Skrantesjuke - CWD- Chronic Wasting Disease Hjortevilt Kort orientering om funn av CWD på elg og rein i Norge Hva er CWD Konsekvenser Regelverk Prøvetaking Hvem, hva, hvor
CWD hos hjortedyr Skrantesjuke CWD- Chronic Wasting Disease Forekomst i Norge Smittsomhet Konsekvenser jakt Kartlegging Prøvetaking (20 000 prøver i 2016) Tilbakehold av slakt Ny midlertidig forskrift Praktiske forhold lokalt
Rein i Nordfjella Døde etter merking med helikopter Voksen simle Bilde 1: Hjerneprøve, Bilde 2: Prion-smitte sett gjennom mikroskop Første tilfelle på reinsdyr på verdensbasis, og første påvisning i Europa
Informasjon til jegere: Skrantesjuke ( CWD.) Ny påvisning i Nordfjella bekreftet 29.08.16 på villrein Skrantesjuke(CWD) er en prionsykdom (en type proteiner som ikke brytes ned i kroppen) hos hjortedyr. Som jeger har du en sentral rolle i å bistå med å hindre smittespredning og skaffe oversikt over hvor utbredt sykdommen er. Skrantesjuke (CWD) er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA ( 1967), Canada og Sør- Korea, men ble i april og august 2016 påvist på villrein fra Nordfjella villreinområde og i mai 2016 hos to elger i Selbu. CWD opptrer hos hjortedyr eldre enn 2 år. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Nedsatt syn/ blindhet utsatt for trafikkskade ( fallvilt) Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.
CWD er en prionsykdom Smittespredning Prionproteinene ødelegger celler i sentralnervesystemet Prionsjukdommene har lang inkubasjonstid -2 år, og gir sykdommer som kugalskap, skrapesjuke, skrantesjuke og Creutzfeldt-Jacob Prionsykdommer er alltid dødelige -lang sjukdomsperiode Prioner er svært motstandsdyktige overlever årevis på beite i jordsmonn og planter ( jfr kjøttbeinmjøl England, kugalskapsepidemi i Europa) Prioner som gir CWD smitter mellom dyr, både direkte og indirekte via urin, avføring, spytt, kadaver og blod. Det tar lang tid før smittede dyr viser sykdomstegn (ofte 2 år) Kan i praksis bare diagnostiseres på døde dyr (hjerneprøver)
Er det trygt å spise kjøtt fra hjortedyr? CWD har eksistert i mange år i USA ( 1967) og det har aldri blitt påvist smitte til mennesker. Rapporten fra Vitenskapskomiteen for Mattrygghet og all kunnskap som finnes om CWD sier at det er svært liten mulighet for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. CWD er ikke spredt til rovdyr eller andre dyrearter. Vi mener det er trygt å spise kjøtt som normalt. Føre var prinsippet gjør at positive dyr skal destrueres, bl.a fordi «Selbuprionene«er ulik de andre kjente CWD-prionene. Dyr som er prøvetatt skal ikke anvendes før prøvesvar er negativt.
Kan jeg jakte som normalt? Mattilsynet er opptatt av å redusere risikoen for å spre en eventuell smitte i forbindelse med jakt. På bakgrunn av at vi vet lite om utbredelsen av CWD ennå, anbefaler vi noen tiltak. Jakter du i flere områder, oppfordrer vi til at du mellom hvert område sørger for at: klær, støvler o.l. som er brukt på jakt blir grundig reingjort/vasket for å fjerne synlige rester av jord, slakteavfall, avføring osv. utstyr som er brukt under slakting (kniv, sag etc.) vaskes grundig og desinfiseres med 2 % natriumhypoklorittløsning (f eks 1 del Klorin + 1 del vann) som holder minst 20 C i en time. Deretter skylles grundig med vann siden natriumhypokloritt er sterkt korroderende og kan ødelegge utstyr. Hjortedyr skal helst ikke skytes i hodet- forringer prøvemateriale
Hvordan vet jeg om dyret jeg har skutt har CWD? Hjortedyr kan ha CWD uten synlige symptomer. Inkubasjonstida er anslått til ca 2 år. Dersom sykdommen har kommet langt vil du kjenne igjen symptomer som : Avmagring, unormal oppførsel(svekka syn) og hyppig urinering, sår, skader, håravfall. Viktig å observere normal oppførsel før skyting. ( kjøttkontroll) Dyr med symptomer er aktuelle for obduksjon på VI. ( ondarta katarrfeber, forgiftninger)
Smitterisiko CWD-smitte kan spre seg til andre hjortedyr fra slakteavfall, og det er derfor viktig at du ikke kaster dette ut i naturen. Vom og tarmer tas ut der dyret er felt og blir der. Kontrollpliktige organer ( hjerte, lunger, lever, nyrer og milt) følger dyret til feltkontroll. Organer kan tas vare på ( åte) eller graves ned/ destrueres. Avvent prøvesvar slakt og organer. Hvis prøvesvaret er positivt, vil Mattilsynet kontakte deg og gi nærmere informasjon om håndtering av skrott og slakteavfall. Det er svært liten risiko for smitte til mennesker fra dyr eller kjøtt. Det er aldri påvist slik smitte til mennesker.
