Inneholder lesekurs med - Lesekurshefte for grunnleggende nivå

OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Inneholder lesekurs med - Lesekurshefte for grunnleggende nivå 2007 NetPed AS Thor Hogga

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 2 Innledning Hvorfor OrdDrill som et supplement til opplæringsplanene i Rådgiveren? Undertegnede har i over 10 år drevet lese- og skrivekurs for ulike aldersgrupper og målgrupper i vårt samfunn. Jeg registrerer at et av de største problemene er at vi ikke greier å la elvene få overlæring nok til at de får kodet inn en ny automatisert strategi i forhold til lesning og skriving. Av den grunn mener vi at det er nødvendig med materiell som gir store øvingsdoser, men som også gir mulighet for differensiering. Derfor har vi laget en OrdDrill som kommer disse behov i møte. Opplæringsplanen i Rådgiveren er fortsatt like aktuell, men den delen som henviser til bokstav-, stavelseog ord- kunnskap har vi laget egne planer for som er elektroniske og har en styrt progresjon. Kristiansand juni 2006 Thor Hogga

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 3 INNHOLD 1.0 Metodikk til orddrill... 4 2.0 Lesekurshefte på grunnleggende nivå... 9 2.1 Innledning (Nivå 4)... 9 2.2 Grunnleggende teknikk (Nivå 7)... 11 2.3 Øyets virkemåte... 12 2.4 Forhold som reduserer lesehastigheten... 13 2.5 Unngå tilbakehopp... 13 2.6 Oppsummering... 15 2.7 Reven og kråka Kort øvingstekst... 18 2.8 Balders død... 19 2.9 Kommentarer til kursheftet... 21

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 4 1.0 Metodikk til orddrill I arbeidet med lese og skrivevansker har en nå flere metoder som brukes for å oppnå en forbedring. Samtak satte en del lys på områder som var viktige. Før denne prosessen startet. 1995-1997, rådet to metoder ved siden av hverandre. Lyderingsmetoden og helordsmetoden. I Samtak fikk en i samlet og utvidet dette til at lydering kan være lydering av stavelser og at ordbilder ikke bare er pugg av bokstav rekker, men også grafiske bilder (silhuetter). Summen vi sitter igjen med, kan muligens oppsummeres i følgende punkter: 1. elevene må kunne bokstavlydene 2. elevene må kunne bokstavnavnene 3. elevene må lære begrepet stavelser 4. eleven må vite at små ord også kan være stavelser i store ord 5. eleven må kunne lese stavelser 6. eleven må kunne lese non ord 7. eleven må tidlig lære forstavelse stamme og ending i et ord 8. eleven må kunne bygge ord Vi har fått kunnskap om de 120 høyfrekvente stavelser som bygger de fleste ord Vi har fått kunnskap om at det finnes ca 1100 stavelser i norsk Vi har fått kunnskap om at elever som kan bygge ord, forstår ord bedre. Det vi ikke må glemme er at lesing også er teknikk og at leseprosessen forandrer funksjon opp gjennom skolen. Det er en helt annen ferdighet en forventer i forhold til lesing av en 5 klassing enn av en voksen. Imidlertid kan vi observere at de som sliter med lesingen og skrivingen har fire klare problemområder: 1. De kan ikke skille bokstavlyder og bokstavnavn 2. De kan ikke dele ord i stavelser, prefiks, suffiks og samme 3. De kan ikke bygge ord 4. De kan ikke stave og lese stavelser som ikke er lydrette OrdDrill er laget for å avhjelpe dette problemet. Vi tror at bruk av data på dette området er meget effektivt grunnen er: 1. eleven arbeider i sitt tempo 2. eleven må ha mer enn 80 % rett for å komme videre 3. eleven har tilgang på OrdDrill hjemme, på skolen 4. lærer kan kontrollere hav han har gjort hjemme 5. rapporter på utført arbeid kan gjøres systematisk Vi ønsker med OrdDrill at læreren har noen muligheter for differensiering. Selv om programmet er med styrt progresjon, har læreren en mulighet. Han kan hoppe over oppgaver eller nivåer dersom disse er innlært. Vår anbefaling til alle er at du alltid skal begynne på laveste nivå. Selv om dette er banalt, vil en fort se om eleven oppfatter det som det er meningen at han skal oppfatte. En vil også se om elvens tastaturferdigheter er på plass og om eleven har en god kopling mellom lydene og bokstavene.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 5

