Programplan Climit 2006 Fastsatt av direktøren for Gassnova 31 januar 2006 Utarbeidet av Gassnova med bidrag fra Norges Forskningsråd
Innholdsfortegnelse I Sammendrag...3 II Innledning...3 III IV CO 2 og gasskraft - trender og utfordringer...4 Internasjonale trender...4 Nasjonale utfordringer og muligheter...4 Målsettinger (lang og kort)...5 Prioriterte satsinger...6 Kraft og Fangst teknologi...6 CO2 transport og håndtering...8 CO 2 lagring teknologi og metodikk...9 V Referanser...12 VI Vedlegg...13 Vedlegg 2 : Kriterier for støtte...14 Programplan Climit 2006 2
I Sammendrag Denne programplanen beskriver planene for forskning, utvikling og demonstrasjon som CLIMIT programmet skal bidra til i 2006. Programplanen gir en kort oversikt over status innen de ulike satsningsområdene, utfordringer og fokus for programmets virksomhet. Det foreslås et sett med mål og resultatindikatorer for virksomheten på kort og lang sikt. CLIMIT programmet har lansert visjonen: Lønnsom gasskraft med CO 2 -håndtering i Norge. Fokus for innsatsen i CLIMIT skal være teknologiutvikling, og helst ha et element av norsk næringsutvikling. CLIMIT vil fokusere på hovedområdene kraftproduksjon med CO 2 fangst og CO 2 lagring. Dette innebærer: På kort sikt: Kvalifisere og få ned kostnadene knyttet til CO 2 fangst fra gasskraftverk Etablere metodikk for sikker geologisk lagring av CO 2 På lenger sikt: Forbedre eller utvikle teknologier med potensial for signifikant forbedring i virkningsgrad og lønnsomhet innen kraftproduksjon med CO 2 fangst Utvikle robust metodikk til lagring av CO 2. Dette innebærer at den må oppfylle kravene til å bli godkjent som klima tiltak i henhold til internasjonale avtaler Gassnova og Forskningsrådet vil vurdere søknader om tilskudd fra CLIMIT til prosjekter for forskning, teknologiutvikling og demonstrasjon i 2006. I tillegg vil det legges ned betydelig innsats i å følge opp de prosjektene som allerede er innvilget tilskudd. Gassnova vil fortsette å arbeide aktivt for å skape arenaer for nettverksbygging og samarbeid, og for å synliggjøre muligheter for industrien gjennom teknologiutvikling. Dette arbeidet foregår både nasjonalt og internasjonalt. II Innledning Gassnova er et forvaltningsorgan som har som formål å fremme utvikling av lønnsom gasskraftteknologi med CO 2 håndtering. CLIMIT er et programsamarbeid mellom Gassnova og Norges forskningsråd om forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologi til miljøvennlig gasskraft. Dette omfatter kunnskaper og løsninger for: o CO 2 -fangst før, under, eller etter kraftproduksjonen o Kompresjon av CO 2 Programplan Climit 2006 3
o Transport av CO 2 o Langtidslagring av CO 2, deponering eller andre bruksområder CLIMIT programmet vil kunne gi støtte til aktiviteter i alle faser av utvikling og kommersialisering av nye løsninger. III CO 2 og gasskraft - trender og utfordringer Internasjonale trender CO 2 håndtering innebærer CO 2 fangst og lagring 1. CO 2 håndtering har fått en kraftig økt oppmerksomhet de siste 2-3 år. Fra å være en langsiktig visjon som bare Norge og noen få andre land vurderte seriøst, er CO 2 håndtering blitt løftet opp som ett av de meste aktuelle virkemidlene for å bekjempe den globale oppvarmingen (ref 1). I dag er det en utbredt oppfatning om at fangst og lagring av CO 2 i stor skala vil bli nødvendig for å oppnå betydelige reduksjoner i CO 2 utslipp relativt raskt. De fleste scenariene forutsetter fortsatt økning i bruk av fossilt brensel i stor skala, ikke minst for å understøtte forventet kraftig vekst i energiforbruk i land med rask økonomisk utvikling, som f.eks. Kina og India. Internasjonalt er det stor oppmerksomhet knyttet til fangst og lagring av CO 2 fra kullkraft. Flere internasjonale initiativ er tatt i EU, USA og andre industrialiserte land. Allikevel er det er kanskje størst fokus på Kina (og i neste omgang India), som er de landene hvor kraftgeneringen øker raskest. Dette er en så komplisert og omfattende utfordring at internasjonalt samarbeid er helt nødvendig for å utvikle de beste og mest kostnadseffektive