Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003.



Like dokumenter
Undersøkelse om rusvaner til elever i ungdomsskole og videregående skole i kommunene

Bekymret og tiltaksløs?

Nordreisa Familiesenter

Ruskartlegging i Hvaler 2008

UNGDOM OG RUSVANER Undersøkelse blant ungdom i 9.klasse i Molde kommune. Høst 2012

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde Rita Valkvæ

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Ruskartlegging i Horten

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2007

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Ungdomskultur og gode fellesskap

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

DOBLETALKOHOL- FORBRUKOGENDRET DRIKKEKULTUR KREVERBEVISSTE KOMMUNEROG NÆRMILJØ

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Bergen, Randi Vartdal Knoff og Erik Iversen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Gode råd om ungdom og alkohol til deg som er tenåringsforelder

Ungdom og rusmidler En undersøkelse i Stord kommune om 8. og 10. klassingers bruk av rusmidler.

Ungdata-undersøkelsen i Fredrikstad 2016

Ruskartlegging i Tjøme kommune 2008

2. Deltakelse Fordelinger Kjønnsfordeling totalt Kjønnsfordeling klassetrinn Alders og kjønnsfordeling...

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

Noen foreløpige resultater fra Ung i Norge 2002 :

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

Ungdom og rusmidler i Stord kommune 2009

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Ungdata-undersøkelsen 2017 for videregående skoler i Buskerud

57 elever, eller 6,1% har egenerfaring med cannabis. 43 gutter. 14 jenter. Nei 4 % Ja 96 % Henger alt sammen med alt?

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Hva er Skjenkekontrollen?

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Ungdom og rusmidler 2005

Foreldrene er de beste. forebyggerne. Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen kan for noen være vanskelig.

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

UNGDOM OG RUSMIDLER I LINDÅS OG MELAND 2010

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

UNGDOMSUNDERSØKELSEN I MANDAL

Spørreskjema for elever klasse, høst 2014

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Foreldremøter kan redusere ungdomsfylla

Førebuing/ Forberedelse

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Foreldre er viktige! Kunnskap om foreldre, ungdom og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro Universitet

Ungdom om foreldre. Gjennomført av Sentio Research Norge

Røykjer du? Prosent. Aldri + før. < 1 gong i veka. Kvar veke men ikkje kvar dag Dagleg. KoRus vest Bergen,, 2017

Foreldrekonferanser november 2016

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom & rus er det så farlig da? Informasjon om ungdomstiden og foreldrerollen

Ungdom og rusmidler i stord kommune 2009

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Gode råd til foreldre og foresatte

Nasjonale resultater

Gode råd til foreldre og foresatte

Ungdom og rusmidler i etne 2009

Ungdomsundersøking Meland april 2013

Brattholmen skule, zero-undersøkingar 2009, 2011, 2013 og 2014, alle klassar.

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Verdal

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

F O R E L D R E O G VE N N E R

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

UNGDATA Averøy kommune 2015

Ungdata-undersøkelsen i Froland 2016

Bergen, 22. oktober Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ung i Vestfold Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ungdom og rusmidler, grensesetting og foreldresamarbeid

Ungdom og rusmidler i odda 2009

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Rusforebygging. Oppstartsamling PREMIS Siri Haugland. Kompetansesenter rus Region Midt-Norge

Henvisning til kilder og forskning:

Ungdom og rus - Steinkjer 2005

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Kvam

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Krødsherad

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Rusvaner blant ungdom Skoleåret

Ungdata-undersøkelsen 2017 i Sigdal

Nye drikkevaner i befolkningen? Resultater

Barn som pårørende fra lov til praksis

Skoleundersøkelse om mobbing

Hva skal vi snakke om?

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

RUSVANER BLANT UNGDOM

Solvaner i den norske befolkningen

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdom i endring. Utviklingstrekk i ungdomsgruppa - sett i lys av Ungdata-tall, nasjonalt og lokalt

Velstand på godt og vondt Resultater fra UNG HUNT3

Bergen, 12. januar Prosjektgruppen. Stiftelsen Bergensklinikkene

Ungdomstid og endring Skole, familie og fritid

Andre smerter, spesifiser:

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Transkript:

Rapport fra analyse av spørreundersøkelse fra Vanylven, Selje og Vågsøy kommuner. November 2003. Gjennomgang av spørsmål med kommunevis fordeling av resultater. Antall skjema og Kjønnfordeling. Det ble programmert samlet 613 skjema med 309 gutter og 304 jenter. Tabell 1 viser fordeling på kommuner og splittet på kjønn. Det er en overvekt gutter i Vågsøy og en overvekt av jenter i Vanylven og Selje. Tabell 1. Fordeling på kjønn og kommuner. Vanylven Selje Vågsøy Sum -------------------------------------------------------- Gut 47.3 48.4 53.3 50.4 Jente 52.7 51.6 46.7 49.6 -------------------------------------------------------- N= 182 128 302 613 -------------------------------------------------------- 100 80 60 40 Kjøn n Ko m m u n e Gut J ente 20 0 Vannyl v en Selj e Vågs øy M angler 1

Hvor mange har brukt alkohol tilsvarende ca 1 fl øl? Tabell 2. Prosentvis fordeling av brukt/ikke brukt på kommuner. Vanylven Selje Vågsøy Sum ------------------------------------------------------ Nei 34.6 49.2 52.3 46.5 Ja 65.4 50.8 47.7 53.5 100 80 60 40 20 Nei J a Brukt alkohol? Ko m m u n e 0 Vanny lv en Sel j e Vågs øy Ma ngl er Tabellen viser at 65.4% av elevene i Vannylven har brukt alkohol, mot 47.7% av elevene i Vågsøy. Forskjellen er for stor til å kunne skyldes tilfeldigheter ved tallene. Vi skal seinere leite etter mulige forklaringer på forskjellen mellom kommunene. Alder ved første gangs bruk. Tabell 3. Alder ved første gangs bruk fordelt på kommuner. Råtall Vannylven Selje Vågsøy Mangler ---------------------------------------------------------- 11 11 4 10 0 25 12 11 16 20 0 47 13 41 25 37 0 103 14 38 16 50 0 104 15 16 5 21 0 42 16 2 0 5 0 7 Mangler 63 62 159 1 285 ---------------------------------------------------------- Sum 182 128 302 1 613 Elever som ikke har brukt alkohol er ført opp som Mangler. Av tabellen framgår det at 11 elever i Vanylven, 4 i Selje og 10 i Vågsøy hadde brukt alkohol før de var 12 år. Andelen med debutalder 12 og 13 i Selje peker seg ut som gjennomsnittlig noe høyere enn for de andre kommunene. Dette blir tydeligere i tabellen under der debutalder er fordelt på de som har brukt alkohol. Tabell 4. Prosentvis fordeling av første gangs bruk. I prosent av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy 11 år 9.2 6 7 12 år 9.2 24.6 14 2

