knutepunktet Internblad for Boreal Transport Nr 5 2011

knutepunktet Internblad for Boreal Transport Nr 5 2011 Sikkerhet i høysetet Trivselruta Musikkvideo fra Gråkallbanen utover det forventede

innhold november Kjære medarbeider 2011 Norge er et annerledes land på mange områder. Det kan se ut til at den dystre stemningen som hersker i verdensøkonomien ikke ennå har funnet veien til Norge, skriver Handelsbanken i sin siste konjunkturrapport. På grunn av oljen og gassen har Norge klart seg bra. Nye store oljefunn gjør at et allerede brennhet norsk arbeidsmarked ser ut til å vedvare i lang tid. Samtidig må vi evne å tenke nytt når det gjelder rekruttering. Særlig i Stavanger regionen med tilnærmet null arbeidsledighet er kampen om arbeidskraften hard. Vi kan takke dyktige medarbeidere fra andre land for at det mulig å gjennomføre et kvalitativt godt ruteopplegg i regionen. Administrativt har vi med stor suksess i flere år rekruttert ungdom rett i fra universitetet og høgskole. Vi har satset på å gi ungdommene en god basisopplæring med et der tilhørende bredt spekter av jobbmuligheter innen vår bedrift. Dette gode kvalitetsarbeidet blir også lagt merke til av personal byråer som i økende grad plukker våre medarbeidere etter 1.5-2 år opplæring for deretter å videre selge de til oljå. Kanskje må vi revurdere vår åpenhet der vi har hatt som praksis å markedsføre våre medarbeidere og deres kompetanse i Knutepunktet samtidig som Knutepunktet er tilgjengelig for alle og enhver på nettet. Faktum er at enkelte byrå kun er opptatt av å høste men ikke tar seg bryet med å investere. Det er vanskelig for ikke å si umulig for vår bedrift å konkurrere på lønn med oljå. Det betyr at vi må bli enda bedre på å kommunisere med våre medarbeidere slik at vi kan tilby utfordrende og spennende jobber. Samtidig må vi evne å tenke nytt når det gjelder rekruttering. Vi har i disse dager inngått et samarbeid med Sverresborg damer som er et nyopprykket håndballag i 1. divisjon. Samarbeidet innebærer at Sverresborg profilerer BorealTransport på sine drakter, hjemmeside, program og gjennom arenareklame. Det viktigste punktet i samarbeidsavtalen går ut på at Sverresborg spillerne vil være ambassadør med tanke på å profilere Boreal som en attraktiv arbeidsplass. Samtidig får Boreal Transport mulighet til å presentere sin virksomhet for spillerne med tanke på karriere og fremtidige arbeidsmuligheter. Til orientering har Sverresborg hittil i sesongen vunnet 4 av sine 6 kamper, slett ikke verst for et nyopprykket lag. For de som er opptatt av tabeller og savner Gå for Grønt ligaen (G4G,) kan jeg berolige med at vi starter med blanke ark 1. januar 2012. G4G revitaliseres i øyeblikket og vil fremstå som et nytt konsept der ligaen følger kalenderåret med en pause i sommermånedene. Mer informasjon følger. Gjennom en pågående korrupsjons sak hos en av våre konkurrenter har bransjens omdømme over tid blitt negativt belastet. Bransjeforeningen NHO Transport som normalt er raske til å kommentere små og store saker har vært påfallende stille i denne saken. Som bransje har vi en betydelig jobb med å gjenopprette tillit. NHO Transport bør etter min mening snarest ta initiativ til å starte etikk debatten. Vår bedrift jobber systematisk med å holde en høy etisk standard i vårt arbeid, samt i alle kunde og leverandør forhold. Dette innebærer bla. at alle våre medarbeidere som er i kontakt med kunder eller leverandører årlig kvitterer ut at de vil overholde vårt strenge etiske regelverk. Det kan i den anledning være på sin plass å minne om det gamle jungel ordtaket som sier; de transaksjonene som ikke tåler forsiden på Dagens Næringsliv er ikke er verdt å inngå. Konsernsjef Kjetil Førsvoll Sikkerhet i høysetet på sjø, skinner og hjul!... 4 Kampanjer... 8 Flott reklamefilm med bussjåfører i hovedrollene!... 10 Musikkvideo fra Gråkallbanen... 12 X-ord... 14 Trivselsruta... 16 SMS-varsling i Finnmark...20 Portrettet... 21 Velferdstur til Åbo... 22 Historiske øyeblikk... 24 Jubilanter 2011... 26 Høstutgaven Klokka er stilt tilbake, terrasse møblene er satt inn for sesongen sommerhalvåret er definitivt over. Nå det er sagt så kan man jo telle dagene de har vært i bruk på én hånd. Men vi fortviler ikke, det kommer flere sommere etter denne. Det samme kan vi si om knutepunktet, vi står på for å for å utfylle våre oppgaver med å utgi seks utgaver hvert år. Bladet som du nå holder i hånden er den femte utgaven i år. Årets høstutgave inneholder det vi forventer av Side 4 Side 12 Side 16 knutepunktet. Vi vet også at mange av våre lesere hygger seg med både bladet og kryssord oppgavene, og i selskapets ånd utfordrer vi flere til å sende inn og bli med i trekningen av de flotte gevinstene. Kanskje får du en mindre julegave å kjøpe i år. Vi opp fordrer også leserne til å sende inn avis ut klipp og nettartikler som omhandler vår daglige drift. God høst! Bjørn A. Jensen (red.) Knutepunktet utgis av Boreal Transport Norge AS Redaktør: Bjørn Jensen, tlf: 992 33 793. Kommunikasjonsleder. Sune Aabø Parker, tlf: 913 34 170. Post, kommentarer, innlegg sendes til: baj@lyse.net Takk til alle bidragsytere. Spesielt takk til Heiki Henrichsen og Impress for teknisk assistanse. Neste nummer har deadline 25. november.

