Statens vegvesen Reguleringsplan for Fv.440 Løftenkrysset-Prestgardsbrua Utbedring av baksidevegen i Heidal, Sel Kommune ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse) September 2011
REGULERINGSPLAN FV.440 LØFTENKRYSSET-PRESTGARDSBRUA ROS-ANALYSE SIDE 3 INNHOLD 1. METODE FOR ROS-ANALYSE... 4 2. KARTLEGGING AV UØNSKA HENDELSER... 5 2.1 Generelt... 5 2.2 Naturrisiko... 5 2.3 Risiko som følge av anlegg og aktivitet i området... 6 3. ANALYSE AV KONSEKVENS OG SANNSYNLEGHET... 9 4. EVALUERING AV RISIKO... 10 5. FOREBYGGANDE TILTAK... 10 5.1 Radon... 10 5.2 Naturmiljø, terrenginngrep og forurensning... 10 5.3 Kort om inneholdet i miljøoppfølgingsplanen - krav til entreprenør... 11 6. SKADEREDUSERANDE TILTAK... 12
1. METODE FOR ROS-ANALYSE Analysen er utført som en grovanalyse basert på systematikk som blant annet er omtalt i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Kartlegging av risiko og sårbarhet, utarbeidet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), 2008 /1/. Gradering av konsekvens og risiko er som i denne publikasjonen. Formålet med ROS-analysen har vært å avdekke om tiltak i reguleringsplanen kan forårsake uønska hendelser eller bli påvirket av uønska hendelser i eksisterende omgivelser. Basert på vurdering av hvor sannsynlig en hendelse er, og hvor store konsekvensene av en hendelse er, samt årsaksforhold, skal tiltak vurderes for å unngå hendelser, redusere sannsynlighet for at disse kan oppstå, eller redusere konsekvensen av hendelsene. Tiltaket kan sådan være både for å forebygge og for å avgrense skadeomfang. Risiko kan defineres som en funksjon av hvor sannsynlig en hendelse er, og konsekvensen av hendelsen. De ulike hendelsene er plottet i en risikomatrise der: sannsynlighet er kategorisert i 4 grupper, avhengig av hvor ofte en hendelse kan opptre konsekvenser er inndelt i 5 klasser, avhengig av hvor alvorlig hendelsen kan være Sannsynlighet er kategorisert slik: Sannsynlighet (svært sjelden) Mindre sannsynlig (sjelden) Sannsynlig (ofte) Svært sannsynlig (svært ofte) Frekvens Skjer mindre enn en gang i løpet av 50 år Skjer mellom en gang i løpet av 10 år og en gang i løpet av 50 år Skjer mellom en gang i løpet av 1 år og en gang i løpet av ti år Skjer mer enn en gang i løpet av et år Konsekvensvurderingene er delt inn slik: Konsekvens Personer, liv/helse Miljø Ufarlig Ingen personskade Ingen skade En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Få og små personskader Alvorlig personskade Alvorlig skade/en død En eller flere døde Mindre skader, lokale skader Omfattende skader, regionale konsekvenser med restitusjonstid < 1 år Alvorlig skade, regionale konsekvenser med restitusjonstid > 1 år Svært alvorlige og langvarige skader, uopprettelig miljøskade Materielle og økonomiske verdier Ingen skade på materiell Mindre lokale skader på materiell Betydelig materiell skade Alvorlige skader på materiell Fullstendige materiell skader
5 Det skal vurderes om hendelsene kan få konsekvenser for: Liv og helse Miljø Materielle og økonomiske verdier 2. KARTLEGGING AV UØNSKA HENDELSER 2.1 Generelt Planforslaget følger hovedsakelig eksisterende fylkesveg og i samsvar med forslag til gjeldende reguleringsplan. Nedenfor følger en oversikt over relevante problemstillinger og en vurdering av relevante hendelser knyttet til denne reguleringsplanen: Naturrisiko flom og erosjon skred radon Risiko som følge av anlegg og bruk av området skade på kulturminne skade på naturmiljø landskap og terrenginngrep forurensing av grunn og vassdrag vassressurser friluftsliv trafikktrygghet støy luftforurensning 2.2 Naturrisiko 2.2.1 Flom og erosjon Det er ikke problem med flom eller erosjon i bekker eller elveløp i nåværende situasjon. I snøsmeltingsperiode på våren kan bekker langs parsellen har tidvis stor vannføring og skape noe lokale problemer med avrenning. Nye tiltak i bekkeløp består av nye bekkeinntak, stikkrenner og steinplastring oppstrøm. Bekkekrysningene utføres slik at det ikke oppstår oppstuving og endrede erosjonsforhold. Masselagring i nærheten av vassdrag skal ikke forekomme for fare for forurensning. Bevaring av kantvegetasjon langs vassdragene skal bevares så langt det lar seg gjøre. I tillegg blir det nytt dreneringssystem langs vegen og muligens utskifting av eksisterende stikkrenner gjennom fylkesvegen. Disse tiltakene vil bli gjennomført på en slik måte at fare for skader som følge av erosjon eller flom ikke øker. Tiltak: Tiltak beskrevet ovenfor. Ellers er ingen tiltak nødvendige da det er liten fare for skader på anlegg eller infrastruktur som følge av flom eller erosjon.
6 2.2.2 Skred Kommunen og utbygger har ansvaret for å ivareta tilstrekkelig trygghet for nyanlegg. NVE har det overordna ansvaret for statlige forvaltingsoppgaver innenfor forebygging av skredulykker. I sammenheng med dette er det etablert en database med data om alle typer skred over hele landet på kart. Her finn man informasjon om skredfarlige områder og om faktiske hendelser i historisk og førhistorisk tid. Søk i denne databasen viser at det ikke er registrert ras innenfor område som inngår i denne reguleringsplanen. Videre planlegging av overvannshåndtering i form av stikkrenner etc. må plasseres og utformes på en slik måte at de ikke medfører uønskede skredhendelser. Tiltak: Ingen tiltak er nødvendige utover det som er beskrevet da det er liten fare for skader på anlegg eller infrastruktur som følge av skred. 2.2.3 Radon Ny byggteknisk forskrift er innført fra 1. juli 2010. Forskrifta gjelder alle nye bygninger med fast opphold for menneske. Radon er omtalt i 13-5: 1. Bygning skal prosjekteres og utføres med radonforebyggende tiltak slik at innstrømming av radon fra grunn begrenses. Radonkonsentrasjon i inneluft skal ikke overstige 200 Bq/m3. 2. Følgende skal minst være oppfylt: a) Bygning beregnet for varig opphold skal ha radonsperre mot grunnen. b) Bygning beregnet for varig opphold skal tilrettelegges for egnet tiltak i byggegrunn som kan aktiveres når radonkonsentrasjon i inneluft overstiger 100 Bq/m3. 3. Annet ledd gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at dette er unødvendig for å tilfredsstille kravet i første ledd. Statens strålevern (Ssv) og Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er i fellesskap i gang med ei systematisk kartlegging av radonutsette områder i Norge, men det er hittil bare utarbeidet kart over de tettest befolkede områdene i Østlandsområdet. Tiltak: Da dette tiltaket er et rent infrastrukturanlegg er denne problemstilling ikke vurdert noe nærmere. 2.3 Risiko som følge av anlegg og aktivitet i området 2.3.1 Skade på kulturminne Kulturarvenheten ved Oppland fylkeskommune har gjennomført overflatebefaring av området og det er ikke påvist automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Tiltak: Det kan bli aktuelt med sjakting ved ett område innenfor planområdet før igangsetting av anlegget. Dette er omtalt i befaringsrapporten fra kulturarvenheten datert 16. Juni 2011. For øvrig ingen tiltak. 2.3.2 Skade på naturmiljø Aktuelt utbyggingsområde er avsatt til utbygging i reguleringsplan, og det har gjennom reguleringsplanarbeidet ikke å komme fram opplysninger som til seier at det er spesielt verdifulle naturmiljø i området.
7 Ettersom tiltaksområdet ligger et spredt bebygget område må man sikre seg mot unødvendige inngrep og skader på vegetasjon og overflater. Det blir i den videre planlegging sett fokus på at det er ønskelig å ta vare på mest mulig av vegetasjonen i utbyggingsperioden, og at det ikke må skje terrenginngrep utover det som er strengt nødvendig for utbyggingen. Det blir lagt vekt på å ta vare på vegetasjonsmasser slik at en kan nytte disse til å sikre tilgroing av skråninger og andre areal som skal ha vegetasjon. Tiltak: Det er viktig å minimalisere risiko for forurensing av grunn, grunnvannet og overflatevannet i anleggsperioden og i ettertid. 2.3.3 Landskap og terrenginngrep Nåværende situasjon Fylkesvegen ned mot Prestgardsbrua og Sjoa er preget av tett varierende vegetasjon fra blandingsskog med lyngbusker, mose og krattskog. Terrenget er bratt, kupert og helning mot nord. Jordbruksområdene langs fylkesvegen består i hovedsak av grasproduksjon, med beite i de brattere partiene. Det er relativt spredt bebyggelse langs fylkesvegen. Randvegetasjonen i tilknytning til dyrka mark er karakteristisk for kulturlandskapet i området, og mye blandingsvegetasjon følger i dag fylkesvegen som en buffer mot bebyggelse, beite- og dyrka mark. Utbedringen av fylkesvegen vil medføre begrensede inngrep i hagemark, nødvendige avbøtende tiltak vil bli nærmere konkretisert i byggeplan. Et sidebratt terreng medfører nødvendigvis en del større skjæringer ved utbedringen. Det er ønskelig å båndlegge så lite dyrka mark, og hvor massene er stabile skal det vurderes å benytte skråningshelning på 1:1,5 fremfor 1:2. Det kan også bli aktuelt med natursteinsmurer for å redusere terrenginngrep ved nærføring til bebyggelse. Tiltak: Planen innebærer en bedring av de visuelle og landskapsmessige forholdene langs fylkesvegen. De aktuelle tiltakene for å minimalisere terrenginngrep er beskrevet i planbeskrivelsen. 2.3.4 Forurensing av grunn og vassdrag Det er ikke kjent at foreligger noe forurensning av grunn og vassdrag langs tilaksområdet. Det er eller ikke kjent at det er forurensende masser langs parsellen. Tiltak: Gode planer for utbyggingsfasen, for å redusere fare for akutt forurensing. Overskuddsmasser fra anlegget skal ikke mellomlagres eller deponeres i nærheten av bekker og vassdrag.
8 2.3.5 Friluftsliv barn og unges interesser Prosjektet følger eksisterende vegtrasè og utbedringen vi ikke påvirke nærmiljøet i særlig grad. Prosjektet vil gjøre framkommeligheten og tryggheten for myke trafikanter noe bedre, og dette vil være forhold som bedrer forholdene til nærmiljø og friluftsliv. Da barn og unge utgjør en del av denne trafikantgruppen vil utbygging av de planlagte tiltak kunne være positivt i forhold til barn og unges interesser. Tiltak: Ingen tiltak utover selve vegutbedringen. 2.3.6 Støy Det er foretatt støyberegning med dagens trafikkgrunnlag. Resultatet av støyberegningen er vist i planbeskrivelsen og egne plankart i teknisk plan. Tiltak: Ingen tiltak er nødvendig. Utbedring av eksisterende veg utløser i seg selv ikke krav om støytiltak. 2.3.7 Luftforurensning Luftforurensning er ikke vurdert i denne reguleringsplanen. Tiltak: Ingen tiltak er derfor vurdert eller nødvendig. 2.3.8 Trafikktrygghet Fylkesveg 440 mellom Løftenkrysset og Prestgardsbrua framstår i dag delvis i dårlig forfatning. Vegen er i dårlig standard, er smal og uoversiktlig, lav ÅDT, stort innslag av store kjøretøy (lastebiler, landbruksmaskiner etc), uten fast dekke og fartsnivået er relativt høyt. Vegstrekningen er i tillegg preget av noe private avkjørsler, svingete kurvatur, store høydeforskjeller med nærføring til mange boliger og gårdstun. Eksisterende fylkesveg er også preget av mange fuktige partier med betydelig redusert bæreevne og manglende sidegrøft mot terreng. Vegen er i tillegg preget av total mangel på overbygning. Den løsningen som inngår i reguleringsplanen vil forbedre trafikkforholdene på fylkesvegen, og gi et enklere bilde. Dette er positivt i forhold til trafikktrygghet. Tiltak: Ingen øvrige tiltak er nødvendig. Gjennomføring av reguleringsplanen bidrar til bedre trafikktrygghet.
9 3. ANALYSE AV KONSEKVENS OG SANNSYNLEGHET Hending Årsak Konsekvens Konsekvensgrad Sannsynlig Naturrisiko 3.2.1 Flom/erosjon Flom i bekker og vassdrag Skade i elv, kantsone eller anlegg Ei viss fare 3.2.2 Skred Snø- eller steinskred Skade på anlegg eller menneske Ei viss fare 3.2.3 Radon Evt. bergarter gir høy risiko for radongass Skade på menneske Kritisk Mindre sannsynlig Risiko som følge av anlegg og aktivitet 3.3.1 Kulturminne Anleggsfasen Skade på kulturminne Ufarlig 3.3.2 Naturmiljø Anleggsfasen Unødvendige inngrep i elv eller bekker Ei viss fare Mindre sannsynlig 3.3.3 Landskap og terrenginngrep Anleggsfasen Unødvendige terrenginngrep Ei viss fare Mindre sannsynlig 3.3.4 Forurensning av grunn og vassdrag Anleggsfasen Forurensning Ei viss fare Mindre sannsynlig 3.3.5 Friluftsliv Anleggsfasen Skader ifbm gangtrafikk Ufarlig 3.3.6 Støy Biltrafikk Uønska støy Ufarlig 3.3.7 Luftforurensning Biltrafikk Dårlig luft Ufarlig 3.3.8 Trafikktrygghet Uoppmerksomhet til trafikanter Skade på materiell eller menneske Kritisk
10 4. EVALUERING AV RISIKO Risiko kan defineres som en funksjon av hvor sannsynlig en hendelse er, og konsekvensen av hendelsen. De ulike hendelsene som er analysert i kapittel 2 og 3 er plotta inn i risikomatrisen nedenfor. Risikonivået er delt inn i 3 klasser: Lav risiko Moderat risiko Høy risiko Akseptabel risiko Risiko bør vurderes med omsyn til aktuelle tiltak som kan redusere risiko Uakseptabel risiko. Tiltak er nødvendig for å redusere risiko til gul eller grønn. Konsekvens Sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Svært sannsynlig Svært ofte Sannsynlig Ofte Mindre sannsynlig Sjelden Naturmiljø Terrenginngrep Forureining Radon Svært sjelden Kulturminner Friluftsliv Støy Luftforurensing Flom/erosjon Skred Trafikkulykker Analysen viser en lav risiko for alle tema. 5. FOREBYGGANDE TILTAK 5.1 Radon Tiltaket utløser ikke spørsmålet vedrørende radon. Eventuelt tas dette opp med Sel Kommune. 5.2 Naturmiljø, terrenginngrep og forurensning Aktuelle tiltak er relativt enkle rent anleggsteknisk, og entreprenører med erfaring fra tilsvarende arbeider vil få anledning til å utføre arbeidet. Utbygger vil likevel ha sterk fokus på anleggsfasen, dvs i forhold til å minimalisere terrenginngrep og fare for akutt forurensning. Det vil også bli spesielt fokusert på å minimalisere skader knyttet til tiltak i bekker og elveløp.
11 Erfaring viser at det i anleggsfasen kan skje inngrep i områder hvor dette helst ikke skal skje. Dette bør en i størst mulig grad kunne unngå ved god informasjon til entreprenører og andre involverte i forkant av utbyggingen. Statens vegvesen vil utarbeide egen miljøoppfølgingsplan for utbyggingen. Denne skal bli lagt til grunn for entreprenørene sine arbeider i området. 5.3 Kort om inneholdet i miljøoppfølgingsplanen - krav til entreprenør 5.3.1 Generelt anleggsarbeidet skal gjennomføres på en slik måte at naturmiljøet ikke blir skadet unødig. alt avfall skal tas håndteres på en forskriftsmessig måte. anleggsområdet skal avgrenses mest mulig. 5.3.2 Krav til styringssystem Entreprenøren skal utarbeide en kortfatta kontrollplan for egen virksomhet, underentreprenører og leverandører. Kontrollplanen skal omtale entreprenøren sine planer for vern av det ytre miljø, handtering av utslipp, handtering og deponering av avfall, terrengbehandling, vegetasjon, og handlingsplan for handtering av eventuelle hendelser. Entreprenøren skal ha et oppdatert, dokumentert og oppegående internkontrollsystem. 5.3.3 Miljøplan Entreprenøren skal før oppstart utarbeide og levere en kort miljøplan med omtale av: navn på den miljøansvarlige ved anlegget. hvordan egne tilsette og underentreprenører blir informert om miljøkrava. hvordan miljøkrav blir håndtert. rutiner for kontroll av at miljøkrav blir følgt opp. rutiner for håndtering av avvik. rutine for rapportering til byggherren. 5.3.4 Krav til rapportering Uforutsette hendelser skal rapporteres til byggherren umiddelbart. Entreprenøren skal i hvert byggemøte rapportere status i forhold til ytre miljø. 5.3.5 Allmenn ferdsel sikring av anleggsområdet Det må forventes at utenforstående ferdes i området og entreprenøren må utfører tilfredsstillende sikring av anleggsområdet (inngjerding/avstenging/varsling). 5.3.6 Avfall Avfall skal sorteres i fraksjoner i samsvar med gjeldende ordninger i Øyer kommune. Evt. avfallsstasjon kan etableres ved riggområdet. 5.3.7 Atferd i og ved anleggsområdet det skal være ryddig, god orden og godt renhold på byggeplass. maskiner og utstyr som ikke er i drift etter arbeidstid, skal parkeres på faste plasser. maskiner skal ikke gå unødig på tomgang. mellomlagring og deponering av masser skal bare skje på plasser som er avtalt med byggherren. vegetasjonsdekke og jordmasser er en ressurs som skal utnyttes etter avtale med byggherren.
12 5.3.8 Sikring mot forurensning til vann og grunn anleggsutstyr skal før oppstart kontrolleres med omsyn til miljøforhold. alle kjøretøy og maskiner skal være i god stand uten lekkasjer. entreprenøren skal utøve systematisk vedlikehold for alle maskiner, for å førebygge lekkasjer og utslipp av oljer, drivstoff, smøremidler etc. tanking av drivstoff skal skje fra tankbil eller fast oppstilt drivstofftank. Tankbiler og drivstofftanker skal tilfredsstille gjeldende forskrifter og ha nødvendige godkjenninger. faste drivstofftanker skal ha oppsamlingskum tilsvarende volum i tanken. det skal være beredskapspakke i alle anleggsmaskiner. bortledning av drensvatn/sigevatn eller frå byggegrop skal ikke tilslamme vassdraget. 6. SKADEREDUSERANDE TILTAK Miljøoppfølgingsplanen som er omtalt i forrige kapittel, innehold også skadereduserende tiltak: i maskiner med risiko for akuttutslipp av drivstoff, hydraulikkolje etc., skal det være med absorbentmiddel for oppsuging av spill. Absorbentmiddel som er brukt til oppsuging av spill, er spesialavfall og skal bli håndtert deretter. ved akutt forurensning skal reaksjon og håndlingsmønster være i samsvar med kontrollplanen, for å avgrense skaden mest mulig og raskest mulig. Byggherren skal varsles umiddelbart. Det må være klare og entydige varslingsrutiner i forhold til lege, brannvesen, ambulanse etc.