Forelesninger i strafferett høst Professor Ulf Stridbeck

Forelesninger i strafferett høst 2015 Professor Ulf Stridbeck

Uke 7: Undervisning Forelesninger Tirsdag 10/2 kl. 14.15-16.00 Onsdag 11/2 kl. 14.15-17.00 Fredag 13/2 kl. 14.15-17.00 Uke 8: Tirsdag 17/2 kl. 14.15-17.00 Torsdag 19/2 kl. 14.15-17.00 Uke 9: Mandag 23/2 kl. 14.15-17.00 Onsdag 25/2 kl. 14.15-17.00 06.02.2015 2

Undervisning Kurs Strafferettkurs ukene 9-11 Rettssakskurs i ukene 10 og 13 (3 ganger) Fakultetsoppgave Innlevering 24. mars kl. 14.00 Manduksjoner I ukene 15 og 18 06.02.2015 3

Eksamen 27. mai 06.02.2015 4

Hva lærer du (1) Du skal ha god forståelse av: Metodiske forhold og problemstillinger på strafferettens område, herunder ved tolking av straffebud Ansvarslæren, herunder hovedvilkårene for straff: (1) lovstridig handling, (2) fravær av straffrihetsgrunner, (3) subjektiv skyld, og (4) tilstedeværelse av personlige forutsetninger for straff Reaksjonslæren 06.02.2015 5

Hva lærer du? (2) Du skal ha kunnskap om: Enkelte forbrytelseskategorier og straffebudene som regulerer disse: Strl. 162, 192, 195, 196, 228, 229, 233, 239, 255, 257, 267, 276a-c, og 317 06.02.2015 6

Hva lærer du? (3) Du skal ha kjennskap til: Teorier om straffens formål, begrunnelser og virkninger Fullbyrdelseslæren Straffelovgivningens virkeområde i tid og rom 06.02.2015 7

Hva lærer du? (4) Ferdigheter Du skal kunne tolke strafferettslige regler, analysere og komme med løsninger på alminnelige strafferettslige problemer og spørsmål som knytter seg til et utvalg av straffebud som ofte er aktuelle i domstolene eller for påtalemyndigheten eller advokater. 06.02.2015 8

Alminnelig strafferett Anbefalt litteratur Andenæs Johs: Alminnelig strafferett, ved M. Matningsdal og G.F. Rieber-Mohn (5. utg. 2004). Utvalgte kapittel Eskeland Ståle: Strafferett, (3. utg. 2013). Utvalgte kapittel Spesiell strafferett Andenæs Johs: Spesiell strafferett og formuesforbrytelsene, ved Kjell V. Andorsen (2. oppl. 2009) Utvalgte kapittel 06.02.2015 9

Læringskravene refererer til gjeldende rett, og ikke anbefalt hovedlitteratur. Du må selv skaffe seg oversikt over på hvilke områder det er kommet ny lovgivning og ny rettspraksis. 06.02.2015 10

Kjekt å se på Sentrale forarbeider: NOU 1992:23 Ny straffelov V NOU 2002:4 Ny straffelov VII Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff Ot.prp. nr 22 (2008-2009) (Spesiell del) Prop. 97 L (2009-2010) (skjerping av straffen for drap, annen grov vold og seksuallovbrudd) Prop. 116 L (2009-2010) (avvergingsplikten) Prop. 135 L (2010-2011) (ungdomsstraff) Prop. 96 L (2013-2014) (foreldelse) 06.02.2015 11

Andre kilder: Kjekt å se på Kvam: ABC i alminnelig strafferett (2014) Tidsskrift for Strafferett Hjelmeng/Midthjell: Dommer i straffeprosess og strafferett Norsk lovkommentar, Strafferett av Magnus Matningsdal på rettsdata.no JUS Doms- og kjennelsessamling, 4. studieår, 3. utg. 2013 06.02.2015 12

Disposisjon (1) tirsdag 10. feb. kl. 14.15-16.00 Introduksjon Hva er strafferett? Begrepene forbrytelse og straff Straffens formål og virkninger 06.02.2015 13

Disposisjon (2) onsdag 11. feb. kl. 14.15-17.00 Strafferettens kilder Lovgivningens oppbygging og utforming av straffebud Tolkning av straffebud Lovprinsippet Utvidende/analogisk Innskrenkende Rettsstrid 06.02.2015 14

Disposisjon (3) fredag 13. feb. kl. 14.15-17.00 Vilkårene for straffbarhet (hovedtrekk) Forsøk Unnlatelse Medvirkning 06.02.2015 15

Disposisjon (4) tirsdag 17. feb. kl. 14.15-17.00 Konkurrens Straffrihetsgrunner Nødrett Nødverge Samtykke Skyldkrav Dekningsprinsippet 06.02.2015 16

Disposisjon (5) torsdag 19. feb. kl. 14.15-17.00 Skyldkrav (forts.) Forsett Uaktsomhet Villfarelse Faktisk villfarelse, 42 Rettsvillfarelse, 57 06.02.2015 17

Disposisjon (6) mandag 23. feb. kl. 14.15-17.00 Straffansvar for foretak Tilregnelighet/utilregnelighet, 44, 46 Rus, 45 Andre vilkår for å straffe Påtalereglene Straffelovgivningens virke i tid og rom 06.02.2015 18

Disposisjon (7) onsdag 25. feb. kl. 14.15-17.00 Andre vilkår for å straffe (forts.) Foreldelse Reaksjonslæren Huskeliste 06.02.2015 19

Straffesakens gang Straffbar handling Påtalevedtak Dom (+ evt. ankerunde) Etterforskning Domstolsbehandling Fullbyrdelse

Hovedspørsmålene i straffesaken Rettsanvendelse: Fastleggelse av de reglene som skal anvendes Rettskilder om hva som er straffbart Subsumsjon: Anvendelse av juss på fakta Bevisbedømmelse: Fastleggelse av hva som har skjedd om hvilken straff som kan idømmes Faktum Bevis om hvordan man skal fastlegge faktum

Hva er strafferett? Strafferettens emneområder: Den alminnelige strafferett Ansvarslæren De fire straffbarhetsvilkårene Andre vilkår for å straffe Reaksjonslæren Fullbyrdelseslæren Den spesielle strafferett Forholdet alm./spesiell strafferett Forholdet strafferett - straffeprosess 06.02.2015 22

Oversikt over strafferetten STRAFFERETTENS ALMINNELIGE DEL Ansvarslæren Herunder bl.a.: Reaksjonslæren Herunder bl.a.: Fullbyrdelseslæren Herunder bl.a.: Norm- Straffrihets- Subjektiv Skyldevne Fengsel Bøter overtredelse grunner skyld Gjennomføring av fengselsstraff STRAFFERETTENS SPESIELLE DEL Fysiske integritetskrenkelser Seksuallovbrudd Vinningslovbrudd (Osv.)

Oversikt over ansvarslæren ANSVARSLÆREN: Reglene om vilkårene for straff Objektive straffbarhetsvilkår Subjektive straffbarhetsvilkår Øvrige vilkår 1 Overtredelse av straffsanksjonert norm 2 Fravær av straffrihetsgrunner Generelle *Hjemmelskrav *Nødrett *Årsakssammenheng *Nødverge *Adekvans *Samtykke *Unnlatelse (osv.) *Forsøk *Medvirkning Spesielle 3 Subjektiv skyld 4 Skyldevne (tilregnelighet) *Skyldformer*Kriminell (Forsett, uaktsomhet) *Skylddekning *Faktisk og rettslig villfarelse lavalder *Psykisk utviklingshemming *Psykose *Bevisstløshet *Påtaleregler *Straffelovgivningens stedlige virkeområde (jurisdiksjon) *Straffelovgivningens virkeområde i tid *Foreldelse av straffansvar *Konkurrens

Begrepene forbrytelse og straff Forbrytelse Straff Strl. 15. De alminnelige straffer er: Fengsel Bøter Forvaring Samfunnsstraff Ungdomsstraff Rettighetstap 06.02.2015 25

Begrepene forbrytelse og straff Straffen er et onde som staten tilføyer en lovovertreder på grunn av lovovertredelsen, i den hensikt at han skal føle det som er onde (Andenæs i 1976, Rt. 1977 s. 1207) Morten Kinander: «Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett en kritikk.», Jussens Venner hefte 3/2013 06.02.2015 26

Begrepene forbrytelse og straff Påført av staten ikke private sanksjoner ikke bøter i kontrakt ikke «straff» for medlemmer i foreninger (jf. NIF) 06.02.2015 27

Begrepene forbrytelse og straff Et tilsiktet onde skiller straffen fra erstatning ikke barnevernstiltak ikke tvangsinnleggelse Skal vise samfunnets misbilligelse I dag fremheves behandlingsformålet 06.02.2015 28

Begrepene forbrytelse og straff For en begått lovovertredelse Ikke inngrep for å avverge Tvangsinnleggelse Isolering av smittet Drukkenskapsarrest Varetektsfengsling For en planlagt handling Inngå forbund Pre-aktiv strafferett 06.02.2015 29

Begrepene forbrytelse og straff EMK/EMD Straff-kriterier (EMK art. 6 og art. 7/EMK P7 art. 4) Engel vs. Nederland Dobbeltstraff-kriterier (EMK P7 4) TfS nr 2, 3/2007 og nr. 1/2008, se Zolotukhin mot Russland (10. feb. 2009 TfS nr 2/2009) Mjelde/Storbråten vs Norge (1. feb. 2007) innsnevring Haarvig vs Norge (11. desember 2007) 06.02.2015 30

Straff -kriterier Haarvig mot Norge 11187/05, 11.desember 2007: den nasjonale klassifikasjonen av bestemmelsen normens karakter den nasjonale rettslige karakteristikken av reaksjonen formålet med reaksjonen sanksjonens innhold og alvor om reaksjonen er ilagt etter en domfellelse for et straffbart forhold den prosess som ligger til grunn for sanksjonsileggelsen Forhold til Engelkriteriene: flere kriterier som er relevante konkret 06.02.2015 helhetsvurdering 31

Norske dobbeltforfølgningssaker Noen eksempler; Rt. 2000 996: forhøyet tilleggsskatt på 60 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6) Rt. 2002 497 og. 557: forhøyet tilleggsskatt sperret for straffeforfølgning = straff Rt. 2002 509: forhøyet tilleggsskatt på 30 % etter lign.l. = straff (EMK art. 6), men ikke tilstrekkelig for avvisning etter P7-4 Rt. 2003 264: vedtak om utestegning fra rett til ytelser etter folketrygdloven = straff 06.02.2015 32

Norske dobbeltforfølgningssaker Rt. 2003 1376: vedtak om ileggelse av tilleggsavgift på 50 % etter merverdiavg.l. Rt. 2004 927; Rt. 2004 939; Rt. 2004 943 og Rt. 2004 948; vedtak om nektelse av prøveløslatelse Rt. 2004 1498 vedtak om tilbaketrekking av fiskeritillatelse Zolotukhin mot Russland (EMD-2003-14939) Se TfS 2/2007. Se HR-2010-173-A 06.02.2015 33

Norske dobbeltforfølgningssaker Se Holmboe & Jahre: Dobbeltstraff er ikke enkelt: Gjentatt straffeforfølgning etter EMK P 7 4 en oppdatering, Lov og Rett, 4/2011, s. 191-212. 06.02.2015 34

Straffens formål og virkninger Straffens formål må være å styre atferd i fremtiden, og herigjennom å bidra til et samfunn og en sameksistens som en ut fra gjeldende verdiprioriteringer anser som ønskelig. Selve straffeinstitusjonen har således forebyggelse - prevensjon - som sitt formål. Prevensjonsformålet er dobbelt: å forebygge uønsket atferd og å forebygge sosial uro i kjølvannet av uønsket atferd som likevel måtte skje. (Ot.prp. Nr 90 (2003-2004) 06.02.2015 35

Straffens formål og virkninger Straff som styringsmiddel. Styre atferd, hindre fremtidige uønskede handlinger Ikke gjengjeldelse Opprettholdelse av den sosiale ro Reglenes autoritet i seg selv er ikke nok Belønninger og sanksjoner trengs Alternativer til straff? 06.02.2015 36

NOU 2003:15 Fra bot til bedring Er kriminalisering nødvendig? Kan styring oppnås på annen måte? Er de interesser som skal beskyttes så viktige at de forsvarer bruk av straff? Er handlingen alvorlig nok? Kommer håndhevingen å bli effektiv? 37

Hvem bestemmer hva som skal være straffbart? - Grl. 96 Stortinget ( 76) - Nykriminalisering - Avkriminalisering 06.02.2015 38

Grunnloven 96 1814: Ingen kan dømmes uden efter Lov, eller straffes uden efter Dom. Pinligt Forhør maa ikke finde Sted. 2014: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling. 06.02.2015 39

2014: grl. 113 Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. 06.02.2015 40

Grunnloven 76 1814:Enhver Lov skal først foreslaaes paa Odelsthinget, enten af dets egne Medlemmer, eller af Regjeringen ved en Statsraad. 2014:Enhver lov skal først foreslås på Stortinget enten av dets egne medlemmer eller av regjeringen ved en statsråd. 06.02.2015 41

Grunnloven 97 1814: Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft. 2014: Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. 06.02.2015 42