Om bord på Tinden som trafikkerer mellom øyene i Øksnes Vestbygd sørget besetningen for å gjøre stor stas på de aller minste. Sikkerhetsdagen 2011 i Boreal Transport ble markert over hele landet den andre uken i september. Det er andre året på rad at konsernet gjennomfører arrangementet. Med en ambisiøs nullvisjon om en virksomhet uten skader på mennesker, materiell og miljø, finnes det ikke noe viktigere fokus for en bedrift som transporterer drøye 80.000 passasjerer daglig. Sikkerhet i høysetet på Av: Sune Aabø Parker Foto: avdelingene sjø, skinner og hjul! Tomasz Szpik i BTS i Sandnes prøver bråstoppen under det lokale arrangementet. I BTS hadde man i tillegg til sikkerhetsfokuset, servering av grillmat på programmet. Hensikten med arrangementet er å bevisstgjøre og bygge gode holdninger for ansatte, ledere og både store og små reisende. Hovedtema i år var redningsutstyr (sjø)og setebelte (land). Skolebesøk i nord Nytt av året var at det fleste avdelingene i nord involverte de reisende i større grad enn i opp startsåret. Dette ble løst med å samarbeide med skoler og barnehager. Det ble i år sendt ut invitasjon i forkant til skolene i mange kommuner og de aller fleste skolene som viste interesse for dette på de dagene som var satt av, fikk delta. Gabriel og Elias ved Strand skole lærer god buss-oppførsel av bussjåfør Lill Therese Solsem. Foto: Hilde Jørgensen, Bladet Vesterålen. Ved Tverrelvdalen skole ved Alta tok sjåfør Kjell Ivar Thomassen oppdraget. Han hadde en flott gjennom gang med elevene både om oppførsel på holdeplassen, om bord/ avstigning samt hoved fokuset, bruk av setebelter. Tiltaket ble godt mot tatt av så vel elever som lærere. Fortsetter neste side: 5

Å blåse i fløyten er stor stas. Matros Sigurd Walla hjelper til med påkledning av redningsvestene. Matros Egil Edvardsen på Tjøtta instruerte passasjerene i salongen i bruken av vester, Mange av passasjerene, spesielt de små, ble veldig engasjert og ville gjerne prøve vestene Tilvarende gjennomgang hadde også sjåfør Lill Therese Solsem som besøkte Strand skole i Sortland. Hun inviterte samtidig første- og andreklassingene med på en tur med bussen. Denne lærerike timen fikk også flott dekning i Bladet Vesterålen. Andre skoler som fikk besøk av Boreal var skoler i Lakselv, Hammerfest, Honningsvåg, Billefjord og Karasjok. Demonstrasjon av redningsutstyr til sjøs De fleste av våre 33 fartøy benyttet anledningen til å demonstrere redningsutstyret ekstra grundig i forbindelse med sikkerhetsdagen og tilbakemeldingene fra passasjerene har vært meget positive, sier sikkerhetsansvarlig Konrad Olsen. Det tyder på at temaet var aktuelt og at passasjerene viste interesse for sikkerhet. Likevel lover Olsen å følge opp dem som etter hans mening ikke markerte grundig nok. På den annen side trekker han spesielt fram to gode eksempler: M/F Jøfjord ved skipsfører Einar Johansen som utførte med stil i normal rute mellom Korsfjord og Nyvoll. Her fikk passasjerene demonstrert påkledning av redningsvest, simulert skumslukking av brann på bildekk med strålerør og info om skipets sikkerhetsfolder og evakueringsstasjoner. Matros Thomassen på Jøfjord demonstrerer skumslukking av brann på dekk. M/F RANA ved skipsfører Sverre Torbjørn Husby som valgte å fremskynde arrangementet et par dager, da de hadde en avdeling fra en barnehage i Mosjøen som passasjerer. Mannskapet har gjort det til en vane å vise redningsvestene til barne hager og skoleklasser som benytter fergen i tursammenheng. Alle som vil får prøve vestene, både de unge og deres ledsagere, de unge som regel mer entusiastiske enn de voksne. Å ta på hetta og prøve fløyta er høyde punktene, kan Husby fortelle. Bråstoppen i sør Boreal Transport Sør valgte i år å jobbe internt med sikkerhetsfokuset, og til sammen 222 sjåfører fordelt på fire avdelinger deltok på tilstelningene. Selv om det er 50 år siden Volvo lanserte bilbeltet, kan ikke dette budskapet gjentas ofte nok. For at alle skal kjenne det på kroppen var simulatoren, populært kalt Bråstoppen, lånt av Vegvesenet og ble flittig brukt på avdelingen på Revheim. I følge HMS koordinator Eddie