Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse blant foresatte som mottar hjelp fra barneverntjenesten i Modum kommune. Brukerundersøkelsen er gjennomført i tidsrommet mai august 2015, og har hatt et ressursmessig rammeverk på i underkant av 2 uker. Resultater er hentet fra brukerundersøkelse via bedrekommune.no. Brukerundersøkelsene i regi av KS, med tilhørende faglige veiledere, har vært web-baserte på bedrekommune.no siden 2004. For kommunene er bedrekommune.no et verktøy som de kan bruke til måling av tjenestekvalitet, bruker- og medarbeidertilfredshet. Anbefalinger fra KS var at den som skulle gjennomføre intervjuer/samtaler ikke kan knyttes til egen barnevernstjeneste, og at samtaler ikke ble gjennomført i barneverntjenestens lokaler. Samtaler ble derfor lagt til andre egnede steder Undersøkelsens mål og hensikt Målet med undersøkelsen er å få frem brukernes stemme, og gi viktige innspill til barneverntjenesten for kontinuerlig forbedring av tjenesten. Hensikten med brukerundersøkelsen for barneverntjenesten er at kommunene skal kunne følge med i egen kvalitetsutvikling. Spørreskjema Brukerundersøkelsen gjennomført i form av spørreskjema, hvor foreldre/foresatte, blir bedt om å ta stilling til ulike påstander knyttet til tjenestene de mottar. I skjemaet svares det ved å krysse av på en 6-delt skala hvor 1 er «Helt uenig» og 6 er «Helt enig». Det er også mulig å svare «Vet ikke». I selve spørreskjemaet er det også åpnet opp for å gi mer utfyllende kommentarer. Målgruppe Målgruppen i denne undersøkelsen var: Foreldre/foresatte til barn (0-18 år) med frivillige tiltak ( 4-4) i barnevernet. KS anbefalte at det kun inngår familier som er under frivillig tiltak. Det ble også anbefalt å bruke intervju som datainnsamlingsmetode. 1
Oppsummering resultater brukerundersøkelse barnevernet. Levert postalt Alle besvarelser har definert seg som: Norske. Prosentvis er det flest barn i gruppen 13-18 år (ingen over 18 år). Foresattes kjønn (utfyller) er fordelt likt. (50/50) Flest besvarelser er fra enslige. De fleste har 1 barn i husstanden. Flest svarer at de har «andre» tjenester fra barnevernet. Helsetjenester er nest flest, mens NAV og PPT er representert i stor grad. Skårer best på Pålitelighet overholde taushetsplikten. Tilgjengelighet lett å få timeavtaler med, og god fysisk tilgjengelighet. Informasjon skriftlig informasjon fra barnevernet er lett å forstå. Respektfull behandling / vennlighet i møte med barnevernet. Skårer dårligst på Eneste skår under 4.0 = barnevernet følger meg opp som foreldre på en god måte. Sammenligninger med snitt Norge Det er lett å få en timeavtale med saksbehandler: Modum skårer høyere enn snitt Norge Den skriftlige informasjonen fra barnevernet er lett å forstå: Modum skårer høyere enn snitt Norge Jeg får mulighet til å påvirke hvilke tiltak jeg/vi skal ha fra barnevernet: Modum skårer noe lavere enn snitt Norge Barnevernet følger opp meg som foreldre/foresatt på en god måte: Modum skårer noe lavere enn snitt Norge Helhetlig sett er jeg fornøyd med barnevernet. Totalt: Modum skårer likt som snitt Norge Sammenligning andre kommuner Tall på bedrekommune.no er for 2014. Få kommuner har gjennomført denne undersøkelsen. Helhetsvurdering fra de nærmeste kommunene var: 2
1. Ski kommune: Helhetsvurdering 4,2 2. Fet kommune: Helhetsvurdering 4,4 3. Gran kommune: Helhetsvurdering 5,3 4. Modum kommune: Helhetsvurdering 4,1 Oversikt over snitt Modum og snitt Norge er vedlagt rapporten. Svarprosent Svarprosenten i denne brukerundersøkelsen var lav: 14 %. Denne svarprosenten er ikke stor nok til å si noe generelt om gruppen som mottar tiltak fra barneverntjenesten. Samtidig ser man at resultatene ligger omtrent der andre kommuner er, og det er flere likheter mellom hva som er kommet frem i intervjuene og en rapport fra NTNU Samfunnsforskning as: «Foreldre og barns erfaringer i møte med barneverntjenesten i Trondheim kommune». Slik kan resultatene bidra til diskusjon, og