Hva med slakteskrottene? Alt slakt av hjortedyr som prøvetas skal arresteres inntil prøvesvar foreligg. ( Kjølerom viktig) ID-merking av skrott og hode er viktig for sporing. Kjevelappnummer Føre-var prinsipp medfører at positive dyr skal destrueres, inkludert slakteavfall hvis mulig. ( skyldes internasjonale forventninger ved håndtering av CWD i Norge) Følg vanlige slaktehygienerutiner ved slakting. Bruk hansker ved behandling av mistenkelige dyr. Grav ned eller ta vare på slakteavfall fra slike dyr.
Forskrift om midlertidige tiltak for å begrense spredning av CWD: Det er forbudt å importere, selge, kjøpe eller bruke naturlig luktestoff fra hjortedyr fra land med CWD (Norge, USA, Canada og Korea), fordi naturlig luktestoff kan være smitteførende. Dette kan være årsak til smitte av dyr i Norge Mattilsynet fraråder all annen bruk av luktestoffer til vi vet mer om smittesituasjonen. Forbud mot å føre levende hjortedyr ut av Norge ( unntatt naturlig beitetrekk rein) Forbud mot flytting over fylkegrenser ( unntatt reinbeite) Forbud mot å legge ut fôr og slikkestein til hjortedyr ( 7 fylker) Varslingsplikt
Kan jeg legge ut saltslikkestein eller fôr til hjortedyr? Det er forbudt å legge ut saltstein eller fôr til hjortedyr etter 11. juli 2016, i syv fylker: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag,Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hedmark, Oppland, Buskerud Forbudet skal hindre ansamlinger av dyr. Ansamling gir økt risiko for smittespredning. Jakta er grei anledning til å fjerne saltstein Saltstein til husdyr er ikke forbudt, men frarådet.
Meldeplikt ved sykdom på hjortedyr Dersom du ser hjortedyr som viser nevrologiske eller adferdsmessige forstyrrelser eller er generelt svekket, skal Mattilsynet varsles. Det samme gjelder hvis dyr over 12 måneder har dødd eller blitt avlivet, og det ikke var til slakt som skal brukes til mat.
Prøvetaking 2016 hjortedyr Elg, hjort, rådyr, rein Fallvilt/ «Fallen stock» (døde, sjuke, unormal adferd, avmagring, trafikkdrepte) : alle hjortedyr > 1 år Elg: Utvalgte kommuner elg > 1 år ordinær jakt første 8 dager av jakta. Hoder av elg (8d) og hjort som felles i Selbu, Stjørdal,Tydal, Meråker, Klæbu, Malvik, Trondheim til NINA ( 7-800 dyr) Frivillig innsamling av avføring fra de samme dyra. Innsamlingsplasser. Resten av jakta: Elg og hjort > 2 år til viltmottak. Send hodet sammen med skrott. Evnt lokal prøvetaking Hjort: Utvalgte kommuner hjort > 1 år ordinær jakt, 01.09-02.10. ( 5-600 dyr) «Alle» dyr som felles i: Hemne, Snillfjord, Meldal, Orkdal, Rennebu Oppdrettshjort : > 2 år, alle Tamrein : > 2 år, alle t.o.m. Sør Trøndelag Villrein: utvalgte områder rein > 1 år som felles i ordinær jakt
Prøvetaking Skrantesjuke Fallvilt Medlemmer i fallviltlaget tar ut prøver Opplært av Mattilsynet Siden dag 1 totalt 22 dyr/prøver undersøkt i området vårt 10 elg, 9 rådyr, 2 rein, 1 hjort Selbu 7, Tydal 5, Stjørdal 8, Meråker 2, Frosta 1 2 elger 13-14 år positive i Selbu Nylig innsendte rådyr og elg (sjuke) frå Stjørdal: Venter på svar
Prøvesvar Analyse skjer samme dag som mottatt på VI (unntatt lørdag?) Dette kan ta fra 2-6 dager etter at dyret er felt. Behov kjølerom ved høge temperaturer. Utfordring på viltmottaka Prøvesvar negative prøver legges ut fortløpende: www.hjorteviltregisteret.no Hvert jaktlag/ jeger kan søke her under «Helse». Søk på innsendt prøve. Oppgi jakt/fallvilt, kjevelappnr/ fallviltnr og dyreart. Positive prøver meldes til Mattilsynet før offentliggjøring. Mattilsynet tar kontakt lokalt. Positive prøver medfører destruksjon av skrott og organer.