Luciasangen Melodi: Napolitansk sang Tekst: Arvid Rosén Svart senker natten seg i stall og stuer. Solen har gått sin vei, skyggene truer. Inn i vårt mørke hus stiger med tente lys Sancta Lucia, Sancta Lucia! «Mørket skal flykte snart fra jordens daler!» Slik hun et underbart ord til oss taler. Dagen skal atter ny stige av røde sky! Sancta Lucia, Sancta Lucia! Natten er mørk og stum. Med ett det suser i alle tyste rom som vinger bruser. Se, på vår terskel står hvitkledd med lys i hår Sancta Lucia, Sancta Lucia! 26 27
Juletreet fra havet Regine Normann Det lå en syvårs jentunge på kne ved vinduet og stirret gjennom et gløtthull hun hadde smeltet tvers igjennom vindusrutens isblomster. Det var moren hun speidet efter; hun hadde gått for å finne brisk til å lage juletre av. Men det snedde og snedde, og usikkert var det om hun fant noe. Gi meg litt å drikke, Magnhild, bad faren, han lå nedfor av spanskesyken og kunne ikke være til noen slags nytte, hverken plugge grenene fast i stammen når mor nu kom med brisken, eller hjelpe til med alt det andre som nødvendigvis skulle være unnagjort til helgen ringtes inn imorgen kveld. Jenten hentet suppeskålen i ovnporten og bar den bort til ham. Han tok den med begge hendene, drakk begjærlig og la seg igjen som om han sov. Hun skyndte seg tilbake til gløtthullet. Holdt det nu ikke snart opp med å sne, fant mor aldri i verden en eneste briskelunge, og så ble det ikke noe juletre iår, og hun som hadde gledet seg så! Stilt gled hun ned av stolen og listet seg varlig for ikke å vekke faren, bort til kommoden, så drog hun frem den nederste skuffen, tok opp en stor pappeske med juletrepynt og åpnet lokket. Der lå det alt sammen vel forvart; glasskuler, stjerner, glitter og flagg, og alle de pene papirkurvene hun og mor hadde moret seg med å lage dengang far var borte og det var bare de to alene hjemme. Han skulle ikke vite om det før han så det på treet. Forsiktig bredde hun stasen ut over bordplaten og så den over ennu en gang; det kunne være ett eller annet som ikke var i stand. Mor kom inn. Hun var rød og het og stivfrossen rundt skjørtekanten. Sover han? hvisket hun og skottet bort på den syke. Magnhild slapp stasen. Ja, han sover, sa hun, men fant du brisk? Nei, det var aldeles nedsnedd på alle de stedene jeg vet om. Jeg var innom på Nordset og spurte om de hadde et par klunger å avse, men de hadde stolt 28
på trygt vær liksom vi, så de hadde ikke noe å lage tre av de heller. Magnhild tasset tilbake til bordet og gav seg til å sanke stasen sammen og legge den tilbake i esken. Hun klemte munnen tett sammen og stred for ikke å gråte, så lei var hun. Jul uten juletre, det ble liksom ikke jul det. Ut på kvelden røk det opp til et forferdelig uvær, så hele huset skaket og skalv. Magnhild måtte bli med mor ut og se at båten var forsvarlig bundet og hver dør lukket og stengt med lås og slå. Det siste de gjorde, var å slå igjen lukene for vinduene på den siden av huset hvor været stod på. Far bad dem ikke være redde, og de kledde av seg og la seg, men lampen hang og lyste. Klokken viste bortimot to da Magnhild våknet av et forferdelig vindstøt som skaket huset så veggene knaket. Redd satte hun seg opp i sengen, men foreldrene sov, og hun ville ikke vekke dem. Aller minst far, stakkar, som var syk av spansken. Men ikke torde hun legge seg til å sove heller, og så ble hun liggende og stirre på lampen som hang og gynget. Og så var det at hun foldet hendene og sa til Gud at hun var redd for at vinden skulle blåse huset overende, og at hun hadde vært så bitterlig bedrøvet fordi mor ikke hadde funnet noen brisk. Men kunne ikke Gud lage det så de fant, om ikke mere enn et par klunger til et ørlite tre? Det kom ro over henne mens hun bad, og sikker på at Gud ville ta vare på dem, sovnet hun. Da hun våknet, satt far i sengen med kaffebrettet foran seg. Han var nesten frisk, forsikret han, og han kunne gjerne stå opp og hjelpe til. Men mor sa nei. Hun hadde Magnhild, og trengte ikke hjelpen hans. Da det hadde lysnet av dag, sprang Magnhild ned til fjæren for å se efter båten. Den værste stormen hadde gitt seg, men havet gikk hvitt, og skumsprøyten stod høyt om stenene i fjæren. Hun stanset innved båtsiden og stirret på noe stort, bustet og mørkt som fulgte dragsuget. Der ble det møtt av brytende båer og slynget høyt opp i fjæren. Var det ikke et grantre? Slik et de hadde hatt på ungdomsforeningen ifjor! Hun styrtet nedover den våte fjæren, fikk tak i en av grenene og halte og slet alt det hun orket for å få treet flofritt. Mor ropte ned til henne og spurte hva hun balte med? Og tvers gjennom stormen skrek hun tilbake: Skynd deg mor, og kom hit og se! Vårherre har latt havet komme med juletre til meg. 30 31
36 Julebakst
Tips! Pynt med lekre «trær» fra hagen, for eksempel bjerkekvister eller kanskje et bittelite einer-juletre? Dette trenger du: 3 dl sukker 2 dl sirup 150 gr margarin 2-3 ts kanel 2-3 ts ingefær 1-2 ts nellik 3 dl melk 2 l hvetemel (nesten) 2 ts natron Glasuroppskrift for viderekomne 1 dl romtemperert eggehvite 1 ts sitronsaft/eddik 14 dl melis Husmontering med sukker på! La delene bli helt kalde på stekeplata. Nå skal delene «limes» sammen med knekk. Smelt 2,5 dl sukker i en stor stekepanne. Dypp de enkelte delene i det smeltede sukkeret og hold delene mot hverandre til sukkeret er stivnet. OBS!!! Her er det lett å brenne seg! Små barn bør ikke delta i akkurat denne delen av bakingen. Glassrutene lager du av drops. Knus dropsene i en morter og mal dem til fint pulver. Fyll «vinduene» med de knuste dropsene, direkte på platen før du skal steke. Det skal være omtrent like mye pulver som tykkelsen på deigen. I ovnen smelter pulveret og flyter ut som glass. Vil du ha fargede ruter, så bruker du fargede drops. Man kan også bruke gelatinplater som vinduer de monteres inn etter steking, før huset settes sammen. Husk: Glasur er til for dekorering, men skjuler også skjøter og feil. For å lage glasuren for viderekomne visper du eggehvitene skummende og luftige i en kjøkkenmaskin. Tilsett sitronsaft/eddik (det gir ikke smak, men stabiliserer glasuren). Tilsett gradvis melis til glasuren er blitt fast. Ta litt glasur mellom tommel og pekefinger, gni sammen og dra fra hverandre. Glasuren skal kjennes seig og det skal stå igjen to topper mellom fingrene. Tilsett farge om ønskelig. Ha i sprøyteposer og pynt i vei! Fint pudret melis blir snø og skjuler skavanker. Gater og små stier utenfor pepperkakehuset kan du pudre med kanel. 44 45
Raske boller Dette trenger du: 50 g gjær 50 g smør 3 ½ dl melk 2 ss sukker ½ ts salt Ca 500 g mel Evt ½ ts kardemomme 45 minutter fra start til servering er alt du trenger på disse bollene. Perfekt når dere kommer hjem fra skitur eller har lyst til å lage en ekstra koselig frokost. Gjærmengden er så stor at deigen hever raskt, og det er nesten umulig å ikke få det til. Om du vil lage rundstykker eller andre varianter, så bytter du ut halvparten av hvetemelet med grovt mel og kutter ut kardemomme. Slik gjør du: Smelt smør og ha i melken, varm opp til fingertemperatur. Oppløs gjæren i væsken. Rør inn halvparten av melet, samt sukker og salt. Rør i resten av melet til deigen er smidig og lett. Form 16 boller og sett dem til heving på en bakeplate i 25 minutter. Pensle bollene med egg eller melk og stek på 200 grader i 10-12 minutter. Sjekk at bollene har fin, brun stekeflate under når du tar dem ut. Tips! Tilsetter du safran eller gurkemeie kan du lage lussekatter av den samme deigen! 56 57
60 Julegodter
Marsipan Dette trenger du: 1, 2 kg mandler 1,2 kg melis 5-6 eggehviter 2-3 dråper sitron Slik gjør du: Begynn med å skålde mandlene. Det gjør du ved å legge dem i kokende vann til skallet løsner. Ta så skallet av hver mandel, og la dem tørke en dag eller to. Mal så mandlene godt i ei kjøkkenkvern. Mal dem flere ganger. Bland så mandelmassen og melis i en bolle, og tilsett eggehvitene og sitrondråpene. Sitronen gjør at marsipanen vil holde seg lenger. Ikke ta oppi alle eggehvitene med en gang, men kna deigen underveis. Elt til deigen er god og fast, og la den hvile en to-tre timer. Så kan du begynne å jobbe med deigen. Tips! Grovmalt marsipan får du ved å la være å skålde mandlene. Utseendet blir litt brunere, men det smaker minst like godt! 63
Sjokolade på pinne Dette trenger du: 15 pinner 400g mørk sjokolade 30g drikkekakao 70g melis Smelt sjokolade i vannbad, bland i kakao og melis. Hell sjokoladen opp i konfektformer, eggeglass eller is-terning-form. Sjokoladen kan smaksettes etter eget ønske, prøv gjerne med noen dråper brandy eller akevitt, eller tilsett litt tørket, malt chili. Pynt med en bit tørket appelsin, stjerneanis eller kakepynt. La sjokoladen stivne litt og sett i en pinne eller en treskje rett før den stivner helt. Tips! Søtt til den søte, perfekt liten presang: Pakk sjokoladepinnene inn i cellofan eller i et lekkert glass. 66 67
Finnes det bilder i breddeformat? Pynt og gaver 74
Luksuriøs frokostblanding Dette trenger du: 100 g nøtter 8 dl gryn, for eksempel 4 dl store havregryn og 4 dl rugflak 1 dl frød for eksempel solsikkefrø og gresskarkjerner ½ dl linfrø eller sesamfrø 3-4 ss flytende honning 2 dl vann 5 ss nøytral olje 2 dl tørket frukt i biter, for eksempel tranebær og rosiner Sett stekeovnen på 175 grader. Hakk nøttene og bland dem med gryn og frø i en stor bolle. Ha i honning, vann og olje, og rør alt sammen. Legg bakepapir i en langpanne og fordel blandingen jevnt utover. Sett panna på rist i ovnen i 20 30 minutter. Rør et par ganger underveis og pass på at det ikke brenner seg på slutten. Frokostblandingen skal være være gyllen og sprø, ikke mørk og brent. Avkjøl før du blander i frukt, og oppbevar i tett boks. Frokostblandingen kan varieres i det uendelige, miks som du lyster med forskjellige typer korn, nøtter og frukt. Pakket i glass eller poser, er dette den perfekte julegave til venner og venninner, og til noen du vil skal tenke på deg hver dag ved frokosten For ikke å snakke om hvor hyggelig det er å ha hjemmelaget müsli på frokostbordet, hele jula igjennom. Tips! Lag en lukusversjon ved å tilsette peanøtter i stedet for nøttene, og tilsett 25 g kvalitetskakao sammen med gryn og frø. Mmmm... 76 77
Lenker Slik gjør du: Klipp remser av glanspapir som er omtrent 4 cm brede og 20 cm lange. Brett remsene på langs da får de farge på begge sider. Stikk en kortende på en remse inn i den andre og lim sammen, og du har laget første ledd i lenken. Neste ledd træs gjennom det første, osv. Veksle mellom ledd i forskjellige farger. Lenken er et symbol for samhold. Dette trenger du: Glanspapir Lim Saks 86 87
128 Julaften
Julekveldsvise Alf Prøysen, melodi: Arnljot Høyland Nå har vi vaske golvet og vi har børi ved, og vi har sett opp fuggelband og vi har pynte tre. Nå sett vi øss og kvile og puste på ei stund, imens je rugge vogga, så n bror din får en blund. Dra krakken bortåt glaset, så sett vi øss og ser, og prøve finna leia der julestjerna er, den blankeste ta alle, hu er så klar og stor du ser a over taket der a Jordmor Matja bor. Og tel og med tre vise menn dom rei i flere dar, og ingen visste vegen og itte hen det bar, men stjerna synte leia på himmelkvelven blå, så ingen ta dom gikk bort seg og alle tre fekk sjå. Ja, det var fyste gongen som julestjerna brann, men sea har a brønni i alle verdens land, og såmmå å som hende er stjerna like stor du ser a over taket der a Jordmor Matja bor. Hu er så snill den stjerna, hu blonke, kan du sjå? Og nå ska je fortælja så du kan høre på. Den fyste gong hu skinte, så laga hu ei bru imilla seg og himmeln og ei krubbe og ei ku. I krubba låg en liten gutt, så fresk og rein og go, og mor hass dreiv og stelte n og far hass sto og lo, og gjetergutta der omkring dom kute tel og frå og bar med seg små lamonger som gutten sku få sjå. 136 137
Romjulstid glede, fest og moro «Nå er det jul igjen, nå er det jul igjen, Og jula varer helt til påske! Nå er det jul igjen, nå er det jul igjen, Og jula varer helt til påske! Nei det er ikke sant, nei det er ikke sant, For derimellom kommer faste!» LENGE FØR MAN FEIRET kristen jul her i landet, var midtvintersblotet en markering av livskraft, en påminnelse om at kulde og mørke alltid må vike for en ny vår. Midt i de magreste vintermånedene var det god grunn til å feste og feire. Da julen ble en kristen høytid, ble mangt og mye fra denne feiringen bevart de urgamle skikkene fikk nytt innhold. Både Prøysens troskyldige julebukker, bæssmorhusets julelys og det grønne juletreet har røtter i førkristen tid. Den eldste av julens kristne festdager er 6. januar, epifaniafesten til minne om Jesu fødsel og dåp og livsens vann. Det er egentlig denne