innsats FRYKTET ALDRI MINENE I et halvt år tråkket Elise gatelangs og lette etter veibomber i Afghanistan. Men hun satt i bilen da det smalt. cockpit.

For alt vi har. Og alt vi er. innsats FRYKTET ALDRI MINENE I et halvt år tråkket Elise gatelangs og lette etter veibomber i Afghanistan. Men hun satt i bilen da det smalt. 7 Trening: Forsvarets effektive øvelser! side 50 F-35: Pilotene kjemper om cockpit. det du ikke visste om norges nye kampfly Cyberkrigen: Eirik Newth angriper Norge Pluss! Slik hopper man fra 300 meter / MILITÆRKUNNSKAP SOM REDDER LIV / NORSKE STYRKERS SPESIALUTSTYR

❶ Øyeblikket Torbjørn Kjosvold Temmelig hemmelig Dette bildet er tatt i et Hercules-fly 300 meter over Oslofjorden under trening med Forsvarets spesialkommando. Spesialjegerne øver hopping med såkalt «lineutløst fallskjerm», noe som er en effektiv metode for å komme seg raskt til målet. Selve hoppet skjer ved at fallskjermlinen er festet til flyet og utløses på veien ut. Forsvarets spesialkommando ble først offentlig kjent i 1998, tre år før dette bildet ble tatt. Offentliggjøringen skjedde gjennom en bildereportasje laget av dokumentasjons- og reportasjefotografen Torbjørn Kjosvold, etter et samarbeid mellom spesialkommandoen og Forsvarets mediesenter. I dag er det større åpenhet rundt spesialkommandoen, men soldatene har fortsatt full anonymitet et prinsipp som voktes strengt. Fotografen med flyskrekk. Torbjørn Kjosvold har vært på jobb i 60 land og dessuten både i Antarktis og på Nordpolen. Selv sier han at han alltid er klar til å dokumentere Forsvarets virksomhet i inn- og utland, og det til tross for at han hater å fly. Det er like ille hver gang, selv om det er noe annet å motivere seg når man er på jobb på verdens beste utkikkspost, som han sier. Det gjelder tydeligvis her hvor han står på rampen og fotograferer spesialjegere som kaster seg ut over fjorden. Torbjørn Kjosvold Lurer du på hvordan det er å hoppe fra 300 meter? Dette bildet bringer deg nær svaret. 2 innsats forsvaret 3

❶ Leder & innhold intro F 196 Visste du at grensen mellom Norge og Russland strekker seg over hele 196 kilometer og bevoktes døgnet rundt hele året av 200 norske soldater? Les mer om grensejegerne på side 18. Der Norge trenger det Hvorfor gir vi ut dette magasinet? Fordi vi tror det er viktig at nordmenn flest forstår og kjenner det mangfoldet av oppgaver Forsvaret er satt til å løse. I dag forandrer verden seg raskt, og Forsvaret gjør det samme. De siste årene har vi omstilt oss til et forsvar som skal være klart til innsats når Norge trenger det der Norge trenger det. På veien dit har vi vunnet mye kompetanse og profesjonalitet, men kanskje mistet litt av båndet til nordmenn flest, fra den gang «alle» menn, i hvert fall var ett år i militæret. Innsats skal bidra til å aktualisere Forsvarets rolle i det norske samfunnet som en attraktiv arbeidsplass og utdanningsinstitusjon i en situasjon der det er kamp om de gode hodene. Mye tyder på at vi er i ferd med å klare det: Aldri tidligere har søkningen til Forsvarets skoler vært større. Det, og svært mye annet, kan du lese om i denne utgaven. God lesning! Tom Ovind, sjef for Forsvarets mediesenter 08 En helt ny teknologi, mener Norges test piloter om F-35. FOTO: Lockheed Martin FOTO: Peder torp mathisen 18 Tiden min her kommer til å fremstå som surrealistisk når jeg er ferdig med tjenesten, tror en av Norges grensejegere. Effektiv trening se våre beste tips side 50 INNSATS Bilagsansvarlig: Tom Ovind, Forsvarets mediesenter Prosjektleder: Caroline Lunde, Forsvaret mediesenter Dette produktet er utviklet i samarbeid mellom Forsvarets mediesenter og RedInk Bidragsytere fra Forsvaret Tekst: Anna Wibe, Tuva Kristine Langeland Nor, Caroline Lunde, Randi Ellingsen, Fredrik Tandberg og Aleksander Hage Ny-norskoversettelse: Reidar Skaug Høymork Foto: Torgeir Haugaard, Torbjørn Kjosvold, Peder Torp Mathisen, Simen Rudi, Ole Gunnar H. Nordli, Kim A. gulbrandsen, Jan Egil Kvam, Trude Hansen, Lars Magne Hovtun Illustratør: Torgeir Sollid og Steinar Farstad Linckert Bidragsytere fra RedInk / www.redink.no Tekst og redigering: Birger Baug, Lise Vangerud Art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: Monica Økern Trykk: Kroonpress Ltd, Estland / Trykkeår: 2013 Redaksjonen avsluttet: 8. mai 2013 Referansenummer Forsvarets mediesenter: 0846 Forsidebilde: Stormingeniør Elise Toft fotografert av Massimo Leardini. Har du spørsmål om forsvarsmagasinet INNSATS? Ta kontakt på epost: innsats@fms.mil.no www.forsvaret.no innhold F 08 KAMPEN OM COCKPIT Les alt om Forsvarets nye kampfly og om pilotenes kamp for å komme først i cockpit. 16 DETTE ER VERDT Å FORSVARE Det norske folk har gitt svaret på Instagram og Twitter. 18 VIDDAS HELTER Grensejegerne har et ansvar 18 19-åringer flest bare kan drømme om. 26 FORSVARSSJEFEN JAKTER PÅ DEG Ekspert på religion? Etnisitet? Språk? Forsvaret kan i høyeste grad være interessert. 30 MINELAGT JOBB Foran kjøretøy, afghanere og soldater gikk Elise Toft med metalldetektor. 30 FOTO: massimo Leardini FOTO: Peder torp mathisen 50 Sjekk ut de alternative treningsmetodene du kan benytte hjemme. 34 NATOS SJEFSSKIP er norsk, og klar til aksjon hvor som helst og når som helst. 42 UTSTYRET SOM REDDER DAGEN Usynlig lys, det du trenger for å hoppe fra 300 meter og mye annet. 44 ANGREP FRA CYBERSPACE Norges mest kjente astrofysiker prøver seg på Norges cyberforsvar. 50 TREN DEG SKADEFRI Lær treningsmetodene som reduserte belastningsskadene i Afghanistan. 54 SPESIALJEGERE FOR EN NY TID Fra 1. august går også marinejegerne i nasjonal beredskap. 58 UTENPÅ ER DE LIKE men inni er de helt forskjellige. Hvem skjuler seg bak Heimvernsuniformen? 62 FORSKET FRAM NY AMMunisjon Forsvarets forskningsinstitutt løste alt trøbbelet blyfriammunisjonen skapte. 65 MILITÆR FORSKNING REDDER LIV Hvordan beskytte biler best mulig? Ser du egentlig like godt etter en nærsyntoperasjon? 66 FRA MENIG TIL MASTER Forsvaret kan ta deg helt til utdanningstoppen. 68 DEN TØFFE OVERGANGEN Hvor lett er det å gå fra slagmarken til familiær hjemmehygge på et par dager? 72 MATERIELLOVERSIKT Se hva Forsvaret råder over fra ubåter og fregatter til panservogner og fly. 75 BLIR STADIG MER OPERATIVE selv om Forsvaret overoppfyller kravene til effektivisering. Vi ønsker oss din mening! Gå gjerne inn på Forsvarets Face bookside for å kommentere magasinet eller andre sider ved Forsvaret. Besøk oss også gjerne på forsvaret.no. 4 innsats forsvaret 5

