Nytt fra DiBK BOLIGPRODUSENTENES FAGDAGER Gardermoen 05.11.2014
DiBK hvem er vi hva gjør vi? > Underlagt KMD > Ca 70 ansatte, Oslo og Gjøvik Mange oppgaver: > Sprer kunnskap - veileder > Utvikling av regler > Rådgiver for KRD > Byggereglene, ikke plan 2
Hva skjer? På lang sikt ByggNett På mellomlang sikt Bred gjennomgang TEK Kommunenes rolle På kort sikt Endringer TEK og SAK Nye energiregler? 3
Regelverket - status 2014 Borgerne skal tynges av gode regler Generell aksept for streng regulering av bygg og byggeaktivitet ønske om god kvalitet behov for å sikre seriøsitet Fordi bygg utgjør store verdier, for den enkelte, og for samfunnet Forbedringspotensiale mht brukervennlighet 4
Se virkemidler i sammenheng Kompetanse/kunnska p/verktøy Penger/støtte Regler 5
Regjeringen vil Forenkling, fornying, forbedring Enklere hverdag for folk flest Mindre byråkratisk byråkrati Mer ansvar til den enkelte 6
Plan- og byggesak - hvem bestemmer? Stortinget Regjering og departement Kommuner Fylkesmenn 7
Regelprosessene før og nå Den som vet hvordan lover og pølser blir laget, får aldri mer en rolig natts søvn. Otto von Bismarck 8
Digitalisering brukernes tilbakemeldinger Byggesak relativt uproblematisk Planprosessene oppleves uforutsigbare og tidkrevende Digitalisering er framtiden, der ligger mye av løsningen 9
På lang sikt. og noe som skjer på kort sikt. 10
ByggNett en strategi for fremtidens digitale byggsektor 11
Kompleks verdikjede 12
Mange aktører 13
Fire målgrupper Lokale og sentrale myndigheter Profesjonelle byggeiere Privatpersoner Bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen IKT-industrien 14
Utfordringer for alle målgrupper Komplisert og tidkrevende å søke! Nok en ufullstendig søknad Ny kommune, nye planbestemmelser Tilsyn med bygget betyr mer dokumentasjon BRUKER MYE RESSURSER PÅ Å FINNE OG GJENSKAPE DOKUMENTASJON OM BYGG 15
Gevinstene > Mer effektive plan- og byggeprosesser > Høyere produktivitet > Færre byggfeil og byggskader > Mer miljø- og klimavennlig utbygging 16
Fem innsatsområder 17
Relasjonsutvikling > ByggNett-strategien kommuniseres ut til byggsektoren og forankres hos sentrale aktører. > Det opprettes et ByggNett råd. > Samarbeidsavtaler er inngås med viktige offentlige og private aktører. > Et forum for de mest sentrale myndigheter i byggsektoren bør etableres. 19
Prosesser og metoder som understøtter digitalisering > Harmonisering av begrepsbruk knyttet til sentralt regelverk. > Kartlegging av alle datakilder som er relevante for en plan- og byggesaksprosess. > Felles beskrivelse av informasjonsbehov og flyt i byggesaker. > Indeksbyggprosjektet som et virtuelt regelverksted og en arena for samarbeid. > Demonstrasjonsmodell som viser hvordan arealplaner kan brukes i en selvbetjeningsløsning for byggesak. > Internasjonal standardisering på relevante områder. > Kartlegging av barrierer for økt bruk av digital samhandling og BIM 20
Kompetansebygging > Kartlegge behovene for kompetanse i hele byggsektoren > Veiledningsmateriell for kommunene knyttet til anskaffelse og bruk av nytt støtteverktøy for byggesaksbehandling, ebyggesak. > Dagens veileder utarbeides på ny struktur. > Informasjonsmateriell for økt forståelse av BIM/GIS og verdien av digital samhandling. > Samarbeid med Bygg21 om digitalisering/bim-tiltak rettet mot forbedringer i byggeprosesser og samhandling. 21
Regelverksutvikling > Arbeidet med å tilrettelegge for et automatiseringsvennlig regelverk som understøtter digital saksbehandling er startet. > Direktoratet gjennomgår byggteknisk forskrift (TEK) og setter i gang arbeidet med tilrettelegging for automatisk regelsjekking. > Det er etablert samarbeid med KommIT, SSB og Kartverket om harmonisering av begrepsbruk og informasjonsforvaltning 22
