Årsplan i matematikk 2015/16 Kompetansemål etter 7. årssteget Tal og algebra Hovudområdet tal og algebra handlar om å utvikle talforståing og innsikt i korleis tal og talbehandling inngår i system og mønster. Med tal kan ein kvantifisere mengder og storleikar. Området tal omfattar både heile tal, brøk, desimaltal og prosent. Algebra i skolen generaliserer talrekning ved at bokstavar eller andre symbol representerer tal. Det gjev høve til å beskrive og analysere mønster og samanhengar. Algebra blir òg nytta i samband med hovudområda geometri og funksjonar. beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei storleikane på tallina finne samnemnar (bm.: fellesnevner) og utføre addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av brøkar utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke verktøy i berekningar beskrive referansesystemet og notasjonen som blir nytta for formlar i eit rekneark, og bruke rekneark til å utføre og presentere berekningar finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga utforske og beskrive strukturar og forandringar i geometriske mønster og talmønster med figurar, ord og formlar stille opp og løyse enkle likningar og løyse opp og rekne med parentesar i addisjon, subtraksjon og multiplikasjon av tal i skolen handlar mellom anna om å analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og gjere konstruksjonar og berekningar. Ein studerer dynamiske prosessar som spegling, rotasjon og forskyving. Hovudområdet omfattar òg å beskrive plassering og forflytting i rutenett, kart og koordinatsystem. analysere eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep byggje tredimensjonale modellar, teikne perspektiv med eitt forsvinningspunkt og diskutere prosessane og produkta beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem
Måling Måling vil seie å samanlikne og oftast knyte ein talstorleik til eit objekt eller ei mengd. Denne prosessen krev at ein brukar måleiningar og høvelege teknikkar, målereiskapar og formlar. Viktige delar av måleprosessen er å vurdere resultatet og drøfte kor usikre målingane er. velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er velje høvelege måleiningar og rekne om mellom måleiningar forklare oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan verktøy bruke forhold i praktiske samanhengar, rekne med fart og rekne om mellom valutaer og sannsyn omfattar å planleggje, samle inn, organisere, analysere og presentere data. I analysen av data høyrer det med å beskrive generelle trekk ved datamaterialet. Å vurdere og sjå kritisk på konklusjonar og framstilling av data er ein sentral del av denne prosessen. I sannsynsrekning talfester ein kor stor sjanse det er for at ei hending skal skje. I kombinatorikk arbeider ein med systematiske måtar for å telje opp moglege utfall for å kunne berekne sannsyn. planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkingar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei sentralmåla i forhold til kvarandre vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar
Årsplan til 2. utgave Uke nr. Kapittel / Emne Læringsmål Digitale ferdigheter 34 Repetisjonshefte 35-36 37 38 39 40 Kap. 1. Tall Kap. 1. Tall. Kap. 1. Tall. Kap. 1. Tall Kap. 2. 41 Høstferie 42 Kap. 2. 43 44 Kap. 2 Kap. 2. Titallsystemet Desimaltall Addisjon og subtraksjon Add og sub med desimaltall Negative tall. med flersifrede tall med desimaltall. Regning med paranteser og øvesider. Pluss kapittelprøve. Statistiske undersøkelser. Spørsmål i statistikk. Innsamling av data. Observasjon. Sidetall Annet 4-17 Bruke det trengs. 18-21 22-27 s. 28-39 s. 40-51 Diagram. Excel s. 46-51 Sentralmål. Sannsynlighet. Bestemme sannsynlighet ved regning. Bestemme sannsynlighet ved forsøk. Øvesider og kapittelprøve s. 52-60 fredag. Bruke det trengs. fredag.
Uke nr. Kapittel / Emne Læringsmål Digitale ferdigheter 45 Kap. 3. med flersifrede tall. pl. med 46 47 Kap. 3. Kap. 3. 48 Kap. 3. desimaltall. Divisjon av flersifrede tall Divisjon med desimaltall. Regneark. Regning med paranteser. Regneartenes prioritet. Kombinatorikk og forholdsregning. Sidetall 72-79 80-85 Excel 86-93 93-99 Annet Bruke det trengs. 49 Kap. 3. 50 51 Kap. 4. Kap. 4. 52 Juleferie 53 Juleferie 1/2 Kap. 4. Øvesider og kapittelprøve. Vinkler Rotasjon og vinkler. Sirkel. Tegne sirkel med passer. Sektor. Mangekanter. Trekanter. Firkanter. Teikne trekanter og firkanter. 100 107 Målestokk. 130-143 fredag 108-119 Bruke 120-129 det trengs.
Uke nr. Kapittel / Emne Læringsmål Digitale ferdigheter 3 Øvesider.. Sidetall Annet fredag 4 Ny bok: 7b 5. Måling Lengdemåling og omkrets Omkrets 5 Areal Areal av trekant 6 Areal av paralellogram 7 Vinterferie 8 Måling Overflate og volum Overflate Volum 9 Tid Vei, tid, fart 10 6. Brøk og prosent Brøkbegreper Likeverdige brøker Addisjon og subtraksjon med brøk 11 med brøk av to brøker 4-9 10-14 15-17 18-25 26-33 42-49 50-55 fredag uke 9. 12 Påskeferie 13 Brøk og prosent Prosent 56-59 14 Prosent brøk 60-65 desimaltall Prosentregning 15 Hvor mange prosent? Å finne 100 prosent Øv til prøve. 16 7. Algebra og Forskyving, 78-87 mønster speiling og rotasjon 17 Figurtall og tallmønstre 88-95 fredag uke 15
Tallmønstre og formler Formler i praktiske situasjoner 18-19 Likninger Likhet Løse likninger Løse 96-105 tekstoppgaver med likninger Øvesider og øving til prøve. 20 8. Regning Addisjon og 110-114 subtraksjon 21 115-117 22 118-119 23 Prosentregning 120-125 24 Parentesregning 126-131 Negative tall Regneartens prioritet fredag uke 19 Årsprøve??? Få unnagjort alle prøver senest uke 23 25 Siste uke Ingen fag