teknologiene. Norge deltar aktivt i dette samarbeidet, og Gassnova/CLIMIT deltar i flere av disse samarbeidsforaene som representant for norske myndigheter. Nasjonale utfordringer og muligheter I Norge sees CO 2 håndtering i sammenheng med tre viktige siktemål: o Redusere utslipp av klimagasser knyttet til forbrenning av fossile brensel o Opprettholde en tilfredsstillende kraftbalanse ved å ta i bruk gasskraft o Øke bruken av norsk gass til innenlands verdiskapning og kraftproduksjon Sett i forhold til hva som gjøres internasjonalt, er Norge i en gunstig særstilling i forhold til å ta i bruk CO 2 håndtering i stor skala. Teknologisk ligger vi langt framme gjennom erfaringer med geologisk lagring og overvåking av CO 2 lagre. Dessuten har vi sterke faglige miljøer innenfor gassprosessering og internasjonalt anerkjente forsknings institutter. Vi har også oljeselskaper som er tunge brukere av denne teknologien. Fra politisk hold har Norge ambisjoner om å gjennomføre CO 2 rensing av gasskraftverk i tillegg til å etablere en verdikjede for bruk av CO 2 til økt oljeutvinning. 1 På engelsk opereres det med begrepet CCS: Carbon Capture and Storage. Programplan Climit 2006 4
Norge har noen viktige utfordringer vi må møte for å kunne realisere ambisjonene rundt CO 2 håndtering i forkant av andre land. Dette er spesielt knyttet til to forhold: Den største er at, mens satsningen i Norge er rettet mot gass er det internasjonalt størst fokus på bruk av kull til kraftgenerering. Dernest har vi politiske ambisjoner om implementering av CO 2 håndtering fra ca. 2010 mens man internasjonalt planlegger med implementering av slike virkemidler fra 2015-20. Det er her behov for tung teknologiutvikling og demonstrasjon i et marked hvor også langsiktige rammebetingelser ikke er avklart. Målsettinger (lang og kort) Visjonen for CLIMIT programmet er: Lønnsom gasskraft med CO2-håndtering i Norge. Fokus for innsatsen i CLIMIT skal være teknologiutvikling, og helst ha et element av norsk næringsutvikling. Mandatet for å støtte teknologutvikling er definert innen hele verdikjeden fra kraft produksjon til slutt disponering/lagring (se figur over) De teknologiske utfordringene er definert til primært å ligger langs to innsatsområder: Kraftproduksjon og fangst av CO2 o Gasskraft teknologi utvikling på kort og lang sikt rettet mot kostnadseffektive og energioptimale prosesser Programplan Climit 2006 5
o Fangst av CO 2 i miljøvennlige prosesser som krever minst mulig energi Lagringsmetodikk og overvåkning o Tilgjengelig metodikk for økt teknisk/økonomisk og klimamessig sikkerhet ved lagring av CO 2 og klimamessig godkjenning av lagrede volumer. CLIMIT s satsning er i det påfølgende diskutert ut fra disse to innsatsområdene. IV Prioriterte satsinger Kraft og Fangst teknologi Status Utvikling av kraftteknologien henger nøye sammen med utvikling av gass- og dampturbin teknologien. Gassturbinen er den viktigste komponenten og teknologien domineres internasjonalt av tre teknologieiere. Enkelte fremtidige prosesser kan også kreve turbiner som baserer seg på medier som er en blanding med en stor andel vanndamp og/eller CO 2. Turbiner for disse prosessene må utvikles. Det satses internasjonalt betydelig summer på videreutvikling av tradisjonelle gass- og dampturbiner. GE og Siemens har uttrykt ambisjoner om kombi-kraftverk med 65 % virkningsgrad. Tradisjonelt deles i dag kraftprosessene med CO 2 fangst inn i 3 grupper (ref 2) o Post combustion, spesielt amin-rensing der CO 2 rensing foregår etter forbrenning ved hjelp av kjemikalier (aminer) o Pre combustion CO 2 rensing av gassen før forbrenning o Oxy fuel uttak av CO 2 i løpet av forbrenningsprosessen For en del mer fremtidsrettede prosesser er fangsten integrert på en slik måte at de ikke kan kategoriseres som beskrevet over. Det satses internasjonalt på forskning og demonstrasjon av alle disse prosessene. Store satsinger er knyttet til kullgassifisering med pre combustion fangst av CO 2 (prosjektene Futuregen i USA og Hypogen i EU). Oxy fuel teknologi for kullforbrenning