Tjeneste- og verktøyutvikling kort sikt > Byggesaksverktøy for kommunene (ebyggesak) > Selvbetjeningsløsninger for byggesøknad > Enkle støtteverktøy for eier (byggherre) for tiltak som er unntatt søknad og offentlig saksbehandling. > Felles tjeneste for å gi enkel informasjon om når ulike regelverk/bestemmelser blir aktuelle, hvilke krav som skal ivaretas, hva slags informasjonsgrunnlag som finnes og hvilke dokumentasjonskrav som utløses. > Bygningsnummer fra matrikkelen etableres som koblingsnøkkel til ulike systemer slik at god samlet informasjon blir gjort tilgjengelig for eier i hele livsløpet > ByggSøk blir oppdatert i f t nye regler og holdt operativ til gode alternativer er tatt i bruk. 23
På mellomlang sikt. 25
Bakgrunn Tildelingsbrev for 2014 Byggteknisk forskrift (TEK) skal gjennomgås i sin helhet for å vurdere kravenes hensiktsmessighet med sikte på å forbedre og forenkle. Effekten av byggtekniske krav i bolig og byggemarkedet skal utredes, med særlig vekt på konsekvensene for små boliger. Forenkling og forbedring av TEK kan omfatte fjerning av krav, endring av kravsnivå eller tydeliggjøring. Prosessen må være kunnskapsbasert og baseres på FoU prosjekter samt innspill fra berørte aktører. 26
Rammer for arbeidet > Er det mulig å redusere på kravsnivå uten at det i vesentlig grad går ut over de hensyn som skal ivaretas > Helse, Miljø og Sikkerhet står sterkt > Oppdraget skal gjennomføres med tanke på effekten på kostnader > Grunnlag for ekstern prosess med berørte aktører 27
Sentrale spørsmål i kartleggingen > Er bakgrunnen for kravsnivået kjent? > Er det mulig å fjerne kravet? > Er det mulig å endre kravsnivået? > Er det behov for å tydeliggjøre krav i forskrift? > Bør preaksepterte ytelser i veiledning/standard flyttes til forskrift? > Vil ev. endringer påvirke andre bestemmelser i TEK? > Berøres kravet av annet regelverk og andre myndigheter/departementer/eu? > Behov for FoU i 2015-2016? > Andre virkemidler (økonomiske, kompetanse ) 28
Regjeringens politikk Mindre sentral styring Flere avgjørelser skal skje lokalt Lokaldemokratiet skal styrkes Men også mindre tilfeldig lokalt skjønn 29
Kommunens mange oppgaver Informasjons- og kunnskapsbank Saksbehandling Tilsyn og ulovlighetsoppfølging Skal vektlegge samfunnsmessige hensyn 30
Mange krav mange oppgaver 31
Kommunen skal ikke vurdere tekniske krav Hensikten med regelverket er kvalitet. Ansvaret ligger hos den som bygger. TEK skal ikke være tema ved behandling. Hva skal kommunenes rolle være? 32
Opplevelser og påstander Vi har en ja-lov Uforutsigbare og skiftende krav i kommunene For mye tilfeldig lokalt skjønn 33
Kommunenes ressurssituasjon Antall kommuner Innbyggere Byggesak årsverk 310 211 20.000 1,5 105 20.000-50.000 4,5 13 < 50.000 15 34
Tid, penger og kompetanse Kommuner 1500 ansatte 1 mrd kroner Byggenæring 340.000 ansatte 600 mrd kroner 35
Utviklingstrekk Flere prosess- og dokumentasjonskrav Flere vedtak definert som enkeltvedtak Strengere krav til saksbehandling og vedtak 36
Politikk vs. juss Politiske forventninger Forvaltningsjuridiske realiteter 37
Enklere med hjelpesystem Søknadsplikten Sakstype Dokumentasjonskrav Identifisere aktuelle krav Utøve skjønn 38
Hvordan skape endringer? 1. Regelendring 2. Nye verktøy 3. Mennesker 39
Ting tar tid endringer skjer i prosess 40
På kort sikt 41