Norge kan ha en folkerettslig forpliktelse til å straffe (konvensjoner) Menneskerettighetene Internasjonal strafferett 06.02.2015 43

Straffens formål og virkninger Allmennprevensjon Avskrekkende Moraldannende Vanedannende Individualprevensjon Avskrekkelse Forbedring Uskadeliggjøring 06.02.2015 44

Straffens antatte virkninger Allmennprevensjon vs. individualprevensjon Avskrekking (før: offentlige henrettelser) Kost- og nyttevurdering (rettsøkonomisk tenking) Holdningsskaping (moralpåvirkning); promillekjøring. 06.02.2015 45

Straffens antatte virkninger Lar vi oss påvirke av straffetrusselen? Varierer det mellom ulike forbrytelsestyper? Hva med andre faktorer som påvirker atferden? 06.02.2015 46

Straffens antatte virkninger Straffens strenghet Eks. narkotikasmugling Oppdagelsesrisikoen Eks. promillekjøring Variasjoner mellom ulike persongrupper ulike kulturer 06.02.2015 47

Straffens betydning Straffens betydning for ofrene (Baneheia..) Fred og forsoning Mentalhygiene for samfunnet Eks. rettsoppgjørene i Norge etter krigen Restorative justice (gjenopprettende prosess) Konfliktråd Ungdomsstraff Jf. strl. 2005, 78 b: «lovbryteren har forebygget, gjenopprettet eller begrenset skaden» 06.02.2015 Straffen er et signal fra samfunnet 48

Beslektede vitenskaper Straffeprosess Kriminologi (omfang, årsaker mm.) Rettssosiologi (hvordan påvirker rettsreglene oss?) 06.02.2015 49

Kriminalitetenes årsaker Miljøfaktorer Mentale avvik (intelligens, psykopati) Rusmidler Kjønnsforskjeller? Ledighets- og vanekriminalitet Ungdomskriminalitet Globalisering 06.02.2015 50

Rettskilder

Strafferettens kilder Folkeretten Straffeloven 1: Straffelovgivningen gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller folkeretten for øvrig. Grunnloven 92: «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.» 06.02.2015 52

Menneskerettsloven 1. Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett. 2. Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: 1. EMK med tilleggsprotokoller 2. ØSK 3. SP 4. BK 5. KK 3. Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning. 06.02.2015 53

Samsvar mellom konv. og norsk lov EMK art. 3/SP art. 7 forbyr tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Prohibition of torture No one shall be subjected to torture or to inhuman or degrading treatment or punishment. 93: Ingen må utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Ingen skal holdes i slaveri eller tvangsarbeid. Statens myndigheter skal beskytte retten til liv og bekjempe tortur, slaveri, tvangsarbeid og andre former for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Strl. 117a isolering i varetekt er ikke straff 06.02.2015 54

Samsvar mellom konv. og norsk lov Tilleggsprotokoll nr. 6. til EMK forbyr dødsstraff Strl. 15 Grunnloven 93.Ethvert menneske har rett til liv. Ingen kan dømmes til døden. 06.02.2015 55

Samsvar mellom konv. og norsk lov SP art. 10 minstekrav til behandling av straffedømte Straffegjennonføringsloven 3 tilpassning til samfunnet Grunnloven 94. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep. 06.02.2015 56

Samsvar mellom konv. og norsk lov EMK art. 7/SP art. 15 forbyr tilbakevirkende lover Art 7. No punishment without law 1. No one shall be held guilty of any criminal offence on account of any act or omission which did not constitute a criminal offence under national or international law at the time when it was committed. Nor shall a heavier penalty be imposed than the one that was applicable at the time the criminal offence was committed. Straffeloven 3 06.02.2015 Grunnloven 97. Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft. 57

Samsvar mellom konv. og norsk lov EMK art. 6/SP art. 14 uskyldspresumsjon Art. 6. Right to a fair trial Everyone charged with a criminal offence shall be presumed innocent until proved guilty according to law. Grunnloven 96 Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. 06.02.2015 58

Samsvar mellom konv. og norsk lov EMD (EMK art. 7) straffebestemmelsers presisjonsnivå (forutberegnelighet) Grl. 96.Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom. legalitetsprinsippet et presisjonsnivå som gjør det mulig for borgerne å forutberegne sin rettsstilling må dog akseptere en viss tolkning og utvikling gjennom rettspraksis 06.02.2015 59

Samsvar mellom konv. og norsk lov EMD begrepet straff Lovgiver kan ikke sette straff for konvensjonsbeskyttede rettigheter 06.02.2015 60

Strafferettens kilder Grunnloven: 96 legalitetsprinsippet 97 forbud mot tilbakevirkende lover + strl. 3 110c respekt for menneskerettighetene 92 - Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene Lov: Straffeloven Spesiallover 06.02.2015 61

Lovgivningens oppbygging og utforming Straffeloven 1902 (m. endringer og tillegg) Første del. Alm. bestemmelser Kap. 1-7; 1-82 Annen del. Forbrytelser Kap. 8-31; 83-318 Tredje del. Forseelser Kap. 33-43; 324-436 Straffeloven 2005 (kap. 16 Folkemord inkl. bestemmelsene i første del; kap. 1-15.) Spesiallovgivningen 06.02.2015 62

Straffeloven 2005 Straffeloven av 2005 bygger på Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) (lovens alminnelige del) Ot.prp. nr.8 (2007-2008) (noe av lovens spesielle del) Ot.prp. nr.22 (2008-2009) (resten av den spesielle del) 06.02.2015 63

Straffeloven 2005 401: ikrafttredelse bestemmes ved egen lov Vedtatt lov som ikke er trådt i kraft: Hvilken vekt skal legges på strl. 2005? Hvilken vekt skal legges på forarbeidene? 06.02.2015 64

Straffeloven 2005 Nøytral (presiserende) Mildere Lovtekst Kan brukes Brukes i varierende grad Forarbeid Kan brukes Brukes i varierende grad Strengere Nei; Grunnloven 97 Kan ikke legges vekt på; Rt. 2009 s. 1412 S Rt. 2009 s. 1423 S. 06.02.2015 65

Forarbeider til lov som ikke er vedtatt/har trådt i kraft Forarbeider til lov 19. juni 2009 nr. 74 Rt. 2009 s. 1412 før 2009-loven ble vedtatt dagens straffenivå vedtatt, men ikke trådt i kraft utviklingen mot et strengere straffenivå innenfor 1902-loven bør forsterkes trådt i kraft domstolen plikter å legge det nye straffnivået 06.02.2015 66

Forbrytelser/forseelser Forbrytelser 2 Forseelser Mer alvor Plassering: annen del Fengsel mer enn 3. mån. Forsøk straffbart ( 49) Skyldkrav: forsett ( 40) Samvirke: straffen kan nedsettes ( 58) Foreldelse : 6 år ( 61) Påtale: statsadvokaten (strpl 66) Mindre alvor Plassering: tredje del Fengsel mindre enn 3 m. Forsøk ikke straffbart Skyldkrav: forsett Samvirke: straffen kan bortfalle ( 58) Foreldelse : 2 år ( 61) Påtale: politiet (strpl. 67 annet ledd, jf 66) 06.02.2015 67

I ny straffelov er skillet mellom forbrytelser og forseelser opphevet Felles betegnelse: lovbrudd liten (tilsvarer gamle forseelser) ordinær grov 06.02.2015 68

Straffeloven 1902 Endret juli 2014 Endret jan. 2015 7, offentlig sted 12, 4 (tillegg 135a, 140, 147a til 147d) 15 og 28 c (ny straff: ungdomsstraff) 17 første ledd b), 30 års fengsel, 61 og 71 33 nytt femte ledd, elektronisk kontroll 33a, annet ledd, elektronisk kontroll 39e, forvaring, tidsramme 06.02.2015 69

54, 2, regler om varsling Straffeloven 1902 Endret juli 2014 60a, «aktiviteter», «samarbeid» 66, nytt siste ledd, grov terror, drap, voldtekt og seksuell omgang med barn under 14 og 16 år foreldes ikke 68, (vold i nære relasjoner, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, menneskehandel utskutt foreldelse fra fornærmede er 18 år) 06.02.2015 70

Straffeloven 1902 Endret juli 2014 71, nytt siste ledd, straff for grov terror foreldes ikke 78, endringer i første ledd, «rettslig handleevne», 15 år 135a, ny bokstav d), «nedsatt funksjonsevne» 145b, helt ny struktur, økt straff til inntil 1 år 145c, ny 147a, nytt tredje ledd om grov terrorhandling som kan føre til 30 års fengsel 147c, ny bokstav d), pluss delvis ny struktur pga. endringen i 147a 147d, ny, straffbar forberedelse til terror 06.02.2015 71

Utforming av straffebud Straffebud forbyr eller påbyr en bestemt atferd Atferdsnorm + straffetrussel Forbud + straffetrussel Påbud + straffetrussel 06.02.2015 72

Utforming av straffebud straffeloven 1902 I straffeloven samlet i én bestemmelse I spesiallovgivn., atferdsnormer med straffetrussel samlet til slutt Blankettstraffebud: Straffetrussel (påbud/forbud) + fullmaktsbestemmelse i lov, for eksempel vtrl. 31: Den som overtrer bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med. Atferdsregel i forskrift 339 nr. 2 Ikke videreført i strl. 2005 06.02.2015 73

Utforming av straffebud straffeloven 1902 Den som, straffes med ( 228) Med fengsel inntil, straffes den som. ( 147b) Først karakteristikk av den straffbare handlingen (merkelapp), så straffetrussel ( 132a) Gjerningsbeskrivelse i én bestemmelse ( 267), så straffetrussel i én annen ( 268) 06.02.2015 74

Utforming av straffebud straffeloven 2005 mer konsekvent fordeling av bestemmelser på straffelov og spesiallovgivning (mest alvorlige i straffelov) mer kortfattede straffebud oppheving av utdaterte/overflødige bestemmelser oppheving av skillet forbrytelser/forseelser def. av skyldformene 06.02.2015 75

Utforming av straffebud straffeloven 2005 kompliserte sidestrafferammer erstattes med egne straffebud som rammer grove overtredelser flere henvisninger for å kompensere for lovreglenes fragmentariske preg særskilte sidestrafferammer videreføres ikke mer pedagogisk med overskrifter 06.02.2015 76

Utforming av straffebud Skade/faredelikter Først fullbyrdet når følgen har inntrådt Skylden må dekke følgen Krav om årsakssammenheng mellom handlingen og skaden/faren Handlings/unnlatelsesdelikter Fullbyrdet når gjerningsinnholdet er oppfylt selv om ingen følge har inntrådt Skylden må ikke dekke noen følge Ikke krav om årsakssammengen 06.02.2015 77

Utforming av straffebud Skadedelikter Strl. 233: Den som forvolder en annens død straffes med fengsel i minst 6 år 06.02.2015 78

Faredelikter Utforming av straffebud Strl. 156: Den, som vidende om, at han derved volder Fare for, at en smitsom Sygdom finder Indgang eller almindelig Udbredelse blandt Mennesker eller Husdyr, overtræder de Regler, der lovlig er givne til Forebyggelse eller Motarbeidelse af Sygdommen 06.02.2015 79

Utforming av straffebud Rene handlingsdelikter: Strl. 185 Den, som forfalsker en offentlig Protokol eller medvirker hertil, straffes som i 182 bestemt, men efter 183 saafremt det er skeet som Middel til Forøvelsen af en Forbrydelse, der kan medføre 2 Aars Fængsel eller strengere Straf. 06.02.2015 80

Utforming av straffebud Noen straffebud retter seg mot bestemte personer Strl. 111 Fordrer en offentlig Tjenestemand enten for sig selv eller en anden Tjenestemand eller for det offentlige en ulovlig Skat, Afgift eller Godtgjørelse for Tjenestehandling eller modtager han, hvad der af Vildfarelse tilbydes ham som saaledes skyldigt, straffes han med Fængsel indtil 5 Aar. 06.02.2015 81

Utformingen av straffebud STRAFFEBUDET GJERNINGSBESKRIVELSEN: Vilkårene for at loven kommer til anvendelse Den, som forvolder en andens Død Den som skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd Den som ulovlig tilvirker narkotika STRAFFETRUSSELEN: Reaksjonen dersom loven kan anvendes straffes for Drab med Fængsel i mindst 8 aar straffes for voldtekt med fengsel inntil 10 år straffes med bøter eller fengsel inntil 2 år

Legemsfornærmelse, strl 228 1 Legemskrenkelsene er delt inn i flere kategorier 2 Legemsfornærmelse 2.1 Gjerningsbeskrivelsen 2.1.1 Øve vold eller på annen måte fornærme på legemet 2.1.2 Øve vold mot en annens person 2.1.3 På annen måte fornærme på legemet 2.2 Skyldkravet 2.3 Straffen 2.3.1 Den alminnelige strafferammen 2.3.2 Strafferammen ved uforsettlige følger 2.4 Påtalen 06.02.2015 83

Straffelovens fragmentariske oppbygging skyldevne tilbaketreden forsøk ett/flere slag skyldkrav straff? min/ maks 228 nødverge/ nødrett vold? bot foreldelse 06.02.2015 84

Lovgivningen er fragmentarisk "For legemsfornærmelse straffes den som forsettlig øver vold mot annens person eller på annen måte fornærmer ham på legemet. Straffen er bøter eller fengsel fra 14 dager til 1 år. Straff etter denne bestemmelse kommer ikke til anvendelse hvis handlingen er forøvd under nødrett eller nødverge, eller med samtykke fra den handlingen var rettet mot. Straff kan heller ikke anvendes hvis gjerningsmannen på handlingstiden var under 15 år eller da var psykotisk eller bevisstløs uten at denne bevisstløshet var en følge av selvforskyldt rus (fremkalt ved alkohol eller andre midler). Medvirkning til legemsfornærmelse er straffbar. Forsøk skal straffes mildere enn den fullbyrdede forgåelse. Forsøkets straffbarhet bortfaller ved frivillig tilbaketreden. 06.02.2015 85

Tolkning av straffebud Legalitetsprinsippet/lovskravet Utvidende/Analogisk Innskrenkende Motstrid Lex superior Lex spesialis Lex postior Rettsstrid 06.02.2015 86

Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Ingen skal bli funnet skyldig i en straffbar handling på grunn av noen gjerning eller unnlatelse som ikke utgjorde en straffbar handling etter nasjonal eller internasjonal rett på den tid da den ble begått Grl. 96 Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom Presisjonskrav lex certa, (ubestemdhetsforbud) 06.02.2015 87

Lovsprinsippet To sider Prinsippets formelle side: Krav om et bestemt rettskildegrunnlag for å kunne anvende straff Prinsippets materielle side: Krav om at straff er forutberegnelig for borgeren ut fra rettskildegrunnlaget 06.02.2015 88

Lovprinsippet EMK art. 7 (jf SP art. 15) Heller ikke skal en strengere straff bli idømt enn den som gjaldt på den tid da den straffbare handling ble begått Grl. 97 Ingen lov må gis tilbakevirkende kraft 06.02.2015 89

Lovprinsippet Strl. 1902 3 Strl. 2005 3 06.02.2015 90

Krav til lovgiver at straffetrusselen fremkommer i lovs form (jf. straffeloven 2005 14) å ikke anvende vage uttrykk og rettslige standarder i straffebud «uanstendig atferd», strl. 201 «utilbørlig opptreden», strl. 325 nr 3 «hensynsløs atferd», strl. 390a Ved vag lovtekst domstolene må avklare 06.02.2015 91

Lovskravet/EMD Jorgic mot Tyskland, 12. juli 2007 (TfS 3/2007) lovskravet var tilfredsstilt når individet kunne lese ut fra lovens ordlyd, eventuelt ved hjelp av en domstols tolking av loven, hvilke handlinger og unnlatelser som var straffbelagt EMK art 7 forhindret ikke en gradvis avklaring av hvordan straffebestemmelser var å forstå, samt en gradvis rettsutvikling. Forutsetning at en lik avklaring og/eller utvikling var rimelig forutsigbar. 06.02.2015 92

Ny straffelov 14 Krav om lovhjemmel Strafferettslige reaksjoner, jf. 29 og 30, kan bare ilegges med hjemmel i lov. 06.02.2015 93

Rettsstridsreservasjon Lovens forarbeider Reelle hensyn Lovtolkning Plassering i loven Motstrid mellom normer Naturlig språkforståelse Rettspraksis Innskrenkende tolkning Utvidende / analogisk tolkning

Lovtolkning Uklar lovtekst handling Er ordlyden for uklar til å fungere som straffehjemmel? Klar lovtekst handling som ikke dekkes direkte av ordlyden Er det tillatelig å fravike ordlyden (utvidende/analogisk) ved bruk av andre rettskildefaktorer? 06.02.2015 95

Tolking av lover Loven inneholder uklar tekst/vage ord Rt. 1958 s. 479 «utuktig skrift» Sangen om den røde rubinen Straffeloven 204: Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av lik, dyr, vold og tvang.

Tolking av lover uklar tekst/vage ord Rt. 2005 s. 1628 «støtende» Aktuell rapport Spørsmålet er etter dette om bladets innhold er «støtende». Dette er klarligvis ikke et begrep med et presist innhold. [ ] Det dreier seg om «en rettslig standard, som viser til de til enhver tid rådende moral- og rettsoppfatninger i samfunnet», slik det ble uttrykt i NOU 1997: 23 om seksuallovbrudd Straffelovkommisjonens delutredning VI, side 71. 06.02.2015 97

Krav til lovanvender Rt 1973 s 433 (passbåtdommen) Rt 1995 s 1734 (elvebåtdommen), Rt 1952 s 989 (telefonsjikanedommen) Rt 1994 s 1610 (piratdekodere) Rt 1997 s 1341 (hønsehaukdommen) Rt 2012 s 387 («under 18 år) 06.02.2015 98

Utvidende/analogisk tolking Legalitetsprinsippet setter en grense for utvidende/analogisk tolking på de områdene hvor det gjelder Legalitetsprinsippet innebærer at offentlige myndigheter trenger hjemmel i lov for å gripe inn i privates rettssfære Rt. 1952 s. 989 (telefonsjikanedommen) Straffeloven 350: Den som ved slagsmål, støy eller annen utilbørlig atferd forstyrrer a) den alminnelige fred og orden Straffeloven 390a: Den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred

Andenæs, s. 120 «[U]ansett hvordan Grl. 96 har vært ment, har den ikke i praksis virket som et konstitusjonelt forbud mot å gå utover ordlyden. Grl. 96 kan virke som en formaning om ikke å gå utover ordlyden i utrengsmål, men stort sett skulle jeg tro praksis har artet seg som den ville ha gjort uten bestemmelsen. Det avgjørende blir som regel om domstolene finner en utvidelse reelt berettiget.» 06.02.2015 100

Rt. 2009 s. 780 Derivat I Straffeloven 162: «Den som ulovlig innfører stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika Narkotikaforskriften 2: «Som narkotika m.v. regnes de stoffer, droger og preparater som er oppført i den i henhold til 3 fastsatte Narkotikaliste. Som narkotika m.v. regnes også salter og derivater av de oppførte stoffer eller droger og mulige isomere, estere og etere av stoffene eller deres salter.» 06.02.2015 101

Rt. 2009 s. 780 «Substantivet «derivat» er dannet av verbet «derivere», som er av latinsk opprinnelse og betyr «avlede», «utlede» Uttrykket «derivat» blir brukt i flere sammenhenger blant annet i kjemien. I [A&Gs] Store norske leksikon blir den kjemiske betydning av uttrykket angitt slik: «En kjemisk forbindelse er et derivat av en annen når den formelt kan avledes av denne ved ombytting av visse atomer (især hydrogen) eller atomgrupper (f.eks. hydroxyl OH med 06.02.2015 andre»». 102

Rt. 2009 s. 780 «Til støtte for å anse GBL som derivat av GHB kan anføres hensynet til effektiv retts-håndhevelse. GHB står på narkotikalisten, og som jeg tidligere har redegjort for, kan GBL ved en enkel kjemisk reaksjon omdannes til GHB, og dette kan skje uten bruk av avansert laboratorieutstyr. Det å tolke dervatregelen i narkotikaforskriften 2 andre ledd slik at den omfatter GBL, vil imidlertid representere en klart utvidende fortolkning av bestemmelsen, og en slik utvidende fortolkning vil etter min mening være i strid med EMK artikkel 7.» 06.02.2015 103

Rt. 2010 s. 481- Derivat II «For straffesaker gjelder et ganske strengt lovkrav, jf. EMK artikkel 7. Som straffehjemmel kreves det større av klarhet for hvilke stoff som faller inn under ordlyden, enn det som ellers fordres.» «tolkningen har ikke tilstrekkelig støtte i forskriften slik denne er formulert til at den her kan legges til grunn i strafferettslig sammenheng, jf. EMK artikkel 7.» 06.02.2015 104

Rt. 2012 s. 1211 oppfordring til politidrap på blogg strl. 140 «offentlig opfordrer» strl. 7 offentlig = trykt skrift strl. 10 trykt skrift mangfoldiggjøres ved trykken 06.02.2015 105

Rt. 2012 s. 1211 «Slik flertallet ser det, omfatter siktelsen handlinger som klart er straffverdige, Formålsbetraktninger tilsier at ytringer på internett likestilles med dem som fremstilles i trykt skrift, og det kan ikke være tvilsomt at lovgiver ønsker å ramme slike forhold. Straffbarheten må imidlertid følge av loven. Forholdet i siktelsen omfattes ikke av ordlyden Klarhetskravet etter Grunnloven 96 og EMK artikkel 7 er ikke tilfredsstilt, og forholdet i siktelsen er dermed etter flertallets vurdering ikke straffbart.» 06.02.2015 106

Lovskravet - sammenfatning Forutberegnelighetskravet har to sider Lovtekst i et straffebud Første tilfelle: Handlingen dekkes av ordlyden Andre tilfelle: Handlingen dekkes ikke av ordlyden Handling A Handling B 1) Gjerningsbeskrivelsen må ikke være for upresis ( klarhetskravet ) 2) Rettsanvenderen kan ikke fjerne seg for langt fra ordlyden ( analogiforbudet )

Tolking av «vage» uttrykk Forsiktighet under rettsanvendelsen Utvidende tolking Nær beslektede forhold der det er «naturlig» at de dekkes av samme regel Analogisk tolking Annerledes forhold men som dekkes av begrunnelsen 06.02.2015 108

Tolking av lover Tolking av lover Utgangspunktet for tolkingen av loven er en naturlig språklig forståelse av ordlyden Rt. 2010 s. 1217 ( Skimmingdommen ) Straffeloven 186: Den, som til Forberedelse af Dokumentfalsk forfærdiger eller anskaffer falsk Segl, stempel eller merke eller andre Gjenstande, der tilkjendegiver sig som bestemte til at benyttes til Eftergjørelse eller Forfalskning [ ] Straffeloven 186 f.o.m. 10. desember 2010: Den, som til forberedelse av dokumentfalsk tilvirker, erverver, innfører, utfører, overdrar, besitter eller oppbevarer falsk segl, stempel eller merke eller andre gjenstander, som tilkjennegir seg som bestemte til å benyttes til ettergjørelse eller forfalskning [ ]

«Høyesterett [har] praktisert legalitetsprinsippet stadig strengere i de senere år. Mest trolig ville tilfellet i Passbåtdommen Rt. 1973 s. 433 fått et annet resultat dersom saken hadde blitt forelagt Høyesterett i dag.» H.J. Mæland, Norsk alminnelig strafferett, s. 91 06.02.2015 110

Tolkning av straffebud Rettsstrid Lovfestet; «rettstridig», «uberettiget», «ulovlig» o.l., se f.eks. strl. 222 og strl. 246 Ulovfestet: domstolenes oppgave, innskrenkende tolkning, særegne omstendigheter 06.02.2015 111

Rettsstridsreservasjonen Når handlingen ikke er utilbørlig og straffverdig i relasjon til den interesse som straffebudet tar sikte på å beskytte, er den heller ikke straffbar. Ethvert straffebud må lese med forbehold for unntakssituasjoner som det ikke kan ha vært meningen å ramme med straff. Rt 1947 s 396 (Pianodommen) Rt 1979 s 1492 (Listesaken) Rt 2000 s 646 (Aktiv dødshjelp) Rt 2005 s 1567 (Vold mot barn, oppdragelse) RG 2002 s. 445 (A oppbevarte «legal» narkotika for samboer) 06.02.2015 112

Rettsstrid Rt. 2008 s. 149 (leges taushetsplikt) Generelt: Alle straffebud må leses med forbehold for unntakssituasjoner som ikke bør føre til straffansvar Fremtrer handlingen som berettiget? Foreligger en unntakssituasjon? Helhetsvurdering 06.02.2015 113

Strafferettens kilder (forts) Forskrifter Lovforarbeider Formålsbetraktninger 06.02.2015 114

Formålsbetraktninger Særlig om lovens formål Formålet er en bestemt type argument, ikke en argumentbærer (rettskilde) Formålet kan følge av lovteksten eller forarbeidene, men kan også oppstilles på friere grunnlag (som et reelt hensyn) Rt. 1982 s. 944: Formålet bak straffebestemmelsen i lovens 317 tilsier at den anvendes i et tilfelle som det foreliggende.

Rettspraksis Betydningen av rettspraksis Ratio decidendi Bindende avgjørelse av den konkrete tvisten ( rettskraft ) Rettslig argument for lignende løsninger på rettsspørsmål i fremtiden ( prejudikatvirkning ) Obiter dictum Tilleggsbemerkning som ikke er nødvendig for løsning av den konkrete saken

Rettspraksis Tolking av rettspraksis Obiter dictum: Generelle uttalelser om rettslige spørsmål Rt. 2010 s. 1630: For handlingar som deltakarar har vore saman om å planleggje og å utføre, vil det såleis vere ei plikt til inngriping for ein deltakar der ein annan deltakar går lenger enn det som opphavleg var omfatta av forsettet. Ein slik annan deltakar kan ikkje vere passiv til at ein gjerningsperson går lenger enn det dei først hadde tenkt seg, men må då gjere noko for å avbryte handlinga eller utvidinga for å unngå å bli ansvarleg for den fullt ut.

Rettspraksis Tolking av rettspraksis (forts.) Parallelltolking: Sammenligning av faktum Rt. 2011 s. 83: Ved straffutmålingen tar jeg utgangspunkt i dommen i Rt 2008 side 1332, som har visse likhetstrekk med vår sak. I denne var saksforholdet at en bilist som svingte til venstre i en bygate, ikke så en fotgjenger som var på vei over gaten i fotgjengerfeltet, og kjørte på vedkommende. Fotgjengeren fikk brudd i et kne som måtte opereres, og tilbrakte vel én måned på sykehus og i rehabiliteringsinstitusjon. Fornærmedes skade i den saken er relativt lik den skaden fornærmede i vår sak ble påført.

Strafferettens kilder (forts) Andre myndigheters praksis Riksadvokatens rundskriv Reelle hensyn 06.02.2015 119

Reelle hensyn "Etterlater lovtekst, forarbeider og høyesterettspraksis sett under ett tvil om tolkningsresultatet, vil reelle hensyn med nødvendighet får avgjørende betydning for straffebestemmelsens rekkevidde." Reelle hensyn: Straffverdighet Prevensjon Rettssikkerhetshensyn 06.02.2015 120

Reelle hensyn Reelle hensyn Vurderinger av resultatets godhet, dvs. verdier Gjenstanden for godhetsvurderingen kan være i) resultatet i den konkrete saken, eller ii) den generelle regelen det er tale om å oppstille

Reelle hensyn Reelle hensyn som jussens vindu mot verden Rt. 1996 s. 1114 Løgndetektor Det kan nok være tvilsomt om straffeprosessloven 92 annet ledd 2. punktum bedømt utelukkende ut fra ordlyd og forarbeider kunne gi grunnlag for å nekte en siktet å føre bevis om polygraftester, dette også fordi bestemmelsen direkte regulerer påtalemyndighetens framskaffelse av bevis. Når imidlertid den lovgivningsmessige forankring for et bevisforbud vedrørende polygraftester, som man tross alt har i bestemmelsen, også ses i lys av de sterke reelle hensyn som tilsier nektelse av beviset, må dette etter min mening samlet sett være avgjørende.

Rettsvitenskap Strafferettens kilder 06.02.2015 123

Vilkårene for straffbarhet Objektive vilkår Straffbar atferd Kravet om lovhjemmel Unnlatelse Forsøk Medvirkning Ingen straffrihetsgrunn Nødverge Nødrett Subjektive vilkår Skyld Forsett Uaktsomhet 06.02.2015 124 Tilregnelighet

Andre vilkår for straffbarhet Påtaleregler Strafflovgivningens virke i tid og rom Konkurrens Foreldelse 06.02.2015 125

Bevisbyrden for vilkårene Påtalemyndigheten har bevisbyrden Ved tvil om faktum frifinnelse Ikke lovfestet, men uomtvistet EMK art 6; SP art 14 06.02.2015 126

Bevisbyrden for vilkårene Begrunnelse: Bedre at ti skyldige går fri enn at én uskyldig blir dømt Tvil ved alle de fire straffbarhetsvilkårene Annerledes ved tvil om f.eks. foreldelse, jurisdiksjon Da er det ikke snakk om å dømme en uskyldig 06.02.2015 127

Særskilte forøvelsesmåter Hvis ikke alle vilkårene i straffebudet er oppfylt kan det likevel bli tale om straff for forsøk eller medvirkning Fullbyrdet overtredelse: Alle vilkårene i straffebudet er oppfylt Medvirkning: Forsøk: Straff for å hjelpe en annen med å Straff for påbegynt lovbrudd begå et lovbrudd

Forsøk Forberedelse/forsøk/fullbyrdet FULLBYRDET HANDLING Fullbyrdelses/ perfeksjonstids -punktet STRAFFBART FORSØK, 49 STRAFFRI FORBEREDELSE/STRAFFBAR FORBEREDELSE Forsøkspunktet 06.02.2015 129

Fullbyrdet handling En straffbar handling er fullbyrdet når alle elementene i gjerningsbeskrivelsen er oppfylt Tyveri, 257 første ledd Ran, 267 første ledd 06.02.2015 130

Straffbart forsøk 49 2 kjennetegn Det mangler ikke noe på den subjektive side Det mangler noe på den objektive side 06.02.2015 131

Forsøk 3 varianter Handlingen avbrytes Handlingen "treffer" ikke Feiltreff (aberatio ictus) Rt 1951 s 498, Rt. 2000 s 970 "Utjenlig forsøk" vilje til normbrudd kan straffes som forsøk, jf. Rt 1932 1034, Rt 1971 416, Rt 1993 916 (utjenlig objekt, utjenlig middel) Rt. 2011 s. 1455 strl. 201a 06.02.2015 132

Forsøk 6 hovedpunkter i reguleringen Forbrytersk vilje, intensjon om utførelse Krav om en påbegynt "utførelse" Krav om alvorlig handling (dvs. ikke av mindre betydning, forsøk på forseelse er ikke straffbart) Bedømmes gjerne mildere enn den fullbyrdede forbrytelse ( 51) Bedømmes strengere enn det selve handlingen skulle gi grunnlag for (den forbryterske vilje) Ved frivillig tilbaketreden kan et pådratt straffansvar bortfalle ( 50) 06.02.2015 133

Straffbar forberedelse 104 a, annet ledd: Deltakelse i ulovlige organisasjoner 147d: støtte til en terrororganisasjon 161: I hensikt å begå en forbrytelse anskaffer, tilvirker, oppbevarer våpen, 201 a: Grooming 223, tredje ledd: Forberedelse til frihetsberøvelse 233 a: Forberedelse til grov legemsbeskadigelse eller drap 318: heleri/hvitvasking-forbund 06.02.2015 134

Straffri forberedelse/straffbart forsøk Rt 1939 s 890: Tilstrekkelig til straffbart forsøk er når tiltaltes opptreden er kommet "så langt frem mot forbrytelsens utførelse at det ikke reiser sig grunnet tvil om at han i umiddelbar forbindelse med de allerede utførte handlinger vilde ha bragt forbrytelsen til utførelse hvis han ikke var blitt hindret ved tredjemanns inngripen Rt 1995 s 17 (Parykk) Rt 1996 s 766 (Parykk II) Rt 1995 s 1738 (Torp flyplass, forsøk på drap eller trussel?) Rt 1991 s 95 (Brevsjekker) 06.02.2015 135

Straffri forberedelse/forsøk Forberedelse/ forsøk 06.02.2015 136

Ny straffelov Loven 16 første ledd den som har forsett om å fullbyrde, og foretar noe som leder direkte til Forsøk er straffbart ved handlinger som kan medføre fengsel i 1 år eller mer og 80 første ledd bokstav b Forsøk kan straffes mildere 06.02.2015 137

Tilbaketreden fra forsøk - strl. 50 Hva er tilbaketreden? Straffbortfallsgrunn, hører til skyldspørmålet Rt 1988 s 18 (Den redde voldtektsmannen) Rt 1992 s 1495 (Tyster-kjennelsen) Begrunnelse ikke vist fast forbrytersk forsett incitament til å avstå Sondringen mellom ufullendt og fullendt forsøk Ufullendt forsøk: Gjerningspersonen har noe igjen å gjøre Fullendt forsøk: Gjerningspersonen har gjort sitt, men forbrytelsen er ennå ikke fullbyrdet Aktuelt ved skadedelikter og medvirkning til handlingsdelikter 06.02.2015 138

Vilkårene for tilbaketreden Ufullendt forsøk Avstår av egen fri vilje Fullendt forsøk Av egen fri vilje forebygger den følge ved hvis inntredelse forbrytelsen ville være fullbyrdet før han vet at den forbryterske virksomhet er oppdaget Eksempler: Rt 1984-1300, Rt 1992-1495, Rt 1998-462, Rt 2002-1717, Rt 2005-1625 06.02.2015 139

Fremskutt fullbyrdelse FULLBYRDET HANDLING STRAFFRI FORBEREDELSE Fremrykket fullbyrdelse en forsøkshandling er innføyd i selve gjerningsbeskrivelsen ("den som rettstridig søger at...), f.eks. 83, 98, 105, 127, 168 og vtrl 22 første l. forsøk = fullbyrdet handling 06.02.2015 140

16 Ny straffelov Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt. Den som frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, straffes likevel ikke for forsøk. 06.02.2015 141

Unnlatelse Ekte unnlatelsedelikter: Påbud som bestemmer aktivitet, hvis ikke, ev. straff Uekte unnlatelsedelikter: forbud mot aktiv handling + straff for unnlatelse = uekte unnlatelsedelikt Tolking av det enkelte straffebud språklig tolking + omtrent like straffverdig = straffbar unnlatelse Rt 1978 s 147, to menn i en båt. Rt 1999 s 996, fiskegarnet 06.02.2015 142

Unnlatelse Farevoldende handling? Tilsynsplikter? Omsorgsplikter? Kontrakt? Offentlig tjenestestilling? 06.02.2015 143

Den straffbare medvirkning Hovedmannen: Den som oppfyller alle vilkårene i straffebudet Medvirkeren: Den som hjelper hovedmannen Fysisk, psykisk eller passivt

Medvirkning Ingen generelle regler Medvirkningstillegg (generell medvirkning) Forbund (straffeskjerpende medvirkning) 223, 233a, 147a Særskilte former ( forleder i 170, forledelse eller tilskyndelse i 242) Ikke nevnt (men dekkes av lovens ordlyd?, eks. den som.. ) Fysisk medvirkning Psykisk medvirkning Passiv medvirkning 06.02.2015 145

Medvirkning Straffebudets gjerningsinnhold Se Husabø: Straffansvarets periferi (1999), og Matningsdal, Medvirkning til straffbare handlinger hovedpunkter i JV 6/2008 06.02.2015 146

Medvirkning Hovedmann / medvirker Straffverdighet, ulike roller og ulik farlighet Utvider personkretsen som kan straffes Forsettet må omfatte alle elementer i handlingsnormen Medvirkende årsaksforhold Utvidelse av ansvaret i tid 06.02.2015 147

Medvirkning Tidsmessig avgrensning bistand forut for, samtidig med etter lovbruddet ikke medvirkning, men 317 132 psykisk medvirkning hvis avtalt (Rt. 2007 s. 1056) 06.02.2015 148

Medvirkning Fysisk medvirkning handlinger som bidrar til den faktiske utførelsen av den straffbare handlingen årsakskrav 06.02.2015 149

Medvirkning Psykisk medvirkning positiv tilskyndelse Rt 1907 s 333 medvirkning til etterfølgende alt. foregående vold? Rt. 2014 s. 1134 Rt. 2014 s. 930 06.02.2015 150

Medvirkning Psykisk medvirkning særtilfellet samboende (hjemmebrenning, narkotika) å ha solidaritet seg? ingen plikt til å hindre (Rt. 1957 s 476) ikke har noe imot handlingen ikke tilstrekkelig (Rt. 1998 s 459, Rt. 2005 s 934) 06.02.2015 151

Medvirkning Passiv medvirkning H-regel: passivitet kan ikke begrunne straff U-tak passiv medvirkning: særlig tilknytning til det aktuelle saksforhold over/underordnet (Rt 1947 s 69) særlig plikt til å forhindre særlig tilknytning til tingen eller hvor handlingen foregår (Rt 1998 s 1679, Rt 2003 s 902) 06.02.2015 152

Medvirkning Passiv medvirkning foretatt en forutgående, farevoldende handling (Rt 1995 s 355) tilknytning til den videre utvikling av handlingen Rt 2010 s. 1630 (også for overskytende del) Rt 2010 s. 1630 («tid og høve») Rt 2013 s. 1015 (ren passivitet/omsorgsansvar for barn) Rt 2013 s. 1686 (handleplikt) Rt 06.02.2015 2014 s. 466 (ingripelseplikt) 153

Medvirkning Medvirkningstillegg Rt 1995 s 1228 (Flykapring/drap) - 233 Rt 1989 s 1004 (Hasjseilerne) - 162 4. ledd Rt 1982 s 1315 (Seilbåtdommen) - 162 Rt 2001 s 1671 (Solidarisert seg) - 162 Rt 1926 s 581 (Passive Arnesen) - Rt 1984 s 1300 (Biltyvpassasjeren) - 260 Eidsivating lagmannsrett (Orderud) - 233 Rt 2009 s 1498 (Drosjesjåfør) - 267 06.02.2015 154

Medvirkning Ikke medvirkningstillegg Tolking av straffebudet generelt utformet gjerningsinnhold ordlyden hvor vid er den? sammenligning med normalovertredelsen straffverdighet kan straffebudet med rimelighet ta sikte på å ramme en slik handling? Eksempel Rt 1936 s 612 (Halvorsen) - 237 Rt 1974 s 382 (Lillehammersaken) - 239 Rt 2003 s 1455 (Jentevoldtekt) - 192 06.02.2015 155

Forsøk/medvirkning Forsøk på medvirkning: M GM straffbar handling (ubrukelig (handler) bistand) Medvirkning til forsøk: M GM (forsøk) straffbar handling 06.02.2015 156

Medvirkning 06.02.2015 157

Ny straffelov 15 Medvirkning Et straffebud rammer også den som medvirker overtredelsen, når ikke annet er bestemt 06.02.2015 158

Konkurrens generelt Hva er konkurrens? sammenstøt av forbrytelser ett eller flere forhold Har noen i samme eller i forskjellige handlinger forøvet flere forbrytelse eller forseelser, 62 kan flere handlinger være én forbrytelse? kan én handling være flere forbrytelser? begrepene realkonkurrens og idealkonkurrens 06.02.2015 159

Konkurrens illustrasjon Realkonkurrens: flere handlinger A B C D E tidsakse Idealkonkurrens: én handling 195 192 06.02.2015 160

Konkurrens generelt Betydningen av om det foreligger konkurrens strafferettslig strafferamme, straffeloven 62 og 63 valg av straffebud foreldelse prosessuelt utforming av tiltalebeslutningen, straffeprosessloven 252 samme forhold straffeprosessloven 38, 51, 254 06.02.2015 161

Realkonkurrens Utgjør hver handling en overtredelse av et straffebud, eller inngår de i én fortsatt forbrytelse? Fortsatt forbrytelse eller Momenter: Nærhet i tid, sted og forsett Flere fornærmede = normalt flere lovbrudd flere lovbrudd i realkonkurrens + + + Tid

Realkonkurrens Begreper realkonkurrens en reell konkurrens likeartet og ulikeartet realkonkurrens Én eller flere forbrytelser ulikeartet realkonkurrens Konsumsjon Eks: 162-317 Rt 2003-1376 (avsn. 28) 06.02.2015 163

Realkonkurrens Likeartet realkonkurrens Kollektivforbrytelser Eks: 219 (Rt. 2008 s. 118), 337, 393 Tilstandsforbrytelser Eks: 317 Fortsatt forbrytelse Enhet i tid, sted, forsett; Rt 1994-203 Antall, hyppighet, avstand; Rt 2002-917 Prosessuelle hensyn; Rt 1997-1771 Flere fornærmede personlige krenkelser, En forbrytelse per fornærmet krenkelser av formuesgoder, Rt 1997-1771 06.02.2015 164

Idealkonkurrens - illustrasjon En handling, én eller flere forbrytelser?: 195 192 06.02.2015 165

Idealkonkurrens Begreper idealkonkurrens en tenkt konkurrens likeartet og ulikeartet idealkonkurrens En eller flere forbrytelser likeartet idealkonkurrens personlige rettskrenkelser, Rt 2000-970 krenkelser av formuesgoder 06.02.2015 166

Idealkonkurrens Utgjør én handling en overtredelse av ett eller flere straffebud? Flere lovbrudd i idealkonkurrens eller enkeltstående lovbrudd + + Tid Som regel konkurrens hvis: -Det er flere fornærmede -Straffebudene fanger opp ulike sider ved handlingen Som regel bare ett lovbrudd hvis: -Gradsforbrytelser -Sammensatt lovbrudd

Ulikeartet idealkonkurrens gradsforbrytelser legemskrenkelser sammensatte forbrytelser eks: straffeloven 258, 267 bestemmelsene tar sikte på ulike sider ved handlingen ved faktum eks straffeloven 192-195 eks Rt 2000-40, Rt 2004-1449, Rt 2012-313 ulike interesser eks straffeloven 239 - vegtrafikkloven 3, Rt 1980-360 lovregulering (subsidiaritetsklausul) 06.02.2015 168 275 tredje ledd og 255 annet ledd

Beregningen av foreldelse, 68 Ved realkonkurrens (flerhet) Handlinger: Foreldelse: X Y Z Ved fortsatt forbrytelse (enhet) Handlinger: Foreldelse: X X X Idealkonkurrens - 67 4.l. X -------------- Y --------------------- Z 06.02.2015 169

Betydningen av sondringen mellom enhet og flerhet En viss forhøyelse av strafferammen ved forbrytelses-flerhet i forhold til forbrytelsesenhet. ( 62-63) Beregningen av foreldelse ( 68) Lovgivningens stedlige virkeområde ( 12) Tiltalebeslutningen (strpl 252) Spørsmålsskriftet til lagretten (strpl 364) Voteringen over skyldspørsmålet ( 33) Avgjørelsens rettskraft Domsgrunner 06.02.2015 170

Ny straffelov Ny straffelov 79 første ledd bokstav a dobbel strafferamme videreføres maksimum 6 års skjerpelse (aldri ut over 21 år) skjerpet minimum videreføres ikke kumulering av siderammer videreføres ikke 06.02.2015 171

Straffrihetsgrunner Straffrihetsgrunnene er generelle regler som utvider handlefriheten i ekstreme situasjoner og gjør en ellers straffbarhandling straffri ikke straffansvar ikke straffbar frifinnes Ikke praktisk med slike forbehold i det enkelte straffebud NB! Straffritak=straffansvar-kan fritas for straffskjønnsmessig adgang- i gjerning vist anger 06.02.2015 172

Straffrihetsgrunner Subjektive straffrihetsgrunner Ikke tilstrekkelig skyld Utilregnelig Objektive straffrihetsgrunner Spesielle Se det enkelte straffebud, f.eks. 167, 249 nr 1 Generelle Nødverge Nødrett Samtykke. 06.02.2015 173

Straffrihetsgrunner Hva er straffrihetsgrunner? Regler som gjør ellers straffbare handlinger straffri Eksempel Å øve vold mot en annen er i utgangspunktet straffbart som legemsfornærmelse, jf. straffeloven 228 (1), men kan være straffritt fordi man forsvarer seg mot en angriper ( nødverge, jf. straffeloven 48), eller man er politimann og må øve vold for å foreta en lovlig pågripelse ( offentlig myndighetsutøvelse i form av utøvelse av politimyndighet, jf. politiloven 6), eller den man slår har gått med på å slåss (samtykke, jf. straffeloven 235 (1))

Straffrihetsgrunner Hva slags typer straffrihetsgrunner har vi? Straffrihetsgrunnen er lovfestet Straffrihetsgrunnen er ulovfestet Straffrihetsgrunnen er generell -Nødrett ( 47) -Nødverge ( 48) -Lovlig selvtekt -Politiprovokasjon Straffrihetsgrunnen er spesiell -Sprøyteromsloven 4 Tolking av straffebudet (straffbarhetsvilkår nr. 1).

Straffrihetsgrunner Noen beslektede regelsett Straffrihetsgrunner Straffritaksgrunner Straffbortfallsgrunner Regler som fastslår at domstolen må frifinne på grunn av forhold etter gjerningstidspunktet Tid Regler som fastslår at domstolen må Regler som åpner for at domstolen kan frifinne frifinne (etter eget skjønn) på grunn av forhold som forelå på gjerningstidspunktet

Nødrett, 47 Rett Rett en fare som ikke kan avverges på annen rimelig måte en særdeles betydelig interesseovervekt i favør av redningshandlingen = NØDRETT Uavvendelig fare ved nødrett Rt 1985 s 1 (Falken-kjennelsen) Nødrett ved selvforskyldt fare Rt 1982 s 1394 (Soldatsønnen) Sivil ulydighet og nødrett Rt 1992 s 1639 (Asylrektor-dommen) 06.02.2015 177

Nødverge, 48 ANGREP NØDVERGEHANDLING urett står mot rett 48 2. ledd vilkårene: et ulovlig (rettstridig) angrep + avvergende handling (ikke gjenopprettende) + ikke gå lenger enn formålet tilsier og nødvendig (handling) + må ikke være ubetinget utilbørlig = NØDVERGERETT Vurdering av forholdsmessigheten - det angrepne rettsgode - angrepets farlighet - angriperens skyld 06.02.2015 178

Nødverge 48 Rt. 1997 s. 1341 Hønsehauk I Viltloven 11 «bufé» Rt. 2014 s. 238 Hønsehauk II Naturmangfoldloven 17 2. ledd 2. pkt. «ikke må anses påkrevd» I.L. Backer, Lov og Rett nr. 7/2014 06.02.2015 179

Overskridelse av retten til nødverge Angrep Nødverge ( 48 2. ledd) Overskridelse Intensitet + alene sinnsbevegelse ( 48 4. ledd) "er straffri Intensitet + andre motiver 228 3. ledd, 56 b) "kan Tid ( 228 3. ledd, 56 b) "kan" 06.02.2015 180

Preventiv nødverge å forsvare seg eller andre mot et fremtidig angrep som ikke lar seg avverge på annen måte Eidsivating L, nr. 47/1982: Liv-saken - frifunnet på hvilket tidspunkt nødvergeretten begynner Frostating L. nr. 26/1986: Verdal-saken - frifunnet Rt. 1996 s 141 Skedsmosaken overskridelse RG 2002 s. 1450 Hammerfest-saken domfelt LA 2003-19998 Sykehusdrapsaken domfelt, overskridelse, berettiget harme 56 b 06.02.2015 181

Nødverge mot myndighetshandlinger kan bare erkjennes i sterkt begrenset utstrekning objektivt sett ulovlig handling angrep grovt uaktsom eller forsettlig Rt 1989 s 1265 Tyrkeren fra Larvik Rt 1981 s 21 Alta 06.02.2015 182

Ny straffelov nødverge 18 En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når den a) blir foretatt for å avverge et ulovlig angrep, b) ikke går lenger enn nødvendig, og c) ikke går åpenbart ut over hva som er forsvarlig under hensyn til hvor farlig angrepet er, hva slags interesse som angrepet krenker, og angriperens skyld 06.02.2015 183

Ny straffelov nødrett 17 En handling som ellers vill være straffbar, er lovlig når a) den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og b) denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen 06.02.2015 184

Nødverge/Nødrett Nødverge - vis a vis angriperen Nødrett - vis a vis en tredjeperson Rt 1979 s 429 (Promilleflukt-kjennelsen, "Rettmessigheten av tiltak som settes i verk for å avverge angrep, og som ikke er rettet mot angriperen, må bedømmes etter nødrettsregelen i 47". Dersom forsvarshandlingen retter seg mot en tredjeperson eller mot offentlige interesser, må lovligheten bedømmes etter 47 (nødrett) ANGREPP FORSVARSHANDLING 06.02.2015 185 TREDJE PERSON/

Samtykke Ingen generell samtykkeregel Uttrykkelig bestemt eller følger av ordlyden at samtykke fører til straffrihet Uttrykkelig bestemt at samtykke ikke utelukker straff Tolking av det enkelte straffebud 06.02.2015 186

Samtykke Krav gitt av den som handlingen går ut over avgiverens alder (16 år; 196, 18 år; 199) en slik modenhetsgrad at han har evnen til å forstå rekkevidden av handlingen og vurdere dens betydning må foreligge på handlingstidspunktet ikke svik, tvang eller andre mangler innenfor samtykkets rekkevidde 06.02.2015 187

Samtykke Konsekvenser ingen konsekvenser ( 195) fritar for straff ev. mildere strafferamme ev. mildere straffart Rt 2004 s. 849 («skjønner rekkevidden av handlingen») 06.02.2015 188

Oppsummering Straffrihetsgrunner Straffrihetsgrunner er regler som i) foreligger på gjerningstidspunktet, og ii) gir gjerningspersonen krav på frifinnelse selv om han har overtrådt gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Straffrihetsgrunnene kan være generelle eller spesielle, og lovfestede eller ulovfestede Men: Spesielle ulovfestede straffrihetsgrunner behandler vi normalt som et spørsmål om å tolke straffebudet innskrenkende

Straffrihetsgrunner Oppsummering Straffrihetsgrunner må skilles fra straffritaksgrunner, fordi disse bare gir domstolen adgang til å frifinne straffbortfallsgrunner, fordi disse gjelder forhold som ligger etter gjerningstidspunktet i tid

Subjektiv skyld Gjerningspersonen må kunne bebreides for å ha handlet som han gjorde Rettslig sett kan gjerningspersonen bebreides dersom han utviste forsett eller uaktsomhet på gjerningstidspunktet Forsett: Hva gjerningspersonen innså. Refererer til en faktisk (psykologisk) tilstand Uaktsomhet: Hva gjerningspersonen burde ha innsett. Refererer til en normativ vurdering Det skilles igjen mellom ulike typer forsett og uaktsomhet

Subjektiv skyld FORSETT/ UAKTSOMHET/ STRAFFRI HANDLING FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING 06.02.2015 192

Subjektiv skyld Subjektivt straffansvar (nulla poena sine culpa) Objektivt straffansvar foretaksstraff straffansvar ved promillekjøring straffansvar ved usanne ærekrenkelser 06.02.2015 193

Objektivt straffansvar G. Hika: Objektivt straffansvar, TfR 2010 s. 505 flg Uskyldspresumsjonen, EMK art. 6 (2) Rt. 2005. 833, strl. 195 tredje ledd Def.: straffebud som ikke krever subjektiv skyld for å ilegge straff Påtalemyndigheten trenger ikke bevise skyld Siktede har ikke mulighet å forsvare seg Unntak fra dekningsprinsippet, strl. 40, jf. 42 06.02.2015 194

Objektivt straffansvar Begrunnelser Straffens preventive virkning Straffebudets effektivitet Rammer skjult skyld Rettstekniske hensyn Prosessøkonomiske hensyn 06.02.2015 195

Subjektiv skyld Straffeloven Hovedregelen i 40: Forsett Unntak Enkeltbestemmelser som rammer uaktsomhet Spesiallovgivningen Straffeloven 40 gjelder ikke Som regel regulert i loven, som regel uaktsomhet Hvis ikke regulert, tolking 06.02.2015 196

Hva er skyld? Bebreidelse Forsett Skyldkravet Fokus på gjerningspersonens tankeprosess Uaktsomhet Sammenligning med norm for forsvarlig atferd Hvorfor kreves skyld? Rettferdighet, forutberegnelighet, prevensjon Skylden må foreligge på handlingstidspunktet 06.02.2015 197

Skyldkravet Dekningsprinsippet: Skylden må omfatte alle de momenter som gjør handlingen straffbar Bestemmelsens skyldkrav (forsett) = subjektive momenter Ytre handling = objektive momenter 06.02.2015 198

127: "Den, som ved VOLD søker å formå en OFFENTLIG TJENESTEMANN til å foreta eller unnlate en tjeneste-handling eller å HINDRE HAM under en sådan, eller som medvirker hertil, straffes med fengsel inntil 3 år." VOLD FORSETT? OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT? 127 HINDRE HAM FORSETT? VOLD FORSETT? HINDRE HAM FORSETT? 228 OFFENTLIG TJENESTEMANN FORSETT 326 HINDRER FORSETT 06.02.2015 199

Dekningsprinsippet Legemsfornærmelse, jf. strl. 228 (1): Drap, jf. strl. 233: Den, som øver Vold Den som mod en andens person forvolder en andens død Forsett Forsett Gjerningspersonen slår Offeret faller og dør av kraniebrudd Vold Død

Dekningsprinsippet Rt 1983 s 682: "det alminnelige utgangspunkt (er) at forsettet må omfatte hele det objektive gjerningsinnhold" Subjektiv skyld Det objektive gjernings innholdet 06.02.2015 201

Dekningsprinsippet Unntak (1): Subjektivt overskudd 257 Obj: gjenstand eiendomsrett besittelse handling Skyld: forsett forsett forsett forsett vinnings hensikt 06.02.2015 202

Vinnings hensikt den hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning vinningen trenger ikke å være oppnådd, nok at gjenstanden et tatt i vinnings hensikt Rt. 1951 s. 237 (ikke gangbare sedler) Andenæs/Andorsen s. 317 06.02.2015 203

Vinnings hensikt formuesoverføring er ikke et vilkår Rt. 1975 s. 473 (sjekkblanketter) vinningen må ikke være av økonomisk art - Rt. 1968 s. 626 (Fetisjisme-saken) tilstrekkelig å bistå en hovedmanns vinnings hensikt, trenger ikke være ønskelig for medvirker Rt. 2009 s. 1498 06.02.2015 204

Dekningsprinsippet subjektivt overskudd eks. strl. 257 subjektiv skyld vinnings hensikt borttar noe tilhører en annen 06.02.2015 205

Dekningsprinsippet Unntak (2): objektivt overskudd 195 - ordlyden Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett 06.02.2015 206

Dekningsprinsippet Objektivt overskudd (subjektivt underskudd): frem til 24. juni 2005 Strl. 195 tredje ledd: Skyld: Ytre handling: etter 24. juni 2005 Rt. 2005 s 833, jf. Rt. 2004 s. 1275 En klar, norsk lovbestemmelse ble satt til side som følge av menneskerettighetsloven 3 og EMKs krav til norsk rett. Dette objektive vilkår holdt ikke. Det må innfortolkes en aktsomhetsreservasjon. 06.02.2015 207

Kombinert skyldkrav 195 - etter Rt 2005-833 Obj seksuell omgang under 14 Skyld forsett uaktsomhet 06.02.2015 208

Dekningsprinsippet Objektivt overskudd eks. vtrl. 31, jf 22 Subjektiv skyld føre bil promille promillens størrelse 06.02.2015 209

Kombinert skyldkrav SKYLD HANDLING Straffemoment Forsett ( 40) culpa levissima ( 43) til følge 06.02.2015 210

Forsett (Dolus): FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING 06.02.2015 211

Hensiktsforsett (eller viljesforsett) gjerningspersonen har tilsiktet (tilstrebet) følgen = ønske Visshetsforsett (100%) har holdt følgen for sikker, uten at den er tilsiktet Sannsynlighetsforsett (50+%) mest sannsynlig at følgen ville inntre (overvektsprinsippet) Eventuelt forsett (dolus eventualis) (1+%) har holdt følgen som mulig - mindre sannsynlig men en mulighet 06.02.2015 212

Ikke straffbart forsett: b) Den hypotetiske innvilgelsesteori (Rt. 1991 s. 660) ikke tatt noe standpunkt, ikke tenkt, men hvis (hypotetisk innvilgelse)... så ville han godtatt følgen (et fingert forsett) --------------------------------------------------------- Fingert forsett ( 45) Overlegg 06.02.2015 213

Hensiktsforsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) ut fra et ønske om å oppfylle alle elementene i gjerningsbeskrivelsen Overtredelsen av straffebudet behøver ikke være det endelige målet med atferden, så fremt ønskets realisering innebærer en oppfyllelse av gjerningsinnholdet Sannsynligheten for oppfyllelsen av elementene i gjerningsbeskrivelsen er uten betydning Enkelte straffebud krever en bestemt hensikt, f.eks. vinnings hensikt

Hensiktsforsett Mål, delmål eller nødvendig middel Subjektivt overskudd, vinningsforbrytelser 06.02.2015 215

Visshetsforsett Forsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at sannsynligheten for at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylt er svært høy

Forsett Sannsynlighetsforsett Gjerningspersonen handler (eller unnlater å handle) vitende om at det er mer sannsynlig enn ikke at alle elementene i gjerningsbeskrivelsen dermed blir oppfylt (mer enn 51 % sannsynlig) Ved kvalifisert sannsynlighetsforsett kreves mer enn sannsynlighetsovervekt, jf. strl. 130 ( mod bedre vitende ) og 139 ( pålitelig kunnskap ) 06.02.2015 217

Forsett Den positive innvilgelsesteori (Rt 1980 s. 979) bevisst ha tatt den mulige følge med på kjøpet, dvs. å innvilge følgen i sin bevissthet. Se Rt. 2009 s. 750, jf. Rt. 2004 s.1769 K. Andorsen, Dolus eventualis Tolv år etter, Jussens Venner 3/2009 06.02.2015 218

Forsett Forsettskategorier Analytiske kategorier som vektlegger forskjellige momenter Forsettskategori tanken følgen Hensiktsforsett tilsiktet/tilstrebet/ mulig (1%), ønsket følgen ikke sikker nødvendig følge eller sannsynlig Visshetsforsett ikke tilsiktet 100 % Sannsynlighetsforsett ikke direkte ønsket mest sannsynlig eller tilstrebet følgen, (50+%) men klar over at. Eventuelt forsett innvilget følgen mulig 06.02.2015 219

Ny straffelov Forsett skal gjelde som skyldform for hele straffelovgivningen hvis ikke annet er bestemt i det enkelte straffebud formene defineres 22 Forsett foreligger når noen Handler med hensikt om å oppfylle gjerningsbeskrivelsen i et straffebud Handler med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig oppfyller gjerningsbeskrivelsen Regner det som mulig at handlingen oppfyller, og bestemmer seg for å foreta handlingen selv om gjerningsbeskrivelsen med sikkerhet eller mest sannsynlig skulle bli oppfylt. 06.02.2015 220

Grad av sannsynlighet Forsettsformene - Oppsummering Visshetsforsett Kvalifisert sannsynlighetsforsett Sannsynlighetsforsett Sannsynlighet >50% Hensiktsforsett Dolus eventualis (positiv innvilgelse)

Overlegg Har hatt til og anledning til å overveie og har faktisk overveid Motsetningen er en impulshandling Aldri vilkår for straff Straffskjerpelsesgrunn, strl. 233 annet ledd 06.02.2015 222

Overlegg Krav om at gjerningspersonen forut for gjerningsøyeblikket har overveid handlingen Ikke vilkår for straff, men åpner for å skjerpe straffen, se strl. 231 og 233. Overlegg: Gjerningspersonen veier for og mot om han skal begå handlingen Tid I gjerningsøyeblikket er det nok med vanlig forsett (f.eks. hensikt, sannsynlighetsforse

Uaktsomhet FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Uaktsomhet foreligger hos den som handler i strid med de krav som må stilles til forsvarlig opptreden på området, med mindre det ut fra vedkommendes personlige forutsetninger ikke er grunnlag for bebreidelse. (NOU 1992:23) 06.02.2015 224

Uaktsomhet Hva er uaktsomhet? Sammenligner med norm for forsvarlig atferd 1. Tenkt objektiv norm 2. Individ 3. Konkret situasjon 4. Interesse som skal beskyttes = Straffbar uaktsomhet Hvorfor nøye seg med å kreve uaktsomhet? Hensynet til straffebudets effektivitet 06.02.2015 225

Grader av uaktsomhet, av klanderverdighet Grov uaktsomhet (måtte forstå, grenser mot forsett, Rt 1972 s 289), 192 "en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet" Rt 1985 s 328, Bevisst grov uaktsomhet (mangel på omtanke) mulig, men ikke sannsynlig følge, har tatt en risiko Alminnelig (simpel) uaktsomhet (burde forstå), 239 Mangel på aktsomhet Norm for folk flest, men ikke alltid jf. Rt 1952 s 301 og Rt 1977 s 108 Culpa levissima (kunne ha innsett) 43, "kunne ha innsett muligheten«, 196 (3), «ingen uaktsomhet foreligger, 249 nr. 3 «i enhver henseende har vist tilbørlig aktsomhet» skadelig følge utenfor forsettet Ikke straffbar uaktsomhet Tillatt risiko (den alminnelige handlefrihet) Erstatningsbetingende uaktsomhet 06.02.2015 226

FORSETTLIG HANDLING UAKTSOM HANDLING STRAFFRI HANDLING Differentiert culpanorm: forskjellig aktsomhet i forhold til forskjellige straffebud "de krav som stilles, må,avpasses etter betydningen av de interesser som straffebudet skal beskytte" (Andenæs s. 254) 06.02.2015 227

A) Rt 1973 s 1427 (Kokeplatte-dommen) Grensen for straffbar uaktsomhet er overskredet, og her en relativt streng aktsomhetsnorm = differensiert culpanorm B) Rt 1993 s 605 (M/S Seacat) Aktsomhetsvurdering må foretas ut fra en helhets-vurdering (f.eks. tidspress, unormal situasjon). Noe tilbakeholdenhet med å konstatere straffbar uaktsomhet når det foretas et uriktig valg C) Rt 1995 s 1483 (Runaway Train) - oversett forhold av avgjørende betydning anbefalte uttaksrutiner særegne risikomomenter med stort skadepotentiale strenge krav D) Rt 1985 s 328 (Sølvsmedsdommen) Ved grov uaktsomhet må det foreligge en kvalifisert klanderverdig opptreden som foranlediger sterke bebreidelser for mangel på aktsomhet ikke her frifunnet. Ikke grov uaktsomhet i dette tilfelle. 06.02.2015 228

Uaktsomhet - oppsummering To momenter: Avvik fra objektivt forsvarlig handlemåte: Hva var generelt sett forsvarlig i den situasjonen som forelå? Subjektive unnskyldningsgrunner: Trekk ved gjerningspersonen som gjør avviket fra den forsvarlige handlemåte unnskyldelig F.eks. ung alder, lav intelligens, svekket syn og hørsel

Ny straffelov 23 Definisjon av uaktsomhet Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom. = simpel Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. = grov 24 Betydningen av uforutsettlige følger Krever simpel uaktsomhet Moment ved vurderingen av om overtredelsen er grov 06.02.2015 230

EVENTUELT FORSETT BEVISST UAKTSOMHET tenkt seg muligheten tenkt seg muligheten til tross at følgen vill inntre i tillit til at følgen ikke vill inntre "Ja vel da" "Det går nok bra" akseptert følgen akseptert risikoen 06.02.2015 231

Uaktsomhet Bevisst uaktsomhet Har holdt følgen som mulig og bevisst tatt en risiko Mangel på hensynsfullhet Ubevisst uaktsomhet Har ikke holdt følgen som mulig men kan bebreides for det Mangel på oppmerksomhet 06.02.2015 232

Villfarelse Feiloppfatning, uvitenhet, misforståelse a) Faktisk villfarelse, strl. 42 b) Rettsvillfarelse, strl. 57 06.02.2015 233

Villfarelse Faktisk villfarelse: Villfarelse om et aspekt ved hendelsesforløpet Jeg visste ikke at det var Phentermine i de pillene. Faktum Juss Marte får slankepiller i posten som hun har kjøpt på internett. Pillene inneholder stoffet Phentermine. Legemiddelloven 24 jf. 31: Det er forbud å være i besittelse av narkotika Rettslig villfarelse: Villfarelse om hvordan hendelsesforløpet skal bedømmes rettslig Jeg visste ikke at Phentermine var regnet som narkotika.

Faktisk villfarelse hovedreglene Gjerningspersonen bedømmes ut fra sin faktiske oppfatning av situasjonen Skylden må dekke de omstendighetene som gjør at handlingen i) rammes av et straffebud, jf. 40 og ii) ikke omfattes av en straffrihetsgrunn, jf. 42 (1) Men er villfarelsen uaktsom kan straffebud som rammer uaktsomhet komme til anvendelse, jf. straffeloven 42 (2)

Faktisk villfarelse, 42 Villfarelse om faktiske forhold Gjerningsmannen er uvitende om eller misforstår faktiske omstendigheter. A SLIK FAKTUM ER I VIRKELIGHETEN SLIK A OPPFATTER FAKTUM 06.02.2015 236

Faktisk villfarelse, 42 H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon U-tak: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset Rt 1983 s 1268 (Ludder-kjennelsen) "Det må etter min oppfatning legges avgjørende vekt på at det er et generelt prinsipp i vår strafferett at en person skal bli bedømt etter de forestillinger vedkommende selv har om den faktiske situasjon." 06.02.2015 237

42 første ledd H-regel: Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon To alternativer: villfarelse der betinger straffbarheten villfarelse der forhøyer straffeskylden 06.02.2015 238

42 annet ledd H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen uaktsom villfarelse fritar ikke for straff hvis handlingen er straffbar i uaktsom form Uaktsom faktisk villfarelse = annen uaktsomhet 06.02.2015 239

42 fjerde ledd virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (ikke straffbart) H-regel: gjerningspersonen bedømmes ut etter sin oppfatning om den faktiske situasjonen (1. ledd) U-tak: villfarelse m.h.t. en gjenstands verdi kommer alene i betraktning hvor straffbarheten betinges derav (4. ledd) 06.02.2015 240

Straffbart uansett verdi virkeligheten Y (straffbart) A villfarelse X (straffbart) ved subsumsjon ses bort fra villfarelsen ved valg av straffebud faktisk verdi villfarelsen kan påvirke straffeutmålingen 06.02.2015 241

Ny straffelov 25 Faktisk uvitenhet Enhver skal bedømmes etter sin oppfatning av den faktiske situasjonen på handlingstidspunktet. Er uvitenheten uaktsom, straffes handlingen når uaktsomt lovbrudd er straffbart Ingen videreføring av 42 fjerde ledd (villfarelse mht. en gjenstands verdi) 06.02.2015 242

Rettsvillfarelse hovedreglene Situasjonen: Villfarelse om reglers eksistens eller innhold Hovedregelen: Bare den unnskyldelige villfarelse fritar for straff altså: villfarelsen må være aktsom Meget streng vurdering

Rettsvillfarelse hovedreglene Momenter som kan tale for frifinnelse: Loven er ny og avviker fra den tidligere rettstilstand Lovbryterens stilling (over- eller underordnet) Lovbryteren er fremmed på stedet Lovbryterens lojale tolking av loven ( thin ice principle )

Rettvillfarelse, 57 To krav til lovkunnskap: de for samfunnet alminnelige reglene særreglene for yrket eller virksomheten I tillegg: et tilnærmet objektivt ansvar med hensyn til lovkunnskapen Særegne omstendigheter ved gjerningspersonen ved lovreguleringen Kjell V. Andorsen; Rettsvillfarelse i strafferetten, 2005 06.02.2015 245

Rettsvillfarelse, 57 Helhetsvurdering Rt 1978 s 569 (Buksetoll-kjennelsen) Rt 1984 s 1016 (Snowwhite) Rt 1981 s 444 (Svensk promille) Rt 1996 s 156 (Mikroflyhåndboken) 06.02.2015 246

Rettsvillfarelse Faktisk villfarelse 57 42 egentlig rettsvillfarelse normvillfarelse villfarelse om den rettslige reguleringen offentligrettslige forhold tilnærmet objektivt ansvar uegentlig rettsvillfarelse situasjonsvillfarelse villfarelse om utenforliggende forhold privatrettslige forhold effektiv rettshåndhevelse likt virkende rettshåndhevelse å ramme skjult forsett 06.02.2015 247

Ny straffelov 26 Rettsuvitenhet Den som på handlingstidspunktet på grunn av uvitenhet om rettsregler er ukjent med at handlingen er ulovlig, straffes når uvitenheten er uaktsom Rammer villfarelse som bestemmelsens eksistens misforstått den rettslige reguleringen 06.02.2015 248

Straffansvar for foretak strl. kap 3a Generelt Hensyn prevensjon, ansvarsplassering, motvirke ansvarspulverisering, reaksjonsnivå Supplerer personlig ansvar Rt 2004-1457 Ansvaret er fakultativt, jf kan Hvilke foretak omfattes? oppregningen i 48a annet ledd dvs alle Offentlig og privat sektor Uansett organisering N.K.Akselsen, Skyldkrav til ledelsen i foretak som vilkår for foretaksstraff, Lov og Rett, nr 4/2009 06.02.2015 249

Straffansvar for foretak Vilkårene for foretaksstraff, 48a straffebud er overtrådt i prinsippet alle straffebud de objektive straffbarhetsvilkår må være oppfylt elementene i gjerningsbeskrivelsen ingen straffrihetsgrunn skyldkravet må være oppfylt for enkeltperson må det foreligge skyld, Rt 2002-1312 men kollektivt, kumulative feil, Rt 2002-1312 forsett kumuleres ikke tilregnelighet kreves ikke gjerningsperson, noen 06.02.2015 250 anonyme feil omfattes

Vilkårene Straffansvar for foretak tilknytningskravet - på vegne av positiv hjemmel til å handle på vegne av foretaket lov, sedvane, kontrakt (ansettelse eller selvstendig oppdragstaker) avgrense mot illojale handlinger sml skadeserstatningsloven 2-1 nr 1 større begrensning strafferettslig, særlig hvis fremmet egeninteresser på bekostning av foretaket 06.02.2015 251

Straffansvar for foretak Fakultativ bestemmelse, jf. kan momentene i 48b Eksempler fra rettspraksis Rt 1995-1922 (ulovlig prissamarbeid) Rt 2004-1457 (åndsverkloven politisk ungdomsorganisasjon) Rt 2009-1979 (NRK på flytur) Reaksjonsfastsettelsen, 48a tredje ledd 06.02.2015 252

06.02.2015 253

Straffansvar for foretak Ny straffelov 27; Straffebestemmelsen 28; Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff 06.02.2015 254

Tilregnelighet, 44, 46 Tilregnelig et visst minstemål av modenhet og sjelelig sunnhet, tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket hvis utilregnelig så straffri, jf 39 tilregnelig med psykisk avvik straffenedsettelse 56 c) 06.02.2015 255

Utilregnelighet 46 15 år den kriminelle lavalder = straffri 44 Psykotisk = manisk depressiv, schizofreni, paranoia o.lign. Manglende evne til realistisk vurdering av forholdet til omverdenen tvungent psykisk helsevern, 39 Bevisstløs juridisk begrep, videre enn koma absolutt relativ pga rus Psykisk utviklingshemming i høy grad (= 55 IQ) totalvurdering 39a, 39, 56c 06.02.2015 256

Utilregnelighet 56 c, grensetilfeller = skyldevne/tilregnelig, men straffenedsetning Psykisk lidelse tilregnelig, strafferettslig ansvar Psykisk avvik tilregnelig men tett opp til utilregnelighet Nedsatt bevissthet - tilregnelig 06.02.2015 257

Ny straffelov 20. Tilregnelighet For å kunne straffes må lovbryteren være tilregnelig på handlingstidspunktet. Lovbryteren er ikke tilregnelig dersom han på handlingstidspunktet er a) under 15 år, b) psykotisk, c) psykisk utviklingshemmet i høy grad, eller d) har en sterk bevissthetsforstyrrelse. 06.02.2015 258

Rus og straffansvar Hva er rus? Rus er en tilstand hvor ens hjernefunksjoner ikke virker på normal måte som følge av påvirkning fra (et eller flere) kjemisk stoff(er) Hvordan kan rus ha strafferettslig betydning? Ikke all beruselse er strafferettslig relevant Men rusen kan påvirke de subjektive vilkårene for straff Ved å medføre faktisk villfarelse Ved å medføre psykose eller bevisstløshet Spørsmålet blir i så fall om vi skal frifinne

Rus Straffelovens regulering av rus Selvforskyldt beruselse hindrer ikke straffansvar Rusen medfører faktisk villfarelse Skylden skal fingeres ( 40 (1) 2. pkt og 42 (3)) gjerningspersonen bedømmes som om han var edru Hensikt og overlegg kan ikke fingeres Rusen kan medføre skyldevne Skal ses bort fra den manglende skyldevne ( 45) Ordlyden i 45 kontra Rt. 2008 s. 549

Rus Når er rusen selvforskyldt? Ingen krav til typen rusmiddel eller typen inntak Rusen er selvforskyldt når det kan legges gjerningspersonen til last at han inntok et så stort kvantum rusmidler at han måtte regne med muligheten av å miste den fulle kontroll over seg selv Det avgjørende: Bebreides for beruselsen Ikke bebreides hvis han f.eks. ble tvunget til å innta rusmidler hverken visste eller burde visst at han inntok rusmidler

Rus, 45 (1) "bevisstløshet" Rt 1961 s 547 "en følge av" "selvforskylt Rt 1977 s 644 (Vodka/lime) "rus" Rt 1983 s 202 06.02.2015 262

Rus, 40 (2) H-regel: Selvforskyldt rus = fullt strafferettslig ansvarlig. Loven fingerer skyldansvar (forsett/uaktsomhet). Hypotetisk bevisbedømmelse. U-tak: Særegne omstendigheter, atypisk alkoholrus = ikke skyld Rt 1978 s 1356 Uforskyldt rus ved bevisstløshet - straffri ( 44) sterk bevissthetsforstyrrelse - straffnedsettelse (nåværende 56c) faktisk villfarelse - straffri ( 42) 06.02.2015 263

Atypisk rus 1. En særlig disposisjon 2. Brått innsettende, som lyn fra klar himmel 3. Plutselig oppvåkning 4. Tidsbegrenset tilstand 5. Personfremmed handlingsmønster og atferd 6. Total amnesi 7. Beskjedent alkoholinntak, eller andre rusmidler 06.02.2015 264

Rusutløst psykose 44 psykose unntatt straffansvar 45 selvforskylt bevisstløshet straffansvar selvforskylt psykose - grunnlidelse? Rt 2008 s. 549 (klaget inn til EMD) Rt 2010 s. 346 legalitetsprinsippet, grl. 96 Rt 2008 s. 539, avsn. 44: legalitetsprinsippet må vike 06.02.2015 265

Rusutløst psykose RAs lovforslag: Bevisstløshet eller en forbigående psykotisk tilstand, jf. 44 første ledd, som er en følge av selvforskyldt rus utelukker ikke straff. 06.02.2015 266

Enhver skal bedømmes etter sin egen oppfatning av den faktiske situasjon (strl. 42) sanningen/ Y virkeligheten A villfarelse X 06.02.2015 267

U-tak til h-regel 1: Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres forsett Skyldkrav: forsett, uaktsomhet A (rus...) sanningen/ virkeligheten villfarelse X Y (fingerer forsett) Rt 1934 s 1096: "den som har handlet i bevisstløshet som følge av selvforskylt rus, kan felles for en forsettlig forbrytelse" 42, 3. ledd: "Det ses bort fra uvitenhet som følge av selvforskyldt rus. I slike tilfeller blir gjerningsmannen bedømt som om han var edru." 06.02.2015 268

Hensikt, overlegg Når villfarelsen skyldes at gjerningsmannens var beruset fingeres ikke hensikt, overlegg Rt 1933 s 1180 hensikt kan ikke fingeres 06.02.2015 269

Ny straffelov 20 Tilregnelighet. Bevissthetsforstyrrelse som er en følge av selvforskyldt rus, fritar ikke for straff. 06.02.2015 270

Andre vilkår for å straffe a) Påtalereglene b) Straffelovgivningens virke i tid og rom c) Foreldelse 06.02.2015 271

Påtalereglene Domstolene kan ikke igangsette straffesak på eget initiativ Straffeprosessloven 63: Domstolene trer bare i virksomhet etter begjæring av en påtaleberettiget, og deres virksomhet opphører når begjæringen blir tatt tilbake Det må altså foreligge påtalebegjæring fra en påtaleberettiget

Påtalereglene, strl.kap. 7 Det offentligrettslige forfølgningsprinsipp Hovedregelen, strl. 77 Unntak påtalebegjæring fra fornærmede, 237 allmenne hensyn, 142 enten privat påtale eller allmenne hensyn, 228, 255 jf. 264, 391a jf. 408, eller 291 "både og, 251, 391 jf. 408 Utøvelse og foreldelse av privat påtalerett fornærmede, ev. forelder/verge, 78 senest 6 måneder etter kjennskap, 80 06.02.2015 273

Stedlige virkeområdet, 12 I RIKET TERRITORIALPRINSIPPET H-REGEL: ALLE HANDLINGER ER STRAFFBARE U-TAK: HVIS DET IKKE ER BESTEMT NOE ANNET UTENFOR RIKET PERSONALPRINSIPPET PÅ NORSKE FARTØYER OG LUFTFARTØYER ( 12 nr 2) NORSKE STATSBORGERE ELLER HJEMMEHØRENDE I NORGE ( 12 nr 3) UNIVERSALPRINSIPPET UTLENDINGER ( 12 nr 4) GJERNINGSSTEDET ( 12 annet ledd) Se Jo Stigen, TfS 2009, s. 1-46. 06.02.2015 275

