Hentet fra Mikroøkonomikk av professor Nils-Henrik M. von der Fehr 1 Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 6. februar 006 Kapittel : Drift og lønnsomhet.1 Innledning På markedet opererer det mange slags virksomheter. Noen er store og noen er små; noen selger tjenester, andre varer; noen driver produksjon, mens andre driver handel; noen operer på hjemmemarkedet, andre over hele verden; noen er aksjeselskaper, andre er partnerskap; og noen er børsnoterte, mens andre er familieeide. Selv om disse virksomhetene på mange måter er forskjellige, har de også enkelte fellestrekk. Det er noen av disse fellestrekkene vi skal fokusere på i denne del. Vi skal gjøre det ved å konstruere en modell for det vi med en samlebetegnelse skal kalle en bedrift. Bedriften bruker ressurser arbeidskraft, innsatsvarer og produksjonsutstyr til å produsere varer og tjenester som den tilbyr på markedet, kanskje i konkurranse med andre bedrifter. I dette kapitel skal vi fokusere på spørsmålet om hvilket omfang av virksomheten som er mest lønnsomt for bedriften. I de neste kapitler skal vi analysere nærmere hvordan bedriften innretter virksomheten og konkurranseforholdet til andre bedrifter på markedet. Det er et ganske dristig prosjekt å konstruere en teori som skal passe for så mange forskjellige virksomheter fra kiosken på hjørnet til store, multinasjonale selskaper. Da er det viktig å huske på hva som er hensikten med teorien: Vårt formål er ikke å studere den enkelte virksomhet i detalj, men snarere å beskrive samspillet mellom aktørene i økonomien. Skal vi klare denne formidable oppgaven, må vi forenkle; vi må skrelle bort detaljer som ikke er sentrale og fokusere på det viktigste. For å si det billedlig; dersom det er skogen vi er interessert i, må vi abstrahere fra detaljene på det enkelte tre ellers ser vi ikke skogen for bare trær! Den virkelige test på hvor god teorien er, er ikke hvorvidt alle detaljer er med, men hvor godt teorien hjelper oss til å forstå helheten sammenhengene i den samfunnsøkonomien. 1 Nils-Henrik von der Fehr: Det må ikke kopieres fra dette kompendium i strid med åndsverksloven.
Dette kapitlet har altså flere hensikter. For første presenteres det en første analyse av en av de sentrale problemstillinger i økonomifaget: Hvor meget vil det bli produsert av de forskjellige varer og tjenester? Vi skal diskutere dette spørsmålet for det tilfellet at produksjonsbeslutningene blir fattet i markedet, i bedrifter som styres utfra hensynet til lønnsomhet. For det andre introduseres enkelte sentrale begreper og metoder. Spesielt skal vi se på hvordan bedriftens beslutning kan formuleres som et maksimerings- eller optimeringsproblem. Dette er en metode som er gjennomgående ikke bare i studiet av hvordan bedrifter opptrer, men også av andre økonomiske aktører og som vi derfor skal møte igjen i forskjellige anvendelser gjennom hele boken. Vi starter med å spørre hvilket formål som styrer bedriften. Deretter skal vi se nærmere på sammenhengen mellom driftsomfang og lønnsomhet. Vi skal være spesielt opptatt av hva som karakterisere den tilpasning som gir størst lønnsomhet.. Profittmaksimering Det fortelles om en bedrift som arrangerte seminar der målsetningene for virksomheten ble diskutert. Man samlet seg om to hovedmålsetninger. Den første lød Vi skal tjene penger! og den andre Vi skal ha det gøy! Men så var visst noen kommet i tanker om at de to målsetningene kunne stå i et visst motsetningsforhold til hverandre. Derfor føyet man til Vi skal ikke ha det så gøy at vi ikke tjener penger!. I økonomisk teori er det vanlig å anta at bedriftenes virksomhet er styrt av målet om å tjene penger eller mer presist å maksimere lønnsomheten. Vi sier at bedriftene er profittmaksimerende. Strengt tatt er resultater som utledes under bestemte forutsetninger, bare gyldige når forutsetningen er oppfylt. For relevansen av teorien om profittmaksimerende bedrifter blir det derfor avgjørende hvorvidt bedrifter virkelig driver med lønnsomhet for øyet. Som anekdoten ovenfor antyder, kan det være mange grunner til at man driver med det man gjør; det kan være for å ha det gøy, for å tjene penger eller for å få makt og innflytelse. Enkelte bedrifter fremhever vekst eller størrelse som viktig målsetninger. Vekst og størrelse kan være mål i seg selv, eller de kan være midler for å oppnå en dominerende posisjon i markedet og dermed tjene mer penger.
Man tenker seg gjerne at eierne i et selskap er mer opptatt av lønnsomhet enn det ledelsen og de ansatte er. Lønnsomhet gir avkastning på investeringen i selskapet, i form av utbytte eller som verdistigning på eierandelene. For de ansatte i bedriften kan andre mål være viktigere, som høy lønn, interessante arbeidsoppgaver og godt arbeidsmiljø. Ledelsen i bedriften er kanskje de som er mest opptatt av vekst og størrelse det gir prestisje å lede en stor bedrift, og som regel følger det høyere lønn og andre økonomiske fordeler med også. Spørsmålet om hvilke målsetninger som styrer bedriftens virksomhet, blir derfor i stor grad et spørsmål om hvem som har innflytelse over bedriftens beslutninger, og om hva de ønsker. Er det eierne, er det ledelsen eller er det de ansatte som har størst innflytelse? Og hvilke målsetninger har beslutningstagerne? I den økonomiske faglitteratur har man særlig fokusert på forholdet mellom eierne og ledelsen. Det synes klart at i noen tilfeller kan ledelsen få vel så stor makt som eierne. Det gjelder særlig når eierskapet er spredt, eierne faktisk ønsker å være passive eller de mangler den nødvendige kompetanse for å overprøve ledelsens beslutninger. Der det finnes én eller flere dominerende eiere som ønsker å utøve et aktivt eierskap og som har den nødvendige kompetanse kan eiersiden få adskillig større innflytelse. Men også i tilfeller der eierne ikke har full kontroll, kan bedriften ledes med maksimal lønnsomhet for øyet. Det kan være at ledelsen ikke har noe valg. Dersom driften ikke er innrettet for å maksimere verdien av selskapet, vil andre og mer aggressive aktører finne det lønnsomt å komme inn på eiersiden, kaste ledelsen og sette inn en ny. Trusselen om overtagelse vil være større desto lettere det er for nye eiere å oppnå en innflytelsesrik posisjon i selskapet. Et velfungerende aksjemarked bidrar således til å styrke lønnsomheten i selskapene. Det er ikke bare markedet for eierrettigheter som kan ha en slik disiplinerende effekt på bedriftsledelsen. Bedrifter som ikke driver effektivt, som operer med høye kostnader, som ikke utvikler sine produkter, eller som tar stive priser, risikerer å bli utkonkurrert. Der det er sterk konkurranse, er det bare de som driver mest lønnsomt, som overlever. Det er med andre ord mange grunner til å tro at lønnsomhet vil figurere høyt på bedriftenes liste over målsetninger. Som en første tilnærmelse virker antagelsen om profittmaksimering heller ikke urimelig. Det er vel derfor så mye av økonomisk teori 3
