SVAR TIL NOKUT VEDRØRENDE REVIDERING AV AKKREDITERTE PH.D.- STUDIER I FARMASI. ENDELIG RAPPORT Universitetet i Tromsø takker komiteen for rapporten. I likhet med rapporten om masterutdanningen i farmasi, mener vi at rapporten for PhD-studiet på mange områder gir en realistisk beskrivelse av doktorgradsstudiets styrker og utfordringer. Vi vil i dette dokumentet kommentere rapportens punkt F. For å tilfredsstille krav til revidering MÅ institusjonen: I samsvar med konklusjonene under kapittel 2 og 3 må institusjonen styrke fagmiljøet. Om Institutt for farmasi vid Universitetet i Tromsø fortsätningsvis avser att optaga stipendiater og bedriva ph.d.-utbildning innom diciplinen sammfunnsfarmaci må det farmaceutiska perspektivet säkras genom att samunnsfarmaci får en stabil organisation med en personalstyrka som motsvarar den vikt som ämnet ges i utbildningsprogrammet. Plan for styrking av samfunnsfarmasi Det er innledningsvis viktig å presisere at ved Universitetet i Tromsø er det vanlig at flere enn ett institutt er ansvarlig for å gi undervisning og veiledning innenfor et studieprogram, hvilket også er tilfelle for PhD-programmet i farmasi. Det er planlagt en vesentlig styrking av forsknings- og veiledningsmiljøet innenfor samfunnsfarmasi. Dette vil bli gjennomført ved å trekke veksler på egne forskere som allerede er ansatt i hel- eller deltidsstilling ved Avdeling for samfunnsfarmasi ved Institutt for farmasi, og ved nytilsetting av personer i vitenskapelige stillinger. Institutt for farmasi vil bygge opp Avdeling for samfunnsfarmasi rundt en flerfaglig forskningsgruppe som fokuserer på sammenhenger mellom antimikrobiell legemiddelbruk (farmakoepidemiologi) og mikrobiell respons (resistensepidemiologi) med målsetting å optimalisere bruk av antimikrobielle legemidler og redusere resistensutvikling. Gruppen vil ledes av en av våre forskere, professor Kåre Nielsen, som nylig fikk vurderingen excellent i omtalte NFR evaluering. Nielsens primæroppgave vil være å etablere en forskningsgruppe. Ansvaret for undervisning i mikrobiologi vil bli ivaretatt av førsteamanuensis i mikrobiologi og resten av den allerede etablerte gruppen i mikrobiologi. Kandidaten til førsteamanuensisstillingen har en post doc.stilling og er nå på utenlandsopphold i USA hos en anerkjent ekspert på resistensepidemiologi, professor Bruce Levin ved Emory University i Atlanta. Erfaringen hans vil være viktig i videreutvikling av en allerede produktiv forskningsgruppe i mikrobiologi og bidra til videreutvikling av dette miljøet mot samfunnsfarmasi. 1
Forskningen i samfunnsfarmasi vil foregå i skjæringspunktet mellom registerbasert dataanalyse, modellering av sammenhenger mellom antimikrobiell legemiddelforbruk og resistensutvikling med relevante epidemiologiske /statistiske og matematiske tilnærminger, og molekylærgenetiske analyser av resistente mikrober. Analysene baseres i stor grad på data hentet fra databanker (for eksempel reseptregistret, NORM, NORMVET), fra ulike befolkningsundersøkelser, og eksperimentelle data produsert ved Institutt for farmasi og ulike samarbeidspartnere. Fra januar 2008 vil vi ansette cand.pharm. Lars Småbrekke i førsteamanuensisstilling på kvalifiseringsvilkår ved Institutt for farmasi (betenkning, vedlegg 1). Han vil avlegge doktorgraden i 2008. CV, plan for ferdigstilling av avhandling, se vedlegg 2 og 3. Småbrekke har mastergrad i Public Health, har vært sykehusapoteker og er nå ansatt som leder av RELIS Nord. Han har i mange år vært involvert i undervisning og veiledning av farmasi- og medisinstudenter innenfor samfunnsfarmasi og relaterte områder. Småbrekke har også vært medlem av programstyret for farmasi. For oppbygging av forskningsprosjekter i samfunnsfarmasi er erfaringen fra arbeid innen RELIS, og mulighetene for nær kontakt med RELIS Nord (lokalisert i farmasibygget) svært verdifull. Videre vil vi ansette en statistiker, førsteamanuensis Raul Primicero i 25% stilling i 2008 økende til 100% over en fire års periode. Primicero er både statistiker og spesialist i matematisk modellering. Han vil sammen med sitt internasjonale, faglige nettverk bidra vesentlig til analyser av for eksempel sammenhengen mellom legemiddelbruk og resistensutvikling, og vil være et knutepunkt i en tverrfaglige forskningsgruppe. Hans undervisningserfaring i forsøksdesign og statistikk vil også være viktig for å styrke den faglige kompetansen i samfunnsfarmasi. Det vil være et nært samarbeid