Høgskolen i Nord-Trøndelag Levanger Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie
FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger, bachelorgradsstudium i sykepleie legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene 10 UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 28. april 2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Trondheim, Bergen, Oslo, Trollhättan/Uddevalla 30. august 2005 Bengt Molander Professor NTNU Komiteens leder Herdis Alvsvåg Førsteamanuensis Universitetet i Bergen Pia Mølsted Sykepleier Ullevål sykehus Olle Söderhamn Docent Högskolan i Trollhättan/Uddevalla 2
Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen... 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen... 5 1.4. Organiseringen av rapporten... 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET... 8 2.1. Studietilbudets profil... 8 2.1.1. Beskrivelse... 8 2.1.2. Vurdering... 9 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet... 10 2.2.1. Beskrivelse... 10 2.2.2. Vurdering... 10 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT... 11 3.1. Studieplanen... 11 3.1.1. Beskrivelse... 11 3.1.2. Vurdering... 12 3.1.3. Konklusjon og anbefaling... 12 3.2. Faglig personale og fagmiljø... 13 3.2.1. Beskrivelse... 13 3.2.2. Vurdering... 14 3.2.3. Konklusjon og anbefaling... 14 3.3. Infrastruktur... 15 3.3.1. Beskrivelse... 15 3.3.2. Vurdering... 15 3.3.3. Konklusjon og anbefaling... 16 3.4. Kvalitetssikring... 17 3.4.1. Beskrivelse... 17 3.4.2. Vurdering... 17 3.4.3. Konklusjon og anbefaling... 18 3.5. Bachelorgradsreglement... 19 3.5.1. Beskrivelse... 19 3.5.2. Vurdering... 19 4. INTERNASJONALISERING... 20 4.1. Beskrivelse... 20 4.2. Vurdering... 20 4.3. Konklusjon og anbefaling... 20 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN... 21 5.1. Beskrivelse... 21 5.2. Vurdering... 21 5.3. Konklusjon og anbefaling... 21 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET... 22 3
6.1. Kandidatenes tilfredshet... 22 6.2. Studentenes tilfredshet... 23 6.2.1. Beskrivelse... 23 6.2.2. Vurdering... 24 6.2.3. Konklusjon og anbefaling... 24 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet... 25 6.3.1. Beskrivelse... 25 6.3.2. Vurdering... 25 6.3.3. Konklusjon og anbefaling... 25 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer... 26 6.4.1. Beskrivelse... 26 6.4.2. Vurdering... 26 6.4.3. Konklusjon og anbefaling... 26 7. HELHETLIG VURDERING... 27 8. KONKLUSJON... 28 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 29 10. VEDLEGG... 30 10.1. Komiteens mandat... 30 10.2. Program for institusjonsbesøket... 31 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen... 31 4
1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) har 4.557 studenter og sysselsetter 390 personer, fordelt på fire studiesteder i Namsos, Steinkjer, Levanger og Stjørdal. Revideringen gjelder bachelorutdanningen i sykepleie ved Avdeling for sykepleier, ingeniør og lærerutdanning i Levanger. Opptaket till bachelor i sykepleie var år 2004 cirka 130 studenter. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 28. april 2005. Til sammen møtte komiteen 31 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5
rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 07.12.04. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15.06.05 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. I ett brev datert 28.06.2005 har høgskolen kommmentert komiteens arbeidsnotat. På basen av de kommentarene har komiteen korrigert avsnitten om visjoner og utfordringer (pkt. 2.2.1), faglig personale (pkt. 3.2.1), studentenes tilfredshet (pkt 6.2 innledning) og gjennomstrømming (pkt 6.4.1). 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. 6
Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7