❶ mennesker intro F 40 000 Visste du at Forsvarets offisielle Facebook-side har nesten 40 000 følgere? Ved å trykke «Liker» kan du få med deg bilder og video av hva som skjer i Forsvaret. Klart for kjempeøvelse ved Narvik ❶ FOTO: Torbjørn Kjosvold FOTO: Taral Jansen I perioden 7. 14. juni skal Forsvaret øve med brann-, politi-, helse-, havne- og jernbanemyndigheter på et større krisescenario utenfor Narvik. Denne uka vil større militære aktiviteter utspille seg i lufta, på sjøen og på fastlandet i øvingsområdene, som strekker seg helt fra Troms til Ørland. Den mest synlige militære aktiviteten vil skje i og rundt av Narvik. Der dreier ett av scenarioene seg om en større togulykke. I denne delen av øvelsen vil alle militære og sivile myndigheter trene på samarbeidet rundt en stor ulykke. For å få mer ut av militære øvelser, har Forsvaret samkjørt Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet slik at de trener på å løse tenkte scenarioer sammen. Det gir både bedre og billigere trening av Forsvarets styrker. forsvaret søker 17 sykehusleger Forsvaret er avhengig av støtte fra et sterkt helseapparat med spesialkunnskaper i akuttmedisin for å gjennomføre oppdragene sine. Forsvarets sanitet startet derfor å etablere et traumemiljø i 2009, og denne sommeren lyses det ut hele 17 faste stillinger innen generell kirurgi, ortopedi og anestesi ved flere av Norges største sykehus. Omtrent halvparten av arbeids tiden i de nye stillingene er satt av til forsvarsarbeid med blant annet å videreutvikle traumatologifaget og til å delta i militære operasjoner nasjonalt og internasjonalt. For at de som ansettes skal få best mulig kompetanse, blir fagutvikling i internasjonale miljøer viktig. Dette betyr mulighet for hospitering i Sør-Afrika og også kurs og konferanser internasjonalt. Det er en ressurs for norske sykehus å få ansatte med erfaring fra traumatologi i internasjonale operasjoner i teamene sine, mens Forsvaret nyter godt av å ha sine leger plassert ved sivile sykehus, sier overlege Petter Iversen ved Forsvarets felles sanitetsstyrke. De utlyste traumatologistillingene er ved Oslo universitetssykehus, Universitetssykehuset i Trondheim, St. Olavs hospital, Nordlandssykehuset Bodø, Stavanger universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus. Traumemiljøet i Forsvaret er profesjonelt, men lite. Det er bedre med et lite og velfungerende team enn et stort et som ikke fungerer optimalt. Derfor ønsker vi å bygge et solid og robust miljø fremfor å ansette mange, understreker Iversen. Les mer om hva stillingene innebærer på forsvaret.no. Søknadsfristen er 25. juni. ❷ ❶ Samarbeid Forsvaret samarbeider nært med Norges største sykehus for å skape best mulig traumemiljø. ❷ Robust Overlege Petter Iversen vil bygge et robust miljø. FOTO: Torgeir Haugaard Enda en ny utdanningsrekord De siste årene har stadig flere ønsket å utdanne seg i Forsvaret. Våren 2013 ble det satt enda en ny rekord med 5529 søkere til de totalt 600 skoleplassene ved Forsvarets åtte skoler. Det er en økning på 596, eller 12 prosent, fra i fjor, og det betyr altså at bare én av ni får plass. Forsvarets opptak og seleksjon skjer hvert år i slutten av juni på Kjevik flystasjon. Der gjøres det en systematisk og helhetlig vurdering av hver enkelt søker. Deretter blir de best egnede valgt ut til utdanning i Forsvaret. Les mer om opptakskriterier og fysiske krav på forsvaret.no. Få ellers med deg treningstipsene i denne utgaven av Innsats. FOTO: simen rudi Forsvarets bomberyddere vet hva de gjør og hva de bør ha på seg. Rydder fortsatt etter krigen Norge er fortsatt full av spor fra okkupasjonstiden, og ikke alt er trygt gjemt bort på museum. I 2012 rykket Forsvaret ut 359 ganger for å ta seg av granater, sprengstoff, miner og andre eksplosiver. Det er en økning på fem prosent fra 2011. Forsvaret skal bistå politiet og bidra til å ivareta samfunnssikkerheten. Derfor har rydding av udetonerte eksplosiver høy prioritet. Hver gren har sin egen spesialiserte bombegruppe som deler på den nasjonale beredskapen og står klar til å rykke ut når meldingen kommer inn. Det er oftest i forbindelse med opprydding av dødsbo og gårder at det blir funnet udetonerte eksplosiver. Det farligste er gammel dynamitt som bare blir mer og mer ustabil med alderen. Men heldigvis har bomberydderne våre høy kompetanse og er svært dyktige på det de gjør, sier major Jørgen Petersen ved Forsvarets operative hovedkvarter. 6 innsats forsvaret 7

❷ luftforsvaret F-35 Luft cockpit fight To år før Norge får sine første F-35-fly, er luftslaget allerede i gang. For hvem blir første pilot i cockpit? Tekst Birger Baug Foto Torgeir Haugaard og torbjørn kjosvold Jeg har store planer om å være først ut. Testpilot Eskil Amdal Testflygerne Kent Harald Johansen (t.v.) og Eskil Amdal er allerede i vennskapelig kappestrid om å bli første pilot i Norges nye jagerfly. 8 innsats forsvaret 9

❷ luftforsvaret F-35 Det blir veldig rart å sette seg opp og være alene første gang. testpilot Kent Harald Johansen ❶ FOTO: lockheed martin Visste du at F-35 kan bære med seg langt flere våpen enn F-16? Det skyldes at våpnene kan plasseres både inn- og utvendig. ❸ ❷ Det er ingen grunn til å stikke under en stol at det har vært mye støy i mediene rundt Norges kjøp av nye kampfly. Beskyldninger om alt fra fly som ikke virker, milliardoverskridelser og kampanjejournalistikk har til tider haglet. Men de det egentlig handler om flygerne som skal sitte i milliardmaskinene, og om nødvendig ofre sitt eget liv i dem er det ingen i mediene som har spurt. Så da spør Innsats like godt dem som er mest aktuelle for jomfruturen: Luftforsvarets testflygere. Hva synes du egentlig om F-35, Kent Harald Johansen? Det er liten tvil om at dette er helt ny teknologi, en helt ny generasjon kampfly, rett og slett. F-16 har vært en ytterst kapabel maskin, men det er et mindre fly uten en rekke av de kapasitetene vi nå får, og med langt kortere rekkevidde, sier Johansen. Han får full støtte av Eskil Amdal, som var mannen bak de største kunstene under fjorårets flyshow i anledning hundreårsjubileet for norsk luftmakt. Amdal har vært i USA for å se på utviklingen av flyet. Han har allerede brukt flere timer i simulatoren der: Det er først og fremst handlingsrommet vårt som blir bedre, gjennom at vi får langt flere muligheter for å hente inn informasjon gjennom flyets sensorer. I dag i F-16 må vi ha veldig mye av situasjonsbildet i hodet. Nå får vi et helt annet helhetsbilde, utfyller Johansen. I F-16 finnes instrumentene ulike steder, her får vi all informasjon vi trenger i hjelmen. Dermed kan vi også reagere raskere. Norges nye kampfly har bedre overvåkingskapasitet og kampradius enn forgjengeren. F-35s overvåkingsradius når for eksempel godt inn over Island, mens F-16 må gi seg allerede før Jan Mayen. Det nye flyet har dessuten en rekke sensorer med flere funksjoner. Informasjonen kan deles med andre deler av Forsvaret via flere ulike plattformer en viktig forutsetning for et såkalt «nettverksbasert» forsvar, som skal gjøre forsvarsgrenene i stand til å operere bedre sammen. Fanger 360 grader. Ifølge de to flygerne vil hastighet, akselerasjon og manøvreringsegenskaper være omtrent like mellom de to flytypene, men F-35 har kapasitet til å bære med seg langt flere våpen. Uten utvendige våpen vil det nye kampflyet ha bedre kapasitet enn F-16, som følge av kraftigere motor og lavere luftmotstand, siden missilene bæres inne i selve flykroppen. I luftkamp kan F-35 forstyrre motstanderens evne til selvforsvar gjennom kraftig såkalt «jammekapasitet» og skal bli oppdaget senere av fiendtlige fly på grunn av sine stealth-egenskaper. Kent Harald Johansen setter særlig pris på det elektroniske «targeting-systemet» som fanger opp all aktivitet i 360 grader rundt maskinen. I F-16 er det bare et trådsikte i hjelmen, mens vi her får opp hele bildet av det sensorene ser. For eksempel kan du til enhver tid studere bildet av det som foregår på bakken rett under deg, sier han. ❶ FLAGG PÅ TUR Foreløpig har bare det norske flagget vært på tur i en F-35. Snart er det duket også for norske piloter. ❷ HARD KAMP Amdal og Johansen er ikke alene i kampen om å bli først i cockpit: Det må selvfølgelig bli meg. Jeg har vært testflyger siden 1996 og har mer erfaring enn dem begge, sier Frode André Evensen (t.h.). Her ser vi ham fra et besøk i USA i fjor. Evensen står sammen med «crew chief» Terje Vik. Vik er med i teamet som har fulgt utviklingen av flyet de siste årene. Evensen er fortsatt glad i F-16, men gleder seg til økt situasjonsforståelse med F-35. ❸ VERDENS KRAFTIGSTE Bak i flyet sitter verdens hittil kraftigste enkeltmotor til et jagerfly. 10 innsats forsvaret 11