muligheter for å gjøre forbedringer. Selv om svarprosenten er lav, har mange engasjert seg, stilt opp med egen tid og delt historier fra egen virkelighet som oppleves som en krise, både for barnet/barna, seg selv og andre familiemedlemmer. Dette fortjener seriøs behandling videre. Det har blitt gjennomført søk på en del andre kommuners resultater fra brukerundersøkelse i barnevernet (ikke nødvendigvis undersøkelsen via KS), som er offentliggjort. Mange har utfordringer med svarprosenten, at denne blir lav, men at denne øker, jo flere undersøkelser de gjennomfører. Det kan tyde på at det må bli en rutine på gjennomføringen, for å gjøre den mer kjent. Kommunene har tolket det til at lav svarprosent gir usikre tall, men at de gir et bilde av situasjonen. Oppsummering av intervjuer/samtaler med brukere av barneverntjenesten. Intervjuer og kommentarer 8 brukere ønsket å gjennomføre intervjuer. 5 brukere kontaktet intervjuer i forbindelse med brukerundersøkelsen. De ønsket ikke å levere svar via undersøkelsen, men ville dele egne erfaringer i møtet med barnevernet. De ble motivert til å levere undersøkelsen, men ønsket det ikke. 3
Frivillige tiltak tid og involvering Foreldre/foresatte var opptatt av å holde høyt trykk i de ulike fasene som er etablert, fra melding blir levert. Her kom flere med ønske om at ting skulle skje raskere enn det de selv hadde erfart. Flere uttrykte at de ønsket å bli lyttet mer til i valg og utforming av tiltak. Støtte i gjennomføring av tiltak - holdninger Det ble uttrykt fra foreldre at de ikke ble spurt om hva de trengte hjelp til for å gjennomføre tiltak. De erfarte at når det var utfordrende å gjennomføre tiltak ble de ikke hjulpet i selve utførelsen. Det ble også trukket frem av flere, at det ofte var endringer av oppsatte møtetider. Flere av foreldrene satt igjen med inntrykk av at de ble sett ned på, og at barnevernet alltid visste best. Noen hadde opplevde at barnevernets ansatte tidlig tok «side» i saken, når det var skilte foreldre som hadde forskjellige interesser. Samtidig var det foreldre som opplevde barnevernet som meget bra, de kommer med gode råd og veiledning, som førte til en bedret situasjon. Ivareta kontakten med barnevernet Selv om det alltid var noen som svarte på telefon, var det vanskelig å få tak i rett person. Telefonnummer, e-postadresser ble lagt igjen, så var det «ingen» som ringte tilbake. Bytte av saksbehandlere Foreldre erfarte det særlig vanskelig når det ble bytte av saksbehandlere, og at de ikke fikk god beskjed om dette. Foreldre erfarte at det ble liten stabilitet når det var mye bytting, fravær og deltid hos de ansatte. Noen foreldre påpekte at, etter en vanskelig start, så hadde tingene endret seg til det positive når barnevernet endelig hadde «forstått» hvordan ting hang sammen. En fortalte at det bar byttet kontaktperson ca 5 ganger på 6 år. Tiltaksplaner Tiltaksplaner hadde de fleste et greit forhold til. En beskriver at planen var laget på forhånd. 4
Taushetsplikt Noen trakk frem at de hadde liten tillit til at taushetsplikt ble overholdt. En mente at taushetsplikten mellom fagpersoner (familievernkontoret, politiet, barnevernet)førte med seg at gode muligheter stoppet opp. Forslag for å øke svarprosent 1. Systematisere gjennomføring av brukerundersøkelsen, for å øke svarprosenten og ha mulighet til å se utvikling over tid. 2. Øke graden av gjennomførte intervjuer, innleverte nettundersøkelse og skriftlige utfylte svar. Dybdeintervjuer gir forklaringer bak skårene som settes på en god måte. 3. Helsestasjon og andre enheter som arbeider sammen med barnevernet kan med fordel bli benyttet som «rekrutteringsagenter» Kvalitetsforbedring i tjenesten 1. Øke graden av brukermedvirkningen, få frem mulighetene foreldre har til å påvirke tiltak. 2. Definere: Hva kjennetegner de som er fornøyde, og hva gjøres av feil der folk er misfornøyde. 3. I denne undersøkelsen er det ikke, pga lav svarprosent, skilt mellom Modum, Sigdal eller Krødsherad. 5