Sist endret 29.08.2011 Studieplan Årsstudium i økonomi og ledelse, 2011-2012 One Year Programme in Economics and Business Administration (60 sp, hel- og deltidsstudium) Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for samfunnsfag Siste revisjon vedtatt i styret ved Avdeling for samfunnsfag 5. mai, 2011.
Studieplan for årsstudium i økonomi og ledelse, 60 studiepoeng (heltid/deltid) INNLEDNING... 3...3 Opptakskrav...3 Innhold...4 ORGANISERING OG ARBEIDSMÅTER... 4 Organisering...4 Arbeidsmåter...4 Vurdering og eksamensordning...5 Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen...6 Arbeidskrav...6 Regelverk/informasjon...6 Overlapping med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon...7 KURSBESKRIVELSER:... 8 NBED1IKT10H Bedriftsøkonomi I med IKT...8 NBED211V Bedriftsøkonomi II...11 NØKSØ Samfunnsøkonomi...13 NØKORG07H Organisasjon...14 NØKFOJ Forretningsjus...16 NØKMAE Markedsføring og entreprenørskap...17 NÅRSLED Ledelse...19 2
Innledning Studieplanen gjelder for studieåret 2011-2012. Årsstudiet i økonomi og ledelse er et kortvarig studium som gir grunnleggende kunnskaper i de mest sentrale økonomisk-administrative emner. Fagene som tilbys i studiet er bedriftsøkonomiske fag, samfunnsøkonomi, ledelsesfag, jus og markedsføring. Det brede fagfeltet gjør at studiet er meget relevant i forhold til en rekke søkergrupper, blant annet for søkere som har en bachelorgrad, men som ikke har formell kompetanse i økonomiskadministrative fag, som ingeniører, sykepleiere, journalister, mv, søkere som er i gang med et bachelorprogram ved Høgskolen i Oslo og Akershus, hvor årsstudiet kan inngå som en godkjent enhet, søkere som ønsker en generell og bred innføring i økonomisk-administrative fag, men som ikke kan bruke mange år på studiet, søkere som allerede er i arbeid, men som trenger kompetanse innenfor økonomi, jus og ledelse for videre karriere, søkere som ønsker å drive egen virksomhet. På årsstudiet i økonomi og ledelse undervises det i emner som er ment å danne basis for videre læring i det praktiske liv. Formålet med årsstudiet er å gi en innføring i økonomisk-administrative fag for ulike søkergrupper. Studiet skal gi studentene kunnskaper som er viktige for ledende stillinger innenfor ulike fagfelt. Ved å velge spesielle fag skal det også gi de nødvendige basiskunnskaper som skal til for å etablere og drive egen virksomhet. Opptakskrav For å søke opptak til studiet kreves generell studiekompetanse. Det kan også søkes opptak til studiet på grunnlag av realkompetanse. Kravet til realkompetanse er at søkeren må være 25 år eller eldre i søknadsåret, ikke ha generell studiekompetanse, dokumentere minimum fem års fulltids yrkespraksis (inntil to av disse kan erstattes av ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller liknende) fra kontorarbeid innenfor offentlig eller privat sektor, ha tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) og engelsk til å kunne gjennomføre studiet, samt dokumentere kunnskaper i matematikk på nivå med kravet som inngår i generell studiekompetanse. 3
Innhold Fagoversikt Følgende fag tilbys: 1. semester 2. semester Bedriftsøkonomi I m/ikt (10) Bedriftsøkonomi II (10) Samfunnsøkonomi (10) Forretningsjus (10) Organisasjon (10) Markedsføring og entreprenørskap (10) Ledelse (10) Det velges 60 studiepoeng. Organisering og arbeidsmåter Organisering Studiet tilbys både som heltidsstudium og som deltidsstudium over to år. Det er separate opptak til hel- og deltidsstudiet. Søkere som tas opp til heltidsstudiet tar studiet på ett år. Fagoversikten viser hvilket semester det enkelte fag undervises. Studentene må velge 6 av fagene. Det anbefales at man tar 3 fag hvert semester. Registrerte