STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K46 Arkivsaksnr: 2014/5830-12 Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Forvaltningsmål for hjortevilt i Stjørdal kommune 2015-2020 Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i forskrift om forvaltning av hjortevilt FOR-2012-02-10-134 3, vedtas følgende målsetting for utvikling av bestandene av elg, hjort og rådyr i Stjørdal kommune for perioden 2015-2020: ELG Elgen i Stjørdal skal bedre sin kondisjon, og bestandstettheten skal stå i forhold til bæreevne og samfunnsaksept. Slaktevektene skal ikke gå videre ned, men på sikt økes. Reproduksjonen skal bli bedre, og vi skal ha flere kyr som produserer tvillingkalver. Kjønnsbalansen skal bli sunnere, gjennom at vi skal ha flere eldre og fullvoksne okser i bestanden. Målsettingene for elgbestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 70 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 40 %) Okse maks 15 % (2,5 år og eldre) Ku min 15 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett elg er for bestanden. Samtidig bør den samlede hanndyrandelen i avskytningen ikke overstige 50% for å kunne øke okseandelen i bestanden. Det betyr at kjønnssammensetningen av åringsdyr bør tilstrebes en fordeling på 50:50. - Trafikkdrept (på vei) elg skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote.
All forvaltning av elg i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. HJORT Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. Målsettingene for hjortebestanden i Stjørdal skal måles mot følgende indekser: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Avskytingen skal tilstrebes etter en modell der dyrene fordeles i kategori avhengig av alder. Avskytingsprofilen skal som et utgangspunkt tilstrebes etter følgende kjønns og aldersfordeling: Ungdyr min 60 % (kalv og 1,5 åringer, hvorav kalv min 20 %) Bukk maks 20 % (2,5 år og eldre) Kolle min 20 % (2,5 år og eldre) Det skal være rom for lokal tilpasning ut i fra hvordan indeksene i sett hjort er for bestanden. Kjønnsfordeling mellom ungdyrkategoriene bør være 50:50 - Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. All forvaltning av hjort i kommunen tilstrebes å være basert på flerårige bestandsplaner innenfor en rasjonell valdstruktur. Vald bør ikke bli mindre eller flere enn dagens nivå. Dersom målsatte indekser innen perioden ikke oppnår ønsket utvikling eller effekt, skal avskytingsprofilen kunne tas opp til ny vurdering. Målsetting for bestandsutviklingen av hjort skal utredes nærmere med tanke på muligheter for en differensiering med tanke på hvor vi ønsker økning, stabilisering og reduksjon av bestanden i kommunen. RÅDYR Stjørdal kommune ønsker en sunn og livskraftig rådyrbestand, som følger de naturlige svingningene. For rådyr er det ikke hensiktsmessig med målsettinger knyttet til uttak. Jaktuttak det enkelte år må tilpasses faktorer som gaupebestand og vintre. Vedlegg: Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Stjørdal kommune 2015-2020
Saksopplysninger 15. februar 2012 innførte Direktoratet for naturforvaltning nye krav om kommunale mål for forvaltning av elg, hjort og rådyr. Forskrift om forvaltning av hjortevilt ( 3) sier at: «kommunene skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på artene.» Hvorfor skal kommunene lage forvaltningsmål? Viltet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Kommunen må balansere ulike hensyn. Hvilken utvikling i bestanden vil kommunen ha? Jaktrettshavere og jegere bør forstå forvaltningsmålene. Kommunen bør kunne måle om en oppnår ønsket utvikling. De kommunale målene skal realiseres gjennom bestandsplaner i kommunen og gjerne interkommunalt. Noen vil ha mer Dagens hjorteviltbestander utgjør viktige og store ressurser både som grunnlag for rekreasjon gjennom jakt, naturopplevelser og som kjøttprodusenter. Disse ressursene gir mange steder grunnlag for næringsmessig utnyttelse. Mange jegere og grunneiere ønsker derfor å ha tette hjorteviltbestander. Noen vil ha mindre Samtidig påvirker hjorteviltet andre næringsinteresser som jord, skog og hagebruk der beiteskader av hjortevilt kan medføre økonomisk tap av betydelig omfang. Storviltjakt kan også påvirke bruken av utmarksarealene ovenfor andre brukergrupper, som f.eks bærplukkere, småviltjegere og andre friluftsfolk. Hjorteviltbestandene påvirker også samfunnsinteresser, som feks samferdsel der kollisjoner mellom kjøretøy, jernbane og hjortevilt flere steder er et problem. Dette kan i mange tilfelle medføre alvorlige personskader og i de verste tilfellene med tap av menneskeliv. Slike kollisjoner har oftest store økonomiske konsekvenser gjennom skade på kjøretøy, kostnader for rednings, og helsevesenet m.v. og kostnader med ettersøk og avliving av skadde dyr. Påvirker naturen En del plasser mener folk at hjorteviltet er mer til bry enn til gagn. Slike hensyn må kommunen ta med i planarbeidet. Store konsentrasjoner av hjortevilt kan også påvirke vegetasjonen i vesentlig grad noe som igjen kan få betydning for det biologiske mangfoldet. 1 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt sier: «Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på nærings- og rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser.» Forvaltningsmålene De kommunale forvaltningsmålene skal si hvordan en ønsker at utviklinga i den lokale hjorteviltbestanden skal være. Dette skal skje ut fra en vurdering fra de ulike interessene som skal ivaretas, og eventuelle konflikter mellom disse og hjorteviltbestandene. Forvaltningsmålene bør være konkrete og målbare slik at de ut i fra enkle kriterier som indekser fra sett elg/hjort, fellingstall og tall på påkjørsler kan etterprøves. De kommunale målene vil bli et viktig grunnlag for utarbeiding og godkjenning av bestandsplanene framover.