Pettersen gjen nom førte alle nye sjåfører under opplæring en prøvetur. Stressmestring i Bane I Trondheim inviterte vi våre egne medarbeidere til restauranten ved Gråkallbanens endestasjon. Posten skal sikkert frem. Postbudet reiser ofte med Jøfjord og er glad for å se at skapet inneholder nok redningsvester. Ved Lian Restaurant fikk de ansatte nydelig kortreist mat og sikkerhetsfaglig påfyll i en flott atmosfære, forteller daglig leder Eirik Rambech-Knoff. Rambech- Knoff. Han holdt selv en seanse om sikkerhetskultur før sikkerhetsrådgiver Roger Tømmerdal orienterte om sikkerhetsbarrierer, status på hendelser i 2010 og hittil i år. Videre jobbet vi litt med case i grupper relatert til sikkerhet, sier Rambech- Knoff. I tillegg hadde avdelingen invitert Lillian Tiller fra Kreativ Utvikling til å snakke om stressmestring. Lillian har lang erfaring i å jobbe med stressrelaterte problemstillinger. Hun forelest noe om temaet, men først og fremst utfordret hun oss på å gå litt i oss selv med tanke på hva som bidrar til stress i vår arbeidshverdag, og for så vidt i privatlivet. Videre ga hun oss en del tips og råd om hvordan vi bedre skulle være bevisst stress og håndtere det, avslutter Rambech-Knoff. 6 7

HMS koordinator Eddie Pettersen og daglig leder Anders E. Hansen i Boreal Transport Sør er arkitektene bak prosjektet. Her ser vi dem med den så langt siste kampanjen, som ble lansert i begynnelsen av november. Kampanjer med fokus på service, helse, miljø, skader og sikkerhet Av B.J. I forkant av skolestarten i august ble det lansert en kampanje der det ble satt fokus på skolebarnas sikkerhet på skoleveien. Årsaken er at det ved hver skolestart er små barn med store ryggsekker som skal bevege seg i trafikkmiljø for aller første gang. Det blir da viktig å hensynta dette både i skoleskyss og i trafikkbildet forøvrig slik at man både er oppmerksom rundt dette og forebygger uhell. Skoleveikampanjen ble den første i en rekke som skal omhandle miljø, skade, sykefravær/helse, sikkerhet og service i Boreal Transport Norge. Kampanjene er ment å være fokusert på spesifikke områder i aktuelle tidsrom. Kampanjen skal bestå blant annet av plakater som blir satt opp på pauserom og i andre fellesområder, samt en visuell brosjyre som skal inneholde informasjon og illustrasjoner om de aktuelle temaene. Så langt er det lansert tre kampanjer, de to første på sikkerhet rundt myke trafikanter. Den tredje og så langt siste kampanje omhandler tomgangskjøring og de konsekvense dette har for mange. Fokuset er satt på både på miljø og helseaspektet ved tomgangskjøring og unødvendige utslipp i det daglige. I tillegg ligger også økonomi som et bakteppe i informasjonen. Hovedmålet for kampanjene er å skape forståelse for at det er den enkeltes valg og prioriteringer som bidrar til å utgjøre en forskjell der man gjennom endring av adferd kan gjøre hverdagen litt lettere for mange. Ideen til kampanjene ble til i Boreal Transport Sør (BTS), der man så det var behov for å nå ut til målgruppen, som er sjåførene og andre ansatte i bedriften Man ville skape en større forståelse for de enkelte temaene og lage effektive kommunikasjonskanaler, som også bidrar til å skape engasjement blant de ansatte. Først hadde vi et eksternt selskap til å se på, og komme med forslag til ulike alternativer og innfallsmåter til de ulike kampanjene, sier Eddie Pettersen i BTS, som er hovedansvarlig for gjennomføringen av prosjektet. Etter hvert gikk det opp for oss at vi heller burde bruke våre egne ressurser, noe som gav oss større fleksibilitet, større troverdighet og bedre kontroll over innholdet. Dessuten hadde vi både kompetansen, engasjementet og ressursene til å få dette i gang. Vi som jobber med dette er eller har vært sjåfører og kjenner derfor til hva som fungerer og hva som ikke fungerer når det gjelder innhold, forklarer Pettersen. Prosjektet, som er skreddersydd for selskapet og våre fokusområder vil de neste månedene inneholde flere spennende temaer. r. Målet med prosjektet er øke fokus på sikkerhet, kvalitet og service samt skape engasjement blant alle ansatte, sier daglig Anders Erik Hansen