ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag

ROVVILTNEMNDA I REGION 6 Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag Saksfremlegg til møte i Rovviltnemnda for region seks Tidspunkt: Onsdag 21. november til torsdag 22. november 2012 (12:00 12:00) Sted: Kavli Moen Gård i Eresfjord Saksliste Sak 58/12: Godkjenning av innkallelse, saksliste og referat fra møte den 5. oktober 2012 og telefonmøte den 6. november 2012. Sak 59/12: Høring på endringer i naturmangfoldloven og viltloven Sekretariatets forslag til uttalelse: Det vises til Miljøverndepartementet (MD) sitt høringsbrev datert 26. september 2012 vedrørende endringer i naturmangfoldloven og viltloven mv. Det foreslås å ta inn et forbud mot jaging av viltlevende dyr i naturmangfoldlovens 15. For viltloven foreslås det endringer i 20 og 21. Endringene gjelder tiltak for utøvelse av jakt på en sikker og human måte, og omhandler bl.a. bruk av kunstig lys ved ettersøk av påskutt hjortevilt, ved avliving av fanget vilt og ved åtejakt, samt bruk av motorbåt ved ettersøk av påskutt sjøfugl. Det foreslås også enkelte lovendringer som har til formål å klargjøre rettstilstanden. Rovviltnemnda vil kun uttale seg om de punktene som berører nemndas myndighetsområde. Bruk av kunstig lys ved avliving av vilt som er fanget levende: Dagens viltlov 20 tredje ledd slår fast at bruk av kunstig lys i jaktøyemed som hovedregel er forbudt. Begrepet «jaktøyemed» omfatter også avliving av vilt fanget i fangstredskap for levende fangst. Dette gjelder bl.a. bruk av bås for fangst av gaupe og jerv. Rovviltnemnda i region 6 støtter departementets forslag om endringer av viltlovens 20 tredje og fjerde ledd slik at bruk av kunstig lys for avliving av vilt som er fanget levende i felle. Dette medfører følgende endringer: «Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak: [ ] [ ] Avliving av vilt som er fanget levende i felle Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av kunstig lys [ ] og under avliving av vilt som er fanget levende i felle [ ].» Bruk av kunstig lys under åtejakt på rev: Etter viltlovens 20 tredje ledd er bruk av kunstig lys tillatt under åtejakt på rev når lyskilden er fast anbrakt på husvegg. Nemnda er enig med departementet om at denne bestemmelsen Postadresse: Leder for rovviltnemnda: Saksbehandler: Rovviltnemnda i region 6 Arne Braut Inge Hafstad c/o Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 917 32 770 74 16 80 66 Postboks 2600 arne.braut@stfk.no iha@fmnt.no 7734 STEINKJER

Side 2 av 15 kan virke unødig begrensende med hensyn til den mest effektive plasseringen av åte og støtter forslaget om å endre teksten til: «Bruk av selvskudd til felling av vilt er forbudt. Det samme gjelder bruk av kunstig lys i jaktøyemed, med følgende unntak: Åtejakt på rødrev, når lyskilden er fast montert [ ]» Bruk av kunstig lys under åtejakt på andre viltarter: Etter viltlovens 20 tredje ledd er buk av kunstig lys tillatt kun under åtejakt på rødrev. Andre viltarter er ikke omfattet av bestemmelsen. Rovviltnemnda er positiv til at kunstig lys ved åtejakt kan være et aktuelt virkemiddel ikke bare når det gjelder rødrev, men også for enkelte andre viltarter. Forslaget nevner viltarter som ikke forekommer naturlig på stedet, som f.eks. villmink og mårhund. Nemnda er positiv til dette, men mener at det også bør åpnes for bruk av kunstig lys ved åtejakt av andre arter som bl.a. jerv. Nemnda støtter derfor departementets forslag til endringer som medfører at viltloven 20 fjerde ledd endres til: «Departementet kan gi nærmere forskrifter om bruk av kunstig lys under åtejakt på andre arter enn rødrev [ ]». Rovviltnemnda i region 6 har ingen kommentarer til de andre endringene som er foreslått. Sak 60/12: Høring på forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak Sekretariatets forslag til uttalelse: Det vises til Direktoratet for naturforvaltning (DN) sitt høringsbrev datert 19. oktober d.å., angående forslag til forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak. Forskriften skal tre i kraft fra 1. januar 2013, og det vil da foreligge kommentarer til forskriften. Direktoratet ber derfor høringsinstansene om å gi innspill på momenter som bør inn i kommentarene. Rovviltnemnda for region 6 presiserer at denne uttalelsen er basert på de erfaringene som er gjort med forebyggende og konfliktdempende tiltak i region 6. Kapittel 1. Generelle bestemmelser For 1, 2 og 3 har rovviltnemnda ingen kommentarer. For 4 Innlevering av søknad har rovviltnemnda følgende kommentarer: I forslag til forskrift er det det foreslått å endre søknadsfristen fra 15. januar til 15. februar det enkelte år. I region 6 er 15. januar en godt innarbeidet frist, og nemnda ønsker derfor å opprettholde dette som dato for søknadsfrist. For fylker med stor søknadsmasse kan tiden mellom søknadsfrist og fremlegging for rovviltnemndene med en slik endring bli uforholdsmessig kort. Rovviltnemnda mener det bør åpnes for at hver enkelt Fylkesmann kan utsette søknadsfristen i sitt fylke dersom dette er hensiktsmessig, og foreslår følgende formulering:

Side 3 av 15 Søknadsfristen er 15. januar. Fylkesmannen kan dispensere fra denne fristen i sitt fylke dersom dette anses hensiktsmessig. 4 omtaler også ordningen med akutte tiltak. I region 6 foregår prosessen i all hovedsak muntlig ved direkte kontakt (pr. telefon) mellom søker og Fylkesmannen. Det har ikke blitt stilt krav fra fylkesmennenes side om at slike «akutte» søknader skal leveres via elektronisk søknadssenter. Dersom dette er tilfellet bør det komme tydelig frem i forskriften. Rovviltnemnda foreslår følgende endring: Alle søknader skal leveres i Direktoratet for naturforvaltning sitt elektroniske søknadssenter. Dette gjelder også søknader om tilskudd til akutte tiltak. Videre bør det i kommentarene til forskriften beskrives kriterier som må/bør ligge til grunn for at slike akuttmidler skal tildeles, evt. at flere av kriteriene er oppfylt. Slike kriterier kan være: Det må foreligge et visst skadeomfang på beitedyr/tamrein ved tidspunkt for søknad. Skadene må kunne dokumenteres å være forvoldt av fredet rovvilt. Skadesituasjonen må være akutt og pågående. Potensialet for fremtidig og vedvarende skade må være tilstede. I region 6 brukes midler satt av til akutte tiltak i all hovedsak på ekstraordinært tilsyn og tidlig nedsanking av sau fra utmarksbeite. Kommentarene til forskriften kan si noe om hvilke tiltakstyper som egner seg best som akutte tiltak, samt gi en beskrivelse av hvordan disse tiltakene mest effektivt bør gjennomføres. Eksempelvis: «Ved tidlig nedsanking skal alle dyrene sankes ned fra utmarksbeite så raskt som mulig, enten til inngjerdet hjemmebeite eller holdes innenfor rovdyravvisende beredskapsareal. Tilskuddet blir først utbetalt etter at rapport med sankeliste (oversikt over antall dyr sanket ned per dato) er oversendt Fylkesmannen. Dersom det settes inn ekstraordinært tilsyn i et beiteområde på grunn av akutt, pågående skade, skal dette tilsynet gjennomføres kveld, natt og morgen. Tilsynet skal loggføres, og utbetaling skjer etter at tilsynslogg med rapport er levert Fylkesmannen». Kapittel 2. Tiltakstyper I 5 fokuseres det på tiltak som har direkte tapsreduserende effekt, og bokstav a omhandler tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag har følgende kommentarer til 5 bokstav a: Fremskutt sanking av sau Det bør stilles krav til at tiltaket gjennomføres i henhold til egen forskrift med nasjonal sats og vilkår (Jf. 10). Fremskutt sanking bør skje minimum 10 dager før normal sankedato og det bør ikke gis tilskudd til de dyrene som blir sanket inn mindre enn ti dager før normal sankedato. Dette vil motivere søker til å sanke flest mulig dyr 10 dager før normal sankedato. Forsinket slipp på beite Innledningsvis må det nevnes at rovviltnemnda er usikker på den tapsforebyggende effekten ved dette tiltaket. Nemnda mener at dersom forsinket slipp skal være et av tiltakene i