Straffeloven 3 X DOM ANKE/GJENÅPNING H-REGEL HANDLINGSTIDENS LOV U-TAK: GUNSTIGSTE RESULTATET (grl 97, strl 3) U-TAK TIL U-TAK TIDSBEGRENSEDE LOVER ANKE, GJENÅPNING 06.02.2015 276

Straffeloven 3 Rt. 2014 s. 1105 Nye regler (strpl. 216i) som gir utvidet adgang til føring av bevis innhentet ved kommunikasjonskontroll kan de få anvendelse på en sak som allerede står for domstolene? 06.02.2015 277

Straffeloven 3 Rt. 2014 s. 1105 (avsn. 65): «Straffeloven 3, som er begrenset til straffelovgivningen, har liten interesse i en sammenheng som dette, med mindre en straffeprosessuell endring i realiteten også innebærer en materiell omlegging.» «ikke grunnlag for å oppstille en alminnelig presumsjon for at endringer i prosesslovene bare får virkning for senere saker.» «rimelig og hensiktsmessig», jf. Rt. 2005 s. 279 06.02.2015 278

Straffeloven 3 Rt. 2014 s. 1105 «ikke tvilsomt at Grunnloven 97 ikke er til hinder for at de nye bestemmelsene får anvendelse også på igangværende saker.» 06.02.2015 279

Forarbeider til lov som ikke er vedtatt/har trådt i kraft Forarbeider til lov 19. juni 2009 nr. 74 Rt. 2009 s. 1412 før 2009-loven ble vedtatt dagens straffenivå vedtatt, men ikke trådt i kraft utviklingen mot et strengere straffenivå innenfor 1902-loven bør forsterkes trådt i kraft domstolen plikter å legge det nye straffnivået 06.02.2015 280

Foreldelse Foreldelse av adgangen til å reise straffesak 66 69 Frister: Strl. 1902 67: 2 25 år eller aldri (juni 2014, nr. 46) Strl. 2005 86 og 91: 2 25 år eller aldri Begrunnelser Bevismomentet Prevensjonsmomentet Behovet for straff avtar Mothensynene blir sterkere 06.02.2015 281

Foreldelsefrister Strl. 67 første ledd, 66 tredje ledd Utgangspunkt: maksimumstraffen etter vedk straffebud Start av fristen ( 68): H-regel: «fra den dag det straffbare forhold er opphørt» U-tak.: «fra den dag fornærmede fyller 18 år», jf 195, 196 eller kjønnslemlestelse 1 eller 2 Avbrytelse av fristen: den mistenkte blir siktet 06.02.2015 282

Foreldelsesfrister < 1 år 2 år < 4 år 5 år < 10 år 10 år < 15 år 15 år < 21 år 25 år 147a,192 1-3 ledd, 195, 196 og medvirkn til slike jf 205 samt 233 (juni 2014) aldri 06.02.2015 283

Foreldelsesfrister To unntak: Strl 68 første ledd andre punktum: Ved overtredelse av 219, 222 annet ledd, 224 eller lov om kjønnslemlestelse 1 eller 2 skal fristen likevel regnes fra den dagen fornærmede fyller 18 år Strl 2005, kap. 16 Folkemord: Ved straff på 15 år eller mer, ingen foreldelsesfrist, jf strl. 2005 91 06.02.2015 284

Kriminalitetsutvikling 1955: 30 000 anmeldte forbrytelser 5 000 straffede 2013: mer enn 388 000 anmeldte forbrytelser 80 000 straffede fangebefolkningen doblet 06.02.2015 285

Reaksjonslæren H-regel: Domstoler alene kan ilegge straff (Domsprinsippet (grl 96)) U-tak: Påtelemyndigheten kan ilegge bot (hvis den siktede samtykker, strpl kap 20) Strafferettslige reaksjoner: Alminnelige straffer, 15 Tilleggsstraffer Andre reaksjoner, 34, 34a 06.02.2015 286

Reaksjoner oversikt Reaksjoner som regnes som straff, 15 fengsel, forvaring, samfunnsstraff, ungdomsstraff, (fra 1. juni 2014) bøter og rettighetstap som nevnt i 29 og 33.

Reaksjoner - oversikt Reaksjoner som ikke regnes som straff Straffutmålingsutsettelse Tvungent psykisk helsevern/tvungen omsorg Inndragning Påtaleunnlatelse Konfliktråd 06.02.2015 288

Reaksjonsfastsettelsen Generelt Allmennpreventive hensyn Rimelig straff Rettferdighet Handlingen Handlingens grovhet Graden av skyld hos lovbryteren Kirsti Coward, Tanker om straffeutmåling etter 16 år i Høyesterett, Jussens Venner 1-2/2015 06.02.2015 289

Reaksjonsfastsettelsen Lovbryteren Motivet Beruselse Alder Mental tilstand Uheldige miljøforhold Tidligere straffbare forhold Anger Særlige konsekvenser for lovbryteren Den fornærmede Provokasjon Mobbing 06.02.2015 Misshandling 290

Strafferammer Fengsel: 17 (generelle regler) i straffebudet spesielle regler (minstestraff/inntil) unntak 56-59 og 61 Forvaring: 39 c, 39 e Minstetid; maks. 10 år, 14 år, 20 år Tidsramme; maks. 15 år, 21 år, 30 år forlengelse 5 år/gang Samfunnsstraff: 28a (fra 30 til 420 timer) Ungdomsstraff: 28c (mellom 6 måneder og 2 år, 3 år) Bøter: 27 nr 2 (generelle regler), i straffebudet spesielle, ikke noe tak) Rettighetstap: 29 (for fremtiden) 06.02.2015 291

Fengselsstrafferammer Straffeloven 1902: 17 forskjellige Straffeloven 2005: 9 forskjellige inntil 6 mån inntil 1 år inntil 2 år inntil 3 år Inntil 6 år Inntil 10 år inntil 15 år inntil 21 år 06.02.2015 292 inntil 30 år

Fengselsstraff Fengselsstraff kan idømmes der et straffebud åpner for det Den øvre strafferamme Som regel regulert i det enkelte straffebud Straffeloven 257 (2): Straffen for tyveri er bøter eller fengsel inntil 3 år Straffeloven 233 (2) Straffen for visse typer drap er fengsel inntil 21 år Straffeloven 147a og de alvorligste forbrytelsene i straffeloven 2005 kap. 16 (allerede i kraft), fengsel inntill 30 år Hvis ikke: Hovedregel i 17 Hovedregel: 15 år Unntak ved organisert kriminalitet ( 60a), gjentakelse ( 61) eller konkurrens ( 62): 20 år

Fengselsstraff Den nedre strafferamme Hvis intet annet er bestemt: Fengsel i minst 14 dager ( 17) Noen bestemmelser har høyere minstestraff Se f.eks. straffeloven 192: Minstestraff på 3 års fengsel ved visse typer voldtekt I visse tilfeller kan retten gå under minstestraffen, jf. f.eks. 51, 55 og 56

Fengsel 17a (fra 14 dgr inntil 15 år); I straffebudet spesielle regler (eks. 192 og 174 (minstestraff), og inntil) Unntak 56-59 (sette ned) 17 (a), inntil 20 år 60a, org.krim grp 61, gjentakelse av handling av samme art 62 fellesstraff 17 (b), inntil 21 år hvor det er særlig bestemt 17 (b), inntil 30 år folkemord, forbrytelse mot menneskeheten og krigsforbrytelse, straffeloven 2005 kapittel 16 Strl. 147a,(grov terror) og 67 (ingen foreldelse) 06.02.2015 295

Betinget dom, 52 allmennpreventive hensyn handlingens grovhet situasjonen personen forhold som inntrer etter den straffbare handlingen To former: eksekusjonsutsettelse domsutsettelse 06.02.2015 296

Betinget dom Betinget/ubetinget reaksjon Ubetinget reaksjon: Lovbryteren må sone fengselsstraffen Betinget reaksjon: Fullbyrdelsen utsettes i en prøveperiode, jf. 52 nr. 1 Overlatt til rettens skjønn å avgjøre om det skal gis betinget reaksjon Skal normalt ikke gis betinget fengsel i mer enn 1 år Kombinasjon betinget-ubetinget er også mulig, jf. 52 nr. 2

Fravike strafferammer Straffnedsettelsesgrunner 56 "retten kan..." = rettens skjønn a) overskridelse av nødverge og nødrett ( 47, 48) b) berettiget harme 57 rettsvillfarelse 58 samvirke 59 "i gjerning vist anger 195 siste ledd jevnbyrdige 06.02.2015 298

Fravike strafferammer Straffritaksgrunner Skyldig men straffen settes til null provokasjon ( 228 tredje ledd) samvirke ( 58) i gjerning vist anger ( 59) utuktig omgang mellom omtrent jevnbyrdige... ( 195, 196 siste leddene) Straffskjerpelsesgrunner organisert kriminell gruppe, 60a gjentakelse, 61 fellesstraff, 62 voldtekt 192 andre ledd utuktig omgang med barn 195 andre ledd drap 233 andre ledd 06.02.2015 299

Ny straffelov Kap 14 Fellesregler for reaksjonsfastsettelsen 77 Skjerpende omstendigheter 78 Formildende omstendigheter 79 Fastsetting av straff ut over lengstestraffen (flere lovbrudd, gjentakelse, org.krim. 80 Fastsetting av straff under minstestraffen eller til en mildere straffeart 81 Forhold som kan føre til straffritak 06.02.2015 300

Innsatte per 1. januar, nyinnsettelser, løslatelser og fengslingsdager etter type fengsling. 2012. Absolutte tall1 Alle typer fengslinger Varetekt Fengselsdo m, anstalt Fengselsdo m, elektronisk kontroll Forvaring Bøtesoning 1 Soning med elektronisk kontroll inngår ikke i statistikkene over antall fengslingsdager Innsatte per 1. januar 4 052 910 2 910 80 84 68 Nyinnsettelser 11 620 3 837 5 637 1 312 1 833 Løslatelser 11 543 2 184 6 963 1 385 9 1 002 Fengslingsdager 1 348 230 346 765 943 461.. 30 436 27 568 06.02.2015 301

Ungdomsstraff, 28c Vedtatt i des. 2011/I kraft 1. juni 2014 28c, Ungdomsstraff kan idømmes i stedet for fengselsstraff når Under 18 år Gjentatt/alvorlig kriminalitet Samtykker og har bosted i Norge Ingen tunge hensyn mot en reaksjon i frihet Gjennomføringstid: 6 måneder 2 år (3 år) Subsidiær fengselsstraff fastsettes 06.02.2015 303

Ungdomsstraff Skjematisk kan forholdet mellom de nye og de gamle reglene settes opp slik: Gamle Samfunnsstraff regler Nye regler Samfunnsstraff Ubetinget fengsel Ungdomsstraff Ubetinget fengsel Morten Holmboe: Ungdomsstraff i TfS 4/2014 06.02.2015 304

Forvaring, 39c tilregnelige: forvaring = straff (jf 15), ensporet reaksjon "en tidsbestemt straff anses ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet«06.02.2015 305

Forvaring 39e Prop. 96 L (2013-2014): foreslått en maksimal tidsramme på 30 år for forbrytelser med en strafferamme på fengsel i 30 år, slik at maksimal tidsramme vil tilsvare maksimal ordinær fengselstraff Ny bestemmelse 9. januar 2015 Tidsramme; 15 år, 21 år, 30 år Forlengelse; 5 år Minstetid; 10 år, 14 år, 20 år 06.02.2015 306

Samfunnsstraff, strl. 28a og 28b Fritidsstraff alt. til ubetinget fengsel i 1 år når hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet samtykke bosted i Norge Strafferamme: fra 30 til 420 timer Vilkår Kan kombineres med bot eller ubetinget fengsel Kan ikke kombineres med betinget fengsel, Rt 1995 s. 1165 06.02.2015 307

Bot Bøtestraffen går ut på å betale et beløp til det offentlige som straff for forbrytelsen Bøter må ikke blandes sammen med i) erstatning til de fornærmede ii) inndragning, dvs. avgivelse av beløp/gjenstand til staten fordi det/den har blitt til ved, eller er brukt til å begå, et lovbrudd

Bot, 26a 28 trenger hjemmel som eneste straff trenger ikke hjemmel sammen med de fleste andre straffer Utmåling: H-regel: ingen grenser U-tak: 27 U-tak: forenklet forelegg det straffbare forhold formuesforhold livsforhold Subsidiær fengselsstraff: 1 dag 3 (4 1/2) måneder 06.02.2015 309

Rettighetstap, 29, 33a ved siden av eller istedenfor annen straff fratas stilling eller retten til for fremtiden å ha en stilling, utøve en virksomhet,. begått en straffbar handling uskikket til fare for misbruk allmenne hensyn Varighet inntil 5 år ved særlige grunner, ubestemt tid 06.02.2015 310

Særreaksjoner overfor utilregnelige Bevisstløse og psykotiske Dom på tvungent psykisk helsevern, jf. 39 Vilkårene er de samme som for forvaring Psykisk utviklingshemmede Dom på tvungen omsorg, jf. 39a Vilkårene er de samme som for tvungent psykisk helsevern

Straff og særreaksjon 06.02.2015 312