SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB. Oktober 2014

SKIPPERPOSTEN ORGAN FOR NORSK MOTORSKØYTEKLUBB Oktober 2014

SKIPPERPOSTEN Organ for Norsk motorskøyteklubb Forsidebilde: Vakre Lyngør Redaktør Arnulf Wibe arnulf.wibe@online.no s 3 s 4 7 s 8 9 s 10 11 s 12 13 s 14 15 s 16 17 s 18 19 s 20-21 s 22 s 23 s 24 Innhold Formannens hjørne Landsstevnet noen inntrykk - Grunnlovskonvoien - 2 års planlegging 4 dager som havnesjef - Mottaket av de største skipene Najaden et moderne kaperdrama? Motorskøyta Håbet Motorskøyta Sjøgutten Glimt fra en båtsommer Minner fra høstsamlingen i Horten På eventyr i Nord-Norge Til Læsø i 2015 med Norsk motorskøyteklubb Navigasjon sjøkart på mobil og PC Nest sist Styre og stell

Formannens hjørne For en sommer, for en utrolig sommer vi har fått oppleve i år! Aldri hadde jeg trodd jeg skulle oppleve en sommer bedre enn fjorårets, men sannelig har årets båtsommer vært enda bedre. Selv hadde vi 4,5 uke i båten i sommer, og kun en dag med dårlig vær. Den valgte vi å benytte over Rakkebåane, i nesten 4 meters bølger, 6 åring som ble sjøsyk, og jolla slet seg. Sjelden har vel båtlivet vært mer tiltalende. Norgeshistoriens største samling av kulturelle og historiske båter gikk av stabelen 17.-20.juli. Stevnet var en sammenslåing av Forbundet Kystens Landsstevne, Fjordsteam og Nordisk Kystkulturtreff. Totalt var 250 båter og skip samlet i Bjørvika, med en total skroglengde på over 3 km! Havneområdet bestod av hele Revierkaia, Langkaia, Akerselvas sydligste 250 meter, Hukken, Sukkerbitens vestkai, samt to flytebryggepirer hver på 200 meter. Selv hadde jeg den morsomme, og ikke minst krevende, jobben som Havnesjef, med ansvar for plassering av samtlige båter. I tillegg ble NMSK profilert ved oppfyring av vår stolte og unike ensylindrede Maskin alle dagene under stevnet. Ferdinand tuslet og gikk i nesten 20 timer, med uttallige oppstarter til stor jubel fra tilskuerne. NMSK erne Arnulf, Tor Åge, Eivind, Oddvar og Karsten biddro med forskjellige oppgaver under stevnet. I 2 år har vi i Stevnekomiteen jobbet med å planlegge, så det var ganske blandede følelser da stevnet var slutt på søndagen. Fra Norsk Motorskøyteklubb var vi 6 flotte båter: Antares, Camilla, Senjahav, Abadabba, Sommarøy og Borgtun (tilgi meg hvis jeg har glemt noen i farten). Nautica Schizofrenia stilte med nærmere 30 båter! Det kom andre deltagere fra hele vår langstrakte kyst, i tillegg til båter fra Danmark, Færøyene, Island og til og med fra Kroatia. Personlig synes jeg det var rent pinlig at ikke flere NMSK medlemmer deltok under denne unike og fantastiske opplevelsen. Høsten har meldt sin ankomst og det er fortsatt mange muligheter for fine opplevelser på sjøen selv om dagene er kortere og temperaturen har falt. Skøyteklubbens Høstsamling i Horten ble en kjempesuksess, med over 60 personer og ca 30 båter. Omvisningen på KNM Narvik var lørdagens hovedaktivitet, før det ble krabbe- og rekefest i partytelt på Sykehusbrygga. 28kg krabber og 25 kg 40/60 reker var kjøpt inn, og i løpet av kvelden var det ikke en eneste krabbe eller reke til overs. Musserende vin var kjøpt inn, og det ble markert at klubben i sommer vervet sitt medlem nr 100. Det er mange år siden vi har vært en så stor klubb! Klubbens neste arrangement er medlemsmøtet på Styrhuset fredag den 24/10. Vi starter med oppstart, varmkjøring og vinterkonservering av Ferdinand kl 1700, før vi samles på Styrhuset kl 1900. Rolf Nordby fra Norsk Veteranskipsklubb er gjest, og vil underholde oss med bilder og foredrag om deres båter og maskiner, ispedd morsomme historiske tilbakeblikk. Det blir også et kulturelt innslag med fremføring av Terje Vigen, samt mulighet for å hygge seg med en kopp kaffe eller noen øl fra baren. Jeg håper å se flest mulig av dere til atter en hyggelig kveld på vårt unike klubbhus. Thomas

