Nye 132 kv-ledning Dolven Solum - Omslandsmyra

Nye 132 kv-ledning Dolven Solum - Omslandsmyra Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA)

Tabell 1. Revisjonsoversikt Revisjonsnr. Merknad Dato 0 Til behandling hos NVE 19.04.2016 1 Trasejustering Vestmunnvannet 01.06.2016 Side 2 av 20

INNHOLD INNHOLD... 3 1 Innledning... 4 1.1 Bakgrunn... 4 1.2 Mål og hensikt med miljø-, transport- og anleggsplan... 4 1.3 Oppbygging av miljø-, transport- og anleggsplanen... 4 1.4 Entreprenørens/utførendes ansvar... 4 1.5 Kunnskapsgrunnlag... 5 2 Prosjektbeskrivelse... 5 2.1 Anleggsarbeid... 6 2.2 Transport... 6 3 Viktige krav og føringer... 7 3.1 Lover... 7 3.2 Forskrifter... 7 4 Planarbeid og informasjon... 7 4.1 Informasjon og prosess mot berørte... 7 4.2 Endringer i planene etter anleggskonsesjon... 8 4.3 Andre nødvendige tillatelser... 10 5 Miljøstyring i prosjektet... 10 5.1 Organisering og ansvar... 10 5.2 Implementering, oppfølging og rapportering... 11 5.3 Avvik og sanksjoner... 11 5.4 Dokumentkontroll... 12 5.5 Kommunikasjon og varslingsrutiner... 12 6 KRAV TIL ANLEGGSARBEID... 13 6.1 Beredskapsplanlegging... 13 6.2 Anleggsområder... 13 6.3 Transport... 14 6.4 Skogrydding... 15 6.5 Forurensningskontroll... 16 6.6 Støy... 17 6.7 Boområder og befolkning... 18 6.8 Terrenginngrep, istandsetting og ferdigstilling... 18 6.9 Naturmiljø og verneområder... 18 6.10 Friluftsliv og jakt... 19 6.11 Landbruk... 19 6.12 Kulturminner... 19 6.13 Opprydning... 19 Vedlegg... 20 Side 3 av 20

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ga 03.03.2016 Skagerak Energi konsesjon for bygging og drift av en ny 132 kv-ledning fra eksisterende Meen koblingsstasjon via nu koblingsstasjon ved Solum til eksisterende Dolven transformatorstasjon. Et krav i anleggskonsesjonen fra NVE er at det skal utarbeidelse av miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) for bygging og drift av nettanlegget. Det er utarbeidet en egen MTA for Solum koblingsstasjon. Larvik kommune i Vestfold fylke. Planen skal godkjennes av NVE. Bygging av 132 kv-ledningen er en del av et større nettprosjekt som har sin hovedbegrunnelse i Jernbaneverkets etablering av dobbeltspor på strekningen Farriseidet-Porsgrunn og ny omformerstasjon for kjørestrøm for jernbanen, som må knyttes til Skageraks 132 kv nett. Denne MTAen gjelder ny 132 kv-ledning på strekningen Dolven Solum Omslandsmyra. Ny ledning fra Omslandsmyra til Meen er planlagt etablert 2022-2025. Det vil bli utarbeidet en egen MTA for ledningsparselen. Ledningen Dolven Solum Omslandsmyra er planlagt ferdigstilt til 2018. 1.2 Mål og hensikt med miljø-, transport- og anleggsplan En miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) beskriver hvordan hensyn til miljø og samfunn skal følges opp i anleggsfasen plasserer ansvar både hos Byggherre som byggherre og hos entreprenøren er et verktøy som skal sikre at føringer som finnes i lover, forskrifter, retningslinjer og planer blir videreført i anleggsfasen har som mål å sikre minst mulige negative virkninger for ytre miljø og samfunnet MTAen kartlegger de viktigste risikomomenter knyttet til gjennomføring av anleggsarbeid og stiller krav til hvordan anleggsarbeid skal planlegges, gjennomføres og avsluttes. Den stiller krav til både risikoreduserende tiltak og beredskapsplanlegging. 1.3 Oppbygging av miljø-, transport- og anleggsplanen MTAen er anleggsorientert og er utarbeidet slik at den kan benyttes aktivt i anleggsfasen. Planen består av en tekstdel og et kart. Det skilles mellom krav til: byggherre entreprenøren/utførende både byggherre og entreprenøren/utførende 1.4 Entreprenørens/utførendes ansvar Entreprenøren/utførende har et selvstendig ansvar for å gjøre seg kjent med og følge norske lover og forskrifter, og kravene som gis i MTA. Det forventes at entreprenøren/utførende ivaretar Byggherre sine miljømål til utbyggingsprosjektet. MTA inngår som en byggherreleveranse i kontrakten. Side 4 av 20

