www.klimagassregnskap.no for bygg Utvikletpåoppdragfraogisamarbeid med Statsbygg Prosjektgruppe: Eivind Selvig, Civitas (PL) Njål Arge, Civitas Kjell Gurigard, Siv.ing. Kjell Gurigard Lars-Petter Nilsen m.fl., Bygganalyse Tom Normann Hamre, Numerika Faglige innspill/delbidrag: Cicero, SSB, TØI, Skanska
Metode - tenkning Bygget som sentrum for beregningen: Hvilke utslippskilder blir påvirket av beslutninger som tas når det skal bygges? Klimaspor eller carbonfootprint: Utslipp fra alle innsatsfaktorer uavhengig av hvor utslippet skjer rent geografisk Livsløpsanalyse: Utslipp som skjer gjennom alle faser av et byggets levetid 60 år Utslippsfaktorer basert på livsløpstilnærming for alle innsatsfaktorer, men ikke fullstendig LCA pga. mangler i deler av grunnlaget. www.klimagassregnskap.no
www.klimagassregnskap.no Web-portal Utslippsfaktorer (LCA, teknologiutvikling, el-sc., mv.) Modellbygg; volum/mengder, standard materialvalg, TEK10, NS er, Nasj. RVU-data Uteområder Riving/avfall Transport Stasjonær energi Materialer Byggefase (Anlegg) Under utvikling Under utvikling Tidligfase Tidligfase Tidligfase Prosj./Egne RVU-data Prosjektert/ Eksist. Prosjektert
Hovedprinsippet for beregningene INNSATSFAKTOR/AKTIVITET X UTSLIPPSFAKTORER (CO 2, CH 4, N 2 O) = KLIMAGASSUTSLIPP (CO 2 -EKV.)
Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter
Miljøoppfølging i byggefasen! Energimodell/budsjett f.eks.simien Transport modell og data fra ReiseVaneUndersøkelser(RVU er) BIM/IFC-mod.! Beskrivelser i prospektene!!
Hva kan vi bruke verktøyet til? Hvilken kilde gir størst utslippsbidrag i bygget? Hvilken bygningsdel gir størst bidrag? Hvilken type transport gir størst bidrag? Hvilken energibruk gir størst bidrag? Hvilke valg kan vi gjøre for å redusere utslippene? andre materialer, resirkulert materiale fremfor nytt? lavere energibehov? gjenbruk av et eksisterende bygg fremfor riving og nybygg? en annen lokalisering (hvis helt nytt bygg)? tilrettelegging for laver andel motorisert transport? www.klimagassregnskap.no
Resultater helhet - andeler Skolebygg trad.materialvalg, passivhus med FV, sentrumslokalisert Marienlyst skole, Drammen. Beregnet av Rambøll
Resultater - transport Marienlyst skole, Drammen. Beregnet av Rambøll
Resultater byggefase (konstruksjon/anlegg/transport) Marienlyst skole, Drammen. Beregnet av Rambøll
Resultater stasjonær energi Marienlyst skole, Drammen. Beregnet av Rambøll
Resultater - materialer Marienlyst skole, Drammen. Beregnet av Rambøll
Underliggende data Materialer Klimabelastning fra produksjon av materialer - tonn CO 2 -ekv. per tonn vare (inkl. utslipp fra elektrisitetsbruk, men ekskl. transport til byggeplass) Inkl. utslipp fra elektrisitetsprod., som kg CO2-ekv./tonn basism. kun direkte utslipp som kg CO2-ekv./tonn basism. 15,0 14,0 13,0 12,0 tonn CO 2 -ekv. 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 betong tre tømmer stålbjelke stål fra skrap stål fra malm sement lettklinker (leca) leca-blokker (1 m) aluminium resirkulert aluminium tegl mørtel glass polystyren glassull steinull cellulosefiber polyuretan Cellulosefiber gips gipsplater kryssfiner (plywood) sponplater porøse trefiber/asfaltplater presset trefiberpalte Fiberbord Medium Tetthet Glulam (laminat) (kg/m3) PVC-takbelegg/plater propylene-membran PVC-membran/tettesjikt polyethylene linoleum vinyl polyamid teppe maling Porselen Papir Papp Asfalt spiker, rustfrie Sparkelmasse Kobber www.klimagassregnskap.no