Side 4 av 15 forskriften, bør det utarbeides en egen standard også for dette tiltaket. Alternativt er å gi tydelige retningslinjer i kommentarene til forskriften. Her bør det stilles krav til blant annet slippdato og et minimum antall dager forsinket slipp. Fastsetting av sats pr. dyr/dag må skje, og rovviltnemnda foreslår å sette denne noe lavere enn for tidlig nedsanking. Dette på grunn av at lammene på våren spiser lite gress før de sendes på utmarksbeite, kontra når de sankes ned tidlig om høsten. Rovviltnemnda har ingen merknader til resterende kulepunkter i 5 bokstav a. Rovviltnemnda ønsker å påpeke at de vil fortsatt bruke midler på radiobjeller for å avdekke tapsforhold og lette tilsynet, noe som indirekte vil virke tapsreduserende. Nemnda har ingen andre kommentarer til 5 bokstav b og c, eller til 6 og 7. Kapittel 3: Saksbehandling Rovviltnemnda har ingen merknader til 8. I 9 omtales aksept av tilsagn. Fylkesmennene har erfart at tidsfristen for aksept av tilsagn i liten grad overholdes, noe som gjør det krevende å omprioritere midler på slutten av året. Forslaget om at tilsagn med vilkår må aksepteres via elektronisk søknadssenter innen en gitt dato anser derfor rovviltnemnda som en god løsning. 10 Nasjonale satser og vilkår Det er i høringsforslaget foreslått å fastsette ved egen forskrift nasjonale satser og vilkår for omstilling og fremskutt sanking av sau. Rovviltnemnda stiller seg bak dette forslaget, og vil samtidig gjenta behovet for en liknende forskrift for forsinket slipp på utmarksbeite (jf. uttalelse til 5 bokstav a). Forskrift om fremskutt sanking må fastsette en nasjonal ordinær sankedato. De senere år har satsen for fremskutt sanking ligget på kr 5,- pr. dyr/dag i region 6. Dette er tilsvarende sats som Mattilsynet benytter når de pålegger dyreeier å sanke ned dyrene sine. Det bør være samsvar mellom Mattilsynets satser og satsene for fremskutt sanking (og forsinket slipp). Rovviltnemnda har ingen merknader til 11 14. Når det gjelder 15 om klageadgang ser nemnda at det kan være formålstjenlig å begrense klageretten som foreslått. Imidlertid står det i forvaltningslovens 28, femte ledd, at «forskrift som begrenser klageretten eller som ellers vesentlig endrer reglene til skade for partsinteresser, kan bare gis når tungtveiende grunner taler for det». Nemnda ber om at det foretas en juridisk utredning på om det er tungtveiende grunner for å begrense klageretten i den foreslåtte forskriften. Rovviltnemnda har ingen merknader til 16 og 17.

Side 5 av 15 Sak 61/12: Fastsettelse av kvote for kvotejakt på gaupe 2013 I Forskrift om forvaltning av rovvilt (fastsatt ved kgl.res. 18. mars 2005 med hjemmel i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet) gis en rovviltnemnd mulighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe i medhold av viltloven 9, jf. naturmangfoldlovens høstningsprinsipp i 16, dersom bestanden ligger over det fastsatte nasjonale målet for gaupe i regionen. Et vedtak skal avgrense jaktområdet, bestemme antall dyr som kan skytes, eventuell fordeling på kjønn og alder, og om bestemte typer dyr skal være unntatt, samt nærmere vilkår for gjennomføring av kvotejakten i samsvar med regional forvaltningsplan, jf. forskriften. Kvotevedtaket bør i størst mulig grad baseres på utviklingen av bestanden de siste tre årene slik dette er rapportert i Nasjonalt overvåkningsprogram for rovvilt. I tillegg også bl.a. på den skade viltet gjør, da kvote for jakt på gaupe også er motivert ut fra skadereduksjon, samt de øvrige momenter som fremgår av naturmangfoldloven 16, fjerde ledd. Bestandsovervåkingen viser at gaupebestanden i region 6 ligger over det nasjonale bestandsmålet. Det er registrert henholdsvis 20 (1 i MR, 6 i ST og 13 i NT), 18 (1 i MR, 4 i ST og 13 i NT) og 14 (1 i MR, 2 i ST og 11 i NT), familiegrupper av gaupe i regionen i henholdsvis 2010, 2011 og 2012. Dette gir et gjennomsnitt på 17,3 familiegrupper de tre siste årene for regionen (NINA rapport 859-2012). Faglig grunnlag for vedtak om kvotejakt Avgang under kvotejakt/ekstraordinær avgang av gaupe Siden rovviltnemndas vedtak om kvotejakt på gaupe den 18. november 2011, er det registrert en avgang på 17 gauper i regionen (1 i MR (i kvotefritt område), 2 i ST og 14 i NT), alle i forbindelse med kvotejakta. Det ble åpnet for kvotejakt på 44 gauper i 2012. Tilleggskvoten var på 0 dyr. Etter kvotejakta er det ingen kjent avgang av gaupe i regionen.. 7 av gaupene er voksne hunngauper, alle felt i forbindelse med kvotejakta. Gaupeskader på sau. Det er påvist (dokumentert og antatt) 66 gaupeskader i 2012 (6 i MR, 5 i ST og 55 i NT), mot 77 gaupeskader i 2011, 114 i 2010 og 154 i 2009 i region 6. Noe som utgjør en nedgang på ca. 60 % fra 2009 til 2012. Nedgangen i tap er registrert i Nord- og Sør-Trøndelag, mens tapstallene fra Møre og Romsdal er forholdsvis stabile. Gjelder kadaverfunn som er kontrollert av rovviltkontakt og innlagt i rovbasen.