i BTS. Materiellet blir som et bibliotek der vi kan ta frem det vi ønsker å fokuserer på når vi vil i fremtiden. Mye av tanken er å jobbe med dette i god tid før det brenner og det krever jevn og kontinuerlig arbeide i disse viktige områdene. Vi har fått meget gode tilbakemeldinger fra både oppdragsgivere, ansatte og politikere som har sett kampanjen, sier Hansen. Lederne skal bidra ved å sette innholdet på agendaen på personalmøter og skape interesse og debatt. Om alle våre ansatte blir ambassadører for de gode holdningene vi ønsker å dyrke frem, vil de sammen hjelpe hverandre i arbeidet. Det er først når det er engasjement og de ansatte eier verdiene at vi har lykkes med kampanjen avslutter daglig leder Anders Erik Hansen i BTS. 8 9

Flott reklamefilm med bussjåfører i hovedrollene! Du har kanskje sett den på TV2. Reklamefilmen for Sunniva Juice som likeså godt kunne vært en rekrutteringsannonse for bussjåføryrket. I filmen møter vi tre bussjåfører med sol i sinnet som de velger å kalle det. Av: Sune Aabø Parker Foto: McCann Reklamebyrå medpassasjerene, nøytrale og kjønnsløse, og det er akkurat i denne settingen en bussjåfør kan hjelpe oss igjennom dagen. Det skal så lite til, man blir tatt litt på senga av den blide sjåføren han som synger stasjonene, eller hun som smiler bredt til deg det sitter lenge i kroppen fordi det er så ubetinget og uventet. De krever ingenting tilbake, det er derfor det setter spor igjennom dagen. Mange har en bussjårførhistorie å fortelle, men vi har dessverre mistet litt av dette i samfunnet nå trykker sjåføren bare på knappen som leser neste stasjon, og hvis han/hun kommer på mikrofonen så er det for å kjefte på de som gikk på bak, eller hvorfor man er forsinket. Men, hvis man evner å se at den åpenbare kvaliteten på en god sjåfør er han eller hennes gode humør, så vil omdømmet til bussjåfører bedre seg over tid man vil rekruttere fra uventede hold, og kanskje til og med måtte takke nei til søkere, fremfor å lete i Øst-Europa. Vi må gjøre sjåfører til helter igjen. Vi møter en bussjåfør på Vestlandet som får bussen til å stemme i bursdagssangen for en av barna på bussen. En ung bussjåfør som slår av en hyggelig spøk til en dame som løser honnørbillett. Og til slutt bussjåførdamen som oppdager romantikk på bussen og setter på søt musikk over høyttaleren. Man må få lov å takke Sunniva juice for topp motivasjon og god omdømmebygging av yrket. Filmen kan du se på www.sunniva.no. Tore Woll fra reklamebyrået McCann som står bak filmen for Sunniva forklarer litt om ideen: Hvis man løfter blikket så er det få ting som gjør nordmenn mer glade enn sol, og er det en ingrediens Sunniva juice har så er det akkurat det. Frukt proppfulle av sol. Denne bivirkningen av å drikke juice gir oss litt bedre humør, vi tenker nok ikke så bevisst på det, men det er unektelig en latent sannhet, hevder han. Derfor ser vi på oss som en leverandør av positive ting, ikke bare av juice. Vår jobb blir da ikke bare å selge juice, men å spre godt humør. Vi valgte å sette fokus på blide bussjåfører som selve symbolet på sol i sinnet, noe vi vil at det skal være flere av. Det er kanskje en forventning at når man setter seg på bussen og møter de vanlige bussansiktene til Vi skal fortsette å heie på blide sjåfører utover høsten, vårt mål er å finne flere blide mennesker og gi spandere på dem busslappen. Vi håper det dukker opp noen som vi mener vil gjøre dagen bedre til 20 passasjerer som igjen vil gjøre dagen bedre til 60 til. Vi vil gå inn for å skape sol i sinnet akkurat som juice med gode råvarer. Vi får avslutte med å minne om at det ikke alltid skal så mye til for å yte en service utover det forventede, eller si det som sjåførdamen i filmen; - Jeg tror det holder veldig langt om man møter folk med et smil. Dagen blir som den den blir, man kan bare gjøre den bedre. 10 11