er gjenstand for utvikling i regi av Vattenfall i Tyskland, og i Japan og Australia. BP har signalisert at de satser på reformering av naturgass med pre combustion fangst i sitt planlagte anlegg i Skottland (Miller prosjektet). Ved Esbjerg kullkraftverk er det i regi av EUs ENCAP prosjekt installert et pilotanlegg for post combustion fangst basert på amin rensing. Det understrekes i mange sammenhenger at det ikke peker seg ut noen klare teknologivinnere i dag. Det må satses på teknologiutvikling og demonstrasjon innen flere teknologispor i mange år fremover. Fangstteknologien baserer seg vanligvis på: o Absorpsjon av CO 2 i et kjemikalium (for eksempel amin ved post- og pre combustion fangst) o Kondensasjon av vanndamp fra en blanding av vanndamp og CO 2 (ved oxy fuel combustion) Programplan Climit 2006 6
Noe mer fremtidsrettede teknologier er bruk av membraner, reaksjoner med metalloksyd til karbonat samt chemical looping hvor forbrenningsprosessen i gassturbin syklusen er erstattet med et to-reaktor forbrenningssystem hvor forbrenningen splittes opp i separate oksidasjon- og reduksjonsprosesser. Utfordringer for norsk teknologutvikling På kort sikt er behovet for teknologiutvikling knyttet til kostnadsreduksjon for implementering av markedsklar post combustion teknologi, i tillegg til å utvikle forbedrede absorpsjonskjemikalier. På lang sikt er behovet knyttet til utvikling av ny teknologi bl.a. med bruk av brenselceller og/eller membraner for å oppnå signifikant økt virkningsgrad og ytterligere reduserte kostnader. Strategi for CLIMIT innen kraftgenerering og CO 2 fangst Kort sikt Med utvikling på kort sikt mener vi teknologier som er realiserbare innen 10 år. Innen dette området vil det primært være aktuelt å støtte demonstrasjonsprosjekter for å verifisere og kvalifisere teknologi, samt utvalgte forsknings- og utviklings-prosjekter som støtter opp under dette. I dag ser vi to løp innen dette området: o Post combustion o Pre combustion med H 2 produksjon Fokus i Norge er nå mye rettet mot post combustion fangst fordi denne teknologien er tilgjengelig. Den forventes dermed å være raskt implementerbar, selv om et nødvendigheten av kraftig oppskalering gir en usikkerhet. Det er også en fordel ved post combustion at fangstanlegget er ettermonterbart og at metodikken kan benyttes for CO 2 fangst fra andre industrielle punktkilder. Videre er det allerede investert mye i teknologien (Aker Kværner, SINTEF og K-lab på Kårstø). Det er ikke behov for egen gassturbinutvikling, og forbedring av virkningsgraden vil nyte godt av den generelle utviklingen av gassturbiner. Fangstanlegget kan bygges uavhengig av gasskraftverket slik at kraftverkets oppetid ikke påvirkes. Pre combustion fangst ved reformering av naturgass og kraftproduksjon baserer seg også på moden teknologi. En fordel på sikt er at kraftproduksjonen kan kombineres med storskala H 2 produksjon. Det kreves ikke vesentlig ny teknologi verken på reformer eller på gassturbin. Hovedutfordringene ligger på utvikling av mer kompakte reformere og utvikling av lav-nox brennere for H 2 rikt brensel. Teknologiutvikling med usikker tidshorisont Innen denne kategorien er det et stort spekter av teknologier. Felles for disse er at prosessene er kjent, men komponenter må modifiseres eller utvikles for å tilpasses prosessen. Mange av prosessene er omtalt av Sintef (ref 2). Innen denne gruppen vil det være aktuelt å støtte forstudier og analyser som er rettet mot å kvalifisere de rette teknologiene frem mot demonstrasjon. Programplan Climit 2006 7