LANDSSTEVNET - noen inntrykk Grunnlovskonvoien - Christian Lien Jensen - Norsk Forening for Fartøyvern (NFF) er først og fremst en interesseorganisasjon, og vi blander oss sjelden inn i sosiale arrangementer på arrangørsiden. I sommer valgte foreningen mot normalt å involvere seg tungt i samarbeidet om Forbundet KYSTENs landsstevne og Grunnlovskonvoien. Det ble naturlig for NFF å ta hovedansvaret for Grunnlovskonvoien, med et ekstra fokus på å få de store fartøyene med (de små kommer uansett). Gamle store båter er dyre i drift. Det ble søkt støtte mange steder og rett før sommeren kom det gledelig budskapet fra Kulturdepartementet om drivstoffstøtte. Denne støtten ble delt ut til båter som kom vest av Lindesnes etter en nøkkel basert på utseilt distanse og brt. For mange ble dette et hyggelig lite tilskudd til reisekassen. Vi organiserte konvoien gjennom en egen nettside, www.grunnlovskonvoien.no, her ble all tilgjengelig og relevant informasjon lagt ut slik at skippere og medseilere hele tiden viste hva som skulle skje. Bare slik ble det mulig å organisere 100 båter for et par personer med mye annet på pletten. Planen var at de nordligste båtene skulle møtes i Florø og gå samlet derfra. Det viste seg utover våren at det dessverre ikke ble det store oppmøte nordfra. Forståelig nok med den lange veien. Sjøleik og Nordlændingen ble unntakene fra henholdsvis Kirkenes og Bodø. Med så mange forskjellige fartøy viste det seg også vanskelig å samle fartøy fra Vestlandet til samlet avgang. Vi la opp til en marsjfart på 6-7 knop for at de fleste skulle ha mulighet til å henge med. Dette viste seg litt for fort for noen og litt for sakte for andre. Derfor klarte vi ikke samle noe som lignet en konvoi før Haugesund. Derfra gikk det slag i slag. Neste stopp var Stavanger som arrangerte festival i vågen for oss. Egersund stilte opp med lapskaus og bryggedans til alle båtfolk og innbyggere. I Kristiansand la vi oss på Bredalsholmen med fartøyvernsenteret og kystlaget som vertskap. Angående vertskap; det blir umulig på den korte plassen jeg har har til rådighet å nevne alle som nevnes bør. Kort fortalt ble alt som skjedde i havnene organisert av lokale krefter. Det være seg enkeltstående personer tilknyttet fartøyvernet, kommuner, havner, kystlag mv. Alle disse gjorde hvert havneanløp til en fest! I Kristiansand kom det til lokale fartøy, flere større fartøy fra Vestlandet, som hadde tatt oss igjen, samt noen som kom oss i møte østfra. Nå begynte konvoien å ta form. Fra Kristiansand gikk vi til Risør, men ikke før vi gikk samlet gjennom Lyngør. Det var da folk og media (og oss selv tror jeg) virkelig ble klar over hvor stort dette var i ferd med å bli. Lyngør sydet av liv med hundrevis av småbåter og alle sommergjestene som vinket fra terrasser og brygger. Alt dette mens vi fikk servert foredrag om slaget ved Lyngør i 1812 over VHF. I Risør ble det nok en gang folkefest før vi satte kursen mot Sandefjord. Der sto kystlaget for fest og servering til ut i de små timer, før vi dro til Horten. I Horten begynte det virkelig å bli fullt. Indre havn var pakket tett med fartøy av alle slag. På skippermøte på kvelden ble morgensdagens angrepsplan presentert. Vi hadde fått vite hvert enkelt fartøys plass i Oslo og la opp konvoien slik at den som skulle innerst i Bjørvika gikk først så fulgte den som skulle innerst i Huken før Revierog Langkaia før nest innerste båt i Bjørvika osv. Alle stilte seg bak planen, men vi var mange spente på om det ville la seg gjennomføre og fortøye så mange båter på så liten plass på så liten tid. Tidlig om morgenen 17. juli dro vi fra Horten med plan om å møtes utenfor steilene og så starte siste biten samlet inn.

Avgang steilene ble satt til klokken 13.30. Med 3-4 knop ville de første båtene komme inn i Bjørvika klokken 15.00 og forhåpentligvis siste båt fortøyd til klokken 18.00. Kongesjaluppen Stjernen fikk æren av å gå først, etterfulgt av Christian Michelsens Faun, før KNM ALTA. Bak kom over 100 fartøy av alle størrelser mer eller mindre på perfekt rekke. Første båt kom inn omtrent klokken 15 og ble mottatt av en meget kompetent og velfungerende gjeng fra Viken Kystlag. Alle båter ble lagt til med millimeterpresisjon slik at alle fikk plass. Siste båt la til 18.10 akkurat i tide til den offisielle åpningen klokken 18.14. Norsk Forening for Fartøyvern vil med dette takke Forbundet KYSTEN, Viken Kystlag, (spesielt havnegruppa) og alle andre samarbeidspartnere og fartøy for at vi fikk være med på denne gigantiske begivenheten. 2 års forberedelser 4 dager som havnesjef - Thomas Bjønness - Forbundet Kystens Landsstevne i Oslo var en fantastisk opplevelse, et vakkert skue for øye og fullspekket av festlige aktiviteter for så vel barn og unge som de mer voksne besøkende. Dette har jeg i alle fall blitt fortalt. I ettertid må det sies at det var fint lite av stevnets boder, aktiviteter, foredrag og konserter jeg fikk med meg under disse 4 hektiske dagene. Derimot hadde jeg den utrolig hyggelige og morsomme, samt krevende jobben som Havnesjef. NMSK ble også behørig representert under stevnet, med egen stand midt i stevneområdet. Klubbflaggene våre ruvet på hver sin side av klubbens motorklenodie, vår ensylindrede Volda Semidiesel på 30 hk. Ferdinand stortrivdes med sine røykringer og taktfaste dunk. Totalt 20 timers gange, utallige oppstarter, og kun en episode der jeg hadde gitt ham litt for mye diesel med påfølgende spennende oppførsel ved oppstart. Du verden så mange hyggelige båtfolk jeg fikk møte både som havnesjef og på stand som formann for NMSK! Ingen hadde vel helt oversikten over hva vi begav oss ut på, for et par år siden, da vi meldte oss som frivillige og sa vi ønsket å delta i å arrangere stevnet i 2014. Vi fablet om flere hundre båter, besøkende fra mange land, moro fra morgen til kveld, -uten egentlig helt å kunne se for oss hvor stort dette kom til å bli. Som følge av dette, og ettersom ingen av oss hadde vært med på noe lignende tidligere, bar planlegningen preg av at vi alltid var litt sent ute. Fornuftig nok ble vi inndelt i ulike grupper ganske tidlig i prosessen. Havnegruppas mandat ble til etter hvert. Rolf Nordby, fra Norsk Veteranskibsklubb og mannskap på D/S Børøysund, var utpekt til leder av denne litt brokete forsamling av båtinteresserte. Mangt et møte rev Rolf seg i håret (som det ikke er så mye av lenger) over høylytte og ivrige diskusjoner som tok av i mange retninger som ikke dreide seg om det vi egentlig

