Mitt tips 20 Ett kunstverk i uka Portrett 26 Kvinnen og krigen Reportasje 24 Hverdagen bør få bedre plass i livet Gylne øyeblikk 37 Rakettkunstnerne 5 9. MARS 2012 utdanningsnytt.no Hovudsaka Språkkartlegging Steile frontar
5 9. MARS 2012 utdanningsnytt.no Innhold Redaksjonen Knut Hovland Ansvarlig redaktør kh@utdanningsnytt.no Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout hw@utdanningsnytt.no 12 Paal M. Svendsen Nettredaktør ps@utdanningsnytt.no Ylva Törngren Deskjournalist yt@utdanningsnytt.no Sonja Holterman Journalist sh@utdanningsnytt.no Hovedsaken: SPRÅKKARTLEGGING I kor stort omfang skal tilsette i barnehagane kartlegge barnas språkmeistring? Usemja er stor i fagmiljøa. Jørgen Jelstad Journalist jj@utdanningsnytt.no Lena Opseth Journalist lo@utdanningsnytt.no Kirsten Ropeid Journalist kr@utdanningsnytt.no Marianne Ruud Journalist mr@utdanningsnytt.no Inger Stenvoll Grafisk formgiver is@utdanningsnytt.no Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Gylne øyeblikk Bjerkhaug barnehage i Bodø har flyplassen som nærmeste nabo. Det inspirerte barna til å sikte enda høyere enn himmelen. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Salgskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Salgskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Temasaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Mitt tips 20 Reportasje 22 Intervju 24 Portrett 26 Reportasje 30 Reportasje 32 Intervju 34 Friminutt 36 Gylne øyeblikk 37 På tavla 38 Innspill 40 Dilemma 45 Debatt 46 Kronikk 54 Stilling ledig/ kunngjøringer 58 Minneord 68 Lov og rett 69 Fra forbundet 70 20 Mitt tips De får servert kunst i kantina, elevene på Persbråten videregående skole i Oslo. Avsender er Nasjonalmuseet. 2 UTDANNING nr. 5/9. mars 2012
Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: www.utdanningsnytt.no Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør Utdanning Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: 24 14 20 00 Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2011: 145.512 issn: 1502-9778 Design Itera Gazette Høyt elsket, lavt verdsatt I slutten av februar lanserte Kunnskapsdepartementet kampanjen «Verdens fineste stilling ledig». Kunnskapsminister Kristin Halvorsen og minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, snakket varmt om førskolelærernes betydning. Målet er å rekruttere flere tusen nye førskolelærere i løpet av de nærmeste årene. I dag er det fire tusen som arbeider med dispensasjon fra utdanningskravet i barnehagene, denne situasjonen skal ikke vedvare. Skal vi tro Kristin Halvorsen, er ambisjonene mye høyere enn bare å la dette bli historie: Jeg har nettopp fått en utredning fra Øie-utvalget som foreslår at vi skal øke andelen pedagoger i barnehagene, sier statsråden til Utdanning. Utvalget går inn for en pedagogandel på 50 prosent, og det innebærer at det trengs minst 8000 flere pedagoger i barnehagene. 26 Portrettet Tone Jørstad leder et senter for dystre minner på Falstad i Nord-Trøndelag. Hun har blant annet lært at gammel krigshistorie fortsatt kan skape uforsonlig strid. Nå vet jeg hvordan svertekampanjer fungerer, sier hun. 24 Intervju Inger Johanna Hoftun har ikke latt seg knekke av motgang. Nå er hun hedret med Kongens fortjenstmedalje. Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO2-nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS www.aktietrykkeriet.no Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon 22 40 50 40. Forsidebildet Det er usemje om kor mykje språkkartlegging skal nyttast i barnehagene. Illustrasjon: Lars Aurtande Leder Mimi Bjerkestrand 1. nestleder Haldis Holst 2. nestleder Ragnhild Lied Sekretariatssjef Cathrin Sætre Vi synes det er flott at departementet går så offensivt og klart ut med en kampanje for å rekruttere flere førskolelærere. Kristin Halvorsen snakker med glød og overbevisning når hun kommer inn på dette temaet, barnehagene ligger åpenbart hennes hjerte nær. Etter at vi har fått full barnehagedekning her i landet, er det kvaliteten som nå skal sikres gjennom å utdanne mange flere førskolelærere. Det er en prisverdig satsing, og den kommer samtidig som det arbeides hardt med å rekruttere flere til læreryrket gjennom Gnist-kampanjen. Den kampanjen har ført til en økning i antall søkere til lærerstudiet, men litt for mange av søkerne oppfyller ikke minstekravene for å bli tatt opp til studiet. Det blir spennende å se hvordan dette bildet ser ut etter at søknadsfristen utløper senere i år. Det blir også svært spennende å se om kampanjen «Verdens fineste stilling ledig» gir noen effekt når det gjelder antall søkere til førskolelærerstudiet. Gjennom reklamefilmer, nettsider og sosiale medier skal unge kvinner og menn informeres og inspireres til å velge akkurat dette yrket. I utgangspunktet tror vi det er mange som kan tenke seg det, men når de ser på lønnsstatistikkene, blir de trolig mer skeptiske. I forrige uke fikk vi enda en rapport som viser at førskolelæreryrket ikke er spesielt lukrativt. Det lønner seg kort og godt ikke, bare helsefagarbeidere kommer like dårlig ut. Forsker Lars J. Kirkebøen i Statistisk sentralbyrå sier til Dagsavisen at det i praksis ikke har skjedd noen utjevning siden 1990-tallet, til tross for gjentatte krav om likelønn og lønnsløft for kvinnedominerte yrker. Dette er viktige signaler å ta med seg både for Utdanningsforbundet og KS inn i de kommende lønnsforhandlingene. Og Kristin Halvorsen kan gjerne også si hva hun mener om lønnsnivået til «verdens fineste stilling». Så får hun heller tåle å bli beskyldt for å blande seg bort i noe hun ikke har noe med. 3 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Aktuelt Lønnsøkning i private skoler Heltidsansatte i private skoler hadde en gjennomsnittlig månedslønn på kroner 38.000 i oktober 2011. Økningen er på 1100 kroner, eller 3 prosent, fra samme tidspunkt året før. Månedslønna på 38.000 kroner er ikke medregnet overtidsarbeid, ifølge ssb.no. Skoleledelse rektorene sakker akterut Tall fra teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektorene viser at rektorenes lønnsutvikling de siste fem årene har vært på 23,1 prosent, mens lønnsutviklingen for andre ledere i samme lønnskapittel var 31,7 prosent. ill.foto: INgeR STeNvoll Lønna er lav rektorlønningene i vestby er lave, vedgår skolesjef Sverre Korslund. Korslund tilføyer at kommunen i september vedtok å heve rektorlønningen og lederlønningene i samme tariffområde. rektorene har et av verdens viktigste yrker, men det synes ikke akkurat på lønna, sier leder av Utdanningsforbundet akershus, grethe Hovde Parr. tekst lena opseth lo@utdanningsnytt.no Det er Utdanningsforbundet Akershus som har innhentet opplysninger om hvor mye den lavest og høyest betalte rektoren i hver kommune får utbetalt, og likedan hva den gjennomsnittlige rektorlønna er. Den lavest lønnete rektoren i Akershus får 470.000 kroner. I flere kommuner får rektorene 510.000 til 520.000 kroner. Sammenligningsvis tjener en lektor i skolen med 16 års ansiennitet 527.000 kroner. Da gir det seg selv at det ikke er lett å rekruttere rektorer, sier Hovde Parr. Hun opplyser at forbundet har registrert en nedgang i søkere til rektorstillinger de seinere årene. Til den ledige rektorstillingen ved Dønski videregående skole i Bærum nylig meldte det seg seks søkere. Det er ikke akkurat noe rush, sier Hoved Parr. Hun peker på at i tillegg har ingen annen ledergruppe i kommunene hatt en dårligere lønnsutvikling enn rektorene. Tall fra teknisk beregnings- og statistikkutvalg for kommunesektorene viser at rektorenes lønnsutvikling de siste fem årene har vært på 23,1 prosent. Til sammenligning har de andre ledere i samme lønnskapittel hatt en lønnsutvikling på 31,7 prosent, sier Hovde Parr. Rektorlønn i Akershus fylke 555.000 kroner er hva den lavest lønnete rektoren i hver av kommunene i akershus tjener i gjennomsnitt. De høyest lønnete rektorene tjener i gjennomsnitt 607.000 kroner, da er rektorlønna ved de 34 store videregående skolene i fylket regnet med. Kilde: Utdanningsforbundet akershus Gjennomsnittslønna for rektorene er 570.000 kroner. Nabokommunene ligger godt over oss. Likevel har vi greid å tilsette to rektorer i høst. Men vi mistet den beste søkeren på grunn av lønnsnivået, sier han. I Nesodden kommune tjener den lavest lønnete rektoren noen få tusenlapper over lavest gjennomsnittslønn i Akershus på 555.000 kroner. Rådgiver Jannicke Ruud forklarer at det lave lønnsnivået kan skyldes at Nesodden er en trenivåkommune og at skolelederne ikke har hatt det fullstendige lønnsbudsjett og ansvar. Fra i år er imidlertid kommunen omorganisert, og rektorene er blitt virksomhetsledere. Det vil føre til økt lønn for rektorene i lønnsoppgjøret, sier hun. Skedsmo kommune er også en trenivåkommune, men her tjener rektorene langt bedre enn på Nesodden og i Vestby. I Skedsmo tjener den lavest lønnete rektoren 622.000 kroner, den høyest lønnete 676.000 kroner. Likevel har vi bare et fåtall søkere til rektorstillingene, sier Reidun Galterud ved skolekontoret. 4 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Over 20 prosent ufaglærte Ni kommuner bruker ufaglært arbeidskraft til å undervise i 20 prosent eller mer av timene i grunnskolen, viser en kartlegging som NRKs distriktskontorer i Nordland og Troms har gjort. Bjarkøy i Troms topper lista med 61 prosent. Deretter kommer Røst i Nordland, med 28 prosent. Mangler lærere og læremidler Mangel på lærere og læremidler er to av de viktigste utfordringene, viser rapporten «- mot en likeverdig skole? Sluttrapport fra evalueringsarbeidet av Kunnskapsløftet Samisk» som Nordlandsforskning står bak etter å ha evaluert Kunnskapsløftet Samisk. Tariff Lærerne har hatt en svakere lønnsvekst enn gjennomsnittet for andre kommunalt ansatte, viser tall fra teknisk beregningsutvalg. Haster mer for andre grupper ill.foto INgeR STeNvoll det er andre grupper kommunalt ansatte det er viktigst å prioritere nå, mener KS områdedirektør for arbeidsliv, Per Kristian Sundnes. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Svakere lønnsvekst for lærere Lærerne hadde en svakere lønnsvekst enn andre sammenlignbare grupper, viser tall fra tbu. det må tas nye og varige lønnsgrep, sier leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand. De foreløpige tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) for inntektsoppgjørene som ble lagt fram 20. februar, viser en gjennomsnittlig årslønnsvekst for kommuneansatte på 4,5 prosent og personer i undervisning og skoleverket på 4,25 prosent, ifølge udf.no. 2010 er det eneste året mellom 2005 og 2010 lærerne fikk en lønnsvekst på linje med andre grupper i KS-området. I mellomoppgjøret i 2011 var imidlertid lønnsveksten for lærerne igjen lavere enn for øvrige ansatte i kommunene. Motivasjonsfaktor En utregning som Utdanningsforbundet har gjort, viser at lønna til adjunkter skulle vært 30.000 kroner høyere dersom de hatt samme lønnsvekst som andre kommunalt tilsatte i perioden 2005 2010. Bjerkestrand mener samfunnet må vise at utdanningssystemets bidrag til verdiskaping anerkjennes ved at de ansatte som bidrar til å skape disse verdiene, får en bedre lønnsutvikling og et høyere lønnsnivå. SSB har anslått av Norge i 2020 kan mangle så mange som 18.000 lærere. Ifølge beregninger fra Barnehagelovutvalget vil det bli behov for 8000 nye førskolelærere de neste årene. Regjeringen bruker millioner av kroner på rekrutteringskampanjer for å øke søkertallene til både lærerutdanningene og førskolelærerutdanningen. Det er bra, men det er ikke nok, sier Bjerkestrand. God lønn er også en motivasjonsfaktor for at unge dyktige studenter søker seg til læreryrkene, poengterer forbundslederen. Førskolelærere og pedagogiske ledere i barnehagene har siden 2004 hatt en lønnsvekst på nivå med øvrige ansatte i kommunesektoren. Forbundet mener lønnsnivået likevel er altfor lavt i forhold til kompetansekrav og ansvar. (Les også leder side 3) Følg lønnsoppgjøret: utdanningsnytt.no/tariff 2012 Han mener lærerne allerede er en gruppe som tjener relativt godt i kommunal sektor. Har KS råd til ikke å prioritere lærerne under årets hovedoppgjør? Vi har store arbeidskraftutfordringer. Akkurat nå er det ikke lærerne det står dårligst til med, men vi vet at det kommer. Vi bør kanskje være mer på forskudd og møte utfordringene, men akkurat nå er situasjonen for ingeniører, førskolelærere, sykepleiere og helsefagarbeidere mer akutt enn for lærerne, sier Sundnes til Utdanning. Men er det ikke da lurt å gjøre som du sier, å være i forkant? Vi har ikke penger til det. Det er ganske åpenbart hva vi får overført fra staten hvert år, og skal vi prioritere lærerne, må vi ta fra noen andre. Staten kaster dessuten ikke inn penger for å prioritere en gruppe. Det vil heller ikke kommunesektoren ha. Kommunene vil gjerne ha penger, men vil ikke dikteres i hvordan pengene skal brukes, sier han. Han mener Utdanningsforbundets utregning om at adjunkter skulle hatt 30.000 kroner mer i lønn, er Per Kristian Sundnes, områdedirektør for arbeidsliv i KS. arkivfoto: Paal M. SveNDSeN 5 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Aktuelt Mer penger til folkehøyskolene regjeringen foreslår å gi landets folkehøyskoler 680 millioner kroner i tilskudd i 2012. Det er en økning på om lag 20 millioner kroner fra 2011 og nesten 50 millioner kroner mer enn i 2010, ifølge nettsiden fylkesmannen.no. folkehøyskolene er et supplement til det ordinære utdanningssystemet og i arbeidslivet. Rekrutteringskampanje Vil ha bort 4000 dispensasjoner Bør skje fort Leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand, mener det ikke bør ta så lang tid å bli kvitt dispensasjonene. norske barnehager mangler 4000 førskolelærere. en storstilt rekrutteringskampanje er satt i gang. dispensasjonene grunnet mangel på førskolelærere skal bort, men kunnskapsministeren vil ikke si hvor fort det skal skje. tekst Og FOtO Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no I Barneslottet barnehage i Oslo ble det servert boller og brus da kunnskapsminister Kristin Halvorsen og minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, kom for å markere begynnelsen på kampanjen «Verdens fineste stilling ledig». - Vi har nå rundt fire tusen dispensasjoner fra kravet om førskolelærerutdanning i barnehagene. Det betyr at vi trenger å rekruttere flere med kompetanse, sa Halvorsen i sin innledning. Vil ikke tidfeste Regjeringen vil lokke flere til førskolelæreryrket gjennom reklamefilmer, nettsider og sosiale medier. På spørsmål om når de har som mål at de fire tusen dispensasjonene skal være historie, ble kunnskapsministeren mer vag. Husk at prosentmessig er det ikke flere dispensasjoner enn før, for vi har klart å beholde en pedagogandel på en tredjedel gjennom den voldsomme barnehageutbyggingen. Mitt ønske er Førskolelærer Mathias Svensson og barnehagestyrer ole Magnus Hetland ble av kunnskapsminister Kristin Halvorsen presentert som «myteknusere» da Kunnskapsdepartementet lanserte sin rekrutteringskampanje 22. februar. at vi nå kan sette oss enda høyere mål, og jeg har nettopp fått en stor utredning fra Øie-utvalget som foreslår at vi skal øke ambisjonene når det gjelder andel pedagoger i barnehagene, sier Halvorsen til Utdanning. Viktig å få ned antall dispensasjoner Øie-utvalget var et offentlig utvalg som utredet ny lovgivning for barnehagesektoren. De foreslo lovfestete tiltak som vil øke pedagogandelen i barnehagene til 50 prosent. I dag er andelen drøyt 30 prosent, noe som er lavere enn i både Sverige og Danmark. Øie-utvalgets utredning skal nå ut på høring, og vi vet at vi vil få forskjellige tilbakemeldinger om dette med pedagognorm, sier Halvorsen. Men det er vel sannsynlig at dere må bli kvitt de fire tusen dispensasjonene før dere kan begynne å snakke om en pedagogandel på 50 prosent? For dem som er skeptiske til å øke pedagognormen, vil antall dispensasjoner bli brukt som et argument mot. Det vil brukes som et bevis for at det er urealistisk. Derfor er det avgjørende viktig at vi får ned antallet dispensasjoner, sier Halvorsen. Har holdt tritt Heller ikke minister for forskning og høyere utdanning, Tora Aasland, vil sette noe tidspunkt. Det er vanskelig å sette et årstall, men vårt mål er selvfølgelig å få dekket opp de fire tusen dispensasjonene så fort som mulig, sier Aasland. Også hun peker på at pedagogandelen har holdt seg stabil gjennom den store barnehageutbyggingen. Det er oppløftende, for det betyr at man så langt har holdt tritt, og at det faktisk har vært en utvikling i positiv retning. Det tar tross alt tre år å utdanne en førskolelærer, så vi må se langsiktig på dette. Derfor er det viktig å begynne nå, sier Aasland. Med de rette virkemidlene kan det ordnes i løpet av relativt kort tid. Vi skal også huske på at det allerede nå er rundt ti tusen utdannete førskolelærere som jobber utenfor barnehagesektoren, og tiltak kan også rettes inn mot å få noen av disse tilbake til barnehagene, sier Bjerkestrand. Hun støtter opp om Øie-utvalgets ønske om 50 prosent pedagogandel i barnehagene. Men da vil førskolelærermangelen dobles til åtte tusen, så for å få til det, kreves det at det settes i gang tiltak parallelt for å øke rekrutteringen til utdanningene og yrket, sier Bjerkestrand. Morgendagens statsminister Ole Magnus Hetland, styrer i Lilleløkka barnehage og Brannposten naturbarnehage i Drammen, håper kampanjen skal bidra til økt rekruttering. Vi må avkrefte en del myter om barnehagejobbing, som at det kun handler om leking og bleier og arbeidstakere uten ambisjoner, for det er feil, sier Hetland. Selv har han jobbet mye med å rekruttere menn til barnehagene, noe som fortsatt er mangelvare. Folk må forstå viktigheten av arbeidet i barnehagene. Grunnlaget som blir lagt de første seks leveårene er utrolig viktig for å lykkes videre i skolen og i voksenlivet, sier Hetland. Han mener det må komme tydelig fram at det trengs utdanning for å jobbe i barnehage, og at de ansattes kompetanse er avgjørende for kvaliteten. Det er tross alt ikke hvem som helst de har ansvaret for. Morgendagens statsminister er jo sannsynligvis i en barnehage akkurat nå, sier Hetland. 6 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Lederskifte i Barnevakten Barnevakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier. Øystein Samnøen har vært leder siden 2006. Nå gir han stafettpinnen videre til Merethe Clausen Moe, skriver barnevakten.no. nettbrett i undervisningen Åssiden og Hønefoss videregående skoler i Buskerud skal teste ut nettbrett som supplement til pc i undervisningen. En klasse fra bygg- og anleggsteknikk og en fra restaurant- og matfag skal høsten 2012 teste ut Ipad i opplæringen, ifølge en pressemelding fra fylkeskommunen. Barnehageforskning Beskriver hva kvalitet i barnehagen er Høy kvalitet i barnehagen betyr høy personaltetthet samt et stabilt og godt utdannet personale. tekst Paal M. Svendsen ps@utdanningsnytt.no Slik konkluderer åtte forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har laget en oversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0 3 år i barnehagen, publisert i perioden 2000 2011. Utgangspunktet har vært «Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år?» noe forskerne har belyst gjennom hvilken effekt barnehagen har på barn under tre år, positive så vel som negative. Rapporten presenterer norsk, nordisk og internasjonal forskning på høyt vitenskapelig nivå. Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? Kunnskapsdepartementet har laget en oversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0 3 år i barnehagen. ill. foto: thor NIElSEN Vanskelig å skille familie fra barnehage Når vi går igjennom de ulike forskningsrapportene, ser vi at det er mye som peker i samme retning. Alle fremhever barnehager med høy kvalitet som vesentlig for barns kognitive, sosiale og språklige utvikling, uttaler de to forskningslederne, førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad og professor Ingrid Pramling Samuelsson, i rapporten. Høy kvalitet beskrives i stor grad som barnehager der personaltettheten er stor, det er et stabilt personale og personalet har god utdanning. Effektene som beskrives med hensyn til barnehagedeltakelse, er gjennomgående positive. Interaksjon mellom førskolelærer/voksen og barn i barnehagen er en av nøkkelfaktorene som løftes fram som positiv for små barns læring og utvikling. Det bør arbeide erfarne og sensitive voksne i barnehagen som kan skape et stressfritt miljø, noe som også avhenger av antall barn per voksen og hvor stor barnegruppen er, uttaler de to. Studiene viser også at det er vanskelig å skille barnas erfaringer fra familien og erfaringer de får fra barnehagen, ettersom begge miljøene påvirker hverandre. Les hele rapporten på regjeringen.no Fakta om innsamlingen: oversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0 3 år i barnehagen publisert i perioden 2000 2011. rapporten gjør rede for tidligere kunnskapsstatuser / forskningsrapporter, doktoravhandlinger, samt nordiske og internasjonale fagfellevurderte artikler om de yngste barnehagebarna. forskerne har brukt ulike databaser samt relevante tidsskrifter. De har også benyttet «snowballing», det vil si at de har sendt ut brev til alle fagfelt i Norge, og til rundt 50 nordiske og internasjonale forskere, og bedt om hjelp til å finne aktuell forskning. forskningen de viser til, er først og fremst hentet fra de nordiske landene, New Zealand, England, Nederland og USA. I Norge og Norden har det i perioden 2000 2011 blitt publisert 20 doktoravhandlinger om barn under tre år. De fleste av avhandlingene er kvalitative studier fra hverdagslivet i barnehagen. Hovedansvarlig for rapporten har vært førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad og professor Ingrid Pramling Samuelsson. 7 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Aktuelt 3,8 millioner til kompetanseheving i barnehagane Fylkesmannen i Hordaland har fått tildelt 3,8 millionar kroner for å styrke kompetansen til personalet i barnehagane i fylket. Fylkesmannen deler ut midlar etter nøkkeltal, med eit grunnbeløp etter tal på barnehagar og eit beløp berekna etter tal på barn i barnehagen i kommunen. Utlysingsbrev til alle kommunane i Hordaland vil bli sendt frå Fylkesmannen i løpet av februar. Lærerveiledning Lite kjent og brukt Utdanningsdirektoratets nettbaserte veiledninger i 14 fag på hundrevis av sider er lite kjent og brukt. Det viser en kartlegging som Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo har gjennomført. TEKST Lena Opseth lo@utdanningsnytt.no Bare litt over halvparten av lærerne i undersøkelsen svarer at de kjenner til veiledningene. Av denne andelen oppgir 41 prosent at de har brukt veiledningene. 98 prosent av lærerne oppgir at de aldri har brukt direktoratets veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. Forskerne Kari Anne Rødnes og Thomas de Lange konkluderer med at spørreundersøkelsen som 117 lærere har svart på, gir en god pekepinn på hva som kan være bruken av veiledningen blant lærere. Forskerne har dessuten dybdeintervjuet ti lærere, der flere av dem har framhevet at veiledningene framstår som et ukjent fenomen blant kolleger. Begrunnelsen lærerne oppgir for at de ikke bruker veiledningene, er: - de kjenner ikke til dem - de trenger dem ikke fordi de har tilstrekkelig støtte i lærebøkene - de har mangel på tid og stort informasjonspress - veiledningene ble lansert etter at den nye læreplanen var innført Uklar status I rapporten konkluderes det med at i den grad lærerne bruker veiledningene fra Utdanningsdirektoratet, ser de ut til å bruke dem på samme måte som de bruker tips de får fra annet hold. Forskerne etterspør hvilken rolle Utdanningsdirektoratet har ønsket å ha med veiledningene: Skal de være en idébank, eller skal de være planleggingsressurser på litt overordnet nivå? En av begrunnelsen lærerne oppgir for å ikke bruker veiledningene er at de ikke trenger dem ikke fordi de har tilstrekkelig støtte i lærebøkene. ILL.-/ARKIVFOTO: BIRGIT RØE MATHISEN Kanskje bør man klargjøre hvilken status veiledningene er tenkt å ha i forhold til læreplaner, læreverk og andre ressurser, råder forskerne. - Skal bli lettere å finne - Direktoratet jobber med å gjøre veiledningene lettere å finne og bruke, sier Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i direktoratet. Hva gjør direktoratet for å få til det? - Læreplanen revideres nå i en rekke fag. I forbindelse med dette arbeidet vil vi sørge for at veiledningene blir revidert og direkte koblet til presentasjonen av læreplanen på nett. Vi jobber også med å få en bedre sammenheng mellom fagveiledningene på tvers av fagene. Vi er nå i ferd med å lage læreplaner for de nye valgfagene som kommer til høsten. Samtidig utarbeides det fagveiledninger som vil bli lagt ut på samme nettsted og som dermed vil være lette å finne og bruke. En årsak til at veiledningene er lite brukt til nå, er nok mangelen på samtidighet og at de kom i gjennomsnitt tre år etter de nye lærerplanene for faget. - Hva har arbeidet med veiledningen kostet? - Omtrent en halv million per fag, inklusive utviklingen av tekniske løsninger. - Skal alle bruke veiledningene? - Det er ikke noe mål. Lærernes faglige skjønn må være det avgjørende. Hensikten er å være lærernes støttespiller og presentere en idebank de kan velge å bruke. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet har utarbeidet omfattende veiledninger i fagene norsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag, engelsk, fremmedspråk, kroppsøving, samisk som andrespråk, finsk som andrespråk, grunnleggende norsk for språklige minoriteter, morsmål for språklige minoriteter, mat og helse, prosjekt til fordypning, samisk som førstespråk. Direktoratet har også utarbeidet en veiledning i lokalt arbeid med læreplaner. 8 UTDANNING nr. 5/9. mars 2012
Likestillingen i kommunene De siste tre årene har likestillingen blitt bedre i kommunene, men endringene er små. Oslo scorer høyest på de tolv indikatorene som inngår i Statistisk sentralbyrås undersøkelse om kjønnslikestilling i norske kommuner. SSB har publisert undersøkelsen siden 1999. Barnehageportal for Oslo-barnehagene Oslo kommune har lansert Barnehageportalen www.barnehager.oslo.kommune. no. Der er all informasjon om de over 850 barnehagene i Oslo samlet. Portalen er utviklet som del av prosjekt Oslobarnehagen, som skal øke kvaliteten og styrke barnehagen som læringsarena, opplyser kommunen i en pressemelding. Yrkesliv Fleire utanlandske førskolelærarar sidan 2009 har talet på utanlandske førskolelærarar som søkjer godkjenning for arbeid i norge, auka frå 37 til 107. tekst Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Av dei 107 søkjarane i fjor fekk 45 godkjenning. Ei ny godkjenningsordning for lærarar, barnehagestyrarar og pedagogiske leiarar med utdanning frå utlandet fekk verknad 3. oktober 2008. Frå Utdanningsdirektoratet får Utdanning opplyst at dei trur mye av auken kan kome av dette. Sidan 2010 har Utdanningsdirektoratet aktivt informert om denne ordninga, ifølgje kommunikasjonsrådgivar Svein Erik Moløkken. Dei fleste søknadene kjem frå personar med utdanning frå Danmark, 16 i alt. Så følgjer Tyskland med 15, Sverige med 12, Island og Polen med 11, Russland med 8 og Litauen med 6. Frå Australia, Filippinene, Finland, Romania og Ukraina vart to søknader godkjent. Frå 17 land vart ein søknad godkjent. Dei kom frå Bosnia-Hercegovina, Brasil, Chile, Egypt, Estland, Hellas, Iran, Irak, Kroatia, Nederland, Peru, Slovakia, Storbritannia, Ungarn, USA og Venezuela. I 2010 handsama direktoratet 56 søknader om godkjenning av utdanning for å arbeide som styrar eller pedagogisk leiar. 34 vart godkjende, 14 avslått og 6 trekt. Direktoratet har ikkje oversikt over kvar dei utanlandske førskolelærarane buset seg. Men inntrykket er at dei får søknader frå alle landsdelar. Somme av søkjarane søkjer frå heimlandet. Utdanningsdirektoratet har ingen oversikt over kva for type barnehage eller kven som er eigarar av barnehagane dei godkjende søkjarane arbeider i. I 2011 handsama direktoratet 107 søknader om godkjenning av utdanning for å arbeide som styrar eller pedagogisk leiar. Frå Tyskland kom det 15 søknader. Her ser vi ein barnehage i Schleswig- Holstein, Tyskland. FOtO: MIKe ScHRöDeR / ARgUS / SAMFOTO Rettelse I reportasjen «De unges seminar» i Utdanning nummer 4 ble Lena Hågensen feilaktig omtalt som rektor ved Os skole i Rakkestad. Det riktige skal være assisterende rektor. «De 6 viktige ukene» et tilbud til elever på 8. 10. trinn og videregående skole v Nytt, spennende omvisningstilbud formidler historien om eidsvollsmennene og Grunnloven på en levende måte i en ny og moderne rikssal i publikumssenteret Wergelands Hus. Nye kortfilm om «Christian Frederik Norges konge» inngår i det pedagogiske opplegget. Filmen handler om Christian Frederik fra han 17. mai 1814 blir valgt til konge og fram til han 19. mai tar imot tronen og holder sin trontale. «Demokratiet trenger deg» er et formidlingstilbud med kortfilmen «Ditt valg», og samtaler om demokratiet i Auditoriet. For begge tilbudene: kr 30, pr elev Alle våre skoletilbud er lagt opp ut fra alderstrinn og læreplanverk for Kunnskapsløftet. For bestilling og informasjon ring booking på tlf 63 92 22 10 «Bedre enn originalen! Gir en mer levende 1814-historie» Anne Løvås, leder formidlingsseksjonen Eidsvoll 1814,om den Nye rikssalen. 9 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Aktuelt navn Barnehagekontrolløren Høyre-politiker Linda Helleland vil ha strengere kontroll av barnehagene. Hvis hun ikke får gjennomslag, er det mulig hun må danse litt zumba. tekst Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Foto Stortinget Linda Helleland (34) Hvem Stortingsrepresentant for Høyre. Aktuell Leder Høyres barnehageutvalg som foreslår å opprette et nytt, uavhengig barnehagetilsyn. «Det blir litt som bukken og havresekken.» Hvorfor vil Høyre ha et eget uavhengig barnehagetilsyn? De fleste barnehager er veldig bra, men vi er bekymret for at noen ikke holder mål kvalitetsmessig. I dag er det kommunene selv som har tilsynsmyndighet overfor sine egne barnehager, og det blir litt som bukken og havresekken. Kommunene ønsker ikke å miste barnehageplasser, og de har derfor vanskelig for å si tydelig ifra om mangler. For å unngå det problemet er det bedre om det opprettes et uavhengig barnehagetilsyn. Hvordan har reaksjonene på forslaget vært? Vi har fått mange positive reaksjoner, særlig fra foreldre. Mange foreldre synes det er vanskelig å nå fram i dag med innvendinger eller meninger om barnehagedriften, og i mange kommuner opplever de å ikke bli tatt på alvor. Det er også et problem at mange kommuner har mangelfull barnehagekompetanse i administrasjonen. Vi ønsker å styrke denne kompetansen. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Arne Hjeltnes. Han er flink til å skape engasjement og til å se hver enkelt person rundt seg. Hvem ville du gitt straffelekse? Det må være kunnskapsminister Kristin Halvorsen, fordi jeg synes det har tatt for lang tid å ta kvalitetsutfordringene i barnehagen på alvor. Hva liker du best med deg selv? Jeg har en sterk vilje som motiverer meg til å jobbe for de tingene jeg tror på, som for eksempel bedre skole og barnehage. Men det kan nok være at andre føler at den viljen er litt vel sterk av og til. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Hmmm det er ganske mange. Det lokale idrettslaget, Astma- og allergiforbundet jeg tror jeg stopper der, jeg. He, he, du skjønner, det er så mange av dem som er relatert til sykdommer, så det kan fort høres ut som jeg er den hypokonderen, men det er altså ikke derfor jeg er medlem. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? Jeg har boken «Jeg skal gjøre deg så lykkelig» av Anne B. Ragde liggende på pulten. Nå skal kulturog familiekomiteen ut på reise, og da pakker jeg den i kofferten og håper å få lest litt på flyet. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjoner? Jeg går på ski, jogger eller danser zumba. Sistnevnte blir man i alle fall i godt humør av. Hvem er din favorittpolitiker? Kåre Willoch har jeg stor sans for, ikke minst hans engasjement for barn og unge. Fra sitt nåværende ståsted som en godt voksen mann er han fortsatt veldig opptatt av framtiden. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? At jeg har vært på skitur med barna mine i bymarka i Trondheim. Det var den første lange skituren med treåringen i familien, og som stolt mor klarte jeg ikke å dy meg, så jeg måtte legge ut et bilde. Hvilke tvangshandlinger har du? Jeg må alltid dobbeltsjekke at jeg har husket å låse, for eksempel bilen. Hva er ditt bidrag for å redde verden? Jeg har arbeidet mye med å sikre barn og unge medbestemmelse og innflytelse i eget liv. Vi kan ikke bare snakke om barns rettigheter i festtaler, vi må gjennomføre det i praksis. Derfor har jeg også nylig nominert Unicef, Redd Barna og en indisk barnerettsorganisasjon til Nobels fredspris, fordi de jobber for barns rett til å bli hørt. 10 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Wake up, dere! Det er dere som skal lære opp the new generation! Så ta ansvar! www.sisteskrik.no Foto: Kåre Eide Søk på Videreutdanning for lærere! udir.no/videreutdanning Rektorutdanning? Hva med oss vaktmestere a? Det å hånntere elever er ikke no mot å få beboera i Tertitten til å gjøre hjemmeleksa! Søk på Rektorutdanningen! udir.no/rektorutdanning 11 UTDANNING nr. 5/9. mars 2012
Hovudsaka SPRÅKKARTLEGGING Språk i barnehagen språk i form Får vi barnehagespråket i form ved å setje det i skjema? Striden om språkkartlegging i barnehagane rasar vidare. Ikkje eingong det statlege utvalet som vurderte språkkartleggingsverktøya, vart einige. 12 Utdanning nr. x/x. xxx 2011
13 Utdanning nr. x/x. xxx 2011
Hovudsaka språkkartlegging Når partane i den store barnehagestriden barkar saman, er ikkje verktøy noko dei kjempar med. Det er det dei kjempar om. tekst kirsten ropeid kr@utdanningsnytt.no illustrasjon lars Aurtande lars@aurtande.no Språk i barnehagen Kunnskap om språkutvikling viktigast Med dette i bakhovudet set eg meg ned saman med utvalsmedlem Helene Valvatne og spør kva ho håper vil skje med rapporten om språkkartleggingsverktøy som ho har vore med på å lage. At vi tar oss god tid til ein nyansert debatt om korleis barnehagane kan skape eit godt språkmiljø for alle barn, svarer den nyleg pensjonerte høgsko- Verktøystriden Ingen språkkartleggingsverktøy tilfredsstiller alle forventingane som er stilt til dei. Slik konkluderte fleirtalet i utvalet som rett før jul la fram rapporten dei hadde laga om språkkartleggingsverktøy til bruk på førskolebarn. Dermed vart ikkje rapporten det oppdragsgivaren, kunnskapsminister Kristin Halvorsen, kanskje hadde håpa på: Olje på bølgjene i den intense striden om språkkartlegging eller ikkje i barnehagane. Utdanning skal rapportere frå kampen. Men på vegen til dei stridande leirar stoppar vi på pauserommet i Tinkern Kanvas barnehage på Frogner i Oslo. Der er dei lettare forundra over engasjementet på båe sider. - Vi har jo alltid observert barn. Kvifor gjer språkkartlegging det så kontroversielt? Brukt med kunnskap og sunn skepsis kan kartlegging ha ein god, men avgrensa effekt. Det blir nikka til denne samanfattinga av diskusjonen rundt bordet. Dagleg leiar i Betha Thorsen Kanvas-Barnehage, Øivind Hornslien, har tatt turen over til naboen og sit saman med dagleg leiar i Tinkern, Pia Friis, assisterande dagleg leiar Fati Mohebzadeh og pedagogisk leiar Anita Aleksandersen. Alle ved bordet har erfaring med å bruke språkkartleggingsverktøy, men ingen har brukt det systematisk på alle barn. Eit team hos oss kartla alle ungane tidleg om hausten. Det gav ein peikepinn på kva den barnegruppa kunne trenge det året og var nyttig for planlegginga, korrigerer Øivind Hornslien. - Men språkkartlegginga fortel berre om ein liten del av barnet. Du kan berre bruke det saman med det du har sett frå andre viktige område, skal du danne deg eit godt bilete av korleis barnet fungerer, understrekar Anita Aleksandersen Rokkar ikkje ved arbeidsmåten Dei er samde om at språkkartlegging har sine grenser. Eit viktig døme er at det blir feil å teste tospråklege barn med eit verktøy for norsk. Det er skilnad på å teste generell språkforståing og norskkunnskapar. Å krevje at ein barnehage med få eller ingen pedagogar skal kartlegge i stor stil, er også meiningslaust. Kartlegging krev kompetanse, som all anna fagleg barnehageobservasjon. Å bruke verktøy kan sikre systematikken i observasjonen. Er det ein fare for at kartlegging vil definere språkarbeidet i barnehagen til å jakte på feil? Ingen rundt bordet nikkar. Den grunnleggande arbeidsmåten i barnehagen er å sjå etter dei sterke sidene til barna. Språkkartlegging rokkar ikkje ved det, seier Fati Mohebzadeh. Om politikarane aleine skulle bestemme innhaldet i barnehagane, var det naturlegvis problematisk. Men at dei og andre nå viser interesse for innhaldet, det synest eg er flott. Er ønsket meir systematisk og dokumentert språkarbeid, skal vi ta på oss det, seier Pia Friis. Gir ikkje det å prate med ungane større språkutbytte enn å observere? I ein barnehage kan du aldri stå på avstand uansett, du er alltid involvert. Så kartlegging eller samtale er ingen motsetnad, seier Anita Aleksandersen. Korleis blir dei som arbeider i barnehagane påverka av den sterke striden rundt språkkartlegging? Det er lettast å sjå dei som er imot. Mitt inntrykk er at dei særleg er knytta til førskolelærarutdanninga i Oslo og Vestfold. Forgrunnsfigurar i det pedagogiske miljøet som er for, er det ikkje like lett å få auge på. Det kan nok gjere mange ganske usikre, seier Øivind Hornslien. 14 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Pia Friis, Øyvind Hornslien, Anita Aleksandersen og Fati Mohebzadeh forstår ikkje temperaturen i debaten om språkkartlegging. Foto kirsten ropeid Språkkartlegging ingen av verktøya for språkkartlegging av småbarn er gode nok til å tilfredsstille dei store forventningane som er stilt til slike verktøy. det er konklusjonen frå fleirtalet i utvalet som har sett på verktøya. Utvalet har vurdert åtte verktøy som blir brukt til å kartleggje språket til barn under skolealder. Forskar peter Østergaard Andersen ved københavns universitet leia utvalet. lelektoren. Ho har undervist i norsk ved førskolelærarutdanninga ved Høgskolen i Oslo og har vore særleg oppteken av språkutviklinga til barn med andre morsmål enn norsk. Vi startar med å minne kvarandre om at Stortinget i fjor gav tilslutning til at det skulle vere obligatorisk for barnehagane å tilby språkkartlegging av alle barn. Da fekk bølgjene i kartleggingsdebatten skumtoppar. Og kva nå? Nå håper eg politikarar sentralt og lokalt vil tilrå at det inntil vidare ikkje blir påbod om å tilby kartlegging til alle. Nå bør det vere tid for refleksjon og drøftingar, seier ho. Er det slik at politikarane gjerne vil bruke skjema for å få kjappe svar om språkutvikling, mens innstillinga frå utvalet gir lita von om at det bør gå så radig? Politikarane si interesse for kartlegging spring sikkert ut av eit ønske om at barnehagen skal gi alle barn eit så godt språkleg grunnlag som mogleg. Så trur dei vel kanskje at det vil gå raskare med eit kartleggingsverktøy. Slik eg ser det, er det viktigast at førskolelærarane har solid kunnskap om språkutvikling. Ferdiglaga skjema kan nok vere nyttig hjelp til observasjon, men eg meiner det er uklokt å påleggje barnehagar å bruke bestemte verktøy. Eg er også usamd i forslaget om å påby barnehagane å tilby språkkartlegging til alle barn, seier ho. Korleis kan kritikken av verktøya samanfattast? Rapporten trekk fram både positive og negative sider ved verktøya. Fleirtalet har vektlagt syn på utvikling og læring, på barndom, på kommunikasjon og språk, på profesjonelt skjønn og på verktøya sin styrande funksjon, seier Valvatne. Sentralt i kritikken er at verktøya er lite oppdaterte på nyare forsking. Det gjeld særleg retningar innanfor sosiokulturell forsking som tar utgangspunkt i at vi ikkje kan sjå ein menneskeleg aktivitet som språk isolert, men som ein del av den kulturelle heilskapen det høyrer til i. Dette blir spesielt problematisk i verktøy som knyter mange sider ved språkutviklinga til alder. Sjølvsagt heng alder og språkutvikling saman, men mange trekk ved språkutviklinga er også nært knytte til erfaringar med språkleg kommunikasjon. Difor blir det meiningslaust å kartlegge barn ut frå kva ein ventar på ulike alderstrinn. Skal vi vurdere språkleg utvikling, må vi ta omsyn til miljøet barnet kjem ifrå. I utgangspunktet må vi rekne med at barn frå alle miljø har lært mye, også om dei har lært lite av det som er viktig for å møte språklege utfordringar i norsk skole. Å kartlegge kulturelt bestemte sider ved utviklinga ut frå alder fører lett til at ein undervurderer barn som ikkje har miljøbakgrunn For kartlegging: Mot kartlegging: Kartlegging opnar for tidleg hjelp. dei åtte verktøya kan ved bruk i barnehage gi nyttig informasjon. Kartleggingstradisjonen her til lands er ung, kravet frå fleirtalet om gjennomprøvde verktøy står fram som urimeleg Verktøya tar ikkje godt nok omsyn til nyaste forsking om barn og språkutvikling. Verktøya er for knytta til aldersbestemt språkutvikling ingen av verktøya tilfredsstiller dei forventingane Stortinget har til språkkartlegging. > 15 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Hovudsaka språkkartlegging «Difor blir det meiningslaust å kartlegge barn ut frå kva ein ventar på ulike alderstrinn.» Helene Valvatne, nypensjonert høgskolelektor for ei god utvikling på somme av områda som er med i skjemaet. At mange sider ved språkutviklinga er plassert i eit skjema, gir også inntrykk av at alt som er viktig, er med. Men då kan ein kome til å oversjå utvikling på område som ikkje er med i skjemaet. Når barnehagane rettar seg sterkt inn mot å førebu barna for skolen, meiner Valvatne at faren er stor for at personalet i samveret med barna brukar det danske Charlotte Palludan kallar instruksjonstonen i staden for utvekslingstonen. Ho fann at personalet i danske barnehagar snakka meir instruerande overfor barn med dansk som andrespråk enn overfor barn med dansk som morsmål. Dermed fekk mange av dei barna som hadde mest behov for å delta i meiningsfylt kommunikasjon, minst høve til det. Valvatne meiner personalet i norske barnehagar jamt over er svært opptekne av samspel med barna, og dermed av utvekslingstonen. Vi må ikkje la skoleperspektivet øydeleggje for alt det positive som skjer i barnehagane, og som betyr utruleg mye både for barna sitt liv her og nå og for korleis dei vil klare seg i skolen. Kombinerer førskolelærarane det gode samspelet med stor kunnskap om språk og språkutvikling, inkludert kunnskap om tidleg skriftspråkutvikling, kan dei gjere vidunderlege ting for språkglede og språkvekst hos barna, anten dei brukar kartleggingsverktøy eller ikkje, slår ho fast. Verktøy krev kunnskap Men er det ikkje greitt å ha eit verktøy til hjelp om språkkunnskapen ikkje er heilt på topp? Det krevst ikkje mindre kunnskap om ein brukar ferdiglaga verktøy enn om ein ikkje gjer det. Førskolelærarane må ha kunnskap nok til å kunne vurdere rettleiinga og skjemaet kritisk. Og dei som ikkje brukar verktøy, må reflektere kritisk om sin måte å arbeide på. Men kor mye språkkunnskap kan vi forvente? Svært få blir vel førskolelærarar fordi dei er så interesserte i språk? Er ein tett saman med små barn, blir ein gjerne fascinert av språkutvikling sjøl om interessa ikkje er der frå starten. Både grunnutdanninga og etter- og vidareutdanning for førskolelærarar har eit stort ansvar her. - Kva for kunnskap er det du meiner førskolelærarane må få meir av? - Eg trur det særleg trengst meir kunnskap om språkvanskar og fleirspråkleg utvikling og om forskjellar i barns erfaringar med språkleg kommunikasjon, seier Helene Valvatne. Kartlegging gir rett til tidleg hjelp Likevel er utvalsmedlemmene Bente Hagtvet og danske Dorthe Bleses sterkt ueinige med ho. Utdanning har tatt turen til Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo, der Bente Hagtvet er professor. Dialogen resulterte ikkje i intervju. Men usemja har dei to formulert i ein dissens. Der les vi at ulikt syn på etikken i språkkartlegging er vesentleg for usemja. Det viktigaste etiske perspektivet ved språkkartlegging er å sikre retten einskildbarnet har til å få hjelp tidleg, ifølgje mindretalet. Dette hovudpoenget meiner dei forsvinn i Å kartlegge kulturelt bestemte sider ved utviklinga ut frå alder, fører lett til at ein undervurderer barn som ikkje har miljøbakgrunn for ei god utvikling på somme av områda som er med i skjemaet, ifølgje Helene Valvatne. illustrasjonsfoto kristin ellefsen 16 Utdanning nr.5/9. mars 2012
fleirtalet sin kritiske innfallsvinkel. Difor får heile rapporten ei uheldig slagside. Dei to meiner òg at utvalet ikkje gir rom for dei forskingsbaserte argumenta for at tidleg kartlegging er viktig nettopp for å sikre ungar den hjelpa. Dei går dessutan imot kritikken til fleirtalet av kor sentralt alder er for normal språkutvikling. Dette står ifølgje mindretalet i sterkt motsetnad til store delar av det internasjonale forskingsfeltet som arbeider med kartlegging, ikkje berre av språk, men av barn si utvikling generelt. Poenget til fleirtalet om at vi ikkje kan bruke kartleggingsverktøy for norskspråklege barn for å teste kunnskapen i norsk som andrespråk, går dei ikkje med på. Dette punktet er eitt av fleire der mindretalet peikar på at rapporten er «lite praksisnær». Det er kanskje ikkje ideelt å teste andrespråket på dette viset, men praksis i ein barnehage krev pragmatiske løysingar. Avgrensingane fleirtalet gjer, er lite løysingsorienterte sett på bakgrunn av den vanskelege situasjonen praksisfeltet står i, meiner dei. Dei to i mindretalet konkluderer med at alle dei åtte verktøya ved bruk i barnehage kan gi nyttig informasjon. Dei meiner kritikken av verktøya som fleirtalet kjem med er lite eksplisitt og lite transparent. Difor står han fram som tilfeldig og subjektiv. Kartleggingstradisjonen her til lands er dessutan så ung at kravet frå fleirtalet om gjennomprøvde verktøy står fram urimeleg, meiner Bente Hagtvet og Dorthe Bleses. Merkevare Frå Blindern går vegen til eit konditori i Oslo sentrum. Der drikk eg kaffi med professor Anne- Lise Arnesen. Arnesen, som leiar masterstudiet i inkludering og mangfald ved lærarutdanninga ved Høgskolen i Østfold, er på Oslo-tur. Saman med Eva Simonsen skreiv ho i haust ein artikkel i Pedagogisk Tidsskrift, der dei seier at læring og omsorg i barnehagen utfordrar spesialpedagogikken. Dei er båe spesialpedagogar. Kanskje dette kan vere ein nøkkel til å forstå konflikten? Kjem usemja om språkkartlegging av ideologiske motsetnader mellom spesialpedagogikk og allmennpedagogikk? Det normale er at barn er ulike og krev ulikt. Difor snakkar eg helst berre om pedagogikk, ikkje om allmennpedagogikk og spesialpedagogikk. Men språkkartlegging konsentrerer seg om einskildbarnet og gir lite innblikk i kvaliteten på språkmiljøet i barnehagen. Naturlegvis skal barn få spesialpedagogisk hjelp. Ein femåring som ikkje skil mellom g og d i uttale, må få kvalifisert hjelp til å øve på det. Men å peike ut noen som hjelpetrengande og arbeide isolert med dei er kjenneteiknet på mye av praksisen til spesialpedagogane. Til det treng dei testar og kartlegging. Det er dette vi kallar for «merkevara» til spesialpedagogikken. Men eit barn med problem har ikkje berre problem dei timane spesialpedagogen er der. Førskolelæraren må sørgje for et godt og utviklande miljø heile tida. Å binde opp tida og merksemda til dei få pedagogane vi har i barnehagen til å jakte på feil og manglar med storstilt kartlegging, det er å gå i feil «Språkkartlegging kan bli ein konkurrent til arbeidet med dei kulturelle sidene av språket.» Christian Bjerke, leiar for Landslaget for norskundervisning Les meir http://bit.ly/w8wfej retning, seier Arnesen, og held fram; Tanken om at alle klarer seg om dei berre får spesiell hjelp, er dessutan ganske grunn. Alle barnehagebarn blir skolebarn. Og skolen rangerer barna. Noen vil, trass heroisk innsats, hamne på botn, seier ho. Er ikkje nettopp spesialpedagogane si evne til å sjå og rette opp problem det politikarar i alle parti ønskjer meir av? Vi er med i eit internasjonalt løp for å kartlegge, dokumentere og rangere utdanning. Spesialpedagogikken spelar ein tvitydig rolle her, som utviklar av kartleggingsverktøy for det normale på den eine sida, og med ansvar for dei som fell utafor på den andre. Men spesialpedagogikk er også ein akademisk disiplin. Som det har han krav på seg om å vere kritisk til eiga verksemd og eiga utvikling. Eg meiner spesialpedagogikken ikkje lever opp til dette kravet når han lar seg bruke slik av politikarane. Kva er alternativet? At spesialpedagogisk kunnskap og engasjement ikkje berre blir retta inn mot einskildbarn, men blir heilskapleg integrert. Vi må endre dei ordningane og ansvarsdelingane vi har i dag. Barnehagepersonalet må få tid og ro til å utvikle stimulerande miljø for alle dei ungane dei har ansvar for. Da framstår ikkje spesialpedagogikken lenger som ein merkevare. Med meir tid saman med barna vil ikkje førskolelærarane trenge like mye omfattande kartlegging for at alle skal få den støtta dei treng for å eit godt liv, seier Anne-Lise Arnesen og tømmer kaffikoppen. Barnesongane Men er det ikkje noko vi har gløymt her? Kva med dei kulturelle sidene ved språket? Spring ønsket om språkkartlegging ut av eit smalt, instrumentelt syn på språk, der dei kulturelle sidene er underorda? Utdanning spør leiaren for Landslaget for norskundervising, Christian Bjerke. Han arbeider ved norskseksjonen ved lærarutdanninga på Høgskolen i Østfold. Landslaget prøver heile tida å halde fram norskfaget som eit kulturberande danningsfag, og kritiserer det instrumentelle synet på norskundervisning som vinn stadig større plass. Men eg meiner at det er enklare å løfte fram danningsaspektet i barnehagekvardagen enn lenger opp i utdanningssystemet. I barnehagen blir barna møtt der dei er i si utvikling, og det instrumentelle og det kulturberande er i fin dynamikk med kvarandre. Men vi bør spørje om trongen til å teste er eit uttrykk for at arbeidet dreier i meir instrumentell lei også her. Språkkartlegging kan bli ein konkurrent til arbeidet med dei kulturelle sidene av språket. Verktøya kan få barnehagetilsette til å sjå på testresultata som viktigare enn barnesongane, seier han. Bør målet for språkarbeidet i barnehagen vere at barna knekkjer lesekoden tidleg? Nei, det bør vere at dei begynner på skolen med eit godt munnleg språk og rik kjennskap til språklege uttrykk. Heller songar enn testar, seier Christian Bjerke. 17 Utdanning nr. 5/9. mars 2012
Kort og godt «Dei fleste nye bøker er gløymde etter eitt år. Særleg av dei som har lånt dei.» Evan Esar (1899 1995), amerikansk komikar Økonomi Vil ha slutt på økonomisk spekulasjon i skolen Det svenske regjeringspartiet Folkpartiet har foreslått en lovendring som innebærer at det vil bli satt bom for selskaper som kjøper opp friskoler i rent spekulasjonsøyemed. ILL. FOTO ERIK M. SUNDT Utdanningsminister Jan Björklund sier til Sveriges Television at private firmaer som kjøper opp friskoler, må binde seg til å sitte som eiere i minst 10 år for å bli godkjent av Skolinspektionen. Problemet er at det finnes firmaer som har gått inn i denne bransjen, som har kortsiktig spekulasjon som hovedmål. De tenker bare å sitte som eiere i tre til seks år og ta ut maksimal gevinst. Denne typen eiere innebærer stor risiko for virksomheten, sa Björklund til SVT. Utdanningsministeren og Folkpartiet får støtte fra Socialdemokraterna som også har kommet med det samme forslaget tidligere. Men fra sine borgerlige regjeringspartnere får ikke Folkpartiet nevneverdig støtte, og mest negativ er Moderaterna (det svenske Høyre). Utdanningspolitisk talskvinne Margareta Pålsson i Moderaterna sier til Rapport i SVT at det viktigste er en skole med høy kvalitet, ikke hvem som eier og driver den. Dikt Tubfrim I februarsol Nysnølaget ligger rolig i vindstilla. Bladlause greiner kledd i skinnende hvitt. Istapper gir diamantreflekser. Tenåringsjenter lar seg snøbase, bare lett motvillig. I februarsol. Steinar Bråten Ønskjer seg fleire frimerke Den ideelle verksemda Tubfrim, som samlar inn og sel brukte frimerke, prospektkort og telekort til inntekt for funksjonshemma barn og unge og i kampen mot tuberkulose, samarbeider Brukte frimerke, prospektkort og telekort kan sendast no med dei fleste av landets kommunar. Over 300 til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. ARKIVFOTO HARALD WOLLEBÆK kommunar har takka ja til gratis innsamlingskasse. Se www.tubfrim.no for ein oversikt over desse. Dei fleste kommunar har plassert innsamlingskassa på Servicetorget eller i resepsjonen i kommunen. Tubfrim er no også på Fjesboka og har oppretta netthandel. Overskotet til Tubfrim i 2010 vart kr 650.000,-. Sommaren 2010 feira eigaren til Tubfrim, Nasjonalforeininga for folkehelsa, 100 år. Tubfrim har enno ei utfordring i å skaffe nok frimerke i forhold til etterspørselen. Har du nokre liggande, kan dei sendast til Tubfrim, PB 1, 3541 Nesbyen. SITAT FRA SKOLEHVERDAGEN Elev: Strømmen gikk, og hele Sande gikk tom for TV. ILL. FOTO FRED HARALD NILSSEN Innsendt av Nina Warloe, Vestfold 18 UTDANNING nr. 5/9. mars 2012
Ut i verden Kort fra kloden Somalia Hele skoleklasser kidnappet Organisasjonen Human Rights Watch avdekker i en ny rapport at hele skoleklasser blir kidnappet og tvunget til å være barnesoldater i Somalia. Barn helt ned i tiårsalderen blir tvunget til å kjempe for militante islamister, ifølge rapporten No Place for Children. Guttene blir sendt til frontlinjen for å være «kanonføde» for å beskytte de eldre soldatene, mens jentene blir brukt som «koner» for soldatene fra Al-Shabab. Flyktninger som kom fra Somalia over til Kenya, ble systematisk intervjuet, sier Europa-direktør for Human Rights Watch, Jan Egeland. De hadde de mest forferdelige historier. Hele skoler og klasser blir nærmest overtatt av væpnete militssoldater, sier Egeland til Nettavisen. FOTO MIKKEL ØSTERGAARD, SCANPIX Grønland Lærere med blokadevarsel For to år siden skulle lærerne på Grønland og regjeringen ha blitt enige om en ny arbeidstidsavtale. Ifølge folkeskolen.dk har de ennå ikke blitt enige. Regjeringen vil at lærerne skal undervise opp til 120 timer mer i året, det har fått lærerforeningen Imak til å sende et varsel om blokade. Blokaden mot å søke stillinger på Grønland trer i kraft 1. mars. Jordan Lærerstreik et varsel Streik blant jordanske lærere har inspirert også andre grupper til å stå opp for sin rett. Lærere over hele landet har nylig streiket for høyere lønn, men ifølge The Jordan Times dreier dette seg om mer enn misfornøyde lærere: Reformprosessen går for langsomt, jordaneres tålmodighet er i ferd med å ta slutt. Streiken viser at det er et akutt behov for en nasjonal dialog mellom beslutningstagerne og samtlige politiske og sosiale krefter og grupper i kongeriket, fastslår avisa. Nettstudier i språk! Høgskolen i Østfold tilbyr fleksible språkstudier med mulighet for nettundervisning og kombinasjon av nettundervisning og veiledet undervisning i Halden. Høsten 2012 kan du velge blant følgende språkstudier: Fremmedspråk i skolen, master (nettstudium med samlinger) Nettstudier med mulighet for veiledning og begrenset undervisning i Halden: Spansk årsstudium, 60 stp Tysk årsstudium, 60 stp, og Tysk påbygging, 30 stp Fransk årsstudium, 60 stp og Fransk påbygging, 30 stp Engelsk for lærere I, 30 stp Campusstudier i Halden: Engelsk årsstudium, 60 stp, og Engelsk påbygging, 30 stp Studiestart: August 2012 Avgift: Semesteravgift, kr 560,- pr semester Søknad: Lokalt opptak (www.hiof.no/sokskjema): Fremmedspråk i skolen Påbyggingsstudier Engelsk for lærere I Samordna opptak (www.samordnaopptak.no): Årsstudier www.hiof.no/studier 19 UTDANNING nr. 5/9. mars 2012
Mitt tips Har du et tips som du vil dele med andre? Send det til redaksjonen@utdanningsnytt.no. Merk e-posten «Mitt tips» FOTO LENA OPSETH Tove Magnus Hvem Pensjonert lærer, jobbet ved Persbråten videregående skole fram til høsten 2011. Aktuell Initiativtaker til «Ukens kunstverk» ved Persbråten i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design i Oslo. Kunstformidling Ett kunstverk i uka Hver uke dukker et nytt bilde opp på skolens kunstskjerm i kantina på Persbråten videregående i Oslo. Så langt er over hundre bilder vist. Bra og morsomt, synes elevene. TEKST Lena Opseth I lo@utdanningsnytt.no Ukens kunstverk Integrerer kunst i undervisningen ved å formidle ett viktig kunstverk fra Nasjonalmuseets samlinger eller fra kunsthistorien hver uke i skoleåret. Nasjonalmuseets nettside viser bilde av ukens kunstverk, samt en kunsthistorisk tekst om kunstneren, epoken og kunstverket. Det er utviklet pedagogiske oppgaver til hvert av kunstverkene. Les mer: www.ukenskunstverk. no Målet er at elevene skal få økt interesse for kunst, sier prosjektleder Frithjof Bringager ved Nasjonalmuseet, som står for distribusjonen av bildene. I tre år har han plukket ut kunstverk fra museet som han tror kan være av interesse for elevene. Initiativtaker til prosjektet, lærer Tove Magnus ved Persbråten, har deltatt i utvelgelsen sammen med ei gruppe kolleger og elevrådet ved skolen. Bringager har skrevet kort om de utvalgte bildene, og lærere ved Persbråten har utarbeidet undervisningsopplegg til bildene i en rekke fag. To omganger med evalueringer viser at elever og lærere setter pris på prosjektet. Antallet lærere som bruker bildene i undervisningen har økt. Stadig flere elever sier de ser på bildene og har utbytte av dem, sier Magnus. Ellen Katrine Sveen, Halvor Heiestad Ek og lærer Mikkelai Downing setter pris på «Ukens kunstverk». Fotografiene bak er resultatet av et opplegg knyttet til prosjektet. FOTO: LENA OPSETH Etter tre år rullerer vi nå prosjektet. De samme bildene fra forrige gang presenteres. Det gjør det lettere å planlegge bruken av dem i undervisningen, og jeg ser dette som et godt pedagogisk instrument, forklarer rektor Ove Østbye. Trening må til Jeg legger merke til bildet i kantina, men ser ekstra godt på det først hvis vi bruker det i undervisningen, sier elev Ellen Katrine Sveen i 2. videregående. Utdanning møter henne, samt klassekamerat Halvor Heiestad Ek og lærer Mikkelai Downing til en samtale om kunstprosjektet. Jeg har lett for å overse bildet, må Heiestad Ek innrømme. Bare hvis en lærer snakker om det, ser jeg ekstra på det. Forresten, kommer han på: Jeg legger merke til bildet hvis det er litt spesielt: Som det med helikoptrene fra Vietnamkrigen. Du mener «Blad fra imperialismens dagbok» av Per Kleiva. Kanskje liker du best bilder som har et tydelig budskap, bilder med motiver som setter ting i debatt? Det er lov, skyter lærer Downing inn. Han synes ikke det er rart dersom elever har et ubevisst forhold til «Ukens kunstverk». - På Persbråten, som har idrettslinje, bruker jeg å sammenligne kunstopplevelse med det å gå på ski. Du må ha en viss trening før du får utbytte og synes det er morsomt. Det handler om å bli trygg, få litt refleksjon rundt opplevelsen, sier Downing, og tilføyer: Denne uken er Arne Ekelands maleri fra 1940, «Det siste skudd», utstilt på skolens kunstskjerm. Evalueringen viser at stadig flere elever ser på bildene og har utbytte av dem. FOTO: PERSBRÅTEN SKOLE «Jeg synes Ukens kunstverk er bra. Det er morsomt å se på bildene når man spiser lunsj.» Fra elevvurderingen 20 UTDANNING nr. 5/9. mars 2012