Kriterier som Gassnova vil legge til grunn for videre satsning på denne type prosesser vil være: - Teknisk potensial/mht virkningsgrad samt mulighet for signifikante forbedringer i kostnader (Capex og Opex ) - Potensial for lavere energipris enn dagens teknologi - Risiko, blant annet knyttet til at økt teoretisk virkningsgrad, men som potensielt kan gå ut over anleggets oppetid/pålitelighet Det stilles strenge krav til teknisk dokumentasjon og industrideltagelse fra slike studier for å bli vurdert for videre satsing og tilskudd. Langsiktig satsing (>2015) Parallelt med satsingene nevnt over, må det satses på langsiktig utvikling av nye teknologier som kan gi signifikant økning i virkningsgrad og/eller gi vesentlig kostnadsforbedring. Her er det en rekke muligheter basert på integrerte og hybride prosesser, både innenfor post combustion, pre combustion og oxy fuel baserte teknologier. Kriterier for disse prosjektene er i første rekke potensialet for redusert risiko og signifikant økning i virkningsgrad og/eller kostnadsforbedring. Dette er prosjekter som i dag i stor grad ligger i forsknings- og utviklingsdelen av CLIMIT, og der det er planlagt prosjektstøtte i flere år fremover. Risikoen her vil være betydelig. Handlingsplan for 2006 Den mest aktuelle teknologien for å realisere gasskraft med CO 2 håndtering på kort sikt er post combustion, som vil utgjøre hovedsatsingen innenfor demonstrasjonsdelen av CLIMIT i 2006.. Satsingen er helt avhengig av prioriteringer og engasjement fra industrien., Det kan også være aktuelt å satse på pre-combustion prosjekter hvis industriengasjement foreligger. Teknologienes muligheter og kostnadsbilde må være godt avklart, slik at den direkte teknologiske risikoen er liten. Når det gjelder teknologiutvikling med usikker tidshorisont vil det være åpent for begrenset støtte til nye løsninger med større usikkerhet. Her vil prosjektstøtten kunne komme enten fra Gassnova eller Forskningsrådet. Hensikten med støtten vil være å kunne avklare alternative teknologiers muligheter og begrensninger. Når det gjelde satsing på teknologi med langsiktig tidshorisont vil denne primært finansieres fra Forskningsrådet, og hensikten er å støtte forskning og utvikling for å avklare fundamentale nye teknologiers muligheter. Her stilles det mindre krav til et avklart kostnadsbilde. Antydningsvis ønsker Gassnova å benytte ca. 80 % av sine midler på teknologi som kan realiseres på kort sikt, og ca. 20 % på teknologi hvor tidshorisonten er mer usikker. Forskningsrådet vil støtte prosjekter innenfor så vel kort sikt, usikker tidshorisont og lang sikt. Minimum 50% vil være knyttet opp mot prosjekter innenfor langsiktig satsing. CO2 transport og håndtering Herunder ligger logistikk: transport med skip eller rørledninger, trykksetting. CO 2 transport gjøres i dag av blant andre Yara for industriformål; i rør og med båt og benytter i hovedsak Programplan Climit 2006 8
velkjent teknologi (jfr ref 1). Et storskala opplegg for CO 2 håndtering vil kreve en vesentlig oppskalering av eksisterende transportløsninger. Alternative teknologier er foreslått men ikke testet ut industrielt. Utfordringer ligger i å redusere kostnader til transport og terminal håndtering samt å etablere et fleksibelt logistikkopplegg. Det er kjent at CO 2 sammensetning (spesielt innhold av forurensinger) påvirker tilstandsdiagrammet til CO 2 og kan dermed indirekte påvirke transport egenskapene. Det kan være aktuelt å støtte prosjekter som har til formål å få frem mer eksperimentelle data rundt fundamentale termodynamiske egenskaper til CO 2 i blanding med andre gasser samt kvantifisere hvilken effekt dette har på krav til trykk og temperatur under rørtransport. CO 2 lagring teknologi og metodikk Status Det satses internasjonalt på å studere fire mulige CO 2 lagringsmetoder: o o o o Geologisk lagring Havlagring Mineral lagring Skogplanting og lignende IPCC (ref 1) beskriver detaljert status innen alle disse lagringsmetoder. De fremhever geologisk lagring som den mest aktuelle metode for permanent og sikker lagring. For Norge kan mineral lagring i noe omfang være en mulighet på grunn av rikelig tilgang på relevante silikat mineraler. Denne teknologien er imidlertid fortsatt på forskningsstadiet. De fleste teknologi-elementene som inngår i geologisk lagring er hentet fra oljevirksomheten og er tilgjengelige. Tilpasning av teknologi til bruk ved CO 2 -lagring foregår i regi av ulike demonstrasjonsprosjekter der EU-prosjektene knyttet til Sleipner CO 2 injeksjon har stått svært sentralt. Norge ligger langt fremme i dette arbeidet