Deltaking, rasjonalitet og makt Studiet av planprosessen for oppretting av Breheimen nasjonalpark, 2005 2009 2009 Eivind Brendehaug Vestlandsforsking/NTNU
Problemstilling Korleis skaper deltaking endring i rasjonalitet og makt i løpet av planprosessen, p og korleis påverkar det innhaldet i planen? Studieeining: Verneplanprosessen p for Breheimen nasjonalpark, 2005 2009 Referansegrupper, synfaringar og felles kontaktutval Deltaking frå grunneigarar, bygdelag, fjellstyre og kommunar Data: Observatør, intervju, dokumentstudie, Presentasjon av analyser for deltakarane, refleksjon Kvalitativ analyse Abduksjon: alternering mellom data og teori (Alvesson & Sköldberg, 2008) Min posisjon: kombinasjon av meiningstolking og adferdsanalyse
Rasjonalitet og makt Rasjonalitet gir makt: Instrumentell rasjonalitet: Deltaking som ein bytterelasjon (partnarskap): kontrollere det andre har interesse av for å få noko tilbake for deltakinga (Enderud, 2008) Institusjonell (avgrensa) rasjonalitet: Dltki Deltaking for å få meir informasjon for å treffe mest mogleg rasjonelle avgjersle. Søkjer etter tilfredstillande løysingar, men likevel selektiv. Administrative man modellen (March & Simon, 1958). Ideologisk rasjonalitet: Konsensus gjennom dominans og hegemoni (diskursiv rasjonalitet). Kulturell/ideologisk makt (Normann, 2007). Normstyrt rasjonalitet: Utvikling av felles identitetar og kapasitetar (March og Olsen, 1995) Makt definerar rasjonalitet (Flyvbjerg, 1998): Rasjonalitet er kontekst avhengig, og konteksten er makt Makt sine verkemiddel for å definere rasjonalitet er manipulasjon, skjulte hensikter, avhengigheit, dagsorden og prosessstyring Makt definerar rasjonaliteten og dermed realiteten R j lit t i k d t t k t k t h i Rasjonalitet som eigenskaper ved systemet, kontekstavhengig: Kven deltek og kva kunnskap er relevant? Korleis formar organiseringa rasjonaliteten?
Maktomgrepet Grunnformer: Makt som målretta handling for endring, ikkje endring, hindre endring trass motstand (makt som null sum spel): Instrumentell: A har makt over B i den grad han får B til å gjere ting han elles ikkje villa ha gjort (Dahl, 1969) Institusjonell makt: inkluderar ikkje avgjersle, tildekka konflikt (Bachrach & Baratz, 1970) Ideologisk makt: influencing, shaping or determing his very wants" (Lukes, 2005b, p. 27) Motmakt: skapt gjennom samhald, strategisk analyse, ressursinnsats, koalisjonar, bytte, konflikt, avsløre manipulasjon, styre agenda og prosess (Borum, 1980, Bråten, 1983) Avmakt: ikkje vilkår for målretta handling (handlingslammet). Oppstår m.a. når ein ikkje ser handlingsval, mangelfull analyse, har ulike interesser (Hernes, 1975) Medmakt: endring skapt saman gjennom opne hensikter og tillit (Arendt, 1958). Når planleggaren gir legitimitet til deltakarane sitt syn: Democratic recognition (Forester, 1999). Makt som pluss sum spel: alle kan styrke sin makt samstundes.
Rasjonalitet og maktformer
Reell deltaking krev: Anerkjenning av andre sitt syn Openheit stimulerar deltaking, men krev å få noko att for deltakinga: mobilisering i
Vern forstått som fråver av bruk til vern gjennom bruk Svakt bytte og feil i sakshandsaming skapte konflikt som endra rasjonaliteten: auka vekt på vern gjennom bruk
Fellesprosjekt: kulturlandskapssenter Frå motmakt til medmakt til motmakt mot DN
Avmakt: ser ikkje handlingsval Avmakt skaper resignasjon, men kan mobilisere motmakt
Konklusjon Kven som dltk deltek og korleis ein dltk deltek, saman med staten tt sin respons på konflikt, påverkar rasjonalitet og makt i prosessen, og dermed resultatet. Dersom staten ønskjer færre konfliktar og lokal aksept for vern (planprosessar generelt) må dei vurdere korleis dei møtar interessekonfliktar: Reell openheit: ikkje skjulte hensikter Sjå andre synspunkt som legitime: gi innverknad Nye samhandlingsformer kan skape nye løysingar Deltakarane sitt middel for å avsløre manipulasjon: bringe konfliktar ut i det offentlege rom for å teste handling ifht. fellesnormer og ved å skape alliansar.
Litteratur Arendt, H. (1959). The human condition. Garden City, N.Y.: Doubleday. Bachrach, P., & Baratz, M. S. (1970). Power and Poverty: Theory and Practice. New York Oxford University Press. Blau, P. M. (2002 ). Exchange & Power insociallife life. New Brunswick & London: Transaction Publishers. Borum, F. (1980). A Power Strategy Alternative to Organization Development. Organization Studies, 1980(1/2), 23. Bråten, S. (1983). Dialogens vilkår i datasamfunnet. Oslo: Universitetsforlaget. Coser, L. (1956). The Functions of Social Conflict. New York: The Free Press. Dahl, R. A. (1969 (1957)). The Concept of Power. In R. Bell, D. V. Edwards & R. Harrison Wagner (Eds.), Political Power. A Reader in Theory and Research. New York: Thre Free Press. Enderud, H. (2008). Beslutninger i organisasjoner i adferdsteoretisk perspektiv. Fredriksberg C.: Samfundslitteratur. Flyvbjerg, B. (1998). Rationality and power. Chicago: The University of Chicago Press. Forester, J. (1989). PlanningintheFace ofpower Power. Berkeley, LA, London: Universityof CaliforniaPress Press. Forester, J. (1999). The Deliberative Practitioner. Massachusetts: Massachusetts Institute of Technology. Hernes, G. (1975). Makt og avmakt. Bergen Oslo Tromsø: Universitetsforlaget. Lukes, S. (2005a). Power. A radical view (2.nd ed.). Basingstoke: Palgrave Macmillan. March, J., & Simon, H. (1958). Organizations (Second1993 ed.). Cambridge, Massachusetts: Blackwell. Normann, R. (2007). Democracy in development: a critical view on regional governance. Norwegian University of Science and Technology, Faculty for [i.e. of] Social Sciences and Technology Management, Department of Industrial Economy and Technology Management, Trondheim. Nye, A. (1994). Philosophia: the thought of Rosa Luxemburg, Simone Weil, and Hannah Arendt. New York: Routledge. Weber, M. (2000). Makt og byråkrati (3. utgave). Oslo: Gyldendal Akademisk. Weber, M., Roth, G., & Wittich, C. (1978). Economy and society: an outline of interpretive sociology. Berkeley, Calif.: University of California Press.