1.5 Kunnskapsgrunnlag MTAen baserer seg på miljøvurderingene i konsesjonssøknaden og informasjon fra planarbeidet med koblingsstasjonen. 2 Prosjektbeskrivelse Ledningen berører Larvik kommune, Vestfold fylke (se trasekart i Figur 1). Figur 1. Trasekart for ny 132 kv-ledning Dolven Solum - Omslandsmyra. Side 5 av 20

Ledningene vil bygges med innvendig bardunerte stålmaster med planoppheng. Faseavstand ca. 5 meter. Mastene vil være ca. 20-25 meter høye. Byggeforbuds- og ryddebeltet vil normalt være ca. 30 meter. Figur 2. Masteskissen viser standard bæremast med innvendig bardunering som er planlagt benyttet på strekningen fra Dolven til Omslandsmyra. 2.1 Anleggsarbeid Riggplasser. Ved behov legges duk og bærelag på riggplassene før de tas i bruk. Skogrydding. Ledningstraseen ryddes i en bredde på 30 meter. Drivverdig virke transporteres ut iht. avtale med grunneier. Fundamentering, inklusive graving med gravemaskin. Gravemaskin kjører til mastepunkter eller transporteres med helikopter. Transport av betong i hovedsak med helikopter. Annet utstyr og materiell i hovedsak med bakketransport Montering av master. Mastestålet transporteres til riggplass og premonteres i seksjoner for uttransportering til mastepunk med helikopter eller bakketransport. Linestrekking. Tromler med line, vinsj og brems transporteres ut til ledningstraseen. Linene strekkes i seksjoner. Pilotline flys ut med helikopter. 2.2 Transport Det er ikke behov for tiltak på eksisterende offentlige veier. Det kan være noe behov for opprusting og punktvise utbedringer av adkomsttraseer til ledningen for å komme fram med nødvendig utstyr og maskiner. Side 6 av 20

3 Viktige krav og føringer I dette kapitlet gis en oversikt over viktige lover, forskrifter og øvrige dokumenter som gir generelle føringer for gjennomføring av tiltaket. Lovene og forskriftene finnes på www.lovdata.no. Det forutsettes at entreprenøren setter seg inn i krav og føringer i det enkelte lovverk, forskrift osv. Listen er ikke uttømmende. Byggherre og entreprenør/utførende skal til enhver tid etterleve alle lovbestemte krav og lokale bestemmelser relatert til ytre miljø. 3.1 Lover Energiloven Føringer i de følgende lovene er gjeldende for utbyggingsprosjektet. Forurensningsloven Naturmangfoldloven Miljøinformasjonsloven Viltloven Lov om kulturminner Friluftsloven Jordloven Folkehelseloven Vegloven Lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag Brann- og eksplosjonsvernloven Skogbruksloven Luftfartsloven Lov om helligdagsfred 3.2 Forskrifter Føringer i de følgende forskriftene er gjeldende for utbyggingsprosjektet. Forskrift om rammer for vannforvaltningen Avfallsforskriften Forurensningsforskriften Internkontrollforskriften Byggeforskriften Byggherreforskriften Forskrift om landtransport av farlig gods Forskrift om elektriske forsyningsanleg 4 Planarbeid og informasjon 4.1 Informasjon og prosess mot berørte Som en del av arbeidet med MTAen er berørte grunneiere, Larvik kommune og Vestfold fylkeskommune / Kulturarv kontaktet. Grunneierne har vært tilskrevet. I tillegg har berørte grunneiere vært kontaktet i forbindelse med å få på plass avtaler med grunneierne. Hensikten har vært å få inn synspunkter og forslag til tiltak for å ivareta interessene i området. Larvik kommune har kommet med innspill til planen. Innspill som er funnet hensiktsmessig å ta inn er innarbeidet i planen. Vestfold fylkeskommune / Kulturarv, har gitt tilbakemelding på hvilke områder som må undersøkes ( 9 registreringer) før oppstart av anleggsarbeidet. Områdene er angitt i kap. 6.12 og på kart. Det er ikke kommet inn uttalelse til planen fra berørte grunneiere utover de som er kommet inn i tilknytning til trasejusteringen ved Vestmunnvannet/Vestmoenås (se kap. 4.2.1). Det vil bli søkt minnelige avtaler med alle berørte grunneiere. For tiltak som er omfattet av ekspropriasjonstillatelsen vil det, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås, bli begjært skjønn og søkt forhåndstiltredelse. Larvik kommune vil bli holdt orientert om oppstart av anleggsarbeidet og framdrift i prosjekt. Side 7 av 20