studenter skal når de semesterregistrerer seg og bekrefter sin utdanningsplan melde seg opp til eksamen det aktuelle semester. Dersom en for eksempel velger å melde seg opp til kun to eksamener i høstsemesteret, må man melde seg opp til fire fag i vårsemesteret. Man må totalt melde seg opp til seks eksamener det studieåret en tas inn, og kan ikke velge å utsette oppmelding til senere. Søkere som tas opp til deltidsstudiet, tar studiet over to år. Man velger selv hvilke kurs man vil ta det enkelte studieåret, men man må ta minst ett kurs i semesteret for å beholde studieretten. Bedriftsøkonomi I med IKT anbefales før man tar Bedriftsøkonomi II. Det er også en fordel å ta kurset Organisasjon før Ledelse. Arbeidsmåter Studentene har ansvar for egen læring. Undervisningen blir gitt i varierende form ved bruk av forelesninger, gruppearbeid og prosjektarbeid. Det er ikke obligatoriske forelesninger, men i hvert kurs vil det være ett eller flere obligatoriske arbeidskrav som studentene må ha fått godkjent for å få tatt eksamen. Dette kan for eksempel være en obligatorisk presentasjon studenten må delta på. Se nærmere informasjon under avsnittet om arbeidskrav. 4
Det å lære seg å anvende informasjonsteknologi i ulike sammenhenger er en viktig del av studiet. I de fleste fag forventes det at studentene benytter datateknologi i arbeidet med lærestoffet. Det er nødvendig at man også ellers er fortrolig med PC-bruk, som for eksempel e-post og Fronter (se nærmere informasjon under avsnittet Regelverk/informasjon). Vurdering og eksamensordning Det arrangeres eksamen i faget to ganger i løpet av studieåret, normalt på slutten av hvert semester. Unntak: For fag som er felles med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon/ årsstudiet i kulturledelse, arrangeres første eksamen i faget i slutten av fagets undervisningssemester, og neste eksamen arrangeres i begynnelsen av påfølgende semester. Eksamen avholdes i henhold til bestemmelser i Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Eksamen gis kun på norsk, og eksamen må besvares på norsk (eventuelt svensk/dansk). Vurderingsformer og arbeidskrav tilpasses det som er mest hensiktsmessig både faglig, pedagogisk og praktisk. Ekstern sensor brukes aktivt for kontroll av studieopplegget i kurset, og brukes også i de fleste fag til selve sensuren. Vurderingsform og eksamenstid er angitt i den enkelte kursbeskrivelse. Det benyttes gradert karakterskala med fem trinn fra A til E for bestått eksamen, og F for ikke bestått. Karakteren for hvert kurs føres på karakterutskriften. Når det gjelder klage på karakter vises det til 5-3 i Lov om universiteter og høgskoler, samt til de praktiske prosedyrene som er utarbeidet av høgskolen sentralt. Ved mappevurdering kan man normalt kun klage på endelig karakter på mappen. Dersom mappen inneholder deler som er av en slik art at bedømmelse ikke kan etterprøves, vil det normalt ikke være klagemulighet på mappen. Hvis det er oppgitt konkret hvor mange prosent den enkelte del i mappen skal utgjøre, og det blir gitt karakter for hver gjennomført del, kan det klages på de delkarakterer som kan etterprøves. Klagefrist gjelder i så fall i forhold til kunngjøring av sensur på den aktuelle delen. Tilsvarende vil gjelde i fag der vurderingen består av for eksempel mappe og skriftlig skoleeksamen. Klagefristen på henholdsvis mappe og skriftlig skoleeksamen vil løpe i forhold til når sensur ble kunngjort på den enkelte del. Man kan ikke klage på samlet karakter i faget dersom fristen for å klage på én av delene er utløpt. Hvis det kun gis en samlet karakter på mappe og skriftlig eksamen, gjelder klagefristen i forhold til kunngjøringsdato for