skulle diskutere. Vi var alle ivrige, ustrukturerte og forskjellige. Ettersom tiden gikk og vi rundet nyttår 2013/14 ble dog arbeidsoppgavene mer definerte. Avtaler ble gjort med Oslo Havn og HAV Eiendom, kontrakter underskrevet med Telebryggen pålydende 550.000,- for leie av 400 m flytebrygger, planlegning og forberedelser av vann og strøm. Ettersom påmeldingene begynte å renne inn gjenstod den store oppgaven å planlegge havna. Det skulle vise seg å bli intet mindre enn 250 ulike båter og skip med en samlet skroglengde på godt over 3 km som skulle til kai i Oslo, og de aller fleste båtene skulle ankomme samtidig. Vi strevde først lenge med å finne en fornuftig måte å håndtere denne planlegningen på, men endte til slutt med å tegne inn hver enkelt båt i tegneprogram på data, skalert i riktig størrelse i forhold til de ulike kaiene. Flere dager og netter gikk med, men på hvert møte kunne jeg presentere et nytt tegnet forslag, justert i forhold til nyankomne påmeldinger, ulike hensyn vi ble pålagt av stevneledelsen, samt båtspesifikke hensyn som måtte tas. Sammen kom vi frem til en havneplan vi alle kunne være stolte av. Det store spørsmålet gjenstod; - hvordan skulle vi klare å få 250 båter plassert på rett plass i løpet av få timer? Konvoien var planlagt å ankomme kl 1500 torsdagen, og stevneledelsen ønsket at alle skulle være på plass innen stevnets offisielle åpning kl 1814. Jeg fikk altså gleden av å være havnesjef under stevnet. Godt inspirert av Fjorden Cowboys (som har herjet på tvskjermene denne våren) iførte jeg meg rallarhatt og monterte Forbundet Kystens absolutt største vimpel på en fleksibel flaggstang forrest i rib en. Så var jeg godt synlig i alle fall. Vi var til sammen 4 joller som bidro under konvoiens ankomst. De gamle hurtigrutene og de øvrige store skipene hadde fått tilsendt havnekart med båtplasseringer på forhånd. De øvrige båtene (under 70 fot) ble møtt forløpende ved ankomst og henvist til rett kaiplassering. Bryggene var fulle av frivillige som bidro med trosser og fortøyninger. En lite velkommen 8 sekundmeters sidevind briljerte hele ettermiddagen, og gjorde især fortøyninger på flytebryggene ekstra utfordrende ettersom alle skulle dregge i baug og ligge med hekken mot flytebryggene. Som alle skøytefolk vet er båtene våre ikke helt enkle å håndtere i bakk når sidevinden tar godt tak. 5 knops grensen ble derfor tolket med en klype salt av oss jollepersonellet, og takket være dette klarte vi utrolig nok å få samtlige båter til kai uten skader. Under defileringen og seilasene var vi også på fjorden for å bistå båtene til og fra kai, samt sørge for at alt gikk greit for seg. Havnevesenet tok turen innom om fredagen. De var mildt sagt ikke blide over at vi ikke hadde overholdt 5 knops grensen i indre havn. Jeg prøvde å forklare hvilke utfordringer vi hadde håndtert uten en eneste skade, og at vi ikke hadde brutt 5 knop mer enn strengt nødvendig. Dette falt ikke i god jord hos den godt voksne representanten fra havnevesenet. Glosene haglet frem og tilbake, og da han inviterte seg selv om bord i jolla for å ta dødmannsknappen på motoren min ønsket jeg ham velkommen men forklarte at jeg da kom til å kaste ham på sjøen. Deretter tok jeg hatten av, før han rakk å komme om bord, bukket høytidelig, ønsket dem en fortsatt god dag og kjørte videre. Mannen stod igjen om bord i havnevesenets båt og så ut som en hissig lemmen som holdt på å