4.2 Endringer i planene etter anleggskonsesjon 4.2.1 Vest for Vestmunnvannet Spennet i konsesjonsgitt trase fra Vestmoenås til Toslegåsen viste seg under prosjektering å medføre krav om merking i forhold til luftfart. For å unngå kravet om merking, og en mast på Vestmoenås som ville blitt svært synlig over et stort område, ble det sett på en løsning hvor traseen flyttes noe lavere i terrenget og unngår kravet om blåser på linene og røde og hvite master. Det ble først sett på en trase som fravek fra konsesjonsgitt trase på en strekning av ca. 1600 meter (vist med blå strek på kartbildet i Figur 3). Figur 3. Konsesjonsgitt trase (rød stiplet strek) og justert trase (blå strek) vest for Vestmunnvannet. Berørt grunneier (gnr./bnr 4077/8) kom i forbindelse med utarbeidelse av MTAen med innspill til trasejusteringen. Traseen ble justert iht. innspillene (se kartbilde Figur 4). Side 8 av 20

Figur 4. Omforent trasejustering (rød strek) rundt Vestmoenås. Trasejusteringen medfører at masta på toppen av Vestmoenås blir liggende ca. 100 meter lavere i terrenget og får god bakgrunnsdekning. Dette vil redusere synligheten fra Vestmunnvannet og områdene rundt. Spennet over dalen vil også bli vesentlig lavere og man unngår blåser og røde og hvite master på hver side av dalen. Det ble vurdert som nødvendig å konsesjonssøke trasejusteringen og en søknad ble sendt NVE. NVE ga 24.05.2016 konsesjon til trasejusteringen. 4.2.2 Kryssing av Tvedalen Ved kryssing av Tvedalen har det under prosjektering vært lagt vekt på å finne masteplasser som reduserer synligheten av ledningen, unngår master på innmark og ivaretar kravene til avstand til 22 kv-ledningene som krysser dalen i området. Vinkelmasta på vestsiden av dalen er trekt ca. 45 meter vestover (se kartbilde i Figur 5). Dette gjør at masta i mindre grad vil være synlig fra bebyggelsen i dalen samtidig som man klarer å spenne over dalen og klarer å få god nok avstanden til 22 kvledningene. Side 9 av 20

Figur 5. Konsesjonsgitt trase (rød strek) og prosjektert trase (blå strek) ved kryssing av Tvedalen. 4.3 Andre nødvendige tillatelser Lovpålagte kulturminneundersøkelser vil bli gjennomført for ledningstraseen, adkomsttraseer og riggområder i løpet av våren/sommeren 2016. Skagerak Nett vil ved behov søke Luftfartstilsynet om tillatelse til midlertidig helikopterlandingsplass på riggplassene. Hvis det vil være behovet for større tiltak på adkomsttraseer/veier vil søknad om tillatelse bli avklart med Larvik kommune. Det vil bli søkt veieier om tillatelse til avkjøring fra offentlig vei til ledningstrase og riggplaser. 5 Miljøstyring i prosjektet 5.1 Organisering og ansvar Byggherre, Skagerak Nett, har det overordnede ansvaret for at prosjektet planlegges, samordnes og utføres i henhold til Byggherreforskriften. Skagerak Nett vil bruke eget personell til deler av arbeidet med å bygge ledningen. Fundamentering av de nye mastene vil bli satt ut til en ekstern utførende, men mastemontering og linestrekking vil utføres av Skagerak Nett. Miljøhensyn skal vurderes på lik linje med tekniske og økonomiske hensyn ved riving av ledningen. Det kreves at byggherre utnevner en miljørådgiver. Side 10 av 20