samlet karakter. Studentene er forpliktet til å sette seg inn i Forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo, samt i øvrig informasjon som blir gitt i forbindelse med eksamen. Om gruppearbeid Det forekommer at studenter/grupper endrer tema underveis i arbeidet. Det hender også at studenter forlater en gruppe og/eller knytter seg til en annen gruppe. Dersom noe av dette skjer skal studentene umiddelbart informere emneansvarlig faglærer. Deltagerne forplikter seg til å yte likeverdige bidrag til gruppe/prosjektoppgaver. Hvis det i løpet av arbeidsprosessen oppstår uenighet i gruppen mht. likeverdig bidrag /deltakelse i gruppearbeidet, skal saken umiddelbart tas opp med emneansvarlig faglærer. 5
Dersom kravet om likeverdig deltagelse ikke er oppfylt, defineres dette som ikke møtt til eksamen for den aktuelle studenten. /utsatt eksamen må da gjennomføres neste studieår. Tillatte hjelpemidler og bruk av kalkulator ved eksamen Tillatte hjelpemidler vil fremgå av hjelpemiddellisten som utarbeides og publiseres i god tid før den enkelte eksamensperiode. Ved eksamener hvor det tillates at man, i tillegg til kalkulator, har med alle skrevne og trykte hjelpemidler gjelder følgende regler for kalkulator: Kalkulatoren skal utgjøre en enkelt gjenstand og ha lommeformat. Kalkulatoren må ikke ha mulighet for kommunikasjon med andre dataenheter. Kalkulatoren tillates ikke koblet til strømnett. Kalkulatoren skal ikke avgi lyd. Kalkulatoren skal ikke kunne utføre symbolske beregninger, så som derivasjon av funksjonsuttrykk osv. Eksempler på symbolske kalkulatorer som ikke er tillatt er TI-89, TI-92, Voyage 200, HP 48gii, HP 40gs, HP 50g, Casio ClassPad 300/330, Casio Algebra FX 2.0 Plus. For alle øvrige eksamener hvor kalkulator er tillatt hjelpemiddel, tillates kun en enkel kalkulator uten noen mulighet for lagring. Ved studiestart vil det bli gitt informasjon om hvilke typer som tillates. Arbeidskrav Arbeidskrav er krav som er direkte knyttet opp mot eksamensretten, det vil si at man ikke får adgang til eksamen dersom ikke arbeidskravet er godkjent. Arbeidskrav vil være angitt i den enkelte kursbeskrivelse under punktet Arbeidskrav/Fagkrav. Arbeidskrav må leveres/gjennomføres innen fastsatte frister. Overskridelse av fristen medfører at en ikke får avlegge eksamen i faget.. Arbeidskravets omfang, frister, og regler for innlevering opplyses av faglærer ved undervisningsstart.. For mer informasjon om arbeidskrav vises det til heftet Viktig studieadministrativ informasjon, bl.a. i tilfeller hvor det er innført nye arbeidskrav. Regelverk/informasjon Det vises spesielt til Lov om universiteter og høgskoler og til Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Det er viktig at alle studenter gjør seg kjent med bestemmelsene i denne loven og forskriftene. Disse finner du på høgskolens nettsider I tillegg viser vi til heftet Viktig studieadministrativ informasjon. Dette heftet utdeles til alle nye studenter ved studiestart, og det omfatter en del presiseringer rundt forhold hvor det ofte oppstår spørsmål eller misforståelser blant studentene. Studieadministrativ informasjon gis hovedsakelig til studentene via Fronter (vårt elektroniske kommunikasjonsverktøy) eller via e-post. Vær oppmerksom på at mail sendes til studentmailen og ikke til privat mail. Studenten er selv ansvarlig for til enhver tid å holde seg ajour med den informasjon som blir gitt. En student som ikke overholder en frist, vil normalt ikke få sin sak behandlet. Ved sykdom eller annet fravær må derfor studenten sørge for å ta kontakt med informasjonssenteret slik at eventuelle frister overholdes, samt ta kontakt med en medstudent som kan opplyse om informasjon som er gitt/delt ut. 6