Ut på høring Vedlagte dokument «Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Stjørdal kommune 2015-2020» er et dokument som belyser bestandsutviklingen for hjorteviltet i Stjørdal siden 70- tallet og fram til i dag. Dokumentet oppsummerer etter det rådmannen mener, de viktigste dataene som er tilgjengelig om hjorteviltet i Stjørdal. Dokumentet er viktig bakgrunnsinformasjon for å forstå vurderingene som er gjort. Rådmannen har kommentert og vurdert dataen fortløpende, og har til slutt kommet fram til forslag til forvaltningsmål for elg, hjort og rådyr. Dette dokumentet, med forslagene til forvaltningsmål, ble sendt på høring i 2014, og det kom innspill fra 9 parter. Tabellen under viser oversikt over hvem som ble tilsendt høringsbrev med forvaltningsforslagene, og hvem som kom med innspill. I tillegg er det kommet innspill fra øvrige med mening om temaet, som fremkommer av tabellen. Høringsparter Ettersøksringen i Stjørdal Forra Nord driftsplanområde Forra Sør driftsplanområde Hegra- Flora driftsplanområde Lånke driftsplanområde Skjelstadmark driftsplanområde Skatval- og Stjørdal driftsplanområde Nordvaldet driftsplanområde FRIFO Stjørdal Stjørdal jeger- og fiskeforening Stjørdal skogeierlag Hegra skogeierlag Hegra bondelag Lånke bondelag Skatval bondelag Stjørdal bondelag Skjelstadmark landbrukslag Stjørda bonde- og småbrukarlag - indikerer at parten har kommet med innspill Grunneiere i Flornes Høringsinnspillene I avsnittet «vurdering», gjengis høringsinnspillene, med kursiv skrift, og rådmannen kommenterer fortløpende for hvert innspill. Med bakgrunn i rådmannens kommentarer/ vurderinger fra hvert høringsinnspill, og høringsdokumentet «Målsetting for forvaltning av hjortevilt i Stjørdal kommune 2015-2020», har rådmannen kommet fram til sitt forslag til vedtak om forvaltningsmål.
Vurdering Forra Nord driftsplanområde om elg mener: Forra Nord driftsplanområde er enig i kommunens vurderinger når det gjelder elgbestanden og støtter de målsetninger og tiltak som er skissert. Vi ber samtidlig kommunen å vurdere en vektgrense for okser som er innført for eldre kyr. I planperiodene er det felt flere eldre okser som har vært under 140 kg. Disse må kunne karakteriseres som skrapokser og har liten verdi i en ellers sunn elgbestand. Slike små okser er også vanskelig å skille fra 1,5 åringer men vil påvirke okse% på samme måte som en ellers storvokst okse. Samtidlig ser vi at en 1 1/5 års okse som er over 140 kg vil ha en tilsvarende positiv verdi for bestanden. Vi ber kommunen innføre en vektgrense på 140 kg for eldre okser. Rådmannen er enig i at voksne okser på kun 140 kg er okser i dårlig kondisjon, og som kan karakteriseres som skrapokser. Rådmannen er likevel noe skeptisk til å innføre en vektgrense for å redusere terskelen ytterligere for å skyte okser, da fellingsprosenten på okser alltid har ligget høyt, og at kjønnsfordelingen i elgbestanden over mange år har vært uønsket skjev med få okser og mange kyr. En av kommunens foreslåtte målsettinger er å redusere ku okseforholdet til 2:1. Vektgrensen som ble satt på eldre kyr var for å redusere terskelen for å skyte flere voksne kyr, slik at vi skal få opp fellingsprosenten på denne kategori dyr, og bedre ku/ okseforholdet. At vi har en del lette dyr i dårlig kondisjon, er dessverre noe som karakteriserer en for stor del av elgbestanden i Stjørdal. Rådmannen anbefaler ikke at vektgrense for lette eldre okser innføres. Forra Nord driftsplanområde om hjort mener: Forra Nord driftsplanområde er langt på vei ening i kommunens vurderinger i forhold til kjønnsstruktur og viktigheten av å ha en tilfredsstillende andel større bukker i bestanden. Vi ønsker å være litt kritisk i forhold til punktet når det gjelder en generell stabilisering av hjortestammen i kommunen. I områder med god hjortestamme og der den skaper problemer i forhold til skog og landbruker er det naturlig med en stabilisering. Det er derimot flere steder i kommunen der hjortestammen er under etablering og vi mener det bør være rom for at bestanden i disse områdene gis mulighet til å øke. Rådmannen følger Forra Nords innspill om at det kan være rom for at ønsket bestandsutvikling kan differensieres i kommunen, framfor en generell stabilisering i hele kommunen. Det er kommet inn flere høringsinnspill som sier det samme, men også innspill som påpeker at det ikke bør være en målsetting å få etablering av hjort i alle deler av kommunen. I områder der det oppstår problemer og der tetthet er størst, bør stabilisering og reduksjon være et mål, mens i områder med lav tetthet bør det være rom for en noe større tetthet uten at dette medfører for store utfordringer. Det er uansett viktig at vi er oppmerksomme på hjorten og dens generelle bestandsvekst i kommunen, slik at vi ikke mister kontroll på dette. Det som er viktigst i alle tilfeller er at det høstes gjennom alle kategorier dyr med en avskytingsprofil som ikke favoriserer bukker slik det fram til nå har vært. Det må også felles flere produksjonsdyr. Hegra Bondelag om hjort mener: *Dagens hjortestamme er blitt for stor i enkelte områder av kommunen. Det må settes inn tiltak som målrettet avskyting i de områdene det gjelder for å redusere hjortestammen.