13 år 34 38 25.6 14 år 32 24.6 34.7 Av de som har brukt alkohol begynte 30% av elevene i Selje som 11 eller 12 åringer mot 19% i Vanylven og 21% i Vågsøy. Det kan synes som om en del av de som begynte tidlig med alkoholbruk i Selje fikk smake av sine foreldre. Denne gruppen i dette materialet har ruset seg sjeldnere enn andre grupper. Mer om dette i delen av rapporten som omhandler forholdet mellom ungdom og foreldre. Hvor ofte har elevene brukt alkohol? Tabell 5. Hvor ofte har elever brukt alkohol i de tre kommunene. Råtall. Vannylven Selje Vågsøy Mangler Sum ---------------------------------------------------------- 1g 17 10 21 0 48 2-5g 40 26 50 0 116 6-24 30 24 36 0 90 24-32 6 37 0 75 Mangler 63 62 158 1 284 ---------------------------------------------------------- Sum 182 128 302 1 613 Mellom 7 og 9,3% av elevkullet i kommunene har brukt alkohol 1 gang. 17 % av elevene i Vanylven har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. I materialet er det videregående grunnkurselever i Vanylven (ca 14%) og Vågsøy (ca 25%). Videregående elever drar opp gjennomsnittet for antallet ganger brukt alkohol. Tabell 6. Prosentvis fordeling av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy 1 gang 14 15 14 2-5 ganger 33 40 35 6-24 ganger 25 36 25 Oftere enn 24 ganger 26 9 25 Blant brukerne er antall ganger brukt alkohol noenlunde likt fordelt mellom Vanylven og Vågsøy. I Selje kommune har en mindre andel av elevene brukt alkohol oftere enn 24 ganger Hvem er de vanligvis i lag med når de bruker alkohol? Tabell 7 viser hvem elevene i de tre kommunene vanligvis er sammen med når de har brukt alkohol. I tabellen er tatt med den gruppen elevene har som førstevalg i spørreskjema. Tabell 7. Hvem har elevene i hovedsak vært sammen med når de har brukt alkohol. Råtall Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum ------------------------------------------------------------------ Forelda 6 8 13 0 27 Jamnaldra vener 72 36 102 0 210 Eldre ungd. 36 19 27 0 82 Andre 5 3 2 0 10 3

Mangler 63 62 158 1 284 ------------------------------------------------------------------ Sum 182 128 302 1 613 ------------------------------------------------------------------ Tabell 8. Prosentvis fordeling av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy Jevnaldrende venner 60 55 70 Eldre ungdommer 30 29 18 Det er forholdsvis få som er sammen med foreldre når de bruker alkohol. De fleste oppgir at de er sammen med jevnaldrende venner. Dette er særlig vanlig i Vågsøy. I Vanylven og i Selje er det forholdsvis flere som er sammen med eldre ungdommer. Av spørreskjemaene framgår det at andre kan være søsken, besteforeldre, onkler og lignende. Lenger ned i rapporten vises det at elever som har vært sammen med eldre ungdommer har brukt alkohol oftere. Hvor har de vært når de har brukt alkohol. Tabell 9. Hvor har elevene vært når de har brukt alkohol, råtall fordelt på kommune. Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum ------------------------------------------------------------------ Egen heim 13 8 16 0 37 Heime hos vener 47 22 43 0 112 Ute 53 32 76 0 161 Andre stader 5 3 9 0 17 Mangler 64 63 158 1 286 ------------------------------------------------------------------ Sum 182 128 302 1 613 ------------------------------------------------------------------ Elevene oppgir at de vanligste er å være ute, dvs diskotek, offentlig fest, ute i naturen. Svarene kan og romme ungdomsklubber eller andre spesielle treffsteder som er kjent lokalt. Alternativet ute er forholdsmessig mer vanlig i Vågsøy enn i Vanylven. Ellers er den prosentvise fordelingen på hvor de har brukt alkohol stort sett lik mellom kommunene. Egen heim kan romme så forskjellige alternativer som sammen med foreldre og aleine heime fester. Hvor ofte har elevene kjent seg beruset. Opplevelse av å være beruset er subjektiv. Noen kan oppleve seg beruset selv ved svært lav promille. Tabell 10. Hvor ofte elevene har kjent seg beruset i prosent av alle elevene. Loddrett prosentuering Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum ---------------------------------------------------------- 4

