mark det sikreste. I store innsjøer hvor det finnes krøkle eller sik, går abboren gjerne dypere og lengre fra land. Båtfiske med balansepilk eller ei stor markklyse kan da være det rette. Hvor finner du abboren? Abboren jager mye rundt, men ofte finner du den på et par meters dyp utenfor sivskogen, i sund eller utenfor odder, eller på grunner ute i vannet. Fiske fra båt Fra båten kan du enten dorge med en liten wobbler, en spinner eller en jigg, men ofte er det bedre å kaste fra båten. Får du en fisk kaster du kjapt tilbake på samme sted det står helt sikker flere og venter. Fisker du fra båt kan du også prøve pilking med balansepilk. Det kan være svært effektivt dersom du finner abborstimen. Ei kort og lett stang på 5-6 fot er ideelt når du skal pilke fra båt. Utstyr og fiskemetoder Sluker og jigger er ofte det beste når du spinnfisker fra land. De gir lengre kast enn de lette wobblerne og spinnere. Foto: Steinar Paulsen
Ikke sjelden kommer jo abboren ganske nær land og da er wobblerne og spinnerne også ypperlige agn. Bruk farger Abboren bruker synet i jakten. Agnet bør derfor bevege seg, og marken fisker best dersom den er fresk og levende. I tillegg vil sterke farger ofte gjøre susen. Rødt og gult er populære abborfarger, det samme er fargekombinasjoner som gir gode kontraster svart og hvitt, svart og gult, rødt og hvitt. Som oftest er sterke farger det beste, men av og til vil abboren ha duse farger som ligner mer på byttefisken, særlig kan det være tilfellet i klart vann og sterkt lys. Lyse agn i grønt eller blått kan da være suverene. Foto: Ingar Heum 19 Foto: Steinar Paulsen Foto: Ingar Heum Duppfiske Duppfiske er gjerne den beste meitemetoden ettersom abboren liker at byttet beveger seg og aller helst er synlig like over bunnen. Duppmeite kan du prøve både fra land og fra båt. Selv om duppfiske ikke betyr like mye kasting som spinnfiske bør du ikke sovne helt. Sveiv inn med jevne mellomrom og sjekke at agnet er på plass. Kast til nye steder inntil du finner fisken der det står èn står det som sagt flere! Meitemarken er uten tvil det beste meiteagnet for abbor, med unntak av små agnfisk som kan være ideelle når storabboren skal til pers men husk at det er forbudt å fiske med levende agnfisk. Foto: Steinar Paulsen Tynt snøre Enten du spinnfisker eller meiter er abborfiske et lett fiske. Selv en diger abbor på halvannet kilo kan du temme med lettspinnutstyr og 0,20 sene. Det gjør at abborfisket er morsomt enkelt å lære. Under abborfiske kan du oppleve at gjedda tar agnet, enten det er en jigg, en sluk eller til og med meitemarken. Gjedda er både mye større enn abboren og har sylskarpe tenner som i hvert fall kapper ei 0,20 sene uten å anstrenge seg. Stålfortommer som gjerne brukes til gjeddefiske kan skremme abboren og ødelegge bevegelsene på lette spinnagn. Bruker du en meter fortom av tykkere sene (for eksempel 0,40 eller 0,50) vil du kunne fiske effektivt til abboren og samtidig redde i land de fleste gjeddene. Nå venter abboren og du kan få ditt livs abborfangst på de kalde og klare senhøstdagene! Skitt abborfiske i høst!