Side 6 av 15 Fig 1: Påvist gaupeskader på sau i Nord-Trøndelag 2012 (n=55) Fig 2: Påviste gaupeskader på sau i Sør-Trøndelag 2012 (n=5)

Side 7 av 15 Fig 3: Påviste gaupeskader på sau i Møre og Romsdal 2012 (n=6) Gaupeskader på rein Det ble påvist (dokumentert og antatt) 38 gaupeskader i 2012 (0 i MR, 1 i ST og 37 i NT), mot 96 gaupeskader i 2011 og 124 i 2010 for region 6. Noe som utgjør en nedgang på ca 70 % fra 2010 til 2012. Nedgangen er registrert i både Sør- og Nord-Trøndelag. Gjelder kadaverfunn som er kontrollert av rovviltkontakt og innlagt i rovbasen. Fig 4: Påviste gaupeskader på rein i Nord-Trøndelag 2012 (n=37)

Side 8 av 15 Fig 5: Påviste gaupeskader på rein i Sør-Trøndelag 2012 (n=1) Det er verdt å merke seg at den ene dokumenterte skaden som gaupe har forvoldt mot rein i Sør- Trøndelag er registrert på Fosenhalvøya. Bestandsregistreringer Lokalt rovviltpersonell og andre interesserte gjør årlig en betydelig innsats for å rapportere inn spor og foreta sporregistreringer. Disse registreringene frembringer helt sentrale data om aktivitet av gaupe generelt i ulike deler av regionen, og data om familiegrupper som spesielt benyttes som grunnlag for bestandsestimat. Metoden for registrering og beregning gir et minimumsanslag, hvor det reelle antall gauper kan være høyere enn anslaget, særlig i perioder og i områder med tett gaupebestand. Dette kommer av at to eller flere familiegrupper som opptrer nær hverandre ofte vanskelig kan skilles fra hverandre med sikkerhet. Dette betyr i praksis at bestandsstørrelsen kan variere en del over et visst nivå, uten at metoden fanger denne bestandsvariasjonen. På et lavere bestandsnivå gir metoden sikrere beregninger av størrelse og utvikling i bestanden. Dette innebærer at en bestand i endring kan øke eller reduseres betydelig mer enn minimum bestandsanslag indikerer. Lokale registreringer inneværende vinter Hittil i høst/vinter har det ikke vært tilstrekkelige sporsnøforhold til å registrere gaupespor på en systematisk måte. Dette gjør at en på nåværende tidspunkt ikke kan gi et bestandsestimat der en tar hensyn til tilvekst av gauper etter februar 2012. Statens naturoppsyn (SNO) gjennomfører gauperegistreringer i regionen inneværende vinter. Registreringene vil skje fortløpende frem til og med februar 2013.