er basert på denne forutsetning. Det betyr imidlertid ikke at andre muligheter er blitt neglisjert. I litteraturen finner man for eksempel studier av bedrifter som har størrelse eller vekst som fremste mål, arbeiderstyrte bedrifter og ideelle organisasjoner. Mange av de resultater man der kommer til, er tilsvarende dem man finner under antagelsen om profittmaksimering. Men det er også en del resultater som må modifiseres når man åpner for at bedriften ikke utelukkende driver med lønnsomhet for øyet. Når vi i det følgende stort sett skal holde oss til det tilfellet at bedriften er profittmaksimerende, betyr det med andre ord at resultatene må fortolkes med en viss forsiktighet..3 Overskudd, inntekter og kostnader Vi skal se på bedriftens virksomhet innenfor en gitt periode, for eksempel et år. For enkelhets skyld antar vi at perioden kan studeres isolert. Det betyr at bedriftens disposisjoner i den perioden vi fokuserer på, antas ikke å ha konsekvenser for lønnsomheten i andre perioder. I senere kapitler skal vi komme tilbake til tilfeller der bedriftens beslutninger på et gitt tidspunkt får betydning for flere perioder fremover (det vil f.eks. gjelde investeringsbeslutninger). La π angi bedriftens overskudd eller profitt i perioden. Overskuddet er definisjonsmessig gitt som differansen mellom inntekter og kostnader. La r angi bedriftens inntekter og c dens kostnader i perioden. Sammenhengen mellom overskudd, inntekter og kostnader kan da uttrykkes som: π = r c (1) Generelt sett avhenger både inntekter og kostnader og dermed overskuddet av omfanget av driften. La omfanget av driften være angitt ved variabelen q (q kan for eksempel være et mål for produksjonsvolumet). For en bestemt verdi av q, er altså bedriftens inntekter gitt ved r(q), kostnadene ved c(q) og overskuddet ved π(q). 3 Vi skal se på hvordan omfanget av driften påvirker inntekter, kostnader og overskudd. Vi tenker oss altså en bedrift som vurderer ulike nivåer på driften, der alle andre Disse variabelnavnene er vanlige i økonomisk litteratur, særlig den engelsksproglige; der står r for revenue og c for cost. 3 For et gitt nivå på driften vil en profittmaksimerende bedrift innrette virksomheten slik at lønnsomheten blir størst mulig. π(q) må derfor oppfattes som bedriftens maksimale overskudd ved driftsomfang q. Tilsvarende er r(q) egentlig definert som de maksimale inntekter og c(q) som de minimale kostnader som kan nås for dette omfang av driften. Vi kommer nærmere inn på hva som ligger i begrepene i kapittel 3. 4
forhold som kan påvirke lønnsomheten, er gitt. Hensikten er å karakterisere det omfang av driften som gir størst overskudd. Drivverdig? Det kan naturligvis tenkes at det mest lønnsomme simpelthen er ikke å drive virksomheten. Dersom kostnadsnivået er høyt, og det er vanskelig å finne avsetning for produksjonen, kan det lønne seg å nedlegge driften (eller ikke starte opp, dersom bedriften ikke allerede er etablert). 4 En nedleggelse medfører naturligvis tapte inntekter, men det innebærer også sparte kostnader. Dersom inntektstapet er lite og kostnadsbesparelsen stor, er det fra et rent lønnsomhetssynspunkt mest fordelaktig å la være å drive. I fortsettelsen skal vi se bort fra nedleggelsesalternativet og anta at driften kan gjøres lønnsom. Dersom vi lar q = 0 angi at det ikke er noen drift, og vi setter overskuddet ved nedleggelse til 0, har vi π(0) = 0. Forutsetningen om at driften kan gjøres lønnsom, betyr med andre ord at det finnes (minst) en q slik at π(q) > 0; det vil si at det finnes minst ett nivå på driften som gir positivt overskudd. Driftsbegrensning? Det kan også tenkes at det mest lønnsomme er å drive stort, men at forhold utenfor bedriftens kontroll setter grenser for omfanget av virksomheten. På kort sikt kan for eksempel kapasitetsbegrensninger gjøre det umulig å ekspandere produksjonen. I mange bransjer for eksempel i kraftforsyning og oljeutvinning tar det lang tid å utvide produksjonskapasiteten. Mangel på råvarer eller kvalifisert arbeidskraft kan også begrense bedriftens mulighet til å vokse. I andre tilfeller er det offentlige reguleringer som setter grenser for bedriftenes størrelse. For eksempel har man i landbruket hatt ulike begrensninger på hvor stor produksjonen kan være i et bestemt anlegg, for eksempel for fjærkre, melkeproduksjon og fiskeoppdrett. Åpningstidsreglene begrenser arealet for butikker som ønsker å holde åpent utenom ordinær åpningstid. Konsesjonsreglene for drosjenæringen bestemmer at én drosjeeier bare kan ha bevilling for én bil (pluss en 4 Det kan være verd å understreke at det som regel er to forskjellige beslutninger ikke å starte opp og å nedlegge etter at driften er kommet igang. Anta for eksempel at det er særlige oppstart- eller etableringskostnader. Da kan det på den ene side være ulønnsomt å starte ny virksomhet, men på den annen side lønnsomt å fortsette for en bedrift som allerede er etablert. 5
reservebevilling). Slike begrensninger kan altså bestå i et eksplisitt produksjonstak, eller de kan være implisitte, som når tilskuddene til produksjon i landbruket bare gis for bruk opptil en viss størrelse. I det følgende skal vi anta at det enten ikke finnes noen øvre grense for bedriftens virksomhet, eller at den ikke er effektiv. La q* angi det omfang av driften som maksimerer lønnsomheten. Vi antar med andre ord at bedriften kunne velge q større enn q* dersom den ville, men at det gir lavere lønnsomhet; det vil si, π(q) < π(q*) når q > q*. Indre løsning Skulle bedriften velge et svært beskjedent omfang av driften, måtte overskuddet bli tilsvarende lite. Men et overdrevent omfang gir også dårlig lønnsomhet; kostnadene blir høye, og det vil være nødvendig å sette prisene lavt for at den store produksjonen skal finne sin avsetning. Det må derfor eksistere en eller annen mellomløsning, der inntekter og kostnader står i et optimalt forhold til hverandre, slik at overskuddet blir størst mulig. I Figur 1 er det vist et eksempel på en profittfunksjon med et indre maksimum. Langs den horisontale akse måles omfanget av driften, slik at driftsomfanget er større jo lengre til høyre i figuren man kommer. Overskuddet i bedriften måles langs den vertikale akse, og er større jo høyere opp i figuren man befinner seg. I eksemplet øker overskuddet ettersom driften utvides fra et svært lavt nivå. Overskuddet når sitt maksimum for nivået q*, og avtar deretter. q* er altså det driftsomfang som realiserer profittmaksimum. 6