Slik som det er nevnt under kommentaren til Forra Nord driftsplanområde, så bør det være rom for å differensiere mer i hvordan bestandstettheten kan være i ulike deler av kommunen, ut i fra dagens situasjon om tetthet, utfordringer og ønsket utvikling. Noen steder kan det være rom for økt tetthet mens i andre områder kan det bli aktuelt å si at vi ikke ønsker at hjorten får sterkt fotfeste. Hjortebestanden i kommunen har tradisjonelt vært knyttet til de østlige dalførene, men er nå på frammarsj i store deler av kommunen. Det er sannsynligvis i de tradisjonelle hjorteområdene i kommunen at utfordringer kan bli størst. Som en videreføring av utarbeidelse av hjorteviltmålsettingene, må kommunen i lag med høringspartene komme fram til hvordan kommunen skal differensieres, slik at avskytingsprofilene blir mer tilpasset de lokale forholdene. Hegra Bondelag mener: *Øke rekrutteringen blant unge til økt jakt/jaktlyst. Gjerne via rådyrjakt. Jaktlagene opplever en forgubbing. Kanskje er det enklere å ta inn nye unge jegere hvis de har mer erfaring fra før. Hegra Bondelag peker på en viktig side av hjorteviltforvaltningen her. Alle våre hjorteviltbestander må beskattes gjennom jakt, i og med at det ikke finnes nok naturlige rovdyr som beskatter av bestandene. En forutsetning for å kunne fortsette med bestandsregulering gjennom rettet avskyting, er naturligvis at vi har tilstrekkelig med kompetente og interesserte jegere til å gjennomføre jobben. Kommunen kan bidra med informasjon, veiledning og å tilrettelegge arenaer for unge jegere på den teoretiske delen. Den viktigste delen med inkluderingen inn til jaktlagene med praktisk opplæring, mentorordninger og å skape et miljø som gjør det motiverende for unge og uerfarne til å ønske å delta i storviltjakt, ligger til jaktrettshavere og jaktlagene. Kommunen følger Hegra Bondelags tanker om at det er viktig å være våken på å øke rekruttering for å unngå en forgubbing i jaktlagene, som vi ser i økende grad i hele landet. Storviltjakt er et lagarbeid, der det trengs organisering og mange hender for å håndtere alle sider av jakta på en god og effektiv måte. Dette er et tema som er litt på siden av utarbeidelse av selve målsettingene for hjorteviltbestandene, men er allikevel en viktig side av den praktiske utførelsen av hjorteviltforvaltningen. Nøkkelen for å få tilstrekkelig med rekruttering til utøvelse av storviltjakt, ligger etter rådmannens mening hos jaktrettshavere og jaktlagene selv. Lånke driftsplanområde om elg har følgende tilføyelser til høringsforslaget: 1: Spare alle eldre okser fram til 10. oktober. 2: Det bør, som tidligere, være pause i elgjakta ( i paringstida ) fra 1. til 10. oktober, dette vil bl.a. trolig kompensere for ku : okseforholdet, slik at det kan være f. eks. 1 okse pr. 3 kyr. Å spare eldre okser og å unngå forstyrrelser til hovedbrunsten og parringstid er over, er fornuftig. Da vil brunst og parring foregå gjennom naturlig seleksjon, slik at store okser med gode anlegg får avlet inn gode gener i bestanden, fremfor at de blir skutt og fjernet før de får sikret god avl. At det er tilstrekkelig med store okser i bestanden under brunsten er også et sentralt poeng for å få parret opp kviger og kyr til riktig og optimalt tidspunkt. På denne måten vil elgkua få kalv på det gunstigste tidspunktet tidlig på våren, og en unngår i større grad at kalver blir født for sent og rett inn i en vond sirkel med dårlige forutsetninger.