eksplodere. Men vi overholdt 5 knops grensen etter dette. Som et resultat av dette klarte vi ikke å unngå at en daycruiser like etterpå kjørte rett inn i Norsk Maritimt museums replikabåt Vaaghals (barcode funnet) og knakk forstevnen på denne. Daycruiserens kaptein hadde en promille som kunne regnes i prosent. På tross av at jeg kun var noen hundre meter fra, og forutså kollisjonen i god tid, rakk jeg ikke bort til båtene der jeg kjørte i 5 knop på vei fra min lille disputt med havnevesenet. Vi fortsatte derfor også de neste dagene med et litt avslappet forhold til 5 knops grensen i de tilfellene vi ble nødt til dette. Det var så moro å bistå båtene! Alle vi snakket med var entusiastiske og gledet seg stort over å skulle være med på stevnet. Stemningen var til å ta og føle på. Menneskene. Båtene. For noen fantastiske båter som gjestet Oslo disse dagene. Gamle redningsskøyter i seilende og motoriserte versjoner, losskøyter, slupper, jakter, ferger, hurtigruter, vikingskip, færinger, slepebåter, yachter, sjarker, skøyter, kuttere, robåter, sjekter, snekker, prammer, fyrforsyningsskip, fiskebåter, en shetlandsbuss, rutebåter, dampbåter, replikabåter, kanonjolle, samt noen mer moderne trawlere og seilere Aldri før har Oslo havn tatt seg bedre ut. Aldri før har så mange kulturelle og historiske båter gjestet en havn i Norge. Jeg tror nok dessverre det blir lenge til Oslo får se et lignende syn igjen, men hvem vet Mottaket av de største skipene - Eivind Robertsen - Så sto vi der da, Paul Halvorsrød og jeg, i strålende vær på torsdag ettermiddag, og ventet i spenning på at de virkelig store fartøyene skulle ankomme Revierkaia! Dagene før hadde gått med til å ordne med tilrettelegging for bl.a. vanntilførsel for de 4 ventede skipene D/S Stord, M/S Nordstjernen, M/S Sjøkurs (ex Ragnvald Jarl) og M/S Sandnes (som tidligere trafikkerte «Nattruten» fra Stavanger til Bergen). Oslo Havn har velvillige folk som stilte opp med nødvendig slangemateriell, strøm var det heller dårlig med alle cruiseskip som ligger på Revierkaia må foreløpig kjøre egne generatorer. Dette er ikke spesielt miljøvennlig, men det foreligger planer om etablering av landstrøm. Og der kom konvoien seilende inn i havnebassenget mellom Vippetangen og operaen - heldigvis var dette organisert slik at det for hvert av de store fartøyene var en del mindre innimellom disse skulle legge til ved andre kaier og bryggeanlegg. Planen var å kalle opp de enkelte fartøyer, for å informere dem både om plassering langs Revierkaia, der det p.a. begrenset plass kun var snakk om luker på noen få metere mellom hver båt, til å gi informasjon om de sparsomme «fasiliteter» de hadde til disposisjon. Det ble til tider ganske hektisk, med noe uortodoks radioprosedyre, der Revierkaia ble av undertegnede omtalt som Revierhavna (mer kjent som en av Oslo hyggeligste kroer, på Hovedøya), og kommandoer føk mellom skip og land, når trosser skulle mottas og gjøres fast i ønskede pullere på kaia de trossene var for øvrig mye tyngre enn man skulle tro., det ble en svett periode! D/S Stord gled majestetisk og lydløst inn, og klappet til kai rene trepunkts-landingen, som det het på flysjargong! Deretter kom de andre 3 som perler på en snor, M/S Nordstjernen, M/S Sjøkurs og M/S Sandnes. M/S Nordstjernen er i dag fredet som kulturminne av Riksantikvaren. Disse eldre fartøyene har ikke thrustere (sidepropell), og krever presis manøvrering ved tillegging vi fikk absolutt oppleve noen av utfordringene her skikkelige fendere hadde de overraskende nok litt sparsomt med! Da alle lå på plass, var det å gå om bord for å ønske velkommen, og besiktige disse flotte representantene for vår maritime kystkultur vi fikk begge oppleve en natt på hhv. M/S Sandnes og M/S Nordstjernen en duft fra en ikke så fjern, men eksotisk fortid!

NAJADEN et moderne kaperdrama? Norsk motorskøyteklubbs gode venn Alexander Hermansen - trebåtentusiasten, musikeren, konferansieren fra Fredrikstad - har dette året vært en av drivkreftene i d ekte kaperdrama. I hvert fall er det slik mange svensker har uttrykt det. Les videre her hvordan den interessante historien er beskrevet i NRK og Fredrikstad blad: 4. juli 2014: I dag slepes denne skuta til Fredrikstad Alexander Hermansen står på kaia ved Isegran i Fredrikstad og venter på at Najaden skal komme seilende inn. Foto: Siw Mariann Strømbeck/NRK av Arnulf Wibe Ved 13-tiden i ettermiddag starter slepingen av den svenske fullriggeren «Najaden» fra Halmstad til Fredrikstad. Den 48 meter lange skuta skal slepes fra Halmstad i Sverige til Fredrikstad, nærmere bestemt til Isegran. Når vi snakker om skuter, så er dette indrefileten. Det er rett og slett skutenes Rolls- Royce! jubler Alexander Hermansen i Seilskuteforeningen Øst i Viken. På Isegran skal den tremastede fullriggeren først og fremst være en attraksjon, et flytende museum som publikum kan mønstre på for å ta en titt. Etter hvert vil det også bli guidede turer, kurs og seminarer og konserter om bord på båten. Vi synes det er viktig å ha en slik skute, som et eksempel på den tidsepoken som var så viktig. Fredrikstad hadde skuter på alle de sju hav. Vi får brukt denne skuta til å formidle Najadens historie spesielt, men også seilskuter generelt. Når Najaden er på plass i Fredrikstad blir den Norges fullrigger nummer tre, etter «Christian Radich» og «Sørlandet». Det er en komplett fullrigger og en av de mest originale i hele verden. Den har blant annet aldri hatt motor eller noe annet elektrisk om bord. Det er veldig tilbake til 1800-tallet, smiler han. Den svenske fullriggeren ble bygget i 1897, og har fungert som et skipsmuseum siden slutten av 1930-tallet. Det som er spesielt er at den ble tatt ut av drift i 1938. Det var et undervisningsfartøy med 100 unge gutter og 20 befal, sier Hermansen.