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 6 Nivå 1. Manuell sjekk av om elevene kan forskjellen mellom bokstavlydene og bokstavnavnene. Dette er en jobb som er viktig å gjøre på alle. Dette bør en gjenta på et senere tidspunkt slik en ser om eleven har full kontroll. Nivå 2+3. Målet med øvelsen er flerdelt. Elven bør etter dette nivået være: 1. fortrolig med vokalene 2. identifisere og skille ord som har fonetiske og ortografiske fellestrekk 3. trene ordbilder som også er delord og stavelser 4. kople bokstavlyd til bokstav symbol Oppgaver som ikke er på data: Lydstaving, silhuettstaving, kople ord til bilder. Nivå 4. Målet er at eleven kan vokalene. I tillegg skal de kunne bruke kunnskapen fra nivå 2+3 til å skrive 4-5 bokstavers ord. Bokstavtrening er også en del av oppgaven ved at oppgavene er organisert i forhold til rekkefølgen til alfabetet. Oppgaver som ikke er på data. Eleven setter inn stavelser i stavelsesarket som er laget på Bredtvet eller ha en egen liste hvor han skriver opp stavelser og samler disse. Hentediktat med enkeltord. Du henger opp ei liste med ord i klasserommet slik at eleven må reise seg, gå over gulvet og lese ordet, gå tilbake til maskinen og skrive ordet. Slike diktater lager læreren ut i fra hva eleven presterer. Eleven skal alltid ha 80 % eller bedre som resultat. Nivå 5. Kunne dele ord i stavelser og lærer seg de mest høyfrekvente ordene. Ordene er organisert i forhold til lengde (antallet bokstaver) og lydrett eller ikke lydrette ord. I noen av oppgavesettene trener vi mer på detaljer i forhold til det som er beskrevet i nivå 4. Oppgaver som ikke er på data. De samme som for nivå 4. Nivå 6. Parate ordbilder som er høyfrekvente. I tillegg høyfrekvente setninger. Vi ønsker at bevisstheten i forhold til lydrette og ikke lydrette ord er på plass. Hjelpebetingelsene for eleven er at ordene har samme antall bokstaver i hver enkeltoppgave. Oppgaver som ikke er på data. Hentediktat er et meget viktig virkemiddel for å trene ulike deler av hjernen til å fungere bedre. Hentediktat er en tekst som kan være ord eller setninger eller en hel historie. Oppgavetypen er svært motiverende for elever av alle aldersgrupper. Nivå 7. Lære alfabetet. Her er vokalene det vesentlige. Rekkefølgen er mindre vesentlig. Bokstavnavn og bokstavlyder skal være helt automatisert. Nivå 8-11. Rettskrivning. I disse oppgavene har vi lagt rettskrivingsoppgave. I prinsippet skal det ikke være nødvendig å lage eller lære noen regler dersom de grunnleggende nivåene er lært inn. Imidlertid er det noen områder som er vanskelige. Vi må medgi at hv-v ikke lar seg identifisere fonetisk ved stavelser, men kun ved meningsforskjeller. Av den grunn kan det være riktig at en bruker oppgaver som har med rettskrivningsregler til å sjekke ut at de kan reglene og at eleven lager regler som er funksjonelle for dem. Nivå 11-14. I dette området arbeider vi med ordforråd og ulike grammatiske oppgaver som kan være problemer. Fremmedord og bygging av disse er alltid en viktig momenter å ta fram, uttale av franske ord eller ord som avviker fra norsk utale er et annet. Se vedlegget med lesetrappa, Fra fonem til mestring den lange veien opp dekodingsfjellet.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 7 Oppgavene i OrdDrill vil kontinuerlig bli oppdatert. Forandringer vil derfor være på grunnlag av tilbakemelding fra brukerne og utvikling fra forfatterne. I tillegg til denne korte innføringen har vi to lesekurshefter som kan brukes for de som har lesevansker på grunnleggende nivå og på videregående nivå.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 8 LESEKURS PÅ GRUNNLEGGENDE NIVÅ