Det er ikke dagligdags med slik akrobatikk på trikken. Bandet Pelbo med Trond Bersu, Kristoffer Lo og vokalist Ine Hoem valgte Gråkallbanen som filmsett i sin siste musikkvideo. Fotograf Audun Magnæs og reissør André Chocron filmer seg gjennom den dansende trikken. Musikkvideo fra Gråkallbanen Tekst: Sune Aabø Parker Foto: Glen Musk, Adresseavisen Trondheimsbandet Pelbo valgte Gråkallbanen som innspillingssted for sin nye musikkvideo for låten Join Their Game. Trioen som består av Ine Hoem, Trond Bersu og Kristoffer Lo, ønsket å understreke sin tilhørighet til Trondheim med å bruke Gråkallbanen som bakteppe. I godt selskap: Tre Små Kinesere ga i fjor ut sin hyllest til Gråkallbanen med låten Lykketrikken fra albumet Kjærlighet på tunga. Vi fikk en forespørsel på om vi kunne tenke oss å bidra til denne videoinnspillingen, og har stilt opp med gratis trikk og folk for at de skulle få dette til. Dette har gitt oss god og positiv omtale om trikken. Vi gleder oss til å se det endelige resultatet som skal ligge på YouTube i disse dager, sier daglig leder i Boreal Transport Bane Eirik Rambech-Knoff. Bandet Pelbo gir i disse dager ut sin andre CD, som allerede har høstet gode anmeldelser. Bandet opererer i grenselandet mellom rock, jazz og electronica. Og for debutalbumet ble de nominert til Spellemannprisen 2010 i åpen klasse. Under videoinnspillingen som for øvrig er den første fullengderen, var trikken fullt opp med et 30-talls passasjerer som i utgangspunktet ser helt vanlige ut. Helt til de begynner å danse om bord på trikken. Bandet har valgt å spille en birolle i videoen der de dansende passasjerene og ikke minst trikken har hovedrollen. Vokalist Ine Hoem forteller at hun og trommis Trond Bersu har flyttet til Oslo, og at det var viktig for dem å vise deres tilknytning til Trondheim. For dem var Gråkallbanen et opplagt valg som noe av dem mest Trondheimske. Pelbo er ikke det eneste bandet som har viet Gråkallbanen oppmerksomhet. I fjor ga en annen trio, Tre Små Kinesere, ut sangen Lykketrikken der de første strofene går slik: Ned i fra Byåsen går det et spor. Nesten te huset der du bor. All får værra med, samma kem dem e. Den fineste turen te byen går med Trikken kurere gruff. Den e lykketrikken. 12 13

knutepunktets kryssord nr 5 2011 1. premie: Strykejern 2. premie: Spill 3. premie: Termos Sendes til: Knutepunktet, Boreal Transport Sør, Postboks 555, 4090 Hafrsfjord innen 2. desember 2011. Mrk. konv: Kryssord Navn........................................................ Adresse................................................................................................................... Tlf................... E-post.................................

Roy Ervin Solstad. Skal til Finnsnes. Født i 1969, leser jeg så tydelig jeg kan inn i diktafonen til matros Odd Erik Figenschau på MS «Sollifjell». Han smiler bredt, og jeg håper det ikke er ironisk. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad, Maritim Logg Jeg vet det er for sikkerhets skyld, og at det sørger for at de til en hver tid vet nøyaktig hvem som er om bord. Problemet er at denne båten nærmest falt fra hverandre på jomfruturen sin nordover i mars i fjor. Et drøyt år tok det før båten ble godkjent og var klar til å settes inn i ruta mellom Tromsø og Harstad i mai i år. Siden har det vært fint vær. Nå er det meldt stiv kuling over Malangen. Matrosen ser overraskende rolig ut, og ber meg verken sette meg i nærheten av nødutgangen eller ta på redningsvesten. Velkommen, sier han med et smil som nesten stråler mer enn sola som henger over Fjellheisens endestasjon på oversiden av Ishavskatedralen i Tromsø. Trivselsruta Halvannet dekk oppover tar jeg, om ikke jobben, så i hvert fall stolen til overstyrmannen. Kaptein Thomas Pettersen og jeg har like flott utsikt fra brua. Da «Sollifjell» skulle ta jomfruturen sin, var det en forsterkning mellom de to skrogene på katamaranen som fikk smellen. Den var som en loddrett vegg, og det ble advart mot dette mens båtene var på tegnebrettet. Nå er denne bygget inn, slik at eventuelle bølger vil føres jevnt bakover i «tunnelen» under båten, sier han fornøyd. Fungerer Så mye ble skrevet om de «ubrukelige» båtene at det påvirket både sjøfolk og passasjerer. - Jeg må innrømme at jeg var litt spent til å begynne med, forteller han, og beroliger alle med at båten fungerer bra nå. Da vi begynte i normal drift var