gjennom Statoil og norske forskningsmiljøers satsing gjennom EU-prosjekter, KLIMATEK\CLIMIT og annet internasjonalt samarbeid. Ledende forskningsmiljøer (ref. Sally Benson LLBL,USA) peker på at geologisk lagring antas å være en sikker metode, men viser også til en rekke utfordringer som må løses før dette blir en anerkjent metode: o Kriterier for valg av lokalitet for lagring o Optimalisere porevolum utnyttelse samt bedre metoder for kapasitets estimering o Oppnå og vedlikeholde injeksjonprofil av CO 2 o Demonstrere at et lager er tett på kort og lang sikt o Etablere overvåkning og verifikasjons protokoller o Oppnå befolkningens tillit til at lagringsmetoder er trygge og ikke utgjør en miljøtrussel Programplan Climit 2006 9
Det pekes på at teknologi er tilgjengelig men at denne må demonstreres i full/pilot skala, og at det er på denne måten man kan få frem sikker metodikk som kan brukes til å planlegge, gjennomføre samt overvåke CO 2 lagre. Forståelse og tillit i befolkningen til at lagringsmetodene ikke utgjør noen trussel for mennesker eller miljø er et viktig tema. Spesielt er dette viktig der lagrene finnes på land. Offshore vil krav fra internasjonale avtaler stille krav til dokumentasjon og oppfølging som igjen vil kreve metode verifikasjon. De fleste land som har en nasjonal strategi innen CO 2 håndtering, planlegger med geologisk lagring som den mest aktuelle metode til å lagre CO 2. Dette anses som et aktuelt virkemiddel fra ca. 2015. (ref nasjonale strategier referert til i vedlegg 1 samt ref 3-10). Utfordringer Hovedutfordringene innen geologisk lagring av CO 2 er: o Demonstrasjon av teknologi for å utarbeide nasjonalt og internasjonalt aksepterte prosedyrer for lagervurdering, drift og oppfølging o Bringe metodikk fra å være overveiende beskrivende til å bli kvantitative og prediktive for å øke teknisk og økonomisk sikkerhet knyttet til gjennomføring av geologisk lagring. Metodikk må ha til mål å sikre at lagret CO 2 blir godkjent i henhold til internasjonale avtaler. o Implementere teknologi utviklet spesielt i EU-prosjekter (CASTOR, CO 2 ReMoVe) i tråd med nasjonal tidsplan for CO 2 håndtering. Andre lagringsmetoder krever ytterligere forskning for å bringe dem opp som aktuelle metoder. Mineral lagring krever verifikasjon av kjemiske reaksjonshastigheter, analyse av total virkningsgrad på energi og miljø i tillegg til engasjement fra mulige industrielle aktører. Strategi for CLIMIT innen CO 2 lagring Myndighetene i Norge vil i løpet av 2006 utarbeide en plan for en CO 2 verdikjede samt utrede CO 2 rensing på Kårstø gasskraftverk. Den tidfesting av CO 2 håndtering som dette resulterer i vil legge føringer på behovet for teknologiutvikling og demonstrasjon innen CO 2 lagring. Dersom verdikjede konseptet blir realisert vil CO 2 bli brukt til å øke oljeutvinningen og vil først ved nedstengning av det aktuelle felt bli permanent lagret. Behovet for å vurdere mellomlagre eller sluttlagre vil fremkomme som følge av denne utredning. Mål for virksomheten blir: - På kort sikt å muliggjøre sikker lagring og klimamessig godkjenning av lagret CO 2 pr. år fra det tidspunkt CO 2 vil bli brukt til økt oljeutvinning eller fangst og lagring blir vedtatt gjennomført. Det vil bli lagt spesiell fokus på full implementering av geologisk lagring som virkemiddel for CO 2 håndtering - På lenger sikt vil målsettingen være å oppnå økt sikkerhet og nøyaktighet til metodikk benyttet i lager vurdering Handlingsplan Kort sikt < 2010 Programplan Climit 2006 10
