Innholdsfortegnelse Side

Nr. 2 2012 Årgang 9

Innholdsfortegnelse Side Ord fra Overmester Fra redaksjonen 2 Minneord 3 Hilsen fra Kina 4-6 Den gamle sjelen 6 Musikkinnlegg 7 Om musikk 7 Sommermøtet 8-9 Bokhjørnet 10-11 Sensommertreff 12 Regn 13 Yngre søsters aften 14-15 Lerum 16-17 Sosialaften 18 Matkroken 19 Morosiden 19 M. Soelberg og Chr. Sands Stiftelse 20 Musikkhjørnet 21 25 VeJu Inger-Johanne Fosmark 22-23 Matrikkelen 23 25 VeJu Britt Dolve Høgdahl 24 Sekretærens side 25 Julediktet 26 1

Overmester har ordet Kjære Søster! Vi har lagt bak oss en flott høst med gnistrende farger og frisk, klar luft. Dette gir energi til å stå på. Nå har naturen fått et hvitt teppe av snø, og vi går inn i en rolig tid - med advent, før det braker løs med juleforberedelser og julen. I Rebekkaloge nr. 65 Teresa har vi hatt både fargerike og spennende møter, og de mer rolige. Høstsemesteret startet med arbeidsmøte og yngre søstres aften. Dette ble en frisk diskusjon om hva vi legger i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet. Det er tydelig at de yngre har reflektert rundt temaet. Utviklingsprogrammet har gitt mulighet til dette. Vi eldre fikk nok noe å tenke på. Tradisjonen tro drar vi hvert fjerde år på besøk til vår vennskapsloge i Lerum, Rebekkaloge nr 42 Catharina Christina Lillie. 33 søstre fikk oppleve en fantastisk helg og innvielse av fire nye søstre. Våre svenske søstre tok godt i mot oss, og vi ble tatt vare på gjennom hele helgen. Da vi ikke har hatt innvielse i vår loge denne høsten, valgte vi å konsentrere oss om de som ikke har fått alle gradene. Med mange yngre søstre kreves det at vi tenker nytt. Det må tilrettelegges for at det er mulig å kombinere jobb, små barn og logearbeid. Ingen skal ha dårlig samvittighet. Familie og jobb kommer i første rekke. Logen skal være et påfyll i hverdagen. Møt så ofte du kan. Alle gradene er blitt gjennomført på en stilfull måte. Finalen ble Den Høye Sannhets Grad, hvor Storlogens ritualnemnd ville bruke oss som første Rebekkaloge til å vise spillet om den aldrende Rebekka. En stor ære for vår loge. Søstre fra Ritualnemnden kom til oss for å fremføre spillet. En fantastisk opplevelse. Ringen er sluttet! Sosialaften var en fantastisk opplevelse, og mer om dette kan du lese lenger bak. Avslutningen på et spennende og utfordrende år er det vi alltid gleder oss til; Veteranaften og Julemøte. Vi skal hylle våre veteraner, og vi er så heldige å få to nye denne gangen. Tusen takk til dere alle for et fantastisk logeår, det har vært lett å være OM med slike søstre rundt seg. Jeg ønsker alle søstre og deres familie GOD JUL og GODT NYTT ÅR! Med søsterlig hilsen i Vennskap, Kjærlighet og Sannhet Lise Helseth OM

Fra redaksjonen Kjære lesere! Redaksjonen i Teresa-Posten er overveldet over skrivegleden hos våre medsøstre. Det ser ut til at dere inspirerer hverandre. Vi lager rammene og klekker ut noen ideer, men det er alle dere skriveføre søstre som gjør bladet til hva det er i dag. Tusen takk. Vi er nå i den privilegerte situasjon at vi har stoff på lager til neste gang. Vi synes ikke bladet skal være tykkere enn det er nå, mellom 20 og 30 sider. De som printer det ut fra nettet, vil se at blekkpatronen raskt får ben å gå på slik som det er nå. Apropos nettutgaven. Dette er tredje nummer som legges ut på Teresas hjemmeside i farger, slik at enhver kan printe det ut selv, evt. bare lese det fra skjermen. De som ønsker noe i hånden, selv om det er i svart/hvitt, kan få papirutgave. Dette fungerer etter hensikten, og vi håper de som likevel ønsker papirutgave, nå har sagt fra. Julen står for døren. Den kommer da fortere og fortere hvert år. Det er ikke lenge siden vi pakket ned påskepynten - eller? Dette er visst et alderstegn og får stå for undertegnedes egen regning. Men uansett: God jul og godt nyttår til dere alle! Husk: Fremtiden kommer av seg selv, fremskrittet ikke IH Teresa- Posten Utgiver E-post Nr. 2 2012 Reb.loge nr. 65 Teresa i.hasle@online.no Redaksjonen: Gunnvor Hesselroth, Inger-Johanne Fosmark 2 Inger Hasle, Tone-Merete Fremstad

Anne-Marie Melsom 1919-2012 Vår loge har mottatt den triste beskjeden om at vår søster Anne-Marie Melsom gikk bort 2. november 2012 etter lengre tids sykdom. De siste årene bodde hun på Majorstutunet. Hun ble innviet i Ordenen 16. september 1972 og kunne 16. september i år se tilbake på 40 års medlemskap. Hun skulle ha blitt tildelt 40-års Veteranjuvel i høst, men i samråd med hennes mann ble det bestemt at jubileet kun skulle markeres med blomster og et hyggelig kaffeselskap hvor str. OM og Eks Sekr. Eva Espen og Anne-Maries mann var til stede. I tidligere år var Anne-Marie en meget ivrig og flittig møtende søster. Vi husker henne som en fargerik Stavangerdame som spredte glede og godt humør rundt seg. Komitearbeid var det hun likte best, og hennes opptreden i arrangementskomiteen glemmer vi ikke. Anne-Marie ble bisatt 13. november fra Vestre krematorium. Det var mange Teresa-søstre til stede. Vi lyser fred over hennes minne.

En opplevelsestur til Kina - Midtens rike Kineserne kaller landet sitt Zhöngguó, som er oversatt til Midtens rike Tenk så kom også vi til Kina. Et reisemål som var ganske fjernt. Fire entusiastiske Teresa-søstre sammen med 18 andre fra flere steder i Norge satte kursen mot Kina 27. mai med fly. Etter mellomlanding i København og mange nattetimer, ankom vi Beijing 28. mai om morgenen. I bussen på vei til hotellet ga en lokal engelsktalende guide oss en del orientering, og ledet oss til Himmelens Tempel, hvor keiserne ga offergaver til værgudene i håp om å få en god høst. Litt trette etter reisen var det godt å sjekke inn på hotellet og få oss litt mat. Neste dag besøkte vi Den Himmelske Freds Plass, som Mao utvidet til verdens største åpne plass i 1951, og stor var den! Det sies at da Mao døde var det samlet nesten 1 mill. mennesker der. Videre til Den Forbudte By, keiserpalasset, som ble bygget tidlig på 1500-tallet, videre til Sommerpalasset og dets fantastiske hage. Et besøk på en perlefabrikk var også morsomt. Hva kan skjule seg inne i en musling? Gjettingen var stor. Noen mente muslingen hadde 3-5 perler. Den ble åpnet og inneholdt 27 perler! Om kvelden møttes vi til middag og en fantastisk Kung Fu-forestilling. Turen dagen etter til Den Kinesiske Mur var både fantastisk og for noen slitsom og varm. Det var varmt (+ 40 grader). De sprekeste av oss gikk langt oppover, mens noen gikk et stykke og skuet opp og fram. Å stå på denne historiske muren er absolutt en opplevelse for livet. Dette er selve symbolet på Kinas 5 000-årige sivilisasjon. Muren strekker seg mer enn 6 000 km fra Kina-havet til grensen mot Tibet. En tur til området for de Olympiske Lekene 2008 og spesielt Fugleredet (idrettsstadion) var lagt inn. Hva alt dette må ha kostet! Kontrastene var store da vi med richshaw ble fraktet til en kinesisk familie som bodde i tradisjonelle hus fra Ming dynastiet. De levde, etter våre forhold, ganske kummerlig. Etter en lang dag skulle vi ta nattoget til Xian. Vi hadde til nå bodd på et femstjerners hotell med alle fasiliteter. Gjett hva vi nå møtte! Sovevogn med ca. 40 passasjerer. Trange fire-mannslugarer med planker til seng, ett toalett og tre håndvasker på deling nederst i gangen! Også vi som hadde tatt med badehetter til dusjen! Stemningen var kanskje litt laber og dette måtte vi gjøre noe med. Lill og Eva iførte seg lårkorte nattkjoler og badehetter, fant frem brett med medisiner, tok avfallsbøtta med som tissebøtte og gikk til alle sovekupeene og spurte: Do you need anything for the night? Gjett om det ble latter!! Et sveitsisk selskap i samme vognen gapskrattet og sendte oss videre til de neste to vognene. Hvem hadde det mest morsomt?, er spørsmålet Vi sov i hvert fall litt og kom til Xian morgenen etter.

