NYTT I VANN OG AVLØP FRA STERNER AQUATECH

NYTT I VANN OG AVLØP FRA STERNER AQUATECH Vann for konger det kjem tå Mjøsa Skikkelig avløpsrensing s.2 Roar Grøtlien (t.v) og Kurt Kristiansen ved Nes vannverk vender tommelen opp for det nye drikkevannet Les mer på sidene 6-7. Fluenes herre s.6 Komplett vannverk i container s.5 Prisvinner i vann s.8

Holder havet rent Tromsø har lange tradisjoner for å satse langsiktig i avløprensing. Det betyr ikke minst å bruke ny teknologi. Med et uendelig hav utenfor, og til å være en av landets største kommuner i utstrekning, kunne man lett finne unnskyldninger for å ta lett på kloakken. Men gutan har vist seg sitt ansvar bevisst. Det er tradisjoner for å ta avløpsvannet på alvor og nye løsninger har gått hånd i hånd med ansvarlig drift. Naturen setter standard - Muligens er det gavene naturen har gitt oss en rent miljø og glassklare fjorder! Her er det så storslått at man føler et moralsk bud for å rense godt, sier han med et smil, driftsleder for avløp Jan Stenersen ved Tromsø kommunes VA-avdeling. Etaten kan vise til svært gode renseresultater og et velfungerende kloakksystem. Både i by og bygd. - Vi er en bykommune, med mye tettbebyggelse, men vi har enorme avstander. Arealmessig er vi flere ganger så store som Oslo kommune, men vi har bare 67 000 innbyggere. Men vi har gjort hjemmeleksa vår og har kontroll på hvert eneste hus, hver enkelt slamavskiller, sier Jan og går opp på taket til det godt skjulte renseanlegget og skuer utover sitt rike. I bygget bak ham går kloakkrensingen for egen maskin, dag ut og dag inn. Primær rensing Som de fleste kystkommuner fra Haugesund og nordover har Tromsø kun krav om primærrensing, som kjent er dette å ta vekk minst halvparten av det suspenderte organiske innholdet. Men i Tromsø gjør man litt mer enn som så. - Ikke et vondt ord om andre, men vi har vel en grunnholdning om å gjøre ting skikkelig. Vi ønsker dessuten at våre beslutninger skal stå på egne ben og være bærekraftige. Jeg vil også nevne at vi i tillegg til teknologi bruker mye ressurser på å lage vakre renseanlegg og presentable pumpestasjoner. Det er vår referanseramme, da sier det seg selv at vi også legger en god del ressurser i teknologien, sier Stenersen. For å være på den sikre siden av kravet har man i en årrekke prøvd ut ulike typer teknologi. Før de offentlige kravene for noen år tilbake var meislet ut var man igang med å planlegge. - Vi synes at en avløps- og miljøetat skal se framover, og bør ha en selvstendig miljøledelse, velge teknologi utfra egne erfaringer og satse langsiktig, sier Stenersen. kommunen som er i sterk oppbygning. - Dette anlegget er ikke bare robust og pålitelig, det renser også godt over kravet, uten vi man må springe innom og passe på. Faktisk står så gode anlegg som dette i fare for å bli dårlig stelt med, så her er vi litt bortskjemt, sier Stenersen. Løsningene man har valgt passer godt til behovet, og avløpsanlegget er svært effektivt. - Vi ligger på ca. 60 % rensing i gjennomsnitt og ved dette anlegget sikkert enda høyere, sier Stenersen, og viser til Langnes RA, som ligger like ved flyplassen. Takket være et pent utført anlegg og en vellykket arkitektur er anlegget nesten helt skjult og har fasade kun mot vest. Det utgjør en liten kolle i terrenget. - Siden det ligger like ved flyplassen velger mange å komme hit for å se på løsningene våre, og det har vi ingenting i mot, men vi legger ikke skjul på at det har kostet penger å komme dit vi er; å forsøke nye løsninger krever både nysgjerrighet og vilje til å prøve, og det skal vi fort sette med, sier Stenersen. Anlegget er godt planlagt, og har en rekke finesser, blant annet ren og uren sone og et avansert ventilasjonssystem Et flott anlegg Et av anleggene ligger like ved flyplassen som