2006: Identifisere og konkretisere mulige demonstrasjons- og utviklingsprosjekter. Gjennomføre en gap-analyse hvor det defineres mangler i metodikk innenfor rammene av nasjonal plan for CO 2 håndtering. Beslutte en detaljert handlingsplan for å forbedre metodikken, identifisere bidragsytere samt behovet for statlig støtte for å gjennomføre prosjekter 2006-2010 : Gassnova og CLIMIT vil bidra til: Metode kvalifisering gjennom demonstrasjonsprosjekter: Bidra til gjennomføring av demonstrasjons prosjekt innen geologisk lagring på norsk kontinental sokkel Vurdere deltagelse i andre internasjonale prosjekter Støtte forskningsprosjekter rettet mot økt grunnforståelse for prosesser Vurdere andre mulige lagringsmetoder Implementere utviklet metodikk i nasjonalt regelverk Lang sikt > 2010 Virksomheten skal rettes mot forbedret metodekvalitet/sikkerhet. I størst mulig grad skal mål kvantifiseres: Eksempler på slike mål kan være at lagrings volum estimater skal ligge innenfor +\- 30 % og lekkasje estimering skal ligge innenfor +\- 50 %. Det forventes at internasjonale avtaler vil stille krav til dokumentasjon av lekkasjerater. Metode nøyaktighet må harmonere med disse kravene. Programplan Climit 2006 11
V Referanser 1) Special report on carbon dioxide capture and storage, IPCC (2005) 2) Gasskraftprosesser med CO 2 infanging, teknologivurdering og case studie for et gasskraftverk, Sintef (2004): 3) A strategy for developing carbon abatement technology for fossil fuel use. DTI (2005) 4) Low emissions technology demonstration fund, Australian greenhouse office in dept of environment and heritage (2005) 5) Carbon sequestration, technology roadmap and program plan; US DOE (2005) 6) CANiSTORE: Planning options for technology and knowledge base development for the implementation of carbon capture and transportation research, development and deployment in Canada; Alberta research council (2005) 7) CANiCAP Planning options for technology and knowledge base development for the implementation of geological storage research development and deployment in Canada; Alberta research council ( 2005) 8) The role of fossil fuel carbon abatement technologies in a c\low carbon energy system- a report on analysis undertaken to advise DTI s CAT strategy ; des 2005, Report no COAL R301, DTI\PUB URN 05\1894 9) Monitoring technologies for the geological storage og CO 2 : DTI -TSR025 march 2005 10) COORETEC- research and development concept for zero-emission fossil fuelled power plants. Federal Ministry of economics and labour, Tyskland Programplan Climit 2006 12
VI Vedlegg Programplan Climit 2006 13
Vedlegg 2 : Kriterier for støtte Rammer for satsingen på prototyp- og demonstrasjonsprosjekter I St.meld. nr. 47 (2003-2004) om innovasjonsvirksomheten heter det at virksomheten skal støtte prosjekter som i utvikling ligger mellom forskning og kommersielle anlegg, for eksempel pilot og demonstrasjonsanlegg. Videre heter det at man gjennom støtte til prosjekter for utprøving og demonstrasjon skal bidra til å utvikle kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for gasskraft med CO 2 -håndtering. Gassnova skal ha fokus på å delfinansiere prosjekter som vurderes å ha klart kommersielt potensial og en markedsbasert forretningsplan. Det skal stilles krav til industriell deltakelse fra leverandører og brukere nasjonalt og internasjonalt. Kriterier for tildeling av tilskudd er beskrevet i Regelverk for Gassnovas forvaltning av tilskuddet til miljøvennlig gassteknologi fastsatt av OED. Tildelingen skal ligge innenfor rammene som er beskrevet av ESAs saksbehandlingsregler og materielle regler på statsstøtteområdet Kapittel 14 Støtte til Forskning og Utvikling Ved tildeling av midler til prosjekter legges seks hovedkriterier til grunn 1. Prosjektet er innenfor Gassnovas mandat 2. Prosjektet er innenfor den portefølje vi mener er riktig å hjelpe fram. Det betyr at prosjektet passer inn strategisk på kort eller lang sikt ifht Gassnovas mål. Og at potensialet i teknologien som legges til grunn er tilfredsstillende på lengre sikt. 3. Prosjektsøker (med evt partnere) har nødvendige rettigheter og kompetanse samt finansielle og industrielle kapabiliteter til å gjennomføre prosjektet. og kommersialisere resultatene. 4. Prosjektet har definert høye og målbare ambisjoner 5. Prosjektstrategien er av god kvalitet (reformuleres) 6. De statlige midler som innvilges skal være utløsende for prosjektet (og ikke mer) Støtteregelverket Ved tildeling av støtte vil ESAs før nevnte regelverk legges til grunn for å fastsette de maksimale støttesatser. Hensikten med dette er å sørge for at støtten som gis ikke kan virke vridende på konkurransen i markedet. De maksimale støttesatsene avhenger av trinnet i utviklingsprosessen mellom forskning og kommersialisering prosjektet klassifiseres innen. En oppsummering av dette vises nedenfor: Maksimal støtteintensitet Støtte fra Trinn i utviklingsprosessen Grunnleggende Industriell forskning Utvikling, utprøving, pilot, demonstrasjon Kommersialisering og forskning Mulighetsstudiførinstudiføring Gjennom- Mulighets- Gjennom- drift 100% 75% 50% 50% 25% 0% Programplan Climit 2006 14