(q) q* q Figur 1: Drift og lønnsomhet Legg merke til at overskuddet stiger til venstre for maksimumspunktet q* og faller til høyre for det. Matematisk kan vi angi stigningstallet til profittfunksjonen ved den deriverte av funksjonen, π. Den deriverte, eller stigningstallet, er med andre ord positiv til venstre for maksimumspunktet (dvs. π (q) > 0 når q < q*) og negativ til høyre for det (dvs. π (q) < 0 når q > q*). I maksimumspunktet er profittfunksjonen hverken stigende eller avtagende; den er flat. En nødvendig betingelse for et indre profittmaksimum er med andre ord at den deriverte er lik null i punktet: 5 * π ( q ) = 0. ().4 Marginalinntekt og marginalkostnad La oss foreta et lite tankeeksperiment. Ta utgangspunkt i et bestemt omfang av driften og still spørsmålet: Vil en utvidelse øke lønnsomheten? Dersom svaret er ja! må det bety at vi i utgangspunktet har valgt et omfang av driften som ikke gir maksimal lønnsomhet en utvidelse vil gi større overskudd. 5 I et vedlegg diskuteres både nødvendige og tilstrekkelig betingelser for at en funksjon antar sitt maksimum. 7
Når overskuddet øker, stiger inntektene raskere enn kostnadene. La r og c angi økningen i henholdsvis inntektene og kostnadene når omfanget av driften utvides marginalt (altså lite grann). Vi skal kalle r for marginalinntekten og c for marginalkostnaden. At overskuddet øker, er da det samme som at marginalinntekten er større enn marginalkostnaden; det vil si, r > c. Det skulle nå være klart at dersom vi for et gitt omfang av driften q, har ( ) ( ) r q > c q, kan ikke q være et driftsomfang som maksimerer overskuddet. q kan heller ikke være et maksimum dersom det motsatte gjelder; det vil si, dersom ( ) ( ) r q < c q. Isåfall er vi på et nivå der kostnadene stiger raskere enn inntektene; det betyr at vi kunne øke lønnsomheten ved å innskrenke driften. Men dersom vi i maksimum hverken kan ha at marginalinntekten er større eller mindre enn marginalkostnaden, gjenstår bare én mulighet: I maksimum må marginalinntekten være lik marginalkostnaden! For det omfang av driften som maksimerer overskuddet, q*, må det med andre ord ikke lønne seg hverken å utvide eller å innskrenke; det vil si, * * ( ) ( ) r q = c q. (3) Tankegangen er illustrert i Tabell 1 med et talleksempel. Første linje i tabellen viser ulike omfang av driften, fra 10 til 0. Andre linje viser hvilken inntekt bedriften kan oppnå for de ulike nivåer. Tredje linje viser forskjellen i inntekt mellom to driftsnivåer; eller, om en vil, økningen i inntekt når driften utvides med én enhet. Det korresponderer til det vi ovenfor kalte marginalinntekten. Velger man for eksempel et omfang av driften på 14 istedenfor 13, øker inntekten fra 90 til 95; en økning på 5. Fjerde og femte linje viser på tilsvarende måte kostnad og marginalkostnad. Sjette linje viser overskuddet. Overskuddet er gitt ved differansen mellom inntekt (i andre linje) og kostnad (i fjerde linje). For eksempel ville bedriften ved et driftsomfang på 18 få inntekter lik 115, kostnader lik 11 og overskudd lik 3. I talleksemplet er q* = 15 et maksimumspunkt. Her når overskuddet sin høyeste verdi, lik 5. Intet annet nivå på driften gir høyere overskudd. Rundt dette maksimumspunkt er marginalinntekten lik marginalkostnaden; dersom omfanget av driften øker fra 15 til 16, stiger både inntekter og kostnader med 5 (overskuddet blir derfor det samme). For høyere produksjonsnivåer stiger imidlertid kostnadene raskere enn inntektene, og 8
overskuddet faller. Tilsvarende ser man at dersom omfanget av driften reduseres fra 15 til 14, reduseres både kostnader og inntekter med 5 (derfor blir overskuddet også her det samme). Reduseres driften ytterligere, faller inntektene raskere enn kostnadene og overskuddet går ned. Tabell 1: Inntekt, kostnad og overskudd Driftsomfang (q) 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 Inntekt (r) 7 78 84 90 95 100 105 110 115 119 13 Marginalinntekt (r ) 6 6 6 5 5 5 5 5 4 4 Kostnad (c) 76 79 8 86 90 95 100 106 11 119 16 Marginalkostnad (c ) 3 3 4 4 5 5 6 6 7 7 Overskudd (π) -4-1 4 5 5 5 4 3 0-3 Talleksempelet illustrerer noen mer generelle poenger: For det første er det ofte mulig å drive i større omfang enn det som gir størst overskudd. Som det fremgår av tabellen, er overskuddet positivt også når driftsomfanget er 17 eller 18. Dersom bedriften var opptatt av størrelse, kunne den utvide driftsomfanget til 19 uten å gå med tap. Når en slik utvidelse ikke er lønnsom, er det fordi kostnadene ville øke mer enn inntektene. For det andre innebærer ikke maksimal lønnsomhet at kostnadene er minimert. Kostnadsminimum oppnås ved å nedlegge driften; da blir kostnadene lik null! Driften er heller ikke nødvendigvis maksimalt effektiv, i den forstand at enhetskostnaden er den lavest mulige. Litt hoderegning (eller bruk av kalkulator) viser at enhetskostnaden ved et driftsomfang på 15 er 6,3 (= 95/15), mens minimum på 6, oppnås ved et driftsomfang på 18. Når formålet er lønnsomhet, må man ta hensyn ikke bare til kostnadssiden i regnskapet, men også til inntektssiden. I tabellen har vi målt endringer i driftsomfanget i enheter. Marginalinntekt og marginalkostnad kan derved assosieres med forskjellen i henholdsvis inntekter og kostnader når driften øker med én enhet. Matematisk er det mer hensiktsmessig å relatere marginalinntekt og marginalkostnad til de deriverte av henholdsvis inntekts- 9