passasjerene overrasket over hvor bra båten var, men det kan jo skyldes at de ikke hadde store forventninger etter alt det som kom opp i media, fortsetter han. Pettersen navigerer båten sørover mot Finnsnes med sikker hånd. Han avslører at han er godt fornøyd med arbeidsplassen sin på brua, og at messa er veldig bra. Båten er mindre enn de som Litt spent: Kaptein Thomas Pettersen på «Sollifjell» synes båten oppfører seg bra i sjøen, men har ikke hatt noen skikkelige høststormer ennå. gikk på strekningen tidligere. Det har både fordeler og ulemper. På de båtene var det to dekk. Her har vi bare ett, og det gjør det enklere når man skal selge billetter. Samtidig vet vi ikke ennå hvordan denne båten vil oppføre seg når høst- og vinterstormene kommer, men det kjennes bra ut foreløpig, sier han. Intervalljobbing For maskinsjef John-Erling Hansen er det relativt rolig på turen mens Maritim Logg er om bord, men han må snart i sving. Når vi går, er jobben min å overvåke at alt fungerer som det skal. Det er først når vi kommer til kai og får litt liggetid jeg kan begynne med den daglige servicen. Da blir det hektisk, for det er aldri tid til å gjøre så mye siden vi stort sett er i drift, sier han. Hansen forteller at han liker motorene som er installert, og at det er grei plass i maskinrommet. For ham er planleggingen av arbeidet viktig. Folk er forskjellig, men jeg liker å vite når jeg skal gjøre hva på båten. Da får jeg bedre tid til eventuelle uforutsette hendelser, påpeker han. Fortsetter neste side: 17

Overrasket: Når passasjerene endelig kunne ta i bruk de nye båtene, ble de positivt overrasket over hvor bra de var. De hadde nok lave forventninger etter all den negative mediaomtalen, sier Thomas Pettersen på «Sollifjell». Trangt: På den forrige båten hadde billettør og matros Odd Erik Figenschau eget kontor. På «Sollifjell» er det bare en liten krok i messa. Kontorkrok En som har merket overgangen til de nye båtene godt, er matros og billettør Odd Erik Figenschau. Tidligere hadde han et eget kontor der han kunne sitte i fred med billettoppgjøret. Nå er han blitt avsett med en liten krok. Men vi mennesker er jo vanedyr. Vi blir vant til det meste, sier han med et smil. Tivdes ikke på land: Tre måneder holdt Mariann Nicolaisen ut å jobbe på land. I september var hun på sin første tur i restaurasjonen på «Sollifjell». Godt miljø Selv har han seilt på samme ruta siden 1983, og det har sin helt klare årsak. Det er helt topp arbeidsmiljø om bord, og jeg liker kontakten med passasjeree. Det har aldri vært noe problem, og er det noe så sier vi fra til hverandre, skryter han. Selv overgangen til ny båt og fra Veolia til Boreal Transport var bortimot friksjonsfri. Det var noen misforståelser til å begynne med i forhold til skiftplaner, men det fikk vi ordnet opp i. Jeg oppfatter det som at rederiet er veldig imøtekommende for de tilbakemeldingene de får, så dette har gått utrolig greit, sier han. Førstereis Mens maskinsjefen får stempelet som «fersking», siden han kun har vært om bord i ti år, er det lenge i forhold til Mariann Nicolaisen i kiosken. Hun er på sin første skiftperiode med «Sollifjell». - Jeg jobbet tidligere på Hurtigruten, men gikk i land i vår og jobbet tre måneder på land grunnet et lite barn på 16 måneder, sier hun. Hun fant fort ut at landkrabbelivet ikke var noe for henne likevel. Jeg trives veldig godt med turnusarbeid, og siden jeg bor i Tromsø får jeg vært hjemme hver kveld. Derfor ville jeg tilbake til sjøs, sier hun. Mariann mener den største forskjellen fra å jobbe på Hurtigruten til en hurtigbåt er samarbeidet over hele båten. Her har man direkte kontakt med kapteinen, og man samarbeider mye nærmere alle. Jeg trives fantastisk godt om bord. Det er veldig greie folk her, smiler hun. Vil inn i LO: Sjøoffisersforbundet vurderer å bli en del av LO. Det synes kaptein John Hansen på «Fløyfjell» er en god idé. Antideprissiva På Finnsnes mønstrer jeg av. Verken landvinden som tok tak i båten litt vest for Ryøya eller kulingen over Malangen klarer å gjøre noen skade. Båten går nesten som på skinner, og er like hvit, vakker og hel som da vi