Side 9 av 15 I tillegg til dette har Norges jeger og fiskeforbund fått i oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning å gjennomføre linjetaksering av gaupe kommende vinter. Dette skal skje på 421 utvalgte takseringslinjer i Nord-Trøndelag. En sporing vil foreløpig ikke gå inn i bestandsvurderingene, men man vil forhåpentligvis fange opp en del familiegrupperegistreringer på et tidligere stadium, som igjen vil gå inn i bestandsvurderingene. Linjetakseringene vil imidlertid være med på å dokumentere utbredelse av gaupe. NINA Rapport 859 har i sin rapport over antall familiegrupper før jakt i 2012 laget en prognose over bestandsutviklingen i hver rovviltsregion. For region 6 er prognosen at bestanden vil gå svakt ned fra 14 familiegrupper før jakt i 2012 til 12-13 familiegrupper før jakt i 2013. Prognosen er utarbeidet på bakgrunn av informasjon som er tilgjengelig i etterkant av kvotejakta i 2012. Reproduksjon hos gaupe/dynamikk i bestanden På grunn av høy reproduksjonsevne vil en gaupebestand naturlig vokse raskt under gunstige livsbetingelser. Når livsbetingelsene forverres vil dyras kondisjon reduseres, noe som fører til at produktiviteten reduseres samtidig som dødeligheten i bestanden øker. Bestanden vil da hurtig reduseres. En gaupebestand vil derfor naturlig variere betydelig i størrelse over tid. Denne dynamikken er kjent hos mange arter og er særlig utpreget hos arter som er tilpasset et ustabilt næringstilbud. I rapporten «Bærekraftig høsting av bestander» (Andersen m.fl. 2002), sammenfattes resultater fra 4 prosjekter på gaupe i Norge og Sverige. Prosjektene er gjennomført i Sarek, Grimsø, Hedmark og Nord-Trøndelag. I disse prosjektene finner man at i gjennomsnitt 56 % av 2 år gamle gauper reproduserer, mens 80 % av eldre gauper reproduserer. Dødeligheten for gaupeunger er så høy som 47 % de første 6-8 månedene. Det vil si at nesten halvparten av gaupeungene er døde før de er 1 år gamle. Kullstørrelsen varierer ofte fra år til år, og er trolig avhengig av fødetilgangen. Ved god fødetilgang er det sannsynlig at flere 2 år gamle hunngauper reproduserer. I slike tilfeller vil det da bli færre «nye» eldre hunner som reproduserer påfølgende år. I år med dårlig fødetilgang vil færre hunner reprodusere, samtidig som ungedødeligheten vil være høyere. Utvandring av individer er også erfaringsmessig større i områder med begrensede matressurser (Andersen m.fl. 2003). Antall ynglinger fra år til år vil variere mye mer enn den reelle bestanden gjør på grunn av at gaupas ynglesuksess henger nøye sammen med blant annet fødetilgangen. I år med lav ynglesuksess vil en relativt sett høste en større del av produksjonsdyra i en bestand, enn en vil gjøre i år der mange av de voksne hunngaupene har gått til yngling. 2012 har vært et år med svært lite smågnagere over hele regionen og det er forventet at dette vil påvirke gaupas ynglesuksess. Vurdering av bestandsstørrelse Norsk Institutt for Naturforskning har utviklet metodikk for å estimere gaupebestanden ut av det til en hver tid registrerte antall familiegrupper. Antall familiegrupper skal i denne modellen multipliseres med en faktor som er avhengig av byttedyrtettheten. For region 6 sitt

Side 10 av 15 vedkommende er det to ulike faktorer som blir gjeldende for 2013. Den ene faktoren er 6,14 og gjelder for områder definert som tamreinområder, og den andre er 5,42 og gjelder for områder definert med høy tetthet av rådyr. Store deler av gaupebestanden i region seks befinner seg i områder med tamreindrift, slik at for region seks så benyttes faktor 6,14 ved beregning av bestanden. Fig 6: Fordelingen av familiegrupper i region 6 beregnet med normale avstandskriterier. Familiegrupper i områder med lav tetthet av rådyr er angitt med store sirkler, familiegrupper i tamreinområder har mellomstore sirkler og familiegrupper i områder med høy tetthet av rådyr har små sirkler (fra NINA Rapport 859-2012). Fig 7: Antall familiegrupper i region seks i perioden 1996-2012. Mål om yngling er 12 familiegrupper (rød linje).

