fra flsk~ridir~ktør~n



Like dokumenter
Bergen. Onsdag 21 november AV indholdet:

fra fisk~rjair~kt0r~n

fra fisk~ridirtktør~n

STORSILDFISKET var ogsaa

for norsk fisk~rlb~drift

FETSILDFISKET var ogsaa i

FISKERIERNE i 1915 antages som

fra fiskeridirektoren Onsdag 19 november 1913 Nr. 47

fra fjsk~ridjr~kt0r~n

fra fiskeridirektoren Ilaas med smaafaldende sild, som endnu l sorter, og kun 7 til 8 banter drev ikke er kommet med i kvantummet. fisket.

fra risk~ridir~ktør~n

fra fiskeridirektoren

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift fra ftskeridirektoren

STORSILDFISKET var gjennem

FETSILDFISKET er fremdeles ubetydelig.

fra fiskeridir~ktør~n

fra fjsk~rjdir~ktør~n

fra fiskeridirektoren

for norsk fisk~rib~arift

DRIVGARNSFISKET efter sild i

Fiskeutbytte indtit 8-t2-23 (De store fiskerier).

fra fiskerid-irektoren Onsdag 5 juni 1912 Nr. 23

Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren. Bergen Onsdag 2 januar 1924

fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøreri. INDHOLI):

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribed rift

fra tisk~ridir~ktør~n

SKREIFISKERIERNE. er nu av

fra fisk~ridjr~ktør~n

for norsk tisk~rib~drifl

fra fiskeridirektoren Onsdag 15 juni 1910

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift

fra tisk~ridir~kt0r~n

FETSILDFISKET faldt ganske

fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren. Nr. 30 Fetsildfisket.

Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren. Bergen. Bankfisket. Fetsildfisket.

Fiskeutbytte indtit (De store fiskerier)..

Bergen Onsdag 7 november 1923 AV INDHOLDET:

meddelelser for norsk fiskeribed rift fra ftskeridirektoren

fra tisk~ridir~ktør~n

fra fjsk~rjair~ktør~n

FETSILDFISKET. Der foreligger

fra fjsi(~rj'ur~ktøren

r~----~æn~:el~:ngj~~~~~~t

TORSKEFISKET i Finmarken var

fiskets G lste side kr pr. cm. pr. gang, øvrige postanstalter og paa fiskeri- Onsdag 12 september 1923 sider kr ved henvendelse til

TORSKEFISKET i Finmarken faldt

fra fisl,~rjdir~ktør~n

fra fisk~ridjr~ktør~n

FETSILDFISKET er smaat maal i Der er iaar

fis sider kr.2.00 ved henvendelse til direktørens kontor. Storsildfisket. 1926/27 26/9_

fra fjsk~ridir~kt0r~n

fra risk~ridjr~ktør~n

fra fjsk~ridjr~kt0r~n

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift

fra tis~~ridir~ktør~n

BERETNING OM MYRFORSØKENE I TRYSIL

fra fisk~ridir~ktør~n

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeribedrift

Internasjonal handel og vekst. Karen Helene Ulltveit-Moe Universitetet i Oslo

FETSILDFISKET er fremdeles ube- svak.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

fra fjsl(~ridir~kt0ren

fra fisk~riair~ktør~n

fra fiskeridirektoren

fra tisk~ridjr~kt0r~n

NORGES BERGVERKSDRIFT

Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren. ANNONCEPRIS: kr pr. aar tegnes ved alle Bergen. Fisket. Uken iuni.

fiskets Gang Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren.

INTERN TOKTRAPPORT. Bunnfiskundersøkelser, merking og prøvetaking av torsk, sei og hyse

fis ANNONCEPRIS: kr pr. aar tegnes ved alle Bergen

NOKUTs erfaringer med falske dokumenter. Linda Jamtvedt Børresen, juridisk rådgiver NOKUT

fra rjsk~ridjr~ktør~n

behovetfor vil være på 430 per år. Vedlegg

Intern toktrapport. Fartøy: Tidsrom: Område: Formål: Personell:

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

fra fisk~rjdir~ktør~n

fiske ANNONCEPRIS: kr pr. aar tegnes ved alle Bergen

Gruppehistorien del 1

fiskets O Fisket. Efterretningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren.

fra fjsl(~rjdlr~l(t0r~n

NTP Uttalelse fra Sjømat Norge Havbruk Nord

fra tisk~ridir~ktør~n

fra fisl(~ridir~ktør~n

fra tjsk~ri"jr~ktør~n

ang fiskets SAMBAANDETS TRYKKERI C. Sundts gt. 22, Bergen Telefon 2764 Hjelpeskib under Islandsfisket

Introduksjon til Retrievers nye analyseverktøy

fiskets O Eftenetningsblad for norsk fiskeribedrift, utgit av Fiskeridirektøren.

a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å ind bort her ud mig a,b d e f,g h i,j,k l,m n,o,p s,t u,v,å kun

~ høgskolen i oslo. Emne. Kalkulator. Økonomi og ledelse ,_august ~ I forsiden): Tillatte hjelpemidler:

SrrORSILDFISKET var ogsaa i sidste noget drivgarnsfiske. Utenfor Ferking- hængt 4(18420 kg. Ialt er under vinter-:

.Onsdag 12 november 1919

Spørsmål og svar til Konkurransegrunnlag

fra fisk~rldjr~ktør~n

fiskets O Fisket. Uken mai. fiskeutbytte indtii 31. mai 1924 (De store fiskerier).