2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse Spørsmålet om spesiell profil besvarer høgskolen i selvevalueringen, først og fremst i profilundersøkelsen, på følgende måte: I profilundersøkelsen kommer det fram at praksisfeltet som lærested i bachelorutdanningen vektlegges, at veiledning og oppfølging av studentene prioriteres, at sykepleiefaglig kompetanse betraktes som viktigere enn pedagogisk kompetanse og at differensiert breddekunnskap vektlegges. I tillegg ble det tydeliggjort at kompetanseutvikling til førstestillingsnivå prioriteres før kompetanse mot praksis. Det siste kan langt på vei begrunnes med at den formelle kompetansen må bygges opp og blir dermed fokusert og prioritert. Tilrettelegging for hospitering i praksis er lite vektlagt. Av profilundersøkelsen framgår det også tydelig at de fleste anser at praksisfeltet er studentenes viktigste lærested, og at et flertall mener: Vi vektlegger primært erfaringskunnskap i undervisningen. Selvevalueringen taler imidlertid ikke bare om profilundersøkelsen: Ved drøfting i kollegiet ble vektleggingen av praksisstudiene understreket, likeså veiledning og oppfølging av studentene generelt gjennom hele studiet. Vid institusjonsbesøket framgikk det tydelig at høgskolen profilerer seg mot god praksis samt nær oppfølgning av og tilgjengelighet for studentene. Hvorfor skal studenter foretrekke nettopp deres studietilbud? Den nære oppfølgningen av studentene blir nevnt i selvevalueringen, likeså tilbudet i praktiske studier i kombinasjon med gott samarbeid med praksisfeltet. Det blir også nevnt variasjon i pedagogiske metoder og at høgskolen har flott beliggenhet og mange gode fasiliteter. Høgskolen understreker også i selvevalueringen at de to sykepleierutdanningene ved høgskolen i Nord-Trøndelag ble rangert på førstaplass i NSF Studentundersøkelse forrige studieår. Kandidatundersøkelsen fra SINTEF Helse (Delrapport, Høgskolen i Nord-Trøndelag, Levanger), viser at kandidatene er klart mer fornøyd enn gjennomsnittet, både ved en total vurdering av studiene og ved vurdering av praksisdelen. Det sies i selvevalueringen at det ikke er enkelt å besvare spørsmålet om hva som særpreger kandidatene som er utdannet i Levanger, men at vi har fått tilbakemeldinger på at kandidater fra vår utdanning er etterspurt ute i praksis. 8
2.1.2. Vurdering Det är för komiteen tydligt att högskolan är mycket profilerad mot uppföljning av, närhet till och tillgänglighet för studenterna. Ett klart intryck från institusjonsbesöket är också att detta erfars och uppskattas av studenterna. Av profilundersökelsen framgår både likheter och olikheter i förhållande till Namsos. I likhet med Namsos gäller också att de flesta menar: Vi prioriterar undervisning og veiledning og forsker når vi har tid til overs. Däremot lägger man i Levanger större vikt vid erfarenhetskunskap än vid forskningsbasertad kunskap. 9
2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse Høgskolen i Nord-Trøndelag s (HiNT) visjon er, ifølge selvevalueringen: HiNT ledende innen kunnskaps- og kompetanseutvikling i Midt-Norge. Sykepleierutdanningen, som en del av HiNT, er en viktig del av denne visjonen innen det helsefaglige området. Videre ønsker vi, og mener å være, en bærer av tidligere Innherred Sykepleierskoles motto: Salus aegroti suprema lex pasientens vel, vår høyeste lov. Ambisjonene for de nærmaste fem årene er å opprettholde og stadig forbedre kvaliteten i de teoretiske og praktiske studier. Herunder vil forsknings- og utviklingsprosjekter i samarbeid med studenter og praksisfelt være et viktig forbedringspotensial. Man vil satse på økt FoUproduksjon, blant annet med profesjonskunnskap og klinisk forskning som satsningsområder. Også kompetanseutvikling nevnes. I en värdering av sterke sider og utfordringer säger högskolan: Oppfølging av studentene, i skolen og i