5. juli 2014: Sterke protester mot sleping av «Najaden» At eierbyttet ville skape reaksjoner har vært kjent for Seilskuteforeningen Øst i Viken lenge. De var derfor godt forberedt på å møte motstand i Halmstad. Det skjedde ikke uten protester fra Halmstads befolkning, og et stort antall mennesker hadde stilt seg opp på brygga for å vise sin misnøye mot at seilskuta nå blir norsk. Halmstads ordfører Ann-Charlotte Westlund forsøkte å roe folkemassen på havna før representantene fra seilskuteforeningen offisielt skulle overta eierskapet av «Najaden». Dette er en tragedie, det er derfor vi flagger på halv stang i dag, sier Eva Trygg i foreningen Najadens venner til Sveriges Radio. Sammen med en rekke andre medlemmer av foreningen tente hun gravlys på kaia for å markere sin motstand mot eierbyttet. ---------- Forstår protestene Knuts Sørensen sier seilentusiastene fra Fredrikstad ikke har noe problem med å forstå svenskenes protester. Det er mange som har følelser for denne båten, og det forstår vi godt. Vi hadde nok protestert vi også, om noen kom og hentet «Christian Radich», sier Sørensen. ----------- Fullrigger endelig på vei til Isegran Norges neste fullrigger «Najaden» har nettopp forlatt Halmstad, ett døgn forsinket, og er under slep til Fredrikstad. Protestene fra Halmstads befolkning var så sterke, at de nye eierene ikke klarte å flytte båten fredag. Seilskuteforeningen Øst i Viken har fått kjøpe fullriggeren, som skal bli museumsskip på Isegran. Slepet skulle startet fredag, men protestene fra folk i Halmstad var så kraftige, at mannskapet valgte å la båten ligge av hensyn til sikkerheten, forteller Knut Sørensen i seilskuteforeningen. Det var mye folk her, mye oppstandelse, og mye båter i elva. Vi trengte assistanse, men ingen ville hjelpe oss, og de som ville, våget ikke. Derfor valgte vi å bli liggende, sier Sørensen. I løpet av natta har en ekstra båt fra Fredrikstad kommet til Halmstad for å hjelpe til. Najaden ble flyttet til en annen kai tidlig lørdag morgen, og forlot Halmstad rett før klokka 11. Den 48 meter lange skuta skal slepes fra Halmstad i Sverige til Isegran, og slepet er beregnet å ta omtrent ett døgn. ---------- 6. juli 2014: Endelig er «Najaden» på plass Norge har hatt to fullriggere. Nå er den tredje på plass. «Najaden» ankom Fredrikstad søndag morgen. - Dette er helt rått, sier en rørt Alexander Hermansen til f-b.no. «Najaden», som båten heter, er verdens nest minste bevarte fullrigger. Men noe som er spesielt med den, i motsetning til «Christian Radich» og «Sørlandet», er at båten, som er bygd av furu på stålspanter, er en av tre komposittbygde fullriggere som fortsatt finnes, har Alexander Hermansen uttalt til Fredriksstad Blad tidligere. De to andre er «Cutty Shark» og «City of Adelaide». Da skuta ankom Fredrikstad i morgentimene var Hermansen rørt til tårer. - Dette er en drøm som endelig går i oppfyllelse. Det er nesten litt uvirkelig, sier han da "Najaden" ankommer Isegran.

Risørskøyta Håbet Båten er medlem av Norsk Forening for Fartøyvern og Norsk motorskøyteklubb. Eiere: Roy og Mette Lise Hasløgård. Båten ble bygget på Røds Trebåtbyggeri i Risør 1939, på bestilling fra Anders Pettersen fra Utgårdskilen. Byggenr 95. Den ble bygget for frakt/fiske/tråling. Da den kom til Utgårdskilen en gang før krigen, var det ikke mulig å få tak i motor. Etter ca 1år, ble det satt inn en 2-sylindret Levand. Den gikk da kun på en sylinder, og ble kalt Jøden! Deretter en 1-sylindret RAPP. Båten var en tur i Risør i 1950, og fikk forhøyet kappen under styrhuset. Dagens styrhus ble montert i 1959, bygget i Utgårdkilen. Forøvrig byggenr 6, av 9. RAPP»en ble byttet ut i 1966 med en GM. Dagens motor, en Cummins NT 855, - ble montert i 1989. Anders Pettersen var onkel til Ole Utgård. Ole Utgård var medeier fra rett etter krigen(antatt) Anders Pettersen døde i -48. BÅTNAVN: Håbet BÅTTYPE: Risørskøyte BYGGET:Røds trebåtbyggeri 1939 BYGGEMÅTE: Eik på furu LENGDE: 14,04 m BREDDE: 4,67 m DYPTGÅENDE: 2,35 m VEKT: 35 tonn MOTOR: Cummins NT 855, 250 hk GEAR: Twin Disc, m fast propel Etter dette ble det Ole Alexandersen som var medeier! Da var båten i full drift med disse 2, - som ble kalt "Olræne" på folkemunne. Disse 2 brukte båten frem til ca. 1978, da Ole Alexandersen plutselig døde. Da ble båten som het "Sjøhåbet", overtatt av far og sønn Nilsen, Odd og Vidar. Den var i Nilsen's eie frem til ca. 1982-83. Etter dette; overtok John Harald Haraldsen og Gunnar Løkkevika Olsen båten. Da ble den liggende i Papperhavn. Etter at disse ga seg, ble den i -97, solgt til Stavern. Der var den kun i ca. 6mnd, og den ble igjen overtatt av Vidar Nilsen, men da alene. Dette var i 1997-98. Han hadde båten i fiske frem til mars 2001. Den ble da kondemnert i løpet av året. Dette året ble det anledning for "vanlige" folk å overta tidligere fiskefartøy/yrkesbåt. Båten ble da overtatt av Roy og Mette Lise Hasløgård i år 2001, og er beliggende ved egen brygge i Elvestien i Fredrikstad. Målet er å ta vare på båten som den er i dag, evt å føre den delvis tilbake som den var på ca 1970-80 tallet! I 2008-09 bygget vi kappe på dekket, og reparerte styrhuskeisingen. Deretter ferdigstilling av innredning o.l. Båten er i dag 99% ferdig som turbåt!