forlot Tromsø. I solskinnet ser jeg «Sollifjell» forsvinne sørover Gisundet, og etter få minutter kommer en helt identisk båt til kai på vei mot Tromsø. Som på tvillingbåten er det mye smil og latter, og tonen mannskapet i mellom er så god at leger burde skrevet ut ti dager til sjøs i stedet for antidepressiva. I det jeg går i land i Tromsø forstår jeg hvorfor matrosen smilte til meg da jeg kom om bord tidligere på dagen. For der de som jobber stortrives, har alle rundt dem det også bra. Det finnes mange navn på båtrutene langs Norges kyst, men for meg er det bare ett som dekker den hverdagen jeg møtte på to båter som går i skytteltrafikk mellom Tromsø og Harstad. Navnet er «Trivselsruta». Båtshake matros: Det er ingen på kaia i Finnsnes som kaster trossene om bord, så matros Christian Slettnes på «Fløyfjell» må bruke båtshaken. 18 19

SMS-varsling i Finnmark Finnmark tar i bruk SMS-varsling av trafikkmeldinger. Dermed følger Boreal Transport opp det vel lyk kede tilbudet som ble lansert i region Helgelandske i vår. Av Sune Aabø Parker Tjenesten er blitt en realitet i Finnmark etter at dette ble presentert for Finnmark Fylkeskommune. Tjenesten koster 1 krone per SMS og gir muligheten til å abonnere på de rutene en selv ønsker. Tidligere ble denne tjenesten kun tilbudt via e-post. Det sier seg selv at tekstmeldingene vil øke servicegraden overfor våre reisende. Vi ønsker å informere våre kunder om ruteendringer, driftsstans, forsinkelser og lignende på våre ferger og hurtig båter så raskt som mulig, sier rederisjef i BTN Egil Pettersen. En tegner abonnement ved å sende Boreal Start #rutenummer til 2440. For eksempel sender man: Boreal Start 18-191 til 2440 for å abonnere på Trænaruten, sier IT-koordinator i Boreal Transport Nord, region FFR Christian Meland. Tjenesten ble lansert tirsdag 18. oktober Klar for Office 2010 Et miniportrett av Økonomisjef i BTN: Ronny Pedersen Økonomisjef Ronny Pedersen i BTN er født i Sandnessjøen i 1969, Han er oppvokst i Lurøy kommune hvor han bodde til han begynte på videregående skole. Før han flyttet tilbake til Sandnessjøen bodde han 10 år i Tongsfjorden. Han har også gjennom skolegangen bodd perioder i Mo i Rana, der han blant annet gjennomførte deler av sin 3 årige Handel og kontor utdanning og Handelshøyskolen BI. han gikk også på Handel og kontorlinjen i Sandnessjøen. Før han begynte som regnskapsleder i Helgelandske i desember 2002, jobbet han i Rudøy- Lurøy Kraftverk, først som økonomikonsulent i perioden i 1992 1996 og som kontorsjef i perioden 1996 2002. Ronny har siden 16. september vært økonomisjef i BTN. Han sier han ikke har noen spesielle hobbyer, men prøver å komme seg ut i det flotte terrenget i åsene rundt Sandnessjøen så ofte det lar seg gjøre. Ronny er gift med Monica, sammen har de barna Sandra (17), Sebastian (15) og Steffen på 12. I oktober bedriften over til Office 2010. I forkant var det sendt ut en spørreundersøkelse for å avdekke opplæringsbehovet ved overgangen fra gammel til ny versjon. Av Inger Lise Reiestad Med bakgrunn i denne fikk en gruppe medarbeidere opplæring via nettet. På bildet er det ansatte i Hammerfest som deltar på opplæringen. Hva er du mest opptatt med for tiden? På jobben går mye av tiden med til neste års budsjett. Hva er det beste med jobben din? Gis mulighet til å løse utfordrende og varierte i arbeidsoppgaver Hva får deg i godt humør? Er normalt i godt humør. Positive kollegaer på jobben forsterker dette. Hva leser du helst? Det blir ikke så mye aviser, stort sett går det i nyheter via internett Hvilke filmer/tv-serier ser du helst? Når det gjelder Tv er det krim som er favoritten. Serier som CSI liker jeg veldig godt Hva er favoritt musikken? Hører på mye av dagens pop, samt 80-tallets gode gamle rockegrupper Favorittmat? Er ikke så vanskelig i matveien. Pizza og reker er blant favorittene, men ikke sammen Hva er Sandnessjøens beste side? Plasseringen, som gir kort avstand til både by og natur, byr på mange gleder og fordeler. Hvis du skulle gi bort 10 000 kroner, til hvem? Sandnessjøen ungdomsklubb. Som jeg synes gjør en bra innsats i nærmiljøet. Hva drømmer du om for framtiden? At barna mine holder seg friske, og får seg den utdannelsen de ønsker seg. 20 21