praksis, er en styrke. Utfordringen blir å følge opp andre områder, som FoU, både som kompetansegivende og i samarbeid med praksisfeltet og studentene. Det sägs också vara en utfordring å videreutvikle den positive trenden i kompetanseutvikling, og samtidig bevare et godt tilbud til studentene. Till sist nämns också utmaningen å ivareta det gode tilbudet i praksisstudiene når de bebudete endringer i honorering skjer. Detta förklaras närmare i kommentaren i juni 2005, at når høgskolene skal slutte å honorere på samme måte som før er vi bekymret for om vi får mulighet til å opprettholde veiledersystemet med betalte veiledere. 2.2.2. Vurdering Sammanfattningsvis är ambitionen huvudsakligen att fortsätta upprätthålla en god kvalitet på utbildningen, med tät uppföljning och lärare som är lätt tillgängliga, samtidigt som man fortsätter en formell kompetansutvikling. Denna dubbla press framstår som ganska typisk för sykepleieutdanningene. Det är komiteens klara intryck att många ansatte vid högskolan upplever både frustration och resignation över att tvingas söka blygsamma FoU-medel, med högst osäkert resultat. Flera av de anställda upplever också att de anställda på sykepleie inte blir lika bra behandlade som andra faggrupper vid avdelingen/högskolan när det gäller medel till FoU. Enligt komiteens mening finns det så olika uppfattningar om detta mellan ledelse och (andra) anställda att man kan tala om en klyfta (et sprik). Detta er en utmaning, särskilt för ledningen. 10
3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Studieplanen beskrives gjennom en fagplan som er organisert i en generell del og i fagspesifikke deler for hvert av de tre studieårene. Studiets mål er relatert til institusjonens overordnede målsetting slik det er beskrevet i strategisk plan for 2005-2008. Her legges det vekt på at høgskolen skal ha god samhandling med det omliggende samfunn, den skal være en attraktiv arbeidsplass og et studiested med gode arbeids- og utviklingsforhold, god ledelse, økonomisk handlefrihet og god intern og ekstern kommunikasjon. Høgskolen skal videre tilpasse seg nye utfordringer og endrede krav. De overordnede mål for bachelor i sykepleie følger målsettingene slik de er beskrevet i rammeplan for sykepleierutdanning. I hovedmålsettingen presiseres høgskolens forpliktelser og hvilken handlingskompetanse og handlingsberedskap studenten skal ha utviklet og oppnådd etter endt utdanning. I den generelle fagplanen vises oversikt over fagområder det blir undervist i og hvordan disse oppfyller rammeplanens studiepoeng fordelt på de tre utdanningsårene. Det finnes også en tabell over praksisstudienes varighet og hvordan praksisstudiene fordeler seg på årene. Det blir presisert at studentene har ansvar for egen læring. Studentens egeninnsats er helt avgjørende for å utvikle handlingskompetanse og handlingsberedskap slik Rammeplanen beskriver, og for å bistå denne prosessen nytter høgskolen undervisningsmetoder som forelesninger, mappe, selvstudium, gruppearbeid, prosjektarbeid, problembaserte læringsformer, praktiske øvinger og rollespill og praksisstudier. Praksisstudier er nærmere beskrevet gjennom ferdighetstrening i høgskolen, kliniske studier som kan være veiledet og observasjonspraksis. Til hver praksisperiode er det utarbeidet et praksisdokument som angir mål og arbeidskrav som forventes å bli oppfylt i praksisperioden, og hvilken veiledning/oppfølging studenten har krav på ifra høgskolen og fra praksisfeltet. Både før og etter praksisperiodene arbeides det med å knytte den teoretiske og praktiske kunnskapen sammen. I 1. og 2. studieår er det dessuten temauker parallelt med praksisstudier for mindre studentgrupper. Her legges det vekt på ulike studentaktive læringsformer. Erfaringer og fortellinger fra praksis står sentralt. I 3. studieår