Risør trebåtfestival 2014: Årets privatrestaurerte motorbåt «Årets privatrestaurerte motorbåt, har gjestet Risør Trebåtfestival mange ganger. Båten skulle kondemneres i 2001, etter et langt liv blant annet som reketråler i Østfold etter at den ble bygget i Risør ved Røds Trebåtbyggeri i 1939. Den nennsomt restaurerte båten er tilbakeført til det utseende den hadde på 1970-tallet, og er i dag i bruk som familiebåt. Det håndverksmessige er utført på en faglig svært forsvarlig måte, og eierne har med stor bevissthet bevart og tilbakeført løsninger som gjør den 14-meter lange båten til et godt eksempel på en type bruksfartøyer som er i ferd med å forsvinne. Vi ber derfor Roy og Mette Lise Hasløgård komme frem og motta prisen Årets privatrestaurerte motorbåt «Håbet».

Risørskøyta Sjøgutten - Bjørn-Erik Enge - Historikk fra Risør båtbyggeri (2014) I følge byggelistene ble det bygget en 35 fot skøyte for Jacob Sproen på Engelsviken i 1943 ved Em. Moen & sønns båtbyggeri (ex. Nilsen og Brødrene Moens Båtbyggeri til 1943). Kjøpesummen var 11.000 kr. Historikk fra barnebarn av en tidligere eier ( juni 2014) Båten kom til Engelsviken i 1943, det satt en 28hk rapp i Sjøgutten da. Båtens fiskerinummer skal ha vert Ø38O og det var Jacob Spro (bestefar) som var skipper og eier fra 1943. Birger Spro (far) begynte og fiske som 13 åring. Vidar Spro (sønn) som historien kommer ifra var allerede med ut som 3åring. Under krigen ble båten brukt for å smugle mellom Sverige og Norge. Rappen ble byttet ut med en Scania Vabis på starten av 60åra. Gikk i rekefiske til midten av 60åra. Ca 1968 ble det installert en Ford motor. Denne hadde kort levetid, så tidlig på 70tallet ble dagens motor installert - en Roods commerts3. Etter at Sjøgutten ble solgt til «Fålan» ca i 1968 (Reidar Arne Kristoffersen) - verdenskjent speedwayfører, ble den hovedsakelig brukt som ferie båt. Den var veldig kjent i Stavernsområdet og på Tjøme radio, og i følge diverse røverhistorier fra kysten så ble Sjøgutten også brukt til å smugle drikkevarer fra Tyskland og Sveige til Norge. Den var også uten styrhus en liten periode på den tiden. Den ble også tatt utenfor Engelsviken, men de klarte og dumpe alle varene mellom Sletterøyene. 1968 Ble båten kjøpt av «Fålan», oppsynsmann i Asker kommune frem til 1994. 1974 Båten blir solgt til Odd Johansen. 1979 Selger Odd Johansen som overhalte motor og bygde det styrehuset som er der i dag til Bjørn Enge.

1979 Kjøper Bjørn Enge Sjøgutten (min pappa) han bytte ror, propell og aksling noen år etter det. 1983 Ny mast og bom i stål, laget av vannrør. 1985 Dekket ble byttet. 1986 Nytt syrefast eksosanlegg. 1995-1997 Hovedrestaureringen. Det ble byttet 28 doble kjatrespant fra betongen og opp, alle tanker fra alu og plast til Syrefaste, all innredning, ny syrefast vedovn som er tegnet av min pappa, alt det elektriske, begge pullertene bak, alle dollbord, skansekledning, rekke, 27 borganger og ishud i kobber, syrefaste pullere bak, syrefaste kryssholt, syrefaste fenderfester 8m lange på begge innsider av rekka, nye syrefaste lanternekasser, syrefast sko og stag til akter mast og nytt styrhus tak. 2003 Nytt ladesystem Ladac regulator og kontroll av dynamo 24V 80Ah. 2004 Bjørn-Erik kjøpte båten av sine foreldre og det ble satt inn fleksibel kobling med trøstelager på aksling og byttet nedre del av kjølen fra akter til baugen. 2005 Kjølen ble skodd i syrefastskodde og sveiset svanehalser med 2 x 440 kubikks vifter for ventilering av maskin rom. 2006 Alle gjennomføringer i skroget ble byttet til bronse og eksos ble isolert innvendig og utvendig. 2007 4 nye bordganger akterut 2 på hver side. 2008 Installert vinsj, ankerspill og kjetting kasse i syrefast med 90m galvanisert kjetting med H-anker på 60kg. Ny skansekledning i spesialbestilt kvistfri 28mm furu med egen tegnet profil. Septikk og toalett helt nytt. 2009 Installert nytt søkelys fra Norseligte 500w 24V. 2010 Byttet inn og utgående simeringer på girkasse, full service og nye slager og lakkering. Byttet utgående simering på motor. 2014 Overhalt styremaskin - Alt dette er gjort av meg og min pappa (dvs Bjørn-Erik og Bjørn Enge)