og kostnadsfunksjonene. Det innebærer at vi ser på svært små (egtl. uendelig små) endringer i omfanget av driften. 6 Betingelsen om at marginalinntekten skal være lik marginalkostnaden, kan vi da utlede matematisk: Ovenfor fant vi at en nødvendig betingelse for at profittfunksjonen oppnår sitt maksimum i et indre punkt, er at den deriverte er lik null i punktet; π (q*) = 0. I og med at π(q) = r(q) c(q), følger det at π (q) = r (q) - c (q), og derfor at π (q*) = 0 impliserer r (q*) = c (q*). I Figur, som bygger på Figur 1 ovenfor, er marginalinntekten og marginalkostnaden tegnet inn i tillegg til profittfunksjonen, i nedre del av figuren. Langs den horisontale akse måles fremdeles omfanget av driften. I nedre del av figuren måles marginalinntekt og marginalkostnad langs den vertikal akse. I punkter der overskuddet er stigende, er marginalinntekten større enn marginalkostnaden ( q er et slikt punkt). I punkter der overskuddet er fallende, er marginalinntekten derimot mindre enn marginalkostnaden ( ˆq er et slikt punkt). I punktet q*, der overskuddet når sitt maksimum, er marginalinntekten og marginalkostnaden like. 6 Når man ser på marginalinntekten og marginalkostnaden som deriverte av de respektive funksjoner, forutsettes det altså at det gir mening å snakke om omfanget av driften som en kontinuerlig variabel. I de tilfeller der driften kan oppfattes som en mengdestørrelse (målt f. eks. i lengde, volum eller vekt), er dette gjerne uproblematisk. Dersom driften ikke kan varieres kontinuerlig, slik at det ikke gir mening å snakke om deler av en enhet (som for eksempel i produksjon av biler, hårklipp og flyreiser), må kontinuitetsantagelsen betraktes som en tilnærmelse. 10
(q) c, r r (q) q ~ q* q^ q c (q) q ~ q* q^ q Litt komparativ statikk Figur : Overskudd, marginalinntekt og marginalkostnad La oss stoppe opp et øyeblikk og se på hvordan inntekts- og kostnadsforhold påvirker bedriftens lønnsomhet og det mest lønnsomme omfang av driften. Vi skal komme nærmere tilbake til slike sammenhenger i senere kapitler, men det enkle apparatet som så langt er etablert, gjør det allerede nå mulig med å kaste noe lys over dem. Vi starter med inntektssiden. La oss sammenligne to forskjellige situasjoner for bedriften, der den eneste forskjell er at marginalinntekten er høyere i den ene situasjonen enn i den andre. Ellers er alt likt; spesielt er marginalkostnaden den samme i begge tilfeller. Bedriftens tilpasning er illustrert i Figur 3 (som korresponderer til nedre halvdel av Figur ). I tilfelle 1 er marginalinntekten gitt ved kurven r ( q) og marginalkostnaden ved c ( q) 1, slik at det profittmaksimerende omfang av driften blir q * 1. I tilfelle er marginalkostnaden den samme, mens 11
marginalinntekten er gitt ved kurven r ( q), slik at overskuddet er maksimert ved * q. Et høyere nivå for marginalinntekten gjør det altså lønnsomt å utvide omfanget av driften. c, r r (q) r (q) 1 c (q) q* q* q 1 Figur 3: Marginalinntekt og driftsomfang Analysen er et eksempel på det som kalles komparativ statikk; man sammenligner to forskjellige situasjoner eller øyeblikksbilder. En mulig fortolkning av analysen er at den viser bedriften på to forskjellige tidspunkter, der marginalinntekten øker fra det ene tidspunkt til det andre. Det kan tenkes flere grunner til at noe slikt kan skje. Det kan for eksempel oppstå en alminnelig økning i etterspørselen etter den type varer eller tjenester bedriften leverer. Det kan også tenkes at bedriften selv har foretatt seg noe som øker gevinsten ved å utvide driften. Kanskje har bedriften gjennomført en vellykket reklamekampanje som har stimulert kundenes interesse? Eller kanskje man har oppnådd en kvalitetsheving som øker betalingsviljen for produktene? Uansett hva årsaken måtte være, blir konklusjonen at bedriften finner det lønnsomt å utvide driften som følge av økningen i marginalinntekten. En tilsvarende fremgangsmåte kan brukes til å analysere marginalkostnadens betydning for lønnsomhet og drift. I Figur 4 er illustrert to ulike situasjoner, der 1
forskjellen er at marginalkostnaden er høyere i den ene situasjonen enn i den andre. I situasjon 1 er marginalkostnaden c ( q) * 1 q. I situasjon er marginalkostnaden c ( q) og det profittmaksimerende omfang av driften 1 og den profittmaksimerende drift En lavere marginalkostnad gjør det altså lønnsomt å utvide driften. * q. Også i dette tilfelle kan vi fortolke analysen som utviklingen av en bedrift over tid, der kostnadene synker etterhvert. En alternativ fortolkning er at det dreier seg om to bedrifter med ulik kostnadsstruktur. Det kan være flere årsaker til at bedrifter har forskjellige kostnader. Kanskje er produksjonsteknologien forskjellig? Eller kanskje den ene bedriften har klart å etablere en mer effektiv organisasjon enn den andre? Det kan også tenkes at bedriftene betaler forskjellige priser for råvarene, at lønnsnivået er ulikt, eller at skatte- og avgiftsbetingelsene er forskjellige. Uansett; hensynet til lønnsomhet tilsier at bedriften med de laveste marginalkostnader blir størst. c, r r (q) c (q) 1 c (q) q* q* q 1 Figur 4: Marginalkostnad og driftsomfang I figurene ovenfor er det antatt at marginalinntekten er fallende, mens marginalkostnaden er stigende. Det er strengt tatt ikke nødvendig; for eksempel får vi samme form på overskuddsfunksjonen dersom marginalkostnaden er avtagende, sålenge den avtar langsommere enn marginalinntekten. Vi skal komme tilbake til 13
marginalkostnaden i neste kapittel. I det følgende skal vi konsentrere oss om marginalinntekten..5 Pris, etterspørsel og inntekt Er det rimelig å anta at marginalinntekten er fallende med omfanget av driften? Svaret er ja!, men for å vise dette, er det nødvendig å diskutere bedriftens inntekter i større detalj. La oss for enkelthets skyld anta at bedriften fremstiller kun ett produkt. Omfanget av driften kan da assosieres med det omsatte kvantum av produktet, som angis ved variabelen q. 7 Vi lar p stå for den pris produktet omsettes til. Inntekten er gitt ved pris multiplisert med omsatt kvantum: r = pq. (4) Den pris det er mulig å oppnå i markedet, avhenger av etterspørselen etter bedriftens produkt. Er etterspørselen stor, er det lettere å oppnå en høy pris enn dersom etterspørselen er liten. Men den pris bedriften kan oppnå, avhenger også av det kvantum den ønsker å få omsatt. Satser bedriften på å selge et stort kvantum, må prisen settes lavt; er bedriften villig til å nøye seg med et mindre kvantum, kan prisen settes tilsvarende høyere. Generelt sett er det altså en sammenheng mellom den pris det er mulig å oppnå, og det kvantum som kan omsettes i markedet. Sammenhengen er negativ; dess større kvantum, dess lavere pris. Tankegangen er illustrert i Tabell, som bygger på eksemplet i Tabell 1. For de forskjellige omsetningskvanta er det angitt hvilken pris som korresponderer til inntektsanslaget. For eksempel tilsvarer et omsatt kvantum på 15 og en inntekt på 100 en pris lik 6,7. Prisen er lavere desto større det omsatte kvantum er. 7 I engelsksproglig litteratur står q for quantity. 14
Tabell : Omsetning, pris og inntekt Omsatt mengde (q) 10 11 1 13 14 15 16 17 18 19 0 Pris (p) 7, 7,1 7,0 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6, Inntekt (r) 7 78 84 90 95 100 105 110 115 119 13 Marginalinntekt ( r ) 6 6 6 5 5 5 5 5 4 4 Vi kan dekomponere inntektsendringer i en kvantumseffekt og en priseffekt. Kvantumseffekten er positiv; større omsetning gir større inntekt. Men dersom et større kvantum skal finne sin avsetning, må prisen ned; priseffekten er derfor negativ. Nettovirkningen på inntekten blir summen av kvantumseffekten og priseffekten. Sammenlign for eksempel inntektene ved kvantaene 10 og 11 i Tabell. Velges et kvantum på 10, kan det omsettes til en pris på 7,, som gir en inntekt på 7. Velges derimot kvantumet 11, må prisen settes til 7,1, slik at inntekten blir 78. Dersom 11 enheter hadde kunnet omsettes til samme pris som 10 enheter, ville inntekten blitt 79, (= 7,*11). Den rene kvantumseffekt ved å øke omsetningen med én enhet, er altså lik 7,. Men prisen må settes lavere dersom markedet skal være villig til å avta 11 enheter. Priseffekten rammer alle 11 omsatte enheter og gir en reduksjon i inntekten på 1,1 (= 0,1*11). Nettoeffekten blir (tilnærmet) lik 6 ( 7,-1,1). Formelt kan sammenhengen mellom oppnåelig pris og omsatt kvantum uttrykkes ved å la prisen p være en funksjon av kvantumet q. Funksjonen er avtagende, noe som kan angis ved å la den deriverte av funksjonen være negativ: p= p( q), p ( q) < 0. (5) Setter man inn prisfunksjonen, kan inntekten nå skrives: rq ( ) = pqq ( ). (6) Deriveres dette uttrykket (og man bruker regneregelen for derivasjon av produkter), får man så: r ( q) = p ( q) q+ p( q). (7) Det første leddet på høyre side i uttrykket viser priseffekten; dersom omsatt kvantum skal kunne øke, må prisen settes lavere. Andre ledd viser kvantumseffekten; på den ekstra enhet får bedriften en inntekt lik stykkprisen. Det formelle uttrykket bekrefter 15
det eksemplet ovenfor antydet: Marginalinntekten er lavere enn prisen ( r = p q+ p< pfordi p < 0 ). Det siste resultat er noe av et hovedpoeng: Dersom vi skal anslå hvilken betydning en gitt økning i omsetningen får for inntektene, kan vi ikke uten videre gå utfra den pris vi oppnår i utgangspunktet. Gjør vi dét, står vi i fare for å overvurdere inntektsøkningen. Vi må også ta hensyn til at prisen som regel må settes lavere dersom omsetningen skal kunne økes. Hvis prisen må ned, blir inntekten mindre på alle omsatte enheter. Denne negative priseffekt må vi korrigere for, og inntektsøkningen blir derfor mindre enn det den rene kvantumseffekt skulle tilsi. For en marginal omsetningsøkning blir marginalinntekten lavere enn prisen. Eksempel: Anta at sammenhengen mellom omsatt kvantum og oppnåelig pris er lineær; det vil si, p(q) = a bq, der a og b er positive konstanter. Inntekten kan da skrives r(q) = p(q) q = aq bq, og marginalinntekten blir r (q) = a bq. Legg merke til at stigningstallet til marginalinntektsfunksjonen er dobbelt så stort i tallverdi som stigningstallet til prisfunksjonen. Prisfunksjonen og marginalinntektsfunksjonen er illustrert i Figur 5. 8 8 I det lineære tilfelle faller altså marginalinntektskurven dobbelt så raskt som priskurven. Avstanden mellom den vertikale akse og marginalinntektskurven er derfor halvparten så stor som avstanden mellom den vertikale akse og priskurven; vi sier at marginalinntektskurven halverer avstanden mellom den vertikale akse og priskurven. 16
p, r p(q) r (q) q Figur 5: Pris og marginalinntekt Kjenner vi sammenhengen mellom pris og kvantum, og vi vet hvilket kvantum som gir størst lønnsomhet, kan vi også finne den pris dette kvantum kan omsettes til. Formelt sett gjør vi det ved å sett inn i prisfunksjonen p(q); den pris som korresponderer til det profittmaksimerende kvantum er p* = p(q*). Sammenhengen er illustrert i Figur 6. Det profittmaksimerende kvantum finner vi der marginalinntekten er lik marginalkostnaden. Forlenger vi den vertikale linjen gjennom dette punkt til den treffer priskurven, kan vi avlese den tilhørende pris på den vertikale akse. Forskjellen mellom prisen og marginalkostnaden kan vi kalle bedriftens fortjenestemargin. I figuren er den optimale fortjenestemargin, * ( * ) gitt ved den vertikale avstand mellom prisen og marginalkostnaden. p c q, 17
p, c, r p* c (q) p(q) c (q*) r (q) q* q Figur 6: Profittmaksimerende pris og kvantum Dette apparat kan anvendes til å utdype den komparativ-statikkanalyse vi gjennomførte ovenfor. Vi skal nok en gang sammenligne to forskjellige tilfeller, der marginalkostnaden er høyere i det ene tilfellet enn i det annet. Tilfellene er illustrert i Figur 7, der de forskjellige størrelser som korresponderer til tilfellet med den lave marginalkostnad, er merket med 1, og de som korresponderer til det andre tilfellet, med. Etterspørselsfunksjonen er antatt å være den samme i begge tilfeller. Som vist tidligere, er tilbudt og omsatt kvantum lavere når marginalkostnaden er høy enn når den er lav. Her fremgår det dessuten at prisen blir høyere i det tilfelle at marginalkostnaden er høy kostnadsforskjellen blir altså overveltet i prisen. Overveltningen er imidlertid bare delvis; prisforskjellen er ikke like stor som forskjellen i marginalkostnad. Forskjellen mellom marginalkostnadene er angitt ved avstanden mellom marginalkostnadskurvene (fordi kurvene er tegnet parallelle, er avstanden den samme for alle kvanta); for eksempel er avstanden målt ved kvantumet * * * q lik c ( q) c 1( q), som er større enn p * * p1. Det innebærer at bedriftens prispåslag er mindre når marginalkostnaden er høy enn når den er lav (dvs. * * p c ( q ) er mindre enn p c ( q )). * * 1 1 1 18
p, c, r c (q) p* p* 1 c (q) 1 c (q*) c (q*) 1 1 r (q) p(q) q* q* 1 q Figur 7: Pris- og kvantumsvirkning av økt marginalkostnad En fortolkning av analysen er at kostnadsøkningen skyldes at myndighetene har innført en stykkavgift på produksjonen. Når avgiften kommer på toppen av andre produksjonskostnader, blir det mer kostbart å produsere, og bedriften finner det derfor lønnsomt å omsette mindre enn dersom det ikke hadde vært noen slik avgift. Når omsetningen reduseres, blir det imidlertid mulig å holde en høyere pris. Fordi bedriften avveier inntektseffekten og kostnadseffekten, er det ikke lønnsomt å redusere omsetningen så meget at prisøkningen tilsvarer kostnadsøkningen. Avgiften blir derfor delvis absorbert i prispåslaget. Oppsummering Det kan være på sin plass å oppsummere teorien så langt. Vi studerer en bedrift som produserer ett produkt. Bedriftens produksjonskostnader er cq ( ) når produksjonskvantum er lik q. Hele produksjonen omsettes i ett marked der bedriften står overfor en fallende etterspørselssammenheng, p ( q ), p < 0. Bedriften velger det kvantum som maksimerer profitten. Matematisk kan profittmaksimeringsproblemet formuleres som maks p( q) q c( q). q 19
Forutsatt at det finnes et indre maksimum, må løsningen tilfredsstille en betingelse om at marginalinntekten er lik marginalkostnaden: p q+ p= c. Marginalinntekten har to ledd. Første ledd viser priseffekten av en økning i omsatt kvantum; prisen må reduseres for å oppnå større omsetning. Andre ledd viser kvantumseffekten; for gitt pris gir én enhets økning i omsetningen enn inntektsøkning lik prisen. Fordi priseffekten er negativ, følger det at marginalinntekten og dermed marginalkostnaden vil være lavere enn prisen. Pris- eller kvantumstilpasning Så langt har vi resonnert som om bedriften bestemmer produksjonskvantum, mens salgsprisen følger av det fastlagte kvantum; salgsprisen er den høyeste pris som sikrer avsetning av hele produksjonskvantum. Vi kunne istedenfor resonnere som om det er prisen bedriften fastsetter, mens omsetning og produksjon blir bestemt av den etterspørsel som realiseres. Isåfall må vi ta utgangspunkt i sammenhengen mellom prisen bedriften velger og etterspørselen som retter seg mot bedriftens produkt. Denne sammenhengen kan skrives q(p). Mens p(q) er den pris som akkurat sikrer avsetning for kvantum q, er altså q(p) den omsetning bedriften kan oppnå når prisen settes lik p. Funksjonene q( ) og p( ) er omvendte, eller inverse, funksjoner. Funksjonene q( ) kalles etterspørselsfunksjonen for bedriften, mens p( ) gjerne omtales som den inverse etterspørselsfunksjon. 9 Dersom man oppfatter bedriftens profittmaksimeringsproblem som et spørsmål om å finne den pris som gir størst lønnsomhet, må man omformulere problemet noe i forhold til det som ble analyserte ovenfor. Man må da se på inntekter og kostnader som (indirekte) funksjoner av bedriftens valg av pris. Setter vi inn for etterspørselsfunksjonen, får vi følgende utrykk for bedriftens overskudd som funksjon av prisen: 10 9 For enkelhets skyld brukes som regel begrepet etterspørselsfunksjonen i omtalen av etterspørselssammenhengen mellom pris og kvantum også i de tilfeller der det egentlig er den inverse etterspørselsfunksjon det er snakk om. 10 Den observante leser vil legge merke til at samme symbol (π) er brukt for sammenhengen mellom omsetning og overskudd og sammenhengen mellom pris og overskudd. Selv om det selvfølgelig er en nær forbindelse mellom disse sammenhenger, er de forskjellige matematisk sett. Denne mangel på formell presisjon er forhåpentligvis ikke forvirrende. 0
π ( p) = pq( p) c( q( p)). (8) Denne omformulering gir ikke noe annet resultat enn det vi fant ovenfor. La p* være den pris som maksimerer π(p) og q(p*) den tilhørende omsetning. La tilsvarende q* være det kvantum som maksimerer π(q) og p(q*) den høyeste pris dette kvantum kan omsettes til. Da er q* = q(p*) og p* = p(q*). Uansett om bedriftens profittmaksimeringsproblem angripes fra pris- eller kvantumssiden, er det den samme pris- og kvantumskombinasjon som gir størst lønnsomhet..6 Prisfast kvantumstilpasning Generelt sett er det en sammenheng mellom det en bedrift kan få solgt, og den pris den kan oppnå. Dersom bedriften ønsker å øke omsetningen, kan den i alminnelighet regne med at prisen må ned. Marginalinntekten som oppfanger både priseffekten og kvantumseffekten av en omsetningsøkning er derfor lavere enn prisen. Hvor stor priseffekten er, avhenger dels av hvor stor omsetningsøkningen er, og dels av hvor følsom etterspørselen er for endringer i prisen. Desto større utvidelse av omsetningen, desto lengere ned må prisen for at etterspørselen skal øke tilstrekkelig til å sikre avsetning av hele tilbudet. Og desto mindre prisfølsom etterspørsel, desto større prisreduksjon skal det til, for å få omsatt et større tilbud. Vi kan illustrere størrelsen på priseffekten ved helningen på etterspørselskurven, slik som illustrert i Figur 8. Ta utgangspunkt i kvantumet q og den tilhørende pris p. Vi vil sammenligne denne pris med den prisen som kan oppnås dersom bedriften istedenfor ønsker å omsette kvantum ˆq. Hvis etterspørselen er gitt ved p 1 (q), må prisen ned til ˆp 1. Er etterspørselen derimot gitt ved p (q), må prisen helt ned til ˆp. Etterspørselen er mest følsom for prisendringer i det første tilfellet. Derfor er det heller ikke nødvendig å redusere prisen så meget, for at etterspørselen skal øke tilstrekkelig til at hele produksjonen blir omsatt. Når man i det andre tilfelle må redusere prisen mer, er det et uttrykk for at etterspørselen er mindre prisfølsom. Vi ser altså at priseffekten den nødvendige reduksjon i prisen for en gitt omsetningsøkning er større jo mindre prisfølsom etterspørselen er. 1
p p~ p ^ 1 p (q) 1 p^ p (q) q~ q^ q Figur 8: Etterspørselens prisfølsomhet Et interessant og nyttig spesialtilfelle som dukker opp ved flere anledninger senere i boken er der det ikke er noen priseffekt overhodet. Det korresponderer til en helt vannrett etterspørselskurve. Når er det rimelig å anta at endringer i bedriftens omsetning ikke får betydning for den prisen den oppnår? Det kan være ihvertfall som en tilnærmelse når bedriften er liten i forhold til det markedet den opererer i. Ta det internasjonale oljemarked som eksempel: Dersom et oljeselskap ønsker å utvikle et nytt oljefelt, eller å utvide produksjonen fra et eksisterende felt, får det neppe særlig betydning for oljeprisen. Oljemarkedene rundt om i verden er sterkt integrerte, og prisene bestemmes av den samlede oljeproduksjon i verden sett under ett. De fleste selskaper er derfor små i forhold til markedet. En produksjonsøkning fra ett selskap kan kanskje få noe betydning, særlig dersom økningen er svært stor, men som en første tilnærmelse er det rimelig å forutsette at selskapet kan ta oljeprisen for gitt når den planlegger produksjonen. Når en bedrift tilpasser seg som om den ikke har noen innflytelse på markedsprisen, sier vi at den er en prisfast kvantumstilpasser. Tilfellet er illustrert i Figur 9. Dersom prisen ikke varierer med bedriftens omsetning, er etterspørselskurven vannrett. Priseffekten er med andre ord null, og marginalinntekten blir sammenfallende med prisen. Profittmaksimum er som alltid karakterisert ved at marginalkostnad er lik
