Forskrift om tekniske krav til byggverk Kap. 13 Miljø og helse og Kap. 14 Energi Varmeisolering - Tetthet - Fuktsikring Siv. ing. Trond Bøhlerengen, SINTEF Byggforsk FBA- Scandic Hotel KNA, Parkveien 68, Oslo, 5. september 2012 1 Loven PBL 2008 2 1
Veiledningen ligger på nettet Se www.dibk.no TEK 10 Kap 13 og 14 Kap 13 Miljø og helse Luftkvalitet Krav til fuktsikring Termisk inneklima Strålingsmiljø Lyd og vibrasjoner Lys og utsyn Fukt, våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap. 14 Energi Energieffektivitet Energiforsyning Krav til energibruk og lufttetthet 4 2
Energikrav i tekniske forskrifter kan velge ENERGITILTAK ENERGIRAMME Minstekrav til varmeisolasjon og lufttetthet Krav til energiforsyning (>40% / 60% fornybar) (Kravnivået gjelder fullt oppvarmede bygninger, dvs over 15 grader og glassgårder med varmeanlegg) 5 TEK10 14-3 Energitiltak Bygningsdel TEK10 Minstekrav U < [W/m²K] t > [mm] U < [W/m²K] t > [mm] Tak 0,13 300 / 350 0,18 200 / 250 Yttervegg 0,18 250 0,22 200 Golv mot grunnen og det fri 0,15 200 250 0,18 150 200 Vindu, dør 1,2 --- 1,6 --- 14-1 (2): Krav til gjennomsnittelig U-verdi 3
TEK10 Krav til lufttetthet Lekkasjetall: [oms/h] TEK10 Småhus: < 2,5 Andre bygg: < 1,5 Minstekrav <3,0 <3,0 Ved 50 Pa = 50 N/m² = 5 kg/m² OBS: Både dampsperre- og vindsperresjikt skal bidra til lufttettheten = 5 mm vannsøyle TEK10 Energikrav til fritidsboliger Fritidsbolig ( hytte ): Størrelse BRA < 50 50 < BRA < 150 BRA > 150 Krav Ingen krav Minstekrav Som for bolig 4
14-6 Bygning med laftede yttervegger Bygningstype Yttervegg Tak [W/m²K] Golv [W/m²K] Vindu, dør [W/m²K] Bolig 8 U< 0,13 U< 0,15 U< 1,4 Fritidsbolig 6 U< 0,18 U< 0,18 U< 1,6 Oppdaterte byggdetaljer 10 5
Oppdaterte byggdetaljer 11 Oppdaterte byggdetaljer 12 6
Kap 13 Miljø og helse - Strålingsmiljø 13-5 Radon (1) Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømning av radon fra grunnen begrenses. Radonkonsentrasjonen i inneluften skal ikke overstige 200 Bq/m³. 13 13-5 Radon (2) Følgende skal minst være oppfylt: Bygning beregnet for varig opphold av mennesker: a) skal ha radonsperre mot grunnen b) skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når konsentrasjonen av radon i inneluften overstiger 100 Bq/m³ 14 7
13-5 Radon a) og b) gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille krav i (1) I veiledningen nevnes: i godt ventilerte kryperom vil det vanligvis ikke være behov for tiltak 15 Skorsteinsvirkning 16 8
OBS: Revidert 2011 17 Tetting mot radon 18 9
Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre 19 Ringmur Fuktsikring og radontetting Fukt- og radonsperre 20 10
Tetting rundt gjennomføringer 21 Radonbrønn 22 11
Fra veiledningen til TEK 10, 13-5 Bruksklasse A: Ikke ferdige løsninger! 23 Fra veiledningen til TEK10 Ikke membran innvendig på kjellervegger! 24 12
Internett: www.sintef.no/byggforsk 25 26 13
27 Godkjente radonmembraner pr. sep.2012 28 14
29 Typer radonmembraner 30 15
Tiltak i eksisterende bygninger: Fra Byggforvaltning 701.706: Fra 1. januar 2014 plikter offentlige og private eiere av barnehager, skoler og utleieboliger etter strålevernsforskriften å gjøre tiltak når nivået overstiger 100 Bq/m³. Etter tiltak er maksimalt akseptabelt nivå satt til 200 Bq/m³ 31 OBS: Revidert 2011 32 16
Krav i TEK 10 - Fuktsikring Kapittel 13 Miljø og helse 13-14 Generelle krav om fukt 13-15 Fukt fra grunnen 13-16 Overflatevann 13-17 Nedbør 13-18 Fukt fra inneluft 13-19 Byggfukt 13-20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner Kap 13 Miljø og helse 13-14 Generelle krav om fukt Grunnvann, nedbør, luftfuktighet og bruksvann skal ikke trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppdannelse eller andre hygieniske problemer I veiledningen nevnes: klimaendringer som økt årsnedbør og flere lokale intense nedbørepisoder innebærer økt fokus på kritiske detaljer i forhold til fuktsikring Kontroll med fukt i byggeperioden, fuktsikkerhetsprosjektering Materialdokumentasjon, uttørkingsevne, mm. 34 17