Glimt fra en båtsommer - Arnulf Skudefestivalen Den tredje juli pekte baugen på Antares i retning Skudeneshavn, slik den også gjorde i fjor. Jeg kom fra en drøy ukes opphold i det varme klimaet og den rolige sjøen inne i Boknafjorden og Ryfylke. Skipperen står aleine ombord denne torsdagen, og det var gunstig. Innseilingen til Skudeneshavn kan være djevelsk når sørvesten har stått på, slik som nå. Det er ikke første gangen jeg har danset på «fandens dansegulv» der, og jeg unner ingen passasjerer den opplevelsen! Det er nok årsaken til at det i år er relativt lite båter på festivalen. Men det kompenseres med at jeg registrerer ankomst av 4-5 skøyter den første festivaldagen, som umiskjennelig lyder som semidieselmotorer. MS Kristina med sin 24 hk Rapp har egen sceneopptreden hver dag. Ofte sammen med heftig og høy musikk fra podiet rett ved skutesiden. Skudeneshavn som til vanlig er en vakker by, men uten puls, syder og koker disse festivaldagene. Sildakongen Arvid har sine faste opptredener, og i år fikk han jammen også utdelt en hederspris. Tror jeg så en tåre i øyekroken hans. Og representanten fra «Motoooorskøyteklubben» blir gjenkjent. Hyggelig! Mine absolutte underholdningsfavoritter har opptreden på Skudefestivalen hvert år. «Slogmåkene» kaller seg et shantykor, men sannelig er de mye mer. 18-20 velvoksne karer fra Karmøy med et ganske høyt musikals nivå, synger, spiller og jøgler seg gjennom et tre timers utendørs program. Ølkranene er godt bemannet, og de hundrevis av tilskuerne storkoser seg. Jeg har alltid flaks med hvem jeg havner sammen med på de røffe benkene - der det synges, hoies og skåles. I år endte jeg på et privat krabbelag den kvelden. Skalldyrene er for det meste tomme på denne årstiden, men desto artigere er det når festdeltakerne er innholdsrike. Lørdag er «Boybandet» Nordic tenors en opplevelse, der de synger og underholder på Tåkelurfabrikken. Etter festivalen, som var våt og kjølig, var det tid for retur østover - mot Landsstevnet i Oslo. Og da kom sommeren!

Færder fyr Etter tre uker med sol, varme og lite vind, er havet som et stuegulv. Senjahav og Antares har vært sammen under landsstevnet i Oslo. Vi tøffer litt hver for oss noen dager før vi møtes på Færder fyr. Det blir et av sommerens maritime høydepunkt! Tanken på å legge seg til i sundet nedenfor det sterkt vær-utsatte fyret, virker utfordrende. Karsten klasker først til kai, og melder om paradisiske forhold. Antares følger forsiktig etter. Litt for forsiktig, for det er betydelig strøm i sundet selv om havet ligger som et stuegulv. Tilleggingen går greit, men pulsen stiger når skuta raskt og uventet driver av. Men...deretter er ikke pulsen over 60 slag pr minutt de neste døgnene. Godt øl og god vin bidrar til at svaberget oppleves som den beste madrass dag og natt. Havet gir bare moderat avkjøling av solbrent hud med sine 26 grader. Eneste trussel er de skarpe rurne på berget når badetøyet er forlagt et eller annet sted. Overnatting i fyrhavna er en fantastisk opplevelse når sommerværet er som denne sommeren! Jensesund (vestre Bolærne) Antares har mang en gang latt seg lokke til den kjente gjestehavna på Østre Bolærne. Forrige år kunne det imidlertid virke som at det fylkeskommuneansatte vertskapet var «mette av dage». Den «ikke ubetydelig havneavgift» ble imidlertid innkrevd. Denne høsten ville jeg derfor forsøke den mer anonyme havna på Vestre Bolærne i Jensesund. Det var en spennende opplevelse! Jon Åge har leid stedet, brygger og bygninger av kommunen og er vertskap (kona er ikke tilstede denne gangen). Har er gjestfriheten selv, men tar ingen havneavgift. Det er mange innom i havna. Noen pensjonister ligger med båten her i dagevis. Andre tøffer utover den korte veien fra Tønsberg for et kveldsbesøk eller en overnatting før arbeidsdagen starter i byen. De fleste kjøper seg en middag og noen øl eller vin fra Jon Åge billig! For fiskesuppa hans er verdensberømt i Tønsberg. Jeg hadde følelsen av å bli inkludert i en «familie» de dagene jeg lå der med båten. Det var både ro og mye hygge. En kveld med stort bål ved brygga lokket fram en gitar, og da var det plutselig fest...til bålet døde ut. En god, fredfylt og sosial havn som frister til mange gjenvisitter!

NMSK høstsamling i Horten Høstsamlingen i Horten den siste helga i august var om mulig enda mer vellykket enn i fjor! Vi var ca 60 voksne og 6-8 barn på 27 båter. Været var fint og det hørtes stadige plask av badende båtfolk. Fredagen gikk det en jevn strøm av båtfolk som entret hverandres båter, viste fram sine siste ombygginger og anskaffelser utvekslet mye jug og delte på ander godsaker! Lørdag var det felles ombordstigning og omvisning på KNM Narvik, som de første, etter at skipet nylig har fått status som et «levende marinemuseum» en fantastisk opplevelse! På kvelden feiret vi at NMSK har passert 100 medlemmer, og vi satt til bords og koste oss med en rikelig mengde av kjempestore reker og ferske krabber...til langt på natt.

