. ÅRSRAPPORT 20..........
Innholdsfortegnelse 1. Oppsummering... 3 2. Formål med forvaltningen... 3 3. Investeringsstrategi og retningslinjer for forvaltning.... 4 Utdelingsregler... 5 Målsetninger... 5 Risiko... 5 Rebalansering... 5 4. Forvaltningsmodell.... 5 5. Etiske retningslinjer.... 7 6. Fordeling på investeringsklassene.... 8 7. Forvaltningsresultater.... 9 Avkastning og bidragsanalyse... 9 8. Risikoeksponering.... 12 Markedsrisiko... 12 Renterisiko... 12 Kredittrisiko... 12 Likviditetsrisiko... 12 Håndtering av valutarisiko... 12 9. Kapitalutvikling, utdelinger og største legater.... 13. Forklaring på UNIFORs referanseindeks.... 15 2
Årsrapport for UNIFOR 1. Oppsummering 20 ble et godt børsår for Oslo Børs med en oppgang på 18,3 % mens verdensindeksen målt ved MSCI World i norske kroner steg med 12,5 %. For UNIFORs modellportefølje ble avkastningen på samlet på 13,2 % i 20 hvor UNIFOR Aksje steg med 19,8 % og UNIFOR Rente med 4,84 %. Forvaltningskapital utgjorde NOK 1,322 milliarder ved utgangen av 20. Året som helhet har vært preget av store svingninger i aksjemarkedet med både ned-, opp- og nye nedturer i første halvår, hvor aksjeportefølje ga negativ avkastning, mens annet halvår var sterkt og ga en avkastning på ca 20 %. Oppgangen kom mye takket være økonomiske stimulanspakker, bedret arbeidsmarket i USA og en fornyet tro på at verden heller ikke denne gangen skal gå under. Samtidig har EU vært på banen sammen med IMF og satt opp et krisefond som både Hellas og Irland har fått nyte godt av. Men gjeninnhenting av økonomisk vekst i den vestlige verden kan ta lang tid. Erfaringsmessig tar det opptil år før ettervirkningene av en finanskrise er ryddet opp i. Og arbeidsmarkedet i verdens største økonomi, USA, har en lang vei å gå før det er tilbake på nivåer før finanskrisen inntraff. Store deler av arbeidsstyrken som mistet arbeidet under finanskrisen var ansatt i bygg- og anleggsbransjen, og det stilles spørsmålstegn ved muligheten for disse å få seg nytt arbeid utenfor sektoren. Europa har også sine utfordringer på arbeidsmarkedet med for eksempel en arbeidsløshet blant unge i Spania på over 40 %, og euroen som er under hardt press. På den andre siden har vi en verden med stor optimisme og vekst. BRIC-landene (Brasil, Russland, India og Kina) viste i 20 sin styrke ved høy vekst, men også tiltagende inflasjonsproblemer. Sentralbanken i Kina foretok flere grep i løpet av 20 for å holde veksten og inflasjonen under kontroll. Kina med flere var ikke særlig glade for USAs andre runde med kvantitative lettelser (den såkalte QE2), som skulle bidra til å svekke dollaren for å få fart på eksporten, og vi så en tilløp til en valutakrig. Allikevel er det så mange som har en interesse i at dollaren fortsatt skal være en verdensledende valuta, at det ikke synes å foreligge noen umiddelbar fare for en dollarkollaps. Forskjellene mellom den vestlige verden og den fremvoksende delen, hovedsakelig Kina, er i ferd med å lukkes sa professor Niall Ferguson på Skagenkonferansen i januar 2011. Det vi er vitne til i Kina er den raskeste og sterkeste av alle industrialiserte revolusjoner noen gang, fortalte Ferguson, og forsatte med at Det er utrolig vanskelig å forestille seg at vestens dominans, som vi så ofte tar for gitt, har kommet til en slutt. Den finansielle krisen vi har vært igjennom har bare akselerert trenden. Investeringsstrategien har ligget fast i 20, som den også gjorde i 2009, og det ble gjennomført en rebalansering av porteføljen i 4. kvartal. Styret har videreført beslutningen om å avvente videre investeringer i eiendom og private equity som følge av erfaringene fra 2008 med lav likviditet, høy korrelasjon med børsnoterte aksjer og hensynet til å ha kun likvide plasseringer i verdipapirfondene UNIFOR Aksje og UNIFOR Rente. Verdipapirfondene UNIFOR Aksje og UNIFOR Rente, som er etablert i samarbeid med Danske Capital, har hatt sitt første fulle driftsår og har fungert etter hensikten. Det har i løpet av 20 kommet til stiftelser fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (tidligere Universitetet i Ås) og to private stiftelser, mens enkelte stiftelser med kapital under NOK 0 000 har blitt avviklet iht. stiftelsesloven. UNIFOR vil videreføre arbeidet med å tilby andre stiftelser, foreninger, og organisasjoner i Norge en fornuftig og rimelig forvaltning gjennom UNIFORfondene. 2. Formål med forvaltningen UNIFORs formål er å koordinere, forvalte og administrere stiftelser, fond og legater med ideelle formål, som ikke er skattepliktige og ikke har til formål å drive næringsvirksomhet selv. Midlene forvaltes i all hovedsak i to verdipapirfond hvor hver enkelt stiftelse har sin andel. UNIFOR forvalter i overkant av 220 større og mindre stiftelser og fond. 3
UNIFORs målsetning er å forvalte stiftelsenes midler på en best mulig måte, slik at det til enhver tid tas tilstrekkelig hensyn til sikkerheten og mulighetene for å oppnå en tilfredsstillende avkastning for å ivareta stiftelsenes formål. Porteføljen bygges opp på en slik måte at investeringene er vel diversifiserte og har lang tidshorisont. Stabile årlige utdelinger av midler er vesentlig for de fleste stiftelsene. Investeringer foretas i samsvar med Forvaltningsreglement av statlige fond der forvaltningen er lagt til UiO, fastsatt av styret ved Universitetet i Oslo. I UNIFOR-fondene forvaltes de fleste stiftelsene tilknyttet Universitetet i Oslo. I tillegg forvaltes andre stiftelser med tilknytning Norges Teknisk Natur-Vitenskapelige Universitet, Nansenfondene og de dermed forbundne fond og Holocaust-senteret. I desember 20 kom det til stiftelser fra Universitetet for Miljø- og biovitenskap og to private stiftelser. Felles for de fleste stiftelser er at de er opprettet på grunnlag av midler stilt til rådighet gjennom private donasjoner med det mål å bidra til langsiktig finansiering av forskning og høyere utdanning, yte priser og stipendier. UNIFOR - Forvaltningsstiftelsen for fond og legater ved Universitetet i Oslo, ble etablert høsten 1993. 3. Investeringsstrategi og retningslinjer for forvaltning. Investeringsstrategien ble vedtatt av UNIFORs styre i mai 2008, og sist oppdatert i november 20. Investeringsstrategien er en langsiktig beslutning. Strategisk aktivaallokering eller fordeling mellom de ulike investeringsklassene står for rundt 90 % av avkastningsvariasjonen ift referanseindeksen over tid. Strategien bør ikke endres hvis ikke forventet avkastning, vurdering av risiko, risikobærende evne og vilje eller forpliktelsene og krav til avkastning endrer seg. Forvaltningen skal være langsiktig, hovedsakelig verdiorientert og aktivt forvaltet. Det skal søkes å oppnå høyest mulig avkastning på lang sikt innenfor definerte kvantitative og kvalitative rammer. Det skal legges vekt på kvalitet, sikkerhet, og risikospredning. Det ble fra høsten 2003 gitt anledning til å investere i alternative investeringsklasser som private equity og eiendom, i tillegg til aksjer og rentepapirer. Men som følge av meget lav likviditet og høy korrelasjon med børsnoterte aksjer i forbindelse med finanskrisen i 2008, ble investeringsstrategien justert iht. styrevedtak av 22. oktober 2009 hvor det ble vedtatt å utsette ytterligere investeringer i eiendom eller private equity inntil videre. Etableringen av verdipapirfondene UNIFOR Aksje og UNIFOR Rente aktualiserte behovet for å ha likvide investeringer i fondene, samt at korrelasjonen med børsnoterte aksjer viste seg høyere enn forutsatt. Investeringer allerede plassert i eiendom og private equity vil bli holdt til forfall, og er fordelt på stiftelser som var investert ved etableringen av UNIFOR Aksje og UNIFOR Rente i desember 2009. Forvaltningen skal følge Statens Pensjonsfond Utlands etiske retningslinjer (se pkt. 3 Etiske retningslinjer). Fordelingen mellom de forskjellige investeringsklassene skal etter justert investeringsstrategi ligge innenfor følgende rammer: Investeringsklasse Strategisk Maksimum Minimum Obligasjonsfond 50 % 65 % 25 % Norge 75 % 90 % 60 % Utland 25 % 40 % % Aksjefond 50 % 55 % 25 % Norge 50 % 65 % 35 % Utland 50 % 65 % 35 % 4
Eiendom 0 % % 0 % Private Equity 0 % % 0 % Fig. 1 Rammer for fordeling mellom investeringsklassene. Utdelingsregler Stiftelsene hadde til oktober 20 et langsiktig mål om å utbetale inntil 4 % av kapitalen målt som et gjennomsnitt av kapitalen de siste ti årene, for å sikre stabile og forutsigbare utdelinger iht. til UNIFORs utdelingsregler. Som følge av lavere vekstforventninger i verdensøkonomien og forventet lave rentenivåer fremover, ble utdelingsprosenten redusert til 3 % i november 2011. Målsetninger UNIFOR har følgende målsetninger for forvaltningen: Opprettholde realverdi av langsiktig investert kapital basert på en langsiktig inflasjonsforventning på 2,5 % Utdelinger til vedtektsfestede formål basert på 3 % av stiftelsens gjennomsnittlige forvaltningskapital siste år Mulighet for å øke fri egenkapital over tid Dekking av UNIFORs kostnader (erfaringsmessig ca 0,5 % pr år) Samlet gir disse en målsetning om 6 % gjennomsnittlig avkastning over tid. Risiko UNIFOR påtar seg finansiell risiko ved plasseringer av midler, og den totale finansielle risiko vil bestå av ulike elementer som markedsrisiko, renterisiko, kredittrisiko, likviditetsrisiko og valutarisiko. Forventet standard avvik iht. investeringsstrategien for modellporteføljen er % pr. år. Rebalansering Faktisk porteføljesammensetning vil endres ettersom de ulike markedene utvikler seg ulikt. Rebalansering skal gjøres for at sammensetningen av aktiva skal føres tilbake til utgangspunktet (strategisk fordeling) for å beholde risikonivået fastlagt som grunnlag for forvaltningen og i forvaltermandatene gitt av stiftelsene. Rebalanseringen skal umiddelbart gjøres dersom aktivaallokeringen går utover maksimums- og minimumsrammene fastlagt i forvaltermandatene, mens det skal rebalanseres i løpet av 4. kvartal dersom det er vesentlige avvik ved utgangen av 3. kvartal. Erfaringsmessig vil rebalansering kunne ha en gunstig effekt avkastningsmessig for porteføljen. Som følge av den sterke oppgangen på Oslo Børs i desember 20 ble det gjennomført en rebalansering helt mot slutten av året. 4. Forvaltningsmodell. UNIFOR har i samarbeid med Danske Capital etablert verdipapirfondene UNIFOR Aksje og UNIFOR Rente som to fond-i-fond, og har lagt henholdsvis aksjefonds- og obligasjonsfondsplasseringene i de to fondene. Kredittilsynet godkjente vedtektene for fondene i august 2009, og fondene var operative 7. desember 2009. Det er Danske Capital som drifter og har den aktive forvaltningen for fondene på vegne av stiftelsene som Unifor representerer. Styrets beslutning om å avvente videre plasseringer i de alternative investeringsklassene eiendom og private equity som følge av erfaringene fra 2008, medfører at gjeldende plasseringer innenfor eiendom og private equity er besluttet å holdes utenom fondene. Ved årsskiftet utgjorde dette 7 % av porteføljen. 5
Stiftelsene som har plassert kapital i UNIFOR-fondene har, i tråd med Stiftelseslovens 30 som fastslår at forvaltningen hører inn under styret, inngått aktiv forvaltningsavtale med Danske Capital og inngått avtale med UNIFOR om forvaltningstjenester. UNIFOR utgir referanseindeksene til UNIFOR Aksje og UNIFOR Rente for å angi hvilke underfond det kan plasseres i. Tabellen nedenfor viser hvilke forvaltningsmiljøer innenfor de forskjellige investeringsklassene som er representert i modellporteføljen ved utgangen av 20. Forvaltere\invester -ingsklasse Danske Capital DnB NOR Kapitalforvaltning KLP PIMCO Nordea Carnegie Kapitalforvaltning Pareto Forvaltning Skagen As Delphi Nordea Inv. Mgmt Storebrand Kapitalforvaltning Storebrand Eiendom Thames River Ltd. Obligasjon er Norske Norske Aksjer Norske/ globale Norske Private Equity Eiendom Norske Fig. 2 Oversikt over forvaltere og plasseringsmandater. Ved utvelgelsen av forvaltere/fond har det vært lagt vekt på: Forvalters konsistens i avkastning forvalters evne til gjennomgående å gjøre det bedre enn referanseindeksen, både i negative og positive markeder Forvalters evne til å skape et godt forhold mellom avkastning og risiko både mot markedets avkastning og konkurrerende forvaltere Forvalters kostnadsstruktur både i forhold til alternative leverandører, men også i forhold til den rimeligste forvaltningsløsning (indeksforvaltning) Forvalters kvalitative egenskaper høy integritet, troverdig og konsistent investeringsstil foruten solid organisasjon Kontinuitet i forvaltningsmiljøet/ organisasjonen Det har i løpet av 20 blitt gjort følgende endringer i referanseindeksen til UNIFOR-fondene: Salg av andelene i Storebrand Global Obligasjon og kjøp av andeler i KLP Global Obligasjon I og PIMCO Global Bond Fund Kjøp av andeler i Nordea Global High Yield Salg av andeler i Carnegie World Wide Etisk og kjøp av andeler i Delphi Verden Hedgefond-plasseringen hos Morgan Stanley, som ble vedtatt avviklet i løpet av første kvartal 2008, stod fortsatt igjen med NOK 1,5 millioner ved utgangen av 20, ned fra NOK 2,3 millioner ved utgangen av 2009. Finanskrisen har medført forsinket utbetaling av restbeløpet fra underfondene, og det er usikkert når fullstendig utbetalingene vil skje. Avtalen med Grieg Investor om strategisk rådgivning, forvalterutvelgelse, rapportering og oppgjør som ble inngått i 2007, ble sagt opp i 20 som følge av samarbeidet med Danske 6
Capital. UNIFORs investeringsstrategi ligger fast og kjøp av tjeneste ved forvalterutvelgelse har blitt gjort på case-til case basis. Rapportering og oppgjør blir levert av Danske Capital. 5. Etiske retningslinjer. Styret i UNIFOR vedtok i november 2003 å følge de etiske retningslinjene til Statens Pensjonsfond Utland (SPU). Retningslinjene ble 1. mars 20 erstattet av nye retningslinjer for observasjon og utelukkelse fra Statens Pensjonsfond Utlands investeringsunivers. Retningslinjene omfatter investeringene i SPUs aksje- og obligasjonsportefølje, samt instrumenter i eiendomsporteføljen utstedt av selskaper som er tatt opp til notering på regulert markedsplass. Det skal ikke investeres i selskaper som selv eller gjennom enheter de kontrollerer: a) produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende humanitære prinsipper b) produserer tobakk c) selger våpen eller militært materiell til stater nevnt i punkt 3.2 i retningslinjene for forvaltningen av SPU. Videre kan selskaper fra SPUs investeringsunivers utelukkes der det er en uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til eller selv er ansvarlig for: a) grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene som for eksempel drap, tortur, frihetsberøvelse, tvangsarbeid, de verste former for barnearbeid b) alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner c) alvorlig miljøskade d) grov korrupsjon e) andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer Som et ledd i den årlige internkontrollen ble gjeldende forvaltere i desember 20 bedt om å bekrefte at forvaltningen følger de etiske retningslinjene. Alle forvaltere bortsett fra Nordea og PIMCO har respondert bekreftende. Forvalterne har enten etiske retningslinjer som følger SPU eller er tilsvarende, eller de er strengere enn SPU. Nordea har svart at Nordea Global PE II ikke eksplisitt følger SPUs etiske retningslinjer, men at investeringene blir screenet. Nordea har innført etiske retningslinjer på linje med SPU fra og med Nordea Global PE III. Nordea bekrefter imidlertid at ingen av investeringene i Global PE II er på SPUs liste over utestengte selskaper. Nordea innførte etiske retningslinjer for alle sine fond for ca tre år siden. PIMCO Global Bond Fund er investert igjennom en handelsløsning satt opp av Danske Capital mot PIMCO. PIMCO har svart at fondet ikke eksplisitt følger SPUs etiske retningslinjer, men bekrefter at ingen i investeringene i fondet er på SPUs liste over utestengte selskaper. I løpet av 20 har Finansdepartementet etter råd fra Etikkrådet utelukket følgende selskaper fra investeringsuniverset: Produksjon av tobakk: 17 selskaper (se www.regjeringen.no) Atferd som anses å innebære medvirkning til grovt uetisk aktivitet: Samling Global Ltd., Alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner: African Israel Investments Ltd og Danya Cebus Ltd. En komplett liste over selskaper som er utelukket i henhold til Statens Pensjonsfond Utland, finnes på www.regjeringen.no. 1 1 Fullstendig link er: www.regjeringen.no/nb/dep/fin/tema/andre/etiske-retningslinjer/selskaper-som-er-utelukket-frafondets-i.html?id=447122. 7
6. Fordeling på investeringsklassene. Forvaltningskapital var på ca. NOK 1,321 milliard ved utgangen av 20. Grafisk fremstilt var fordelingen mellom de forskjellige investeringsklassene pr. 31.12. som følger: 0 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % % 0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20 Aksjer Eiendom og PE Renter Fig.3 Fordeling på aktivaklassene. Tabellen nedenfor viser fordelingen av investeringsklassene i forhold til investeringsstrategien. Investeringsklasse 31.12. Strategisk Obligasjonsfond 46,2 % 50 % Norge 74,6 % 75 % Utland 25 % 25 % Aksjefond 46,5 % 50 % Norge 50,8 % 50 % Utland 48,7 % 50 % Eiendom 3 % 0 % Private Equity 4,3 % 0 % Fig. 4 Fordeling i forhold til investeringsstrategien Avviket for eiendom og private equity skyldes beslutningen om å avvente videre investeringer i disse klassene. Iht. til investeringsstrategien skal ikke-allokerte midler innenfor eiendom og private equity investeres i obligasjoner og aksjer. I tillegg lå det igjen 0,1 % i solgt men ikke oppgjort hedgefond. Tabellen nedenfor viser at fordelingen mellom fond/forvaltere innefor UNIFOR Aksje og UNIFOR Rente er bredt sammensatt, bortsett fra på rentesiden hvor det er en overvekt i DnB NOR fond. Alternative investeringer utenfor UNIFOR-fondene vises i egen tabell. UNIFOR Aksje Andel av porteføljen UNIFOR Rente Andel av porteføljen Norske aksjefond, 25,5 % Norske obligasjonsfond 37,5 % Pareto Aksje Norge 15,0 % Danske Invest Norsk Obl.,0 % Inst. Carnegie Aksje Norge III,5 % DnB NOR Obl. III 13,75 % DnB NOR Kredittoblig. 13,75 % aksjefond 24,5 % obligasjonsfond 12,5 % Skagen Global II 8,5 % PIMCO Global Bond Fund 3,8 % Carnegie Worldwide Etisk 7,3 % KLP Obl. Global I 6,3 % Delphi Verden 8,6 % Nordea Global High Yield 2,5 % 8
Alternative investeringer Andel av porteføljen Andel av porteføljen Eiendom 3,0 % Private Equity 4,3 % Storebrand Eiendomsfond 1,4 % Nordea PE Global II 1,6 % Thames River Capital P&G 1,6 % Storebrand SSO 1,8 % Fig. 5 Fordeling pr. forvalter innenfor investeringsklassene Storebrand SIPE VII 0,9 % 7. Forvaltningsresultater. Den nominelle avkastningen på 13,21 % for 20 er mer enn dobbel så høy som avkastningsmålsetningen på 6 %. Hovedårsaken til den positive avkastning i 20, som hovedsakelig kom på slutten av året, er stigende aksjemarkeder som følge markedenes syn på at veksten i verdensøkonomien vil ta seg opp igjen etter sterke stimulansepakker fra myndighetene og et bedret arbeidsmarked i USA. Høy aksjeandel og gode forvaltervalg bidro til UNIFORs gode avkastning. Avkastning og bidragsanalyse Avkastningsutviklingen for 20 målt mot referanseindeksen er vist grafisk nedenfor, og viser en avkastning på 13,21 % for modellporteføljen mot referanseindeksens,07 %. Det tilsvarer en meravkastning på 3,13 %-poeng. Utvikling siste 12 måneder 14 % 12 % % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % 2 % des. 09 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Akkumulert differanse Totalportefølje UNIFOR strategi Total Fig. 6 Avkastningsutvikling for 20 Aksjeporteføljen i UNIFOR Aksje var opp 19,8 %, og var relativt sett sterkere enn referanseindeksene både for norske og globale plasseringer. Den norske delen av porteføljen ga en avkastning på 27,6 % mens utenlandsandelen bidro med 14,2 % avkastning. Alle underfondene i UNIFOR Aksje er aktive fond og hovedsakelig verdiorientert i sin stil. Fordelingen mellom den norske og den utenlandske delen er 50/50. Obligasjonsporteføljen i UNIFOR Rente hadde en oppgang på 4,8 % mot referanseindeksen på 4,7 %, og det var den utenlandske delen av porteføljen som hadde sterkest avkastning med 7,8 % mot 5,3 % i den norske delen. 75 % av obligasjonsporteføljen er plassert i norske papirer og 25 % i utenlandske papirer. Det er ingen statspapirer i porteføljen og i all hovedsak er kredittpapirene innenfor investment grade segmentet. 9
Eiendomsporteføljen kom sterkt tilbake i 20 og hadde en oppgang på 14,3 % i 20, som et resultat av oppskrivning av verdiene i den norske delen av porteføljen og den utenlandske delen. Private equity porteføljen ble også oppjustert med 14 % for året som helhet. Det vises til fig. 8 for avkastning for de forskjellige underfondene. Den referanseindeksen som UNIFOR måler avkastningen mot har i 20 vært sammensatt som følger: 2. 25 % Oslo Børs Hovedindeks (for norske aksjefond) 25 % MSCI World NTR i NOK (for utenlandske aksjefond) 37,5 % OBI Stat 3 år (STX4) (for norske obligasjonsfond) 12,5 % Barclay Global Government Bond valutasikret til NOK (for utenlandske obligasjonsfond) Bidragsanalysen for 20 viser at meravkastningen på 3,13 % har oppstått ved at allokeringen mellom investeringsklassene ga en mindreavkastning på -0,08 % og forvalterseleksjonen ga en meravkastning på 3,21 %. Allokeringsbidraget er et resultat av å være over- /undervektet i de forskjellige aktivaklassene i forhold til de strategiske satte rammene, mens forvalterseleksjonen er resultatet de enkelte forvalterne skaper i forhold til de respektive referanseindeksene. Den grafiske fremstillingen viser mer- /mindreavkastningen for hver måned i 20. 1,50 % Månedlig attribusjon 1,00 % 0,50 % 0,00 % 0,50 % 1,00 % 1,50 % des. 09 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. Seleksjon Allokering Fig. 7 Bidragsanalyse for 20 Resultater innenfor de enkelte investeringsklassene. Portefølje Referanse indeks Mer-/mindre avkastning Referanseindeks Aksjefond, norske 27,6 % 18,3 % 9,2 % Oslo Børs Hovedindeks Pareto Aksje Norge 29,0 22,3 6,7 Oslo Børs Fondsindeks Carnegie Aksje Norge III 25,4 22,3 3,1 Oslo Børs Fondsindeks 2 Må ikke forveksles med referanseindeksen for UNIFOR-fondene. Se siste side, pkt. for forklaring på referanseindeksen.
Aksjefond, utland 14,2 % 12,5 % 1,8 % MSCI World NTR i NOK Skagen Global II 16,1 12,5 3,6 Carnegie Worldwide Etisk 12,1 12,5-0,4 Delphi Verden (introdusert desember 20) -0,9 12,5 n/a Obligasjonsfond, norske 5,3 % 4,4 % 0,8 % OBI Stat 3 år (ST4X) DnB NOR Obl. (III) 6,2 4,4 1,8 DnB NOR Kredittobl. (introdusert desember 20) 0,2 4,4 n/a Danske Invest Norsk Obl. Inst. 4,2 4,4-0,2 Obligasjonsfond, utland 7,8 % 5,7 % 2,2 % Barclays Global Gov. Bond hedged til NOK ex Norway ex tobacco KLP Global Obl. I 7,3 5,7 1,7 Nordea Global High Yield (introdusert desember 20) PIMCO Global Bond Fund (Introdusert april 20) 0,6 5,7 n/a 6,7 4,7 n/a Eiendom 14,3 % 5,26 % 9,5 % OBI Stat 3 mnd (ST1X)+3 % Storebrand Eiendomsfond 22,9 4,8 18,1 Thames River Property P&G 7,5 4,8 2,8 Private Equity 14,0 % 9,76 % 6,0 % OBI Stat 3 mnd (ST1X)+7,5 % Nordea PEII 17,8 8,1 9,7 Storebrand SSO 9,7 8,1 1,6 Storebrand SIPEVII 16,8 8,1 8,7 Fig. 8 Avkastning pr. investeringsklasse og forvalter. Det er oppgitt referanseindeks for forvaltere eller fond der disse benytter en annen referanseindeks enn den UNIFOR benytter for aktivaklassen. Avkastningen i prosent og kroner for perioden 2001-20 har vært som vist i tabellen nedenfor: Nom. Avkastning (i %) Inflasjon (i %) Real avkastning (i %) NOK avkastning (i mill.) 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20-6,2-14,9 22,02 13,03 18,95 13,84 4,91-18,5 21,3 13,21 2,06 2,75 0,63 1,07 1,85 2,24 2,78 2,14 2,0 2,76-8,26-17,7 21,39 11,96 17, 11,60 2,13-20,6 19,3,45-35 -46 89 81 149 136 60-241 215 147 Fig. 9 Avkastningstabell for perioden 2001-20 i prosent og kroner. Inflasjon er konsumprisindeksen fra SSB. Nedenfor vises avkastningsutviklingen som en indeks de siste årene målt mot avkastningsmålet på 7 % frem til 20 og med 6 % fra og med 20 i en grafisk fremstilling. 11
Avkastningsutvikling 220 200 180 160 140 120 0 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20 Nom.avkastning Målsetning 7 % Fig. Nominell avkastningsutvikling målt mot investeringsstrategiens målsetning på 7 %, målt ved en indeks hvor 2000 er 0. Fra og med 20 er avkastningsmålsetningen 6 %. Den grafiske fremstillingen viser at avkastningen fra år til annet kan variere vesentlig. Det kraftige børsfallet verden over i 2001 og 2002, og i 2008 medførte at stiftelsene i denne perioden ikke tilfredsstilte avkastningsmålsetningen. 8. Risikoeksponering. Markedsrisiko Investeringsstrategien har et bevisst forhold til relativ risiko i forhold til de ulike markeder og produkter det investeres i. Relativ risiko for aksje- og renteporteføljen var i 20: Relativ risiko for aksjeporteføljen ble på 5,11 % (kan maks være 7,5 % iht. investeringsstrategien) Relativ risiko for renteporteføljen ble på 1,25 % (kan maks være 2 % iht. investeringsstrategien) Renterisiko For norske renteinvesteringer benyttes ST4X (statsobligasjoner med 3 års durasjon) som referanseindeks. Tilsvarende for globale obligasjonsfond benyttes en indeks for globale statsobligasjoner. Kredittrisiko Det benyttes hovedsakelig rentefond som kun kan investere i kredittpapirer med investment grade-rating (lav til moderat kredittrisiko) og som har god spredning på utstedere og antall papirer. Likviditetsrisiko Alle plasseringer i aksjer og obligasjoner er i fond, og har lav likviditetsrisiko. Investeringene i eiendom og private equity har normalt en lavere likviditet enn børsnoterte papirer, og i 20 har likviditeten innenfor disse to investeringsklassene bedret seg noe i forhold til 2008 og 2009. Håndtering av valutarisiko UNIFOR stiller ikke absolutte krav til valutasikring av porteføljen, og det aksepteres dermed at valuta kan gi positive og negative verdiendringer. Plasseringene i utenlandske aksjefond, 12
private equity og eiendom er ikke valutasikret (28,5 % av totalporteføljen), mens de utenlandske renteplasseringene og plasseringen i Storebrand Special Opportunities er valutasikret mot NOK. 9. Kapitalutvikling, utdelinger og største stiftelser. Forvaltningskapitalen har økt fra NOK 275 millioner i 2002 til NOK 1 322 millioner i 20, både som en følge av at stiftelser som tidligere ble forvaltet i separate porteføljer har blitt inkludert i den tidligere fellesforvaltningen, nå UNIFOR-fondene, og gode markeds- og forvaltningsresultater i perioden 2003-2007 og i 2009-20. Forvaltningskapitalen økte i 20 med NOK 80 millioner, som følge av et forvaltningsresultat på NOK 147 millioner etter kostnader og netto tilførte midler på NOK - 67 millioner (netto uttak av på midler NOK 32,5 millioner og utdelinger på NOK 34,5 millioner i 20). 1300 10 900 700 500 300 0-0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 20-300 Netto tilførsel Avkastning Markedsverdi 31.12 Fig. 11 Kapitalutvikling siste 8 år i millioner kroner: De største utdelingene kom fra: Throne Holst fondet med ca. NOK 5,2 millioner Anders Jahres fond til vitenskapens fremme med ca. NOK 6,4 millioner Nansenfondene med ca. NOK 2,3 millioner Lovsamlingsfondet med ca. NOK 1,0 million Fordelingen av andelen de største stiftelsene og fond har i UNIFOR-fondene er som følger: 13
Andre; 3,9 % Nansen; 6,6 % NTNU; 6,1 % Anders Jahre; 13,0 % Throne Holst; 15,4 % Andre UiO fond; 46,8 % Tøyen- og Observatoriefondet; 8,2 % Fig. 12 Fordeling av stiftelsenes kapital Totalt representerer stiftelser som bidro med utdelinger til Universitetet i Oslo 83,4 % av kapitalen. 14
. Forklaring på UNIFORs referanseindeks. Den referanseindeksen UNIFOR måler avkastningen mot er en konstruert indeks som skal tjene som sammenligningsgrunnlag for forvaltningen og skal gjenspeile den strategiske vektingen i forvaltningsreglementet. Indeksen må ikke forveksles med referanseindeksen for UNIFOR-fondene som legger grunnlag for hvilke underfond som skal ligge i UNIFORfondene. Styret i UNIFOR fastsetter UNIFORs referanseindekser. Referanseindeksen består av: OSBX (Oslo Børs Hovedindeks over alle aksjer notert på Oslo Børs) MSCI World NTR i NOK (Morgan Stanley World Index som er en indeks over aksjer notert på børsen i den industrialiserte del av verden) OBI Stat 3 år (STX4) (Indeks over norske statsobligasjoner med 3 års durasjon) Barclays Global Government Bond valutasikret til NOK (Indeks over globale statsobligasjoner) OBI Stat 3 mnd (STX1) + 3 % -poeng (Indeks for 3 måneders norske statspapirer lagt til med forventet risikotillegg for eiendomsinvesteringer) OBI Stat 3 mnd (STX1) + 7,5 % -poeng (Indeks for 3 måneders norske statspapirer lagt til med forventet risikotillegg for private equity investeringer) 15