Side 11 av 15 Basert på gjennomsnitt antall familiegrupper de 3 siste år i region 6 vil dette gi oss et minimumsestimat på 106 gauper for regionen før kvotejakten startet i 2013. Som figur syv viser har det vært store variasjoner i bestanden av gaupe de siste 17 årene, imidlertid har bestanden hatt en mer eller mindre sammenhengende vekst fra 2001 og frem til i 2009. Forholdsvis høye kvoter i 2009 og 2010 har resultert i at bestanden pr. dags dato er på tur ned. Effekten av et uttak på totalt 17 dyr i 2012 er ikke synlig i bestandsestimatet på 14 familiegrupper i 2012. Effekten av dette vil først bli synliggjort i forbindelse med sporingene av familiegrupper nå til vinteren. Så selv om gjennomsnittlig registrerte familiegrupper de siste tre årene er på 17,3 familiegrupper, noe som er godt over bestandsmålet for region seks, må det antas at bestanden er redusert ytterligere fra de 14 familiegruppene som ble registrert sist vinter. Brøseth og Tovmo (2012) forventer at jaktuttaket i 2012 medfører en ytterligere reduksjon i gaupebestanden. Det antas derfor at bestanden er rundt bestandsmålet på 12 årlige ynglinger før jakta i 2013. Det vil derfor være en målsetting å stabilisere bestanden rundt bestandsmålet. Imidlertid er det fortsatt en målsetting å redusere gaupebestanden i hele Nord-Trøndelag og at bestanden i områder uten mål om yngling reduseres til et minimum. Dette medfører at sekretariatet foreslår høye kvoter i de kvotejaktsområdene der det ikke er mål om yngling og i Nord-Trøndelag. Vurdering av kvotestørrelse og regioninndeling Som tidligere omhandlet i dokumentet, er det nasjonale bestandsmålet for regionen for gaupe satt til 12 årlige ynglinger. I forvaltningsplanen som rovviltnemnda har vedtatt, gjør nemnda en geografisk differensiering. Det vil med andre ord si at de har gitt mål om hvor i regionen en ønsker å ha ynglingene av gaupe. Sekretariatet har dette som bakgrunn for sin innstilling til vedtak for rovviltnemnda. Forvaltningsplanen ble revidert i mai 2011 og i den forbindelse ble Fosenhalvøya tatt ut som område med mål om yngling. I forhold til hvor det er registrert ynglinger av gaupe de siste årene, innebærer den geografiske differensieringen at Møre og Romsdal skal ta et større ansvar for gaupa i regionen enn tidligere, Sør-Trøndelag må stabilisere bestanden og opprettholde mulighet for spredning av gaupe til Møre og Romsdal, mens det er grunnlag for å senke gaupebestanden ytterligere i Nord-Trøndelag. Sekretariatet foreslår at hunndyrkvoten samles i en pott og ikke fordeles ned på kvotejaktsområdene. Sekretariatet foreslår at ordningen med at hunndyrkvoten kun er gjeldene for de kvotejaktsområdene med mål om yngling videreføres. Hunndyrkvoten vil derfor ikke være gjeldende i kvotejaktsområdene 3, 10, 11 og 15. Selv om kvotejaktsområde 4 (Røros og Tydal kommuner) hovedsakelig er et område uten mål om yngling foreslår sekretariatet at hunndyrkvoten er gjeldende i dette området på grunn av at deler av kvotejaktsområdet er en del av område med mål om yngling. Dette er samme praksis som foregående kvotejakt. NINAs rapporter viser at gaupebestanden er redusert de siste årene. Med bakgrunn av tapsbildet, geografisk differensiering, samt det faktum at gaupebestanden er redusert i 2012, og at en antar at reduksjonen vil bli ytterligere synliggjort i forbindelse med registreringene av