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 9 2.0 Lesekurshefte for grunnleggende nivå Ref. Lese- skrive forstå (17.6) Elevens tekst. Nivå 1 + 2 +3 gjennomføres før en starter på kursheftet. 2.1 Innledning (Nivå 4) Tenk på ordet lese. Det består av to deler: le og se. For moro skyld kan du tenke deg at ordet inneholder både ordet le og ordet se : Vi må se for å le, og vi må og lese for å le. Du har lært å trekke sammen flere bokstaver til stavelser, og at stavelsene kan trekkes sammen til ord. Etter hvert som vi har lest et ord noen ganger, begynner vi å kjenne ordet igjen med én gang vi ser det. Bildet av ordet blir lagret inne i hjernen vår. Nå behøver vi bare å sammenlikne bildet av ordet i boka med vårt eget bilde i hjernen. Da vet vi med en gang hvordan vi skal lese og skrive ordet. Dette er en meget enkel måte å forklare hvordan vi leser og skriver på. Det går ikke alltid så lett. Noen ord leser vi ofte og noen svært sjeldent. Noen ord er lette å lære og andre er vanskelige, og vi må stoppe opp for å finne ut hvilket ord som står i teksten. Noen har flere konsonanter i begynnelsen av ordet, og disse kan være vanskelige. Slike ord stopper vi ofte opp på. Andre ord er lange og er satt sammen av flere ord. Disse ordene kan vi også stoppe opp på for å se om vi kjenner igjen delordene i ordet. De aller fleste ordene vi har lest noen hundre ganger, leser vi uten at vi staver dem først. (se kommentar 1) For å få opp lesehastigheten og kjenne igjen stavelser, enkeltord og sammensatte ord. Vi kan trene dette med OrdDrill. Til dette programmet har vi laget øvelser som trener deg slik at du ikke vil

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 10 synes det er vanskelig å lese ord du ikke har hørt før. På den måten blir lesingen mye lettere å få til å bli hyggelig. De ordene vi bruker mest, kaller vi høyfrekvente ord. Disse er det lurt å kjenne igjen med en gang vi ser dem. Det er ikke vanskelig å trene seg opp til å fordoble lesehastigheten på enkeltord i løpet av noen få timer på en datamaskin. Siden vi også skriver ordene, lærer vi også stavemåten og hva de betyr. Det betyr at vi blir flinkere til å skrive ordene på maskin, flinkere til å lese dem og flinkere til å forstå. På denne måten gjør vi tre ting på én gang. (kommentar 2) (Nivå 5) Hold en blyant i høyre hånd. Sett spissen på det første ordet på en linje og les ordene etter hvert som de kommer fram etter blyanten. Konsentrer deg om å la blikket følge blyanten. Les teksten i samme fart som du beveger blyanten. Dra pennen så fort du greier å lese ordene. Det er ikke lov å hoppe tilbake. Les videre selv om det er et ord som du ikke fikk med. Dette er en av flere måter å få opp hastigheten på. (kommentar 3) Hvis du ikke er vant til å bruke blyant eller finger til å øke lesehastigheten, vil du kanskje oppdage at du mister noe av det du leste. Dette er helt naturlig. I begynnelsen er alle mest opptatt av teknikken de bruker, og bruker mest krefter på det. Etter hvert vil dette forandre seg. Bruker du blyant eller finger til å dra opp farten, vil du fort begynne å se mer av innholdet i teksten. Du forstår mer av det du leser. Du vil oppleve det samme når du lærer å sykle. I begynnelsen må du tenke på hvordan du skal holde balansen og svinge, men med litt øvelse går tingene automatisk. Slik blir det også her. Har du lært å sykle en gang i livet, glemmer du det ikke. (kommentar 4) (Nivå 6) Det kan finnes flere grunner til at en leser seint og forstår litt for lite av det du leser. Mange leser seint fordi de ikke har fått forklart