Uk~ntUa~ m~dd~ld$~r.f0tnor$it:fi$ker~4ttft..., ~ _ I: ; i _ ',,

Rt <noscript>ncit: 6:03</noscript>

ILDFASTE OKSYDERS FYSIKALSKE KEMI

fra tisk~ridjr~ktør~n

fra ti$k~ridir~ktør~n

FISKETS GANG. Fiskerioversikt for uken som endte 28. september Ufgiff av Fiskeridirektøren

Transkript:

1 asrgang Ukntng mdalsr fr nrsk riskribdrift fra flskridirktørn Onsdag 5 ktber 191 Nr.. 40 B ank fis k e t fra Aalesund, nrsk fiskrir. der nu væsentlig drives fr kveitens sky d, var i sidste uke meget Uken 5 septbr. 1 ktber. hindret av strm, saa i de fleste Fet s il d fis k e t var meget dampskibe maatte gjøre vendereise. smaat gsaa i den sidste uke g da Der indkm 14 dampskibe med en den bedste fisketid nu er inde g gjennemsnitsfangstav 1500 ingen utsigter maa man regne med kveite, ingen rundfisk. Prisen fr et mislykket fetsildfiske i denne kveiten var kr. 1.10 pr. En sæsng. Der er pfisket adskillig : Aalesundsdamper gik direkte fra sild, men den var iaar meget smaa fangstfeltet til Hull med en fangst faldende, saa ver % av fangsten av 5000 kveite g pnaadde blev slgt til sildljefabrikker, mens ganske bra pris. det til handelsvare saltede parti er Dr g erna kre l fis k e t i mindre end ngensinde. Nr d sjø e n. Der indkm til Fra Finmark mangler fremdeles Kristiansand i sidste uke 45 svenpgaver g fra Trms meldes m. ske fartøier med 88 flekket intet fiske i sidste uke. g 76 rundsaltet makre g til Espe SørTrøndelag er sat mindre vær 4 fartøier med 30 Prisen stæng i Bjugn, hvrav ptat 150 var i Kristiansand 14511565 maal, der er slgt til hermetik, pris 30 øre pr. kil fr nr. 345. 610 kr. pr. maal. Hitra blev alt er iaar av 149 svenske g 1 sat 3 ntstæng g ptat 50 maal, nrske fartøier ilandbragt 879 hvrav saltet til. handelsvare 375 flekket g 360 rundsaltet mt tønder, størrelse 45 streks, pris ifjr 131 fartøier med 1036 tøn 15 kr. maalet. alt er i SørTrønde der. lag fylke pfisket iaar 37905 maal, K y st D a kre l fis k e t hadde hvrav saltet 0131 mt ifjr en ukefangst av 30306 g ttal 73 13 maal g 49 960 fangsten er nu 5 384 503 mt Frøvrig har der ikke været nget Hjr 5857560 fetsildfiske i sidste uke av nævne..; værdig betydning. Brtningr alt er til 1 ktber fr hele landet anmeldt pfisket '40964 maal, hvrav iset til eksprt 4375 maal, slgt til sildljefabrikker 17415' maal, hermetik 5531 maal g saltet til handelsvare 59 697 tønder mt til samme tid ifjr henhldsvis 367 485 19 067 88 936 4347 81 937 g i 1919 157 81 870 3885 5939 146314. H j e m før t i s l and s s i l d. sidste uke blev hjemført til Aalesund 900 g til Veavaag 360 tønder. alt er iaar hjemført fra sildefisket under sland 80 473 tønder mt 6 3 ifjr g 66 99 i_ 1919. Fefsildfisket. Fylkesmanden Trmsø telegraferer 1 ktber 191: ngen sildindberetnnig mttat fr denne uke. Fylkesmanden Vadsø telegraferer 0 september 191: Sildefisket Lebesby fredag stængt 1600 maal samfængt fetsild. alt ptat 8000 maal, hvrav 600 maal saltet handelsvare. Flere ntbruk, garnbaater g kjøpere tilstede. Cltgrammtr. lrgemakreifisl<et fra Nrdsjeen. Opslag 7. 3/10: Drgemakre fra Nrdsjøen. Til 1 ktber anmeldt 161 fartøier med 9151 tønder, hvrav 879 flekket g 360 rundsaltet mt ifjr 131 fartøier 1035 tønder. Pris Kristiansand 14511565 30 øre pr. kil fr nummer 345. K ystmakrelfi sket. Opslag 11. 4/10. K Y s t mak r e 1 fis k e t hadde en ukefangst av 30 306, hvrav til Bergen 400, Krstiansand 3000 g Grimstad 4400. Priser: Kristiansand 1.001.30, Grimstad 3080 g Fredrikstad 1.00. Ttalfangst 5384503. Fetsildfisket. Opslag 44. Trndhjem 1/10: Bjugn lensmandsdistrikt : uken sat mindre ntstæng, pfisket 150 maal, sm slgt hermetikfabrik. Kvalitet 67, pris 610. Hitra lensmandsdistrikt : uken sat 3 ntstæng, pfisket 50 maal, saltet handelsvare 375 tønder. Kvalitet 45, pris 15. alt er pfisket inden fylket iaar 37 905 maal, heravantages iset 3750 maal, slgt sildljefabrik 17 494 maal, hermetikfabrik 1191 maal, saltet handelsvare 0 131 tønder. Flylkesmanden. Opslag 9. 3/10: Til 1 ktber an meldt ptat 40 964 maal fetsild, hvrav iset 4375 maal, slgt sildljefabrikker 17415 maal, hermetik 5531 maal g saltet til handelsvare 59 697 tønder mt ifjr henhldsvis 367 485 19 067 68 936 4347 81937. Uttnlandslt fis(rt.r Uken 5 septbr.l ktber. Det engelske sildefiske mellem Shields g Yarmuth har hittil været ubetydelig g kvaliteten er gsaa daarlig. Prisen varierte fra 1880 shilling pr. crans. fjr denne tid var fisket gdt g ttalfangsten var da 5 783 crans. Det hllandske sildefis k e har til 8 september et ilandhragt parti av 146 77 tønder i fiskepakning mt 194071 ifjr, 441 88 i 1919 g 3416 i 1918. Prisen var i sid ste uke fr fuldsild 17.0017.50, fr tmsild 16.00 16.50 g fr matjes 15.6017.00 gylden pr. tønde.