Her spaserte vi på Den Gamle Bymuren, som på det er 12 m på det høyeste og 18 m bred og markerer byens sentrum. En produsent for silketepper ble besøkt, og her kom pruteegenskapene til sin rett. Halv pris og vel så det. Fornøyd med handlingen returnerte vi til nok et flott hotell. Neste dag brukte vi til å bli kjent med den berømte terrakotta-hæren. Dette er det mest fantastiske arkeologiske funnet i det 20. århundre. Flere hundre mann og mange hester var gravd fram. Kinas første keiser forberedte denne hæren, som senere skulle forsvare hans grav. Helt utrolig! Et urtemarked med alt til kinesisk medisin fikk vi også med oss. Ginseng, safran og tørkede slanger blant mye annet. Denne kvelden ble avsluttet med en forestilling inspirert av Tang-dynastiet. Her var det ikke spart på noe hva gjelder utstyr og kostymer. En i vårt selskap hadde fødselsdag denne dagen, og ble gjort stor stas på av aktørene. Etter frokost neste dag, tok vi fly til Guilin - hvor vi besøkte dryppsteinsgrotter. Kanskje en av verdens største grotter under et av sukkertoppfjellene. Grotten ble også brukt som beskyttelse under den andre verdenskrig da USAs skvadron hadde base i Guilin. Grotten brukes nå som turistattraksjon og er lyssatt med mange farger. En flott opplevelse. På elven Li var vi på sightseeing med båt i fire timer til landsbyen Yangshou. Her var landskapet helt fantastisk. Elven er det mest gjengitte naturfenomenet i malerier og fotografier fra Kina. En flott båttur, hvor inntrykkene var sterke med kjempehøye kalksteinsfjell og klart vann. Om kvelden var vi på en flott forestilling som ble arrangert ute i en sjø. Flere hundre medvirkende, både musikere og dansere. 3 000 tilskuere satt under åpen himmel. Siste stopp på reisen gikk med fly til Shanghai. Dette var byen som tok pusten fra oss når det gjelder arkitektur! Kjempeskyskrapere og flotte bygninger. Først en tur gjennom Shanghais gamleby - som ga oss et tilbakeblikk på hvordan det var i kolonitiden. Kontrasten var stor da vi kom til Pudong-distriktet, hvor vi bl.a. besøkte verdens tredje høyeste bygg. Det inneholder Shanghai World Financial Tower. Bygget var 492 meter høyt, heis gikk bare til 100. etasje og rulletrapp de siste tre etasjene. Vi var på toppen og så utover byen. Gulvet var laget av glassruter, slik at utsikten nedover var helt unik. For mange var dette vel høyt, og det var godt å komme ned på jorden igjen. Byen er helt klart fremadrettet og moderne. Er dette måten å få plass til flest mulig mennesker på minst mulig plass? Husk at Kina har godt over 1 milliard innbyggere! Vi avsluttet dagen med en fantastisk båttur på Huangpuelven. Denne deler byens hjerte og renner gjennom byens havneområde. Alle bygninger var opplyst med et hav av lys og var et fantastisk og uforglemmelig skue. Shanghai by night var en flott avslutning på kvelden. Siste dagen var til fri disposisjon. Nå gikk de siste yenene.

Etter en nydelig avskjedsmiddag - som bl.a. besto av pekingand, tok vi en rundtur i byens parker. Vi opplevde Thai Chi, utført av utrolig mange grupper i alle aldre. Dette er en tradisjon i Kina - som blir gjennomført morgen og kveld. Inntrykkene fra turen tar lang tid å fordøye. Vi bodde meget bra, spiste godt (vi ble etter hvert flinke med pinnene) og det var fint på alle måter. En tur til Kina er vi alle enige om kan anbefales på det sterkeste! Hilsen Anne-Lise, Eva, Lill og Synøve ********** Den gamle sjelen Det var en gang en gammel, gammel sjel som hadde levd mange, mange menneskeliv på jorden og nå var nesten ferdig med sin tilværelse som sjel også. Ja, snart skulle den smelte sammen med Den store Åndeligheten som fyller Evigheten, og bli en del av den. For øyeblikket følte den gamle sjelen seg litt ensom der den satt i tomrommet mellom sitt siste menneskelig og den kommende Sammensmeltingen. Alle de beste vennene var borte. Den gamle sjelen kunne se dem der nede på jorda der de fylte hvert sitt menneske med iver, nysgjerrighet, undring og tanker av alle slag. Dit vil jeg, sa den gamle sjelen. Jeg har fremdeles en god porsjon glede igjen. Jeg vil dit og gi dem den. Men din tid før Sammensmeltingen er så kort, advarte Vokteren. Visst kan du gi dem glede, men hvis du er hos dem så kort tid, gir du dem også en veldig sorg når du forlater dem. Jeg vet det, sa den gamle sjelen. Men jeg vil det likevel. Jeg vi dem så mye glede at den hjelper dem over sorgen som kommer etterpå. Så la det bli som du vil, sa Vokteren, og slapp løs den gamle, gamle sjelen. Da fikk et menneskepar på jorden et barn som de så lenge hadde ønsket seg. Det var den søteste unge, som strødde glede over dem fra den dag den ble født. Den ublandede gleden som menneskene føler når deres sjeler kjenner hverandre igjen fra Evigheten med henrykkelse. Men har ikke du veldig kort tid igjen?, hvisket morens sjel til den gamle sjelen i den lille gutten. Tiden er kort, men gleden er stor, svarte den gamle, gamle sjelen. Og til tross for at moren ikke hørte denne samtalen, vekket hviskingen en anende uro i henne. Et pust av kunnskapen om at vi ikke eier noen ting på jorden; ikke hverandre og ikke engang oss selv. Alt blir til slutt tatt fra oss; alt vi bærer på, alle våre kjæreste omkring oss, og til slutt til og med vår egen kropp og vårt eget liv. Men guttebarnet vokste og fikk med sin glede moren til å glemme sine tanker. Og faren var hos dem og frydet seg, han også. Ja, den gamle, gamle sjelen fikk et kall om å innfinne seg til seremonien uten å nøle, og den måtte adlyde. For menneskene så det ut som gutten fikk en plutselig død. Deres sorg ble uhyrlig, akkurat slik som Vokteren hadde forutsagt. Men ettersom det eneste de kunne minnes om sitt barn, var glede og atter glede, klarte de å holde ut sorgen - akkurat som den gamle, gamle sjelen hadde forutsagt. Så derfor - i stedet for å la de gamle, gamle sjelene bare sitte ut sin siste lille skvett av tid i tomrommet, ble det siden fast skikk i Evigheten å sende dem av sted for å skape sin egen siste store glede til mennesker som trenger den. Sorgen etterpå, ja den uunngåelige sorgen, har menneskene gjennom gleden fått kraft til å holde ut og etter hvert vende om til noe godt. Innsendt av IJF