Kap 13 Miljø og helse 13-15 Fukt fra grunnen Rundt bygningsdeler under terreng og under gulvkonstruksjoner på bakken, skal det treffes nødvendige tiltak for å lede bort sigevann og hindre at fukt trenger inn i konstruksjonene. I veiledningen nevnes: Drenering, kapillærbryter, osv Økt isolasjon gir økt fuktrisiko i kryperom 35 Kryperom og nybygging God golvisolering Redusert varmetap til kryperom Lavere temperatur Økt risiko for kondens Risikokonstruksjon! BYGGFORSK-råd: Unngå bruk av kryperom i nybygg!!! 18
Kap 13 Miljø og helse 13-16 Overflatevann Terreng rundt byggverk skal ha tilstrekkelig fall fra byggverket dersom ikke andre tiltak er utført for å lede bort overflatevann. I veiledningen nevnes: Fallforhold min. 1:50 eller avskjæringsgrøft Takvann bort fra bygning Tette overflater inn mot bygg 37 Kap 13 Miljø og helse 13-17 Nedbør (1) Fasadekledning, vindu, dør og installasjon som går gjennom vegg, skal utformes slik at nedbør som trenger inn blir drenert bort og fukt kan tørke ut uten at det oppstår skader. I veiledningen nevnes: Drenering og uttørking To-trinns tetning mot regn og vind Spaltekledning ikke primærtetning 38 19
Mot regn og vind: To-trinns tetting Regnskjerm Kledning Vindtetting Vindsperre Vegg Fuge Drenering drenert hulrom mellom kledning og vindsperre Ventilering Hulrom Kap 13 Miljø og helse 13-17 Nedbør (2) Tak skal prosjekteres og utføres med tilstrekkelig fall og avløp slik at regn og smeltevann renner av, og slik at snøsmelting ikke fører til skadelig ising. I veiledningen nevnes: Regn og smeltevann ikke ned i takkonstruksjonen Fall slik at det ikke oppstår vanndammer Fall minst 1:40 Ikke snøsmelting med skadelig ising Lede bort vann frostfritt uten bruk av varmekabler Overløp 40 20
Kompakte tak og drenering Varme tak med utvendig drenering og varmekabler ikke lenger tillatt! 41 Kap 13 Miljø og helse 13-17 Nedbør (3) I luftede takkonstruksjoner hvor kondens kan oppstå på undersiden av taktekning eller taktekning ikke er tilstrekkelig tett til å forhindre inntrengning av vann, skal underliggende konstruksjon beskyttes av et vanntett underak. I veiledningen nevnes: Velge undertak egnet for aktuell takkonstruksjon Hensyn til type tekning, takfall og klima 42 21
Slagregnkart for Norge 43 Klimasoneinndeling Oslo 198 mm Hamar 67 Kristiansand 401 Vigra 1023 Klimasone Slagregnpåkjenning Eksempler Lite slagregn < 200 mm pr. år Innlandsklima (Hed/Opp/Bus/Tel/Fin) Moderat slagregn 200 400 mm pr år Kystklima (Østl/indre fjordstrøk Vest/Midt Norge og deler av Nordland, Troms og Finnmark) Stor slagregnpåkjenning > 400 mm pr år Ytre kystklima Sør- og Vestlandet, Midt Norge, Nordland og Troms 44 22
Viktig Byggdetaljblad 45 Kap 13 Miljø og helse 13-18 Fukt fra inneluft Bygningsdeler og konstruksjoner skal prosjekteres og utføres slik at de ikke blir skadelig oppfuktet av vanndamp fra innelufta. I veiledningen nevnes: Krav om dampsperre Krav til dampsperre: Sd > 10 m OBS OBS!! Krav om tette skjøter i damp- og vindsperre Montere dampsperre umiddelbart etter isolering 46 23
Kap 13 Miljø og helse 13-19 Byggfukt Materialer og konstruksjoner skal være så tørre ved innbygging/forsegling at det ikke oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, nedbrytning av organiske materialer eller økt avgassing. 47 Kap 13 Miljø og helse I veiledningen til 13-19 Byggfukt nevnes: Tørke materialer til under kritisk verdi Trevirke må inneholde mindre enn 20 vekt-% fukt Dokumentere fuktinnhold med måling I konstruksjoner med redusert uttørkingsevne (for eksempel høyisolerte konstruksjoner eller konstruksjoner mot terreng) må fuktinnholdet i trevirket være lavere enn 20 vektprosent fukt før innbygging 48 24
Hva er kritisk fukttilstand? Aktuelt for: Trevirke og andre organiske materialer Alle trebaserte materialer Betong og mur som skal være i direkte kontakt med andre materialer: Organiske materialer Lim Tildekkes av tette golvbelegg og malingssjikt,,,,, 49 Anvisning om uttørking av byggfukt Gir eksempler på veiledende nivåer for kritisk fukttilstand for noen materialer 25
Trevirke 51 Hva betyr dette.? Veiledende nivåer for kritisk fuktinnhold i trevirke ved montering / innbygging Hva er montering? Greit å montere bærekonstruksjon med fuktnivå < 20 vekt-% Kontrollnivå ved mottak på byggeplass Hva er innbygging? Her må vi ta hensyn til uttørkingshastighet! Innbygget i store isolasjonstykkelser gir langsom uttørking Konstruksjoner som tørker svært langsomt etter lukking Da må grenseverdien for tre være ned mot 15 vekt-% Dette må gjelde isolerte trekonstruksjoner etter TEK10-krav 52 26
Hva skjer.. Mer isolasjon Tettere bygg Materialer med begrenset fuktopptak Kortere byggetid Krever bedre fuktkontroll Behov for uttørking 53 Fukt i byggeperioden 54 27
Fukt i byggeperioden 55 Fukt i byggeperioden 56 28
Fukt i byggeperioden 57 Fukt i byggeperioden 58 29
Fuktmålinger 59 Er dampbrems noen løsning?? Nei!!! 60 30
GRATIS Lastes ned fra nettet: http://www.sintef.no/ Byggforsk/ 61 31
Byggforskserien Papir fases ut fra 2011 Nettversjon bare må ha det. Fortløpende revisjon av anvisninger etter nye krav 63 Bedre isolerte konstruksjoner 64 32
Bedre isolerte konstruksjoner 65 Anblåsing: Utett vindsperre Kald luft i isolasjonslaget Gir økt varmetap Kan ev. bidra til uttørking 66 33
Mer isolasjon Mindre varmetap Konsekvenser for fuktsikkerhet?? t = 23ºC, RF = 40% t k = 9ºC 67 Hva er problemet? To hovedeffekter: 1. Ytre del av konstruksjonen blir kaldere, og RF øker dermed noe i dette området Økt RF medfører bl.a. økt muggvekstrisiko 2. Byggfukt (+ evt. lekkasjevann i bruksfasen) tørker senere ut RF er høy over en lengre periode enn før, dvs. vi får økt muggvekstrisiko 68 34
Prosjektrapporter Gratis på nettet!! www.sintef.no/byggforsk kunnskapsformidling publikasjoner 69 Effekt av kaldere ytre konstruksjon Eksempel : Klimaforhold: Ute: 5 o C, 90% RF Inne: 23 o C, 40% RF RF (%) bak vindsperre 90 88 86 84 82 RF Temperatur 7,0 6,5 6,0 5,5 Temperatur ( o C) bak vindsperre 80 150 mm 250 mm 400 mm Isolasjonstykkelse 5,0 70 35
Hvordan beholde fuktsikkerheten? Bedre uttørkingsforholdene: Bruke så diffusjonsåpen vindsperre som mulig Begrense innebygget overskuddsfukt Redusere kondensproblem: Vindsperre med noe isolasjonsevne Vindsperre med evne til noe kondensopptak? 71 Lavenergiboliger og passivhus: Mer isolasjon krever tykkere konstruksjoner Mer aktuelt med dobbeltkonstruksjoner Kjente byggetekniske prinsipper Velkjente byggetekniske løsninger Samme fysiske lover Tettere hus krever nøyaktig utførelse Tette hus avhengig av kontrollert ventilasjon Sikrer bedre ventilasjon og bedre komfort Bedre kvalitet på inneluften Bedre kontroll på fukt i inneluften Færre muligheter for luftlekkasjer som kan generere fukt 72 36
Lavenergiboliger og passivhus Grunn til frykt for dårlig inneklima og større risiko for fuktskader??? NEI: Korrekt utført gir lavenergiboliger og passivhus bedre inneklima og bedre sikkerhet mot fuktskader 73 Pbl 31-2 Tiltak på eksisterende byggverk Tiltak på eksisterende byggverk skal prosjekteres og utføres i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av loven. På byggverk som er, eller brukes, i strid med senere vedtatt plan, kan hovedombygging, tilbygging, påbygging, underbygging, bruksendring eller vesentlig utvidelse eller endring av tidligere drift bare tillates når det er i samsvar med planen. Kommunen kan gi tillatelse til bruksendring og nødvendig ombygging og rehabilitering av eksisterende byggverk også når det ikke er mulig å tilpasse byggverket til tekniske krav uten uforholdsmessige kostnader, dersom bruksendringen eller ombyggingen er forsvarlig og nødvendig for å sikre hensiktsmessig bruk. Kommunen kan stille vilkår i tillatelsen. 74 37
Hva skjer ved etterisolering? Redusert varmetap gir: Endring av: temperatur fukt Konsekvenser for uttørking krav til løsninger krav til materialer + 75 Vindsperrer Tetthet Få skjøter Vanndampmotstand Rullprodukt Plater Teknisk Godkjenning 76 38
Krav til vanndampmotstand Vindsperre: Sd < 0,5 m Dampsperre: Sd > 10 m Vindsperrer Dampsperrer Eksempler på materialer 77 Hva menes med så dampåpen vindsperre som mulig? Krav til vindsperre: Sd < 0,5 m Gunstig med vindsperre med: Sd < 0,2 m Flere godkjente vindsperreprodukter har lav vanndampmotstand 78 39
Materialer til luft- og damptetting ekv. luftlagtykkelse, S D, [ m ] Vindsperrer: S D Krav < 0,5 Asfaltimp. cellulosepapp 1,0 2 mm kartongplater 0,3 12 mm asf.imp.porøs trefiberplate 0,17 9,5 mm GU 0,06 9,5 mm GU-X 0,071 Plastduk polyetylen 0,025 Plastduk polypropylen 0,030 Dampsperre: Krav: 0,15 mm PE-folie > 10 m 70 m Kilde: Byggdetaljer 573.430 og Tekniske Godkjenninger Prinsipp for oppbygging - bindingsverk Inntrukket dampsperre < ¼ innenfor 100 + 100 + 50 U=0,18 W/m²K NYTT: 523.254 Utfyllende bindingsverk NYTT: 523.255 Bindingsverk av tre. Varmeisolering og tetting 80 40
Bedre isolerte konstruksjoner 81 Kaldt luftet loft Utfordringer Ingen hjelp av vindsperre på loft til tettheten Lavere temp., høyere RF, økt kondensrisiko 82 41
Kaldt uluftet loft Dampåpent: Sd<0,5 m Lukket rom 83 Uluftede loftsrom Dampåpent: Sd<0,5 m 42
Gjennomføringer i taket Mansjetter 85 86 43
Takvinduer Egnet for norsk vinterklima? Snøsmelting Isdannelser Lekkasjer 87 Erfaringer med takvinduer i områder med snø Snøsmelting fra takvindu gir is Isdannelser gir oppdemming Oppdemming gir vanntrykk Undertak er ikke dimensjonert for å tåle vanntrykk Er da takvindu egnet i norsk klima?? Krever ettersyn av bruker!! Bedre U-verdi på glass? 44
To vinduer: 2- og 3-lags glass Tvillingvindu her 89 Fuktsikring av bygninger 90 45
Drenerende masser Hva gjør vi her?? 91 Terrasser og universell utforming Flate tak Fall Drenering Overløp Varmeisolering Bruksareale Tilgjengelighet Fuktsikring og terskelhøyder.? Byggdetaljer 525.304 92 46
Avslutning mot dørterskel h h h 93 Byggdetaljblad om terrasser 94 47
Mot dør Nedsenket renne Min 150 mm stigehøyde 95 96 48
Trinnfri inngangsparti 97 Er boligventilasjon viktig? Vi tilbringer 90% av tiden innendørs og mye tid hjemme. hjemmets innemiljø er viktig! friskluft trekk støy forurensning 2 millioner boliger i Norge 11 TWh/år varmetap via ventilasjon = 4.8 % av det nasjonale energiforbruket = 20 Altakraftverk Ca.70% kan spares med varmegjenvinning Dr ing Peter G Schild & 49
50
Før i tiden : Naturlig ventilasjon Dr ing Peter G Schild & Før i tiden : Avtrekksventilasjon Dr ing Peter G Schild & 51
Dagens løsning: Balansert ventilasjon Dr ing Peter G Schild & Klimaanlegg: Gjennomføringer - Plassering 52
Neste tema 105 Våtrom Membraner Fall Installasjoner Tek 10 Kap. 13 13-20 106 53
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner 1) Våtrom skal prosjekteres og utføres slik at det ikke oppstår skade på konstruksjoner og materialer på grunn av vannsøl, lekkasjevann eller kondens. 107 13-20 Våtrom Fra VEILEDNINGEN: Til første ledd: Våtrom må derfor prosjekteres slik at fuktbelastningene ikke fører til skade. Viktige virkemidler er bl.a. kontinuerlige vanntette sjikt, omhyggelig tetting rundt gjennomføringer, inspiserbare og reparerbare vannførende installasjoner, sluk i gulv og fall til sluk, samt tilstrekkelig ventilasjon. 108 54
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20 Våtrom og rom med vanninstallasjoner 2) Følgende skal være oppfylt: a) Våtrom skal ha sluk og gulv med tilstrekkelig fall mot sluk for de deler av gulvet som må antas å bli utsatt for vann i brukssituasjonen. Rom med sluk skal være utformet slik at eventuelt lekkasjevann ledes til sluk. 109 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav a): Tilfredsstillende fall vil være 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket såfremt dusjen er over sluket. Hvis dusjen ikke er over sluket, må det også være fall 1:50 fra og med dusjens nedslagsfelt og til sluket. Med dusj menes også stedet hvor det er tiltenkt mulighet for trinnfri dusjing. Alternativ ytelse til et fall 1:50 minimum 0,8 m ut fra sluket: Laveste punkt på gulvets vanntette sjikt må minimum være 25 mm høyere enn overkant slukrist. Da må det også være fall mot sluk på hele gulvet. Fallet må være jevnt fordelt i rommet. Lekkasjevann skal kunne renne til sluk fra ethvert sted i våtrommet. Dette medfører at det i de fleste tilfeller må være fall til sluk på hele gulvet. 110 55
Byggforskserien 111 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20 (forts.) b) I våtrom skal bakenforliggende konstruksjoner som kan påvirkes negativt av fukt være beskyttet av et egnet vanntett sjikt. Gjennomføringer skal ikke svekke tettheten. Materialer velges slik at faren for mugg- eller soppdannelse er minimal. 112 56
Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav b): Videre er nevnt: Krav til bestandighet, vanntetthet, vanndampmotstand, osv. (i praksis bruke godkjente membraner og tettesystemer) Anbefaling i Veiledningen: I tillegg til vanntett sjikt på hele gulvet, bør man i de fleste tilfeller ha vanntett sjikt på alle veggflater i rommet. 113 Fliskledde våtromsvegger Stabilt underlag for fliser: Gips Silikat Sement Våtromsplater Dimensjonsstabile plater Membran bak flis Påstrykningsmembran t > 1 mm Limt banemembran 57
VÅTROM Yttervegg DAMPSPERRE: Vanndampmotstand Oppgis som Sd-verdi: Angir hvor tykt et stillestående luftlag må være for å ha samme diffusjonsmotstand som materialsjiktet Anbefalt krav Sd > 10 m Vanndampmotstand for godkjente påstrykningsmembraner pr. 3.2.2011 30 25 20 Sd-verdi [m] 15 10 5 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 116 58
Påkjenninger våtsone - Yttervegg Normal bruk: Vått bak flis RF = 100 % Stort vanndamptrykk Stor drivkraft for diffusjon utover Membran i våtsone Vanntett Diffusjonstett 117 Diffusjonsåpen membran og tettere plate Flis/lim/membran/gips på bygningsplate Membran mer dampåpen enn platen Risiko Risiko for skade mellom platene 59
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20 (forts.) c) I rom som ikke har sluk og vanntett gulv, skal vanninstallasjoner ha overløp eller tilsvarende sikring mot fuktskader. Gulv og vegger som kan komme til å bli utsatt for vannsøl, lekkasjevann eller kondens, skal utføres med fuktbestandige overflatematerialer 119 Fra VEILEDNINGEN: Til annet ledd, bokstav c): Her menes alle vanninstallasjoner tilknyttet trykkvann. Oppvaskmaskin, is- og vannmaskin, kaffemaskin og lignende Bruk av vanninstallasjon uten overløp krever automatisk lekkasjestopper. Fuktføler tilkoplet magnetventil 120 60
Fra veiledningen til bokstav c): Gulv i rom med vanninstallasjon som ikke har sluk og vanntett gulv, må utføres med materialer som ikke er fuktømfintlige. Dette innebærer at gulv og ev. vegger må ha fuktbestandige materialer i den forstand at overflaten må kunne tåle en begrenset fuktpåkjenning over kortere tid og rengjøring med våte metoder. Fliser, banevare, heltre (ubehandlet og malt/beiset/lakkert) og parkett (som er lakket etter legging) vil vanligvis tåle dette. 121 Fra veiledningen til bokstav c): : Parkett som ikke er lakket etter legging, høytrykkslaminat på trefiberstamme og andre overflater som er fuktømfintlige eller hvor fuktighet lett kan trenge inn til fuktømfintlig materiale, er ikke godt nok, med mindre forventet fuktbelastning er lav og overflaten lokalt er beskyttet med ekstra utstyr som lekkasjetrau 122 61
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20 (forts.) d) Rom uten sluk skal utformes slik at eventuelle lekkasjer synliggjøres. 123 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt. d) Fra veiledningen Installasjon tilpasses og utføres slik at lekkasjer oppdages raskt og gjør minst mulig skade Bedre løsning er aut. lekkasjestopper som varsler og stanse lekkasjen 124 62
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Vegger med innebygde sisterner eller lignende skal sikres mot fuktinntrengning fra lekkasjer fra installasjonen. Eventuelle lekkasjer skal synliggjøres og i andre rom enn våtrom skal lekkasjer føre til automatisk avstengning av vannet. 125 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: Innebygde sisterner eller lignende skal monteres slik at eventuelt lekkasjevann ikke fører til oppfukting og skade på omsluttende konstruksjoner. Innebygde vanninstallasjoner skal utføres slik at eventuelt lekkasjevann raskt blir synliggjort og slik at installasjonen lett kan skiftes. 126 63
Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: I våtrom må sisterner og lignende monteres i en prefabrikkert kassett med vanntette overflater eller i et hulrom. Våtrommets vanntette sjikt må dekke gulv og vegger inne i hulrommet og være kontinuerlig med resten av sjiktet for vegg og gulv. Eventuelt lekkasjevann må dreneres ut i våtrommet slik at lekkasjen raskt blir synlig. 127 Kap 13 Miljø og helse Våtrom 13-20, pkt e) Fra veiledningen: I andre rom enn våtrom må sisterner og lignende plasseres i prefabrikkert kassett med vanntett overflate eller i et hulrom med vanntett sjikt, se 13-20 figur 2. Det må være en automatisk lekkasjestopper inne i hulrommet. Selv om det vanntette sjiktet danner et trau som kan ta opp noe lekkasjevann, må trauet ha overløp inn i rommet, slik at ytterligere lekkasjevann ikke trekker inn i konstruksjonene. 128 64
Byggforsk 129 Kap 12 Planløsninger og bygningsdeler OBS OBS - OBS 12-9, pkt. (1) Boenhet skal ha minst ett bad og toalett der følgende skal være oppfylt: a) Størrelse og planløsning skal være slik at det er fri gulvplass til en snusirkel med diameter på minimum 1,5 m foran toalett, minimum 0,9 m fri gulvplass på den ene siden av toalettet og minimum 0,2 m på den andre siden. Det skal være fri passasjebredde på 0,9 m fram til fri plass ved siden av toalett. b) Det skal være mulighet for trinnfri dusjsone. c) Vegg i dusj og toalettsone skal gi festemulighet for ettermontering av nødvendig utstyr. 130 65
Testing i lab Dimensjonering ved prøving Belastning? Hvor tykke må platene være?? 131 Bade- og dusjrom i bolig (minst ett) 0,9 m 0,9 m 0,2 m 0,9 m Snuplass for rullestol diam. 1,5 m 132 66
Oppbygging av vegger Veggmontert dusjsete med 150 kg! Rupanel / plater? Massivtre? 133 Takk for oppmerksomheten!!!! 134 67