har overtrykk på ren sone. All luft som går ut varmeveksles og renses i i Tromsø, på Langnes, i et område av Vannet siles først i MaskoZoll linjene bak før det går videre til mikrosiler foran. Bak til venstre en mindre MaskoZoll, som siler slammet fra mikrosilene, som er av fabrikat Hydrotech. barkseng. - For tre r siden teltet to tyske turister på bark-senga i en uke, da kan man vel ikke klage, sier Jan med et smil. Norsk og svensk teknologi Langnes RA er ett av fem kloakkrenseanlegg i kommunen. Prosessen består av to-trinns siling. Spylevannet fra siste siletrinn tilsettes polymer for å bedre slamfortykkelsen. Deretter går silmassen til kompostering på friland. - Kloakken pumpes hit fra tre stasjoner. Det er viktig å utforme pumpestasjoner slik at kloakken blir varsomt behandlet. Vi ønsker å få partiklene så hele som mulig. Derfor er pumpene turtallsregulert, understreker Stenersen. Som vanlig har man et sandfang, her et som virker etter sentrifugalprinsippet. Sand vil som kjent ellers slite utilbørlig på utstyret videre i prosessen, der alt forøvrig er utformet i syrefast stål, på grunn av aggressive gasser som utvikles. Den første silingen foregår i en perforert skråstilt rørsil der varsomme hender som stryker det faste stoffet varsomt oppover mens vannet renner gjennom, før øverst går til komprimering og pressing for vann. Da inneholder det ca. 30 % tørrstoff. - Det minner om bølgene på en strand, som skyver partiklene oppover, men

vannet siger ned gjennom sanden, forklarer Jan. Systemet er norsk og heter MaskoZoll. Man har tre linjer, og lysåpningen er på 1 mm. Omtrent en tredjedel av det faste stoffet tas ut her og det er mye fiber og større partikler som fanges opp. Etter pressing går silslammet direkte til container. Mikrosiler overtar - At silingen er så problemfri og går knirkefritt er viktig. Nesten hva som helst kan komme gjennom her, understreker Stenersen. Vannet går fra den første silingen til neste trinn, som er mikrosiler, svenskproduserte av typen Hydrotech, med lysåpning ca 0,1 mm. Filteret har en silduk med små kamre og det legger seg på et tynt lag slam, som bidrar til filtreringen. Man har dessuten utformet spyledysene med en unik rensefunksjon. Det går innvendige børster i dysene, som ellers ville gått tette siden man bruker utløpsvann i spylingen. - Dette filtereret gir et slam på tørrstoff ca 15 %, som vi tidligere kjørte rett til MaskoZoll-anlegget. Et forskningsprosjekt avdekket at svært mye vann gikk på rundgang i anlegget. Derfor tilsetter vi polymer, for å hjelpe til med fortykkingen. Dette har gitt svært gode resultater, sier Stenersen. Etter mikrosiling går vannet ut i sjøen i dykket utløp. Slammet går til fortykker og så til en egen sil-linje, dette er et også et MaskoZoll-anlegg. Silgodset herfra går til samme komprimering og pressing som den fløste silingen, før det går til container sammen med det andre silgodset. - Vi har prøvd ulike typer rensing, og har som andre kommuner gjort både gode og mindre gode investeringer. Her har vi imidlertid et anlegg som vi selv har vært med på å utforme, og som fungerer teknisk meget bra, sier Stenersen. Godt over kravet Havet utenfor Tromsø er sannsynligvis noe av det minst påvirkede i verden, men Tromsø kommune har de samme kravene til rensing som alle andre. - Vi ligger i dag i gjennomsnitt på 60 % rensing, med god drift og finjustering av prosessen. Det koster ikke mer å rense godt, så hvorfor ikke, påpeker Jan Stenersen. I dag driver man fem renseanlegg basert på partikkelfjerning, og Fylkesmannen kontrollerer avløpsvannet. -Vår utslippstillatelse er basert på at vi i ca. 8 av 10 tilfeller er innenfor kravet. For å oppnå en slik leveringssikkerhet må vi ha en god margin, derfor synes vi at anlegget bør prestere