Stjørdal jakter i dag etter de sentrale jakttidene for elg som er 25.09-31.10. Så lenge vi jakter etter disse jakttidsrammene, så har ikke kommunen noen myndighet til å frede noen kategorier dyr i denne perioden, det er kun jegeren og jaktrettshavere som kan pålegge seg selv å spare okser. Kommunen har hvert år oppfordret til å spare store avlsokser, og stimulert til dette bla gjennom informasjon og konkurranse om å klare å skyte oksen med det minste geviret. Kommunens eneste myndighet og mulighet til å regulere avskytingen, er gjennom tildelingen av de ulike kategorier dyr gjennom bestandsplaner og fellingstillatelser. Men også her er det begrenset med muligheter da alle okser over 2,5 år regnes som samme kategori dyr, selv om det opplagt er stor individuell forskjell på avlsverdi på okser. En liten okse med liten avlsverdi og en stor okse med stor avlsverdi sorteres under samme kategorien dyr over 2,5 år. Vi kommer tilbake nok en gang til at det er jegeren selv som sitter med fingeren på avtrekkeren, og er den som i praksis avgjør hva som tas ut og hva som blir igjen i skogen etter jakta. Å spare store okser med høg avlsverdi, bør være av største interesse for jaktrettshavere og elgjegere flest, da dette bidrar til å heve kvaliteten på hele elgstammen. Mange og store okser i bestanden resulterer også i at det fødes flere oksekalver, noe som i sin tur kan bidra til at okseandelen øker. En økt produksjon av okser tillater en større beskatning av okser. Okser er tyngst og er de som gir mest av både kjøtt og penger. Det er lettere å selge inn jakt dersom jaktmarkene huser attraktive og store kondisjonerte dyr, framfor jaktmarker med små dyr med lave vekter og dårlig kondisjon. Det er kommet høringsinnspill som peker på ønske om forlenget jakttid på elg, men også innspill som poengterer at det ikke er ønskelig med forlenget jakttid på elg. Vurdering av jakttiden må bli en annen sak en denne, men etter som det er flere som ytrer ønske om endringer i jakttidene, så vil kommunen utrede dette gjennom egen sak med en bred høringsrunde i løpet av 15-16- sesongen. Rådmannen er tvilende til at fredning av okser eller pause i jakta alene, er nok til at det kan anbefales en skjevere kjønnsfordeling enn det vi har i dag, med forholdet 1 okse pr 3 kyr. I dag ligger forholdet på hele kommunen på rundt 2,8 okser pr 1 ku. Rådmannen mener vi bør redusere elgtettheten i kommunen, med bakgrunn i negative vekttrender og andre indekser som fremkommer i høringsnotatet. Dersom det innføres fredning av store okser, og samtidig tillates en stor andel med produktive hunndyr som vil få kalver, kan dette bidra til å øke tettheten av dyr ytterligere i bestanden. Beitetakseringene viser lav tilgang med preferert elgbeite, og vektdata på dyrene våre er negativ der 1,5 åringer har mistet 20 kg slaktevekt fra 70- tallet sammenlignet mot i dag. Inntil vi får materialisert bedre kondisjon i dyrene i bestanden, holder rådmannen fast på anbefalingen om at vi bør forsøke å jevne ut kjønnsfordelingen med forholdet 1 okse pr 2. kyr. Stjørdal bonde- og småbrukarlags innspill om elg: Vi er meget fornøyde med at bestanden på elg skal reduseres. Vi opplever store årlige skader på innmark grunnet elgbeiting. Vi mener i tillegg at det bør spares flere store okser. Dette vil over tid gi en mer robust bestand. En slik sparing av okser bør gjelde alle driftsplanområdene i kommunen. Det er flere av høringspartene som ikke har sendt inn høringssvar, så de må vi gå ut i fra at er enig i foreslåtte målsettinger. Rådmannen syns det er veldig bra at Stjørdal bonde- og småbrukarlag skriver et svar om at de er enig i foreslåtte målsettinger for elg, det er med å understreke støtte til foreslåtte målsettinger.