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 11 hva som egentlig skjer når vi leser. Andre kan lese seint fordi de ikke har lært hvordan vi skal forstå ordene og hva som er viktig å passe på når de leser. Det er viktig å lære hva som er viktig og hva som er mindre viktig. Noen leser seint fordi de har lest svært lite, og derfor har liten trening i å lese. 2.2 Grunnleggende teknikk (Nivå 7) Grunnleggende leseteknikk har som mål å lære deg hvordan du kan lese raskere og riktigere. Med riktig lesing mener vi at du må tenke på hvorfor du leser teksten. Skal du lære om hvilke fotballspillere som er på landslaget, ser du etter detaljer. Da leser du seint. Skal du lese en spennende spøkelseshistorie, kan du lese fortere, og ikke bry deg om detaljer som står i teksten. Dersom du leser spøkelseshistorien seint og ser på detaljer, går du kanskje glipp av noe som er viktig for hele historien. Det er målet som skal bestemme hvordan du skal lese en tekst. I lesekurset bør du nå arbeide i OrdDrill med å lese og skrive stavelser og enkeltord for å få opp hastigheten på lesning av disse. Mange synes dette er moro. De konkurrerer med seg selv og med den som sitter på datamaskinen ved siden av. Målet er ikke å sette verdensrekord, men å føle at du greier å lese fortere etter hvert som du øver. Ordblinkoppgavene vises på skjermen i 1 sekund og man skal deretter skrive det samme ordet i et eget svarfelt. Dersom feil vil antall riktige og feil bokstaver vises. Man kan velge om man ønsker at man samtidig får ordet lest opp som lyd og hvor i skjermbildet visningen skal være. Dersom man har de 10 siste oppgavene (100 enkelt spørsmål) riktige på første forsøk, så reduseres visningstiden med 10% - men dersom man har bare har 70% riktig så økes visningstiden med 10%. (kommentar 5) Mange vil mene at en som leser fort forstår mindre av teksten enn en som leser langsomt. Dette er ofte feil. Du må helst lese litt

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 12 fortere enn 100 ord i minuttet for å få tak i innholdet i en side. Leser du mye seinere, får du bare med deg detaljene, og dersom du leser i mega-fart, uten å tenke på noe annet enn å lese av ordene, får du ikke med deg noen ting. Vi må lære oss å tilpasse lesehastigheten til den teksten vi skal lese. 2.3 Øyets virkemåte Mange tror at øyet beveger seg i jevn hastighet bortover linjen når de leser. Dette er feil. Øyet kan nemlig ikke oppfatte tekst mens det er i bevegelse. Det er først når øyet festes på et punkt på siden vi kan oppfatte hva som står skrevet. Disse pausene (fikseringene) kan du lett studere dersom en annen holder boka opp fremfor seg og leser. Hvis du ser på øynene til leseren, vil du se at de ikke beveger seg jevnt, men hopper bortover linjen i små rykk. Vanligvis pleier et voksent menneske å lese med 1-4 stopp per sekund. Den hurtige leser vil ha 3-4 stopp per sekund. Hastigheten avhenger av hvor raskt hjernen behandler teksten. Dette kan du styre selv. Stikkord her er konsentrasjon og trening. Normalt ser en på ett eller to ord før øyet beveger seg videre. Dette betyr at det vanligvis blir 6-8 stopp per linje. Skal du øke lesehastigheten, må du ha følgende to målsetninger: færre stopp per linje mindre tid per stopp En god leser vil bruke mindre tid på hvert stopp øyet tar (hver fiksering). Ofte greier øyet å se mer enn ett ord av gangen før det hopper videre. Dette gjør at vi leser enda hurtigere. Vi må ikke være redd for at hjernen ikke får tak i det vi leser. Hjernen er så rask at vi ikke kan overbelaste den på denne måten. I tillegg er

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 13 hjernen vår er rett og slett ikke laget for å se på ord som leses i sakte fart etter hverandre. Hjernen vil ha sammenhenger og er ikke så opptatt av enkeltord. 2.4 Forhold som reduserer lesehastigheten Vi har sett på hvordan du kan øke lesehastigheten ved raskere øyebevegelser og færre stopp. Nå skal vi se på enkelte forhold ved selve lesingen som er med på å senke lesehastigheten. En dårlig leser vil ha for - styr - leser og tilbake - hopp. Leseren gjør her følgende feil: Ser like lenge på alle ordene. Ser for lang tid på ordene. Hopper tilbake og leser enkelte ord flere ganger. Lar seg distrahere av ting utenom leseteksten. Slik leser en person som har gått på lesekurs. (kommentar 6) For å bli en god leser må du få bort følgende feil: 2.5 Unngå tilbakehopp