godt. Fjordundersøkelser viser dessuten at omkring øya der byen ligger er det en bakevje, på tross av et stort hav må vi passe på oss selv. Og sjøen blir stadig renere, så da gjør vi jobben vår, forteller Jan Stenersen. Ved etatene arbeider man langsiktig med ulike scenarier for mengden avløpsvann og behov for rensing. Selv forventer han en stor befolkningsvekst i regionen de nærmeste femti år, og mange beslutninger i avløpssektoren bør være langsiktige. - Se femti år tilbake, sammenlign i dag med dengang, og trekk linjen framover. Det vil skje store ting, da må vi som tar hånd om kloakken henge med, sier driftssjefen. Kloakken før rensing Slam fra mikrosil tilsatt flokkulant, rett før siling Silgodset komprimeres - Fra renseanlegget kan vi ofte se havørnen trekke innover, når naturen byr på seg selv føles det godt å føre en ansvarlig og skikkelig avløpsrensing, sier Jan Stenersen, driftssjef for VA i Tromsø Kommune. Silgodset presses Et fast og kompakt slam! Til kompostering

Vann for konger Lager supert drikkevann av Mjøsa Dobbelt sett ozongeneratorer Dobbelt sett kontakttanker for ozon Trippelt sett biofilter VANNVERKET LIGGER på Nes ved Mjøsa, på Brummunddal-siden, innenfor den velkjente Helgøya, kjent fra Kongesagaen. Den solrike grenda er rik på historiske spor helt fra bronsealderen og rommer mest landbruk, blant annet Norges største solbærplantasje. - Det er et utrolig godt drikkevann blitt, smak på det! Det sier Roar Grøtlien, som står for den daglige praktiske driften ved Nes Vannverk i Ringsaker Kommune. Etter at vannverket har gått jevnt og trutt i ett år står resultatet til topp karakter. - Jeg foretrekker dette fremfor mye av det som kommer på flaske, men jeg vil ikke nevne noen merker, sier Kurt Kristiansen, operatør under opplæring. - Med et fargetall mellom 15 og 20, er det per - fekt for bruk av Aquazone metoden, slik som her, sier Erling Rost fra Sterner Aquatech. Han er inn - om for å se til anlegget han har dimensjonert og utformet. Fra de store dyp -Det har blitt et kompakt og ryddig vannverk, vegg i vegg med avløpsrenseanlegget, noe som gjør det mulig å spare bemanning, og anlegget trenger lite ettersyn. Det går stort sett av seg selv, må bare justeres en sjelden gang, sier Roar Grøtlien. Forutsetningene er også gode: Da inntaks ledn - ingen til vannverket ble lagt på syttitallet var man tvunget til å gå dypt, helt ned til nesten tre hundre meter, og mer enn to kilometer fra land, først og fremst fordi Mjøsa på denne tiden var ganske forurenset. I ettertid har Mjøsa blitt renere, så råvannet på dypet er noe av det beste som finnes. Det er også inntrykket på stranda rett utenfor renseanlegget, der Mjøsa er klar og fin å se på. - Mjøsa var ille ute, men takket være rensing av utslipp og fosfatfrie vaskemidler har hun stadig blitt bedre. I dag drikker faktisk enkelte bygdinger rett fra overflaten, men med moderne krav til sikkerhet og hygiene må det naturligvis renses før folket skal drikke det, presiserer Roar. Utdatert barriere Tidligere ble dypvannsinntak betraktet som en fullgod hygienisk barriere, men målinger viser at dette ikke holder i dag, og heller ikke her, råvannet inneholder kolibakterier med utspring i menneskelig aktivitet. - Mjøsa er et unikt naturlig miljø og en viktig lokal vannressurs, det er en sjø i bedring, med storørret i fjorden, og det finnes også noe så spesielt som stedegne dypvannsreker her, innestengt fra havet etter istiden, det hender ofte at de kommer opp i hopetall med råvannet, et kvalitetstegn følge Roar. På sitt dypeste er hun nesten fem hundre meter. Siden inntaksledningen ble bygget har man i mange år klart seg med siling, UV og noen grad klorering. Men i tråd med moderne krav til sikkerhet og kvalitet har kommunen satset på en ny og miljøvennlig teknologi.