314 UKENTLGE MEDDELELSER FOR NORSK fiskerlbedrft FRA FSKERDREKTØREN 5 ktber 191 Distrikt Fetsildfisket til 1 ktber 191. Derav alt ptat Slgt Snlgt maal set sildlje hermetik Saltet maa! fabrik fabrik maa! maal Finmark fylke... Ol... 1000 8000 Trms fylke... 8563 604 3400 7911 Nrdland fylke... 100886 65 96301 l 136 Namdalen... 980 177 506 S. Trøndelag fylke... 37905 3750 17495 l 191 0494 Møre fylke... 360 940 1 00 Sgn g Fj. fylke... 310 450 Tilsammen 40964 4375 17415 5531 59697 pund sild. Mt i 190... 367485 19067 68936 4347 81 937 '1 i 1919... 157 81 870 3885 5939 146314 i 1918... 88844 305 11417 150 3907 i 1917... 136650 50 17 155 1791 146535 i 1916... 174513 17 3595 6159 17039 Makrelfisket ved Skagen er i avtagende gsaa fr bundgarnsfisket, da ukefangsten kun blev 3000 snes, sm blv betalt med 31j kr. pr. snes. Ct)tgrammtr. Det hllandske sildefiske. Opslag 4. 3/10: Hllandske sildefiske til 8 september ilandbragt 14677 tønder mt i 190 194071, i 1919 44188, i 1918 3416. Pris: fuldsild 1717.50 gylden, matjes 15.6017.00, tmsild 16.0016.50, fuldsild 4.505050 gylden. Engelske sildefiske. Opslag 4. 1/10: Fiskeriagent Jhnsen, Hull, telegraferer 1 ktber: Sildefisket mellem Shieldsy armuth ubetydelig hele. uken, daarlig kvalitet. Priser: 18 80 shillings ps.cran. Opslag 4. 4/10: Fiskeriagent Jhnsen, Hull, telegraferer 4 ktber: Gdt sildefiske Scarbrugh Grimsby Lwestft igaar. Priser: fersk 1860, døgngammel 816, saltet 1015 shilling pr. cran, daar Hg kvalitet, liten efterspørsel. Hjemf.ørt slandssild. Opslag 9. 3/10: Hjemført 80473 tønder islandssild mt 7 107 ifjr. Frskjellige utenlandske meddelelser. Havre 7 september 191: Sardinfisket Cncarneau, Lrient, Duarmenez gdt. Nantes daarlig. Barcelna 3 ktber: Kurs paa Paris 54.40, kurs paa Lndn 8.67. Havre 3 ktber: Sardinfisket Cncarneau, Lrient gdt. Nantes daarlig. \nsulatbrtnlngr....... tn\tn O') 10') O') 10') bilt C' 0.0..;.: O') ;> e..::t'... C'.::t' Cf:) C' 10') C'.::t' C' = t...... t fa U.::t' tn!@.::t'tn 00 e. Cf:) Cf:) Cf:) C'.::t' t O') 'C'.::t' tcf:).::t' :e 0.00 Cf:) t C' N Cf:) æ ';':e.... N C' C'... e. tn Cf:) C' tn e. C' : : : : : : : : : : : : : : : : : : :.gs.5a :.;!?..:::!c»æe ZE(r...(r... ' Kursnteringer. Lndnnteringer pr. 30 septbr. 1. Wien 5100 østerr. krner pr. ;B. Warschau 000 plske mark pr. f:. Lissabn 6 d. pr. mils. Buens Aires 46% d. pr. dls. Ri de Janeirl) 8 9 /i d. pr. milr. 1) Pr. 9 september 191. markd$brtningr m. \). Fra Nrges fiskeriagent i Tyskland, Jhan Reusch, dat. Hamburg 30 september 191: uken fra 19 til 4 ds. andrg tilførslerne til St. Pauli fiskemarked til 590000 pund, alt indbragt med tyske damp g seilfartøier. sam,me uke ankm til Cuxhaven fiskemarked 16 Nrdsjøtrawlere, 4 seil g 164 kystfartøier med tilsammen 450 000 pund, derav 04 999 Tilførslerne var saaledes betydelig mindre end i den fregaaende uke g grunden maa hertil søkes i det daarlige veir. Fangsten avsud har tat betydelig av g var gjenemsnitsfangsten pr. reise kun 13 600 pund mt 3 000 pund i den fregaaende uke. Fra generalknsulatet i Bilba Priserne var: Klipfiskimprten til Nrdspanien Hyse...,j6 3,15,05 pr. pund i august maaned 191. l...,444,4 Trsk 1...,014,00.::t' e. t 00 e.... C'. Cf:) t.::t'.::t' t e. O') t 00 Cf:).::t'., L...,. 1,89 3,59 S ::l C' Cf:).::t' O') C:! Cf:) t r/) e.... 00 t C' e. Sei... 1,53,0 C' 00 Cf:) C' tn... C' Rødspætter..,,5,606,80 Cf) Kveite 1... 5,308,30 010 <fj. Pigvar... 14,00 17,40 bil <fj.;.: \ Sild... 3,84,84 Til Geestemiinde fiskemarked ankm slandstrawlere g 33 Nrdsjøtrawiere med tils. 1 98 178 pund, kun tredjeparten av tilførslerne i den fregaaende uke. Grunden hertil er, at en del fiskedampere lsset sin fangst i Hlland, hvr der pnaaddes, bedre priser. slands,trawlerne hadde en gjennemsnitsfangst av 11500 pund g Nrdsjøtrawlerne 3500 pund. Av fersk sild blev der indbragt 139 361 pund. Priserne var: Hyse L... J6,115,60 pr. pund l... 1,744,31 Trsk L... 1,173,8 l... 1,93,60 Sei... 1,80,94 Rødspætter 4,8010,05 Kveite... 5,9011,50 Plgvar...,,16,00,05 Til HamburgAltna ankm i uken løp henimt l1j millin tysk trawlsild. Priserne fr prima vare vare var.i{ 3.70, til.144.10 pr. pund

5 ktber 191 UKENTLGE MEDDELELSER FOR NORSK FSKERBEDRFT fora FSKERDREKTØRN 315 g fr blandet jil.00 til.it 3.00 Nteringer fr fiskeprdukter ved Bergens Børs pr. pund. Fra Gt. Grimsby ankm i uken 194 septbr. 191 50 kasser fersk sild, sm pnaad Run d fis k _ usrteret, finmarks, ver 00 gr., 3/9... kr. 31.00 de.it 3.50 til jil 4.00 pr. pund. Sal tsildmarkedet. Fra Sktland ankm via Leith ca. 300 g fra Nrge ca. 7000 Efterspørgselen var gd i særdeleshet efter nrsk sild g saavel slsm vaarsild pnaadde adskillig høiere priser. Markedet er fast. pr. td r. 191 sl 4/500... J6 40040 180 900 900 850 85 700 Efterspørgselen var gd. Fr 191 Sl nteres i Stett in.it 360L370 g fr 191 Vaarsild.it 6070' pr. td. 190 SlO',;/1 190,00 pr. td. Det tyske sildefiske hadde i uken fra 16 til ds. et utbytte av 60'76 kantjes med 19 lggere. Ttalfangsten til ds. andrg til 7 054 kantjes med 318 lggere mt 70666 kantjes med 85 lggere i 190. 60'0 pr. td. fb. fiskerihavn.. Hvrfra Rgaland fylke... Hrdaland... ding _._ Opgave brisling etc. tilført Stavanger skj. 580 700 1 Tils. 180 180 Mtarbeideise av den amerikanske tldtarif. frbindelse med den freslaaede amerikanske tldtarif fr saltet brev fra Mr. Luis Meyer, præsi pr. tønde, hvis kstende er 8 dllars, vil dette bety det samme sm at beskatte de mindre bemidlede av beflkningen med 65 prcent. Sildeimprten fra Nrge, Nyfundland,,fr et mindre kvantum sm tilføres fra Alaska. Det er rigtig, at der siden krigen er saltet endel sild i tdgrammr. Alaska, sm har vist sig at være i tiden 19/9_4/9 191. Pris Smaa Pris pr. sild pr. s. s. s. 10.00 10.00 050 3.00 050 050 Brisiing Blan skj. 50 50 50 Pris pr. skj. 5.00 Mssa ski. Pris pr. skj. Tils. kr. 38 380.00 grænset, finder den en rivende avsætning til gde priser, sm fte har været høiere end fr imprteret sild. detalj sælges denne specielle Alaskasild til slike høie priser g kmmer saa faa flk tilgde, at den ikke kan betragtes at kmme i knkurranse med den imprterte fisk. K vantummet av den bedste srt Alaskasild er i virkeligheten ikke lykkedes at frembringe en frbedret kvalitet.«statens garanti fr klipfisk. imt 8 m<illiner klipfisk under Statens garanti, frdelt paa 74 eksprtører g tilvirkere pr. 15 september. Opslag 3. 9/9: Fiskeriagent Jhn$el, dg frtrinligere i kvalitet end den Statens Fiskerifrsøksstatin i BerO'en Hull, telegraferer 8 september: 150 kas fra frannævnte lande imprterte Et ser kveite, pris 47 shillings pr. stne daarlig kvalitet. '::.lild. Denne Alaskasild sendes til analyserer, undersøker g gir vei Seattle, hvr der er fremmøtt kjø ledning ved tilvirkning av fiskeripere fra alle dele av De Frenede prdukter. Stater, g da kvantummet er be. meget litet i frhld til den vældige tilførsel av Alaskasild av daarlig kvalitet, sm er saa slet, at der ikke kan findes et marked fr den her i landet. Tiltrds fr at sakkyndige har fretat frsøk med saltningen av denne sild, har det Statens Fiskecentral, Klipfiskkntret, har i skrivelse av 30 septemimprterede vare, med undtagelse ber meddelt at der er anmeldt hen Ferskfiskmarkedet. like saa gd g i visse tilfælder en 14/16 pr..//6 800850 pr. td dent fr Salt Fish Dealers Asscia 16/18,,,,700750,, tin; tilstillet det amerikanske se 17/0,,,,600650,, nat:»hvis saltsild, sm er et nødvendig næringsmiddel fr fattigflk, blir paalagt en tld av 5.5 dllars Hqlland g Sktland er en abslut nødvendighet, idet hverken Alaska eller nget andet sted i De Frenede Stater kan tilvirke sild, sm i kvalitet kan sidestilles med den Priserne fr tysk sild er: Superir.it 850, Srtierte.Ji 85, Prima </{;l 800, Kleine.Jl 775 g hlen.;/{ Priserne var: vaarsild 4/500... 8090 5/600... 6/700... skjæresild.... 190 sl.... vaarsild......... 191 Sktsk crwnlargefulls...... crwnfulls. crwnmatfulls... crwnmatties crwnspents 80300 300310 550570 530 Til SteUin ankm ca. 800 fet sild g fisk gjengir»trade Review«sild, sm pnaadde følgende priser: St. Jhn's følgende utdrag av et

316 UKENTLGE MEDDELELSER FOR NORSK FSKERBEDRFT FRA FSKERDREKTØREN 5 ktber 191 Nrges Fiskerier 1918. Fiskeristatistikkens aargang 1918 er nu trykt g utsendes i disse dager. Bearbeidelsen har git sm resultat et samlet værdiutbytte av 135. mill. kr., hvrav falder paa trskefiskerierne 36. mill. kr. g paa sildefiskerierne 66.6 mill. kr. Tilsammen medvirker disse til 76 pct. av det samlede værdiutbyue. V ærdiutbyttet viser litt nedgang i frhld til fregaaende aars utbytte, sm var 138.9 mill. kr. Be tydelig er nedgangen, naar man sammenligner med det gde aar 1916, sm staar høiest med 187.6 mhl. kr. gjennemsnit fr de ;?nrmale Nyfundland. Eksprtn av fiskevarer utgjrde ifølge Tra'de Review i tidsrummet fra 1 angust til september iaar følgende: Av saltfisk: Til Prtugal... 8 177 kvintaler talien..., 8510 Vestindien... 6 04 Brasilien..... 15 095 Kanada...... 44 Strbritannien 1 755 Andre lande. 1191 Tilsammen 61 356 kvintaler Av sællje.... trsketran.... trskelevertran.. sælskind.... laks.... saltet sild g ma Fiskeeksprt til England 190. 146 tns 818 0,. 177 stk. 749 fat krel............ 1775 ørret... 4 hummer... 130 kasser (ndberetning fra Nrges fiskeriagent i England,l. Opgave ver diverse fiskeriprdukter eksprtert fra Nrge til frskjelaar 190914 er værdiutbyttet 51.0 lige havne i Strbritannien i aaret 190 g et sammendrag av imprtmill. værdien fr aarene 1911190. kr. Kvantum cwts. Staten Fiskerifrsøksstatin i Bergen Fersk sild g fisk: Saltfisk: analyserer, undersøker g gir vei Kjøtpreserver: ledning ved tilvirkning av fiskeriprdukter. Fiskehermetik:.... Lndn.... Liverpl.... Grimsby.... Hull.... Newcastle.... Shields Nrth.... Ttal Lndn..... Liverpl..... Grimsby.... Hull.... Manchester.... Newcastle.... Swansea.... Glasgw.... Grangemuth.... Ttal Lndn.... Liverpl.... Bristl.... Grimsby.... Hull.... Manchester... '1 Newcastle.... Shields Suth.... Prestn.... Swansea.... GlasgQw '... '.. Grangemuth.... Ttal 1 10 5 1 10 130 5 13 53 961 30 775 41 30 1 730 88310 1 418 568 184 397 775 133 43 16645 61 748 66 157 3031 114046 85 998 1658 66915 43 110 6 15 15 44 58 48 5 765 877 13 534 91 88 159 71 107 83 903 5 154 13096 611 81 55 3579 17569 17177 39 1 35 10 930 4080 768 119 674 637 57 874 546 31 Grimsby... 1 10 Hull.............. N ewcastl e......... 4 36 1 484 Swansea........ 1 11 Ttal 369 536

... 1 Hull 5 ktber 191 UKENTLGE MEDDELELSER for NORSK FSKERlBEDRFT fra fskerdrektøren 317 Fiskeljer : Varesrt Bestemmelsessted Lndn..... Liverpl... Grimsby.... Hull... Manchester... Newcastle... Aberdeen... Glasgw... Grangemuth... Ttal Sælskind ikke tilberedt:... Lndn.... Hull.... Newcastle........ Shields Suth.... Leith.... Grangemuth.... Skind av havdyr tilberedt:... 1 Ttal.... Newcastle... ';a'l'l Hvalbarder :................ Lndn.... Liverpl.... Ttal Tuns 434 48 4 1,018 74 411 15 413 470 3,07 Stykker 3,180 4,46 33 5,78 71,45 179 6 185 1 046 360 1,406 Værdi æ 74,591 18,933 3,060 100,8 7,546 57,53 1,55 9,400 7,088 319,894 0,184 11 46,475 10 40 3,586 70,506 1,461 10 1,581 13,600 5,000 18,600 Sammendrag av ttalværdien Sammendrag fr 10 aar. av imprten. f: 1911... kr. 17,39,410 Fersk sild g fisk... 397,775 191... 19,958,796 Salt fisk... 5,765 1913... ;... 1,934,458 Fiskehermetik... 546,31 1914... 0,94,08 Kjøtpriser...,536 1915... 33,87,778 Fiskeljer... 319,894 1916... 8,380,438 Sælskind, ikke tilberedt... 70,506 1917... 38,131,00 Skind av havdyr, tilberedt 1,581 1918... 41,545,116 Hvalbarder..... 18,600 1919... 19,16,96 190... 9 09 644 Ttal k 1,609,888 r. 9,09,644 1 ) De sktsl<e havfiskerier i 190. ndberetning av fiskedagent Hans Jhnsen, Hull. Sm sed vanlig drg den sktske sildeflaate sydver til Yarmuth g Lwestft i tiden medi/ultim september i et antal av henimt 800 dampskibe g 00300 mtrbaater. Samtidig flytter de sktske saltere sine arbeidere ned paa S3m:ille steder i et antal av 7000. Frdelingen av de beløp regjeringen hldt til dispsitin fr det engelske sildefiske,blev administreret av ngen av det sktske fiskeri 1) Beløpet er utregnet i krner efter en kurs av 18.00. styres funktinærer, idet disse funktinærer blev helt g hldent stillet til raadighet fr den engelske fiskeriavdeling. Fisket viste sig meget tilfredsstillende i mtsætning til det sktske østfiske, sm var adskillig mindre end i tidligere aar. Sæsngen var imidlertid ikke uten sine vanskeligheter,da nemlig kulstreiken brøt ut akkurat da fisket hadde naadd sin høid. Saaledes fik damp skiberne nu bare 50 pet. av sit vanlige kulfrbruk. Heldigvis hegyndte sildestimerne, sm til at begynde med blev set hele 5060 mil fra land, at kmme nærmere, indtil de bare var 10 mil brte. Fangsten blev nu saa str, at man fandt. det nødvendig at indskrænke fisket fr at sætte salterne.istand til at bli kvit de stre daglige tilførsler. Fra en fiskers synspunkt var sæsngen meget gd, men paa grund av vanskeligheterne i at finde lønnende m:arkeder fr den saltede sild, blev resultaterne fr salterne ikke saa gde tiltrds fr at disse fik statsunderstøttelse. Fr salternes vedkmende var mkstningerne meget høie, hvilket skyldes utlæggene til salt, tønder, arbeidslønninger samt fragtmkstninger. Den sildemængde, sm. blev. slgt i Sktland i fersk tilstand eller sendt paa de engelske markeder i løpet av 190, var ca. 700000 ewts. ller pel av den samlede fangst. Sammenlignet med det fregaaende aar, saa var den 870000 ewts. eller 3 pet. V ærdien av den saltede sild var f: 3 504 176. Frtjenesten fr hver sktsk baat l aaret dreiet sig mkring f: 78 til f 850 fr dampskibe, d. v. s. i gjennemsnit f: 1400 g fr mtrbaater mkring :t 700 til f: 100 d. v. s. igjennemsnit f: 850. Arbeidsmkstningerne var større end antat, g var i gjennemsnit fra ;t 850 fr dampskibe g f: 350 fr mtrbaater. Disse stre tal skyldes i første række den høie pris.. paa kul, sm paa grund. av. streiken var ppe i f: 5 pr. tn. fisket deltk 769 dampskibe, der hadde en fangst paa 1 688 735 cwts. til en værdi av f: 1 09667. Av mtrhaater deltk 93 med en fangst av 418 03 ewts, til en værdi av f: 67 664. Sammenlagt blir antallet av damp g mtrbaater 106 med en fangst av 106 767 cwts. til en ttal værdi av f: 1 360 331. ndtil krigens utbrud i 1914 furegik eksprten av saltet sktsk sild hvedsagelig til Rusland g Tyskland. løpet av 19'0 var imidlertid handel med Rusland frbudt, mens den tyske regjering, der hadde enemnpl, bestilte stre sildemængder. fra N rge g saaledes utelukket imprten av sild fra D.. K. Ved tapet av disse t stre hved

_, L_ L.... _ 318 UKENTLGE MEDDt.LeLSER for NORSK fiskt:rlbt:drlft fra fiskeridirektøren 5 ktber 191 markeder, blev sildeeksprten hem met g vanskeliggjrt i høi grad. Den samlede eksprt i 190 be.;. løp sig saaledes bare til 333 315 tønder, hvilket er 'ca. halvparten av hvad den var det fregaaende aar. Den sktske sild blev fr en tid mødt med en ganske str efterspørsel fra det øvrige fastland. Saaledes gik silden hvedsagelig til Plen, Rumænien, Finland g 0stersjøprvinserne. Silden til Rumænien blev skibet direkte til Ga større end i 1913 paa grund av den stre prisstigning. Slutteligen kan nævnes at gjennemsnitsprisen pr. cwt. fr aaret 190 var 7 sh. 7 d, sammenlignet med 35 sh. 6 d i 1919 g 11 sh. 9 d i 1913. Fransk deltagelse i slandsfisl<et. Skrivelse fra knsulatet i Havre latz istedetfr at bli sendt ver land til Utenriksdepartementet, datert 7 sm før krigen. Uheldigvis blev sildeeksprten september 191: Endelige pgaver vedrørende utbyttet vanskeliggjrt av' de franske fiskerier paa ved kulstreiken i ktber (190), g ved slutten av sland iaar freligger endnu ikke. denne blev pengekursen i Plen følge plysninger meddelt av viceknsulen i Fecamp synes det imid Eaa daarlig at der blev svært liten handel med dette land herefter. lertid at fremgaa at den franske Den Lettiske regjering satte gsaa deltagelse fremdeles har været en ende paa eksprten til Lettien frhldsvis liten, idet der iaar kun ved de mange hemmeser av pengefrsendelser blev utrustet 30 fiskedampere paa. Den tyske regjerings tilsammen 15 69 tns g med en beslutning m at phæve imprtmnplet fra 15 desember frandret imidlertid utsigterne litt fr utførsel til Tyskland, men denne bestemmelse samlet,besætning av 1171 mand, samt 18 seilfartøier med en tnnage av 708 g med 43 mands besætning. Fartøiernes hjemsted g blev tat fr sent til at antal frdeler sig paa de frskjel nget effektivt kunde gjøres dette lige havne, sm følgende versigt aar. Eksprten utenfr Eurpa fregik mest til De Frenede Stater utviser; til sammenligning er medtat de mtsvarende pgaver fr utrustningen fr lo' aar siden: Men endskjønt eksprten dertil steg med 10 pct. mere end i 1919, saa var det allikevel ikke mere end t tredjedele av eksprten før krigen Utrustet fra T tredjedele av den sild sm regjerngen hadde stillet garant fr, var endnu fr haanden den 31 desember, g den samlede behldning av saltet g ganet sild i Sktland paa samme dat andrg til 78 37 tønder. Av disse var 67 394 tønder statens g lo' 933 tønder prvates. Av anden fisk, sm blev il andbragt i Sktland, end sild, brisling g makre, beløp den samlede mængde herav sig til 3069 415 cwts g til en værdi av 4 3803. Dette var en stigning paa 43 pct. i mængde, men bare 1 pct. i værdi, hvis Areaehn...... 1 1 Binic... 7 Brdeaux...... Bulgne...... 10 i 3 Dieppe..., 1 Dunkerque... 31 Feeamp... 15 4 Gravelines.,. 9 31 Le Havre...... 1 Mrlaix...,... 1 Paimpl..., 6 0 St. Bri eue... ' St. Mal...,. 1 Tils.303891 man sammenligner med hvad det Det vil sees at medens Bulgne var i 1919. Mængden var imidler fr ti aar siden utrustet et strt antid 6 84 cwts. mindre end i 1913, ta dampfartøier fr slandsfisket, det sidste aar før krigens utbrud har dens deltagelse i disse trske V ærdien var derimt 413 91 fiskerier nu avtat i betydelig grad, hvrimt Fecamp er blit den by sm mest er interessert heri. Dunkerque g Gravelines utrustet i 1911 tilsammen 6 seilbaater fr slandsfisket; iaar var antallet kun 11, g ifølge meddese fra viceknsulen i Dunkerque er en av disse 11 fartøier sprløst frsvundet. Sm venfr anført er det endnu frtidlig at vente ngen nøiagtig pgave ver utbyttet av aarets fiske paa sland. Viceknsulen i Fecamp plyser at 3 eller 4 av de trawlere sm fra hans by deltk i fisket, km tilbake med en fangst sm laa under det almindelige; fr alle de andre Fecampbaaters vedkmmende har resultatet været meget daarlig. En str del av fangsten skal være blit lagret, da avsætning ikke kunde faaes fr det hele kvantum. Ogsaa fra Dunkerque meddeles det at utbyttet ikke har svaret til frventningerne, g synes at ha været daarligere end ifjr. Skrivelse fra knsulatet i Havre til Utenriksdepartementet, dat. 10 september 191: frbindelse med knsulatets skrivelse av 7 ds. angaaende den franske deltagelse i aarets trskefiskerier paa sland, tillater jeg mig at meddele at viceknsulen i Bulgne har pgit at 9 damptrawlere, sm fra denne havn deltk i fisket, hadde fr den første turs vedkmmende et fangstutbytte av 31 900 kvintaler (a 55 kilgram). N gen av fartøierne hadde ptil 600G kvintaler hver, enkelte dg kun ca. 000 kvintaler, g utbyttet fr et fartøis vedkmmende var bare 800, kvintaler. Disse sidste fartøier har frmentlig været nødsaket til at vende tilbake tidligere end paaregnet sm følge av kulmangel Viceknsulen plyser, at naar undtages ngen smaa fiskepartier, sm har fundet kjøpere til ca. frcs. 100.00 pr.. kvintal, er fangsten fremdeles uslgt, g den verveiende del av det pfiskede kvantum skal befinde sig i knsignatin i Prdeaux.