marginalinntekt, men i dette tilfelle reduserer betingelsen seg til at marginalkostnaden skal være lik prisen. Det vil si, når p = 0, blir r = p og vi får betingelsen * ( ) = p. (9) c q p c (q) p q* q Figur 9: Prisfast kvantumstilpasning Når bedriften opptrer som en prisfast kvantumstilpasser, kan marginalkostnadskurven oppfattes som bedriftens tilbudskurve; for en gitt pris viser tilbudskurven hvilken omsetning bedriften må velge dersom den ønsker størst mulig overskudd. Figur 10 illustrerer sammenhengen mellom markedsprisen og den profittmaksimerende omsetning eller tilbudet. Dersom markedsprisen er p 1, blir tilbudet q 1 *. Er den p, blir tilbudet q *. Altså; jo høyere pris, desto større tilbud. 3
p c (q) p p 1 q * 1 q * q Figur 10: Bedriftens tilbudskurve.7 Prisdiskriminering I det foregående har det vært underforstått at bedriften selger hele omsetningen til samme pris. Det er ikke alltid tilfellet. Reiser man rundt i verden, finner man ofte at prisen på en bestemt vare som for eksempel Jarlsberg-ost, Mercedes-biler eller Gucci-sko varierer fra land til land. Prisforskjellene kan skyldes ulikheter med hensyn til transportomkostninger, prispåslag på grossist- og detaljistleddene eller skatter og avgifter. I mange tilfeller er imidlertid årsaken at produsentene krever ulike priser i forskjellige markeder. Når samme produkt omsettes til ulike priser (hensyn tatt til eventuelle kostnadsforskjeller ved å bringe produktet frem til ulike kjøpere), sier vi at bedriften prisdiskriminerer. Hvorfor skulle den velge å gjøre dét? I denne del skal vi anvende modellapparatet til å vise at prisdiskriminering kan være en profittmaksimerende strategi. Figur 11 illustrerer et eksempel der en bedrift operer i to forskjellige markeder. I venstre del av figuren er marginalinntektskurven for marked 1 tegnet inn. Marginalinntektskurven for marked er vist på tilsvarende måte i midtre del av 4
figuren. Den høyre del av figuren viser den aggregerte marginalinntektskurve for de to markeder sett under ett. r 1 r r a b r (q ) 1 1 r (q ) r (q +q ) 1 q~ 1 q 1 q~ q q+q ~ ~ q +q 1 1 Figur 11: Multiple markeder Den aggregerte marginalinntektskurve representerer marginalinntekten for bedriftens samlede kvantum gitt at dette kvantum fordeles mellom markedene på den mest lønnsomme måte. Det lønner seg å fordele omsetningen slik at marginalinntekten blir den samme i begge markeder. For å forstå hvorfor det må være slik, er det kanskje lettest å ta utgangspunkt i et tilfelle der betingelsen ikke er oppfylt. Anta for eksempel at bedriften har lagt opp til en fordeling av omsetningen slik at marginalinntekten blir lavere i marked 1 enn i marked, dvs. r 1 < r. Da vil en marginal overflytting av omsetning fra marked 1 til marked øke inntektene; inntektene går ned med r 1 i marked 1, men øker med r i marked, noe som gir en positiv nettogevinst lik differansen i marginalinntekt, r r 1 > 0. Den eneste unntagelse fra regelen om at overskuddet blir størst når marginalinntektene er like, gjelder i det tilfelle at det lønner seg å selge alt i ett marked. Fra figuren ser vi at marginalinntekten i marked 1 er høyere enn i marked for små omsetningskvanta. Dersom den totale omsetning er tilstrekkelig liten (mindre enn den som korresponderer til en marginalinntekt på nivå a i figuren), er det mest lønnsomt å omsette alt i marked 1. For større kvanta skal imidlertid omsetningen fordeles mellom markedene i henhold til prinsippet om lik marginalinntekt. 5
Rent teknisk fremkommer den aggregerte marginalinntektskurve ved det vi kaller en horisontal summering av marginalinntektskurvene for de individuelle markeder. Den horisontale avstand mellom den aggregerte marginalinntektskurve og den vertikale akse i høyre del av figuren er lik summen av avstandene mellom marginalinntektskurvene og de respektive vertikale akser i henholdsvis venstre og midtre del av figuren. Ta linjen b som eksempel: I venstre del av figuren marked 1 er avstanden mellom den vertikal akse og marginalinntektskurven lik q 1 ; i midtre del av figuren marked er den tilsvarende avstand q ; og i høyre del av figuren er avstanden q 1+ q. I Figur 1 har vi utviklet diagrammene i Figur 11 ved å inkludere de korresponderende etterspørselsfunksjoner for de to markeder (i venstre og midtre del av figuren) samt marginalkostnadsfunksjonen (i høyre del). p 1 p p 1 c (q +q ) 1 p* 1 p* r (q ) 1 1 p (q ) 1 1 r (q ) p (q ) r (q +q ) 1 q* 1 q 1 q* q q*+q* 1 q +q 1 Figur 1: Prisdiskriminering For å finne den mest lønnsomme omsetning, må vi gå til høyre del av figuren. På vanlig måte finner vi det totale, profittmaksimerende kvantum der marginalinntekt og marginalkostnad er like. For å avgjøre hvor stor del som skal omsettes i hvert av de to markeder, går vi så tilbake til venstre og midtre del av figuren. Det profittmaksimerende kvantum i hvert marked er igjen det nivå der marginalinntekten er lik marginalkostnaden (kfr. den stiplede, horisontale linje som er trukket tvers over hele figuren). Prisene finner vi så tilslutt fra etterspørselskurvene. 6
Som vi ser av figuren, lønner det seg å holde forskjellige priser i de to markeder. Årsaken er at etterspørselsforholdene er forskjellige. Legg merke til at det ikke er selve størrelsen på markedet som er avgjørende; prisen i marked 1 er høyere selvom omsetningen er mindre enn i marked. Det avgjørende er etterspørselens prisfølsomhet. I det marked der prisfølsomheten er størst, blir kvantumseffekten relativt sett viktigere enn priseffekten; en prisreduksjon gir så stort utslag i etterspørselen at det lønner seg å holde et lavt prisnivå. I et marked der prisfølsomheten er liten, er det mindre å vinne i økt omsetning ved å redusere prisen, og derfor lønner det seg å holde en relativt høy pris. En variant av denne analysen har vært brukt for å illustrere hvorfor prisene på landbruksprodukter ligger lavere internasjonalt enn i mange nasjonale markeder. I mange land blant annet i Norge har én, eller noen få aktører, kontrollen med omsetningen av de viktigste produkter, som kjøtt, melk og grønnsaker. Aktørene er skjermet mot konkurranse fra utlandet av forskjellige typer importvern, dels i form av importkvoter og dels i form av importtoll. Prisene på det innenlandske marked blir dermed langt på vei bestemt av hvor stor del av den innenlandske produksjon som tilbys i markedet. For de fleste produkter finnes det imidlertid også et internasjonalt marked der aktører fra forskjellige land konkurrerer, dels om de markeder som er helt åpne og dels om de åpninger som finnes i land som ellers beskytter sine markeder. På det internasjonale marked blir den enkelte aktør inklusive det norske landbrukssamvirket liten, med tilsvarende beskjeden innflytelse på prisene. 7