Rådmannen følger også synspunktet om at det er fornuftig at store okser spares i større grad, og viser til kommentaren under Lånke driftsplanområdes innspill. Der har rådmannen kommentert rundt verdien med å ha tilstrekkelig med store okser i bestanden, og hvilke muligheter vi har for å sette dette ut i praksis. Stjørdal bonde- og småbrukarlags innspill om hjort: Vi ønsker ikke en økning i bestanden og ber derfor om at det skytes litt for mye enn litt for lite hjort de kommende årene. Erfaringsmessig er det vanskeligere å begrense en hjortebestand enn en elgbestand. Det bør ikke være et mål å ha hjort i alle deler av kommunen. Dette vil føre til økte konflikter med landbruket da hjorten er verre for innmarka enn elgen. I tillegg tar hjorten og spiser av rundballene. Rådmannen viser til kommentarer ovenfor til Hegra bondelag og Forra Nord driftsplanområde, der temaet er kommentert. Kommunen må i samråd med høringspartene komme fram til en fornuftig differensiering av hvordan tettheten kan være ut i fra lokale forhold rundt i hele kommunen. Differensieringen bør gi rom for både økt tetthet, men også det motsatte i deler der konfliktpotensialet er størst. FRIFO Stjørdal sitt innspill FRIFO vil gi honnør for et godt og grundig høringsforslag, og vi er i all hovedsak enig i de konklusjoner som ligger i uttalelsen. 1. Elgstammen bør reduseres noe, slik dere har foreslått. Ikke minst med tanke på beiteskader og størrelse på dyrene. 2. Hjort. Vi er også enig i konklusjonene her. Om mulig, bør en kanskje foreta mer rettet avskyting, og at den forutsetningen legges i tildeling av kvoter. 3. Rådyr. FRIFO er også enig i konklusjonene her. Rådyr er utsatt for mange usikre påvirkninger, hvilket ikke er lett å styre. 4. Jakttider: Høringen omfatter ikke jakttidene, men her vil FRIFO sterkt ønske at jakttidene for elgjakt, reduseres til de samme tider som vi hadde før utvidelsen for noen år tilbake. Vi synes ferdsel og friluftsliv blir for mye negativt påvirket av de lange jakttidene. Samtidig mener vi at jegerne tar tidsbruken for lettvint, og bruker for lang tid, og mye helgejakt for å gjennomføre jakta. Dette går utover friluftsliv og ferdsel i skog og mark. Vi kjenner til flere eksempler på at folk blir bortvist fra jaktområder av elgjegere. Friluftslivets fellesorganisasjon er i hovedsak enig i de konklusjoner som er foreslått vedrørende hjorteviltmålsettingene. Et større fokus på rettet avskyting på hjort er helt klart en målsetting vi skal strekke oss etter framover, slik at vi får ønsket bestandsutvikling med rom for lokal differensiering. Selv om ikke jakttider er en del av høringen, så velger også FRIFO å signalisere synspunkter rundt disse i anledningen. Det er liten tvil om at pågående storviltjakt påvirker allmennhetens bruk av utmark. Som rådmannen tidligere har nevnt, vil kommunen etter flere innkommene innspill om jakttidene, ta initiativ i løpet av sesongen 2015/2016 for å utrede hvorvidt vi skal endre eller beholde dagens jakttider. Det vil bli behandlet i en egen sak gjennom en bred høring, og kommenteres ikke ytterligere i denne høringen.
Hegra skogeierlags innspill om elg Vi ønsker forlenget jakttid på elg. Elgjakt bør vare frem til 23. desember slik som hjortejakta. Dette vil gi bedre økonomisk utbytte til grunneier, og flere kan jakte på storvilt. Det vil også mest sannsynlig resultere i lavere skadeskyting da jegeren ikke får så mye stress om å fylle kvoten. Som rådmannen tidligere har nevnt, vil kommunen etter flere innkommene innspill om jakttidene, ta initiativ i løpet av sesongen 2015/2016 for å utrede hvorvidt vi skal endre eller beholde dagens jakttider. Det vil bli behandlet i en egen sak gjennom en bred høring, og kommenteres ikke ytterligere i denne høringen. Hegra skogeierlags innspill Det er grunneier gjennom de grunneiers organer (Driftsplanområdet) som skal styre uttak av storvilt. Kommunen skal selvfølgelig ha mål om økning av uttak ved mye fallvilt, og reduksjon av kvoter ved ekstreme reduksjoner av hjorteviltstammen. Men ellers bør grunneierne gjennom driftsplanområde bestemme kvoter selv. Det er grunneier som selv må vurdere beiteskader opp mot jaktutbytte. Grunneier og jaktrettshaver er en viktig part i hjorteviltforvaltningen, og er derfor tungt involvert i en høring som denne. Høringsinnspillene fra grunneiersiden og andre parter viser at det er ulike interesser knyttet til hjorteviltmålene, noe som også var ventet. Kommunen skal etterstrebe å ivareta alle samfunnsinteresser på en helhetlig måte, slik at hjorteviltforvaltnignen har nødvendig samfunnsaksept. Rådmannen registrerer skogeierlagets innspill, men det er forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR-2012-02-10-134) som regulerer hjorteviltforvaltningen i Norge. Rådmannen forholder seg til denne. Å komme fram til en god forvaltningsmodell og fornuftige målsettinger for hjorteviltet, ut i fra bestandenes kondisjon, nærings- og rekreasjonsmessig høsting og samtidig med minimale skader og ulemper på andre samfunnsinteresser, er noe vi skal få til. Skogeierlaget har ikke kommentert foreslått målsettinger spesifikt. Jaktrettshavere har mulighet til å komme med justeringer i sin avskytingsprofil gjennom godkjenning av bestandsplan. Det som er viktig er at indeksene som er foreslått om sett elg pr jegerdag, ku/ okseforholdet, trendene i slaktevekter og tvillingfødsler nås. Rådmannens antydning om avskytingsprofiler i høringsforslaget er ikke absolutte, så lenge indeksene i målsettingene etterstrebes og nås. Kommunen kan justere tildeling gjennom bestandsplan ut i fra hvordan indeksene på elgbestanden i driftsplanområdet er, i forhold til kommunens målsettinger. Store driftsplanområder med tildeling gjennom flerårige planer, har gjennom denne fått myndighet selv til å forvalte tildelte dyr. Det er grunneierne som tildeler de ulike kategorier dyr til de ulike jaktfelt og jaktlag. Denne tildelingen gjøres ut i fra lokale forhold i driftsplanområdet, og fordelingsnøkler grunneierne er blitt enige om gjennom egne vedtekter og bestemmelser i driftsplanområdet. Gjennom dette er nettopp grunneier den som selv styrer uttaket lokalt. Når endt planperiode er over, er det viktig at avskytingsprofilen er i tråd med det som er vedtatt gjennom driftsplanen, og at driftsplanområdene viser at indekser som ku/okseforhold forsøkes å nås, i tråd med kommunens målsetting.