mellom forskningsgruppene ved avdelingene for samfunnsfarmasi og avdeling for farmakologi innenfor det overordnete satsningsområde Optimization of drug therapy. Bemanningsplan ved Avdeling for samfunnsfarmasi for 2008 Professor Kåre Nielsen 100% stilling Førsteamanuensis Lars Småbrekke 100% på kvalifiseringsvilkår stilling Førsteamanuensis Raul Primicero (25%, økende til 100% over 4 år) Ny ved avdelingen Ny stilling cand.pharm., planlagt disputas i samfunnsfarmasi ved Institutt for farmasi i 2008 Ny stilling Professor II Svetlana Skurtveit Sykehusapoteker, UNN Førsteamanuensis II Liv-Unni Naalsund Førsteamanuensis II Ingeborg Hartz cand.pharm., disputerte i samfunnsfarmasi ved Institutt for farmasi i 2006 2
Førsteamanuensis II Frederic Kristensen /Jan Marcus Sverre Praksiskoordinator Berit Stiberg 100% Overingeniør Frode Skjold 100% Universitetslektorer II Trine Klemetsrud, 20 % Kristin Svanqvist, og Hilde Samdal legemiddeløkonomi I tillegg er det under bedømmelse to stipendiatstillinger ved Avdeling for samfunnsfarmasi. Det er godt kvalifiserte søkere med farmasibakgrunn til begge stillingene, og kandidatene anses som viktige rekrutter til vitenskapelige stillinger ved Institutt for farmasi i fremtiden. For å tilfredsstille krav til revidering MÅ institusjonen: Institutt for farmasi må derfor tilsette en nøkkelperson som gis hovedansvar for studiet og samordningen av programmet. Denne personen bør helst være professor med samfunnsfarmasøytisk bakgrunn. Vi kan ikke se at komiteens vurdering av koordinering og styring av PhD-programmet har tatt utgangspunkt i universitetets kvalitetssikringssystem, som nylig ble godkjent av NOKUT. Komiteens konklusjon hadde vært mer hensiktsmessig om den hadde tatt utgangspunkt i systembeskrivelsen. Ansvaret for programkvaliteten for forskerutdanninga er nedfelt i Universitet i Tromsøs system for kvalitetssikring, del II: Tiltak som iverksettes: PhD-programstyrene (forskningsutvalgene) evaluerer hvorvidt framdriften til den enkelte doktorgradsstudent er i tråd med oppsatt plan. Programstyrene tar opp til årlig vurdering hvilke emner som skal evalueres. Årlig rapportering fra PhD-programstyrene til fakultetsstyrene. Årlig rapportering fra fakultetsstyrene til universitetsdirektøren. Årlig rapportering fra universitets-direktøren til universitetsstyret gjennom Utdanningsmelding for UiT. PhD-programstyret for doktorgradsutdanninga i farmasi er Forskningsutvalget ved Det medisinske fakultet. Forskningsutvalget med representasjon av vitenskapelige ansatte fra de respektive institutt ved Det medisinske fakultet har ansvar for PhD-programmet og godkjenning av PhD-kontrakter. Komiteens anbefaling i rapporten vil bli forelagt Forskningsutvalget og fakultetsledelsen ved Det medisinske fakultet for å etablere en forståelse for og en rutine for best mulig ivaretakelse av PhD-programmet i medisin-studieretning farmasi. For å bedre kvaliteten BØR institusjonen: Institutt for farmasi kan med fordel opprette flere post doc. stillinger. Dette er en god måte å øke størrelsen på fagmiljøet på og de bidrager till att säkerställa en bra tillgång på handledning. 3
Universitetet i Tromsø har et behov for post doc.-stillinger på flere fagområder, og universitetsledelsen arbeider aktivt overfor politiske og bevilgende myndigheter for å få opprette flere post. doc.-stillinger. Behovet for flere post doc.-stillinger var også tema i evaluering av norsk farmasøytisk forskning ved Norges forskningsråd. Selv om instituttene har mulighet for å anvende sine midler til PhD-stillinger og post. doc.- stillinger, er bevilgningene over statsbudsjettet per tiden ikke av en størrelsesorden som muliggjør dette. Enkeltforskere og forskningsgrupper oppfordres til å være aktive når det gjelder å søke eksterne forskningsmidler til dette formål. Videre vil de foreliggende evalueringene bli anvendt politisk fra universitetets side i arbeidet med samme formål. Det bør opprettes stipendiatseminarer og sosiale arrangement, arrangert for og av stipendiatene med økonomisk støtte fra ledelsen. Dette er med på å øke det tverrfaglige samholdet og øke utveksling av erfaringer og metoder stipendiatene i mellom. Slike seminarer kan benyttes til å invitere forelesere til å formidle temaer som er aktuelle for alle stipendiater, for eksempel kommunikasjon, disputasforberedelser, presentasjonsteknikk og statistikk. Det er nylig tildelt en PhD-stilling og en post doc.stilling finansiert over statsbudsjettet