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 14 Tilbakehopp er når vi leser ord om igjen uten at vi selv vil det. Du føler at du har gått glipp av noe og hopper tilbake. Kanskje er du redd for at du leste et ord feil? Det er mulig å lese litt feil uten at det går ut over det du har forstått av innholdet. Tilbakehopp øker antall stopp per linje og reduserer lesehastigheten. Dette er uheldig da du i de fleste tilfeller har fått med deg poenget likevel. Dette kan sammenliknes med at vi av og til sier hva? selv om vi egentlig har hørt hva som ble sagt. Ofte er det slik at innholdet i teksten blir gjentatt senere, og dermed får du med deg poenget likevel. I tillegg til at lesefarten går ned, vil tilbakehopp også redusere forståelsen av det du leste. Et forhold som øker antall tilbakehopp er dersom du er usikker på hva et ord betyr. Er du ukjent med et ord, vil du lettere stoppe opp for å finne ut av betydningen. Husk alltid å spørre læreren om hva et ord betyr dersom du er usikker. Her en noen tips om hvordan du skal unngå tilbakehopp: Vær ærlig med deg selv og jobb med å unngå tilbakehopp. Konsentrer deg om å finne meningen i leseteksten. Detaljer kan du ta i neste runde. Press opp farten og hold en jevn rytme når du leser. Dette vil i tillegg til å redusere tilbakehopp også hindre at du lar deg forstyrre. Føler du at du må stoppe opp, sett heller et merke i margen og gå tilbake til problemordene etterpå. Sjansene er store for at problemet dermed er borte. Ved å fortsette lesingen får du fatt i sammenhenger. Da behøver du ikke å være usikker lenger. Unngå stille høytlesning. Stille høytlesning vil si at du uttaler ordene med munnen mens du leser. Dette er en uvane en del elever lærer seg når de begynner å lese i barneskolen.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 15 Gjennomsnittlig talehastighet er ca. 120 ord i minuttet, mens gjennomsnittlig lesehastighet er ca. 200 ord i minuttet i 7. klasse. Derfor er det ikke lurt å bevege munnen mens du leser, fordi du da umulig kan lese fortere enn 120 ord i minuttet. I noen tekster kan det være vanskelige ord. Se på teksten først og sett strek dersom du ser et ord du ikke forstår eller som du synes er vanskelig å uttale. Spør læreren hvordan det skal uttales og hva det betyr. Her er noen tips om hvordan du kan unngå stille høytlesning: Bli klar over uvanen, og forsøk bevisst å unngå den. Tren deg i å øke lesehastigheten slik at problemet begrenser seg selv. Tygg tyggegummi samtidig som du leser. Unngå hodebevegelse. En siste feil er hodebevegelsen, dvs. at hodet beveger seg bortover linjen samtidig som du leser. Dette er helt unødvendig. Øyemuskulaturen klarer selv å styre øyet fra det ene fikseringspunktet til det neste. Hodebevegelsene er en uvane, og gjør at du blir trett og anspent i nakken. Dessuten beveger øyet seg hurtigere og mer presist enn hodet. (kommentar 7) 2.6 Oppsummering Et vanlig problem er at poengene i leseteksten ofte er pakket inn i utenomsnakk, slik at leseren har problemer med å skille det vesentlige fra det uvesentlige. Nedenfor gir vi deg ni hovedpunkter for god leseteknikk som du bør studere meget nøye:

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 16 1. Bruk mindre tid per fokusering. Ikke vær redd for at det skal gå for fort. Hjernen oppfatter teksten mye fortere enn du tror. 2. Hopp over uvesentlige ord. Disse har som regel ingen betydning for helheten. 3. Unngå tilbakehopp, selv om noe i leseteksten er uklart. Hvis du er redd for å gå glipp av noe, sett heller et merke i margen for å komme tilbake til uklarheten senere. Sjansene er store for at du likevel får med deg innholdet utfra tekstens videre sammenheng. 4. Benytt eventuelt blyanten eller fingeren under linjen eller langs venstre marg for å hjelpe øyet til riktige bevegelser. 5. Ikke beveg leppene når du leser. Eventuelt kan du blokkere lesebevegelser i leppene ved å tygge tyggegummi samtidig som du leser. 6. Unngå å uttale ordene inni deg når du leser. 7. Ikke flytt hodet fra side til side når du leser. 8. Kutt ut resten av setningen hvis du føler du allerede har oppfattet poenget. Det er fullt ut mulig å lese opptil 600 til 1 000 ord i minuttet, selv om dette tempoet er i høyeste laget for de fleste. En president i USA fikk lesestoffet klippet opp i strimler på 6 cm. Dette gjorde at han kunne se med øynene på midten av strimmelen, og bevege blikket loddrett nedover strimlene. Dette gikk så fort at han mistet en del uvesentlige detaljer, men ikke selve hovedbudskapet i leseteksten. Avisspalter kan være fine å trene på for oss som ikke har en hel stab av folk til å klippe og lime. En avisspalte kan imidlertid være litt bred. For et utrenet øye vil det være vanskelig å fokusere én gang på hele linjen, men med to fikseringer per linje skulle det gå greit.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 17

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 18 2.7 Reven og kråka Kort øvingstekst En kråke hadde stjålet en diger ostebit inne i den lille landsbyen, og nå satt hun i toppen av et høyt tre for riktig å godgjøre seg med denne godbiten. Da kom reven forbi, og han så straks hva hun hadde i nebbet, og tennene hans løp i vann, så han ble rent veltalende: Å, du vakre kråke! sa han. For noen vidunderlige vinger du har! For noen glansfulle øyne! Halsen din er slank og elegant som en svanes, og ansiktet ditt er klokt som uglens! En kråke er ikke nettopp vant til å bli smigret, så hun vrikket og vred på seg og spredte ut fjærene og prøvde å se så vakker og verdig ut som det var råd. Bare synd, sa reven, at en så vakker fugl som du ikke kan lage lyder som kan måle seg med fargeprakten i fjærene dine! Det ble for mye for kråka. Nå ville hun vise at hun hadde en vakker stemme, og hun åpnet nebbet og kom med sitt beste "kra-kra". Men dermed falt osten også ut av nebbet og rett ned i kjeften til Mikkel. Jo, du har nok en slags stemme likevel, du kråke, sa han, men inni hodet ditt er det smått stell! Og så gikk han sin vei med ostebiten.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 19 2.8 Balders død Prøv om du kan lese teksten med god rytme og uten å stoppe opp på ord eller å gjøre tilbakehopp: Balder den gode drømte vonde og sterke drømmer som varslet ille for livet hans. Da gudene fikk høre om dette, bestemte de seg for å hindre at Balder kom til skade. Frigg fikk alle ting i verden til å sverge på at de ikke skulle skade Balder. Både stein og jord, dyr og fugler, ild og vann og alle sykdommer ga løfte om å la Balder være. Da dette var gjort, fant gudene på at de skulle finne på moro. Balder sto midt på tinget og rundt ham sto alle æsene og moret seg med å skyte på Balder, hogge ham eller kaste stein på ham. Samme hva de gjorde var Balder uskadd, og dette syntes alle var en stor ære. Loke likte dårlig at andre fikk ære, og skapte seg om til en kone. Så gikk han til Frigg og spurte om det var slik at alle ting hadde sverget å spare Balder. Frigg fortalte at det fantes en liten kvist som hette misteltein, og denne var så liten at Frigg ikke hadde krevd løfte av den. Loke tok mistelteinen med seg og gikk til tinget. Ytterst i ringen rundt Balder sto Hod, som var blind. Loke gikk bort til ham og spurte hvorfor han ikke skjøt på Balder. Hod svarte at han ikke kunne se hvor Balder sto, og han hadde heller ikke noe våpen. Loke ga mistelteinen til Hod og hjalp ham å sikte på Balder. Skuddet gikk tvers gjennom Balder, og han falt død på bakken. Det er den største ulykken som har hendt mellom guder og mennesker. Da gudene så at Balder var falt, mistet de mælet. Alle var like sinte på den som var skyldig, men ingen kunne gjøre Loke noe, for stedet de sto på var fredlyst og hellig. Balder ble gravlagt på skipet sitt, Ringhorne. Kona hans, som døde av sorg, ble gravlagt sammen med ham.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 20 Gudene sendte bud til dødsriket for å prøve å få Balder tilbake til livet. Hel sendte bud om at hvis Balder var så elsket i verden som gudene sa, så skulle han få komme hjem. Beviset på dette skulle være at alle ting i verden måtte gråte over Balders død. Alt som var til gråt, men ei trollkvinne som hette Tokk nektet å gråte. Dermed måtte Balder bli i Helheimen. Men det sies at Tokk var ingen andre enn Loke, som slik gjorde gudene enda mer skade. Loke fant det nå tryggest å rømme, og han gjemte seg på et fjell. Der bygde han et hus med fire dører, slik at han kunne se til alle kanter. Hvordan det gikk med Loke må du lese et annet sted. Kanskje du kan finne en bok med gudesagn på biblioteket?