Aldri 17.6 17.2 12.9 0.0 15.2 1-5 g 25.8 23.4 19.9 0.0 22.3 6-22.0 10.2 14.9 0.0 16.0 Mangler 34.6 49.2 52.3 100.0 46.5 Tabell 10 viser at en forholdsvis stor del av elevene i Vanylven har kjent seg rusa oftere enn 6 ganger. Fra andre undersøkelser vet vi at det kan være store forskjeller i ruskulturen mellom kommuner. Tabell 11. Prosentvis fordeling av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy Aldri 27 34 27 1-5 ganger 39 46 42 Oftere enn 6 ganger 35 20 31 De som er ført opp under mangler har ikke brukt alkohol, og heller ikke kjent seg beruset (på alkohol.) Totalt sett vil 52% av elevene i Vanylven, 66% av elevene i Selje og 64 % av elevene i Vågsøy ikke ha kjent seg beruset. Av de som har brukt alkohol vil i underkant av 1/3 ikke ha kjent seg beruset. Det er således uvanlig for elever i denne aldergruppen i disse tre kommunene å drikke seg beruset. En del av elevene oppgir at de har brukt alkohol mange ganger uten at de har krysset seg ut på at de har kjent seg beruset. I den andre enden har 22% (35 prosent av brukerne)av elevene i Vanylven følt seg beruset mer enn 6 ganger. Tilsvarende tall for Selje er 10 % (20% av brukerne), dvs under halvparten så mange av alle elever. Vet foreldrene om alkoholforbruket. Tabell 12. Om elevene tror foreldrene vet om alkoholforbruket i tre kommuner. I prosent av de som har brukt alkohol. Vanylven Selje Vågsøy ------------------------------------------ Ja 63 63 58 Samlet for de tre kommunene er det 61 % av ungdommene som har brukt alkohol som mener at foreldrene kjenner til alkoholbruket. Bruker de beste vennene dine alkohol. Tabell 13. Prosentvis andel av brukerne som har beste venner som bruker alkohol. Vanylven Selje Vågsøy Ja 84 87 80 Alkoholbruk er en sosial aktivitet. De aller fleste som har brukt alkohol i de tre kommunene har beste venner som også bruker alkohol. Alkoholbruk må derfor i stor grad betraktes som ert gruppefenomen, framfor et individuelt valg. Elever som ikke har nære venner som bruker alkohol vil ha langt lettere for å velge vekk alkoholbruk i yngre alder. Har du brukt penger på alkohol det siste året. Tabell 14 Prosentvis antall av alkoholbrukerne som har brukt penger på alkohol det siste året. Vanylven Selje Vågsøy 5

Ja 59 57 58 Litt over halvparten av de som har brukt alkohol har brukt penger på alkohol det siste året. Hvor skaffer elevene vanligvis alkohol, eller førstevalget. Tabell 15. Hvor skaffer elevene vanligvis alkoholen fra i råtall. Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum ------------------------------------------------------------------ Av foreldre 10 7 8 0 25 Tar heime 21 12 10 0 43 Jamnaldra vener 22 14 31 0 67 Eldre ungd. 59 28 77 0 164 Andre vaksne 4 3 4 0 11 Andre 3 3 13 0 19 Mangler 63 61 159 1 284 Sum 182 128 302 1 613 Tabell 16. Hvor skaffer ungdommene vanligvis alkoholen fra. I prosent av brukerne. Vanylven Selje Vågsøy Får av foreldre 8 11 6 Tar heime 18 18 7 Fra jamaldra vener 18 22 22 Fra eldre ungdomar 50 43 53 Gruppen får av foreldre kan inneholde en rekke ulike situasjoner. Noen får med seg alkohol på fest av foreldre, mens andre får et glass vin av foreldre på sydentur, eller i bryllupet til onkel. Uansett hvor mye og i hvilken situasjon en får alkohol av foreldre, så vil det underliggende budskapet fra foreldre til ungdommen være at det et stykke på vei er greit at ungdommen bruker alkohol. En del elever oppgir får av foreldre som tilleggskilde for å skaffe alkohol. Beregninger viser at ca 1 av 10 av alle ungdomsskoleelever og ca 1 av 6 av alle videregående elever i dette materialet oppgir at de får alkohol av foreldre. Vi ser at en forholdsvis stor andel av elevene i Vanylven og Selje har tar heime som viktigste måte å skaffe alkohol. En lang rekke elever har i tillegg tar heime som en mindre viktig måte å skaffe alkohol. Tilgjengelighet av alkohol påvirker vanligvis totalforbruket. Det vil derfor trolig ha en forebyggende effekt om foreldre gjør alkoholen heime mindre tilgjengelig for barna. Det er langt vanligere å skaffe alkoholen fra eldre ungdommer enn fra jevnaldrende i de tre kommunene. Av tabell 7 framgår det at det er langt vanligere å være sammen med jevnaldrende venner enn eldre ungdommer når en bruker alkohol. Dette kan gi inntrykk av at eldre ungdommer kjøper alkohol for videresalg til yngre ungdommer, ikke nødvendigvis for å bruke det sammen med eldre ungdommer. Lenger ned i rapporten vil det bli vist at ungdom som skaffer alkohol fra eldre ungdommer generelt bruker alkohol oftere. Under gruppen andre er ført opp søsken, tyskere, søskenbarn, slekt. Tanker om andre ungdommers forbruk. Tabell 17. Tror du andre ungdommer på ditt klassesteg bruker like mye alkohol som du? Loddrett prosentuering 6

Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum ------------------------------------------------------------- Mindre 4.9 3.9 5.3 0.0 4.9 Like mykje 40.7 44.5 36.1 0.0 39.2 Meir 43.4 43.8 47.7 0.0 45.5 Mangler 11.0 7.8 10.9 100.0 10.4 ------------------------------------------------------------- N= 182 128 302 1 613 Ca 5 % av elevene tror at jevnaldrende bruker mindre alkohol enn de selv. De aller fleste elevene tror at det er vanlig at andre ungdommer drikker like mye eller mer alkohol enn de selv. I dette kan ligge et fiktivt drikkepress. Den enkelte gjør seg tanker om at det er mer normalt å bruke alkohol enn det faktisk er. For å framstå som normal er det da lettere å takke ja når en blir tilbudt alkohol på fest. For de aller fleste ungdommer betyr det mye å bli likt og inkludert i den gruppen en føler tilhørighet til. Sjekker foreldre om ungdommene har brukt alkohol. Tabell 18 Hvor mange elever mener at foreldrene sjekker om de har brukt alkohol. Loddrett prosentuering av alle elever. Vanylven Selje Vågsøy Mangler Sum ---------------------------------------------------------- Ja 28.0 39.8 31.1 0.0 32.0 Nei 70.3 53.9 66.2 0.0 64.8 Vi ser at ca 1/3 av elevene mener at foreldre sjekker om de har brukt alkohol. Langt flere av elevene i Selje mener at foreldrene sjekker. Spørreskjemaene viser at en del av elevene er usikre på om foreldrene sjekker alkoholbruk. 199 elever tror at foreldrene vet om alkoholbruken, mens bare 72 ungdommer mener at foreldrene sjekker om de har brukt alkohol. Elever kan oppleve et virkelig eller innbilt drikkepress fra medelever. Erfaringen med at foreldre er oppe og sjekker formen når de kommer heim, kan fungere som et motpress. Kontrolltiltak fra foreldre vil vanligvis ha en forebyggende effekt som kan utsette ungdoms alkoholdebut, eller redusere alkoholforbruket. Det kan være mye å hente ved at foreldrene i de tre kommunene blir tydeligere i sin oppfølging av ungdoms alkoholvaner. Diskuterer ungdom alkoholspørsmål med foreldrene. Tabell 19 Hvor mange elever har diskutert alkoholspørsmål med sine foreldre. I prosent. Vanylven Selje Vågsøy Sum ---------------------------------------------------------- Ja 53.8 57.8 46.0 50.7 Omtrent halvparten av elevene oppgir at de har diskutert alkoholspørsmål med foreldrene. Alkoholvaner læres vanligvis av voksengenerasjonen. Foreldres vaner og holdninger overføres over tid til neste generasjon. For mange ungdommer og foreldre er det knyttet mye 7

