Årsplan Mat og helse 2016/2017 Årsplanen består av to delar. Ein teoridel og ein praktisk del. Det vil variere når ein har teori/praktisk arbeid. Planen kan bli utvida/redigert i løpet av året. Elevane er fordelte på fire grupper. Det er ein lærar som har ansvaret for praktisk arbeid og teori i mat og helse. Me nyttar Kokeboka mi som læreverk for mat og helsefaget i grunnskulen og supplerer med lærestoff på nettportalen mat.no. Elevane får kvar si bok til odel og eie. Metodar i praktisk arbeid Lærar underviser, rettleiar og forklarar korleis elevane skal lage maten. Elevane lagar deretter maten sjølv. Vurdering i praktisk arbeid Lærar observerar og gir undervegsvurdering til elevane. Hovudområde: Mat og livsstil Hovudområdet mat og livsstil handlar om å utvikle ferdigheiter og motivasjon til å velje ein helsefremjande livsstil. Å setje saman trygg og i samsvar med tilrådingar helsestyresmaktene er eit viktig grunnlag for opplæringa innanfor hovudområdet. Det blir lagt vekt på at maten skal vere variert, innbydande og velsmakande. Refleksjon rundt samanhengen mellom mat, livsstil og helse er viktig. Mat og forbruk Hovudområdet mat og forbruk handlar om å bli kjend med ulike matvarer, varemerking og produksjon, og om mennesket som kritisk og ansvarleg forbrukar. Det skal leggjast vekt på å utvikle ferdigheiter og motivasjon, slik at ein kan velje ein livsstil som tek omsyn til menneske og miljø. Entreprenørskap som skapande prosess, frå idé til ferdig produkt, høyrer med i dette hovudområdet. Mat og kultur Innanfor hovudområdet mat og kultur er måltidsskikkar til kvardag, høgtid og fest og kunnskap om norsk tradisjonsmat og mat i ulike kulturar og religionar sentrale emne. Maten skal vere innbydande. Både tillaging og presentasjon av mat er knytte til teknologi og design. Grunnleggjande ferdigheiter Grunnleggjande ferdigheiter er integrerte i kompetansemåla, der dei medverkar til å utvikle fagkompetansen og er ein del av han. I mat og helse forstår ein grunnleggjande ferdigheiter slik: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i mat og helse kan vere å gjere greie for smak, lukt og estetikk. Innsikt i fagstoff er knytt til munnlege presentasjonar og skriftleg arbeid. I samband med måltidssituasjonar blir kommunikasjon gjennom samtalar viktig. Munnlege ferdigheiter i faget mat og helse er knytte til det å gjere greie for praktiske problem og formulere spørsmål, og til det å argumentere og kommunisere idear i faget i samtale med andre. Skriftlege ferdigheiter kan vere å skrive eigne og framgangsmåtar, lage invitasjonar og illustrasjonar og vurdere aktivitetar. Å kunne lese i mat og helse inneber å granske, tolke og reflektere over faglege tekstar med stigande vanskegrad. Det handlar om å kunne samle, samanlikne og systematisere informasjon frå, bruksrettleiingar, varemerking, reklame, informasjonsmateriell og andre sakprosatekstar, og vurdere dette kritisk ut frå føremålet med faget. Å kunne rekne i mat og helse er viktig i praktisk arbeid med. Det er òg viktig for å kunne vurdere nærings- og energiinnhald og samanlikne prisar på varer. Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjer det mogleg å søkje etter informasjon, samanlikne og vurdere næringsinnhald og presentere fagleg innhald. (www.udir.no)
Årsplan Mat og helse praktisk arbeid Leksjon Emne Innhald Kompetansemål Måloppnåing 1 Frukostblanding Varm kakao Me gjer oss kjende på skulekjøkkenet, med utstyret og reglar. - god bordskikk - -Me lagar varm kakao og koker egg. Eleven skal kunne: har vurdere kva god -bruke gjær og vite kva det er -Forklare kva eit sunt kosthold er Reglar for god kjøkkenhygiene -Navn på det vanlegaste kjøkkenutstyret -Bruke rett utstyr -Utøve god bordskikk -lese og følgje Forstå skilnaden mellom l, dl. 2 Grønnsakssuppe Steikte eple - Lære om ulike grønsakarkorleis me kan ta vare på dei, og kva me kan bruke dei til. - Lære om eple og kva frukt og grønsakar gjer for. - god bordskikk - -lære å lage grønnsakssuppe og steikte eple Eleven skal kunne: har -følgje -bruke naturen som ressurs Eleven skal kunne: -namna på dei vanlegaste grønsaka og deira bruksområde -bruke naturens ressursar til ferdig produkt -skjere grønsakar -reglar for god kjøkkenhygiene -bruke rett utstyr -utøve god bordskikk -lese og følgje 3 Spagetti bolognese Muffins - god bordskikk - -Me skal lage kjøtsaus, koke spagetti samt lage muffins Eleven skal kunne: -lage mat frå ulike kulturar har -følgje -lage kjøtsaus, koke spagetti samt lage muffins -Reglar for god kjøkkenhygiene -Bruke rett utstyr -Utøve god bordskikk -lese og følgje -bruk av vekt
4 Pasta med ostesaus og laks Trollkrem - god bordskikk - -Me skal lære å lage pasta med ostesaus og laks samt trollkrem har -følgje -reglar for god kjøkkenhygiene -bruke rett utstyr -utøve god bordskikk -lese og følgje 5 Kyllingfajitas og fruktsalat - god bordskikk - -Me skal lære å lage kyllingfajitas og fruktsalat har -følgje -reglar for god kjøkkenhygiene -bruke rett utstyr -utøve god bordskikk -lese og følgje 6 Kyllingsuppe og heimelaga is - god bordskikk - -Me skal lære å lage kyllingsuppe og heimelaga is har -følgje -Reglar for god kjøkkenhygiene -Bruke rett utstyr -Utøve god bordskikk -lese og følgje 7 Pizza og is - god bordskikk - -Me skal lære å lage pizza og kose oss med den heimelaga isen me lagde gongen før. har -følgje -Reglar for god kjøkkenhygiene -Bruke rett utstyr -Utøve god bordskikk -lese og følgje
Årsplan Mat og helse teori Leksjon Kompetansemål Praksis Metodar Vurdering Velkommen til kjøkkenet Elevane skal: Diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Samtale i plenum og med læreven Skriftlege og munnnlege arbeidsoppgåver Munnlege/skriftlege tilbakemeldingar Lekseprøver Bakestart Elevane skal: Samarbeid og individuelt arbeid Undervegsvurdering Diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Mat av markens grøde Elevane skal: Diskusjon Lekse Middag for superheltar Elevane skal: Lekseprøve Finne i ulike kjelder Haustmat: bær, sopp og pannekaker Activeboard Powerpoint presentasjonar Velkommen til bords!
Lagge mat frå ulike kulturar Maten i verda døme på samanhengen og livsstil Lagge mat frå ulike kulturar Frokost=kos Diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Vekesmat! Samtale om industiprodusert mat og mat produsert i storjushald døme på samanhengen
og livsstil Søtt, salt. Surt, bittert og umami Santa Lucia! Juleverkstad Juleavslutning Samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald måltidsskikk er Lage mat frå ulike kulturer Tallerkenmodellen døme på samanhengen og livsstil Lage mat frå ulike kulturer Mat for kropp og sjel døme på samanhengen og livsstil
Frå mjølk til ost og smør Samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald God mat av restar Vurdere, velje og handle miljøbevisst Diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber Utvikling av ditt eige produkt Utvikle, lage og presentere eit produkt Bruke rekning for å auke eller redusere mengda i, prøve dei ut og vudere resultatet Finne i ulike kjelder Samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald Diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer Samisk mat Gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur Ro, ro til fiskeskjær
Tradisjonsrik mat Vurdere, velje og handle miljøbevisst Sjømat er kult! måltidsskikk er Dikskutere kva mattyrggleik og trygg mat inneber Påskebord måltidsskikk er Mat frå andre land måltidsskikk er Mat på tur Erter, bønner, linser og nøtter døme på samanhengen og livsstil Salat til middag
døme på samanhengen og livsstil Sommeravslutning måltidsskikk er Repetisjon
Teori Veke Emne Kompetansemål 35 36 37 38 39 * 40 41 H A U S T F E R I E 42 43 44 45 46 47 Plandag fredag 13.nov 48 49 50 51 52 Siste skuledag ons 22.des J U L E F E R I E 2 3 4 5 6 7 V I N T E R F E R I E 8 9 10 11 12 P Å S K E F E R I E 13 fri månd 28.mars (2.påskedag) og tysd 29.mars (plandag) 14 15 16 17 18 fri tors 5.mai (Kr.H.f) og fred 6.mai (fridag) 19 20 fri måndag 16.mai (2.pinsedag) og tysdag 17.mai (Grunnlovsdag) 21 22 23 24 25 siste skuledag onsdag 22.juni
lage trygg og forklare korleis maten samtale om tilrådingane døme på samanhengen og livsstil finne i ulike kjelder bruke rekning for å auke eller redusere mengda i, prøve dei ut og vurdere resultatet følgje diskutere kva mattryggleik og trygg mat inneber diskutere produktinformasjon og reklame for ulike matvarer vurdere, velje og handle miljøbevisst utvikle, lage og presentere eit produkt samtale om industriprodusert mat og mat produsert i storhushald lage mat frå ulike kulturar vurdere kva god lage samisk mat og gjere greie for nokre trekk ved samisk matkultur lage mat i naturen og bruke naturen som ressurs