Prosjekteier, Skagerak Nett, som har det overordnede tekniske og økonomiske ansvaret for prosjektet innenfor besluttede rammer. Prosjektleder opptrer på vegne av byggherre, og utfører helt eller delvis byggherrens plikter. Prosjektleder har det overordnede ansvar for ytre miljø i byggeprosjektet. Miljørådgiver bistår Skagerak Nett i spørsmål relatert til ytre miljø. Miljørådgiver skal fungere som rådgiver for prosjektledelsen i utbyggingsfasen, og rapportere til Skagerak Netts prosjektleder. Miljørådgiver har ansvar for å oppdatere MTA og holde NVE informert om endringene. Miljørådgiver skal sikre at byggeledelsen kjenner til planenes krav og retningslinjer og initiere revisjoner relatert til MTA. Miljørådgiver skal tilrettelegge for, delta på og følge opp revisjoner og kontroller/befaringer der ytre miljø er et tema. Miljørådgiver skal ivareta den stedlige oppfølgingen av krav relatert til MTA i utbyggingsfasen og rapportere om avvik. Byggeleder vil stå for kontinuerlig, stedlig oppfølging i anleggsfasen. Entreprenør/utførende. Skagerak Nett skal selv bygge deler av ledningen og har derfor sammen med entreprenør og leverandører, heretter kalt utførende, ansvar for å oppfylle de angitte miljømål og innfri miljøkrav som er beskrevet i MTAen. Utførende har et selvstendig ansvar for å gjøre seg kjent med miljømålene, krav og tiltak. Den enkelte arbeidstakere skal bidra til implementering og oppfølging av tiltak, være kjent med miljøkrav og melde fra om miljøuhell og avvik fra MTA. 5.2 Implementering, oppfølging og rapportering Både byggherre og utførende er ansvarlig for at MTAen implementeres og følges opp. Kravene i MTA skal implementeres gjennom god miljøstyring i prosjektet. Utførende plikter å gjøre seg kjent med og følge norske lover og forskrifter av relevans for utbyggingsprosjektet Utførende skal utpeke en miljøansvarlig som skal ha det daglige ansvaret for ytre miljø og se til at det blir utført i henhold til krav og beskrevne rutiner og prosedyrer Utførende skal sikre seg at alle krav i MTAen implementeres, oppfylles og dokumenteres. Utførende har et selvstendig ansvar for å gjøre seg kjent med miljømålene, krav og tiltak Utførende skal sikre at alle som arbeider på prosjektet, inkludert underleverandører, er kjent med krav i MTA og at dette dokumenteres MTAen skal alltid finnes for hånden hos byggeleder og utførende I byggemøter mellom Byggherre og utførende skal ytre miljø være et fast punkt på dagsorden. Ytre miljø skal være en del av vernerunder på anlegget MTA vil bli fulgt opp som en del av kontrakten. Rapportering skal skje i månedsrapporten. Rapportering skal som et minimum inkludere avvik fra MTAen, produsert avfallsmengde fordelt på fraksjoner og oversikt over miljøfarlige væsker som finnes/brukes på anlegget Utførende / leverandør skal gjennomføre og dokumentere egne kontrollrunder for ytre miljø Byggherre kan foreta egne stikkprøvekontroller og/eller kontrollrunder. Prosjektet vil kunne bli underlagt intern og ekstern miljørevisjon. Kontrollene utføres av miljørådgiver 5.3 Avvik og sanksjoner Utførende skal etablere og implementere et avvikshåndteringssystem for ytre miljø på lik linje med HMS- og SHA-plan, slik at eventuelle avvik og uønskede hendelser rapporteres og dokumenteres. Systemet skal sørge for at tiltak iverksettes for å redusere sannsynlighet for at hendelsene skjer igjen. Side 11 av 20

Den enkelte arbeidstaker skal bevisstgjøres på at rapportering av miljøavvik er positivt og ønskelig, som ledd i prosjektforbedringen og gjennomføringen, og at hver enkelt har ansvar for å rapportere uavhengig av plassering og nivå i organisasjonen. Ved avvik fra MTAen eller brudd på lover eller forskrifter skal utførende melde fra umiddelbart til Byggherre. Dette skal skje gjennom avviksmelding. Mindre vesentlige avvik rettes opp på stedet i samråd med miljørådgiver. Avvik som krever vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes avklares med miljørådgiver Vesentlige avvik fra MTAen som kan medføre alvorlige miljøvirkninger, skal behandles som avvik og varsles til NVE Larvik kommune skal varsles ved utslippsuhell som kan medføre fare for forurensning av drikkevann Byggherre og utførende har myndighet til å stanse anleggsarbeid dersom; arbeid ikke foregå i henhold til MTAen eller det oppdages en vesentlig risiko for ytre miljø. Arbeid skal først igangsettes igjen etter at risikoen er tilstrekkelig vurdert og er akseptabel Byggherre forbeholder seg retten til å bruke sanksjoner ved avvik eller der avvik ikke behandles i henhold til avtalte rutiner 5.4 Dokumentkontroll MTA er et levende dokument og skal revideres ved behov, blant annet ved endringer i arbeidsomfang, eventuelle nye krav og pålegg eller basert på erfaring fra arbeidet. Byggherre har ansvar for å informere utførende om revisjoner av MTAen og eventuelt varsling til NVE, berørte grunneiere og kommune før endringene iverksettes Utførende er ansvarlig for å informere underleverandører om revisjoner, og for at underleverandørene etterkommer bestemmelsene i MTAen Dersom utførende ser behov for endringer i MTAen skal Byggherre varsles umiddelbart. Byggherre skal deretter vurdere om endringen er ønskelig. Dersom endringen er ønskelig skal Byggherre søke å oppnå nødvendige tillatelser fra relevante myndigheter og berørte grunneiere. Byggherre har ikke noe ansvar overfor utførende dersom tillatelse ikke blir gitt eller at tillatelsen blir gitt senere enn ønsket 5.5 Kommunikasjon og varslingsrutiner I anleggsperioden kan berørte oppleve ulemper eller bli berørt av anleggsvirksomheten. Regelmessig kommunikasjon med berørte er vesentlig for vellykket anleggsarbeid. Byggherre har ansvar for å sørge for informasjonsflyt til myndigheter og berørte. Utførende skal i god tid informere Byggherre om planlagte aktiviteter som tilsier behov for offentlig informasjon. Side 12 av 20