20 Intervjuer send inn! Navn:... Adresse:... Postnummer:... Poststed:... Fylke:.... Alder:... Hvorfor er det gøy å fiske?......................................................................................................................................................... Navn: Knut Henrik Østerud Weensvangen Fylke: Akershus Alder: 5 1/2 år Hvorfor er det gøy å fiske? For da får man stor fisk... Hvilken fisk smaker best? Abbor Hva liker du best å fiske med: Mark Hva er din største ønskedrøm? Å få en kjempestor fisk... Navn: Philip T. Knutsen Fylke: Aust Agder Alder: 7 år Hvorfor er det gøy å fiske? Fordi det er gøy å få mange slags fisk. Hvilken fisk smaker best? Torsk. Hva liker du best å fiske med? Sluk. Hva er din største ønskedrøm? Det er å få en ørret på 1 million kilo! Hvilken fisk smaker best?................................................... Hva liker du best å fiske med?...................................................................................................... Hva er din største ønskedrøm?......................................................................................................................................................... Send kupongen og et bilde av deg selv til: Fiskeklubben, Pb. 94, 1378 Nesbru. eller på mail: steinar.paulsen@njff.org Navn: Fredrik Fernando Wiik Fylke: Møre og Romsdal Alder: 6 ½ år Hvorfor er det gøy å fiske? Fordi det er morsomt når stanga rister sånn Hvilken fisk smaker best? Sei og Lyr Hva liker du best å fiske med? Likar aller best å fiske med fiskestang med masse slukar. Hva er din største ønskedrøm? Å få ein litt stor fisk med litt stor nase. Navn: Ola Mikhail Gram Fylke: Buskerud Alder: 10 Hvorfor er det gøy å fiske? Det er gøy å se hva slags fisk jeg får. Hvilken fisk smaker best? Røkt makrell og ørret, og litt gjedde. Hva liker du best å fiske med? Wobbler, mark og dupp, spinner av og til. Hva er din største ønskedrøm? Å få en gjedde på 12 kilo eller mer!
Konkurranse! 21 1. Hvilken av disse småhaiene du kan få på norskekysten blir størst? q Hågjel q Rødhai q Pigghå 4 5. Hvilken sans bruker abboren mest når den jakter? q Hørsel q Luktesans q Synet 2 Foto: Ingar Heum 6 2. Hvor liker rødhaien seg? q Mellom tang og tare q På mudder og leirebunn q I steinurer sammen med hummeren 3. Hva gjør abboren om høsten? q Graver seg ned i mudderet q Lever i beste velgående og jager etter mat q Gyter Send inn! 4. Her var det mye rart, men hva slags type agn/sluker finnes i skrinet?...... Vinnere av turbestikk: Trond-Ivar Mikalsen, 9545 Langfjordbotn. Erling Kvam Lundberg, 2010 Strømmen. Ole Herman Brenaas, 1170 Oslo. Morten Andreas Sørby Larsen, 2355 Gaupen. Stian Dalbu, 2322 Ridabu. Vinnere av Shimanosnelle: Reidar Thaule, 4821 Rykene. Ingrid Wik Rushfeldt, 9900 Kirkenes. Vinnere av Fiskeklubbens buff : Bjørn Aleksander Tokerud, 2830 Raufoss. Markus Ambro, 1430 Ås. Joakim Hansen Wedaa, 2008 Fjerdingby. Marianne Rudi, 1850 Mysen. 6. Dette er en fisk som mange fisker etter om høsten, spesielt med flue. Hvilken fisk er det?... Karen Marie Gjøås, 7336 Meldal. Andreas Gjerde, 5632 Omastrand. Ole Andrè Hammer, 5626 Kysnesstrand. Tommy Berg Lian, 7082 Kattem. Fredrik Gogstad, 3222 Sandefjord. Kenneth Skuseth, 2003 Lillestrøm. Navn:... Adresse:.................................................................................................... Send inn svaret enten i posten eller på www.fiskeklubben.no Ny hovedpremie! Denne gangen får to av vinnerne hver sin flotte Shimanosnelle til en verdi av kr. 699,- I tillegg deler vi ut Fiskeklubbens nye buff til 10 av innsenderne! Send svaret til: Fiskeklubben, Postboks 94, 1378 Nesbru. Postnr.:.... Poststed:... Svarfrist: 1. november 2007