Stor variasjon Kilde: ICE version 1.6a. Univ. ofbath
Utvikling over tid Kilde: ICE version 1.6a. Univ. ofbath
Materialer - levetider
Underliggende data - Transport Bykjøring - personbil landeveiskjøring - personbil 0,250 0,200 0,200 0,150 0,150 y = - 0,001x + 4,034 0,100 0,100 y = - 0,001x + 2,890 0,050 0,050 0,000 0,000 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 Bykjøring - tunge 0,600 0,500 0,400 y = - 0,003x + 7,191 0,300 0,200 0,100 0,000 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 0,350 0,300 0,250 0,200 0,150 0,100 0,050 0,000 landeveiskjøring - tunge y = - 0,001x + 2,541 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 1,200 1,000 0,800 0,600 0,400 0,200 - Bykjøring - buss y = - 0,008x + 18,01 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 0,700 0,600 0,500 0,400 0,300 0,200 0,100 - landeveiskjøring - buss y = - 0,002x + 6,228 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 www.klimagassregnskap.no
Underliggende data Energibruk Utslippsutviklingen i el-prod. de siste 10 år i utvalgte land/eu!!%$###!!!!)$(##!!!"#$%&'(!)*+!,-#!!)$'##!!!!)$&##!!!!)$%##!!!!)$###!!!!#$(##!!!!#$'##!!!!#$&##!!!!#$%##!!./012345!65715!8%+!91/5:073;<!./012345!65715!8)-!91/5:073;<! =35>40?! @30>45A!8759B/C75D!3E"@=F!G01>!)**)<!.;:1574! H04593! I4:J74! I7:K/4574! L3:K30B45C;! M1B45C! NB1J3574! NO3C35! 657:3C!P75DC1>! L10O4A!!"!!!! )**'! )**+! )**(! )***! %###! %##)! %##%! %##,! %##&! %##-! %##'! %##+!
EU-Roadmaplowcarboneconomy in 2050 Klimagassregnskap for utbyggingsprosjekter
Tre funksjoner i klimagassregnskap.no '#!" 30)1(/14!"1"(/156!622702/1++"8,6"'/'(0,1210'02+,9:7(2;94"1"<7,9+6"&"89,'4(/'0" =,744/6!">/6*"<3"%?&%?&%?@"-9,/:"<4',!A"$70/99("%??B@"<7,9'/'C0,1C"DC'46,1',"E%?F?G@"5)*" '!!",-./01023450"!"#$%&'()*"+',"(-."'/'(0,1210'0" &#!" &!!" %#!" %!!" $#!" %"67"89:0;"<'#!" ==8<" >?20@;0"A;5:?==" $!!" #!"!" %!$!" %!%!" %!&!" %!'!" %!#!" %!(!" %!)!" %!*!" %!+!" %$!!" B?:C0D"7?E?;35"F:3G"F3502;"=9"H,IJ"%!!+D"<KL2:C",4026M"NA;:LL@<"L6",A2L0:0O;2?OJ"%!$!D"<P204C5"?4",4E?2L4804;3:"Q"RA5;3?43F?:?;M"S021L2834O0"L1";T0",A2L=034",:0O;2?O?;M"H4CA5;2M"';T",4E?2L4804;"34C"RA5;3?43F:0">0E0:L=804;"/0=L2;"%!!)"U"%!!*G<"
Utslipp og el-bruk i de ulike modulene Tre funksjoner for el: EU-referanse = standardvalget 2 graders målet (450 ppm) 0 g/kwh = konstant verdi i levetiden I modulene blir dette: Energibruk og transport i drift = velg utslippsfunksjon Materialer = dagens faktor (bygge år) Beregning av kun direkte utslipp = velg 0
Hvorfor dynamikk - funksjoner??"-5@#$a1!)$)1;=91.*!#;!/-")1=-0)1!(!b**./.0)1"!*0=/-;-55."50=88!<#1!)$! 9#0=;!9:;;)"!/)7!8-55=+C.5$=+4,!D)1);$)"!<#1!"1)!5E)$-1=)1!<#1! )0)*"1=5=")"581#7.*5@#$!=!F.1#8-!!"#$$!%&'()*+,!-**./.0)1"! ")&! "&&! $)&! $&&! #)&! #&&! *)&! *&&! )&!,-./01.0!"&&!2!34#56789:7;<!! =>5!?6@6A1./6! #!2A1B6A/!CDE60!F")&!GGCH!!!"#$%&!!!!$'"%&!!!!#(&%)!! &! #&*&! #&*)! #&#&! #&#)! #&$&! #&$)! #&"&! #&")! #&)&! #&))! #&'&! #&')! #&+&! 23!415!0)+)67!84!9:;;)"!(!<)17=;560"!60!91.*!=!'3>3!
Betong - ikke lenger karbonversting? Ref: Beton med reducerede CO2-emissioner. Marianne Tange Hasholt, Dorthe Mathiesen.TeknologiskInstitut, Beton, desember 2002: 30-50% redusert CO2-utslipp ved tilsats av flyveaske, prosessoptimalisering og større andel fornybar energi.
SB Arkitektkonkurranse, evaluering
FutureBuilt gjennomføring Beregninger: Rambøll Beregninger: Rambøll! Bellonabygget Beregninger: Rambøll Beregninger: Civitas Beregninger: Hambra Beregninger: Hambra
!"#$%&'(!)*+, & -./#,(0*12#3#(0"*#456,7"78890856::#;/7#,70(/675(/#!"#$%&&'"()*")"*#%+#,-()&%+'""()*'#+%(*,#&'.#'/# 0'1'0%"$'203$4'-/#5/'"#-()&%*%$$+50.'0)"*'0#!!#%$%%!!!!)($%%!!!!)'$%%!!!!)&$%%!!!!)#$%%!!!!)%$%%!!!!($%%!!!!'$%%!!!!&$%%!!!!#$%%!!!"!!!! #")!*+,-./.0-1-,! #"#!2,344!56!734891-40-,! #":!;<-,=-66-,! #"&!>44-,=-66-,! #"?!@-AA-,! #"'!;<-,09A! #"B!C,9DD-,!56!E9FA546-,! #"(!G=-,H90-E-I948FJ46! C509F0! )K-06K!"!L-7-,94.-! )K-06K!"!M,5.N-A0-,0!! )K-06K!"!! F9=A9,E54E-0546!! OJ=J09.!56!*/66949F/.-$! #%)%K!
www.klimagassregnskap.no
Barnehager hva er mulig?!
Beregninger hvordan? Beskrive byggprosjektet: Hva skal bygget brukes til - byggfunksjon? Hvor stort må det være? (BRA, BTA, BYA, BTK?) Hvor skal det ligge? Finnes det eksisterende bygg som kan rehabiliteres i stedet for å bygge nytt? Mål og ambisjoner for Energibehov, energiforsyning, Tilknytning til transportsystemet, P-plasser, sykkel, Materialer og geometri, fleksibilitet, Innbyrdes avhengighet?
Beregninger hvordan? Referanseprosjekt beregnes basert på lite detaljert informasjon. Teste ut klimagassvirkningen av overordnede valg. (kan for materialer gjøres i tidligfasemodulen) Tilpasset prosjekt beregnes basert på referansebergningen som bearbeides til et mer konkret skisseprosjekt. (kan for materialer gjøres i tidligfasemodulen) Prosjektert prosjekt beregnes basert på detaljert informasjon om materialmengder (gjøres i materialmodul-prosjektert). Opprett flere moduler og lag ulike alternativer. Aktiver de modulene du vil gå videre med. Kombinere alternativene ved å velge en modul fra hver av de fire hovedkildene. Sjekk mot benchmark (statistikk) for byggtypen. Kan det gjøres mer klimagasseffektivt?
Beregninger hvordan? Referanseprosjekt: Transport: velg transport RVU-data for byen Energibruk: TEK10 Materialer: Tidligfase materialmodul, referanseprosjekt evnt. juster referansen (bruk funksjonen tilpasning og juster materialvalg til det som er dagens normal som dere kjenner den) Tilpasset prosjekt gjøre bedre klimavalg -50% : Transport: finn RVU-data for konkret lokalisering i byen. Både i Oslo og Drammen finnes lokale RVU er som gir mer detaljert informasjon (se eget notat). Sjekke andre andre bygg Energibruk: Passivhus + alternativ energiforsyning Materialer: Tidligfase materialmodul tilpasning. Forsøk med de valgmuligheter som er tilgjengelig. Hvis ikke dette er tilfredstillende så må det foreløpig foretas egne forenklede beregninger på utsiden av modellen.
http://www.klimagassregnskap.no