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 21 2.9 Kommentarer til kursheftet Kommentar 1. Erfaringene med dette lesekurset er at det er meget effektivt å arbeide med OrdDrill samtidig som vi gjennomgår kurshefte og at eleven har valgt seg en bok som de leser. Selve kursheftet er det læreren som skal lese. Han skal dele dette opp hvor det passer og få til en dialog med elevene. Er det slik at vi stopper med ord som begynner med skj- eller er det ikke noe problem. Erfaringene viser at dette kurset er meget fornuftig å gjennomgå i slutten av 5 klasse, begynnelsen av 6 klasse. Før vi starter på selve kurset, bør elevene har kommet gjennom nivå 2 til 5. I perioden vi har lesekurset arbeider vi med nivåene 6, 7og 8. Det er gunstig å arbeide i små bolker å veksle mellom arbeide i gruppe og individuelt på data. Kommentar 2. Øving med OrdDrill trener eleven til å få en helt annen fokus når de ser ord på skjermen. Ikke bare blir presisjonen bedre, men de elevene som har uklare oppfattninger av ord eller stavelser, greier å øke konsentrasjon og presisjon i løpet av kort tid. Veksling mellom tekst og OrdDrill er viktig i denne delen og lærer bør flytte fra elever slik at de arbeider med omtrent de samme oppgavene i gruppa. Kommentar 3. Oppgavene i OrdDrill med setninger er en gode oppgaver for å sjekke ut at eleven har trent opp evnen til å fokuser og registrere de han ser på skjermen. Her vil en se hvem som virkelig har fått fart på lesingen av enkeltord. Kommentar 4. Automatisering av leseprosessen er viktig for å kunne avlære feilstrategier i neste avsnitt.

06.11.2007 OrdDrill Rådgiveren Lesekurs grunnleggende nivå Side 22 Kommentar 5. Metodikken i OrdDrill er Teach metode og er stimuli, respons. Premieringen er her at du får (nesten) alt rett. Den styrte progresjon hjelper oss til at vi ikke glemmer at dette er en trinnvis utvikling av elevens ferdigheter. Bevissthet kommer gjennom dialogen med pedagogen. Kommentar 6. Momentene på disse to sidene er veldig viktige. Det er her en kan avlære feil strategier og bli bevist disse. En god øvelse er å gi eleven en tekst som han skal tvinge seg til å lese uten tilbakehopp. I etterkant sakker vi om hva som var innholdet på detaljnivå, setningsnivå og på avsnittsnivå. Mange små tekster er å foretrekke her. Kommentar 7. Avlæring av feilstrategier fortsette som siste del av kurset. Det er fornuftig at eleven selv velger noen lesetekster som de prøver ut. La eleven lese en tekst og la han lese i 1 minutt. Be han telle ordene. På den måten kan han selv se framgang. Oppsummering. Det er nødvendig å gi eleven en tilbakemelding på hvor flink han har blitt. Av den grunn kan test 2 i rådgiveren være en måte å vise dette på. Alle elever som gjennomgår dette opplegget har framgang på et av områdene, lesehastighet, leseforståelse eller ordforråd. Det er du som lærer som velger strategi. Elever som har norsk som andrespråk. Planen partielle fagvansker er rettet mod denne elevgruppe. Imidlertid kan hvilken som helst annen plan brukes. Av oppgavene i OrdDrill er det kun oppgavene med ordtak og gruppen fremmedord som denne elevgruppen bør få større problemer med å løse.