Hva betyr musikken for logemøtene? Et logemøte uten musikk er utenkelig. Musikken setter oss i stemning og supplerer ordene vi hører. Den søster som gir oss denne musikken, ser vi lite til under logemøtet, gjemt som hun er bak gardinet på hyllen. Nå skal hun frem i lyset. Vi har bedt vår musikkansvarlige i denne embetsperiode, Solveig Røed Solli, dele sine tanker med oss og fortelle hvordan hun forbereder seg til det enkelte møte. Musikk hva er det? Det er en del av livet vårt, både til glede og sorg. Jeg har lært meg å like og lytte på musikk fra barnsben av, spesielt klassisk musikk. Jeg har også fått pianoundervisning i en del år. Siden jeg selv har mye glede av musikk, synes jeg at det å formidle musikk i logen er givende. Foran hvert møte leser jeg gjennom programmet jeg får fra Overmester i forkant, og jeg forsøker da å bruke intuisjonen min på hva som passer til møtet. Noen ganger hører jeg på mange forskjellige småstykker, og det kan ta litt tid før jeg finner det som passer. Musikken som skal brukes til inngang skal være litt høytidelig, være god å gå etter og passe til møtets art. Det kan gjerne være litt enklere og lettere musikk til et arbeidsmøte. Ventemusikken mellom inn- og utgang, utenom den fastsatte musikken, skal gjerne være korte stykker for å passe så langt det er mulig til oppsatt program. Det blir en del prøvespilling hjemme, men å finne den musikken som kan være god å lytte til og som kan skape en god stemning er nettopp en del av det som er interessant ved vervet mitt. Til utgangsmusikk passer det med et lettere musikkstykke, ca. 4-6 min. Her er det ganske mye å velge blant; både Mozart, Haydn, Händel, Bach osv. I høst fikk vi nytt musikkanlegg og det er så enkelt å bruke. Det er meget tilfredsstillende å ha godt arbeidsverktøy. Det er mitt ønske at mange kan bli glad i å lytte til musikk, noe som igjen kan være beroligende og godt for den enkelte. Jeg vil også takke for den tilliten som er vist meg som musikkansvarlig. Solveig Røed Solli Musikkansvarlig Wikipedia sier bl.a. følgende om musikk Musikk er en kunstdisiplin som uttrykker seg gjennom lyd og stillhet disponert over tid. De viktigste elementene i musikk er veksling i pitch (tonehøyde), forholdet mellom tonene (harmonikk) og forbindelser av toner til en melodi, rytme og lydens tekstur og intonasjon. Disse elementene vektlegges ulikt i ulike tradisjoner. Det finnes ingen entydig definisjon på hva som er musikk og hva som ikke er det. Fuglesang, tankeløs plystring eller stemming av et musikkinstrument er grenseeksempler. Komponisten John Cage erklærte at all lyd kan være musikk. En vanlig definisjon er likevel at musikk er organisert lyd. Innenfor denne definisjonen finner man både strengt organiserte komposisjoner og fremføringer, og improviserte og til og med tilfeldige former. En vet lite om musikkens opprinnelse. Det finnes teorier om at den kan ha oppstått ved lek med klingende gjenstander, gjennom ritualer eller i forbindelse med hverdagens arbeid. Andre mener sang kan ha dannet grunnlag for utviklingen av menneskenes språk, og at musikk i lange tider først og fremst ble brukt som meningsbærende kommunikasjon i et sosialt samspill, og ikke bare som underholdning.

Sommermøtet 7. juni 2012 i Sogn Kolonihage Som seg hør og bør på sådanne møter, var det hattene som var i fokus. I år skulle fargene være rosa og hvitt - ala reker, og søstrene hadde staset seg opp med farger som sto i stil til aftenens inntak av mat. Noen av oss var litt mer overkokt (som undertegnede) enn andre, men du verden for et syn! Alt fra det søteste baby-rosa via rosa-orange til det mer knall-rosa på fargeskalaen. E En av våre aller ferskeste søstre Rosa på bal. Nancy og Rita er klare for kveldens utfordringer Wendy hadde overført bilder av reker til fotopapir, klippet ut og dekorert sin hatt med dette + litt dill. Søstrenes fantasi tar heldigvis aldri slutt! Fra verandaen ble vi servert musserende vin av Vigdis og Bjørg Oda. Dette smakte fortreffelig i solen - som for én gangs skyld glimret med sitt nærvær. Vel installerte ved bordene inne, tok vi fram våre medbrakte drikkevarer, og en hvit- og rosakledd UM ønsket velkommen. Bordene var dekket med passende ting og tang (!); båter, rekved, skjell og selvfølgelig, selveste kapteinen

Vi sang oss gjennom aftenens dertil egnede hefte, og når først én søster hadde framført en drikkevise, fulgte straks mange andre etter. Dette både på forskjellige dialekter og språk - selvfølgelig til stor jubel og lykke. Vi fikk servert verdens største, flotteste og meget velsmakende reker med tilbehør. Hadde du lagt fire skrelte reker på loffstykket, var det nesten fullt. Wendy foreslo oppdrettsreker og jeg lurte på om de kom rett fra UMs eget akvarium Men den skyldige her var Smart-Club. En bekjent av Mona Fallentin, Inger Grefstad, holdt foredrag om våre indre farger - som jeg syntes var fantastisk interessant. Du kan lese mer om henne på www.aktivglod.no hvis du er interessert. Hun kunne blant annet fortelle oss at vi tok aldeles feil når vi tror at kjærlighetsfargen er rød - som nok de fleste gjør. Kjærlighetsfargen er nemlig grønn!!! Hun hadde med seg sin syngende datter som fremførte to egne sanger før mor og datter sang én sammen. Inger hadde satt litt nye ord til Det handle om å leve. (Foredragsholderen var tilfeldigvis kledd i lys rosa og hvitt, så hennes antenner hadde kanskje fortalt at dette var kveldens farger?) Innledningsvis var det loddsalg på to innbydende, sunne og godt oppfylte kurver; én med frukt og én med grønnsaker. Det var Svanhild G. som kunne ta med seg fruktkurven hjem og Anne-Lise G. grønnsakkurven. Gratulerer til begge! Disse to bildene ble riktignok tatt ved ankomst, men jeg lover at søstrene var minst like blide da de gikk hjem Vi takker Wendy - som fungerte som kveldens utskremte fotograf. T-M

Bokhjørnet Da Nietzsche gråt Av Irwin D. Yalom Friedrich Nietzsche som også er en kjent og spennende personlighet, blir i denne romanen etter hvert pasient hos doktor Breuer. Dette er bare fiksjon. Den siste personen som virkelig har eksistert, og som har en viktig rolle i romanen, er Lou Salomé. Hun ble en betydningsfull psykiater og kulturpersonlighet, men i romanen er hun ung student. Nysgjerrighet får meg til å lese mange slags bøker. Spesielt bøker som omhandler relasjonelle forhold. Hva som skjer når mennesker møtes og i samtalene dem i mellom. Da jeg oppdaget denne boken for noen år siden, oppdaget jeg også Irvin D. Yalom, amerikansk professor i psykiatri, med et kritikerrost forfatterskap både innen fag- og skjønnlitteratur. I bøkene sine skriver han både om sine egne og sine pasienters erfaringer, og én av bøkene er den skjønnlitterære romanen Da Nietzsche gråt. Boken er en intellektuell thriller om faktiske historiske personer, i en terapi som ikke har funnet sted, men som viser psykoanalysens historiske drivkrefter og gir et troverdig og bevegende bilde av psykoterapiens vesen. Handlingen i romanen er lagt til Wien i 1880-årene. Hovedpersonen er Josef Breuer, en middelaldrende lege med kone og fem barn. Han er jøde og en virkelig historisk person som hadde interesse også for de psykologiske sidene av medisinen. En av hans nærmeste venner var Sigmund Freud, også en virkelig person. Anna O., pseudonym for Bertha Pappenheim, var pasient av Josef Breuer. Hun led av det man kalte hysteri, noe Freud kom til å interessere seg for. Etter hvert som vi blir kjent med dr. Josef Breuer forstår vi at han er besatt av en ung kvinne han hadde som pasient, nemlig Bertha, eller Anna som er pseudonymet han ga henne. Han blir ikke kvitt tanken på henne. Hun på sin side, forkynner at hun bærer dr. Breuers barn, noe som ikke medfører riktighet, da dr. Breuer er nøye med sin legeetikk. Han overlater Bertha til en annen lege, men hjemsøkes av tankene om henne. En dag kommer en ualminnelig vakker ung kvinne inn på dr. Breuers kontor. Hun har en usedvanlig forespørsel. Vil dr. Breuer behandle en bekjent av henne (Friedrich Nietzsche) for selvmordstanker uten at pasienten vet om det selv? Hun vil få ham til å søke hjelp for migrene. Dr. Breuer går til sin egen forundring med på å ta utfordringen, og en dag, ikke så lenge etterpå, møter Nietzsche opp på legekontoret. Under konsultasjonen beskriver Nietzsche alle sine fysiske symptomer og plager. Det er en underlig situasjon, for dr. Breuer har lovet ikke å røpe at han vet om Lou Salomés rolle i dette. Etter hvert får vi vite mer om privatlivet til dr. Breuer. Det er komplisert, og han er ingen lykkelig mann. Han giftet seg inn i en rik familie, og hans kone, Mathilde, er en vakker kvinne, en travel mor og den perfekte husmor. Nærheten mellom dem er fraværende.

De regelmessige samtalene mellom dr. Breuer og Nietzsche begynner. Det er fascinerende å følge med i argumentene og synspunktene til filosofen Nietzsche. Dr. Breuers dyktighet er tydelig, man kan vel egentlig kalle det for manipulasjon til beste for pasienten. En dyp mann trenger venner, sier Nietzsche, som om han snakket mer til seg selv enn til Breuer. Når alt annet svikter, har han fremdeles gudene sine. Men jeg har hverken venner eller guder. Akkurat som du føler jeg også begjær, og ingen ting begjærer jeg mer enn det fullkomne vennskap, et vennskap inter pares, mellom likemenn. For noen berusende ord: inter pares, ord som rommer så mye trøst og håp for en mann som meg, en som alltid har vært alene, en som alltid har lett etter noen som hørte sammen med nettopp meg, men uten å lykkes. Av og til har jeg lettet mitt hjerte i brev til min søster eller til mine venner. Men når jeg møter andre ansikt til ansikt, blir jeg skamfull og vender meg bort. Romanen gir en del informasjon om Nietzsches filosofi, hans tanker og livssyn. Han er i romanen en mann som ikke gir noe reagerer med tilknappethet ved å trekke seg unna når dr. Breuer forsøker å komme ham i møte ved å si noe hyggelig. Dette handler i stor grad om nærhet og avstand, - hva livet kan gjøre med mennesker helt fra livets begynnelse. Det som skjer med oss i forhold til våre nære relasjoner, kan videre bestemme hvilket forhold vi får til andre mennesker senere i livet. Dr. Breuer finner ut at den eneste måten han vil kunne klare å hjelpe Nietzsche på, vil være å be Nietzsche om å behandle HAM for de psykiske plager han har på grunn av mange ting; sin besettelse av Bertha, avstanden til kona Mathilde, dødsangst og plagsomme drømmer. Ved å spille rollen som elev/pasient håper han å komme nærmere filosofen slik at denne kan bli hjulpet. Nietzsche har gått med på å legge seg inn ved et sykehus, med daglige samtaler og oppsyn av dr. Breuer for å holde de voldsomme migreneanfallene i sjakk. Det er interessant å følge med på hvordan Nietzsche motvillig åpner seg mer og mer. Jeg skal ikke røpe mye av klimakset i boken, som jeg synes er den siste samtalen mellom de to, samtalen der alt kommer for en dag, og vi får vite om de to mennene hadde nytte av behandlingen av hverandre. Forfatteren Irvin Yalom beskriver i boken noe av samtalekunstens vesen, det han kaller in-between-ness, noen ganger stemmer det hele i møtene mellom mennesker, fordi den våkne oppmerksomheten er til stede, enten det er mellom mor og barn, lærer og elev eller terapeut og pasient. I slike møter kan alt skje og mulighet for endring er til stede. Målfrid Bergaplass Da redaksjonen satt i møte og kom fram til at vi skulle spørre Målfrid om hun kunne skrive om en bok hun hadde lest, hadde vi en merkelig opplevelse da Inger ringte hennes mobil. Vi tre andre så ut som levende spørsmålstegn og lurte på hva som i all verden foregikk, for det var mye som på en måte ikke stemte i Ingers svar til vedkommende vi trodde var Målfrid. Men det viste seg at kvinnen i den andre enden satt på en trikk og hadde funnet vesken til Målfrid - og forbarmet seg over den ringende mobilen. Plutselig ble samtalen brutt, og vi var innom muligheten om at nå hadde kvinnen forsvunnet med både veske og innhold. Følte oss nesten som midt i en krim-sak. Målfrids hjemmetelefon ble prøvd - til ingen nytte. Fadder Hege ble oppringt, men hun kunne heller ikke hjelpe. Endelig ringer kvinnen igjen, som i mellomtiden hadde snakket med Målfrids bror. Etter noen frustrerende timer, ble Målfrid gjenforent med sin veske - hvor alt var på plass. Snakk om flaks, for vesken kunne jo like gjerne ha kommet i hender på en uærlig person.

Sensommertreff: Omvisning i Frimurerlogen 26 Teresa-søstre hadde funnet veien til Frimurerlogen 27.8. 2012. Vi ble tatt vel imot av Storintroduktør Arne Hilmar Andresen og hans kone Britt. Sistnevnte er selvsagt ikke medlem av Frimurerlogen, men hadde vanket der siden hun var syv år pga. sin fars medlemskap. Hun var derfor vel bevandret i huset og hadde vært guide der i en årrekke. Som tidligere lærer i kunsthistorie, hadde hun dessuten vært behjelpelig i valg av bl.a. møbelstoff som måtte skiftes ut. Britt åpnet omvisningen med: Jeg gir dere beskjed når vi er ferdige, slik at dere igjen kan slå på mobiltelefonene Arkitekten er Henrik Nissen og var sønn av Hartvig Nissen - som jo hadde egen skole i Oslo. Baksiden av bygningen er som den har vært siden innvielsen; en typisk bakside. Riksantikvaren har sagt klart i fra at hvis dere gjør noe med den, blir bygningen fredet. Bygningen er på ca. 55 000 kvm og har 360 rom - som har varmluftkanaler i veggene. Den vakre marmoren som preger foajeen var hentet i Fauske. Huset kalles Stamhuset - hvor alle logene har kontor i tillegg til øvrige ordenskontor. Vi ble først vist inn i en av Johanneslogens saler - som var i Egyptisk stilart. Arkitekten ville nemlig ha forskjellige stiler i de forskjellige salene. Dette var salen for møter i 1. og 2. grad - som for øvrig ikke har noen ordensbånd. For 3. grad er ordensbåndet blått, for 4. og 5. sort/hvitt og det røde/grønne tilhører 6. grad. Tidligere kunne man komme til ellevte grad, men nå kommer man kun til tiende. Hver loge har sin Ordførende Mester. Salene videre i gradsystemet fikk vi ikke se. I neste sal - kalt Leoparden - hang malerier av en rekke gamle kjendiser som hadde vært medlemmer. Innenfor Leoparden var det en fantastisk flott festsal i nyrokokko-stil, hvor det kan dekkes til 320 personer. Det er hele 11,4 meter under taket - hvor det hang en prismekrone på 2,5 tonn ned. Rundt opphenget er det gullstråler. Det vakre og spesielle parkettgulvet på 250 kvm er fredet, og veggene er dekorert med ca. 500 kvm bladgull. Neste rom het Armigeral-salen, hvor Stormesteren sitter før logemøtet. Der henger for øvrig maleriene av de tidligere stormestrene. Dette hadde dessuten vært Quislings rom under krigen. Da hadde huset ubudne gjester, som Britt kalte dem, og rehabiliteringen etter dem tok hele seks år. Et rom var tilegnet alle logenes våpenskjold. Vi fikk komme inn i Johanneslogens møtesal - lik vår egen - og fikk se stjernehimmelen. For å bli medlem av Frimurerlogen må man bekjenne seg til den kristne tro. Ordenen har 19 000 medlemmer i Norge - hvorav 8 000-9 000 i Oslo. Sistnevnte har ukentlige møter, mens det i andre byer er litt færre. Antall brødre i en loge varierer fra 50-60 og til så mange som 1 800-1 900. Medlemskontingenten er lav, men millioner samles inn til institusjoner og enkeltpersoner. Da Oslo Domkirke begynte med Åpen kirke, bidro Frimurerlogen med midler. Frimurerlogen ble innviet 22. mars 1840 av kong Oscar II, og den stammer fra Munkeridderne. Tone-Merete

Regn En er en, og to er to - vi hopper i vann, vi triller i sand. Zik zak, vi drypper på tak, tik tak, det regner i dag Regn, regn, regn, regn, øsende regn, pøsende regn deilig og rått! En er en, og to er to - vi hopper i vann, vi triller i sand Zik zak, vi drypper på tak, tik tak, det regner i dag Sigbjørn Obstfelder Innsendt av Bente K. Johannessen Regn, regn, regn, regn, deilig og vått

Yngre Søstres Aften På høstens første ettermøte, 6. september, arrangerte fire relativt nye Teresasøstre en diskusjonskveld under tittelen VENNSKAP- KJÆRLIGHET- SANNHET. Vi presenterte hvert tema med en innledning, kastet ut en påstand og fulgte opp med spørsmål. Søstrene jobbet i grupper med hvert tema og presenterte så det de hadde kommet frem til. Det gode vennskap Et godt og varmt vennskap består i gjensidig tillit og at man støtter hverandre i tykt og tynt Hva legger dere i uttrykket "et godt og varig vennskap?" gjensidig tillit og toleranse vennskapet må tåle medgang og motgang gjensidig respekt, trenger ikke alltid å være enig felles historie/skjebner lytte til hverandre og vise interesse være romslig med hverandre, ha takhøyde evne til å tilgi når man kan betro seg til hverandre I hvilke tilfeller stemmer påstanden ikke? Stikkord: adferd/livsvalg? svik, for eksempel dersom vennskapet blir misbrukt til egen vinning lojalitetsbrudd/tillitsbrudd, for eksempel baktalelse når man ikke stoler på hverandre, eller sårer hverandre dilemma rundt skilsmisse eller arveoppgjør - hvem skal en støtte? når man forandrer seg, vokser fra hverandre hvis misunnelse får overtaket eller ved interessekonflikter energitømmende eller enveis forhold Fattig er den, der har mistet sin venn, ei nogen hans tap har veiet. Men ti- ja tusenfold fattig er den, der aldri en venn har eiet. Erik Bøgh Den Edle Kjærlighet "Kjærligheten måles ikke etter hvor mange ganger vi rører ved hverandre, men hvor mange ganger vi når hverandre" Hva ligger i uttrykket "å nå hverandre"? gjensidig forståelse, det kan være en handling, et blikk, en form for kontakt kjenner at man gjensidig bryr seg, og vil hverandre vel mottaker føler seg vel når man mottar kjærlighet være på samme bølgelengde ta seg tid til å glede en annen uten tanke på egen vinning villighet til å være til stede, og lytte bruke sin kunnskap til å hjelpe en annen følelse av respons - positivt eller negativt når man gjør de små tingene for hverandre fordi det føles riktig eller bra god kjemi når man kan være stille sammen, og det føles godt bygge tillit, åpenhet, ærlighet sjelevenn godt naboskap å røre ved sjelen - blikk kan fange en følelse omsorg, barmhjertighet som er god å gi og ta imot snakke samme språk, lese den andres kroppsspråk når man stiller opp i handling, for eksempel i letingen etter Sigrid Den Høye Sannhet "Mange menneskelige problemer er naturlige biprodukter av de paradokser og vilkår som kjennetegner den menneskelige eksistens" Hvilke utfordringer ligger i det å være tro mot seg selv og sin egen overbevisning - og det å støtte den andre i deres veivalg og vurderinger når disse avviker fra dine egne?

holde seg til sannheten, ikke drive maktkamp, true eller manipulere Voltaire (1694-1778) skal ha sagt: «Jeg er helt uenig med deg, men vil kjempe inntil døden for din rett til å si det du sier» evne til å akseptere andres livsvalg ikke avvise, men kommunisere skille sak og person evne å se andres syn på en sak svelge sin egen stolthet/selvfortreffelighet hensynsfullhet - bruke tid på å forstå andres tro, overbevisning, valg Hvordan kan man på en fruktbar måte komme overens med å leve sitt eget liv slik man ønsker, for eksempel sette grenser, tillate seg selv ro, og samtidig være en ressurs for andre? vise toleranse for andres svakheter være inviterende i stedet for avvisende når oksygenmaskene frigjøres i et fly, skal man alltid hjelpe seg selv før man kan hjelpe andre lytte til kroppen være ærlig mot seg selv og andre ha respekt for andres meninger og være åpen for at andre har en annen oppfatning enn en selv man kan ikke være en ressurs for andre uten å ta hensyn til seg selv: "bygg deg selv og hjelpe andre, mor Urania oss har lært" Toleranse dine guder er ikke mine guder din sannhet er ikke min sannhet din ensomhet er ikke min ensomhet, men også din ensomhet har sin verdi også dine guder er bokført også din sannhet vil bli regnet med så du skal ikke fortvile Kjell Heggelund Wenche Wennes, Kristin Hiorth, Elisabeth Mellbye og Bente Irene Johannessen

Tilbakeblikk på turen til Lerum Fradag 3. oktober dro 33 blide og glade Teresa-søstre på tur for å besøke vår søsterloge Catharina Christina Lillie i Lerum. Det var et nydelig høstvær, så rammen rundt turen var perfekt. Bussturen - som startet fra rådhuset i Oslo kl. 14.00 - var innholdsrik med både skjemt og alvor. Servering av baguetter og noe med papp rundt ble det også (pils uteglemt!). Vår alltid vandrende og eminente fotograf, Britt Eva, knipset i hytt og pine. Vi var framme ca.18.45, fikk våre rom og følte oss med en gang som hjemme. Kjempegodt!! Den annonserte suppen som vi skulle få ved ankomst, viste seg å være ulike paier med tilhørende salat (supé). Det var seks installasjoner rundt omkring i byen, laget av lyskunstnere fra ulike land. Vandringen tok ca. 1 ½ time. To av våre førstereissøstre, Trine H. og Vigdis N. sa følgende: Vi er imponerte over mottakelsen fra våre svenske søstre. Lysinstallasjonene var imponerende med sine trolske trær, hus og fontener. Fontenen i sentrum som skiftet farge og som farget vannet fra rødt til grønt, blått og gult, var storslagen. Den symboliserte på en helt spesiell måte garveriet som lå i byen før. På alle måter en fin fredag. Etter frokosten lørdag dro søstrene på handletur i byen. På et godt besøkt sted falt følgende replikk fra en eldre dame til en annen: Jeg tror det er pensjonist-tur fra Norge. Sånn kan det bli oppfattet! logelokalet i Lerum. Vi ble hentet kl. 15.30 på hotellet for å dra til Der var det innvielse av fire nye logesøstre med festmiddag etterpå. Etter måltidet var det guidet lysvandring, Lights in Alingsås. før Det var en fin innvielse der ritualet enkelte steder er ulikt vårt, men spennende å se. Spillet var veldig fint og stemningsfullt. Disse bildene er fra champagnedrikkingen logemøtet startet.

Vi dro innom Göteborg og besøkte Ostindiefararen, en fullrigger fra 1738 - en storslått seilskute. Vi skåler så godt vi kan! Maten var helt topp, og det var også underholdningen. Fem søstre fremførte en cabaret som de hadde laget til logebrødrenes 50-års jubileum i vår. Både sangene og fremføringen var helt fantastisk. Vi reiste tilbake til Alingsås ca. 22.40 - etter en uforglemmelig kveld. Våre to førstereissøstre sa: Det var spesielt å se en innvielse som blir gjort ganske Annerledes enn hos oss. Stilfull og flott avslutning der stjernehimmelen hadde nydelig lyssetting og musikken passet midt i blinken. Tre retters nydelig middag og en underholdning en revyscene verdig. Søndag var avreisedag. Her prøver OM Lise seg som styrmann Etter lunsjen på Scandic Backadal: Kyllingbryst, svineskiver, salat, saus og gratinerte poteter, var det tid for å ta farvel med våre svenske søstre - som gleder seg til gjenvisitt om to år. Trine og Vigdis oppsummerte slik: Det var morsomt og interessant å besøke Ostindiefararen Götheborg. Spennende å høre om livet om bord. To morsomme og engasjerte guider. Deilig lunsj. Turen ga mersmak, og vi vil oppfordre andre søstre til å være med både når våre svenske søstre kommer hit om to år, og når vi skal gjøre gjenvisitt om fire år. Annlaug Lervåg

Sosialaften 1.11. 2012 Sosialnevnden 2011-2013 har bestått av Else-Mari Biseth (leder), Eva Espen, Berit Fagerli, Torunn Præsthus, Harrieth Aas, Ellinor Steine, Laila Tjemsland, Maj-Brith Paulsen (til okt.2012) og Svanhild Gabor. Av helsemessige årsaker ble Else-Mari fritatt i høst, og Eva Espen har fungert som ny leder. Helle Aandahl kom inn som nytt medlem og sekretær i stedet for Eva Espen. Som vanlig har ikke alle anledning til å delta på alle møter, men vi ble enige om at det ikke har vært behov for å be om forsterkninger. Så var det å komme i gang med planleggingen. Hvilken type arrangement skulle vi ha? Med eller uten salgsdisker? Vi landet på med, og da var det bare å starte produksjonen! Vi hadde mange møter hvor det ble strikket, heklet, syltet osv. Noen er mere nevenyttige enn andre, men alle har bidratt. På salgsartiklene festet vi en liten etikett med takk for at du kjøpte meg - og at inntekten går til Sammen for barn i Malawi. Forberedelsesfasen var en hyggelig tid, og alle synes det var moro. Gjennomføringen av selve Sosialaftenen fulgte oppskriften fra tidligere, men vi valgte å ha bare tre vanlige loddsalgsbord + to hovedbord. Dette gjorde at trekkingen gikk raskere. Det var mye fint på salgsbordene og salget var bra. Vi fikk imidlertid tilbakemelding om at flere søstre ikke var klar over at det var muligheter for å kjøpe noe og dermed ikke hadde tatt med så mye penger! Loddsalget gikk strykende, og det ble også solgt mange lodd på forhånd på hovedgevinsten. Foreløpig resultat ble ca. kr 57 000. Beste resultat noen gang! Nesten hele beløpet går som kjent til SOS-Barnebyen som skal bygges i Malawi. (Vi regner med at vi på vårt restesalg på logemøtet 29.november vil få inn litt mer.) Det var litt over 100 søstre og gjester til stede. Sosialnevnden er meget fornøyd med årets resultat og takker alle som har bidratt til dette. Nevnden vil gjerne ha tilbakemeldinger og innspill om andre salgsartikler som kan være aktuelle hvis neste års nevnd vil ha salgsdisk, f.eks. småkaker e.l. Sosialnevnden

Matkroken Ruccola-salat 4 personer 1 plastbakke ruccola 2 hg bacon 1 avocado 1 mango ristede pinjekjerner litt balsamico-eddik Kutt bacon i småterninger og stek. Rist pinjekjernene i baconfettet (ikke for brunt). Skyll ruccola og riv den litt opp. Skrell mango og avokado og lag terninger. Bland ingrediensene og risle over litt balsamico. Kari Strand Wego Morosiden Oppskrift på kjærlighet 1 klype tillitt 1 håndfull omtanke 2 dl forståelse 1 ss delte hemmeligheter * * * * * 1 dl hengivenhet 2 ss respekt 2 dl felles interesser 3 ts lytteevne 1 pose glede Fra barnemunn Hyrdene hadde turban på hodet mens de gjette sauer og høner. Etter at hyrdestunden var slutt, dro de for å besøke Jesus på julaften. Det er derfor vi gir hverandre gaver i dag. Men de spiste nok kanskje ikke ribbe. Jeg tror de spiste grønnsaker og drakk vin. Eller kanskje de grillet eselet tross alt? Det var julestjernen som lyste så høyt at de tre vimsete menn ble ført fremover til låven der Jesusbarnet lå i skjødet til jomfru Maria. Josef ble far til Jesus Kristiansen i en grisebinge uten at noen visste om det. Først visste han det ikke selv engang. Til slutt fikk han vite det av en engel som tilfeldigvis fløy forbi. På den måten begynte den oppvoksende slekt å vise seg. Latter er et beroligende middel helt uten bivirkninger, og må tas regelmessig - helst flere ganger om dagen.

Margit Soelberg og Christian Sands Stiftelse Innen vår Orden i Oslo er det, etter Margit Soelberg og Christian Sands død, opprettet en stiftelse i deres navn - en stiftelse som gjennom mange år har gitt støtte og hjelp til søstre og brødre som har kommet i en vanskelig situasjon. Det kan bevilges penger til: Rekonvalesentopphold Tannlege eller annen lege Briller, høreapparat osv. Andre uforutsette utgifter, for eksempel husleie Støtte til drosje for eldre søstre/brødre til/fra logemøter Hvis du er selv i en situasjon eller kjenner en søster hvor en økonomisk håndsrekning er kjærkommen - så la oss få vite det! Alle henvendelser behandles strengt fortrolig og rettes per brev eller telefon direkte til: Margit Soelberg og Christian Sands Stiftelse v/forretningsfører Gunvor Nerheim Skarvaveien 115 1350 Lommedalen Tlf. 67 56 32 47 eller en av styrets medlemmer Formann Berit I Grønnestad Reb. loge nr 1 Sct a Sunniva Styremedlem Inger Hasle Reb. loge nr 65 Teresa Styremedlem Thore Fredrik Grüner Loge nr.136 Millenium Varamedlem Greta Julie Tørseth Reb. loge nr 65 Teresa Varamedlem Per Lærgreid Loge nr. 10 St. Hallvard Varamedlem Erling Nystuen Loge nr. 20 Fritjof Nansen Ta kontakt med Stiftelsen direkte eller med str. Sekretær i din loge for søknadsskjema

Musikkhjørnet Kathleen Ferrier 22.april 1912 8. oktober 1953 For dem som hører på «Ring inn musikken»» på P2 lørdag morgen, er nok Kathleen Ferrier et kjent navn. De som ringer inn, har gjerne et minne fra en gammel grammofonplate, eller de har hørt henne «live». Dermed har de aldri glemt den helt spesielle stemmen; dyp og varm, intelligent og sjelfull er ord som brukes. Kathleen Ferrier hadde konsert i Oslo i 1948. En liten kuriositet: det finnes et opptak der hun synger på nynorsk (!) Irgens Jensens «Altar» med tekst av Halldis Moren Vesaas. Kathleen Ferrier ble født i Nord-England. Hun kom fra en musikalsk familie, hun ble en god pianist og hun sto i skolekoret. Da hun sluttet skolen som 14-åring, begynte hun å jobbe som sentralborddame (det het så den gangen). Men musikken var hobby. Hun tok pianotimer og må ha vært flink til å øve på sine etyder og skalaer, for hun debuterte som 18-åring. Dermed ble hun akkompagnatør for sangere, som antakelig oppdaget at det satt en vordende sangerinne ved klaveret. Hun ble tilbudt sangtimer, og dette ble starten på det som skulle bli hennes store karriere. Men selvtilliten var nok ikke helt på topp i begynnelsen. Moren, som nok hadde sett/hørt datterens talent, veddet på at hun ikke turde å delta i en sangkonkurranse, hvilket hun da selvfølgelig turde likevel. Kathleen vant to premier, senere vant hun også 1. premie som beste sanger ved Carlisle Festivalen, og dermed kom tilbudene. Hennes første radio-opptreden var i 1939, og to år etter reiste hun på turne og sang både i kirker og i fabrikklokaler. Krigen hadde jo startet, så hun ble nok ønsket velkommen av folk som gjerne ville ha andre opplevelser i denne tiden. I 1942 traff hun den store dirigenten Sir Malcolm Sargent. Han forsto hvilket unikt talent hun hadde og hvilke store karrieremuligheter denne unge damen kunne ha foran seg. Men han mente at skulle hun lykkes, måtte hun flytte til London. Dette rådet fulgte hun, og der fikk hun sangtimer hos den da kjente barytonsangeren Roy Henderson. Ved hans hjelp fant hun «sin stemme», og dermed begynte en strålende, men dessverre kort karriere. Det ble konserter og plateinnspillinger og hun sang også i de store oratoriene. Hun debuterte på scenen i 1946 i The Rape of Lucretia Benjamin Britten. Året etter sang hun rollen som Orfeo i Orfeo og Euridice. Etter hvert ble det turne både i Europa og Amerika. I New York sang hun første gang i 1948. Det var ikke mye glamorøst å dra på turne den gangen, tungvint og slitsomt må det ha vært. En ekstra belastning ble det da hun i 1951 ble operert for brystkreft, men hun fortsatte turneen da hun hadde kommet seg etter sykdommen. Den friske perioden varte dessverre ikke så lenge, men hun fortsatte å jobbe tross plagene som sykdommen medførte. Innimellom behandlingene holdt hun konserter. Kontrakter og avtaler ble samvittighetsfullt holdt. I løpet av sin 10-års karriere rakk hun mer enn mange klarer i løpet av et helt liv. Dirigenten Bruno Walter, som hun samarbeidet med bl.a. i Mahlers sanger, ga henne et meget stort kompliment da han sa at hans største privilegium var å ha arbeidet med Kathleen Ferrier og Gustav Mahler - i DEN rekkefølgen. Det ble kun to operaroller hun rakk å gjennomføre; Lucretia og Orfeo. Hun opptrådte for siste gang bare åtte måneder før hun døde. Heldigvis er stemmen hennes bevart på plateinnspillinger. Jeg vil anbefale musikkinteresserte å lytte på hennes versjon av Orfeos klagesang: Che faro senza Euridice og den betagende vakre Alt-rapsodien av Brahms. Inger-Johanne Fosmark

Inger-Johanne Fosmark 25-års Veteran Vi har i logen vår noen meget allsidige søstre som kan brukes til det meste. Inger-Johanne Fosmark er en slik potet. Hun er for tiden Høyre Assistent hos Overmester og åpner og lukker logen med sikker stemme. Inger-Johanne har vært i Teresa i 25 år og har i de årene hatt verv i de fleste komiteer. I tillegg har hun vært CM og musikkansvarlig. Vi som har vært med en stund minnes hennes bravader i arrangementskomiteen, kanskje spesielt hennes professor som foreleste om Y- kromosomet. Til en av våre fester skrev hun den feiende flotte Damer i svart som nå står i vår sangbok. Hadde du tenkt at du ville bli en slik underholdningsfaktor i logen? Det er vel sterkt sagt, men det å bli invitert med i arrangementskomiteen var skjellsettende. Det er rart hva man tør å gjøre iført forkledning. Vi i komiteen var en fin gjeng som fant tonen og inspirerte hverandre - dermed boblet ideene frem. Vi hadde bla. Reisesjekken (som var et populært TVprogram på den tiden). Sjekker n (i Eva Solheims skikkelse med sleik, Hawaiiskjorte og rødt hår på brøstet fra Lills hund!) var uspiselig sjarmerende. Hvorfor gikk du inn i Ordenen, hvilke forventninger hadde du? Jeg gikk inn i Ordenen etter mildt påtrykk fra min far som var i Norvegia. Han mente at jeg ville ha godt av det og lære folkeskikk - hva han nå mente med det! Jeg måtte ha lang betenkningstid, noe som jeg tror er viktig, og for meg var det nok det rette. Hadde ikke far spurt meg, hadde jeg aldri kommet på det på egen hånd, men jeg har aldri angret. Riktignok tok det noen år før jeg følte meg hjemme, men det skyldes kun egen sjenanse, har aldri vært noe flink til å bli kjent med fremmede. Dette har heldigvis bedret seg, og jeg tror logelivet kan ta æren for det. Den første jobben var selvfølgelig i Selskapskomiteen, der det var lange dager og best med flate sko. Vi i serveringsgjengen ble godt kjent, men etter at den perioden var over, havnet jeg i et lite vakuum i form av hva-skal-jeggjøre-nå-da-følelsen. Det gikk fort over og det ble andre oppgaver. Er det noen verv i logen som du ser tilbake på med spesiell glede? Ja, årene som CM var minnerike. Det var interessant, lærerikt og krevende - og ikke minst mye å lære utenat. Jeg overtok vervet etter Gro Gran, som dessverre døde for noen år siden. Hun var en god støtte den første tiden, men jeg lærte jo knepene etter hvert. Du har din faste musikkspalte i Teresa- Posten. Hvorfra kommer din store interesse og viten om musikk? Musikkinteressen har jeg hjemmefra. Ble sendt til Musikkoservatoriet som 7-åring. Jeg fant på alle slags påskudd for å slippe, men ingenting hjalp. Det ble imidlertid ingen stor pianist av meg. Jeg klimpret og øvde noen år, men så ble det mye skolearbeid etter hvert. Har angret mye på at jeg sluttet. Nå har jeg et piano som jeg tørker støv av innimellom. Musikkviten har jeg ikke, men er en veldig god publikummer både på konserter og i operaen. Noen må jo være det også. Da jeg var musikkansvarlig, ble gemalen engasjert for å finne passende musikk til forskjellig bruk. Der hadde jeg god hjelp. Du jobber på Rettsmedisinsk institutt. Dette forbinder mange med kriminalitet både i det virkelige liv og i krimserier på TV. Kan du si litt om din jobb? Ja, det het Rettsmedisinsk institutt før, men har nå fått en annet langt navn. Vi kan kalle det Sporseksjonen. Det er riktig at vi jobber med kriminalitet og vår oppdragsgiver er Politiet. Hverdagen vår er meget fjern fra det du ser i TV-serier. Vi arbeider kun med det materialet som politiet sikrer og skal finne spor som vi kan jobbe videre med. Vi har mye å gjøre. Det meste er rutine, men enkelte dager er mer spennende enn andre. DET skal sies

Hvordan ville du kort beskrive ditt logeliv? Jeg stortrives i logen. I disse årene har jeg blitt kjent med mange hyggelige damer og har fått mange gode venner. Et godt råd til nye søstre: det kan ta litt tid å bli kjent, men gi deg selv en sjanse. Jo mer du er med på, jo morsommere og mer interessant blir det. Alle verv passer ikke for alle. Man må finne de arbeidsoppgavene som passer for en. Eller la noen andre finne dem. Da tenker jeg på mine egne oppgaver i arrangementskomiteen og som CM. Noe slikt hadde jeg aldri søkt på av meg selv. Jeg hadde jo aldri åpnet munnen i en forsamling før. En annen viktig ting har jeg lært: ALLE jobbene i logen er like viktige. De som står på stolene er helt avhengige av at alle vi andre gjør jobben vår slik vi skal. Noe som er like viktig. Selv om målet er å gjøre alt perfekt, kan ting gå litt på skjeve, og det er ikke verdens undergang. Den som gjør en feil, vet så inderlig godt om det selv og kan være bånn ulykkelig. Da må ikke vi andre strø salt i såret. Litt om fremtiden. Er det liv laga for en Orden som vår, tror du? Mange loger sliter med rekruttering. Det gjør ikke Teresa. Hva er grunnen til det? Ja, det tror jeg. I dette oppjagede samfunnet er det godt å ha en oase der alt foregår etter gamle ritualer og der det er trygt og forutsigbart. La oss ikke bli overmannet av fornyelsesiver. La oss holde på DE-formen i salen. Det skal være forskjell på høytiden inne i salen og hverdagslivet ute. At vi har et godt tilsig av nye søstre, skal vi være stolte av. Jeg tror rekrutteringssuksessen skyldes det grunnlaget som ble lagt av de som dannet loge Teresa. De ville at deres nye loge skulle være en glad loge, og dette valgspråket er blitt fulgt opp av de senere embedskollegier...med dets alvor og dets hygge skal vi alle føres frem som det står i en av yndlingssangene våre. Vi er preget av alvoret inne og har det hyggelig, til og med gøy, på ettermøtene. Dette blir attraktivt, ryktet sprer seg, og slik håper jeg vi kan fortsette I vår Teresa ånd. IH ************** Vi minner om. Fra l til Hvordan finne Matrikkelen (Oversikt over alle medlemmene i Norges Odd Fellow loger) Gå inn på oddfellow.no - hvor du på høyre side skriver inn ditt ID.nr. i Storlogen (se baksiden av De Tre Kjedeledd). På Passord angir du din fødselsdato - med alle åtte siffer (ddmmåååå). Logg inn, velg Adm.hjelp øverst på siden og Matrikkel i venstre meny. For å finne et spesielt navn, kan dette gjøres på vanlig måte i PDF-fil.

Brit Dolve Høgdahl 25-års Veteran Anne-Lise Moe er Brits fadder. De to kjente hverandre fra ungdomstiden og kom tilfeldigvis til å bo i samme nabolag som voksne tidlig på 1970-tallet. Anne-Lise ville ha meg med i logen, men småbarn, en mann som reiste mye og egen jobb gjorde at jeg ikke syntes tiden strakk til. Først i 1987 var jeg klar, noe jeg aldri har angret på. Logen har gitt meg uendelig mye. Jeg har funnet styrke og egenskaper hos meg selv som jeg ikke visste jeg hadde. Brit var med i spillene og fikk verv, bla. Indre Vakt. Hun har også vært i mange forskjellige komiteer, men det er nok arrangementskomiteen hun setter høyest. Jeg kjente gleden ved å arbeide mot et felles mål, lærte å ta ansvar og lede andre - og så mye moro som vi hadde. Brit er utdannet lærer med videreutdanning i spesialpedagogikk. I en årrekke hadde hun ansvaret for spesialundervisningen på Årvoll skole. Hun mistet mannen sin brått, og sier selv at logen og all den omsorg hun fikk der, hjalp henne gjennom den tunge tiden. Hun lærte å takle sorgen. Etter en bussulykke med whiplash som resultat, pensjonerte hun seg i 1995 og begynte sitt pendlerliv mellom USA og Norge. Hvorfor USA? Jeg hadde slekt i North Dakota og mange venner fra tidligere opphold der sammen med min mann, og det ble til at jeg fikk meg en amerikansk venn, som jeg nå bor hos når jeg er der. Sammen med mine andre amerikanske venner er jeg glidd inn i et miljø med mange andre norskættede amerikanere. Jeg er kommet med i Sons of Norway som er en slags loge, og føler tilhørighet der. Jeg forsøkte å finne en Odd Fellow loge, men den er nedlagt i dette området. Hvor mye av året tilbringer du i Amerika? Jeg reiser over fire ganger i året, så jeg er der i mer enn seks måneder til sammen. Jeg fikk dårlig samvittighet overfor logen fordi jeg ikke kunne møte så ofte og ville melde meg ut, men daværende Overmester Berit Granlund og Anne-Lise sa at jeg selvsagt skulle fortsette i Teresa. Det er jeg veldig takknemlig for. Jeg føler tilhørighet til logen og møter så ofte jeg kan. Jeg må jo hjem til Norge, ikke minst for å følge opp mine tre barn og seks barnebarn. Har loge Teresa forandret seg på disse 25 årene? Ja. Da jeg begynte var det hovedsakelig hjemmeværende kvinner som var medlemmer. De nye unge som kommer inn nå, er yrkesaktive, har solide utdannelser og mange ressurser. Logen må tilpasse seg den nye tiden og innse at de unge i dag ikke har ubegrenset tid til logearbeid. Vi får heller slakke litt på kravene. I logen skal det være både spøk og alvor, og litt rampete har vi lov til å være innimellom. En relativ ny aktivitet er Inga-Låmi som jeg delvis føler jeg har vært skyld i. Sammen med noen venninner har jeg i mange år deltatt i dette skirennet. Daværende OM Eva Hemstad oppdaget det og fikk da den ideen at dette skulle logens søstre være med på. Det har vært en suksess og appellerer til både yngre og eldre søstre. Kan du kort sammenfatte hva logen har betydd for deg? Den har påvirket mitt liv; lært meg selv å kjenne og gitt meg styrke. Jeg vil avslutte med å sitere det vi hører hver gang i logesalen og som jeg forsøker å leve etter: Alt hva du vil at andre skal gjøre mot deg, det gjøre og du mot dem. IH

Sekretærens side Nye søstere: 31. mai 2012 hadde vi gleden av å innvie fire nye søstre: Kari Heidenreich Raa, født 10.06.1948 Ragna Nielsens v. 17, 0592 OSLO Tlf. 97066327, e-post: kari.heidenreich@gmail.com Fadder: Tine Matheson Kari er Oslojente og ikke helt ukjent med Ordenen, da mannen hennes er i Millennium. Hun er psykiatrisk sykepleier. På fritiden dyrker hun sine interesser innen søm og design og er bl.a. medlem av et quiltelag. Formen holdes ved like gjennom turer i skog og mark. Benthe Bergh Gjerpen, født 3.03.1955 Apalveien 30, 0371 OSLO Tlf. 92054667, e-post: be-gjerp@online.no Fadder: Grethe Lindman Bente er opprinnelig fra Bergen, men har bodd i Oslo i over 30 år da mannen fikk jobb her. Hun er i administrasjonen på Norges Helsehøyskole. På fritiden spiller hun golf, leser og syr, og to barnebarn krever også sitt. Colleen Fitzgerald, født 1.06.1956 Riiser Larsens v. 12 A, 1368 STABEKK Tlf. 98886028, e-post: colleenfitzgerald@hotmail.no Fadder: Hege Radtke Johansen Colleen er født i Wales og kom til Norge som au pair for sin fadders barn. Etter et opphold i hjemlandet kom hun tilbake for å gifte seg med en nordmann. Her tok hun også utdannelse som fotterapeut. Hun liker å svømme og å gå tur. Hun har en voksen datter. Lillian Wikstrøm, født 18.05.1941 Harbitzalleen 20 A, 0275 OSLO Tlf. 21281114/41503414, e-post: lillian.wikstrom@gmail.com Fadder: Sidsel Paulsen Halvparten av livet har Lillian arbeidet i utlandet - hovedsakelig i Afrika. Nå som pensjonist har hun flyttet tilbake til sin barndoms by Oslo. Hennes interesser omfatter musikk, litteratur og bridge. Også den norske naturen nyter hun og reiser til hytta på fjellet så ofte hun kan. Forfremmelser i Reb.loge nr. 65 Teresa Det Gode Vennskaps Grad 20.9.: Str. Eva Karin Steira / Den Edle Kjærlighets Grad 18.10.: Str. Målfrid Bergaplass Den Høye Sannhets Grad 15.11.: Str. Bente I. Johannessen, Kristin Hiorth, Wenche Vennes Opptakelse i Leir nr. 17 Christiania Opptatt i Leir nr. 17 Christiania 1.10.12: Str. Trine Granerud Hassel, Hilde Pedersen og Inger Beate Lundsgård Utmeldelse: Anita Adeline Brenden-Veisal er etter eget ønske utmeldt av Ordenen Endringer til medlemsboken NAVN ADRESSE E-POST TLF. Bergaplass, Målfrid Espen, Eva Hemstad, Eva Tross Os, Turid Swensen, Åse Syverud, Ingebjørg Oscarsgate 8 C, 0352 Oslo evaespen@gmail.com eva.hemstad@broadnet.no turid.os@hotmail.com Lindeberg Omsorgssenter, Lindebergveien 10, 1069 Oslo Stryk c/o Tommy Lund Svanqvist, Gunn H. Jarvn. 1 E, 1358 Jar KUN mobil Szikszay, Kathe Waage, Laila Bibliotekgata 49, 1473 L. skog anne.laila.waage@hotmailcom