Noen i gruppen strekker på beina i de dype finske skoger Resturantvognen på nattoget var et trivelig sted for deltakerne. Restaurantbåten Lulu på elven Aura, et trivelig oppholdssted i sommervarmen under turen til Åbo i Finland. Velferdstur til Åbo Med besøk hos bussbyggeren Carrus Delta Tidlig i vår bestemte velferdsutvalget i BTN i Kirkenes at det skulle arrangeres tur til Åbo med besøk hos bussfabrikanten Carrus Delta. Siden bussjåførene har helgearbeide så måtte det arrangeres to turer slik at alle fikk tilbudet. Første tur gikk 2. til 5. mai og gruppe to reiste 29. september til 2. oktober. Av Ørnulf Abrahamsen Turen gikk med egen buss til Rovaniemi, en busstur på 7 timer. På den lange bussturen var det lagt inn litt faglig repetisjon og kursaktivitet. Mikrofonbruk og billettmaskin. Det ble drillet på sekvensene velkommen om bord-varianter, ankomst med korrespondanse-varianter, pause-varianter, hotellankomst-varianter osv. Av billettering ble det repetert på billettkoder, rabattkoder, kundekort, chipkort. Det ble et vellykket prosjekt, hvor alle viste engasjement og positivitet. Fra Rovaniemi sov deltakerne seg gjennom natten i sovevogner på finske VR sitt nattog. Uthvilte ankom gruppene Åbo. Etter innsjekk på Holiday Inn gikk turen til Carrus i Lieto. Verter hos Carrus var salgsdirektør Erkki Hölli og Rami Silvan som fortalte om konsernet og dets historikk. Senere ble det gjennomgang av produksjonslinjen fra chassi til ferdig buss. Produksjonstid for en standard Volvo 9700 er en måned. Etterpå var et lunch påspandert av fabrikken. Resten av dagen ble nydt i byen. Åbo eller Turku som byen heter på finsk er en stor by med 177000 innbyggere. Ligger ved Bottenviken og er derfor en havneby. Herfra går fergene til Stocholm. På kanalen Aura er det fortøyd mange skip som ikke lengere trafikkerer de syv hav. De gjør nytte som serveringsteder. Noe gruppen viste å sette pris på. Det var nydelig vær og varmt i Åbo for begge gruppene. På kvelden hadde velferdsutvalgets leder Rune, bestilt bord på Vikingresturanten Harald. En heftig aften med besøk på karaoke- og danseresturant etterpå til inn i de små timer. Lørdag kveld var det opprop og klarering for returen. Start i sovevogn igjen og bussen sto og ventet i Rovaniemi. En flott tur med faglig innhold. Fra wikipedia siteres følgende om byen: Åbo eller Turku er en by og en kommune i landskapet Egentliga Finland. Åbo, med sine cirka 177 000 innbyggere, er Finlands femte største by. Nabokommuner til Åbo er Väståboland, Nådendal, Reso, Rusko, Aura, Lundo og Sankt Karins. Åbo er en tospråklig kommune med finsk som majoritetsspråk (88 %) og svensk som minoritetsspråk (5 %). Den svenske andelen skyldes byens historie og plassering. I 2011 er Åbo europeisk kulturhovedstad. Åbo ligger i sørvestlige Finland ved munningen av elven Aura å. I vest og syd omgis byn av Åbolands skjær gård som omfatter over 20 000 øyer. Vintrene i Åbo är mildere og somrene varmere en i resten av Finland, hvilket gjør at løvtrær som ellers er uvanlige i Finland vokser der. Store ekeskoger fins spesielt på øya Runsala, som er en populær frilufts område for inn byg gerne og en viktig turistattraksjon. Gjennomsnitts tem pe raturen er ca 6 C og årsnedbørs mengden er 700 mm. Et bestående snødekke pleier van ligvis å komme ved nyttår, og bare annenhver jul er hvit. Iblant fryser Aura å så at man kan gå på den. Isen på elven smelter vanligvis i månedsskiftet mars-april. Historie Åbo er en av Finlands seks middelalder-byer. Åbo er Finlands eldste by og ble grunnlagt på 1200-tallet. Byg gingen av Åbo domkirke og Åbo slott ble innledet på 1280-tallet. Frem til 1812 var Åbo hovedstad i Finland, som frem til 1809 var en del av Sverige. I perioden 1812-1819 ble hovedstaden flyttet nærmere Russland, til Helsingfors. Tre fjerdedeler av Åbo ble ødelagt ved brann i 1827. Sitat slutt fra wikipedia. Fra Vikingreturanten: Jason, Alexander, og Arne hygger seg med god mat og drikke. En omvisning hos Carrus i Lieto var ett av høydepunkt på turen. 22 23