Fetsild Vaarsild log skaaretl Strsild sild nrgts utføtstl av fisktprdukttr fra l januar tu 4 stpttmbtr 191 g uktn sm tndtt 4 Stpttmbtr. Nrdsjøsid Brisling \, slands sild Klipfisk, nrsk Klipfisk, islandsk etc. Rundfisk Rtskjær Sei Hyse, Anden rund tørfisk Rgn D.m. tran R.m. tran Blank tde Brun blank Brun Haakjærr. tdr c.n O r c tv... 4610 100 100 480 308 3509 41 715 1 rldsteder istiania... ldefjrd. istiansand.. ersund... lvanger.....,pervik... ugesund... rgen... 1605 6035 5910 39486 187913 1454 3011 155, 851 6 168 340 83 448 178 51 1 04 6736 57156 567 51 3145 3840 3099 34 3. 87 Hærdet Hval Sælhvallje ' tran tran 317 1099 50 4 1417 17511 7066 8566 7407 81900 71 Bttlensetran 106 50 Sildetran 93 300 605 4314 3503 300 144 7 )rø...,, 087 lesund... 51 110 904 10.56 istiansund >ndhjem... 75 75 6165 dø... 4365 lvær..... _. 4066 rvik... >msø... 601 988 lmmerfest*) 1573 1050 rdø... 40 90 dsø... 93 dre... 90 alt 75 3773 19115 350 11 13i7 uken 1488 6001 711 177 1 158 3777 36 Sild, fersk ks. 100 1336 13694 675 1 780 375 '157 637 45 1 188 6534 180500 7631501 113903 465 47 140 450 845 109760 Sild, Makrei, røkt saltet 30 1457 7357 15386 44160 6 18074 6315 840. 19541 938 677 41 7450 5651 16 4089 86 15983 35 4675 5708 ' 91 516397 95717 7414 581 j 1678 Makre. fersk 8756 160 88516 3 640671 33 60 87975 378700 5350 150 153800 789550 694600 500 Laks, fersk 614 388 8840 6460 3005 15801 450 365 180974 1010 16 46969 301 00 00 56000 5500 levende aal 466 867 670 3630 1 800 45775 130 470 905 96913 10546 756345 45900 408061 11 401 99 140 100 1 800 1381 17000 549 8 150 163 7500 800 17 590 6 300 7800 5410. 89070 600 000 Fisk, Fiske Sildemel saltet guan i Anden fersk fisk 1 516 156 10 144811 686 1184 7 160 3768 867 80 774 3103 309 75 66 3 3803 145 60 1 9 4735 1 1 1111', Fisk, Hummer saltet stk. i farte i 606 61 17 369 75 4 360 5 9 Sælsklnd Hermetik 36045 417 10730 13593 01 937 4173 1365 18 347 6636 100 765 l 07(1500 763603 551 5160 19645 98587 19387 6000 16686 41054 8494 5580 640 390 810 370 '318;<:)80 108433 19390 350 1070075 90000 0156 41041 60 11.50, 93 161480: ' 1'43600 ' 97613 6304 440 0 507000 40576 647631 475 3180 6577 56500 78703 l 750 550! 500 463100 04179 110 7 15035 76 450 3500 5664 6894 145357 134 877 899 10 l 70 7<J 905 178 100 700 496 15000 609 1511 189 97435 3705003 4557 l 169 3760570 441491 9538937 653 150 10098 13 4500 16001 150 681835 c: A tl1 C5 O tl1 l' tl1 l' Ul l'l Z O :: Ul A i1 tl1 ::l :: 'Tl '1l ti) @ æ $ z en... (.O K Sa K Eg St K H Be fl Aa K fr B Sv N Tr H V V A Tldsteder 9 *) Fr uker. 1003 140

,......_..._.,...... _.._.._._._.... 30 UKENTLGE MEDDELELSER FOR NORSK FSKERlBEDRFT FRA FSKERDREKTØREN 5 ktber 191 Kystmakrelfisket 191. H.v.rtn. indbragt Til He,rav.... uken 1 alt Bergen... Hisken... Haugesnd... Skudenes... Stavanger ;.... Egersund..... Kirkehavn..... Flekkefj... Farsund..... /8, 0/.. 8 10/g 4/ 9 13/ 8 0/ 8 6/ 8 Kristiansand.. 3 /9 Lillesand... 4/g Arendal... 4/9 1 Grimstad :... 1/10 Risør...,.... Kragerø.... Langesund..... Nevlunghavn. Fr.værn..... Vasser..... 400 181 60 5700 11 550 19900 41 400 118850 15500 49850 41000 ønske at kmme i betragtning iaar, maa nyt andragende indsendes. fiskeridirektørens kntr, Bergen. september 191. Assersn. H. ]. Salvesen. sland. lv mhandlede prdukter til utlandet, er frpigtet til at avgi til vedkmmende plitimester et duplikat eller bekræf'tet gjenpart av de utsted te' knnssementer eller andre ladningsdkumenter g skal det ske inden utklareringen eller avseilingen. Hvis ingen ladningsdkullenter utstedes, trær i stedet herfr avsenderens paa tr g lve avgivne erklæring m varernes mængde. Denne paragrafs bestemmelser m avsenderen, gjælder gsaa skipperen, hvis avsenderen er fraværende, eller undlater at efterkmme sine frpligtelser, likesm gsaa skihsekspeditører. Avgiften beregnes i henhld til de i denne paragraf mhandlede bevisligheter. 10. Saker m vertrædese av nærværende lv behandles sm ffentlige plitisaker. 11. Denne lv trær i kraft den l jan. 1.9 g gjælder kun ilaar. Ved eftertryk av' disse. meddejelsermaa Fiskets Gang angives sm kilde. AlS Jhn Griegs Bktrykkeri g N. Nilssen & Søn.