til gruppen som fikk best evaluering ved forskningsevalueringen, men behovet er til stede over hele fagområdet farmasi. Ved Institutt for farmasi er det et velfungerende Stipendiatforum bestående av stipendiater fra alle forskningsgruppene ved instituttet. Forskningsseminarer ved instituttet har blitt avholdt i tilknytning til uformelle onsdagsmøter med informasjon til alle ansatte. Ledelsen ved instituttet vil i samarbeid med Stipendiatforum etablere en ordning med faste tidspunkt for stipendiatseminarer, og så langt det lar seg gjøre gi en viss økonomisk støtte til faglige/sosiale arrangementer blant stipendiatene for å gi et godt sosialt miljø i stipendiatperioden. Siden farmasimiljøene i Norge er så små, kan det virke som det er et behov for et nasjonalt samarbeid for å tilskape nok 8000-kurs. Det bør utformes en liste over nasjonale og internasjonale kurs som er kvalitetssikret og kan godkjennes på 8000-nivå. Institusjonen bør också medverka till att nationella forskarskolor i farmaceutiska ämnentillskapas. Forskarskolor öppnar upp för diskussion och ökar möjligheten till samarbeten. Universitetet i Tromsø ser behovet for nasjonale forskeskoler innen farmasi, og vil arbeide for at dette blir realisert. Når det gjelder PhD-utdanningen, skal studentene avsette 10 studiepoeng til obligatoriske emner. De resterende 20 studiepoengene skal anvendes på valgfrie emner. Med PhD-studenter innen forskjellige deler av de farmasøytiske kjerneområdene vil derfor det årlige antallet studenter innen hvert av de farmasøytiske kjerneområdene være begrenset. For å begrense kostnadene vil det derfor være rasjonelt å undervise hvert emne for eksempel annet hvert år, eller etter behov. Institutt for farmasi ønsker å samarbeide med de andre farmasimiljøene nasjonalt, om mulig også internasjonalt, om etablering av emner på 8000-nivå. Det er under planlegging et emne på 8000-nivå i klinisk farmasi, og ved Det medisinske fakultet vurderes muligheten for oppgradering av enkelte emner fra 3000 til 8000-nivå. Emner som gis i tilknytning til forskerskolen EPINOR ved Institutt for samfunnsmedisin, Det medisinske fakultet, vil være høyst relevante for mange av PhD-studentene i farmasi, spesielt innenfor samfunnsfarmasi. Institutt for farmasi i Tromsø vil samarbeide med de øvrige universitetsmiljøene innenfor farmasi om oppretting av og vedlikehold av en liste over nasjonale og internasjonale kurs som er kvalitetssikret og kan godkjennes på 8000-nivå. 4
Bestrebe et større samarbeid på tvers av forskningsgruppene. Studiet i klinisk farmaci bør kunna utvecklas genom att ett forsknings-samarbete/samverkan etablerades med tex kinisk farmakologi. En bättre samaordning (och reorganisation ) av samfunnsfarmaci och klinisk farmaci bör kunna få dessa områden att fokusera och stärka programmet optimization of drug therapy. Etter den nylige foretatte NFR evalueringen av forskningsgruppene vil Universitetet i Tromsø utvikle klarere strategier og stimulere til økt samarbeid mellom forskningsgruppene. Organisasjonsstrukturen ved Institutt for farmasi/det medisinske fakultet bør gjennomgås med tanke på en mer demokratisk representasjon av de ulike avdelingene på fakultetsnivå. Komiteen mener at de vitenskapelig ansatte bør ha valgte representanter i besluttende organer ved instituttet for å sikre nødvendige demokratiske prosesser og for å forebygge misnøye blant de ansatte. Styring og ledelse av norske universitet har stått høyt på den nasjonale dagsorden de siste årene. Flere ulike styringsordninger blir nå prøvd ut. Trenden peker i retning av enhetlig faglig- og administrativ ledelse. Styret ved Universitetet i Tromsø har vedtatt enhetlig styringsform på instituttnivå, og delt adm./faglig styring ved fakultet og i sentralledelsen. Ved noen institutt har universitetsstyret vedtatt å nedlegge instituttstyrene. Erfaringene universitetet gjør seg med denne styringsformen vil bli gjenstand for evaluering i 2009. Vurdering av Universitet i Tromsøs styringsordninger ligger ikke innenfor mandatet til komiteen. Dette har vi allerede bemerket i våre kommentarer til rapportutkastet fra evalueringskomiteen. Universitetet i Tromsø er åpen for å diskutere erfaringer og utfordringer med denne styringsformen, men vi mener at den diskusjonen hører ikke hjemme i NOKUTs reakkrediteringer. Vedlegg 1. Betenkning, førsteamanuensis i samfunnsfarmasi 2. CV Lars Småbrekke 3. Plan for ferdigstilling av dr. grad, Lars Småbrekke 5