Et lite vannverk i container Ferdig montert, klar til igangkjøring og med alle fasiliteter for drift. STADIG FLERE små vannverk leveres komplett i container, det kan kunden spare mye på. - All montasje ferdig gjort, inkludert elektronikk, sikringsskap, ledninger og opplegg, til og med møbler til oppholdsrom og innlagt vann og avløp om det trengs. Det gjør alt enklere for kunden som sparer store utgifter, det blir som et ferdighus, bare at det er helt ferdig, sier Leif Thomas Johannesen ved Sterner Aquatech, som nylig har sendt avgårde et slikt anlegg til en hyttegrend, for produksjon av drikkevann. Alt er ferdig montert klar til drift - Vannet tilsettes en liten mengde hjemmelaget ozon, får stå i tyve minutter og renses så i biofilter, det blir et flott drikkevann, sier Roar Grøtlien, som står for den daglige driften ved Nes Vannverk. Lufta på stedet Vannbehandlingen er kjemikaliefri og bruker kun energi og luft i prosessen. - Vi lager ozon fra oksygen som utvinnes av lufta på stedet. Dette ozonet får lov til å reagere med vannet i en oppholdstank, der vannet holdes tilbake i tyve minutter. Da er alt organisk materiale reagert opp med ozon, som er en tyve ganger sterkere oksydant enn klor, forklarer Erling Rost. Etter dette går den tynne organiske suppa til et biofilter, som setter til livs det som er av næring. Substratet i biofilteret er aktivt kull, som også tiltrekker seg aromatiske forbindelser som eller vil kunne sett smak på vannet, slik det er vanlig ved produksjon av mineralvann ved bryggerier. Etter dette desinfiseres vannet med UV-lys. Anlegget har minst dobbel besetning av alt utstyr, med to ozongeneratorer, to kontakttanker for ozon og tre biofilter. - Vi har klor i beredskap, men vi har et bra ledningsnett, slik at klor trolig ikke blir nødvendig, og har valgt å beholde UV-anlegget inntil videre, siden det var fullt funksjonelt, forklarer Grøtlien. Tipp topp anlegg - Anlegget er lettdrevet og greit, siden råvannet har en stabil kvalitet settes dosen ozon til en fast verdi, som her er på 2 gram ozon pr. 1000 liter vann. Dette kan enkelst justeres etter målt mengde restozon som er i vannet, som måles og rapporteres direkte, sammen med andre kjemiske data, som ph og fargetall, forklarer Grøtlien. Sterner Aquatech har levert en rekke slike anlegg de siste årene og anlegget på Nes bygger på erfaring og utvikling med denne metoden. - Vi har plukket komponenter og teknologi på øverste hylle for å sikre problemfri drift. Ikke minst når det gjelder deler og pakninger må man være bevisst; ozon er reaktivt og stiller spesielle krav til utforming, presiserer Erling Rost. Produksjonen ligger i gjennomsnitt på 25-30 kubikk pr. time i snitt over døgnet, som forsyner 2000 husstander med det daglige vann. Det nye vannverket er bygget inn i de gamle lokalene som fikk hevet taket, som ble tatt av for innheising av de store tankene. Slik er Aquazone-prosessen Stor frihet Det eneste som gjenstår ved levering er å koble på innløp og utløp av vannet utenfor veggen, og sette i kontakten. Noen velger å lage hullet i veggen selv, for å tilpasse dette lokalt. Resten er plug and play, forteller Johannesen. Anleggene leveres også med en mye enklere garanti, kunden forholder seg til en leverandør, og alt er testet og gjort på forhånd. Ingen løse ledninger. Container kan gjerne inkorporeres i en hyttegrend Vannverk De fleste anlegg som leveres i container er vannverk, men også filterstasjoner og siler er stadig mer vanlig å levere slik. Jo mer krevende å bygge, desto enklere med container. - Men container kan også være midlertidig, mens andre tilbud er under utvikling, den kan også leies, sier Johannesen. Det er ingen begrensninger i utforming, man får løsningen fort på plass og kan senere bygge inn, dandere med torvtak, plante busker og tyttebær. Container gir frihet og robusthet i all slags vær.