5.5.1 Kontaktinformasjon Byggherre sine hovedkontaktpersoner for anleggsarbeid er: Prosjektleder Runar Torpe Lien Tlf. 971 20 155 E-post: rtli@skagerakenergi.no Byggeleder Per Oscar Larsen Tlf. 45404425 E-post: per.oscar.larsen@norconsult.com Miljørådgiver Kai Nybakk Tlf. 990 26 688 E-post: kanyb@norconsult.no Akutt forurensning / utslipp Ved akutt forurensning eller utslipp skal Redningssentralen / brannvesen kontaktes umiddelbart. 110 6 KRAV TIL ANLEGGSARBEID Dette kapitlet angir krav knyttet til anleggsplanlegging og -gjennomføring, blant annet kontroll av anleggsplass, transport og ferdigstilling av anleggsarbeid. Krav gjelder hele anleggsområdet, herunder ledningstrase, adkomstveier og riggområder, angitt på MTA-kart med mindre det presiseres annet. Vedlagte MTA-kart viser hvilke adkomsttraseer og områder som er forutsatt brukt ved bygging av ledningen. Det skal ikke brukes andre områder eller private veier i forbindelse med anleggsarbeidet. Byggherre skal om ønskelig gjøre kartdata for MTA tilgjengelig på digitalt format til utførende. 6.1 Beredskapsplanlegging MTAen stiller en rekke krav for å begrense risiko for skade på ytre miljø og ulempe for omgivelser. Utforutsette hendelser kan skje, som for eksempel oljelekkasje, og det stilles derfor krav om utarbeidelse og implementering av en beredskapsplan. Utførende skal utarbeide en beredskapsplan som ivareta mål og krav i MTAen. Beredskapsplan skal implementeres før anleggsoppstart og inneholder som minimum: Vurdering av risiko knyttet til ulike avvik og uhellssituasjoner Vurdering av behov for beredskapsutstyr/-prosedyrer Informasjon om og oversikt av beredskapsutstyr, plassering og skilting Utførende skal sørge for tilstrekkelig beredskapsutstyr på anleggsplassen iht. beredskapsplanen. Utstyr skal være lett tilgjengelig, i god stand og skiltet. Alle anleggsarbeidere skal være kjent med hvor utstyr er og hvordan det brukes Byggherre skal sørge for oppmøteplasser for utrykningskjøretøy og skilting fra offentlig vei 6.2 Anleggsområder 6.2.1 Riggområder Det er avsatt arealer til riggområder, se MTA-kart Side 13 av 20

Riggområdene skal etableres med følgende forutsetninger: Riggområdene skal ved behov opparbeides med bærelag Ved avdekkingen skal overflatelaget med vegetasjon mellomlagres for bruk til istandsetting. Ved ferdigstilling av anleggsarbeid skal riggplassene ryddes og settes i stand etter nærmere avtale med Byggherre Riggområdene og anleggsområdene skal til enhver tid være ryddige, ordentlige og oversiktlige Byggherre skal merke arealene til angitte riggplasser i terrenget I forbindelse med skogrydding vil det være behov for å kunne legge tømmer langs skogsbilveiene for å redusere behovet for kjøring med lassbærer på skogsbilveiene. Lunneplassene er ikke angitt på MTAkartene, men lokalisering vil bli avklart med grunneier. Det er ikke behov for tiltak, utover rydding av skog, på plassene. 6.2.2 Ledningstrase Rettighetsbelte for ledningen er 30 meter, 15 meter til hver side for senterlinjen. All anleggsvirksomhet skal skje innenfor rettighetsbelte hvis det ikke er angitt andre adkomsttraseer eller riggområder 6.3 Transport Utførende er ansvarlig for skade på transportveier og terreng på grunn av transportaktiviteter. Skade skal utbedres umiddelbart og dokumenteres Det skal ikke ligge igjen rester etter anleggsarbeidet i ledningstraseen Rydding av skog skal være iht. Skagerak Netts ryddeinstruks Kjørespor og andre terrenginngrep skal istandsettes før området forlates iht. krav i MTAen og Skagerak håndbok for terrengbehandling All transport på bakken og i luften skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene, og ikke medføre vesentlig fare for ferdsel i området Utførende er ansvarlig for skade på transportveier og terreng på grunn av transportaktiviteter. Skade skal utbedres umiddelbart og dokumenteres Byggherren er ansvarlig for alle avtaler med grunneierne om bruk av permanente veier og traseer for terrengtransport Ved transport på skogsveier og traktorveier skal alle bommer lukkes etter passering Bruk av eksisterende veier og parkeringsplasser skal ikke være til hinder for allmenn ferdsel 6.3.1 Trafikksikkerhet Fartsgrense på private veier og skogsbilveier er 40 km/t dersom ikke annet er skiltet. Fart skal tilpasses stedlige forhold I forbindelse med strekking av liner, kan det bli behov for kortvarig stenging av offentlig vei. Stengningen vil bli planlagt i samarbeid med veieier. Politiet har instruksjonsmyndigheten i disse sakene 6.3.2 Terrengtransport Terrengtransport er bare tillatt på traséer vist på kart i forbindelse med rydding og hogst i traséen og for transport av maskiner og utstyr inn til mastefundamentene. Traseene må anses som veiledende og vil kunne bli justert avhengig av føreforhold på det aktuelle tidspunktet. Terrengkjøring i ledningstraseen er tillatt for samme formål dersom ikke annet er angitt på MTA-kart. Side 14 av 20

