RISØR KOMMUNE Årsmelding 2014 BARNEVERN Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet
Årsmelding 2014 - Barnevern side 2 INNHOLD 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål... 3 2) Risør kommunes verdier... 4 3) Barnevernets ansvarsområde og organisering... 5 4) Barnevernets arbeid med tiltak i 2014... 6 5) Barnevernets ansvar i budsjettvedtaket... 7 6) Tjenesteproduksjon... 8 7) Organisasjonsutvikling: Barnevernets utviklingsarbeid... 11 8) Økonomiske rammer og forutsetninger... 14 9) Samlet vurdering av barnevernets fremtidige utfordringer... 15
Årsmelding 2014 - Barnevern side 3 1) Hovedmålsetting, satsingsområder og mål Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse, bedre levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke
Årsmelding 2014 - Barnevern side 5 3) Barnevernets ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE Barneverntjenestens oppgaver er beskrevet i Lov om barneverntjenester av 17.juli 1992. Formålet med loven er ( 1-1): å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår Kommunens oppgaver er oppsummert slik ( 2-1,4.ledd): a) gi råd og veiledning, b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda, d) iverksette og følge opp tiltak 3.2 ORGANISERING Barnevernstjenesten deltar i Barnevernssamarbeidet i Øst (BiØ), men dette har ingen innvirkning på antall årsverk. Avtalen kommunene har om dette samarbeidet ble i 2014 sagt opp av samtlige kommuner i forbindelse med oppstart av Barneverntjenesten Øst i Agder med Gjerstad som vertskommune. Oppstart for kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand er satt til 01.01.16. I tillegg til årsverkene i barnevernstjenesten var 1,5 stilling knyttet til oppfølging av tiltak for enslige mindreårige flyktninger i enhet for Habiliteringstjenester. I løpet av 2014 ble dette redusert til 1 stilling på barneverntiltak for enslige mindreårige. Kommunalsjef helse og omsorg Stab: Kommuneoverlege Helse Fagansvarlig helsestasjon 6,11 årsverk NAV med flyktningog sosialkontortjenester NAV leder 8,6 årsverk Barneverntjeneste Barnevernleder 4,7 årsverk Enhet for habiliteringstjenester Enhetsleder xx årsverk Enhet for omsorg Enhetsleder xx årsverk
Årsmelding 2014 - Barnevern side 6 4) Barnevernets arbeid med tiltak i 2014 4.1 TILTAK I KOMMUNEPLANEN 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Oppfølging, råd og veiledning av barn og unge og deres familier bidrar til at barn og unge får en tryggere hverdag som igjen bidrar til at de kan fokusere mer på skolearbeid og læring. Barneverntjenesten hadde i 2014 stort fokus på samarbeid med skoler og barnehager. Familier ble fulgt opp med råd og veiledning der skolearbeid og læring er en viktig del av temaene. 4.1.2 Vi skal styrke det interkommunale samarbeidet Tvedestrand er vertskommune for BiØ som Risør har vært en del av de siste årene. Det arbeides nå for å få på plass en felles barneverntjeneste for kommunene Risør, Tvedestrand, Gjerstad, Vegårshei og Åmli. Målet er et robust og tilgjengelig barnevern med høy kompetanse. Høsten 2014 ble det fattet vedtak i kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand om en felles barneverntjeneste med Gjerstad som vertskommune. Barneverntjenesten Øst i Agder blir etablert i nye lokaler på Brokelandsheia. 4.2 TILTAK I HANDLINGSPROGRAMMET Ref. Tiltak/Utredning/Pådriverfunksjon Ansvarlig Medvirkende 7.1.2 Felles barnevern (U/T) BV 4.2.1 Barnevernleders kommentar Utredning av felles barneverntjeneste ble gjennomført i 2014 og politikerne fikk saken til behandling i løpet av 2014. Barneverntjenesten Øst i Agder starter opp 01.01.16. Kommunene Vegårshei og Åmli trakk seg fra interkommunal barneverntjeneste Øst i Agder. I løpet av høsten ble det i tillegg arbeidet med en rapport vedrørende barnevernvakt. Arendal kommune har vedtatt barnevernvakt knyttet til Agder Politidistrikt og vil invitere de andre kommunene i østregionen etter en vertskommunemodell.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 7 5) Barnevernets ansvar i budsjettvedtaket Det foreligger ingen vedtak i budsjettet utover de generelle rammene som barneverntjenesten er ansvarlig for å følge opp.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 8 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE 6.1.1 Barnevern inklusiv deltakelse i barnevernssamarbeid i Øst (BiØ) Barneverntjenesten mottok i 2014, 65 meldinger, 63 av disse gikk til undersøkelse etter bvl. 4-3. En økning fra året før. Barneverntjenesten hadde ved utgangen av 2014 totalt 84 barn og unge. Av disse var 11 enslige mindreårige. Totalt gjennom året var 114 barn og unge på tiltak. I 2013 var det 100. Risør kommune hadde 11 barn under omsorg, en økning fra året før. Ved utgangen av året var 7 barn i fosterhjem med frivillig plassering etter bvl. 4-4.4, (tidligere 4-4.5) Til sammen bodde 18 barn utenfor hjemmet. I tillegg kommer unge plassert etter atferds paragrafer og akuttplasseringer etter bvl 4-6. I løpet av året har 5 barn/unge vært på barneverninstitusjoner. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Det ble ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2014 annet enn avsluttende intervju med barn, unge og deres foreldre som hadde mottatt tiltak fra barneverntjenesten. 6.2.2 Barnevernleders kommentar Det er ikke mulig å gi noe eksakt dokumentasjon på opplevd kvalitet ettersom det ikke er gjennomført noen større brukerundersøkelse på lengre tid. Det gjøres imidlertid kontinuerlige (kvartalsmessige) evalueringer i samarbeid med den enkelte familie. Barneverntjenesten hadde i 2014 en klagesak hos fylkesmannen, kommunen fikk medhold. En annen sak ble avvist av fylkesmannen. Barneverntjenesten gjennomførte i 2014 et dialogmøte med alle våre fosterhjem. Dette var et nyttig treff punkt for begge parter. Fosterhjemmene fikk informasjon om overgang til interkommunalt barnevern og hvilken konsekvens det får for dem å bytte kommune. 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.3.1 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA Barnevern KS utarbeidet i 2013 nøkkeltallsrapport for barnevernet med tall hentet fra KOSTRA. Denne sier noe om prioritering, ressursbruk og kvalitet i 2012 1. Det er ikke utarbeidet en tilsvarende rapport med tall for senere år, men KOSTRA-tallene fra 2014 kan sees i sammenheng med den tidligere rapporten. 1 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Barnevern kommunene i Aust-Agder, KS 2013. http://www.ks.no/pagefiles/50094/aust-agder%20-%20barnevern%202013.pdf?epslanguage=no
Årsmelding 2014 - Barnevern side 9 Risør KG 11 A-A Landet u/oslo Landet Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten 7804 8117 7563 7986 8021 Barn med undersøkelse ift. antall innbyggere 0-17 år 4,5 : : 4,2 4,2 Andel barn som ikke er plassert med tiltak (funksjon 251) ift. ant innb.0-17 år 4,4 : : 3 3 Andel barn som er plassert med tiltak (funksjon 252) ift. ant innb. 0-17 år 3,8 : : 1,7 1,7 Brutto driftsutgifter per barn som er plassert av barnevernet (f. 252) 439132 : : 325063 322802 Barn med undersøkelse eller tiltak per årsverk 26,7 : : 16,4 16,2 Andel meldinger som går til undersøkelse 94,3 : : 79,3 79 Andel undersøkelser som førte til tiltak 56,9 : : 44,3 43,6 Kilde: KOSTRA H. Barnevern - nivå 2. Ureviderte tall per 13.04.2015 6.3.2 Barnevernleders samlede kommentar Det kan virke negativt at vi ligger høyt på antall barn under omsorg (barn med omsorgstiltak). På den annen side kan et høyt antall indikere at vi evner å fange opp barn som lever med omsorgssvikt. Det er dermed ikke nødvendigvis et tall vi ønsker å redusere. 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten. Status: Det er ikke foretatt bruker eller medarbeiderundersøkelse i løpet av 2014 annet enn som nevnt i punkt 5.2.1 Antall klage og medhold fra Fylkesmannen viser at vi er på rett vei når det gjelder kvalitetsmål. Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Status :Dette gjennomføres, men kan videreutvikles og holdes ved like i tjenesten. Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Status: Dette gjennomføres via fagsystemet Familia og QM+. Barneverntjenesten har stort fokus på avvik og frister. Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Status. Dette gjøres, men det er behov for både opplæring og å holde fokus. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. Status: HMS/interkontroll er fast på møter med fagansvarlig, grafisk oversikt er gjennomgått en gang samlet i 2014.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 10 I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. Status: Dette ble gjennomført hvert kvartal i 2014 i forbindelse med kvartalsrapport til Fylkesmannen. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Fra avdelingene rapporteres det om et periodevis stort arbeidspress og nøktern bemanning. Målt i forhold til KOSTRA tall og andre normtall, varierer bemanningen i enheten fra middels til meget lav. Anbefalt norm for antall saker per saksbehandler er 8-12, mens en i Risør i 2014 hadde over 20. Det er 0-toleranse for truende situasjoner og adferd, og slike episoder meldes til politiet. Barnevernets utrykninger utenfor arbeidstid har delvis blitt registrert i QM+ som avvik, da Risør kommune ikke har noen avtale om barnevernvakt. Barneverntjenesten opplevde i 2014 truende situasjoner. Samtlige var i forbindelse med akuttsaker hvor også politiet var involvert. Hendelsene er registrert i QM+. Barneverntjenesten var ute i akuttsaker i alt 88 timer i 2014. Samtlige saker var med bistand fra politiet og utenfor arbeidstid. Timene lønnes som overtid etter gjeldende reglement. Barnevernet har i 2014 hatt avvik i forhold til frister på undersøkelser, tiltaksplan og tilsynsfører. Det har vært skifte av personale og sykmeldinger i løpet av året.. 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik Barnevernet jobber kontinuerlig med å lukke avvikene. Stor saksmengde og arbeidskrevende saker gjør dette krevende. Rutiner er på plass. Barneverntjenesten har hatt stor saksmengde i 2014. Flere saker til Fylkesnemnda og Tingretten. Dette er svært tidkrevende og går utover andre arbeidsoppgaver. Avvikene i 2014 har i hovedsak vært på tidsfrister, men allikevel ikke i alvorlig høy grad.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 11 7) Organisasjonsutvikling: Barnevernets utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR Barneverntjenesten har i dag 4,5 årsverk fordelt på 5 personer. I tillegg har barneverntjenesten 0,20 sekretær stilling De ansatte har høy formell kompetanse på høgskole- eller universitetsnivå. Flere ansatte har coaching og/eller veilederkompetanse. Utfordringer faglig og økonomisk gjør interkommunalt samarbeid nødvendig. Interkommunalt samarbeid har også vist seg å gjøre rekruttering lettere. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune Det vises til samhandlingshåndboka Sammen på tvers. Det foreligger mange samarbeidsfora og samarbeidsrutiner som regulerer arbeidet blant tjenesteområdene. Koordinerende Enhet (KE) som ledes av kommunalsjef, står sentralt når det gjelder å koordinere saker på systemnivå og individsaker som går ut over fag- og enhetsgrenser. 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk Type samarbeid Krisesenter Barnevern undersøkelse Vertskommune Arendal Tvedestrand Eksisterende samarbeid. Utvidelse av barnevernssamarbeidet er vedtatt av kommunene Gjerstad, Risør og Tvedestrand. 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE Gjennomført høsten 2012 Svarprosent Risør kommune: 57 (370 av 648 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 64 (29 av 45 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,9 Snitt Risør Snitt Norge* Høyest kommune Lavest kommune Snitt totalt 4,6 4,6 5,5 3,6 * 108 kommuner er med i snittet for Norge Gjennomført 2010 Svarprosent Risør kommune: 71 (486 av 685 respondenter). Svarprosent enhet for kvalifisering: 67 (33 av 49 respondenter). Gjennomsnittlig tilfredshet pr. spørsmål i enhet for kvalifisering: 4,5 Snitt Risør Snitt Norge** Høyest kommune Lavest kommune
Årsmelding 2014 - Barnevern side 12 Snitt totalt 4,4 4,5 5,4 3,5 ** Antall kommuner med i snittet for Norge er ikke oppgitt 7.3.1 Barnevernleders kommentar Svarprosenten for den tidligere kvalifiseringsenheten er ikke så høy, og undersøkelsen har derfor begrenset verdi. Det oppleves som at det er høy trivsel på arbeidsplassen. I den grad vi ser noen tendens, er det gledelig at enheten scorer betydelig høyere (4,9) enn i 2010 (4,5) på gjennomsnittlig tilfredshet. Dette er også høyere enn snittet i Norge. 7.3.2 Tiltak som følge av siste undersøkelse Det jobbes målrettet med gjennomføring og oppfølging av medarbeidersamtaler. Samtlige medarbeidere hadde medarbeidersamtale i 2014. 7.4 INTERNKONTROLL: HMS 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Fra avdelingene rapporteres det om et periodevis stort arbeidspress og nøktern bemanning. Det er generelt lite sykefravær i barneverntjenesten. Det har vært en liten økning i sykefravær i 2014. 7.5 VURDERINGER Barneverntjenestens høye formelle kompetanse er en stor ressurs. Det er en utfordring at vi som enhet parallelt evner å utvikle refleksjons- og relasjonskompetansen, slik at vi også kan spille på hverandre å bli gode sammen. Med økt arbeidspress og store faglige utfordringer, har det vært viktig at vi har evnet å reflektere over egen praksis og støtte hverandre. Alle tok et ansvar for å bidra, og det var plass for å lære av hverandre. Barneverntjenesten ønsker å stå for tidlig innsats, men dette er krevende når saksmengden og kompleksiteten øker i lovpålagte saker. Den enkelte ansatte får lederstøtte i slike konfliktfylte prioriteringer. Det er aktuelt å se på hvor personalressurser settes inn, og hvordan de benyttes optimalt for å løse driftsoppgaver. Samhandling internt i kommunen er høyt prioritert.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 13 7.6 MÅLSETTING Ha rett person på rett plass til rett tid. Sikre at alle er klar over eget ansvars - og myndighetsområde. Få til en fortsatt kontinuerlig kompetanseutvikling, med fokus på refleksjon og kompetanseutvikling i det daglige. Jobbe for å holde sykefraværet stabilt lavt Bidra inn i planlegging og drift av interkommunale samarbeid Jobbe målrettet med samhandling og vurdere organisatoriske endringer Systematisk oppfølging av egne ansatte gjennom blant annet kvalitetssikrede årlige medarbeidersamtaler. Ambisjon om å være en lærende organisasjon, der vi har stor åpenhet til hverandre og omverdenen med ulike former for kompetanseheving for å utvikle kvaliteten på tjenenestene.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 14 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Nr Tjeneste Regnskap 2014 8.1 KOMMENTARER TIL BUDSJETTET Rev. budsjett Avvik Budsjett 2014 Forbr % 2440 Barnevernstjeneste 2 567 020 2 916 000 348 980 2 893 000 88,03 2510 Støttekont,tilsynsfør.mm 854 735 399 000-455 735 413 000 214,22 2511 Besøks-og avlastn.hjem 1 024 194 1 208 000 183 806 1 216 000 84,78 2512 Barneverntiltak 411 184 825 000 413 816 825 000 49,84 2520 Fosterhjem 4 968 256 4 366 000-602 256 4 407 000 113,79 2522 Plassering på institusjon 1 248 864 310 000-938 864 310 000 402,86 134 Kvalifisering - Barnevern 11 074 254 10 024 000-1 050 254 10 064 000 110,48 8.1.1 Status: Budsjettet oppleves som stramt og vil sannsynligvis ikke være mulig å overholde i likhet med de siste årene. Det er nytt for barnevernleder å rapportere direkte til økonomisjefen, og det blir nødvendig å heve kompetansen på dette i løpet av året. 8.1.2 Endrede rammebetingelser: Staten har endret rammebetingelser knyttet til barnevern inklusiv bosetting av enslige mindreårige. Det er reduserte refusjoner og økte egenandeler på tiltak. Sannsynlig blir situasjonen ytterligere vanskeliggjort, da driften ikke nødvendigvis på kort sikt kan skrus om tilsvarende tapte inntekter og økte utgifter. Reduksjon i tiltak knyttet til enkeltpersoner og familier vil utfordre grensen for forsvarlighet og lovlighet. Det er mulig at det vil bli økning i antall formelle klager som følge av dette.
Årsmelding 2014 - Barnevern side 15 9) Samlet vurdering av barnevernets fremtidige utfordringer 9.1 UTFORDRINGER BARNEVERN Barnevernet i Risør kommune har store utfordringer. Mengde og kompleksitet i saker er økende, og signaler gitt i utkast til ny barnevernlov viser at det fremover vil bli stilt nye krav til tjenesten. Mye tyder på at deltakelsen i BiØ, og utredning av utvidet barnevernssamarbeid er et skritt i riktig retning. Samtidig er det i 2013 et betydelig overforbruk innenfor tiltak i barnevernet. Samhandling mellom tjenesteområdene er en utfordring kommunen som helhet har. Spesielt er dette knyttet opp mot a) rusmisbrukere og bostedsløse og b) unge som står i fare for å falle ut av skoleløpet og c) bosetting av flyktninger. Barneverntjenesten er forventet inn i mange møter, samarbeidsfora, prosjekter m.v. 9.2 SAMLET VURDERING Gjøre gode prioriteringer, holde rett fokus og ta vare på de ansatte i en tid med store utfordringer og knappe ressurser. Systemarbeid vs. Individ: Innføring av Kvello i barnehage. Dette er ressurskrevende, og gir ikke nødvendigvis effekt på kort sikt. Holde kvalitet, unngå avvik og delta i endringsarbeid (Kvello, interkommunalt samarbeid) Likeverdig samhandling Sette igjen spor etter prosjektperioden. Ha fokus på Deltakelse, Aktivitet, Familieperspektiv. IKT - Få systemene opp å gå i interkommunale samarbeid enheten deltar i.