Overlapping med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon Enkelte fag i årsstudiet overlapper med fag i vårt bachelorstudium i økonomi og administrasjon, men årsstudiet utgjør likevel ikke 1. år av bachelorgraden. Studenter som har bestått årsstudiet i økonomi og ledelse, og deretter ønsker å ta en bachelorgrad i økonomi og administrasjon, må søke opptak til 1. år på ordinært vis gjennom Samordna opptak. De vil imidlertid få dispensasjon til å ta enkeltfag fra 2. studieår parallelt med 1. studieår under forutsetning av at de har bestått alle fagene som overlapper med bachelorstudiet i økonomi og administrasjon. Dette betyr at de må ha bestått følgende fag ved årsstudiet: Bedriftsøkonomi I med IKT, Bedriftsøkonomi II, Forretningsjuss, Organisasjon, Markedsføring og entreprenørskap, samt Ledelse. Det presiseres at ordinære fagkrav vil gjelde, jf kursbeskrivelser. Med en slik dispensasjonsordning må man være forberedt på kollisjoner både mellom eksamensdatoer og timeplaner, noe som kan medføre at man ikke får tatt enkelte eksamener i 2. år mens man er student i 1. år. Det vil ikke bli laget særordninger i forhold til ny/utsatt eksamen. Her vil reglene i forskrift om studier og eksamen gjelde. For å kunne starte i 3. år ved bachelorstudiet kreves det at samtlige fag fra studiets 1. og 2. år er bestått. Det gis ikke anledning til å ta enkeltfag fra 3. år dersom man ikke tilfredsstiller kravene til å starte i 3. år, jf progresjonsbestemmelsene i studieplanen for bachelorstudiet. Dersom man ikke har tatt alle overlappende fag (spesifisert i 1. avsnitt) ved årsstudiet, vil man måtte søke fritak for enkeltfag og forholde seg til vanlige progresjonsbestemmelser som gjelder for bachelorstudiet. 7
Kursbeskrivelser: NBED1IKT10H Bedriftsøkonomi I med IKT Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: Øk.ad/revisjon - obligatorisk 2011-2012 10 Høst Årsstudium i økonomi og ledelse I. Aasbø Studentene skal få innsikt i hvordan man bokfører og avslutter et regnskap, herunder verdivurdering av eiendeler og gjeld. Oppøving i evnen til å analysere data fra finansregnskapet er også en viktig del av arbeidet i dette faget. Faget skal videre gi forståelse av hvor viktig bruk av IKT i bedriftsøkonomisk sammenheng er, herunder grunnleggende øvelse i programvare innenfor tekstbehandling, regneark, presentasjon og bruk av internett. Innhold Kurset består av fem delemner: Grunnleggende regnskap Finansregnskap med analyse Budsjettering Enkel kalkulasjon Bruk av programvare Grunnleggende regnskap Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper om finansregnskapet og føringen av dette, herunder forståelse av ulike begreper som utgifter, kostnader, utbetalinger, inntekter og innbetalinger, samt beholdninger. Det skal dessuten legges stor vekt på å vise sammenhengen mellom transaksjonene og deres påvirkning på resultat og balanse. Studentene skal gjennomføre enkle årsoppgjør og foreta ordinære årsoppgjørsposteringer med skatteberegninger og disponering av overskudd. Faglige elementer som dekkes: Generelt om økonomi og økonomistyring Etablering, drift og avvikling av virksomhet Kapitalbehov og finansiering Regnskapets oppbygging, standard kontoramme og -plan Registrering av forretningstransaksjoner MVA, arbeidsgiveravgift, skattetrekk og skattebetaling, mm Transaksjonsprinsippet, sammenstillingsprinsippet og andre grunnleggende regnskapsprinsipper Avskrivninger 8
Andre periodiseringer og avsetninger Generelle verdivurderingsregler for omløpsmidler, anleggsmidler og gjeld Avslutning av regnskapet med momenter Presentasjon av resultat og balanse etter regnskapsloven Finansregnskap med analyse Emnet skal gi en grunnleggende innsikt i finansregnskapets oppbygging og rammebetingelser, gi en forståelse for og nødvendige kunnskaper i å behandle sentrale regnskapsmessige måleproblemer, innsikt i kontantstrømoppstilling og foreta regnskapsanalyse. Faglige elementer som dekkes: Krav til regnskapet Regnskapet som informasjonskilde Oppstillingsplanen for regnskapet, regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk Lover og regler knyttet til verdsettelse av eiendeler og gjeld, inntekter og kostnader Kontantstrømanalyse Sammenhengen mellom regnskap og skatt Regnskapsanalyse med nøkkeltallsanalyse av lønnsomhet, likviditet, finansiering og soliditet Budsjettering Emnet skal gi en grunnleggende innsikt i budsjettering som viktig del av økonomistyringen for mange bedrifter. Man skal lære å utarbeide delbudsjetter og sette disse sammen til hovedbudsjettene for resultat, likviditet og balanse, samt foreta relevante avviksanalyser. Faglige elementer som dekkes: Hensikten med budsjetteringsprosessen og budsjettene settinger i budsjettsammenheng Sammenhengen mellom de ulike budsjettene Delbudsjettene Hovedbudsjettene o Resultatbudsjett o Likviditetsbudsjett o Balansebudsjett Enkel kalkulasjon Emnet skal gi litt innsikt i enkel kalkulasjon. Man skal lære å forstå behovet for forkalkyler og etterkalkyler, og lære å beherske noen kalkylemetoder både for handelsbedrifter, tjenesteytende bedrifter og produksjonsbedrifter. Å forstå forskjellen mellom bruk av selvkostkalkyle og bidragskalkyle er viktig. 9
Faglige elementer som dekkes: Formålet med produktkalkyler Forkalkyler og etterkalkyler Ordrekalkyler Divisjonskalkulasjon Tilleggskalkulasjon Selvkost- og bidragsmetoden Bruk av programvare Emnet skal gi en grunnleggende innsikt og trening i bruk av diverse programvare som er nyttig for praktisk drift av et foretak. Faglige elementer som dekkes: Opplæring i bruk av programvare for: Tekstbehandling Regneark Presentasjon Nettlesing Organisering og arbeidsmåter Det undervises hovedsaklig i plenumsforelesninger. I tillegg gis det noe veiledning i grupper. Mye veiledning foregår gjennom internett. Arbeid med oppgaver er en vesentlig del av kurset. Arbeidskrav/fagkrav Det er åtte innleveringer i løpet av semesteret, og minst fem må være godkjent for å ha rett til å gå opp til eksamen. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 4 timer i slutten av semesteret. Eksamen gjennomføres på skolen ved bruk av PC. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Ekstern sensor vil delta i utformingen av eksamensoppgaven. Besvarelsene blir sensurert av 2 interne sensorer. Pensum Sending, Aage: Grunnleggende regnskap, 3. utgave, Fagbokforlaget Sending, Aage: Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Sending, Aage: Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Diverse materiell liggende på fagets nettside 10
NBED211V Bedriftsøkonomi II Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: Øk.ad/revisjon - obligatorisk 2011-2012 10 Vår Årsstudium i økonomi og ledelse I. Aasbø Studentene skal få innsikt i grunnleggende bedriftsøkonomiske teorier, metoder og modeller. Videre skal studentene få trening i bruk av økonomiske modeller og økonomiske analysemetoder. De skal beherske sentrale temaer knyttet til økonomisk rapportering rettet mot bedriftsinterne så vel som bedriftseksterne informasjonsmottakere. Sentralt her står anvendelsen av slike data i beslutningssammenhenger. En viktig del av kurset er å gi studentene innsikt i ulike modeller for driftsregnskap og budsjett, herunder oppøve forståelsen for modellene og drøfte ulike vurderingsproblemer i tilknytning til disse. Videre inngår å oppøve forståelsen for økonomistyring ved hjelp av budsjetter og driftsregnskap, samt forståelsen for hvilke data fra driftsregnskapet som er relevante og irrelevante i ulike beslutningssituasjoner. Innhold Kurset skal gi de første og nødvendige grunnleggende kunnskaper i bedriftsøkonomisk teori og metode, samt en oversikt over funksjonene i foretaket som økonomisk enhet. Hovedvekten legges på å øve inn bedriftsøkonomisk tankegang. Kurset skal være generelt og anvendelig for alle bransjer. Man skal forstå innholdet i aktuelle begreper og teorier, og gis innsikt i hvordan økonomistyringsdata kan benyttes til kontroll og beslutninger, og kunne utnytte dette i praksis. Kurset skal også gi studentene kunnskaper om hvordan en datamaskin fungerer og hvordan den kan brukes i forbindelse med nyttig programvare. Faglige elementer som dekkes: Bedriften og dens plass i det økonomiske system Økonomifunksjonens rolle og plass i bedriften Kostnads- og inntektsteori Tilpasninger under ulike markedsformer Kostnadsfordeling Analyser og beslutninger på kort sikt Kalkulasjon og driftsregnskap - Kalkyleformer - Selvkost- og bidragsmetode - Normalkostregnskap - Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) Kostnads-, resultat- og volumanalyse Optimalisering under restriksjoner Budsjettering Grunnleggende om investeringsanalyser og finansiering Organisering og arbeidsmåter Det undervises hovedsaklig i plenumsforelesninger. I tillegg gis det noe veiledning i grupper. Mye veiledning foregår gjennom internett. Arbeid med oppgaver er en vesentlig del av kurset. Som en del av kurset inngår et større prosjektarbeid i gruppe. Stemplet og signert prosjektarbeid kan 11
brukes som hjelpemiddel til eksamen, og er en forutsetning for å kunne besvare eksamen på en tilfredsstillende måte. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Kurset bygger på Bedriftsøkonomi I m/ikt. Arbeidskrav/fagkrav Det er åtte innleveringer i løpet av semesteret, og minst fem må være godkjent for å ha rett til å gå opp til eksamen. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Sending, Aage: Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Sending, Aage: Arbeidshefte til Innføring i bedriftsøkonomi, 4. utgave, Fagbokforlaget Sending, Aage: Case i bedriftsøkonomisk analyse, siste utgave, Fagbokforlaget Diverse materiell liggende på fagets nettside 12
NØKSØ Samfunnsøkonomi Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: 2011-2012 10 Høst Årsstudium i økonomi og Joachim Thøgersen ledelse Kurset skal gi en innføring i samfunnsøkonomiske emner. I mikroøkonomi er målet at studentene skal få forståelse for markedets virkemåte under ulike forutsetninger. De skal også forstå årsaker til myndighetenes inngripen i markedet og kunne drøfte virkningen av disse. I makroøkonomi får studentene en innføring i makroøkonomiske emner. Kurset vil gi innsikt i hvilke faktorer som påvirker et lands økonomiske forhold, og hvordan myndighetene kan påvirke landets økonomiske situasjon. Innhold Mikroøkonomi Forbrukertilpasning Produsenttilpasning Elementær markedsteori (frikonkurranse, monopol) Arbeidsmarkedet Markedssvikt Makroøkonomi Elementære nasjonalregnskapssammenhenger Konjunkturer Finans- og pengepolitikk Økonomisk vekst og inflasjon Aktuelle økonomiske problemstillinger Organisering og arbeidsmåter Det undervises ca. 50 timer i plenumsforelesninger. I tilknytning til forelesningene blir det gitt oppgaver, som til dels blir gjennomgått av faglærer. Det blir også gitt innleveringsoppgaver. Arbeidskrav/fagkrav Det vil bli gitt en innlevering i løpet av kurset som må være godkjent for å få ta eksamen. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Mork, Knut Anton. 2004. Makroøkonomi, Siste utg. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 13
NØKORG07H Organisasjon Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: 2011-2012 10 Høst Årsstudium i økonomi og Irene Gustavsson ledelse Innhold Tematisk består kurset av tre hoveddeler. Første del omhandler mål og effektivitet, organisasjonsstruktur, organisasjonskultur, makt og organisasjoners omgivelser. Andre del tar for seg viktige prosesser i organisasjoner, mens tredje del er viet spørsmålet om hvordan samspillet mellom individer fungerer. Faglige elementer som inngår: og effektivitet Organisasjonsstruktur Personlige, sosiale og kulturelle forhold Makt og konflikt Organisasjon og omgivelser Motivasjon Kommunikasjon Beslutningsprosesser Læring Endring Ledelse Hvordan studere organisasjoner Emosjoner Personlighet Persepsjon Problemløsning, beslutninger og kreativitet Gruppepsykologi Makt og innflytelse Kompetansestyring Informasjonsbehandling Organisering og arbeidsmåter Det undervises 50 timer i plenumsforelesninger. I tilknytning til forelesningene blir det gitt oppgaver som til dels blir gjennomgått av faglærer. Det blir også gitt innleveringsoppgaver og casearbeid. Arbeidskrav/fagkrav Det vil bli gitt en innlevering i løpet av kurset som må være godkjent for å få ta eksamen. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. 14
Pensum Jacobsen, D.I. og J. Thorsvik. 2007. Hvordan organisasjoner fungerer, 3. utg. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget Jacobsen, D.I. og J. Thorsvik. 2007. Arbeidsbok og casesamling til Hvordan organisasjoner fungerer, 3. utg. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget Kaufmann, Geir og Astrid Kaufmann. 2003. Psykologi i organisasjon og ledelse, 3. utg. Bergen: Fagbokforlaget, kap. 2,3(74-90),4-9,12,13 15
NØKFOJ Forretningsjus Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: 2011-2012 10 Vår Årsstudium i økonomi og ledelse A.J. Hofslett Bedriften driver sin virksomhet innenfor de til enhver tid gjeldende rettslige rammebetingelser. Det er en selvfølge at bedriften må ha kjennskap til sentrale lover omkring sin virksomhet. Studentene skal få kunnskaper om rettsregler, deres formål, funksjoner og konkrete innhold innenfor sentrale områder i samfunnet, særlig i tilknytning til den økonomiske virksomhet. Videre skal studentene få trening i å analysere, vurdere og løse rettslige konflikter. Innhold Juridisk metode/rettskildelære Generell kontraktsrett Kjøpsrett Erstatningsrett Pengekravsrett Selskapsrett Forvaltningsrett Arbeidsrett Panterett og kausjonsrett Konkursrett Organisering og arbeidsmåter Antall undervisningstimer er ca 50. Undervisningen veksler mellom forelesninger, dialog og gruppearbeid. I løpet av kurset vil det bli gitt en rekke praktikumsoppgaver. Disse skal løses enten i grupper eller av den enkelte. Gjennomgang av oppgavene vil bli gitt i plenum og til flere oppgaver vil løsningsforslag bli utlevert. Arbeidskrav/fagkrav Det vil bli gitt en innlevering i løpet av kurset som må være godkjent for å få ta eksamen. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Langfeldt, Sverre F. og Tore Bråthen. Lov og rett for næringslivet, siste utgave med tilhørende lovsamling. Oslo: Focus Forlag 16
NØKMAE Markedsføring og entreprenørskap Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: 2011-2012 10 Vår Årsstudium i økonomi Siv Marina Flø Karlsen og ledelse Kurset tar sikte på å gi deltagerne grunnleggende kunnskaper om markedsføring og entreprenørskap og sammenhengen mellom disse. Innhold Entreprenørens rolle Start og etablering av ny virksomhet Kulturelt entreprenørskap Produktutvikling og nyskaping Kreativitet og innovasjon Forretningsplanen Markedsføringsplanen Finansiering Vekststrategi / problemer Utgangsstrategier Organisering og arbeidsmåter Kurset gjennomføres ved forelesninger, diskusjoner i plenum og gruppearbeid. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Faget bygger på kunnskaper tilegnet i løpet av høstsemesteret. Arbeidskrav/fagkrav Studentene skal ha en innlevering som må være godkjent av faglærer for å gå opp til eksamen. Denne kan løses individuelt eller i grupper på maks 3 personer og skal være maks 10 sider. Vurdering Det avholdes individuell skriftlig eksamen under tilsyn på 5 timer i slutten av semesteret. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Kubr, T, D. Ilar, & H. Marchesi. 2007. Fra idè til ny virksomhet En håndbok for nye vekstselskaper. McKinsey & Company. (253 s) Framnes, R., Pettersen og Thjømøe, H.M. 2010. Markedsføringsledelse. (624 s) 17
Anbefalt litteratur: Røyseng, S. og Mangset, P. (2009). Kulturelt entreprenørskap, Fagbokforlaget, Bergen. (kap 1 og 8 43 s) Spilling, O. (red.). 1998. Entreprenørskap på norsk. Fagbokforlaget Vigmostad og Bjørke AS. Kolvereid, L. & A. Thune-Holm. 2002. Gründerboken. Cappelen Akademiske Forlag 18
NÅRSLED Ledelse Gjelder for: Studiepoeng: Semester: Studium: Fagansvarlig: 2011-2012 10 Sjette Årsstudium i Kulturledelse Ikke fastsatt Vår Årsstudium i økonomi og ledelse Læringsutbytte Kunnskap Studenten har har grunnleggende kunnskap, oversikt og innsikt i begreper, modeller og teorier i tradisjonelle og nyere ledelsesteorier. Ferdigheter Studentene kan analysere og forstå ledelsesfaglige problemstillinger og utfordringer gjennom anvendelse av teoretisk innsikt i ledelsesfag. Generell kompetanse Studenten kan reflektere selvstendig og kritisk over ledelsesteorier samt egen og andres lederatferd. Innhold Hoveddelen av kurset består av gjennomgang av tradisjonelle og nyere ledelsesteorier. Eksempler på tema som tas opp er: Lederen som person: egenskaper, atferd og roller Ledelse og samhandling: relasjoner til medarbeidere og lederes ledere Makt og tillit, innflytelse og etikk Institusjonelle perspektiver på ledelse: myter og konstruksjoner Organisering og arbeidsmåter Undervisningsformene er forelesninger, arbeid med konkrete cases (reelle organisasjoner/ledere) i grupper og drøftinger i plenum. Studentpresentasjoner, både av teori/forskning og cases vil ha en sentral plass. Forkunnskaper/sammenheng med andre fag Det er en fordel at studentene har en grunnleggende forståelse av organisasjonsteori og organisasjonspsykologi. For de som ikke har slike forkunnskaper, vil det bli foreslått litteratur som studentene forventes å sette seg inn i på egen hånd. Arbeidskrav/fagkrav Alle studenter skal i grupper foreta en presentasjon av et emne for resten av klassen. Emnet skal være knyttet til caset gruppen jobber med. Presentasjonen, som skal være muntlig med bidrag fra alle gruppemedlemmer, må vurderes til godkjent for å få gå opp til eksamen. 19
Vurdering Eksamen består av en innlevert semesteroppgave på 12-15 sider. Semesteroppgaven skal ta utgangspunkt i en egendefinert problemstilling fra en reell organisasjon/leder. Innholdet i semesteroppgaven skal være en analyse av problemstillingen basert på teori og forskning, samt drøfting av løsningsforslag/tiltak. Karakterskalaen er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Besvarelsene sensureres av intern og ekstern sensor. Pensum Totalt antall sider: 724 Grønhaug, Hellesøy og Kaufman. 2001. Ledelse i teori og praksis. Bergen: Fagbokforlaget. (344 s) Martinsen, Øyvind L. 2003. Perspektiver på ledelse. Oslo: Gyldendal Akademisk. (380 s) Anbefalt litteratur: Bjartveit, Steinar og Kjetil Eikeset. 2008. Makt og verdighet. Perspektiver på ledelse. Oslo: Cappelen. (248 s) 20