-Forskningsrådet -Gassnova Kostnadene per prosjekt er normalt økende utover i kjeden dess nærmere man kommer kommersialisering. Støtte fra Forskningsrådet rettes til prosjekter som har spesiell fokus på forskninginnhold. Støtte fra Gassnova rettes til prosjekter som har større vekt på anvendelses-siden. Det er av denne grunn noe overlapp mellom Forskningsrådets og Gassnovas innsats i de forskjellige trinnene i kjeden. Kriteriene for tildeling vil vektlegges forskjellig langs kjeden. For prosjekter i tidlige faser vil mange legge stor vekt på at søkeren i seg selv evt også i samarbeide med industrielle partner har potensial og villighet til å dra prosjektet videre til neste faser hvis tilfredsstillende resultater oppnås. For prosjektene i senere faser vil prosjektansvarlige bli stilt ovenfor strengere krav til dokumentasjon av teknologisk kvalifikasjon gjennom forskning og utviklingsvirksomhet og gode resultater i laboratorieskala. Jo nærmere en er kommersialisering, dess viktigere blir det også å detaljere gjennomføringsplan og forretningsplanen. De forskjellige fasene defineres som følger (ref The EFTA Surveillance Authority s State Aid Guidelines) Grunnforskning: By fundamental research is meant an activity designed to broaden scientific and technical knowledge not linked to industrial or commercial objectives. Industriell forskning: By industrial research is meant planned research or critical investigation aimed at the acquisition of new knowledge, the objective being that such knowledge may be useful in developing new products, processes or services or in bringing about a significant improvement in existing products, processes or services. Utvikling By precompetitive development activity is meant the shaping of the results of industrial research into a plan, arrangement or design for new, altered or improved products, processes or services, whether they are intended to be sold or used, including the creation of an initial prototype which could not be used commercially. This may also include the conceptual formulation and design of other products, processes or services and initial demonstration projects or pilot projects, provided that such projects cannot be converted or used for industrial applications or commercial exploitation. It does not include the routine or periodic changes made to products, production lines, manufacturing processes, existing services and other operations in progress, even if such changes may represent improvements. For CLIMITs formål kan dette forenkles til Grunnforskning støttes normalt kun via Norges forskningsråd. Forskningsrådet lar en del av sine midler gå igjennom KMB er (Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning). Her gis det maksimalt 80% støtte. Industriell forskning er anvendt forskning eller uttestinger og undersøkelser av teknologi, metoder, prosesstrinn eller materialer for at dette skal kunne brukes i Programplan Climit 2006 15
forbedrede prosesser i et framtidig anlegg. Dette inkluderer både bygging og bruk av mindre testrigger, pilotanlegg eller gjennomføring av prøveprosjekter. Utvikling er demonstrasjon eller utprøving av helhetlige prosesser satt sammen i et demonstrasjonsanlegg eller -prosjekt. Dette skal ikke være av en størrelse eller fasong at det er mulig å utnytte kommersielt. Mulighetsstudier for industriell forskning og utviklings-trinnet er analyser (tekniske og / eller kommersielle) for å verifisere potensialet eller omfanget av neste trinn. Programplan Climit 2006 16
Programplan Climit 2006 17