Hegra Flora driftsplanområdes innspill om elg Hegra-Flora har disse kommentarene. Avskyting for Elg: Min 15% for eldre ku Maks 20% for eldre okse (maks 10% over 6 spir) Min 65% ungdyr, av dette min 40% kalv Forskjellen i rådmannens forslag til avskytingsprofil og Hegra Flora driftsplanområdes forslag, er at driftsplanområdet ønsker å felle 5% mer voksne okser enn det rådmannen foreslår. For å spare store okser foreslår driftsplanområdet å regulere uttaket av okser over 6 spir til maks 10%. Rådmannen har kikket på de siste tre års jaktsesonger, og uttaket av eldre okser er følgende: År Felte okser 2,5 år Okser 6 spir Okser > 6 spir 2012 19,87% 15,40 % 4,46 % 2013 18,85% 12,71 % 6,14 % 2014 14,72% 11,16 % 3,56 % Som det fremkommer av tabellen så er uttaket av okser med mer enn 6 spir på godt under 10 % i dag. Årsaken til dette kan være at jaktlag bevisst sparer de største oksene. En annen årsak er nok også det faktum at okseandelen i bestanden er veldig ung, da de fleste oksene i Stjørdal som felles ikke rekker å passere 5 år før de skytes. Dette er noe vi med sikkerhet vet, i og med at alle kjever på dyr over 2,5 år blir nøyaktig aldersbestemt på lab til NINA. Intensjonen med å sette et tak på maks 10 % av okser med mer enn 6 spir er god, men i praksis ser det ut til at vi har for få velge av i dette kaliberet med dagens bestandssammensetning. Kommunen har heller ikke noen hjemmel til å legge begrensning på uttak av kategorier dyr, utover det forskriften har definert. Store okser med mer enn 6 spir, er noe kommunen ikke har mulighet til å regulere med begrensning gjennom tildeling. Jeger og jaktrettshaver er de som kan sette vilkår til bruken av tildelte kategorier dyr. Kommunen har lenge oppfordret til å spare store okser, noe som er tidligere nevnt. Skal vi få jevnet ut en skjev kjønnssammensetning, få opp okseandelen, få kyr drektige til rett tidspunkt, unngå røde kalver til jakta, så henger dette sammen med å ha en stor nok okseandel i bestanden. Rådmannen tror ikke dette oppnås ved å øke tildelingen med 5 % eldre okser. Det som allikevel er viktigst er at indeksene som er foreslått om sett elg pr jegerdag, ku/ okseforholdet, trendene i slaktevekter og tvillingfødsler nås. Rådmannens antydning om avskytingsprofiler i høringsforslaget er ikke absolutte, så lenge indeksene i målsettingene etterstrebes og nås. Kommunen kan justere tildeling gjennom bestandsplan ut i fra hvordan indeksene på elgbestanden i driftsplanområdet er, i forhold til kommunens målsettinger. Driftsplanområdet har ikke kommentert forslaget til disse målsettingene spesifikt, slik at det må tolkes som at det er enighet om disse, noe som er viktigst. Hegra Flora driftsplanområdes innspill om hjort Avskyting Hjort: Min 20% kolle Maks 20% eldre bukk Min 60% ungdyr, av dette min 20% kalv. Det er kommet 2 uttalelser fra jaktfeltene, disse er da hensyn tatt, til en hvis grad i disse svarene. Pr telefon er det også kommet inn synspunkter på hjorte avskytingen, der de ønsker fri avskyting. Utover dette så er det mye fornuftig som står i hørings brevet.
Forslag til avskytingsprofilen på hjort, er likt med driftsplanområdets, og forslag til selve målsettingene er ikke kommentert, slik at dette kommenteres ikke ytterligere. Det er kun på rådyr at det er mulighet for fri avskyting/ kvotefri tildeling dersom valdet og bestandet oppfyller vilkårene i hjorteviltforskriften. Stjørdal jeger- og fiskeforening SJFF har vært i kontakt med rådmannen pr telefon, og ytret enighet om foreslåtte målsettinger for hjorteviltforvaltningen. SJFF poengterte imidlertid at dersom det skal gjøres en vurdering på endring i jakttidene på elg, vil de sannsynligvis ha innvendinger til dette, alt etter hva som foreslås. Grunneiere i Flornes innspill om elg og rådyr Er enig i at elgstammen nå er for stor og de viktigste beiteplantene er utsatt for betydelig overbeiting. Rogn osp og selje er sterkt overbeitet og vi ser også i enkelte områder at bjørk og gran lir samme skjebne. Er enig i at avskytningsprofilen bør endres så vi kan få en bedre balanse mellom elgstammens størrelse og tilgjengelig beite. Rådyr Enig i at jaktuttaket på rådyr må tilpasses faktorer som gaupebestand og vintre. Rådmannen registrer enighet om forslåtte målsettinger, og kommenterer ikke dette ytterligere. Grunneiere i Flornes innspill om hjort Når det gjelder hjorteforvaltningen som kommunen legger opp til er jeg derimot uenig. I øvre deler av Flora har vi en hjortestamme under etablering og det er en liten stamme sett i forhold til tilgjengelig beite. Hjorten har et stort potensiale i de bratte liene her og kan være en viktig landskapspleier og arealforvalter. Det er ikke husdyr lenger i skog og utmark og det fører til at store arealer gror igjen. Denne prosessen kan hjorten være med på å forsinke. Å se hjortestammen under ett i hele kommunen mener jeg er feil. Det er områder som har hatt en stor hjortestamme over en del år, og hvor det kan være riktig å stabilisere utviklingen, men det er også områder som for eksempel i øvre deler av Flora som ikke har den samme bestandssituasjonen. Her er det ønskelig med en større hjortestamme og det er gode forutsetninger for en betydelig økning. Da blir det feil med en avskytingsprofil som kommunen foreslår. Når det foreslås en avskytning på minimum 20% kolle og 20 % bukk blir det da alt for stort uttak av produksjonsdyr når vårt mål er å øke bestanden. Det er kommet flest innspill om nettopp hjorten, der flere har poengtert at det bør finnes rom for en mer differensiert målsetting for hjorten i kommunen. Innspillene er ulike med ønske om både økning, stabilisering og reduksjon av hjortebestanden. Rådmannen slutter seg som tidligere nevnt til at vi bør se nærmere på kommunen og gjøre en differensiering, der det fremkommer hvilke områder vi kan tillate økning, reduksjon og stabilisering. Dette må gjøres som en forlengelse av arbeidet med utarbeidelse av kommunale målsettinger. Avskytingsprofilen bør kunne tilpasses foreslåtte målsettinger om sett hjort pr jegerdag, og sett kolle pr bukk, ut i fra lokale forhold. Vi må uansett tenke bestandsforvaltning, noe som krever at vi må gjøre grepene over store nok arealer.
Grunneiere i Flornes innspill om næringsutvikling I øvre deler av Flora kjennetegnes gårdene med et minimum av innmark men store utmarksområder. Det er ingen som driver med tradisjonell gårdsdrift, det er slutt på produksjon av kjøtt, melk, egg, potet eller korn. Jorda holdes i hevd med grasproduksjon. Inntekter knyttet til jakt og fiske er derfor av meget stor betydning for å opprettholde en akseptabel inntekt på gården. Elgstammen er for stor å må derfor reduseres, inntekter fra laksefiske er også redusert de siste to årene. Med en stor hjortestamme og jakt til jul kan hjorten bidra til en betydelig positiv næringsutvikling som kan kompensere for nedgang på andre områder. Jaktiden for elg bør også vurderes utvidet frem til jul med tanke på å sikre at jaktkvoter blir skutt slik at ønsket bestandsutvikling oppnås. Det vil også være en stor fordel i forhold til næringsutvikling knyttet til elgjakt. Hjorten i Stjørdal har en så forskjellig bestandsutvikling at det blir feil å bruke samme strategi i hele kommunen. Rådmannen slutter seg til grunneiernes innspill om jaktas økte betydning som næringsgrunnlag på gårdene. Jakttiden er en faktor som kan gi rom for økt salg av utmarksprodukter. Høringen om målene for hjorteviltforvaltning berører ikke jakttidene, og holdes utenfor denne saken. Det er som tidligere nevnt, flere som har kommet med innspill på at det er ønske om å se nærmere på jakttidene. Det er kommet fram ønsker om forlenget jakttid på elg, ønske om forskjøvet jakttid med opphold under brunst, og det er kommet innspill som poengterer at det ikke er ønskelig med forlenget jakttid på elg. Vurdering omkring jakttidene må behandles gjennom en bred høringsrunde og egen sak. Rådmannen har som målsetting å få sendt ut en høring om endring i jakttidene i løpet av 15-16- sesongen. Rådmannens oppsummering av høringsinnspill om elg Det er få som har kommentert forslagene til selve målsettingene som må tolkes som at det er enighet til målsettingene. Sett elg pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom ku/ okse skal ikke overstige 2:1 Slaktevekt på 1,5 åringer skal stabiliseres og på slutten av perioden vise økning Tvillingraten (sett kalv pr kalvku) skal økes og mot slutten av perioden være 1,35 Trafikkdrept elg på vei skal ikke overstige 3% av tildelt kvote Det er kommet noen innspill på forslaget til avskytingsprofil. Avskytingsprofilen kan tilpasses lokalt, ut i fra hvor driftsplanområdet ligger i forhold til disse målsettingene. Avskytingsprofiler blir bestemt i driftsplanene, og det som avgjør profilen er driftsplanområdets resultat etter endte perioder opp mot målsettingene. Dersom det eksempelvis felles for mye okser og for få kyr, kan dette bety at tildeling av okser reduseres, mens den øker for kyr i neste planperiode. Det er i høringen antydet at det bør felles minimum 15% eldre ku. Dette er nok noe rådmannen kommer til å vektlegge at gjennomføres, når kjønnsfordelingen skal jevnes ut og bestanden reduseres. Selv om jakttid ikke har vært en del av denne høringen, så har det kommet inn flere innspill om jakttiden. Rådmannen vil ta initiativ til å sende ut en bred høring der jakttiden på elg skal
vurderes. Skal vi forskyve jakttiden til etter brunstperioden, skal vi forlenge jakttiden eller skal vi beholde dagens jakttid blir temaet. Rådmannens oppsummering av høringsinnspill om hjort Rådmannen foreslo en stabilisering av hjortebestanden i høringen, og her er det kommet inn flere innspill. Det som kan oppsummere innspillene er at det må ses nærmere på hele kommunen, og åpne opp for en differensiering i målsettingene. Det er flere som har påpekt at det enda er områder i kommunen der det bør være rom for en større tetthet av hjort enn i dag. Samtidig er det andre innspill som påpeker at tettheten må ned eller at bestanden må stabiliseres, og at det er områder det ikke er ønskelig med etablering av hjort. Rådmannen ser poenget og slutter seg til dette, og vil ta initiativ for å få sett på hvordan kommunen kan differensieres med tanke på ønsket bestandsutvikling hos hjort ut i fra lokale forhold. Det er i denne sammenhengen viktig at vi tenker store nok arealer, slik at vi får mulighet til en så helhetlig bestandsforvaltning som mulig. Ingen av innspillene har vært uenig i foreslåtte målsettinger rundt indeksene som var: Sett hjort pr jegerdag skal ikke overstige 0,5 Forholdet mellom sett kolle pr bukk skal ikke overstige 1,5:1 Trafikkdrept (på vei) hjort skal ikke overstige 3 % av tildelt kvote. Innenfor disse indeksene vil det også gi rom for lokal differensiering. Det er flere områder lokalt, (jaktfeltnivå) som har godt under 1,5 kolle pr bukk i dag. Det er kommet innspill til skisserte avskytingsprofil. Avskytingsprofilen kan tilpasses lokalt, ut i fra hvor driftsplanområdet ligger i forhold til vedtatte målsettinger. Avskytingsprofiler blir bestemt i driftsplanene, og det som avgjør profilen er driftsplanområdets resultat etter endte perioder opp mot målsettingene. Dersom det eksempelvis felles for mye bukker og for få koller, kan dette bety at tildeling av bukker reduseres, mens den øker for koller i neste planperiode. Spesielt dersom kolle pr bukk ligger høyt og viser en fortsatt skjev kjønnssammensetning. Det som rådmannen mener er viktigst er at det skal felles mer planstyrt, gjennom hele bestanden på alle kategorier dyr, og at perioden med overvekt på uttak av eldre bukker er over. Slik det er i dag med et snitt på felling av 33% eldre bukker, legger vi opp til en usunn kjønnsdreining som frarådes fra mange hold. Vi bør styre unna problemene vestlandshjorten har vært gjennom. All erfaring tilsier at indeksen ikke bør overstige 1,5 kolle pr bukk, dersom en skal ha tilstrekkelig med bukk i bestanden. Vestlandshjorten har vært gjennom en lang periode med negativ utvikling, og det har sittet langt inne for å få tilstrekkelig forståelse for viktigheten av tilstrekkelig med eldre bukker i bestanden. Stjørdalshjorten skal fortsatt kunne karakteriseres som store dyr i god kondisjon. For at vi skal kunne benytte indeksen om sett hjort pr jegerdag, er det flere jaktlag som må bli flinkere til å føre sett hjort skjema og levere disse inn til kommunen etter endt jakt. Ledere i driftsplanområdene har også et ansvar for å følge opp dette. Rådmannens oppsummering av høringsinnspill om rådyr Ingen har vært uenig i foreslåtte målsettinger for rådyr.