p n p v c, r c (q ) t p* n p v p n(q n) p (q ) v v r (q ) t r n (q n) q* n q n q*-q* t n q v q* t q t Figur 13: Prisdiskriminering mellom hjemme- og utemarkeder Denne situasjon er illustrert i Figur 13. Venstre del av figuren representerer det nasjonale marked (derfor er alle størrelser merket med fotskriften n); her avhenger den pris det er mulig å oppnå, av hvor stort kvantum bedriften velger å omsette. Midtre del av figuren representerer verdensmarkedet (fotskrift v); her er prisen upåvirket av variasjoner i bedriftens omsetning. I høyre del av figuren er de to markedene aggregert (fotskriften t står for total omsetning). Total, profittmaksimerende omsetning ( q ) finner vi som tidligere der marginalinntekten er * t lik marginalkostnaden. Fordelingen mellom de to markeder skal igjen være slik at marginalinntekten blir den samme; den del av omsetningen som skal gå til det innenlandske marked, finner vi derfor der marginalinntekten er lik prisen på verdensmarkedet. Omsetningen på verdensmarkedet blir residualt bestemt; den er lik den mengde som er igjen når det innenlandske marked er forsynt. Legg merke til at sålenge noe av omsetningen går til eksport, er marginalinntekten sammenfallende med verdensmarkedsprisen. Denne form for prisdiskriminering blir av og til omtalt som dumping ; overskuddsproduksjonen eksporteres til lavere priser enn de som oppnås på det innenlandske marked. Sett fra produsentenes synspunkt er dette lønnsomt fordi begrensningen i omsetningen holder prisene på det innenlandske marked oppe. Fra forbrukernes synspunkt er imidlertid resultatet dårligere tilbud og høyere priser enn dersom forholdene på det innenlandske marked hadde avspeilet dem som råder på verdensmarkedet. 8
Prisdiskriminering kan være lønnsomt, men det er ikke alltid det lar seg gjennomføre. Det nytter for eksempel lite å holde så forskjellige priser at alle kundene finner det lønnsomt å reise dit prisen er lavest. Dersom enkelte kunder får rabatter, kan man også risikerer at de kjøper inn stort for å videreselge til andre. Muligheten for å prisdiskriminere er derfor begrenset av kostnadene ved å overføre varer og tjenester fra et marked til et annet. Den form for prisdiskriminering vi har sett på her, forutsetter dessuten at det er mulig å skjelne mellom ulike markeder eller kundegrupper. Avgrensningen kan være geografisk eller den kan gå etter kjennetegn ved kundene, som hvorvidt de er studenter eller pensjonister. Når enkelte forretninger og banker for eksempel operer med honnørtilbud, kan det være fordi de ønsker å være snille med de eldre, men det kan også være at de har erfart at pensjonister i større grad enn andre er opptatt av hva ting koster. Prisdiskriminering er i prinsippet mulig også i tilfeller der det ikke går an å skjelne ulike markedssegmenter fra hverandre. Ta flyreiser som eksempel: Ved å tilby to varianter av det samme produkt, kan man indirekte skille segmentene fra hverandre; de som har høy betalingsvilje for ekstra komfort, velger business class, mens de andre velger economy class. Dersom prisforskjellen er større enn kostnadsforskjellen for variantene, er det prisdiskriminering vi har med å gjøre. Andre eksempler er klasseinndeling på tog, bøker som utgis i både innbundet og heftet utgave (den sistnevnte gjerne på et senere tidspunkt enn den første) og dagligvarekonserner som operer både høy- og lavpriskjeder. En annen form for prisdiskriminering som også tar sikte på å få til selvsortering av kundene, er kvantumsrabatter (slike rabatter kan også være begrunnet i besparelser ved å levere store kvanta). Ved å la prisen avhenge av hvor meget man kjøper, får man skilt mellom kunder som vil kjøpe mange enheter dersom prisen er lav, og dem som uansett ikke ville kjøpe mye. For å kunne analysere denne type prisdiskriminering samt den som går ut på å skille segmentene fra hverandre gjennom å tilby ulike varianter trenger vi et apparat som kan håndtere situasjoner med manglende eller ufullstendig informasjon. Det faller utenfor rammen av denne bok. 9
.8 Avslutning En av de sentrale problemstillinger i samfunnsøkonomien dreier seg om hvor meget som skal eller vil bli produsert av forskjellige goder. I dette kapitel har vi analysert denne problemstillingen fra bedriftens synspunkt. Vi har tatt utgangspunkt i en markedsøkonomi der det er den enkelte bedrift som på grunnlag av lønnsomhetsbetraktninger velger hvor meget som skal produseres. Når formålet er å maksimere overskuddet, blir det optimale kvantum bestemt ved en avveining mellom inntekter på den ene side og kostnader på den annen. Mer presist er det profittmaksimerende kvantum karakterisert som det produksjonsomfang der marginalinntekten er lik marginalkostnaden. I tillegg til å belyse en bestemt problemstilling, har fremstillingen i dette kapitel også til hensikt å presentere en tankegang som kan anvendes i analyser av mange andre problemstillinger. Her dreier det som å maksimere et bedriftsøkonomisk driftsoverskudd i andre tilfeller kan det dreie seg om avkastningen på investeringer, gevinsten ved miljøtiltak eller det samfunnsøkonomisk overskudd ved offentlige prosjekter. Det grunnleggende resultat i slike maksimerings- eller optimeringsproblemer er alltid det samme; optimum er karakterisert ved en balanse mellom en marginal gevinst og en marginal kostnad. Tankegangen kan derfor komme til nytte langt utover det spesielle problem som er analysert her. Vi møter den igjen mange steder senere i denne boken også. I de neste to kapitler skal vi dels utdype og dels videreføre analysen i dette kapittel. Først skal vi se nærmere på kostnadssiden i bedriften; vi skal knytte forbindelsen mellom ressursbruk og kostnader og se hvordan kostnadsstrukturen avhenger av produksjonsteknologien. Dernest skal vi sette bedriften inn i en markedsmessig sammenheng; vi skal se hvordan samspillet mellom ulike bedrifter påvirker totalresultatet både når det gjelder priser, kostnader og omsetning. 30