er veiledning knyttet til oppgaver i praksis spesielt tydelig, selv om dette inngår i alle praksisstudier. I møte med komiteen framhevet studentene at utdanningen er preget av nærheten til lærerne, de gode fasilitetene ute og inne, et godt bibliotek og at studentene opplever å være i sentrum gjennom alle tre årene. De framhevet også de gode praksisplassene og opplever at det settes krav til dem spesielt der. Videre understreket studentene høgskolens organisering og fordeling av praksisplasser som enestående. Det første året får studentene vite hvilke konkrete praksisplasser de skal til gjennom hele utdanningsløpet, og høgskolen tar hensyn til 11
studentenes bosted. En slik plan bidrar til forutsigbarhet og muligheter for planlegging. Studentene kommer dessuten i praksisstudier i den samme kommune i 1. og 3. studieår, noe som gir god oversikt og kontinuitet i veilednings- og vurderingssammenheng. I fagplanen redegjøres det for hvilke krav studentene må følge om de skal ha en normal studieprogresjon, og hvilke konsekvenser det har om disse ikke innfris. I fagplanene for de tre årene angis litteraturen som emnene bygger på, underveis og samlet til slutt for hver fagplan. Fagplanene er sydd over litt ulik skriveteknisk mal, det samme gjelder litteraturhenvisningene. 3.1.2. Vurdering I møte med komiteen framhevet ledelsen at høgskolen gjennom de ti siste årene har vært opptatt av studentene, deres fokus og deres praksisveiledning. Det synes å ha gitt resultater, noe også avtakerne understreket. Kandidatene fra Levanger beskrives som meget gode. Spesielt nevnes holdninger, kommunikasjon, bevissthet og refleksjon. Det de er mindre forberedt på, er ansvaret på alle plan som venter en utdannet sykepleier. Både i kommunen og på sykehus får studentene overta ansvaret som studenter, dette er en læringsform som kanskje kan utnyttes i enda større grad. Høgskolen har en utfordring i å bevare den gode oppfølgingen av studentene, - lærernes tilgjengelighet er usedvanlig god - og samtidig frigjøre tid til egen FoU-virksomhet og kompetanseutvikling. Det har i lang tid vært satset på det første på bekostning av det siste. Komiteen ble fortalt at sykepleierutdanningene i Levanger og i Namsos nå har vedtatt felles fagplan. Det kan lette samarbeidet, rasjonalisere bruken av felles ressurser og frigjøre tid. Det vil også gjøre studentutvekslinger mer fleksible. Veilederne i praksis vurderer at mapper, logger og skriving når studentene er i praksisstudier i noen grad tar fokus bort fra læring i praksis. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at fagplanen oppfyller standarder og kriterier i NOKUTs forskrift. Komiteen vil anbefale høgskolen å: o I større grad frigjøre ressurser og tilrettelegge for vedlikehold og videreutvikling av lærernes kompetanse. o Gjøre læringsformene mer praksisnære, slik at de bidrar i utviklingen av reflekterte praktikere og å forene teoretiske og praktiske kunnskapsformer. 12
3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse Vid bachelorprogrammet i sykepleie vid Avdeling for sykepleie- ingeniør og lærerutdanning/levanger vid Høgskolen i Nord-Trøndelag finns 28,5 lärare. Av dessa är 70 % fast anställda och övriga tillfälligt anställda (midlertidig ansatte). Timanställda lärare används framför allt som föreläsare inom specialområden. Då samtliga lärare medräknas är tre på väg mot doktorsexamen (stipendiater). Drygt 40 % är högskolelektorer. I dagsläget finns en fast anställd lärare med doktorsexamen (førsteamanuensis). Studentantalet i bachelorprogrammet heltid i Levanger är ca 330 studenter. Tilldelade resurser till grundutbildningen motsvarar 18-19 lärartjänster, vilket motsvarar 17-18 studenter per lärare. Mer än 40 % av lärartiden används till handledning i klinisk utbildning (praksisveiledning) och drygt 10 % till