❷ luftforsvaret F-35 I F-16 finnes instrumentene ulike steder, her får vi all informasjon vi trenger i hjelmen. testpilot Kent Harald Johansen Alle overvåkingssystemene gjør dessuten at F-35 blir langt mindre avhengig av optisk rekkevidde. Kort sagt er det et fly som gjør oss i stand til selv å velge om vi vil være aktive eller passive i en konflikt, siden det ikke har noen klare svakheter. Det er en åpenbar fordel med F-35, tilføyer Amdal. Flagger spesielle norske behov. Norge er en Level-3 partner i det flernasjonale JSF-programmet, og har med det en plass ved bordet når beslutninger om utviklingen av F-35 skal tas. Selv om også vi får være med og påvirke de endelige spesifikasjonene, er det klart at vi ikke har samme påvirkningskraft som for eksempel USA og Storbritannia. De større landene tar da også på seg langt mer av utviklingskostnadene, så det er ikke unaturlig at de tar ledelsen i utvikling og testing. Det at vi ligger så langt fremme i kjøpsprosessen, gjør også at vi har en innflytelse ut over det vår egen størrelse skulle tilsi. Flygere i Kampflyprogrammet følger prosessen nøye gjennom jevnlige USA-besøk og ved å delta i alle relevante arbeidsgrupper. Norge har også flere faste militære representanter i det flernasjonale programkontoret utenfor Washington DC. Amdal er dermed fornøyd med hvordan pilotene er blitt involvert: Det har vært viktig at Norge har fått være der og flagge sitt syn på særskilte norske behov. Her i landet har vi for eksempel spesielle utfordringer med korte rullebaner og mye is, så blant annet dette med gode «dragchuter» (bremseskjermer, red. anm.) har vært viktig for oss. Vi er blitt lyttet godt til, og jeg føler at ting er på rett spor. Vi har fått det aller meste av det vi ønsket oss, men det er klart at behovene hele tiden må veies opp mot lavest mulig vekt og lavest mulige kostnader, sier Johansen Må fly alene første gang. Norges to første fly leveres høsten 2015, de to neste i 2016, og den første treningen med de nye flyene vil foregå i USA. Så snart Lockheed Martins egne testpiloter har klarert flyet, bør det være en norsk pilot som gjør videre kvalitetssikring. Vi ønsker selvfølgelig å være helt sikre på at F-35 svarer til de norske kravene, og først da kan vi signere for mottaket, sier Amdal. En vesentlig forskjell mellom F-16 og F-35 er for øvrig at det i sistnevnte ikke er plass til to piloter. Det betyr at første gang de norske flygerne setter seg inn i cockpit, gjør de det alene, uten instruktør. Det blir veldig rart å sette seg opp og være alene første gang. Jeg er temmelig sikker på at det kommer til å være en diger spenningsklump i magen akkurat da, sier Johansen. Riktignok skal samtlige piloter trene med simulator i USA i et halvt år før de setter seg i cockpit i det ekte flyet, men en simulator klarer ikke å gjengi lydene i og rundt flyet, for eksempel av hjulene som slår inn i kroppen. Jeg kommer helt sikkert til å stille meg spørsmålet: Er lyden riktig, er alt slik det burde være? Men jeg gruer meg ikke, det å fly er ikke særlig mye vanskeligere enn å kjøre bil. Det krevende er å operere alle systemene. Det blir enklere her enn i F-16, siden all informasjon samles i ett bilde, men jeg er ganske sikker på at det likevel er «fiklinga» med instrumenter som blir det vanskeligste. Må løpe for livet. Så til 1000-kronersspørsmålet: Hvem blir første nordmann i F35-cockpiten? Det er i utgangspunktet lett å mistenke en jagerflypilot for å ha et visst konkurranseinstinkt, og det er vel ikke akkurat en teori som slås i bakken når temaet kommer opp hos våre to testpiloter. Jeg har store planer om å være først ut, fastslår Eskil Amdal raskt. Et øyeblikk blir han likevel usikker når han kikker opp på den fem centimeter høyere og ti centimeter bredere Kent Harald Johansen: Men må vi slåss om det, er jeg redd Kent Harald vinner. Da får jeg bare løpe for livet. Hehe... Jeg ønsker definitivt å være den første, jeg også, men har en ekkel følelse av at det blir Eskil, sier Johansen. Uansett tror jeg nok alle vi tre testflygere har den samme drømmen akkurat der. info Forsvarets testpiloter E Norge har i alt sju testpiloter med ansvar for luftdyktigheten til alle nye fly og helikoptre. Tre av dem tester jagerfly, to helikopter og to tester andre flytyper. De tester også maskiner som er innom Kjeller for verkstedopphold, opprustninger og oppdateringer. E Testflygerne hører inn under Forsvarets logistikkoperasjon, velges ut blant eksisterende piloter og går igjennom et ekstra utdanningsprogram. E Flygerne gir også innspill og bidrar til kravspesifikasjoner overfor produsenter og leverandører, både på maskin- og programvare. ❹ Stor interesse Utviklingen av det nye flyet blir fulgt med intens interesse i hele det norske flymiljøet på Kjeller. Her går Eskil Amdal og Frode André Evensen i detaljer. ❺ Flere valg F-35 gir piloten 360 graders oversikt rundt flyet. Det vil ifølge testflygerne gjøre det mye lettere å velge om de skal være aktive eller passive i en konflikt. FOTO: lockheed martin ❹ ❺ fakta Luftforsvarets flygeskole Ønsker du å bli pilot i Forsvaret? Luftforsvarets flygeskole har neste søknadsfrist 1. desember. Test deg selv og les mer om pilotutdanningen på forsvaret.no 12 innsats forsvaret 13

❷ ILLUSTRERT OVERSIKT F-35 F Visste du at bredden og kvaliteten på sensorene til F-35 gjør det lett for piloten å lokalisere målet uansett vær og lysforhold? Det gjelder også om målet beveger seg. fakta Nytt norsk kampfly Norge skal kjøpe inntil 52 kampfly av typen F-35 fra det amerikanske selskapet Lockheed Martin. Flyet blir en hovedpilar for den videre utviklingen av Forsvaret, blant annet gjennom sin evne til å skaffe informasjon til øvrige norske styrker. MOTOR Flymotoren til F-35 er verdens kraftigste enkeltmotor noensinne bygd på et jagerfly. Den har en skyvekraft på 40 000 pund. Til tross for dette omtales den som en «lavsignaturmotor». Det er på grunn av at den er vanskelig å oppdage for varmesøkende sensorer. F-16 TANDEM COCKPIT * F-35 ENKEL COCKPIT Land som USA, Storbritannia og Nederland har allerede fått sine første fly levert, mens Norge får de to første høsten 2015. Det har vært utfordringer med å få alle planlagte kapasiteter på plass, men utviklingen av F-35 går i dag etter planen. For Norges del er anskaffelsen beregnet å koste 62,6 milliarder reelle 2013-kroner. I april ba regjeringen Stortinget om fullmakt til å bestille de første seks flyene til hovedleveransen som skal leveres til Norge i 2017. F-16 UTVENDIG F-35 INTEGRERT STEALTH-MODUS COCKPITEN COCKPITEN er flyets operasjonssentral hvor informasjonen fra de høyteknologiske funksjonene og sensorene sendes og kontrolleres. I F-35s cockpit er det kun plass til én person, så første gang en pilot setter seg bak spakene, er han/hun mutters alene. RADAR Radaren med navnet APG-81 er spesielt utviklet for F-35. Radaren er unik ved at den ikke trenger å bevege seg for å peke på ulike mål, og dermed kan den følge flere mål både i luften og på bakken samtidig. Systemet kan også brukes til å motvirke eller «jamme» fiendens radar slik at eget fly blir vanskeligere å lokalisere. KAMERAER F-35 er utstyrt med seks ulike infrarøde kameraer med svært høy oppløsning, plassert på ulike steder rundt hele flyet. Systemet setter bildene sammen til et totalbilde som vises i hjelmen til flygeren. Det vil si at når flygeren ser rett ned, viser hjelmen bildet av bakken under flyet, og ikke beina til flygeren. Kameraene gjør piloten i stand til å se 360 grader rundt flyet dag og natt. VÅPEN I motsetning til F-16 må ikke F-35 bære våpen og ekstra drivstoff utvendig for å kunne løse oppdrag. Det norskutviklede missilet Joint Strike Missile er også spesial designet for å passe inn i F-35. STEALTH Stealth-teknologi handler om å gjøre det vanskeligst mulig for fiendtlige sensorer å «se» flyet. Det er en av grunnene til at F-35 bærer våpnene inne i flykroppen. Flyet er for øvrig bygget slik at færrest mulig flater kan reflektere signaler. Materialene minimerer synligheten hos sensorer som ser etter varme og elektromagnetisk stråling. GRAVITASJON 9 G G-kraft brukes for å angi akselerasjonskrefter. Ved 5 g er et menneske utsatt for en kraft på 5 ganger dets egen vekt. G-krefter i sving: 9 g krav til jagerflypiloter 2 3 g i en avansert berg og dalbane 3,5 g når du hoster 2,9 g når du nyser TRONDHEIM 392 km OSLO VÅPENPLASSERING TOPPFART 1.6 MACH 1931 km/t (med våpen) 12.2 MINUTTER OPERASJONSRADIUS 1093 KILOMETER ØRLAND EVENES * Finnes også med enkel cockpit. 14 innsats forsvaret 15

❸ Instagram #verdtåforsvare F 2000 Visste du at over 2000 mennesker har tagget bilder av hva de mener er #verdtåforsvare på Instagram? For å se flere bilder og twitringer gå inn på verdtåforsvare.no instagram Hva synes du er verdt å forsvare? Forsvaret har spurt nordmenn hva de synes er verdt å forsvare i dette landet. Og folket har svart; med bilder og kommentarer på Instagram og Twitter. Her er et lite utdrag. http://verdtaforsvare.no Opplevelsen av ekte kjærlighet: #verdtåforsvare. Frihet til å velge hvem man vil elske: #verdtåforsvare Klarer ikke sove, savner å titte på det bleke fjeset ligge og sove ved siden av meg. For et nydelig vesen. Forelsket. #verdtåforsvare Uansett hva som skjer, er du #verdtåforsvare. Husk det. Takk lillebror for at du har tro på meg og gir meg sjokolade før du vet svaret! Du er #verdtåforsvare Vi kan mene det vi vil, tro på det vi vil, si det vi vil og bli det vi vil. Ikke alle er så heldige. Det er #verdtåforsvare Ein som er sikta eller tiltalt, er #verdtåforsvare En bestevenn som ringer og lytter og forstår deg, bryr seg og savner deg og minnene deres! #verdtåforsvare Min lille sønn sover så søtt. Aner fred og ingen fare. #verdtåforsvare 16 innsats forsvaret 17

❹ Garnisonen i Sør-Varanger Grensejegerne Grensejegerne HELT på viddene Så langt nordøst man kan komme i Norden, finnes et landskap så veldig og folketomt at et par skispor er en sensasjon. Likevel følger 200 par unge, skarpe øyne med på alt som skjer. Av Birger Baug FOTO Peder Torp Mathisen 18 innsats forsvaret 19

❹ Garnisonen i Sør-Varanger Grensejegerne info Grensejegerne Egentlig er det ganske sprøtt å få så mye ansvar i vanlig førstegangstjeneste. Erlend Omland E Garnisonen i Sør- varanger er en avdeling i Hæren. Den løser også oppgaver for Forsvarets operative hovedkvarter, Grensekommisæren og Politimesteren i Øst-Finnmark. E Garnisonen har fire underavdelinger, deriblant Grensekompaniet med sine seks grensestasjoner. Det tas inn ca. 300 rekrutter hvert halvår. E Rundt 200 av rekruttene blir overført til tjeneste ved Grensekompaniet. Der blir de utdannet i seks måneder før de blir grensejegere. ❶ Himmelen er blå og viddene så hvite at det stikker i øynene. Over kanten av åskammen kommer toppen av en grønn lue til syne. Den vokser seg langsomt større, og litt etter synes hele vinteruniformen med den hvite overtrekksbuksa som beskyttende lag mot iskald vind og hardpakket snø. Det er ikke et annet menneske å se i mils omkrets. For å være sikker setter soldaten likevel kikkerten til øynene og gransker hver forsenkning, hver bakketopp og hver busk foran seg. Men det er ingen spor, ingen bevegelser som truer de enorme viddene mot Barentshavet bak ham. Det er bare mannen og ensomheten. Og makkeren som langsomt nærmer seg. Er det en isfisker, spør den første og peker noen kilometer frem. Den andre setter sin egen kikkert til øynene og blir stille noen sekunder. Nei. Det er visst bare en stein. ❷ ❸ ❹ ❶ UNIK TJENESTE Vi gjør noe helt unikt, og du må være her for å kunne forstå, sier Anders Sand og Kristoffer Skjævestad. ❷ HIT, MEN IKKE LENGER Tar grensejegerne ett skritt til, risikerer de påtale. Men forholdet til russerne er ellers svært gemyttlig. ❸ STORT ANSVAR Vognfører og menig Kjetil Tunheim er på vei for å åpne grensen på vegne av Norge. ❺ Druknet i Pasvikelva. De to har verdens beste tjeneste, ifølge seg selv. Det sier de, til tross for at vi må tilbake til august 2012 for å finne en hendelse utenom det vanlige. Da svømte et menneske av ukjent nasjonalitet over Pasvikelva. Vedkommende ble kjapt og greit tatt hånd om av grensevaktene, og iført varme og tørre klær før overføring til sivilt politi. Ingen av våre to menn var her da, de var under utdanning for å ta over jobben som grensejegere fra januar. ❹ HØY TILLIT Jeg kan blindt gå god for alle folka her, sier stasjonssjef Andreas Hildonen. ❺ INTET HINDER Grensejegerne blir i knallform. Gjerdet som skal holde reinen på norsk side, er lett match på vei mot grensestolpen. 20 innsats forsvaret 21

❹ Garnisonen i Sør-Varanger Grensejegerne Det virker kanskje vilt å la 19 20-åringer ta et slikt ansvar, men vi har vist gjennom tiår at det går bra. Løytnant og stasjonssjef Andreas Hildonen Det har vært to andre hendelser det siste tiåret. En mann fra Tadsjikistan dukket sensommeren 2005 plutselig opp i Elvenes-området etter en svært lang gåtur gjennom russisk ingenmannsland. Han ble tatt hånd om og sendt tilbake til Russland. En måneds tid før prøvde en marokkaner å krysse Pasvikelva ved hjelp av en form for badering. Grensejegerne fant ham dessverre for sent, død i vannkanten. At de to forsøkene kom så tett, skyldtes kanskje, eller kanskje ikke, at noen forsøkte å opprette en menneskesmuglingsrute. Uansett ble det stille frem til fjorårets svømmetur. ❻ info Bevæpnet med skarpt E Grensejegerne har begrenset politimyndighet og hjemmel for skarp bevæpning. De har også ansvaret for vedlikehold av stolper og gjerder som markerer grensen på norsk side. E I et prøveprosjekt for Forsvaret fra i sommer, vil Garnisonen i Sør-Varanger tilby vernepliktige 18 måneders tjeneste på frivillig basis. Målet er å utnytte mannskapenes spesialkompetanse bedre. De som velger den lengre tjenesten, vil være ferdige med hele verneplikten. ❽ Absolutt ingen vil bytte. I Akershus bor det mer enn 100 mennesker per kvadratkilometer, i Finnmark er tilsvarende tall 1,5. Ingen skal påstå at Norges største fylke er fylt av ledige damer, konserter, landskamper i fotball eller Starbucks-kafeer. Likevel finner vi ingen som ville bytte bort tiden som grensevakt med noen, selv ikke når befalet befinner seg langt utenfor hørevidde. Og de aller fleste har ønsket seg nettopp hit. Når jeg er hjemme igjen etter endt tjeneste i august, tror jeg alt jeg har opplevd her kommer til å fremstå som temmelig surrealistisk, sier Olav Rogstad. Han er fra tjukkeste Nordstrand i Oslo i Norge er det neppe mulig å komme lenger unna Finnmarksvidda, i hvert fall i overført betydning. Hva i all verden er det som drar 19 20-åringer hit? Vi har samlet en patrulje på fire i koia som hører til på Pikevann observasjonspost (et såkalt «OP-tårn»). Ett makkerpar deriblant Nordstrand-gutten er nettopp kommet hjem fra en to-timers patrulje på ski. Rogstad drar litt på det: Jeg ble frelst da jeg var liten gutt og besøkte broren min her i 2004. Landskapet og det soldatene gjorde, var noe av det kuleste jeg hadde sett. Det er klart det er en del ting å savne også, men tjenesten i Grensevakten gir meg så mye livserfaring, ansvar og sterke opplevelser. Etter et halvt års utdanning kastes vi bare uti det, og må operere helt på egen hånd, på scooter, på ski, til fots og om sommeren på såkalte sekshjulinger (en type motorsykler, red. anm.). Jeg tror jeg har lært mye mer om å være soldat enn kompisene mine som har vært andre steder. Og det passer du på å fortelle dem? Ja! De andre tre gliser, men samtlige stemmer i: ❼ ❻ RASKT SKIFT Et drøyt minutt etter ordren fra befalet, har grensejegerne fått på seg utstyret. Hjemme på perm skulle jeg i slalåmbakken med lillebroren min, og jeg var klar på sju minutter. Da sto han fortsatt i underbuksa, forteller Herman Ingebretsen. ❼ HUSARBEID Vi lager maten selv, så vi blir gode kokker, sier Olav Rogstad. Og gode i husarbeid, men ikke si det til mutter n, sier Erlend Omland. ❽ BLIKK FRA TÅRNET Med denne kikkerten er det nesten så grensejegerne kan avgjøre om det er ørret eller røye de russiske isfiskerne haler opp av vannet på den andre siden av grensa. Da vi kom for tre måneder siden, fikk vi tre ukers overlapping med dem som skulle dimme. De virket så proffe og gode at det var litt skremmende. Men nå er vi selv der de var allerede, sier Anders Sand fra Molde. Vi må jo gjøre litt annet enn bare å studere, føyer han til. Erlend Omland er patruljefører og har hovedansvaret for å omsette ordrene fra grensestasjonen i praksis: Egentlig er det ganske sprøtt å få så mye ansvar i vanlig førstegangstjeneste, med både overvåking og skarpe skudd i magasinet. Det er heller ikke bare Norges grenser vi passer på, det er hele Schengen-området. Blir det bråk her, blir det internasjonalt med en gang, sier han. Hva de gjør? Det enkle svaret er overvåking av grenseområdet. Det litt mer kompliserte er hvordan de skaffer seg oversiktsbildet. Hver patrulje består av to makkerpar, deler døgnet mellom seg og har «fri» i ni timer. «Fri» i hermetegn, fordi de må være KTS («klar til strid») da også, om noe skulle skje. De to på vakt deler på tårntjenesten. I tårnet er det en enorm fastmontert kikkert, en nattkikkert som er så god at produksjonen er hemmeligstemplet, og en varmesøkende variant som tydelig varsler temperaturer over normalen, som for eksempel fra en menneskekropp. Bak koia, litt oppe i skråningen, surrer personellradaren som virker spesielt godt over de islagte vannene. På slutten av vakten tar det andre paret over i tårnet, og de avtroppende avslutter med en patrulje på to tre timer, enten på ski (vanligst), til fots eller på scooter. Da sjekker de for mennesker og spor etter mennesker i alle blindsonene som ikke kan ses fra tårnet. Når de kommer inn igjen, rapporterer de alle vanlige og uvanlige funn til befalet på grensestasjonen. Så henger de klær til tørk og gjør seg klar til strid på ny. Først da er det eventuelt tid for søvn, uavhengig om det er dag eller natt. Dagene går ufattelig fort, vi rekker aldri å kjede oss, sier Sand. Eneste ulempen er at vi kan bli litt døgnville. 22 innsats forsvaret 23

❹ Garnisonen i Sør-Varanger Grensejegerne Det er mye ansvar, ja. Skjer det noe galt, blir det fort en internasjonal sak. Menig Kjetil Tunheim Florø Nå går de hjem fra fest I inntil 14 dager er rutinen den samme, kun brutt opp av matlaging, oppvask, noen DVD-filmer av overraskende høy kvalitet og en del runder kort på kvelden. Da er bare tre med, siden den fjerde sitter med øynene klistret til kikkerten og omgivelsene. Oppholdet betyr også 14 dager uten innlagt vann eller en dusj, og slikt tærer hardt på lageret av Forsvarets våtservietter. Lukta i hytta preges av mangelen på baderom, det er neppe noen som blir fornærmet om vi sier at det ligger et lett anstrøk av svette i lufta. Det kreves en stor varmtvannstank på stasjonen når en patrulje returnerer etter to uker i koia. I tillegg er det dager helt uten mobiltelefon og sosiale medier, for slikt er slett ikke lov så nær russergrensa, men også den kontakten gjenoppstår på stasjonen. Få med at vi blir i svært god form også, sier Omland. Til å begynne med tok den vanlige patrulje runden på ski fire timer og ett kvarter, nå er vi nede i drøyt to timer. Det er med en oppakning på 30 35 kilo, der alt er pakket for å klare Leknes seg alene ute i 36 timer. Værøy Vi blir kanskje ikke de kjappeste, men vi blir Røst utrolig seige, sier Rogstad. Den skal være bra god som skal gå fra oss på lengre distanser. Når jeg er hjemme på perm og skal et sted, Ørnes merker jeg ikke at jeg går lenger, kommenterer Sand. Det er mye raskere for oss å marsjere hjem fra byen enn å stå en time i drosjekø. Håndjern og politimyndighet. Løytnant og stasjonssjef på Elvenes gjennom to og et halvt Brønnøysund år, Andreas Hildonen, kommer inn på en behørig varslet inspeksjon. Han legger ikke skjul på at han er stolt av «folka sine». Rør vik Det virker kanskje litt vilt å la 19 20-åringer ta et slikt ansvar og attpåtil utstyre dem med håndjern Namsos og begrenset politimyndighet etter Riksgrenseloven, men vi har vist gjennom tiår at det går bra, Steinkjer sier han. Soldatene er gjennom en intens og tøff utdanning som skiller ut de som TRONDHEIM eventuelt ikke fungerer. Levanger Orkanger Målet er Kristiansund å oppnå en sterk grad av tillit fra befal til menig og vice versa. Det greier vi. Om noen passerer Molde grensa, skal mine folk Sunndalsøra finne ham og pågripe ham. Og Oppdal det greier de, sier Åndalsnes Hildonen overbevisende. Han er Ørsta Snøhetta Røros svært fornøyd med tjenestens popularitet: Ålesund Førde Volda 2286 Stryn Dombås Rondslottet Lom 2178 Galdhøpiggen 2465 Otta 2469 Glittertind Sogndal Årdal 24 innsats Tynset Koppang Polarsirkelen Sandnessjøen Stokmarknes Svolvær Okssk olten 1915 Mosjøen Trofors Majavatn 80 90 prosent søker seg hit bevisst. Mange har fedre eller større søsken som har vært her før, og som sier at «dette må du bare gjøre». Hildonens seks patruljer har ansvaret for snaut 30 av de i alt 196 kilometerne med felles grense mellom Russland og Norge. Det finnes ytterligere fem grensestasjoner, men det er bare Elvenes som på vegne av Nordkapp Honningsvåg grensekommisæren har fått oppdraget med å åpne Hammerfest og stenge den eneste grensepasseringen mellom de Skáidi to landene. Bommen åpnes klokka Hasvik 07 og stenges igjen klokka 21 hver dag. Og ansvarlig Øksfjord for åpning, stengning og seremonien med Skjervøy Lakselv russerne er nær sagt Alta selvfølgelig en soldat inne Sør kjosen til førstegangstjeneste. Tromsø Nordreisa Karasjok Én norsk menig mot to russere, ofte offiserer, høres Jiehkkevárri kanskje ut Gryllefjord som rått parti, 1833 men Skibotn det fungerer. Andenes Finnsnes Det er vognførerne ved grensestasjonen Kautokeino som har Risøyhamn ansvaret for å åpne Bardufoss og stenge grensa. Kjetil Harstad Tunheim Sortland er en av dem: Det er mye ansvar, ja. Skjer det noe galt, blir det fort en Lødingen internasjonal Narvik sak. Jeg var skikkelig nervøs første gangen. Da jeg skulle SVERIGE lære, gikk jeg sammen med Leinesfjorden en annen soldat. Da måtte vi blant annet gå synkront. Men det gikk fint. Etter det har jeg vært alene på min turnus. Da er det mye lettere å gå Fausk e Sulisk ongen synkront, gliser han. Stamsund Reine Bodø 1907 Sulitjelma Danser med lyset. Men tilbake til de fire gutta i koia. De har ikke fått snakket ferdig om den nærheten Mo i Rana til naturen de føler der ute på viddene: Vi ser vanvittige mengder med nordlys, det er utrolig flott når det speiler seg mot de snødekte viddene. Jeg husker da vi marsjerte til Høybuktmoen under utdanningen, jeg var så utkjørt at jeg ikke visste hvor jeg var. Så kom plutselig nordlyset og strålte opp hele verden. Jeg glemte helt å være sliten, resten av veien ble jeg bare gående og glane mot himmelen. Det er noe av det heftigste jeg har sett, sier fjerdemann, Ingebretsen fra Kongsberg. Og når selve lyset N danser, er det ikke så farlig at det er stusselig med annet liv: Denne gjengen har ikke tatt noen grenseflyktninger ennå, men NORGE de ser da en og annen rev, hare eller rype. Og av Tegnforklaring og til kan det dukke opp en bjørn som har forvillet seg hit Jernbane fra Pasvikdalen. Men den russiske bjørnen? Den Riksveier har vi bare et godt forhold Store byer til, smiler Hildonen. Mindre byer Småbyer, tettsteder 1067 info Tallfakta Tana bru FINLAND Berlevåg Båtsfjord Vardø ❾ ❿ HØYTIDELIG Vadsø Kirkenes RUSSLAND Grensen mellom 196 Norge og Russland er i alt 196 kilometer lang. Den dannes delvis av de to elvene Grense Jakobselv og Pasvikelva. 6 1 Norge har i alt seks grensestasjoner som overvåker at ingen tar seg ulovlig over grensa. Det er bare én grensepassering mellom de to landene. Den ligger ved Elvenes på norsk side, og heter Storskog. Kjetil Tunheim (19) og de andre vognførerne har alene ansvaret for å åpne og stenge grensa hver morgen og kveld. Forholdet mellom de to nasjonene er godt, og det arrangeres både felles middager og en fast årlig fotballkamp. ❿ SOM EN DRØM På vei hjem fra patrulje er landskapet så vakkert at det kan virke drømmeaktig. ❾ ❿ fakta Garnisonen i Sør- varanger: Ønsker du å bli grense jeger eller lære mer om andre spennende muligheter i førstegangstjenesten? Gå inn på forsvaret.no Når jeg har dimmet, tror jeg tiden her kommer til å framstå nesten surrealistisk. Olav Rogstad. forsvaret 25

❺ det nye forsvaret harald sunde F Forsvarssjefen jakter på «alle» Forsvarssjef Harald Sunde har behov for alle slags mennesker. Det kommer nordmenn og spesielt kvinner til å merke i årene fremover. Det er ingen god løsning for Forsvaret at vi bare kan høste fra halve samfunnet. tekst Birger Baug foto torgeir haugaard Forsvaret og regjeringen skal straks legge fram en kompetansemelding for Stortinget. Hva slags kompetanse vil dere ha? Fra et sikkerhetspolitisk perspektiv trenger Forsvaret mye generell samfunnskompetanse som for eksempel kunnskap om konflikter, etnisitet og religion, det vil si områder der det kan oppstå friksjon mellom stater eller individer. Forsvaret er i dag definert mye bredere som et sikkerhetspolitisk instrument enn tidligere. Militærmakten skal være fleksibel og krigsforebyggende på flere nivåer. Til det kreves både sosiale, kulturelle og språklige ferdigheter, men selvfølgelig også kjennskap til krigskunsten. Forsvaret er en så stor og mangslungen samfunnsbedrift at det knapt finnes ett menneske som kan ekskluderes fra vår interessesfære når det kommer til rekruttering. Det er kunnskapen som er viktig, ikke om den er tilegnet sivilt eller militært. Hvordan skal dere rekruttere de riktige menneskene? Teknologiutviklingen skjer så raskt at om vi skal være relevante, må vi være helt i front, ja, gjerne foran spisskunnskapen. Om vi ser på de nye kapasitetene vi har anskaffet, som kampflyet F-35, vil de være utdaterte i morgen om det ikke er systemer som sørger for at flyene hele tiden utvikler seg. Vi må altså legge vekt på å være en dynamisk organisasjon som hele tiden forbereder seg på morgendagen. Da blir vi også attraktive for omverdenen. Jeg tror også at vårt tydelige verdigrunnlag og den unike trivselen, samholdet og fellesskapsfølelsen virker tiltrekkende. Slike verdier blir bare viktigere i et stadig mer individorientert samfunn, og de gir oss en styrke vi må utnytte, spesielt siden vi som en statlig virksomhet ikke kan være ledende i antall kroner du får for jobben. Hva er Forsvarets viktigste budskap i kompetansemeldingen? Forsvaret har allerede omstilt seg og satset stort på nytt materiell. Nå er det definitivt personell og ❶ kompetanse som står i sentrum. I så måte er den nye meldingen et viktig startskudd, og hovedbudskapet er at alle må med. Her redegjør vi for mulige incentiver og fasilitering i de fleste stillingskategoriene, både når det gjelder spiss-, bredde- og dybdekompetanse. Dette er vår store mulighet til å forme vårt system for de neste 20 årene, så det er ikke en oppgave vi tar lett på. Samtidig er jeg heldig som får lede en organisasjon der folk allerede strutter av arbeidsglede. Mitt problem er jo ikke å få folk til å komme på jobb, men å få dem hjem igjen Det gir et godt utgangspunkt. Eksternt må vi vise oss frem og skaffe oss legitimitet gjennom åpenhet; vise mulighetene i Forsvaret og alle de interessante oppgavene. For min egen del skulle jeg for eksempel bli geolog, men først ville jeg skaffe meg felterfaring og meldte meg ved en befalsskole. Da fikk jeg virkelig øynene opp for alt jeg kunne gjøre i Forsvaret, og ble værende. Jeg tror rekruttering handler mye om at folk må bli kjent med oss. I et prøveprosjekt ved Garnisonen i Sør-Varanger gir dere vernepliktige muligheten til førstegangstjeneste i 18 måneder, mot at de fritas for å stå i reservestyrkene. Er det en ny policy? Det er et prøveprosjekt som kan være med på å gi oss større fleksibilitet, og det er helt essensielt. Tanken bak er at mye av vårt materiell er så komplisert at både utdanning i og anvendelse av utstyr må foregå parallelt og over en del sammenhengende tid. I tillegg får altså de som velger 18 måneder, bedre tid til å se mulighetene hos oss. Slik sett er verneplikten uovertruffent som rekrutteringssystem. Alternativet hadde vært at vi måtte ut og grunnrekruttere, og da måtte vi i høy grad ha gjort det blant arbeidsledige. Verneplikten gjør det slik sett mye lettere å rekruttere i bredden av befolkningens kunnskap. Forsvaret ligger foreløpig et godt stykke under målet for rekruttering av jenter. Hva vil dere gjøre med det? For min egen del er jeg helt krystallklar på at vi har behov for en kjønnsnøytral verneplikt. Kvinner trengs for at vi skal dekke våre operative behov. Det er ingen god løsning for Forsvaret at vi bare kan høste fra halve samfunnet. Verneplikten i Norge er jo ikke der for at vi skal kaste bort menneskers tid, men fordi vi har militære behov som må dekkes. Frem til verneplikten eventuelt blir kjønnsnøytral, må vi jobbe på andre måter for å rekruttere kvinner. Mange viser stor interesse ved sesjon del I, men så faller de fra etter hvert. Jeg tror det skyldes at vi i Forsvaret ikke er gode nok til å holde kontakten ved like etter at den første interessen er skapt, så der må vi bli mye bedre. Når ungdommer skal løsrive seg fra familien og starte sitt eget liv, er usikkerheten ofte størst, og da tror jeg det er viktigere enn noen gang at Forsvaret ser sin besøkelsestid, viser at vi ser hver enkelt og gir henne muligheten til å velge oss. Cyberforsvaret har behov for en svært spisset kompetanse. Hvordan skal dere rekruttere folk hit? Vi lider litt under de gammeldags klisjeene om at vi rekrutterer slike Rambo-typer, men det er svært langt fra virkeligheten, vi har behov for alle slags mennesker. Vi er derfor solid til stede ved arrangementer som The Gathering, ikke fordi vi skal rekruttere så mange der og da, men for å vise hva vi driver med og hvordan vi satser. For å kommunisere i vår nye, digitale verden, må vi gamle rett og slett «delete» det vi har lært og laste inn ny programvare. Og slikt virker. Bare navnebyttet i fjor, fra Forsvarets informasjonsinfrastruktur til Cyberforsvaret, har medført at interessen blant ungdom har eksplodert. Koblet med Forsvarets ingeniørhøgskole på Jørstadmoen, som er i toppklasse, Forsvarets forskningsinstitutt, vår egen høgskole og samarbeidet med sivile institusjoner, tror jeg vi absolutt er på rett vei til å finne den riktige kompetansen. info Harald Sunde E Forsvarssjef Harald Sunde (59) vokste opp i Ringsaker og bor nå på Akershus festning i Oslo. E Han gikk ut som beste elev fra Befalsskolen for kavaleriet i 1974. Deretter hadde han flere ledende stillinger i Hæren der han ble major i 1987. E Fra 1992 1996 var han sjef for Hærens jegerkommando/forsvarets spesialkommando. Han har også arbeidet i Nato og vært sjef for Forsvarsdepartementets avdeling for operasjonsplanlegging og beredskap. E Harald Sunde var sjef for Fellesoperativt hovedkvarter før han ble innsatt som forsvarssjef i oktober 2009. Jobb i Forsvaret E Forsvaret har omtrent 17 000 ansatte, hvorav 5300 er sivile. E 96 prosent av de ansatte finner mening i det de gjør, og 77 prosent sier til venner at Forsvaret er et godt sted å jobbe. E Nesten 80 prosent sier at deres spesialkunnskaper ofte er nyttige i arbeidet deres. Kilde: Medarbeiderundersøkelsen 2013 ❶ nye talenter Forsvarssjef Harald Sunde ser kontinuerlig etter nye hoder. 26 innsats forsvaret 27

❻ FORSVARETs Oppgåver Oppgåvene til Forsvaret Forsvaret er i beredskap kvar dag året rundt for å forsvare Noreg og verdiane og interessene våre. Hovudoppgåvene er desse: foto Ole Gunnar Henriksen Nordli Forsvare Noreg. Forsvaret vårt skal vere krigsførebyggjande. Med det meiner vi at vi skal vere eit sterkt nok hinder til at andre land ikkje vil våge å bruke vald, eller truge med vald mot Noreg. Gjennom medlemskapen vår i Nato har vi gode allierte som gjer at Noreg, som ein del av alliansen, har eit solid forsvar. Dataåtak er ein militær trussel både mot system som styrer viktig infrastruktur som transport, straum og vatn, og som ein del av planlegginga av terror- og krigshandlingar. Forsvaret skipa i 2012 ei eiga avdeling som skal drifte, sikre og forsvare datasystema, nettverka og dei høgteknologiske plattformene i Forsvaret mot åtak. For at Forsvaret skal vere krigsførebyggjande, er vi nøydde til å liggje langt framme i den teknologiske utviklinga. Overvaking og etterretning. Ei avgjerande oppgåve for Forsvaret er å ha evne til å overvake landområda våre, luftrommet vårt og havområda våre i tillegg til det digitale rommet. I tillegg skal vi overvake utvalde havområde der Noreg ut frå internasjonal rett eller avtaler har suverenitet. Oppgåva til Etterretningstenesta er å hente inn, gjennomarbeide og analysere informasjon knytt til framande statar, organisasjonar og individ som vedkjem norske interesser. Politiets sikkerheits teneste (PST) har ansvaret for å verne norske borgarar og norske interesser og installasjonar mot truslar innanfor landets grenser. Forsvaret ved Etterretningstenesta har ansvaret for å gjere greie for truslar som kjem utanfrå mot norske interesser. Norsk suverenitet og handheving av offentleg tenestemakt. Det er Forsvaret som har ansvar for å hevde norsk suverenitet og forsvare norsk territorium mot statar som utfordrar dei grunnleggjande rettane våre, om nødvendig med militær makt. Uvedkomande skal hindrast i å få tilgjenge til norsk territorium. Forsvaret skal også sikre norske ambassadar og verne norsk skipsfart. Forsvaret skal handheve norsk lov langs den langstrakte kysten vår og havområda utanfor. Kontroll i luftrommet er ein føresetnad for at land-, luft-, og sjøstyrkar kan løyse oppdraga sine. I fredstid har fregattane i Forsvaret ei viktig rolle i å overvake og oppretthalde suvereniteten i dei vidstrakte havområda som Noreg kontrollerer. Dei vernepliktige soldatane ved Garnisonen i Sør-Varanger vaktar den 196 kilometer lange grensa som Noreg har mot Russland. I tillegg syter Garden for trygg leiken rundt residensane til kongefamilien i samarbeid med politiet. Internasjonalt samarbeid og internasjonale bidrag. Å skape fred og stabilitet ved å delta i krisehandtering og fredsstøttande operasjonar saman med FN og Nato er ei av oppgåvene til Forsvaret. Noreg er eit av dei rikaste landa i verda og har tradisjon for å ta samfunnsansvar ut over eigne grenser. Det kjem til syne gjennom deltaking i internasjonale operasjonar, og spesielt når andre statar ikkje sjølve er i stand til å forsvare eige folk. Det siste tiåret har norske styrkar vore med i ei lang rekkje operasjonar leidde av FN, Nato og EU. Bidraga har dreia seg om alt frå krigsførebygging og drift av feltsjukehus til dialogbistand i Kosovo og jakt på piratar i Adenbukta. Forsvaret er i Afghanistan etter eit politisk vedtak i regjeringa og med brei støtte i Stortinget. I 2013 bidrar rundt 300 norske soldatar med å løyse oppdrag i Afghanistan. Støtte det sivile samfunnet. Å støtte og verne det sivile samfunnet ved ulykker, naturkatastrofar, alvorleg kriminalitet og andre kriser og åtak, medrekna terroråtak, er ei av hovudoppgåvene til Forsvaret. Støtta vil først og fremst vere aktuell i samband med alvorlige hendingar der sivile styresmakter ikkje klarar å handtere situasjonen ved hjelp av eigne ressursar. Eksempel på dette er søk etter sakna personar under vatn, fjerning av eksplosiv og terrorberedskap i maritim sektor og ved olje- og gassinstallasjonar. Desse oppdraga vert gjennomførte i tett samarbeid med politiet og andre samfunnsetatar. 28 innsats forsvaret 29

❼ afghanistan Stormingeniør miner for livet Gjorde hun én feil, kunne hun risikere livet til de 80 menneskene som kom bak henne. Men Elise Toft (22) var aldri redd da hun lette etter miner i Afghanistan. Tekst Lise Vangerud Foto Kim A. Gulbrandsen I et halvt år var hovedjobben til Elise Toft å lete etter veibomber i Afghanistan. Hun gikk foran bilkolonnen og skulle avgjøre om det var trygt å kjøre videre. 30 innsats forsvaret 31

❼ afghanistan Stormingeniør jeg nølte aldri med å dra, for jeg anså meg selv som veldig heldig som ble plukket ut. stormingeniør Elise Toft fakta internasjonale operasjoner ❶ FOTO: Torbjørn kjosvold ❷ Ønsker du å lese mer om det å tjenestegjøre i internasjonale operasjoner? Gå inn på forsvaret.no Bilene kommer på rekke og rad i det tørre landskapet i Afghanistan. De norske soldatene skal ut på oppdrag. Det kan vare alt fra én til ti dager før de skal tilbake til leiren i Maimanah. En av dem som er med, er Elise Toft (22). Hun har på seg uniform, skuddsikker vest, hjelm, metalldetektor og våpen. Til sammen bærer hun utstyr på flere titalls kilo. Det er 40 varmegrader. Elise er gjennomsvett hele tiden. Hun har aldri drukket så mye av sportsdrikken XL-1 som nå. Hun går først. Noen ganger alene, andre ganger sammen med én eller flere kolleger eller som passasjer i det første panserkjøretøyet. Det er hun som skal sørge for at veien er trygg. Hun skal sikre at eventuelle veibomber (IED.er) blir oppdaget i tide og avgjøre om det er sikkert for dem som kommer bak å gå videre. Utstyret og hennes eget hode er det eneste hun kan stole på. IKKE HVEM SOM HELST. Det er vanskelig å forstå at det er en veteran som skjuler seg bak det snille, unge smilet til Elise Toft. Det lange, lyse håret minner heller ikke om en typisk soldat. Men det harde håndtrykket vitner om at det er en sterk 22-åring; på mange måter. Jenta fra Lyngdal i Vest-Agder er stormingeniør, og for snart to år siden sørget hun for å bane vei for medsoldatene i Afghanistan. Det er ingen jobb for hvermannsen, akkurat? Det krever ikke noe tøffhet, egentlig, så lenge du har riktig kunnskap og trening før du reiser ut. Og det hadde jeg. Hvem som helst, eller, ikke hvem som helst, kanskje, men mange kan få det til med riktig trening og riktig motivasjon. For Elise kom motivasjonen etter hvert. Hun hadde fordommer mot jenter i Forsvaret, så førstegangstjeneste var egentlig uaktuelt. Men så var det en tidligere skolekamerat som overtalte henne. Hun var jo så glad i å jakte og gå turer, så Garnisonen i Sør-Varanger ville passe perfekt for henne, mente han. Jenta som alltid lekte med dukker som liten, og er det hun selv kaller «veldig jentete», lot seg overbevise. Etter fullført førstegangstjeneste søkte hun seg inn på grenaderopptak til Hærens hurtige reaksjonsstyrke på Rena og ble en del av Stormingeniørtroppen Hun skulle trenes til å dra ut på oppdrag. NØLTE ALDRI. Å bli stormingeniør, en såkalt STING-er, krever et år med mye øving. Minekurs, søkekurs og sprengningskurs var bare noe av det hun måtte igjennom. Det var mange fysiske tester og øvelser, men også mye mental trening. Alle tenkelige scenarioer som kan dukke opp, skulle forberedes. På opptaksintervjuet sa hun ja til å bli sendt til Afghanistan dersom det ble aktuelt. Ett år senere var det en realitet. Vurderte du å trekke deg? Nei, jeg nølte aldri med å dra, for jeg anså meg selv som veldig heldig som ble plukket ut. Jeg har fått mulighet til å oppleve noe ikke alle andre har mulighet til å oppleve. Fakta Elise Toft (22) E Førstegangstjeneste ved Garnisonen i Sør-Varanger. E Utdannet stormingeniør ved Hærens hurtige reaksjonsstyrke på Rena E Stormingeniør i Afghanistan fra mai til desember 2011. Hun var også med på søkearbeidet i forbindelse med flyulykken ved Kebnekaise påsken 2012. FOTO: Torgeir Haugaard I løpet av et halvt år i Afghanistan var hoved jobben hennes å klarere veien for resten av kolonnen. Hva tenkte du da du gikk der? Kun på jobben. Du må ha en ro og tenke klart hele tiden. Du må ha oversikt over hele området, ikke sette på skylapper og bare fokusere på ett område. Det er livsfarlig. Da kan du fort gå forbi mye. Var du ikke redd? Nei, jeg føler meg veldig trygg i jobben min. Det blir som å spørre en hjernekirurg før han skal operere om han ikke er redd for å gjøre feil. Han svarer nok nei, for det er jobben hans. Jeg føler det samme, for jeg har alle forutsetninger for at det skal gå bra. Det er de som ikke har kunnskap om det, som blir redde. KUNNE GÅTT GALT. Elise og de norske stormingeniørene så aldri noen miner det halvåret hun var der. Eksplosiver derimot, ryddet de bort mye av. I tillegg fikk de hjelp av det afghanske forsvaret og politiet som kjenner området. Men det var ikke bare det som skjulte seg under bakken som var utfordrende. Jobben som «spotter» (en som observerer og angir mål for skytteren) har gitt henne sterke bilder hun vanskelig kan glemme. Det var heller ikke uvanlig at hun var i skuddveksling hver tredje dag. Og det holdt på å gå fullstendig galt. Bilen hun og hennes tre medsoldater satt i, ble truffet av en RPG, en rakettdrevet granat. Elise husker fortsatt det voldsomme smellet, og at personen som stod oppreist i bilen falt i fanget hennes. Hun trodde han var beskutt og full av splinter. Heldigvis tok hun feil og fikk ham på beina igjen. Elise var først ute og sikret området, så kom alle seg ut av den brennende bilen. Vi var så lettet at vi nesten begynte å le. For en som blir skremt av tanken på å være i samme situasjon, er det fascinerende hvor rolig 22-åringen snakker om det hun har vært med på. Jeg velger å legge vekt på de positive tingene jeg opplevde, sier Elise. Som da hun ble bedt inn på te til en av damene i en landsby hun var med å sikre. I stua satt både kvinnens mor og døtrene på 14 år og 16 år, med hvert sitt spebarn. Jeg kan ikke så veldig mye pashto, men med veldig intens gestikulering fikk vi til små setninger. Det var en utrolig opplevelse, og jeg tror jeg aldri har sett en så pen dame i hele mitt liv. Gutta var misunnelige da jeg kom ut igjen. Hun ler. Slike minner, mektig natur og mye gøy med de andre i den norske leiren, gjør at hun kunne ha dratt tilbake hvis hun hadde valgt å fortsette i Forsvaret. Men nå vil hun først prøve noe annet. Til høsten starter hun derfor på sykepleierutdanning. Jeg har bare positive opplevelser med å være i Afghanistan og Forsvaret, så lenge man ikke mister hodet og har beina plantet på jorda. Jeg er blitt tryggere på meg selv, og venninnene mine sier jeg er blitt roligere. Jeg hadde ikke ADHD før, men kanskje én av bokstavene, smiler hun. info Ingeniørbataljonen E Støtter Hærens avdelinger med å komme fram. E Viktige oppgaver er rekognosering, minerydding, vei- og brobygging, transport av allierte styrker, dykking og maskinog anleggsarbeider. ❶ trygg Jeg føler meg veldig trygg i jobben min, sier Elise Toft. ❷ På oppdrag Den norske troppen var synlige i landsbyene og ble stort sett tatt godt i mot av beboerne. 32 innsats forsvaret 33

❽ Forsvaret i bilder Fregattliv Natos nye flaggskip KNM Fridtjof Nansen er klar for oppgaven med å lede Natos stående fregattstyrke. Møt menneskene som på kort varsel kan bli bedt om å gå til væpnet aksjon et sted på kloden. tekst Hanna Flatås Wibe Foto Torbjørn Kjosvold fakta KNM Fridtjof Nansen E Natos stående fregattstyrker er to av alliansens viktigste verktøy for rask innsats dersom kriser eller situasjoner oppstår et sted i verden. For første gang er Norge blitt bedt om å lede den ene styrken i perioden fra mai i år til januar 2014. E KNM Fridtjof Nansen er et av verdens mest høyteknologiske militære fartøy. Det blir også sentralt i «Ocean Shield», Natooperasjonen som skal beskytte sivil skipstrafikk mot pirater utenfor Somaliakysten. En norsk styrkesjef vil dessuten lede hele operasjonen i seks måneder. E KNM Fridtjof Nansen er 134 meter lang, 16,8 meter bred og veier 5290 tonn (deplasement). Besetningen er på minimum 120 personer, og skipet kan gjøre over 26 knop. E Totalt har Norge fem slike fregatter. Fartøyene er utrustet for å bekjempe trusler i alle de maritime krigføringsområdene: i lufta, på overflaten og under vann. 34 innsats forsvaret 35

❽ Forsvaret i bilder Fregattliv KLAR TIL Å BORDE Marinejegerne om bord på fregatten trener mye på situasjoner som kan oppstå i Adenbukta. Om det blir nødvendig å borde et annet skip, er det marinejegerne som får oppgaven. INTENS oppmerksomhet Posisjon, fart og status rapporteres jevnlig. Planer legges og vurderes nøye. En vellykket operasjon krever intens konsentrasjon fra alle involverte, noe også løytnant Junita Karlsen bærer preg av. HVERDAGSLIV Som ved alle andre militære avdelinger står vasking og vedlikehold på timeplanen hos mannskapet om bord på KNM Fridtjof Nansen. Skiltvasker her er matroslærling Håvard Lillevik. det er viktig at vi finner vår egen måte å løse oppdraget på. Petter Kammerhuber, skipssjef på KNM Fridtjof Nansen 36 innsats forsvaret 37

❽ Forsvaret i bilder Fregattliv I en reell situasjon kan forberedelsene og oppdragshåndteringen være avgjørende for om alle kommer hjem igjen i live. Kommandørkaptein Johan Storm Munch, leder for fremskutt traumeteam KOMPETENT MOTTAKELSE Fregatten er forsterket med et traumeteam som består av spesialkirurg, ortoped, anestesilege, operasjonssykepleier, anestesisykepleier og operasjonstekniker. Til daglig jobber de ved sykehus rundt om i Norge. Her er jobben å ta seg av personell som eventuelt er kommet til skade, under kyndig ledelse av traumeteamets sjef, Johan Storm Munch. SEKS ERSTATTER TOLV Traumeteamet har kapasitet til å ta seg av og drive livreddende, stabiliserende kirurgi på to livstruende skadde pasienter i opptil to døgn. Teamet på seks personer er i stand til å utføre oppgaver et team på 12 13 personer utfører på et vanlig norsk sykehus. Her er det Johan Storm Munch, Andreas Simonsen og Ingrid Bønes som tar seg av pasienten. 38 innsats forsvaret 39