Endringer i lov og forskrift Lovendringer vedtatt 16.06 ikke i kraft. Prop. 99 L (2013-2014) Forskriftsendringer høringsfrist 27.10 Iverksetting?? 42
Lovendringer Prop. 99 L (2013-2014) Tema: Unntak fra søknadsplikt Nabovarsel Tidsfrister Ferdigattest Klage Privatrettslige forhold Opphør lokal godkjenning 43
Unntak fra søknad for 50 m 2 garasje/uthus Ikke til varig opphold eller beboelse 4 meter møne, 3 meter gesims - 1 etasje og uten kjeller 1 meter fra nabogrense og bygning på egen eiendom Ikke begrensning på antall bygg eller lengde Ikke over ledninger i grunnen 44
Fortsatt unntak fra søknad for 15 m 2 bod 1 meter fra nabogrense og annen bygning på eiendommen 3 meter møne 2,5 meter gesims Ikke til beboelse men kan brukes til varig opphold hjemmekontor, hobby, lysthus Høringen: Beboelsesrom: Kjøkken, stue, soverom og våtrom På bebygd eiendom 45
Unntak fra søknad for tilbygg inntil 15 m 2 Ikke inneholde rom for varig opphold eller beboelse Balkong, veranda, overbygget inngangsparti, vedog sykkelbod 4 meter fra nabogrense 46
Tiltakshavers ansvar Tiltakshaver har ansvar for at tiltak er i samsvar med pbl og ikke i strid med annet regelverk Plassering av frittliggende bygning 15 m 2, 50 m 2 og tilbygg 15 m 2 > Ikke i strid med veglovas bestemmelser om avkjøring, frisiktsoner, avstand til veimidte > Ikke i strid med byggeforbudssonen etter jernbaneloven > Tiltaket kan ikke settes i gang før det er gitt tillatelse eller samtykke fra andre berørte myndigheter. > Når tiltaket er ferdigstilt skal tiltakshaver sende underretning til kommunen om tiltakets plassering slik det er utført for oppdatering av kart- og matrikkeldata. 47
Unntak for bygningstekniske installasjoner og våtrom Generelt unntak for reparasjon av bygningstekniske installasjoner 48
Unntak fra søknad for levegg Levegg 1 meter fra nabogrense, Inntil 10 meter lengde og 1,8 meter høyde Levegg i nabogrense, inntil 5 meter lengde og 1,8 meter høyde Frittstående eller forbundet med bygning Flere levegger? 49
Unntak fra søknad for antenner Søknad uten krav til ansvarlige foretak gjøres om til unntak: Antennesystem med høyde inntil 5,0 m. Parabolantenne kan ha diameter inntil 1,2 m. Panelantenne plassert på vegg skal ikke overstige 2,0 meter. Bestemmelsen omfatter ikke plassering av antennesystem som kan utgjøre fare for personsikkerhet eller når flere antennesystemer skal plasseres på samme sted eller på samme fasade. 50
Andre unntak Tillates 1 meter fra nabogrense Forstøtningsmur med høyde inntil 1,0 m Mindre fylling eller planering av terreng avstand til fyllingsfoten 1,0 m Intern veg på tomt og biloppstillingsplasser for tomtens bruk 51
Unntak for skjermingsverdige bygg i kraft Unntak fra søknad for tiltak på skjermingsverdige bygg I kraft Dersom tvingende sikkerhetshensyn gjør det nødvendig, kan hvert departement innen sitt myndighetsområde beslutte at et tiltak som skal utføres i tilknytning til et byggverk eller objekt som er utpekt som skjermingsverdig i henhold til sikkerhetsloven 17, helt eller delvis skal være unntatt fra bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. 52
Nabovarsel - lovendringer Søker kan selv unnlate å varsle når arbeidet ikke, eller i liten grad, berører interessene til naboer og gjenboere. Kommunen kan overprøve dette. Det kreves ikke nabovarsel når > tiltaket er i samsvar med reguleringsplan (områderegulering eller detaljregulering) som er så detaljert at naboer og gjenboere kunne vurdere konsekvensene av tiltaket opp mot sine interesser ved planbehandlingen, > og naboer og gjenboere ved høring av planen blir varslet om at det ikke blir nabovarsling i byggesaken dersom planen blir detaljert nok Er det mer enn 5 år siden naboer og gjenboere fikk slikt varsel, gjelder ikke unntaket fra nabovarsling. 53
Nabovarsel Før kommunen tar stilling til søknaden, skal den vurdere om det er grunn til å kreve ny varsling av naboer og gjenboere. (Strykes i loven) 54
Nabovarsel - Forskriftsforslag Dersom søknad sendes kommunen senere enn ett år etter utsending av nabovarsel, og det ikke er gitt varsel etter pbl. 12-10 tredje ledd, skal det sendes nytt nabovarsel til alle naboer og gjenboere. Nabovarsel og kvittering for nabovarsel kan gjøres ved elektronisk kommunikasjon, personlig overlevering eller registrert postsending 55
Tidsfrister - lovendringer Byggesaker som krever dispensasjon fra plan skal avgjøres av kommunen innen tolv uker etter at fullstendig søknad foreligger > Tilbakebetaling av gebyr skal gjelde også for disse sakene > Fristen løper ikke i den tiden søknaden ligger til uttalelse hos regionale og statlige myndigheter IG automatisk gitt etter 3 uker Tillatelse anses gitt også ved oversittelse av 3 ukers frist der nabo har gitt merknader 56
Tidsfrister i forskrift Egen bestemmelse om tidsfrister ved søknad om dispensasjon utenfor byggesak 12 uker, beregning og forlengelse av frist, frist i klagesak mv. 4 uker frist for uttalelse fra statlige og regionale myndigheter 57
Ferdigattest for eldre bygg - lovendring Ferdigattest utstedes ikke for tiltak det er søkt om før 1. januar 1998. Dette innebærer at kommunen ikke kan kreve ferdigattest for disse tiltakene, og at kommunen skal avvise eventuelle søknader om dette. 58
Ferdigattest for bygg 01.01.1998 01.07.2010 Forskriftsforslag med 2 alternativer for å gi ferdigattest for bygning som har midlertidig brukstillatelse (gjenstå mindre vesentlig arbeid etter tidligere lov): 1. Ansvarlig foretak avgir erklæring om at gjenstående forhold, som ikke skal være alvorlige, er utført i samsvar med byggetillatelsen 2. Tiltakshaver eller eier gir tilsvarende erklæring for gjenstående forhold av mindre betydning 59
Lovendringer - Prop 99 L (2013-2014) Mindre adgang til å klage Det kan i byggesaken ikke klages på forhold som er avgjort i bindende reguleringsplan, ved dispensasjon eller i tidligere vedtak i byggesaken, og hvor klagefristen for disse vedtakene er utløpt. Dersom det finnes hensiktsmessig, kan klagen realitetsbehandles i stedet for å avvises. Vil bl.a. gjelde klage på IG 60
Lovendringer - Prop 99 L (2013-2014) Privatrettslige forhold Med mindre annet følger av loven her, skal bygningsmyndighetene ikke ta stilling til privatrettslige forhold ved behandling av byggesøknader. Dersom det fremstår som klart åpenbart for bygningsmyndighetene at tiltakshaver ikke har de privatrettslige rettigheter søknaden forutsetter, kan skal søknaden avvises. Terskelen for å kunne avvise søknader skal være høy. 61
Kommunen skal ikke vurdere tekniske krav i saksbehandlingen - Lovendring Kommunen skal i saksbehandlingen legge til grunn tiltakshavers eller det ansvarlige foretakets opplysninger om at tiltaket oppfyller tekniske krav, dersom ikke forholdene tilsier noe annet. Sier ikke noe om hvilke forhold som kan medføre at kommunen foretar en selvstendig vurdering av de tekniske sidene av et tiltak. Tas ut for å tydeliggjøre at det er det ansvarlige foretaket eller tiltakshaver selv som har ansvaret for at tiltaket tilfredsstiller de tekniske kravene og ikke kommunen. 62
Annet Utleie og søknadspliktig boenhet Kommer kanskje snart, sammen med lemping av tekniske krav for tiltak i eksisterende bygg/bolig 63