forskningsoch utvecklingsarbete (FoU-arbete). Flertalet lärare har lång praktisk-pedagogisk/didaktisk erfarenhet och nästan samtliga har någon form av pedagogisk utbildning. Andelen lärare med högre vetenskaplig ämneskompetens (vitenskapelig fagkompetanse på førstestillingsnivå) når idag inte upp till 20 %. En tydlig och förpliktigande kompetensutvecklingsplan (forpliktende kompetanseutviklingsplan) finns inte. Däremot föreligger en bekräftelse, som undertecknats av rektorn och högskoledirektören (11.02.2005; 2005/515) som slår fast att NOKUTs kriterier ska uppnås under 2007. Om endast tid till undervisning och handledning (veiledning) medräknas, är andelen undervisningstid för lärare med förstekompetens enligt NOKUTs beräkningar idag 1,6 %. Professionell och ämnesmässig hög kompetens som förvärvats under anställning som högskolelärare respektive högskolelektor finns hos några av lärarna. Svårigheter att rekrytera högre kompetens föreligger, men miljön ger ett intryck av att utvecklas. Goda förhållanden med avseende på mång- och tvärvetenskapligt (tverrfaglig) arbetssätt finns. Profilområdena psykiskt hälsoarbete respektive rehabilitering utvecklas vid avdelningen, och visst FoU-arbete bedrivs. Den vetenskapliga publiceringen har ett blygsamt omfång. Studenterna introduceras i vetenskapligt arbete. Professionella och ämnesmässiga nätverk finns på regional och nordisk nivå samt även på en vidare internationell nivå. 13
3.2.2. Vurdering Undervisningspersonalen har goda pedagogiska kvalifikationer för genomförande av bachelorprogrammet i sykepleie, och det totala antalet lärare i programmet är tillräckligt med avseende på antal studenter. Undervisningen bedrivs till övervägande del av fast anställd undervisningspersonal. Andelen lärare med försteställningskompetens uppgår i dagsläget inte till 20 %, och en tydlig, långsiktig och förpliktigande kompetensutvecklingsplan (forpliktende kompetanseutviklingsplan) finns inte. Det som står under pkt 3.2.5 i selvevalueringen är ganska vagt. Det talas om stor sannsynlighet mot bakgrunn i de ansattes planer og høgskolens satsing. Förpliktande betyder att högskolan skall driva processen aktivt, med motivering, tillrättaläggning och stöd. Den bifogade kompetanseutvecklingsplanen visar sig innehålla flera frågetecken (se speciellt listan medanmärkningar), vilket reflekterar stor osäkerhet om planens genomförande. Undervisningspersonalen deltar i relevanta professionella och ämnesmässiga nätverk, men FoU-arbete bedrivs i ganska blygsam omfattning. Studenterna införs i FoU-arbete. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Kommittén vill konkludera med att bachelorprogrammet i sykepleie vid studiested Levanger, Høgskolen i Nord-Trøndelag idag uppvisar en brist i förhållande till de krav och kriterier som ställs på den undervisande och vetenskapliga personalen, nämligen en förpliktande kompetensutvecklingsplan. Kommittén vill anbefalla institutionen att: o Snarast arbeta fram en tydlig och förpliktande kompetensutvecklingsplan. o Samla sina resurser vad gäller utbildningar inom hälsoområdet och i första hand bygga upp ett starkt bachelorprogram i sykepleie och först därefter, när denna verksamhet konsoliderats, satsa på andra utbildningar som till exempel tvärvetenskapliga masterutbildningar. o Kraftfullt stödja de lärare med hög professionell och ämnesmässig kompetens som förvärvats genom erfarenhet under anställning att ansöka om befordran (opprykk) till högskolelektor respektive förstelektor på andra grunder än formell utbildningsnivå. o Rekrytera lärare (tillgängliga för undervisning och handledning på bachelorprogrammet) med doktorsexamen i omvårdnad (sykepleie), hälsovetenskap (helsefag) eller andra till dessa båda närstående ämnen. o Leda FoU-arbetet in på sådana forskningsområden som innehållsmässigt stöder bachelorprogrammet i sykepleie. 14