På enkelte punkter langs traseene kan det være terrengformasjoner som gjør at det er nødvendig å avvike noe fra ledningstraseen for å komme fram. Hvis det skulle vise seg nødvendig med vesentlige avvik fra traseen for å komme fram så skal dette avklares med byggherre i samråd med grunneier Ved kjøring i terrenget skal det kjøres slik at antall kjøretraséer til/fra det enkelte mastepunkt er på et minimum. Antall enkeltturer til hvert mastepunkt skal begrenses Trasé for terrengtransport skal være merket i terrenget, hvis de avviker fra ledningstraséen (15 meter fra senterlinjen), og om nødvending ryddet i forkant av kjøring. Merking skal utføres av byggherren Transportløyper for bruk med snøscooter (eller annet snøkjøretøy) kan avvike fra ledningstrase og adkomsttraseer, men løypene skal planlegges og etableres i samråd med grunneier og byggherre 6.3.3 Helikoptertransport Bl.a. for å redusere behovet for terrengtransport og faren for terrengskader skal det legges vekt på å bruke helikopter både til montering av mastene, inn og utflygning av utstyr og personelltransport. Områder med spesielle restriksjoner på helikopterflyving er vist på MTA-kart. Byggherre er ansvarlig for tillatelse til dispensasjon for helikopterlandingsplass Utførende og helikopterselskap plikter selv å innhente øvrige nødvendige tillatelser, og står selv ansvarlig for de ulemper/skader som måtte oppstå som følge av helikoptertransport Det skal flys direkte fra mastepunkt til riggområde Det skal ikke flys med hengende last over bygninger 6.4 Skogrydding Skogrydding skal skje iht. Skagerak Nett sin ryddeinstruks. Som hovedregel skal alt ryddet trevirke i salgbare dimensjoner transporteres til bilvei. Likevel vil en del virke ikke bli fraktet ut av ledningstraséen. Både terreng, atkomstforhold, økonomi og faren for terrengskader vil være av betydning for om virket skal fraktes til vei eller bli liggende i terrenget. Minde virke samles og legges i ytterkant av traseen fortrinnsvis i nedsenkninger i terrenget. Utførende har ansvar for at vegetasjonsryddingen blir skånsomt utført Trær og høye busker kappes slik at stubbehøyden ikke blir høyere enn ca. 20 cm Ryddebeltet er 10 meter ut fra ytterfasen (totalt 30 meter) Der det er mulig skal totalrydding unngås. Så sant sikkerheten for ledningen ivaretas, skal vegetasjon søkes beholdt i overgangssoner mot gjenstående skog, vassdrag, stier, veier og bebyggelse og der man eventuelt har direkte innsyn i traseen fra bebyggelse I spenn hvor det vil være tilstrekkelig høyde mellom linene og skogen under, skal linene strekkes over stående skog Virke som transporteres ut skal legges på anviste riggplasser eller langs veier vist på MTA-kart Utførende skal gjennomføre trasérydding, anleggsarbeid og transport i skogsområder på en slik måte at det blir lite skader på gjenstående trær, og slik at faren for jorderosjon blir begrenset Side 15 av 20