- DET KUNNE SVERME enorme mengder inne i vannverket. På vegger og tak hang det fluer i hopetall. Vi kjente at hallene liksom luktet av insekter i perioder, det satte sitt preg på forholdene og det kunne vi ikke fortsette å ha, sier driftssjef for vann og avløp, Fredrik Myhre Haugerud ved Frevar i Fredrikstad. Snart et år etter at det den nye inntakssilen ble installert ser Fredrik ut til å ha fått kontroll med forholdene. Flueproblemet ekstisterer ikke lenger og begroingen i anlegget er også betydelig redusert. - Vi synes det også er blitt mindre slam å spyle vekk i anlegget, samt mindre groing på vegger og i rør og kanaler, sier Haugerud. Sedimentering - Vi var faktisk ikke sikre på om et partikkelfilter skulle klare å løse dette problemet, men vi hadde en sterk mistanke til at egg, larver og andre insektstadier ble brakt inn med råvannet. Vi hadde også et inntrykk av at deler av renseanlegget var idelle for utvikling av fluer. Særlig sedi ment eringsbassengene er dype og inneholder mye næring, og er vanskelig å holde rene. Selv om slamskrapene går Kvitt et flueproblem Mikrosil på inntaket stoppet insekt-invasjon i vannverket jevnt og trutt i dypet vil det alltid være rester og lommer der insekter kan overleve, og sannsynligvis også trives godt, sier Haugerud. Vannverket har 8 dype sedimenteringsbassenger over to etasjer. Det er her det første rensetrinnet skjer, på veien mot sluttproduktet, som forøvrig er kjent for å være et godt drikkevann. - Vi tilsetter fellingsmidler for å få ut de store mengdene organiske stoffer i vannet. Råvannet er rikt på næring, og kan for eksempel inneholde rester fra store algeoppblomstringer. Renseanlegget er robust og velfungerende, og etter sedimentering har vi to-trinns filtrering og UVdesinfeksjon. Insektplagen har ikke direkte renseteknisk betydning, så vi har ingen grunn til å tro at dette har påvirket selve renseresultatet, men å bli kvitt de små med vinger bedrer så klart arbeidsmiljøet vesentlig og bidrar til en bedre hygienisk tilstand i anlegget, sier Haugerud. Fjærmygg og vårfluer Undersøkelser har vist at det er særlig fjærmygg og vårfluer som har dominert svermingene. Fjærmygg utvikler seg særlig i mudder under oksygenfattige forhold, mens flere vårfluearter trives godt i sakte strømmende vann med høyt organisk innhold. Begge insektgrupper er vanlige i vassdrag med høye utslipp av næringsstoffer. - Jeg vil anta at det nye filteret nå tar ut egg, som disse artene legger i vannskorpen. Det kan jo nesten virke som om våre bassenger har vært rene utklekkingsanstalter for fluene. Når vi har gjort rent bassengene etter at filteret kom på plass ser det ut til at begroingen også er redusert. Sannsynligvis tar vi ut en god del organisk stoff, som ofte kommer med overflatevannet. Spyleslammet fra filteret tyder på at dette også er en gevinst, sier Haugerud, som ikke utelukker at insektenes aktiviteter kan ha bidratt til økt begroing innvendig, muligens ved at de fysisk har kolonisert bunn og vegger. - Vi regner med at silingen vil heve effektiviteten i sedimenteringen dypest sett, selv om det er vanskelig å måle, sier Haugerud. - Vi gjør rent sedi - menteringsbassengene to ganger i året, og vi har sett at de er lettere å holde rene, dette henger tydeligvis sammen og vi har slått to fluer i et smekk, legger han til... Hydrotech skivefilter siler ut ubudne gjester og organiske partikler ved vanninntaket. Tomme fluefangere i vannverket. Etter at ny inntakssil kom i sving rapporteres det ikke bare om et innendørs fluefritt miljø, men også renere tak og vegger.

Sakte rennende og næringsrikt. Første trinn i vannrensingen til Fredrikstad Vannverk var tidligere et ideelt miljø for insekter. Med ny inntakssil er problemet borte. Belastet vannkilde Råvannet hentes flere kilometer unna, rett nord for nabobyen Sarpsborg, i Isnesfjorden, en sidearm av en relativt grunn fjord med forbindelse til Glomma. Vannet går herfra gjennom en gammel tømmer - tunnel, før en delstrøm tas ut gjennom en rist og føres i rør til et oppdemmet tjern rett bak vannverket i Fredrikstadmarka. Her er det en overbygget inntakskum med dykket innløp der vannet i dag finsiles før det går videre i rør rett til vannverket. - Det er klart at siden vannet kommer fra Glomma, et av landets mest belastede vassdrag, og det hentes fra overflaten i et til tider turbulent vannmiljø, at det kan bli et høyt innhold av organiske stoffer og ulike typer alger og plankton, særlig i forbindelse med vår- og høstsirkulasjon, sier Fredrik. At inntaksbassenget også er et tjern i skogen med et åpent biologisk miljø og en vannkvalitet i utgangspunktet rik på næring legger nok heller ingen demper på insektlivet. Veggene på inntaksbygget kan også til tider være dekket av insekter som slår seg ned etter svermingene. Fra grov til finere - Som de fleste andre vannverk har vi hatt en grov sil. Men den tar som kjent ikke ut mindre partikler, kun fisk, rusk og rask. Nå er situasjonen en annen, nå fjernes alt med lysåpning over 32 my. Etter hva de kyndige sier legger mange insekter etter parringen sine eggposer i overflaten, disse har vi etter all sannsynlighet nå klart å stenge ute fra vannverket, forklarer Haugerud. Insekter som klekker inne i anlegget har nok aldri formert seg på ny, men det har sannsynligvis hele tiden kommet nye egg. - Med filteret stanser vi tilførselen av både insekter og egg, i tillegg til en mengde organiske materiale, som større plankton, algefilamenter og en rekke insektlarver, forklarer Fredrik. Den nye silen er et skivefilter fra Hydrotech, levert av Sterner Aquatech på Ski. Det består av åtte skiver med fin polypropylenduk som står neddykket i et filterkammer. Filteret spyles automatisk når nivåfølere sier i fra at vannet presser på silduken. - Sila går jevnt og trutt, det er en årlig service på anlegget som inkluderer rengjøring av dukene, det er alt, sier driftssjefen. Fredrik Myhre Haugerud ved FREVAR i Fredrikstad nekter insekter adgang til vannverket med nytt mikrofilter. Det er installert ved kilden til det tidligere insektproblemet, høydebassenget for inntak av råvann til Fredrikstad Vannverk. Fredrikstad Vannverk Kapasitet på 70 000 m 3 / døgn. Normal produksjon er 43000 m 3 /døgn, og 15,5 mill. m 3 pr. år. Antall innbyggere er ca. 85 000 og inkluderer Fredrikstad og Hvaler kommuner, og er eneste vannverket for disse kommunene pr dato. Vannverket har en reservekilde i Tvetervannet i Sarpsborg og tillegg et nødinntak i Visterflo. Vannverket er sertifisert etter standardene ISO 14001 (miljø) og ISO 9001 (kvalitet). Hydrotech filterstasjon Prinsipp: Selvrensende skivefilter Lysåpning: 30 mikron Dimensjonerende kapasitet: 3 300 m 3 /time Antall skiver : 8

Dra til Moss - for en vannkvalitet! To ganger kåret til Østlandets beste vann. Nå installeres også ekstra sikkerhet ved Vansjø Vannverk. For å sikre befolkningen har MOVAR investert 9 mill. i et ekstra desinfeksjonstrinn ved Vansjø Vannverk. Giardia i Bergen For de fleste som arbeider med vannforsyning, har Giardia-epidemien i Bergen betydd en ny tidsregning og et annet perspektiv på risiko og alvor ved feil. Ennå er mange ikke fullt ut restituert etter å ha bli rammet av Intet pålagt krav MOVAR har med UV- desinfeksjon tatt et skritt lenger i retning av sikkerhet enn myndighetene stiller krav om. Erfaring viser at UV har virkning mot Giardia foruten å sikre vannet mot de fleste mikroskopiske organismer. - Våre rådgivere har regnet ut at sannsynligheten for at skadelige partikler kan slippe gjennom renseanlegget er mikroskopisk. Lavtrykks UV Etter å ha gjennomført anbudsrunder falt valget på et lavtrykks UV-anlegg av type Wedeco BX3200. Sammenliknet med medium trykks UV har dette rimeligere driftskostnader. Høyttrykks UV har først og fremst fordeler