3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Sykepleierutdanning i Levanger er samlokalisert med andre utdanninger på en campus hovedsakelig bestående av nybygg. Alle fasiliteter for drift foreligger, herunder grupperom, undervisningslokaler, øvingsavdeling, fellesarealer, bibliotek og lesesal. Biblioteket er plassert sentralt i nærhet til lesesal og grupperom. Det gis tilbud om opplæring og assistanse av bibliotekarer i kjernetiden. Biblioteket tilbyr pensumlitteratur og annen litteratur, også elektronisk, samt at det er tilgang til ulike databaser. Det finnes liten tilgang til teknisk utstyr til fjernoverført undervisnings- og møtevirksomhet. Øvingsavdelingen for sykepleierutdanningen er ny, men relativt liten i forhold til studentantallet. For personalet har det vært en påkjenning med flytteprosess for seks år siden. De flyttet da fra lokaler som bød på stor grad av nærhet og fellesskap, til dagens lokaler der de opplever det vanskeligere å ivareta samholdet og dele kunnskaper på tvers av årsenhetene. 3.3.2. Vurdering Komiteen finner at øvingsavdelingen ved høgskolen er uhensiktsmessig liten og kunne vært bedre utstyrt. Med den utviklingen som skjer i praksis, der tilgangen på mengdetrening i praktiske sykepleieprosedyrer er begrenset, settes det nye krav til hva studentene får opplæring og trening på i øvingsavdelinger. Mulighetene for fjernundervisning er ikke utnyttet. Komiteen mener at dette kunne vært en mulighet for bedre ressursutnyttelse, både økonomisk og tidsmessig, da spesielt knyttet opp mot søsteravdelingen i Namsos. Det kunne lettet vanskeligheter med avstand og samtidig også øke samarbeidet mellom de to avdelingene, noe som kan prioriteres for begge avdelinger. 15
3.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag/ Levanger oppfyller de krav som foreligger til tross for noe uhensiktsmessig infrastruktur. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Se på muligheter for å utbedre øvingsavdelingen. Herunder vil det gjelde plass og antall senger, modernisering av støtte- og undervisningsutstyr og tilgang til trådløst nettverk, eventuelt stasjonære pc-er ved den enkelte seng slik at studentene kan jobbe optimalt i ferdighetstreningen. o Utnytte bedre fjernundervisning og fellesundervisning knyttet opp mot utdanningen i Namsos. 16
3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Høgskolen har lagt opp til et system med omfattende studentevalueringer. I første studieår velges en tillitsvalgt i hver klasse som sitter i et kvalitetsutvalg sammen med studieleder og årsenhetsleder. Utvalget fungerer som en planleggings- og evalueringsgruppe og har månedlige møter gjennom første semester. Andre og tredje studieår har også evalueringsgruppemøter, men sjeldnere møter på grunn av mye praksisstudier. Høgskolen er klar over at intensjonene på dette området ikke er innfridd. Studentene gis likevel muligheter for evaluering, hovedsakelig etter teoriblokker og praksisperioder. I tredje studieår skjer også en skriftlig, helhetlig evaluering av studiet. Høgskolen forsøker å følge opp og gjøre endringer etter studentenes tilbakemeldinger. I intervju kommer det likevel frem at studentene i 2. og 3. år opplever at evalueringene av og til skjer litt tilfeldig. Det inn føres nå mappevurdering for andre år etter at det startet i første år høsten 2004. Høgskolen tar inn studenter med erfaring fra mappevurdering i planleggingsprosessen for å sikre en positiv utvikling. Innføringen av mappe er bevisst skjedd langsomt fordi man har villet se nærmere på hvilke konsekvenser omleggingen vil få og hvilke erfaringer andre høgskoler har gjort seg. Fagpersonalet har muligheter til å delta i kvalitetsutviklingen gjennom flere ulike fora i avdelingen. 