Side 12 av 15 familiegrupper førstkommende vinter (NINA rapport 859-2012), vil sekretariatet foreslå at kvotene reduseres i de fleste kvotejaktsområdene for 2013 i forhold til kvoten for 2012. Imidlertid foreslår sekretariatet å videreføre praksisen fra 2012 med høye kvoter i områder uten mål om yngling. Dette gjøres for å minimalisere gaupebestanden i områdene uten mål om yngling og konsentrere familiegruppene i de områdene med mål om yngling. Naturmangfoldslovens formålsbestemmelse ( 1): «Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur». Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf 14. Ved fastsettelse av kvote for kvotejakt på gaupe er det spesielt sau- og reindriftsnæringen som fastsettelsen avveies opp mot. Gaupebestanden har de siste årene vært godt over bestandsmålet for region seks, så sekretariatets innstilling vil ikke medføre at målet i 5 fravikes. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Sekretariatet viser til at denne innstillingen til kvote blant annet baserer seg på kunnskap om artenes bestandssituasjon. Vi viser til data fra, www.rovbase.no om påviste skader forvoldt av gaupe, data fra www.rovdata.no og Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt med sin årsrapport (NINA Rapport 859-2012) og anser at kravet til kunnskapsgrunnlaget, jf naturmangfoldloven 8, er tilstrekkelig ivaretatt. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner der man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf naturmangfoldloven 9. Et uttak av gaupe som sekretariatets innstilling foreslår vil ikke medføre at den samlede belastningen på gaupebestanden vil komme i konflikt med naturmangfoldlovens 10. Bestemmelsene i 11-12 anses ikke relevante i denne sammenhengen. Andersen m.fl. 2002 sier at gaupebestanden øker med 20 % hvert år. For å holde bestanden på et stabilt nivå bør derfor kvoten settes til 16 20 % av bestanden (fratrekk for annen avgang). 18 % av bestanden på 106 individ tilsier en kvote på 19 dyr. Imidlertid forventer NINA en liten nedgang i bestanden før jakt i 2013 sammenlignet med 2012 (NINA rapport 859-2012), slik at den reelle bestanden før jakt er lavere enn de 14 familiegruppene som ble registrert før jakta i 2012. Sekretariatets målsetting er å redusere bestanden til bestandsmålet for region seks på 12 familiegrupper, og er av den oppfatning at bestanden bør reduseres ytterligere i Nord-Trøndelag samtidig som gaupebestanden bør øke i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. I 2012 har fødetilgangen vært til dels svært dårlig, slik at det kan forventes lav ynglesuksess hos gaupa. Innenfor rammen av forvaltningsplanen bør uttaket av gauper i størst mulig grad skje i de områder som har de største gaupeskader på sau og rein. Det er i 2012 registrert en nedgang på gaupeskader på sau og rein i regionen. Tapsbildet viser at hovedtyngden av skadene er å finne på Fosenhalvøya og på Innherred/Snåsa i Nord-Trøndelag. Resten av regionen har få dokumenterte og/eller antatte skader forvoldt av gaupe.

Side 13 av 15 I kommentarene til Forskrift om forvaltning av rovvilt, under 11 annet ledd, heter det: For gaupe kan rovviltnemnden sette av egne områder for kvotefri jakt i forbindelse med sitt årlige vedtak om kvotejakt på gaupe. Det kan bare åpnes for kvotefri jakt på gaupe så lenge dette kan skje innenfor rammen av det nasjonale bestandsmålet for regionen. Dersom det årlig settes av områder til kvotefri jakt på gaupe forutsettes det at bestandsmålet for regionen kan nås i de andre delene av regionen, og at områder med kvotefri jakt på gaupe er områder der det normalt ikke opptrer gaupe i ynglende bestander. Det forutsettes videre at rovviltnemnden gjennom sine årlige vedtak om kvoter og eventuelle områder for kvotefri jakt på gaupe bidrar til en størst mulig grad av forutsigbarhet for berørte næringsinteresser. Dette innebærer at områder for kvotefri jakt på gaupe innenfor en region bør være relativt stabile fra år til år. Sekretariatet foreslår i sin innstilling til vedtak for nemnda at det ikke åpnes for kvotejakt på gaupe i Møre og Romsdal og i de områdene av Sør-Trøndelag hvor det er mål om yngling, samt i Stjørdalsdalføret i Nord-Trøndelag. Brøseth & Tovmo (NINA Rapport 859-2012) dokumenterte 2 familiegrupper i Sør-Trøndelag og 1 familiegruppe i Møre og Romsdal sist vinteren. Dette viser at bestandsmålet ikke er nådd i disse to fylkene før jakt i 2012. Effekten av sist vinters kvotejakt er ikke fanget opp ennå, men Brøseth og Tovmo (NINA Rapport 859-2012) antar en ytterligere reduksjon av gaupebestanden. Dette, sammen med skadebilde for Sør-Trøndelag, tyder på at gaupebestanden i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal pr. dags dato ligger under bestandsmålet på henholdsvis fire og to familiegrupper. Brøseth og Tovmo (NINA Rapport 859-2012) klarte heller ikke å påvise ynglinger i Stjørdalsdalføret. Sekretariatet ønsker en jevnere fordeling av ynglingene og vil derfor prøve å få forskyvet deler av gaupebestanden fra Innherred og sørover til Stjørdalsdalføret og videre inn i Sør- Trøndelag og Møre og Romsdal. Sekretariatet foreslår derfor at kvoten for Stjørdalsdalføret (kvotejaktsområde 7) settes til 0. Hvis skadebildet til tamrein og/eller vinterens registreringer av familiegrupper påviser skader/familiegrupper i de områdene der kvoten settes til 0 bør rovviltnemnda vurdere i tildele dyr fra reservekvoten til disse områdene. For de deler av Møre og Romsdal der det i den geografiske differensieringen for gaupe i forvaltningsplanen ikke er mål om yngling, har det i flere år vært åpnet for kvotefri jakt på gaupe. I sekretariatets innstilling foreslås det å videreføre dette. Sekretariatets forslag til vedtak: Kvotejaktsområdene følger forvaltningsplanen godkjent av rovviltnemnda den 30. mai 2011 med unntak av at kvotejaktsområdene 10 og 11 slås sammen. Bakgrunnen for sammenslåingen er at områdene ikke har mål om yngling og at kvoten settes såpass høyt at kvoten ikke er begrensende. 1. En kvote på 33 gauper iverksettes fra jaktstart 1. februar 2013, hvor det maksimalt kan felles 4 voksne hunngauper. Hunndyrkvoten er ikke gjeldene i kvotejaktsområdene 3, 10, 11 og 15. I disse kvotejaktsområdene er det ingen begrensning i antall felte voksne hunndyr. Denne kvoten er fordelt som nedenfor til 15 avgrensete kvotejaktsområder:

Side 14 av 15 Kvotejaktsområde 1: 0 gauper De deler av Møre og Romsdal der det i den geografiske differensieringen for gaupe i forvaltningsplanen er mål om yngling Kvotejaktsområde 2: 0 gauper Agdenes, Snillfjord, Hemne, Orkdal, Meldal og Skaun kommuner Kvotejaktsområde 3: 2 gauper Oppdal og Rennebu kommuner Kvotejaktsområde 4: 1 gauper Røros og Tydal kommuner Kvotejaktsområde 5: 0 gaupe Melhus, Holtålen og Midtre Gauldal kommuner Kvotejaktsområde 6: 0 gaupe Selbu, Malvik og Klæbu kommuner Kvotejaktsområde 7: 0 gauper Meråker og Stjørdal kommuner Kvotejaktsområde 8: 1 gaupe Frosta og Levanger kommuner Kvotejaktsområde 9: 3 gauper Verdal, Inderøy (øst for E6) og Steinkjer kommuner Kvotejaktsområde 10 og 11: 10 gauper Snåsa (øst for E6), hele Røyrvik og Lierne, samt Namsskogan og Grong kommuner øst for E6. Kvotejaktsområde 12: 2 gauper Namsskogan kommune (vest for E6) og Høylandet kommune. Kvotejaktsområde 13: 2 gauper Fastlandsdelen av Leka kommune, Fosnes og Nærøy kommuner, samt de deler av Namsos kommune som ligger nord for Rv 17. Kvotejaktsområde 14: 2 gauper Overhalla kommune, Grong og Snåsa kommune (vest for E6), samt de deler av Namsos kommune som ligger sør for Rv 17 og øst for fjorden Løgnin. Kvotejaktsområde 15: 10 gauper Fosenhalvøya inkludert hele Namdalseid kommune og de deler av Namsos kommune som ligger sør for Namsenfjorden og vest for Løgnin.

Side 15 av 15 2. Det åpnes for kvotefri jakt i Møre og Romsdal, bortsett fra i kommunene Halsa, Tingvoll, Rindal, Surnadal, gamle Aure og den delen av Sunndal kommune som ligger nord for elva Driva. 3. Rovviltnemnda kan vurdere å tildele hele eller deler av en reservekvote på inntil 6 dyr. Det skal ikke tildeles dyr av reservekvoten dersom oppdaterte bestandsvurderinger ikke tilsier det, og det skal legges særlig vekt på påviste gaupeskader på rein. Dersom det finnes grunnlag for å benytte reservekvoten eller deler av reservekvoten på 6 dyr kan inntil 2 dyr av denne være hunngauper 1 år og eldre. Rovviltnemnda kan tildele reservedyr til andre geografiske områder av region 6 enn de som er tildelt startkvoter, men kun dersom oppdaterte bestandsvurderinger tilsier at dette er forsvarlig i forhold til mål om geografisk differensiering. 4. Tildelte gauper kan ikke flyttes fra et kvotejaktsområde til et annet. Det skal gjøres unntak fra dette punktet i tilfelle overskyting i en region og dersom reservekvote ikke foreligger. Sak 62/12: Revidering av forvaltningsplan gjennomgang av høringsutkast Sekretariatet vil sende ut utkast til forvaltningsplan på e-post i løpet av uke 46. Sak 63/12: Post til nemnda Sekretariatet går igjennom postlisten. Postlisten vil bli sendt ut sammen med utkast til forvaltningsplan. Sak 64/12: Eventuelt Inge Hafstad Sekretær for rovviltnemnda i region seks Seniorrådgiver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag