FAGSEMINAR BERGVERK OG MILJØ Forskningsbehov for fremldens mineralindustri Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler SINTEF Materialer og kjemi Løkken verk 7. Mai 2013 1
Innhold : Li> om SINTEF Noe mer om SINTEF Materialer og kjemi Mineralkompetanse Mest om Forskningsbehov for fremcdens mineralindustri 2
Per Helge Høgaas Bergingeniør fra NTH 1982 Fagområde Mineralteknikk / Oppredning SINTEF aktivitet : Tidligere arbeidsforhold : Sydvaranger Gruve AS, Prosjektdirektør, Teknisk direktør, Driftsdirektør, 2007-2011 Mineralteknikk AS, Administrerende direktør, mineralteknisk rådgivning, 2002-2007 Arctic Bulk Minerals AS, Kirkenes, Teknisk direktør, 1998-2002 Sydvaranger AS, Kirkenes - Overingeniør F&U, 1993-1998 Hustadmarmor AS, Molde- Utviklingssjef, 1989-1993 Sydvaranger AS, Kirkenes Gruvegeolog Prosessingeniør Prosessjef - Oppredningssjef, 1983-1989 MINFORSK - forsknings- og utviklingsprogram innenfor mineralske ressurser Industriprosjekter EU- Råmaterialprosjekter Miljøprosjekter Forretningsutvikling Generell kompetanse: Prosjektledelse og prosjektadministrasjon Prosesser og teknologiforbedring Miljøprosesser Industri og samfunn Faglig kompetanse: Geologi, gruvedrift og oppredning Agglomerering Mikronisering SINTEF Materialer og kjemi 3
SINTEF er Skandinavias største uavhengige forskningsselskap Ledende kompetanse innen naturvitenskap, teknologi, miljø, helse, samfunnsvitenskap 2200 ansa>e fra 68 nasjoner Bru>o omsetning på 3,0 milliarder kroner kunder i nærmere 61 land En ikke- kommersiell forskningsscpelse med da>erselskaper
Vår visjon: Vår rolle : Skape verdier gjennom kunnskap, forskning og innovasjon Levere løsninger for bærekrapig utvikling Utvikle og dripe forskningslaboratorier Se>e premisser for samfunnsdeba> og polickkusorming
Te> samarbeid skaper innovasjon og høy faglig kvalitet Industriell relevans Industriell involvering Vitenskapelig metodikk
Organisasjon
Per Helge Høgaas Senior forretningsutvikler SINTEF Materialer og kjemi Teknologi for et bedre samfunn 8
Mineralkarakterisering Mineralkarakterisering er av spesielt stor betydning for å forstå hvordan malmer og mineraler kan utny>es industrielt. SINTEF, i nært samarbeide med NTNU, Clbyr et stort spekter av analycske metoder for karakterisering av mineralske råstoffer Cl fremsclling av metaller, industrimineraler og bygningsformål: Frimalingsanalyse ParCkkelanalyse Kornfordelingsanalyse Kjemiske analyser Mineralanalyser Prosessmineralogisk analyse 9
Mineralprosessering Mineralprosessering er nødvendig for å kunne utvinne, bearbeide og produsere salgbare mineralprodukter. SINTEF Clbyr forskning og kompetanse på en rekke fagområder innenfor mineralprosessering : GruvedriP og u>ak av malmer og mineraler RåstoffopCmalisering Prosessering og prosesskjemi Prosessteknologi og modellering Prosesser for fa\gere råstoff Foto: Melinda Gaal 10
Mineralforedlingsprosesser I mange Clfeller finner det sted videreforedling og verdiskaping av mineraler gjennom forbehandling, metallproduksjon eller Cl spesielle industrielle formål. SINTEF Materialer og kjemi har spisskompetanse innenfor en rekke foredlingsprosesser : Agglomerering og pellecsering Metallproduksjon Naturgassbasert produktutvikling fra mineralske råstoffer Spesialmetaller og sjeldne jordarter Urban Mining, resirkulering og gjenvinning av råstoffer og metaller Foto: Melinda Gaal 11
Overskuddsmaterialer Det vil i framcden bli stadig vanskeligere å få Cllatelse Cl deponering av overskuddsmaterialer, og det vil derfor være nødvendig med forskning for å utrede alternacver Cl deponering. SINTEF har over mange år arbeidet med : AlternaCv anvendelse av overskuddsmaterialer Utvikling av nye anvendelsesområder for overskuddsmaterialer Nye prosesser for reduksjon av overskuddsmaterialer, resirkulering og bærekrapig utny>else Foto: Shu5erstock Teknologi for et bedre samfunn 12
Miljø og samfunn SINTEF har mangeårig kompetanse og erfaring med problemscllinger kny>et Cl samfunns- og miljømessige spørsmål: Samfunn og konsekvenser Miljøspørsmål kny>et Cl avrenning og rehabilitering Deponering Cl sjø og på land, inklusive miljømodellering Miljøaspekt og undersøkelse av gruvekjemikalier Illustrasjonsfoto fra Skansenbassenget. (Foto: GeoSubSea AS) Teknologi for et bedre samfunn 13
Forskningsbehov - Strategi for mineralnæringen Hovedbudskap: Norsk mineralnæring skal være blant verdens mest miljøvennlige og ak5vt søke frem5dsre7ede løsninger Det skal arbeides ak5vt med å minimere mengden overskudds- masser og medvirke 5l å utvikle løsninger for alterna5v bruk av massene der de7e er prak5sk mulig Det forventes at bransjen har en målre7et innsats og ak5v holdning mot utslipp av miljøfarlige kjemikalier Gjennomføring av et toårig forskningsprosjekt for å styrke kunnskapen om ulike sider ved sjødeponi 14
Forskningsbehov for fremcdens mineralindustri Anvendelse av overskuddsmasser BærekraPig deponering på land eller Cl sjø Miljøvennlige gruvekjemikalier Rent vann i mineralindustrien Samfunnsaksept Ny framcdsre>et teknologi for brycng og prosessering 15
Anvendelse av overskuddsmasser Årlig genereres ca. 30 millioner tonn overskuddsmasser Cl deponering mengden er voksende Deponeringen omfa>er gråberg og finkornet separasjonsavgang Stort potensiale for utny>else, men behov for forskning og utvikling Eksempler på muligheter : Capping / Cldekking av forurenset grunn Byggeråstoff / nye produkt for byggenæringen USylling ny> land Nye produkter og anvendelser Jordforbedring for å nevne noe. 16
BærekraPig deponering på land eller Cl sjø Ta> i betraktning det store volumet av overskuddsmasser som mineralindustrien årlig produserer vil det ikke være mulig på kort sikt å finne konkrete anvendelsesområder for alt materialet. En realitet vil derfor være at det parallelt med utvikling av nye bruksområder vil være nødvendig med deponering enten på land eller Cl sjø. På grunn av naturgi>e forutsetninger må man innledningsvis starte med deponeringsløsninger Cl sjø. VikLge temalske områder forskningen må konsentreres om : Studie av kystnære geologiske forhold og forutsetninger for sjødeponi Studier som ivaretar fullstendige økosystem Utvikling av ClfredssCllende overvåkningselementer Utvikling moderne modelleringsverktøy 17
BærekraPig deponering på land eller Cl sjø Landdeponi Titania AS Gråbergdeponering Sydvaranger 18
Miljøvennlige gruvekjemikalier Et område som må vies ekstra stor oppmerksomhet er bruk og deponering av miljøskadelige kjemikalier. Kjemikaler er alminnelig brukt i mange mineral- prosesser og det må iverkse>es forskningsakcvitet med målse\ng om utvikling av mer miljøvennlige "gruvekjemikalier". De>e arbeidet må finne sted gjennom en felles innsats mellom offentlige myndigheter, forskningsråd, forsknings- insctusjoner, kjemikalieprodusentene og mineralbedripene. VikLge temalske områder forskningen må konsentreres om : Modellering Miljøskadelighet NedbryCng og omvandlingsprodukter Miljøvennlige alternacver 19
Rent vann i mineralindustrien Det vil bli stadig vikcgere for mineralbedripene å sørge for opcmalt bruk av vann, og ved deponering sørge for at resipientens vannkvalitet ikke forringes. For å imøtekomme de>e kravet må det i fremover re>es en spesiell fokus mot forskning og utvikling av renseteknologiske løsninger for vann som inneholder skadelige bestanddeler, eks metaller, kjemikalier eller faststoff. VikLge temalske områder forskningen må konsentreres om : Renseteknologiske løsninger for "gruvevann" Fluefisker i Orkla / Ranelva? Gjenvinning og minimering av bruk av vann i mineralproduksjon Metallgjenvinning og reduksjon av deponimasser Geminisenter for Rent Vann i mineralindustrien NIVA/NTNU/SINTEF under etablering 20
Samfunnsaksept Mineralnæringens rolle i og samspill med samfunnet er i endring. Hvordan sikre at kompetanse, systemer og strukturer i de aktuelle kommunene kan håndtere de nye globale industrielle aktørene? Hvordan sikre lokale - og regionale ringvirkninger, og hvordan samhandler bedriper og lokalsamfunn? Hvordan sikre et u>ak basert på god sameksistens mellom brukere av aktuelle arealer, spesielt urbefolkning og grunneiere? VikLge temalske områder forskningen må konsentreres om : Mineralnæringens dimensjoner og samfunnsrolle De nye markedene og norsk mineralnæring sin posisjon Mineralnæringen og nye policske styringssystemer Mineralnæring, miljøpolickk og bærekrap Urbefolkning Natur og miljø 21
Ny framcdsre>et teknologi for brycng og prosessering EffekCvitet og bærekrap vil kjennetegne framcdens mineralnæring. Det må fokuseres på utvikling av nye og mer effekcve og miljøvennlige brytningsmetoder både under jord og i dagbrudd. Økende behov for utny>else av fa\gere, mer finkornige og komplekse malmer og råstoffer vil kreve helt nye prosessløsninger. VikLge temalske områder forskningen må konsentreres om : Miljøvennlig og effekcve brytningsmetoder og arbeidsprosesser under drip EnergieffekCve løsninger for knusing og nedmaling Nye løsninger for separasjon, med spesiell fokus på finstoff, for å oppnå bedre utvinning og renere overskuddsmasser. 22
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 23