dagen som i og med innføringen av den gregorianske kalender år 1700, ble flyttet til 25. desember. Nå er 6. januar trettendedagen dagen da man med god samvittighet kan kvitte seg med det dryssende juletreet og julekakene som har gått i linjefart mellom kjøkken og julens mange kaffebord. Ut på fuglebrettet med dem! Trettendedagen har også gjennom flere århundrer vært skuespillenes og prosesjonenes dag, da stjernegutter, vise menn, Judas, Josef og Maria, Herodes og tjeneren Stefanus toget gjennom gatene i franske, tyske og etter hvert også nordiske byer. I norske bygder kom man gjerne sammen på trettendedagen, gjorde ende på restematen og drakk julen ut. Det som var laget til jul, skulle gå med. Ungene fikk lov å ta for seg av godsakene som lå gjemt i juletrekurvene. Det kunne også hende at man strakk det helt til tjuende dag jul, som er 13. januar, før «Knut bar jula ut». Men da skulle det også være slutt. De fleste voksne av i dag kjenner en viss lettelse når det vanlige vinterlivet begynner igjen. Mange barn har fortsatt en juletrefest eller to til gode midt i januar, og kan se fram til nok en smågodtpose fra nissesekken. I denne opprinnelig svenske visen heter det jo at julen så å si er uten ende. Sannsynligvis er det ungene som mest har sansen for de første linjene, mens de voksne kanskje burde ta lærdom av den siste? 168 169
Romjulsdrøm Alf Prøysen, melodi: Thoralf Borg En skulle vøri fire år i romjul n og kjint ei jinte som var nesten fem, og begge skulle kledd seg ut med masker og kømmi julbukk tel et bæssmorhem. Og klokka skulla vara midt på dagen og vægen skulle vara lett å gå, og æille bikkjer skulle vara inne og æille biler skulle bære stå. Så sku vi klampe inn på høge hæler og kvinke julbokkmål «Godkvell, godkvell»: Og djupt i stolen sku a bæssmor svara: «Så kom det julbokk åt en stakkar lell!» En skulle vøri fire år i romjul n da julelysa brente dagen lang da væla var et hus med fire vegger, og saliheta var et bæssmorfang. Og hvis en møtte onger etter væga som gjorde nar og ville vara med da sku en hatt en bror i femte klassen som rødde vaeg så folk fekk gå i fred. O bæssmorhuset skulle mæssom såvå Og bak gardina skulle ingen sjå før vi fekk stiltre øss på tå i gangen og feste maska før vi banke på. 170 171
Leker De gamle, gode familielekene Mitt skip er lastet med Sitt i en ring på gulvet. En liten ball kastes fra den ene til den andre. Den som kaster, sier: «Mitt skip er lastet med T.» Den som får ballen, sier f. eks. «tryllestaver», og kaster videre. Nestemann sier «troll», nestemann sier «tran» osv. Dersom det går for lang tid før mottaker finner et ord på riktig bokstav, eller sier et ord som er sagt før, må han/hun gå ut av leken og gi fra seg en pant. Den som sitter igjen og har vunnet, tar en pant bak på ryggen og spør. «Hva skal den gjøre som eier denne pant?» Og gruppen kommer med forslag. Musikalske stoler Sett stoler på rad eller i ring én stol mindre enn antall deltakere i leken. En er seremonimester og passer musikken eller spiller et instrument. Musikken starter, og alle går i ring rundt stolene. Idet musikken stopper, gjelder det fort å finne en ledig stol å sitte på. Den som ikke får sitte, er ute av leken. Hver gang én går ut, fjernes en stol. Til slutt er det bare én igjen. Sette halen på grisen Heng et stort stykke papir på veggen, og tegn en gris uten hale på papiret. Lag en hale av hyssing, festet i en tegnestift i den ene enden. En i gruppen får bind for øynene, snurres rundt et par ganger, og skal deretter sette hale på grisen. Skriv gjerne navnet på vedkommende der han/hun plasserer tegnestiften. Når alle har prøvd, ser man hvem som har vært nærmest den «naturlige» plassen for en hale. Den som vinner, får en marsipangris. Tampen brenner En går ut av rommet, mens resten av gruppen gjemmer en liten gjenstand (en hyggelig liten «premie») et eller annet sted i rommet. Så kommer den ene inn igjen, og skal prøve å finne gjenstanden. «Fugl eller fisk?» spør han, og gruppen svarer alt ut fra om gjenstanden er plassert høyt eller lavt. Etter hvert som den letende nærmer seg gjenstanden, roper gruppen: «Tampen brenner!» Han leter til han finner sin premie, og deretter står nestemann for tur. 174 175