3.4.2. Vurdering Komiteen finner at høgskolen ivaretar kvaliteten gjennom å kontinuerlig evaluere studiet og gjennom å være åpen for innspill fra så vel studenter som andre medarbeidere. Det ligger en utfordring i å opprettholde evalueringskvaliteten i 2. og 3. studieår på grunn av alle praksisstudiene. Praksisforholdene, slik komiteen oppfatter det, holder fortsatt høy standard etter massiv omlegging i helse- og omsorgssektoren. Den nære kontakten mellom institusjoner og høgskole har sikret kvaliteten gjennom lengre tid. Sykepleierutdanningen i Levanger er et studium med lange og gode tradisjoner som nå er inne i en endringsprosess. Komiteen vurderer det slik at studentene har vært meget godt ivaretatt og fått et helhetlig, gjennomarbeidet tilbud med den tradisjonelle undervisningsformen. De grepene som nå gjøres, skal ivareta det gode fra tidligere i nye systemer. Komiteen ser det som sterkt sannsynlig at det nye studiet kommer til å både fungere bra, og ivareta både studentenes og personalets interesser. 17
3.4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen mener kvaliteten i studiet sikres tilfredsstillende. I den pågående endringsprosessen blir det viktig å fokusere på faglig kvalitetssikring av undervisning, veiledning og praksis. Komiteen vil anbefale institusjonen om å gjøre følgende: o Fokusere på faglig kvalitetssikring av undervisning, veiledning og praksis. 18
3.5. Bachelorgradsreglement 3.5.1. Beskrivelse Det foreligger Forskrift om bachelorgraden ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, fastsatt av styret for Høgskolen i Nord-Trøndelag 20. juni 2002 med hjemmel i kgl.res. av 11. oktober 2002 nr. 1124 26, jf. lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 45. Komiteen noterer at 4. Faglig overlapping, tillater overlapping i faginnhold mellom fag/emner/emnegrupper som inngår i grunnlaget for bachelorgraden opp till 15 studiepoeng. Det normale for andra høgskoler er 10 studiepoeng. 3.5.2. Vurdering Komiteen finner reglementet tilfredsstillende. 19
4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høgskolen skriver i selvevalueringen at de fra 1990 har erfaring med internasjonalisering. Det er etablert kontakter med ulike institusjoner i utlandet, det er nedsatt utvalg og koordinator ved avdelingen. Det gis også informasjon til studentene både skriftlig og muntlig. Internasjonalisering skjer gjennom besøk, årlige møter og utveksling av undervisningsplaner. I 2003 var tallene for studenter i kortere utvekslingsopphold 7, i 2004 var tallet 24. For lengre opphold var tilsvarende tall henholdsvis 6 og 1. Innvekslende studenter hadde en økning til to i 2004 fra ingen i 2003. Mobilitet i det vitenskapelige personalet har de siste årene vært fraværende. 4.2. Vurdering Komiteen finner at tall for inn- og utreise ved høgskolen er meget lave, bortsett fra en positiv utvikling for kortere studentopphold. Internasjonaliseringsperspektivet ved HiNT-Levanger synes heller ikke å være spesielt synlig eller prioritert, spesielt i forhold til faglig ansatte. Dette er et punkt høgskolen er bevisst på og ønsker å gjøre noe med. Det synes likevel å gå tregt i forhold til satsningen på området. Grunnene til dette kan være flere. Høgskolen har satset på innføringen av mappevurdering og kompetanseheving, samt den meget nære kontakten mellom student og lærer. Alt dette krever store ressurser fra personalet og vil nok gå på bekostning av andre områder innen utdanningen. Komiteen forstår prioriteringene og mener det er viktig å fokusere spesielt på ovennevnte problemstillinger, men ser samtidig et uutnyttet potensial i økt internasjonalisering i studiet. 4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at internasjonalisering har blitt prioritert lavt. Komiteen vil anbefale institusjonen å: o Prioritere internasjonalisering høyere. 20