6.5 Forurensningskontroll Utførende skal utføre anleggsarbeid slik at forurensning av grunn eller vann unngås. Dersom det er behov for midlertidig utslippstillatelse plikter utførende å innhente nødvendige tillatelser til dette 6.5.1 Bruk av anleggsmaskiner og kjøretøy Utførende skal sikre at maskiner og kjøretøy som benyttes ikke lekker olje eller drivstoff Anleggsmaskiner skal være rengjort før de kommer til anleggsområdet 6.5.2 Lagring og håndtering av oljeprodukter og kjemikalier Lagring og påfylling av drivstoff og olje skal skje i henhold til en forenklet risikovurdering for å unngå utslipp. Ved usikkerhet om risikoen, skal miljøkontrolleren kontaktes. Begrepet "tank" benyttes for alle beholdere av drivstoff, olje og kjemikalier, som f.eks. tank, fat eller kanne Tank skal lagres på et egnet underlag hvor lekkasje og søl kan samles opp Tank skal plasseres synlig og slik at fare for påkjørsel minimiseres Tank skal stå støtt med minimal fare for velt Området rundt tank skal holdes ryddig Tank skal plasseres slik at det er minimal fare for avrenning til vann. Som hovedregel skal lagring/påfylling finne sted minimum 10 m fra vann, bekk og vassdrag Tank skal være låst / lagres låst når det ikke er under tilsyn Påfylling skal foregå under oppsyn Påfylling skal skje på underlag hvor søl og lekkasje kan samles opp Tank, inkludert løfteutstyr, skal være i god stand og uten skader. Tank dekket av ADRsertifisering skal ha en gyldig godkjenning for periodisk kontroll og godkjenning skal merkes tydelig på tanken. For mindre tanker ikke dekket av ADR-sertifisering, skal tankene være beregnet for formålet Tank skal merkes tydelig med faresymboler (særlig brann- og eksplosjonsfare), godsmerking og evt. stablemerking Det skal være tilstrekkelig beredskapsutstyr for å samle opp evt. søl eller lekkasje. Beredskapsutstyr skal være lett tilgjengelig, skiltet og anleggsarbeidere skal være kjent med bruk av utstyret Transport av drivstoff, oljeprodukter og kjemikalier skal foregå iht. forskrift av 1.april 2009 nr. 384 om landtransport av farlig gods Det er ikke tillatt med røyking, åpen ild eller bruk av vinkelslipere nærmere enn 10 m fra tanker Søl/lekkasje av olje/drivstoff skal samles opp umiddelbar og området rengjøres. Dette i henhold til beredskapsplan Ved utslipp og søl skal arbeidet som forårsaket utslipp stanses Absorberende materiale skal brukes for å begrense utslipp. Brukte absorberende materialer og forurenset grunn skal leveres til godkjent mottak Ved utslipp og søl skal Byggherre varsles. Ved større utslipp skal Redningssentralen også kontaktes (tlf. 110) Tilstrekkelig absorbentmaterialer skal være tilgjengelig på anleggsmaskiner og ved lagringstank(er) for å kunne håndtere et uhell. Alle anleggsarbeidere skal være kjent med bruk av beredskapsutstyr Utførende skal vurdere alternativer til miljøskadelige stoffer i henhold til Produktkontrolloven. Vurderingen skal kunne dokumenteres Utførende skal sørge for at oppdatert oversikt der lagerbeholdning og forbruk av miljøfarlige væsker og materiell fremgår er tilgjengelig. Utførende plikter å ha et oversiktlig stoffkartotek med datablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget. Side 16 av 20

Oversikt over lagerbeholdning og forbruk av miljøfarlige væsker og materiell rapporteres sammen med entreprisens månedsrapport til Byggherre 6.5.3 Beskyttelse av drikkevann Det foreligger ingen fullstendig oversikt over private brønner i de berørte kommunene, men risikoen for forurensning av private brønner anses å være liten. Kraftledningen berører nedbørfeltet til Larvik kommunes drikkevannskilde samt reservedrikkevannskilden Hallevannet. Det skal vises spesiell aktsomhet ved arbeid nær drikkevannskilder og vassdrag i nedbørfelt til vannkilder Larvik kommune skal varsles ved utslippsuhell som kan medføre fra for forurensning av drikkevann 6.5.4 Kontroll og håndtering av avfall / avløp Utførende skal utarbeide en avfallsplan i henhold til avfallsforskriften. Sentralt i dette er klassifisering og beregninger av forventet avfall (mengde og type avfallsfraksjoner), og dokumentasjon av faktisk avfallsmengde, transporter og mottakssted. Avfallsplanen skal forelegges byggherre før anleggsstart. Sluttrapport skal leveres byggherre etter at arbeidet er avsluttet Utførende skal kunne fremlegge kvittering for levert avfall, samt deklarasjon for farlig avfall Alt avfall skal: Lagres og håndteres på en forsvarlig måte Fjernes fra anleggsplassen etter at arbeid i området avsluttes Sorteres og leveres godkjent mottak Ikke brennes eller graves ned. Dette gjelder også papir og trematerialer Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall, og skal lagres i låste spesialtilpassede containere, godkjent for formålet. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes Vasking av betongbiler er ikke tillatt på anleggsområdet. Det er ikke tillatt å tømme betongrester inne på anleggsområdet Betong og murverk skal leveres til godkjent mottak Utslipp av kloakk og/eller spillvann er ikke tillatt. Utførende skal sørge for lukket sanitærløsning (tett tank). Sanitæravfall skal leveres til godkjent mottak 6.6 Støy Områder med spesielle restriksjoner på helikopter flyving er vist på MTA-kart. Anleggsarbeidet skal foregå mellom 07.00 og 19.00 mandag til søndag. Skriftlig søknad om å få arbeide utenfor dette tidsrommet skal sendes Byggherre i god tid før arbeidet skal starte Utførende er ansvarlig for å oppfylle anbefalte grenseverdier for støy i «Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging 2012» (T-1442) under anleggsarbeidene Utførende skal varsle Byggherre ved bruk av helikopter og eksplosjonsarmatur senest 1 uke før oppstart Byggherre skal informerer berørte parter om særlig støyende aktivitet slik at nødvendige tiltak kan iverksettes Side 17 av 20

6.7 Boområder og befolkning Utførende skal iverksettes tiltak for å redusere støv i områder nær bebyggelse, dette kan være i form av vanning/salting av veier og anleggsplasser Utførende skal sørge for at sand, gurs, leire ol. som dras ut på offentlige veier fjernes Sikre allmenheten mest mulig fri ferdsel på etablerte stier og veier i området 6.8 Terrenginngrep, istandsetting og ferdigstilling Transporten knyttet til traséryddingen og anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at unødige terrengskader unngås og varige sår i terrenget minimaliseres Byggherre sin Håndbok i terrengbehandling gir prinsippene for istandsetting og landskapstilpasning Ved grunnarbeid (fundamentering og etablering av riggplasser) skal vekstlaget skilles fra underlagsmassene og mellomlagres hver for seg for bruk til istandsetting Så snart anleggsarbeidet er avsluttet skal veier, riggplasser, terrenginngrep og kjørespor istandsettes Det skal legges vekt på å unngå kjøreskader i terrenget. Transport på våtmark/myr bør unngås Byggherren skal godkjenne arbeidene før anleggsutstyr og personell trekkes ut av området 6.9 Naturmiljø og verneområder 6.9.1 Flora og vegetasjon Viktige naturtyper og registrerte hule eiker i nærheten av ledningen er vist på kart. Hule eiker, gamle barlindtrær og bestander av barlind skal ikke hogges så langt sikkerheten for ledningen ivaretas Innenfor viktige naturtyper skal det vises spesiell aktsomhet ved terrengtransport Innenfor viktige naturtyper og gammel edelløvskog skal det ryddes skånsomt med tanke på å bevare mest mulig av skogen så langt sikkerheten for ledningen ivaretas 6.9.2 Fugl Utførende skal unngå anleggsarbeid og transport i kjente reirområder for rovfugl i hekketiden. Eventuelle tilpasninger i krav kan gjøres etter avklaring med byggherre på råd fra ornitolog. Det skal gjennomføres en kartlegging av hekkeaktivitet på kjente hekkelokaliteter for rovfugl i nærheten av ledningen. Avdekkes det at hekkelokalitetene ikke er aktive skal utførende informeres om at restriksjonene vist på kart kan fravikes På spillplasser for storfugl skal det ryddes med tanke på å ivareta viktige funksjoner og redusere risikoen for at fugl kolliderer med linene Der ledningen ligger innenfor hensynsområde for hekkelokaliteter for rovfugl skal anleggsarbeidet innenfor hensynssområdet gjennomføres utenfor hekkesesongen slik angitt på kart 6.9.3 Verneinteresser Det planlagte anleggsarbeidet berører ingen verneområder. Side 18 av 20

6.10 Friluftsliv og jakt 6.11 Landbruk Turstier, skiløyper, bekker, elver, vann og åpne grøfter skal ryddes for hogstavfall umiddelbart etter hogst Så sant sikkerheten for ledningen ivaretas, skal vegetasjon søkes beholdt i overgangssoner mot stier Utførende skal sikre anleggsområdet mot skade på husdyr Utførende skal påse at grinder holdes stengt og at grinder og gjerder ikke påføres skader, eventuelle skader utbedres umiddelbart Utførende skal påse at anleggsarbeidet ikke unødig forstyrrer dyr på beite Kjøring på innmark skal skje på en slik måte av drensledninger ikke blir ødelagt Riggplasser på innmark skal etableres med bærelag 6.12 Kulturminner Virksomheten knyttet til anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at inngrep i kulturminner og kulturmiljøer unngås. Vestfold fylkeskommune, Kulturarv, har gitt tilbakemelding på at det er 2 områder (Sagåsen og Tvedalen-Dolven) som må undersøkes nærmere, med hensyn på kulturminner, før anleggsstart. Undersøkelsene vil gjennomført i løpet av våren/sommeren 2015. Hvis det blir avdekket kulturminner som kommer i berøring med anlegget vil MTAen bli revidert. Oppstart av anleggsarbeidet ved Sagåsen (TV4), skal ikke skje før områdene er undersøkt av arkeolog fra Vestfold fylkeskommune Oppstart av anleggsarbeidet ved Dolven (R1, R2 og TV1) og Tvedalen (R5) skal ikke skje før områdene er undersøkt av arkeolog fra Vestfold fylkeskommune Dersom utførende under anleggsarbeid støter på ukjente kulturminner, plikter han å stanse arbeidet straks og umiddelbart varsle Byggherren skal varsle kulturminnemyndighetene ved skade på kulturminner Utførende plikter å unngå transport over, og skade på, kjente kulturminner og kulturmiljøer som er vist på kartvedlegg Byggherren er ansvarlig for at kjente automatisk fredede kulturminner og relevante nyere tids kulturminner i nærheten av ledningene, er merket i terrenget 6.13 Opprydning Det skal ikke ligge igjen rester fra anleggsaktivitetene på mastepunktene, langs veiene/kjørespor eller på riggområdene. Side 19 av 20

Vedlegg Oversiktskart (1:40000) 1 stk Detaljkart (ca. 1:8000) 5 stk Side 20 av 20