der man har svært begrenset plass, som i sjøfartøyer eller i fjellanlegg. - Ved anbudsutlysing på anlegget ble UV-anleggets egenskaper vektet - med 40 % på Vannverket må først rense vannet tilsvarende metoder som brukes i kloakkrensing. Dette produserer et slam som etter sentrifugering går til deponering på barkseng. Giardia gjennom drikkevannet. Bergen kommune har gjennom sitt forsikringsselskap utbetalt nesten 30 mill. i erstatninger til skadelidende. Kostnadene som er påløpt i sykepenger og helsebehandling er det ingen som har tall på. Tidligere var det tarmbakterier man fryktet skulle forurense drikkevannet, og da med begrensede konsekvenser dersom uhell skulle forekomme. Med påvisning av Giardia og tilsvarende parasitter i norske vassdrag er konsekvensene for den som skulle bli smittet langt alvorligere. Et større ansvar hviler på vannverk og kommuner. - Dette er parasitter som kan ha alvorlige konsekvenser, og som har gjort at vi har sett nøye på risikoen, og ført til at vi har valgt å investere i ekstra sikkerhet, forteller Grimen. Etter gjeldende standarder mener vi at vi allerede har to hygieniske barrierer mot både bakterier, virus og parasitter. Jeg tror likevel mange vil synes at denne ekstra tryggheten er verdt pengene, sier Grimen. Fordeler man investeringen i UV-anlegget over 10 år og tar med de årlige ekstra driftsomkostningene dreier det seg kanskje om noen tikroner for hver husstand pr år, for de fleste å regne som en lav pris for ekstra sikkerhet mot uhumskheter i drikkevannet. - For en begrenset sum i året sikrer vi folk mot at slike organismer skal kunne passere vannverket i live. Vi forsyner over 60 000 mennesker med det daglige vann. Jeg regner med at folk vil se investeringen som et signal på at vi er bevisste vårt ansvar; vi vil at folk skal være trygge, sier Grimen. Måler UV-behovet UV-anlegget består av 4 store lavtrykks UVaggregater, hver med 32 lamper, som hver har et effektbehov på 11,6 kw/time ved maks belastning. Anlegget har automatisk drift og både rengjøring av kvartsglass og vasking av UV-kammer skjer ved bestemte intervaller. En rekke sensorer overvåker både UV-transmisjonen og UV-intensiteten. Dette bestemmer videre behovet for UV-bestrålingen og UV-dosen som til enhver tid vises. Ved avvik vil varsellamper blinke i løpet av sekunder. Produksjonen er normalt på ca 20 000 m 3 /døgn som kan toppe seg til 35 000 m3 etter behov. Anlegget har kapasitet til å levere opp mot 45 000 m3/døgn. Vannet kloreres lett etter kullfilterne. - Ved siden av filtrering og UV er også klor - ering en hygienisk barriere. Vi kunne nok levert et trygt drikkevann uten å klorere det, men det har fordelen med restvirkning på veien fra vannverket til forbruker, sier Grimen. Etter produksjon blir vannet pumpet til et høydebasseng, som har ca. 8 timer med reservevann om vannproduksjonen skulle stoppe. Derfra blir vannet distribuert til de enkelte kommuner. pris, 30 % på kvalitet, 20 % på referanser samt 10 % på andre egenskaper, som er en rating basert på hva anlegget faktisk har prestert under internasjonal uavhengig testing i forbindelse med godkjenningen. I prisvurderingen ligger også innbakt utgifter til drift og vedlikehold i 10 år, forklarer Grimen, som er svært fornøyd med innkjøpet. Det var flere tilbydere på banen men det var Sterner Aquatech på Ski som fikk kontrakten. - Vi er godt fornøyd med gjennomføringen, selv om vi måtte skifte ut noen pumpemotorer som dessverre viste seg å ikke kunne bli med videre, anlegget fungerer etter forventningene, sier Grimen. Install - eringen av UV-anlegget er gjennomført på under et år, inkludert alle bygningsmessige endringer og skifte av en rekke komponenter. Prosjektleder Kaj-Werner Grimen har hatt ansvaret for bygging av UV-anlegg ved Vansjø Vannverk og kan heretter tilby en enda sikrere vannkvalitet. utgitt av: -kilden til liv og vekst sentralbord 64 85 94 20 www.sterneraqua.no UV ANLEGGET Inaktiverer alle kjente mikroorganismer, inkludert Giardia og Cryptosporidium. Kapasitet - tilsammen 2000 m3/h, 3 i drift, 1 stand-by. Fabrikat - Wedeco Max energiforbruk - 11, 6 kw pr UV-reaktor Viskere - automatiske Vaskeanlegg - helautomatisk Antall lamper - 4 x 32