usikkerhet til alkoholbruk i ungdomsalder. Mange ungdommer har et stort behov for kunnskap og veiledning fra voksne på dette området. Gjennom diskusjoner har voksne en mulighet til å påvirke ungdommenes vaner, og ungdommene kan veiledes utenom de farligste situasjonene. Kanskje trenger foreldre kunnskap og støtte før de vil gå inn i diskusjoner om alkoholbruk med sine ungdommer? Får ungdom lov å bruke alkohol ute av sine foreldre. Tabell 20 Hvor mange ungdommer i prosent av alle får lov å bruke alkohol ute av sine foreldre. Vanylven Selje Vågsøy Sum ---------------------------------------------------------- Ja 25.3 7.0 12.6 15.2 Samlet oppgir ca 10% av elevene på spørsmål 5 at de i større eller mindre grad har vært sammen med foreldre når de har brukt alkohol. Ca 10% oppgir på spørsmål 11at de får alkohol av foreldre. På dette spørsmålet oppgir i snitt ca 15 % at de får lov av sine foreldre å bruke alkohol ute. Det er store forskjeller mellom kommunene. På spørsmål 2 oppgir langt flere elever i Vanylven at de har brukt alkohol. En større andel av elevene i Vanylven oppgir at de har kjent seg beruset mer enn 6 ganger. Ca 14 % av elevene i Vanylven går i videregående skole, ingen i Selje og ca 24 % i Vågsøy kommune. Det er naturlig at jo eldre elevene er jo letter vil foreldrene ha for å godta alkoholbruk ute. Alkoholkultur kan være ganske forskjellig mellom kommuner. I noen kommuner er det tradisjon for alkoholbruk etter at ungdommene er konfirmert, mens i andre er det avslutning av ungdomsskole eller russetiden som tradisjonelt har vært godtatt alkoholdebut. Kommunene bør selv diskutere om det kan være lokale kulturforskjeller som ligger bak spredningen i tabellen. Har elevene fått tilbud om rusmidler det siste året. Tabell 21 Hvor mange av elevene i prosent er tilbudt alkohol og narkotika det siste året. Vanylven Selje Vågsøy Sum --------------------------------------------------------------- Alkohol 54.4 50.8 36.4 44.7 Narkotika 6.6 3.1 7.6 6.4 12 elever i Vanylven, 4 i Selje og 23 i Vågsøy oppgir at de er tilbudt narkotika det siste året. Langt færre elever i Vågsøy oppgir at de er tilbudt alkohol det siste året. Vågsøy er den kommunen som prosentvis har færrest elever som har brukt alkohol, på tross av et større innslag elever i videregående skole. Hvor mange ungdommer har brukt narkotika i de tre kommunene. Tabell 22 Antall elever i de tre kommunene som oppgir at de har prøvd narkotika. Vanylven Selje Vågsøy Sum ---------------------------------------------------------- Ja 3 1 10 14 8

Nei 178 124 290 592 I prosent av alle har 1.6% av elevene i Vanylven, 0.8% i Selje og 3.3% av elevene i Vågsøy brukt narkotika. De høye tallene for Vågsøy skyldes en større andel av elever i videregående skole (24%), og kanskje at narkotika er mer tilgjengelig i denne kommunen. På spørsmål 16 ser en at det er noe vanligere for elever i Vågsøy å ha blitt tilbudt narkotika.. Spørreskjema gir ikke opplysninger om hvor ofte narkotika er brukt, eller hvilke narkotika som er brukt. Sammenlignet med landsgjennomsnittet er tallene lave. De aller fleste som tilbys narkotika velger å si nei. Fra midten av 90 tallet er narkotika blitt vesentlig mer tilgjengelig over hele landet. Det vil etter hvert bli viktigere å forberede ungdommer på å si nei i situasjoner der en kan bli tilbudt narkotika. Gjennomgang av spørsmål med fokus på noen problemstillinger. Kjønnsfordeling. Spørreskjemaene gav en slik kjønnsfordeling: Tabell 1. Fordeling på kjønn og kommuner. Vanylven Selje Vågsøy Sum -------------------------------------------------------- Gut 47.3 48.4 53.3 50.4 Jente 52.7 51.6 46.7 49.6 52% av guttene og 54 % av jentene har brukt alkohol. Forskjellene er så små at de kan skyldes tilfeldigheter i materialet. Av tabellen under ser vi små kjønnsforskjeller mellom de som har brukt fra 0 til 5 ganger. I gruppen brukt 6-24 ganger er det en klar overvekt jenter, mens det i gruppen som har brukt oftere enn 24 ganger er en klar overvekt gutter. Hvor ofte alkohol er brukt hører vanligvis sammen med alder. Materialet viser at elever i videregående skole generelt har brukt alkohol mye oftere enn elever i ungdomsskolen. Dersom det er en overvekt gutter blant elever i videregående skole, kan dette kan forklare noe av den store kjønnsforskjellen i gruppen som har brukt oftere enn 24 ganger. Tabell 23. Hvor ofte brukt alkohol fordelt på kjønn. Loddrett prosentuering 1g 2-5g 6-24 24- Mangler Sum ------------------------------------------------------ Gut 47.9 50.9 36.7 61.3 52.1 50.4 Jente 52.1 49.1 63.3 38.7 47.9 49.6 Undersøkelsen viser at det er en overvekt gutter som begynner tidlig å bruke alkohol. Tabell 23 viser at det er en liten overvekt av jenter blant de som ruser seg, men tallene er ikke store. Vi så over at det er en klar overvekt av gutter som har brukt alkohol oftest. De som har brukt alkohol oftest har også ruset seg oftest. Materialet kan derfor tyde på at jenter oftere blir ruset når de bruker alkohol. 9

Tabell 24 Sammenhengen mellom kjønn og hvor ofte eleven har kjent seg ruset. Loddrett prosentuering. Aldri 1-5 g 6- Mangler Sum ---------------------------------------------- Gut 53.8 46.0 49.0 51.9 50.4 Jente 46.2 54.0 51.0 48.1 49.6 ---------------------------------------------- N= 93 137 98 285 613 Tabellen under viser at gutter oftere er sammen med foreldre, og jenter er oftere sammen med eldre ungdommer når de bruker alkohol. Tabell 25. Hvem er gutter og jenter vanligvis sammen med når de bruker alkohol. Loddrett prosentuering Forelda Jamnaldra vener Eldre ungd. Andre Mangler Sum ------------------------------------------------------------------------------------------------------ Gut 66.7 50.5 39.0 50.0 52.1 50.4 Jente 33.3 49.5 61.0 50.0 47.9 49.6 ---------------------------------------------------------------------------------------------------- N= 27 210 82 10 284 613 Tabellen under viser sammenhengen mellom hvem eleven har vært sammen med når de har brukt alkohol, og hvor ofte de har kjent seg rusa. Gruppen elever som har vært sammen med eldre ungdommer ruser seg i gjennomsnitt mye oftere enn andre ungdommer. Sammenhengen er svært sterk. Tabell 26. Sammenheng mellom hvor ofte en har kjent seg rusa, og hvem en vanligvis er sammen med når en har brukt alkohol. Vannrett prosentuering Aldri 1-5 g 6- Mangler Sum N= ----------------------------------------------------------------- Forelda 70.4 29.6 0.0 0.0 100.0 27 Jamnaldra vener 27.1 44.8 28.1 0.0 100.0 210 Eldre ungd. 12.2 39.0 47.6 1.2 100.0 82 Andre 70.0 30.0 0.0 0.0 100.0 10 Mangler 0.0 0.0 0.0 100.0 100.0 284 ----------------------------------------------------------------- Sum 15.2 22.3 16.0 46.5 100.0 613 I dette materialet synes jenter å ha brukt alkohol noe sjeldnere enn gutter, men at de ruser seg oftere når de har brukt alkohol. Gutter er oftere sammen med foreldra når de bruker alkohol, og denne gruppen ruser seg sjeldnere. Jenter er oftere sammen med eldre ungdommer, og følger da sannsynligvis de eldre ungdommenes drikkemønster. Jenter er ofte tidligere utviklet 10

enn gutter i ungdomsskolealderen, og de orienterer seg opp i alder når de skal være sammen med gutter. 28% av guttene og 33% av jentene har brukt penger på alkohol. Her er forskjellen så liten at det kan skyldes tilfeldigheter ved tallene eller utvalget elever. Det er små forskjeller i hvor gutter og jenter har brukt alkohol. Det er derimot noe forskjeller i hvor gutter og jenter skaffer alkoholen fra. Vi ser av tabellen under at gutter oftere får alkohol av foreldre og andre voksne, mens jentene skaffer alkohol oftere fra eldre ungdommer. Tabell 27. Hvor skaffer gutter og jenter alkohol fra. Råtall Av foreldre Tar heime Jamnaldra vener Eldre ungd. Andre vaksne Andre ------------------------------------------------------------------------------------------- Gut 15 23 35 68 9 11 Jente 10 20 32 96 2 8 -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Sum 25 43 67 164 11 19 284 613 Tabellen under viser en meget sterk sammenheng mellom hvor ungdom får alkohol, og hvor ofte de oppgir å ha kjent seg ruset. De som har eldre ungdommer som kilde oppgir mye oftere å ha kjent seg beruset. Sammenhengen er sterk. Jenter som skaffer alkohol fra eldre ungdommer, og bruker alkohol sammen med eldre ungdommer er mer utsatt for å bli beruset. Yngre jenter er en av de gruppene som på landsplan har økt alkoholforbruket sitt mest de siste årene. De har doblet forbruket av alkohol de siste sju årene. Tabell 28. Sammenheng mellom hvor ungdom skaffer alkohol, og hvor ofte de har kjent seg rusa. Loddrett prosentuering Av foreldre Tar heime Jamnaldra vener Eldre ungd. Andre vaksne Andre Mangler Sum --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Aldri 72.0 34.9 32.8 15.2 45.5 36.8 0.4 15.2 1-5 g 16.0 39.5 53.7 40.9 27.3 36.8 1.1 22.3 6-12.0 18.6 13.4 42.7 27.3 26.3 0.0 16.0 Mangler 0.0 7.0 0.0 1.2 0.0 0.0 98.6 46.5 --------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- N= 25 43 67 164 11 19 284 613 Gutter og jenter opplever seg like ofte sjekket for alkoholbruk av foreldre. Jenter har oftere diskutert alkoholspørsmål med foreldre. 18% av guttene mot 11% av jentene mener de får lov av foreldre å bruke alkohol ute. Noe av dette kan skyldes at det sannsynligvis er en overvekt av eldre gutter i materialet. 11

Jenter er noe oftere tilbudt alkohol og narkotika enn gutter. Av de 14 som har prøvd narkotika er det 6 gutter og 8 jenter. Hva særpreger de ungdommene som har brukt alkohol oftest. Alder. I denne undersøkelsen er det 7 ganger vanligere for elever i videregående skole å ha brukt alkohol oftere enn 24 ganger, enn det er for elever i ungdomsskolen. Med økende alder vil flere i årskullet ha brukt alkohol, og gjennomsnittlig forbruk pr år øker med økende alder. Debutalder. Tabellen under viser en sterk sammenheng mellom hvor tidlig en begynte å bruke alkohol, og hvor ofte en har brukt alkohol. Tabell 29. Sammenheng mellom debutalder og hvor ofte elevene har brukt alkohol. Vannrett prosentuering 1g 2-5g 6-24 24- Mangler Sum N= ----------------------------------------------------------------- 11 8.0 20.0 24.0 48.0 0.0 100.0 25 12 12.8 25.5 34.0 27.7 0.0 100.0 47 13 16.5 34.0 27.2 22.3 0.0 100.0 103 14 11.5 42.3 29.8 16.3 0.0 100.0 104 15 21.4 38.1 21.4 19.0 0.0 100.0 42 16 28.6 42.9 0.0 28.6 0.0 100.0 7 Mangler 0.0 0.4 0.0 0.0 99.6 100.0 285 ----------------------------------------------------------------- Sum 7.8 18.9 14.7 12.2 46.3 100.0 613 Under er tabellen framstilt grafisk. Vi ser at de som begynte som 11 åringer utgjør en forholdsmessig stor del av gruppen elever som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Også 12

gruppen som begynte som 12 åringer skårer høyt på brukt alkohol oftere enn 6 ganger. 100 A ld e r f ør s t e g an g. Hvo r o ft e b r u k t? 80 60 40 11 12 13 14 15 16 M angle r 20 0 1g 2-5g 6-24 24 - M angler Tallene her er i samsvar med nasjonale undersøkelser. Tidlig debutalder gir vanligvis vesentlig høyere alkoholforbruk i voksen alder. Det har i flere år vært satset på kampanjer som skal få debutalder for alkoholbruk hos ungdom opp. Jo eldre ungdom er når de begynner å bruke alkohol, jo større er sjansene for at de klarer å kontrollere forbruket i voksen alder. Brukt sammen med hvem. Grafikken under viser at ungdom som i hovedsak har brukt alkohol sammen med eldre ungdommer har brukt alkohol oftest. De som har brukt alkohol sammen med foreldre har brukt alkohol forholdsvis mer sjeldent enn i de andre gruppene. 100 Hvo r o f t e b r u k t? M e d h ve m? 80 60 1g 2-5g 6-24 24- M angler 40 20 Hvor har de brukt alkoholen. Grafikken under viser 0 at bruk heime hos venner og ute henger sammen med hyppigere Forelda Eldre ungd. M angler bruk. De som har brukt i egen J am naldra heim v ener har vanligvis brukt Andre sjeldnere enn 5 ganger. Gruppen andre steder dekker sydenturer, hytteturer, bryllup, heime hos pappa, i naturen osv. 13

Hvo r o ft e b r u k t? Hvo r b r u k t? 100 80 60 1g 2-5g 6-24 24- M an gler 40 20 0 Egen heim Heim e hos v ener Ute Andre s tader M angler Vet foreldre om alkoholbruken. Tabellen under viser generelt at jo oftere en ungdom har brukt alkohol, jo større er sjansene for at foreldrene vet om det. I gruppen som har brukt alkohol oftest vet foreldrene om det hos 91 % av elevene. En god del av elevene i denne gruppen går i videregående skole. Tabell 30 Sammenhengen mellom hvor ofte brukt, og om foreldre vet om alkoholbruken. Vannrett prosentuering Ja Nei Mangler Sum N= ------------------------------------------------- 1g 50.0 50.0 0.0 100.0 48 2-5g 44.0 55.2 0.9 100.0 116 6-24 62.2 34.4 3.3 100.0 90 24-90.7 9.3 0.0 100.0 75 Mangler 0.0 0.0 100.0 100.0 284 ------------------------------------------------- Sum 32.5 20.6 47.0 100.0 613 Bruker beste venner alkohol? Tallene under viser at jo oftere en elev har brukt alkohol, jo større er sjansen for at han/hun har beste venner som også bruker alkohol. Alkoholbruk har en sosial funksjon, der venner 14

gjensidig påvirker hverandres alkoholbruk. Noen ungdommer vil da ende i et miljø der de gjensidig driver hverandres alkoholforbruk opp, mens andre havner i miljø som gir gjensidig vern mot alkoholskader. Hvem ungdom er sammen med, vil derfor ha stor sammenheng med hvor ofte en ungdom vil bruke alkohol. Forebyggende arbeid kan derfor i større grad rettes mot enkelte utsatte ungdomsmiljøer framfor mot enkeltungdommer. En enkelt ungdom kan godt være enig med foreldre/rådgiver om at alkoholbruk er skadelig, men det å være med i vennegruppen betyr så mye i den konkrete situasjon at han/hun velger å drikke likevel. Tabell 31. Sammenheng mellom hvor ofte alkohol blir brukt og om nære venner bruker alkohol. Ja Nei 1g 56.3 39.6 2-5g 79.3 17.2 6-24 91.1 6.7 24-96.0 4.0 Brukes penger på alkohol. Tabellen under viser at de som har brukt alkohol ofte, bruker penger på alkohol. 95% av de som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger har brukt penger på alkohol. En sjelden gang kan noen spandere alkohol på en ungdom, men hyppig bruk krever kjøp. Høyt pengeforbruk hos ungdom kan ha sammenheng med etablering av tunge rusvaner, og er et av de områdene der foreldre bør følge med. Tabell 32. Sammenheng mellom hvor ofte en har brukt alkohol, og om en har brukt penger på alkohol. Vannrett prosentuering Ja Nei 1g 18.8 81.3 2-5g 35.3 64.7 6-24 76.7 22.2 24-94.7 5.3 Hvor kommer alkoholen fra. Grafikken under viser at ungdom som skaffer alkohol gjennom eldre ungdommer i gjennomsnitt har brukt alkohol oftere. Det er 19 elever som oppgir andre som viktigste kilde til alkohol. 7 av disse oppgir å ha brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Noen av disse oppgir at de kjøper selv. 15

Hvo r o ft e b r u k t? Hvo r fr a? 100 80 60 1g 2-5g 6-24 24 - M angler 40 20 0 A v foreld re J am naldra v e ner An dre v a k s ne Tar heim e Eldre ungd. Andre M angler I tabellen under framgår det at ungdom som skaffer alkohol av eldre ungdommer oftere er i den gruppen som har ruset seg oftest. Tabell 33. Sammenheng mellom hvor ungdom skaffer alkoholen, og hvor ofte de har kjent seg ruset. Loddrett prosentuering Av foreldre Tar heime Jamnaldra vener Eldre ungd ------------------------------------------------------------------- Aldri 72.0 34.9 32.8 15.2 1-5 g 16.0 39.5 53.7 40.9 6-12.0 18.6 13.4 42.7 Mangler 0.0 7.0 0.0 1.2 --------------------------------------------------------------------- N= 25 43 67 164 Gjennomsnittlig alkoholforbruk øker med økende alder gjennom ungdomstida. Attenåringer vil vanligvis ha et vesentlig høyere alkoholforbruk enn fjortenåringer. Alkoholforbruk er lett sosialt påvirkelig, dvs vi bruker vanligvis mer alkohol når vi er sammen med folk som har et høyere alkoholforbruk. Når en tenåring bruker alkohol sammen med eldre ungdommer draes alkoholforbruket oppover. Eldre ungdommer er komt litt lengre i utviklingsløpet enn yngre ungdommer. Yngre ungdommer bruker ofte eldre ungdommer som mellommodeller på vegen mot voksen alder. For eldre ungdommer kan det kjennes litt godt å bli sett opp til. Deres opplevelse av å være voksen kan styrkes ved at de kjøper alkohol for yngre ungdommer. Det kan være vanskelig å finne gode strategier for hvordan en skal hindre at eldre ungdommer drar opp yngre ungdommers alkoholforbruk. Mange steder er det vanskelig å finne disse eldre ungdommene å få dem i tale. En mulig strategi kan være at en deler ut en enkel og delikat orientering ved alle salgssteder for alkohol i et område. Det må her vises til omfanget av problemet, appelleres til å vise ansvar og vises til at salg av alkohol til mindreårige er straffbart. Den som langer alkohol til mindreårige som skader seg av bruken, bør stilles juridisk til ansvar for dette. Yngre ungdommer må gjøres oppmerksom på at de påvirkes av eldre ungdommers alkoholforbruk. De som bruker alkohol sammen med eldre ungdommer og som skaffer 16

alkohol gjennom eldre ungdommer må i større grad enn andre ungdommer passe på seg selv slik at en ikke ender med et skadelig alkoholforbruk. Hva tror elevene om andre på samme klassetrinns forbruk. Tabell 34 Sammenhengen mellom hvor ofte en selv drikker og hva en tror om andre ungdommers forbruk. Vannrett prosentuering Mindre Like mykje Meir --------------------------------------------------------------------------- 1g 14.6 33.3 50.0 2-5g 6.0 34.5 56.9 6-24 7.8 54.4 35.6 24-12.0 68.0 20.0 Mangler 0.0 29.6 50.0 I tabellen er det en tendens til at de som har brukt alkohol mindre enn 5 ganger mener at andre ungdommer bruker mer alkohol en de selv. De som har brukt alkohol oftest mener i større grad at andre ungdommer bruker like mye som de selv. For en ungdom vil normalt alkoholforbruk være det han ser praktisert rundt seg i venneflokken, eller et bilde han har hentet ut av media. Svært få av ungdommene tror at andre bruker mindre alkohol enn de selv. Jeg kan tenke meg at dette er et bilde de henter ut fra media. Dersom ungdommene var objektivt orientert ville tallene vært spredd likt over de tre svaralternativene. Totalt er det 12 % av elevene som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger. Dersom disse hadde god oversikt over andre ungdommers alkoholbruk skulle de fleste av disse krysset seg ut på at de tror andre elever bruker mindre alkohol enn dem. Sannsynligvis er det slik at de som bruker mest alkohol, omgåes andre som drikker like mye. De krysser derfor seg ut på dette alternativet. Dersom denne tolkingen er riktig, har vi allerede en lagdeling i elevflokken. Elever i høyrisikosonen har søkt sammen i en gruppe der de gjensidig forsterker hverandres alkoholforbruk. I forebyggende sammenheng har en mye å tjene på å identifisere disse slik at en kan få mer positive gruppeprosesser på gang blant dem. Sjekker foreldrene. Ca 60% av elevene oppgir at foreldrene ikke sjekker om de har brukt alkohol, uansett hvor ofte de oppgir å ha brukt alkohol. Undersøkelser bl.a fra Sverige viser at det kan være store gevinster å hente ved at foreldre gir ungdommene sine klarere verdisignaler og tettere oppfølging på dette området. Felles avtaler blant foreldre i en ungdomsskoleklasse kan gi den enkelte forelderen en støtte i foreldergruppe for å f. Eks sjekke fester og form når ungdommen kommer heim. Det kan også avtales at alle foreldre ringer og sjekker at det er ansvarlige voksne når egen ungdom skal på fest hos venner. Diskutert med foreldre. Det er en klar tendens til at de elevene som har brukt alkohol oftest også har diskutert alkoholspørsmål med foreldre. Undersøkelsen kan ikke si noe om kvaliteten på disse diskusjonene. Mange foreldre er bekymret for ungdoms alkoholbruk. I dette ligger det en motivering til å delta i samtale om hva en skal være bekymret for, og hva en har muligheter for å påvirke. Mange foreldre synes det er lettere om det er felles kjøreregler for elevene en klasse, slik at de ikke blir spilt ut over sidelinjen av alle de andre skal. 17

Får lov av foreldre. 84 av elevene oppgir at de får lov av foreldrene å bruke alkohol ute. 9 av elevene som ikke har brukt oppgir det samme. I grafikken under ser vi at det er langt vanligere å få lov av foreldrene blant de som bruker oftest alkohol. 60 Hvo r o ft e b r u k t? Får lo v av f o r e ld r e? 50 40 30 1g 2-5g 6-24 24- M angler 20 10 0 J a Nei M angler Tallene kan kontrolleres mot tallene for hvor ofte elevene har kjent seg rusa. 40% av de som har kjent seg rusa oppgir at de har lov av foreldrene å bruke alkohol ute. Blant de som har ruset seg mindre enn 6 ganger er det ca 20% som oppgir at de har lov fra foreldrene til å bruke alkohol ute. Opplevelsen av at det er greit med alkoholbruk for foreldrene samsvarer, i denne undersøkelsen med hyppigere bruk av alkohol, og med oftere beruselse. Det er klart i samsvar med resultatene fra andre større svenske og norske undersøkelser. Foreldres holdninger, og foreldres egne rusvaner virker vanligvis sterkt inn på hvilke rusvaner egne ungdommer ender med. Mer om dette i en egen del lengre ned i rapporten. Tilbud om rusmidler. Det er sjelden tilfeldig hvem som blir tilbudt rusmidler. For å bli tilbudt rusmidler må du vanligvis være i et miljø der dette er brukt. Tabell 35. Sammenhengen mellom hvor ofte en har brukt alkohol og om en er tilbudt rusmidler Råtall Alkohol Narkotika Sum -------------------------------------------------------------------------------------- 1g 24 0 48 2-5g 70 6 116 18

6-24 74 9 90 24-73 21 75 Mangler 63 3 284 -------------------------------------------------------------------------------------- Sum 274 39 13 278 9 613 Tabellen viser at jo oftere du har brukt alkohol, jo større er muligheten for at du blir tilbudt alkohol. 73 av de 75 som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger er også tilbudt alkohol. 21 av dem er tilbudt narkotika. Men også 63 av de 284( 22%) som ikke har brukt alkohol (Mangler) oppgir at de er tilbudt alkohol. 6.4 % av alle er tilbudt narkotika. Av de som har brukt alkohol oftest er 28 % tilbudt narkotika. Sammenhengen her er sterk. Rusmidler tilbyes ofte til ungdommer i situasjoner med flere til stede. Rusmidler tilbyes vanligvis av venner eller folk du kjenner. Det er lett å si nei til en fremmed på gata, men det er vanskeligere å si nei til et drag av hasjpipa når tre av vennene dine allerede sitter der. Tallene her er i samsvar med større landsundersøkelser. Det er nesten utelukkende de som har brukt alkohol ofte som blir tilbudt og ender med å prøve narkotika. Ca 40 % av de som har prøvd narkotika har en nær venn som også har brukt det. Ca 80 % av ungdom som har to nære venner som har prøvd hasj vil selv ha prøvd det. Et forebyggende arbeid mot narkotika må derfor i størst mulig grad rette seg mot de ungdommene som starter tidlig å bruke alkohol, og som ruser seg ofte. Dette er ungdom som etter hvert får atferdsvansker, med hærverk og slossing og de får vansker med å følge opp skolegangen. Brukt narkotika. Tallene over bekreftes i grafikken under. 60 Hvo r o ft e b r u k t? Br u k t n ar k o tik a? 50 40 30 1g 2-5g 6-24 24- M angler 20 10 0 J a Nei M angler Det er nesten utelukkende de elevene som har brukt alkohol oftest, som har brukt narkotika. Ingen av de som ikke har brukt alkohol har brukt narkotika. I den andre enden er det 10,7% av de som har brukt alkohol oftere enn 24 ganger som har brukt narkotika. I gjennomsnitt oppgir 2.3% av elevene i dette materialet at de har brukt narkotika. En naturlig konklusjon er at et forebyggende arbeid mot narkotikabruk, bør rettes seg inn mot de ungdommene som er tidlig ute med alkoholbruken, og som ender med et høyt alkoholforbruk i løpet av ungdomsskolen. 19

Forholdet mellom ungdom og foreldre. 27 av ungdommene (6 i Vanylven, 8 i Selje, 13 i Vågsøy) oppgir at de oftest har vært sammen med foreldre når de har brukt alkohol tilsvarende en flaske øl eller mer. 6 av disse brukte alkohol første gang som 11 åringer, 6 som tolvåringer og 9 som trettenåringer. De som oppgir at de har brukt alkohol sammen med foreldrene har brukt alkohol sjeldnere enn gjennomsnittet for alle elevene som har brukt alkohol. 23 har brukt alkohol sjeldnere enn 6 ganger. 19 av elevene har aldri kjent seg rusa, men 8 oppgir at de har kjent seg rusa 1-5 ganger. Av de 27 som har brukt alkohol sammen med foreldrene, er det bare 5 som oppgir at de får lov av foreldre å bruke alkohol ute. Det er langt færre i denne gruppen som oppgir at de har beste venner som bruker alkohol. 37 % av de som har brukt alkohol sammen med foreldre er tilbudt alkohol, og ingen er tilbudt narkotika. Kun 5 i denne gruppen har brukt penger på alkohol. Elevgruppen som her er vurdert er de som i hovedsak har vært sammen med foreldrene når de har brukt så mye alkohol som 1 fl. øl el.mer. Spørsmålet synes i hovedsak å fange opp elever som en sjelden gang har fått smake alkohol av foreldrene, ikke den gruppen som drikker sammen med foreldrene. Jeg ville forvente at den gruppen som drikker sammen med foreldrene vil ha eldre ungdommer som sin viktigste arena for alkoholbruk, slik at alkoholbruk sammen med foreldrene ville vært skåret lavere. Denne gruppen vil også ha langt flere venner som brukte alkohol. Foreldrene til denne elevgruppen, synes å sende et dobbelt budskap til sine ungdommer. På den ene siden sier de at det er greit å bruke alkohol ved spesielle anledninger heime, bare det skjer med måte og uten at ungdommen blir rusa. På den andre siden sier de fleste av disse foreldrene nei til bruk av alkohol ute. I dette rommes det syn de fleste voksne har: Vi ønsker alkohol i noen sammenhenger, mens andres alkoholbruk i andre sammenhenger kan være skadelig. Bare 8 av disse 27 ungdommene oppgir å ha diskutert alkoholspørsmål med sine foreldre. Foreldrenes veiledning om alkoholbruk til disse ungdommene synes derfor mer vist enn talt. I spørsmål 15 skal elevene svare på om de får lov av foreldrene i drikke alkohol ute. I en del av spørreskjemaene skriver elevene at de er usikre på om de får lov. Disse er skåret under mangler. Tabell 36. Sammenhengen mellom hvor ofte ruset og om en har lov av foreldre. Aldri 1-5 ganger Oftere enn 6 ganger Får lov av foreldre. 20% 20% 40% Får ikke lov av foreld. 80% 80% 60% Tabellen viser at det er en sammenheng mellom det å ruse seg ofte og det å få lov av foreldre. Grafikken under viser at det er en sammenheng mellom å få lov av foreldre og det å ha brukt alkohol ofte. 20