På eventyr i Nord-Norge - Ole Larsen Jeg har gjenom livet prøvd å gjøre negative ting om til noe positivt. Dette var litt vanskelig, da brevet fra kemneren kom med beskjed om ¼ milion i restskatt og at han skulle ha pengene i august og september, ikke i november desesmber som har vært regelen så langt tilbake jeg kan huske. Jeg kunne selvfølgelig ha gått med halen mellom beina til banken og økt lånet ytterligere, men det var ikke så fristende. Tok heller en telefon til min kontakt i vikarbyrået hvor jeg får de fleste oppdragene, ( Jeg er lege på frilancebasis ) og hørte om hun hadde noen forslag til litt raskere inntjening enn vanlig. Det hadde hun: Nord Norge ventet. Først ble det 2 uker i Rørvik Vikna kommune. Dette er ikke ordentlig Nord Norge, grensa til Nordland går rundt øya, men vi hadde landskapet og ikke minst fiske. Vi er nygift og kona hadde anledning til å bli med på begge turene. Hun elsker (mer enn meg) å fiske og klarte å dra i land utallige torsk, sei og makrell. Været var strålende og for det meste over 20 grader. Det egentlige eventyret begynte uka etter at vi kom hjem fra Rørvik, da var det bare å pakke igjen og fly til Bodø med magnum kjølebag. Målet var Rødøy, som de fleste har hørt navnet på (kommer alltid etter Marker kommune i valgopptellingen), men få har et forhold til. Selve Rødøy er ikke stor, men kommunen omfatter en mengde øyer på Helgelandskysten og litt på fastlandet - og har ca. 1350 innbyggere. Beliggenheten er rett inn for spissen av Lofoten og litt sydover. Polarsirkelen går gjennom kommunen. Fra stuevinduet så vi rett bort på Svartisen. Det ble en drøyt 3 timers tur med hurtigbåten fra Bodø i strålende vær og nær havblikk, før vi ble dumpet på en brygge hvor det sto Rødøy. Det var heldigvis så godt organisert at vi ble møtt av en fra kommunen og innkvartert etter en kort kikk på «tjenestebåten». Dette begynte å bli eksotisk for meg og spesielt for min kone Nataliia som har tilbrakt det meste av livet på steppene i Ukraina. Det er et krav for å jobbe her at man må være sjøsterk. Båten «Eyr Myken» er en to år gammel kombinert ambulansebåt/ legekontor/redningsskøyte. Den er bygd av kompositt karbon, er 20 meter lang, 4,65 meter bred og stikker 80 cm dypt. Den gjør 37 knop, men kan komme opp i 40 med en annen propell. Båten er rikelig utstyrt med alt man kan ønske seg av akuttmedisinsk utstyr, som jeg

heldigvis fikk begrenset bruk for, med unntak av EKG og oksygenmetning. Det er 2 båreplasser og til sammen 10 sitteplasser. Båten driftes av Redningsselskapet og etter det jeg forsto var et spleiselag mellom Redningsselskapet, kommunen og staten. Den første uka ble det «øyhopping» i strålende vær og 27 knop, med noen pasienter på hver øy - og øyer var det mange av. Både pasienten og jeg satte pris på det gode været og nesten vindstille, da jeg måtte ta en hemorroideoperasjon om bord. Nataliia var med, og prøvde i mellomtiden å tømme havet for fisk, noe hun var blitt ganske god til! Den andre uka kom høstværet, det regnet på tvers og var oppe i liten storm en natt, men bare kuling til vanlig. Det var en opplevelse å dra ut om natta med kuling sideveis på båten, som minnet mest om en slank MTB med et noe for høyt tyngdepunkt. Styrhuset minnet om det som finnes på rutefly, med alt tenkelig utstyr. Radar og GPS lyste opp litt, ellers var alt stupmørkt og jeg hadde følelsen av at jeg hadde havnet på feil aktivitet på Tusenfryd, men magen holdt. Gutta dvs. maskinist og skippper satt bare rolig og småprata, mens jeg hadde mer enn nok med å finne ut hva som var opp og ned. Slapp heldigvis operasjon i dette sirkuset. Ellers tenkte jeg på det en av pasientene sa, som nylig mistet en av sine på sjøen : Havet gir og havet tar, det må vi bare lære oss til å leve med her oppe. Resultatet av turen ble noen tusen ekstra til kemneren og 17 kg ferdig filletert fisk og en opplevelse rikere!

Sommeren 2015: Til Læsø med Norsk motorskøyteklubb - Håvard Semmen - Vi viser til Skipperpostens aprilnummer, der Læsø-turen blir introdusert. Sephina har nå kjørt opp ruten nøyaktig et år i forveien, og vi har snakket med mange positive havneansvarlige. Det har vært vanskelig og si hvor stor plass vi trenger, men jeg har antydet ca. 20-30 båter ettersom mange både fra klubben og andre har har muntlig meldt sin interesse. Plan Avreise fra Oslo lørdag 27. juni (kl 10 fra Bestumkilen) til Engelsviken (42 nautiske mil) Generelt tilpasser vi hastigheten etter den sakteste. De kan eventuelt starte litt tidligere. Finn på slippen i Engelsviken har lovet og rydde så godt som mulig på bryggene. Blir vi for mange, må noen legge seg på svai i Hankøsundet. Engelsviken Brygge er normalt veldig populært på denne tiden så bordbestilling bør gjøres for de som ønsker å spise på restauranten. Avreise fra Engelsviken søndag 28. juni kl 10 til Strømstad (25 nm) Her er det 2 gode muligheter. Inne i indre hovedhavna får sikkert mange plass på denne tiden før fellesferien. Det er også en lang betongbrygge til babord rett utenfor havneinnløpet,som vanligvis er ganske tom. Her er det om nødvendig plass til mange. Det ligger en båthavn på innsiden av denne brygga, så her må en ta lettbåten inn til sentrum (3 min.) eller gå rundt langs veien. (ca. 15-20 min). Vi har ligget på betongbrygga tidligere og har da ikke blitt krevd havneavgift. Avreisetidspunktet kan tilpasses behovet for Harryhandel. Avreise fra Strømstad mandag 29. juni kl 12 til Gluppø (25 nm) Avreisen er tilpasset behovet for Harryhandel. Det er vanligvis godt med makrell og få i Kostersundet, så kanskje noen vil prøve det. Gluppø er en uthavn som ligger rett utenfor Fjellbacka - stor fin havn med gode muligheter til å ligge longside flere steder, og gode muligheter for ankring for de som måtte ønske dette. Normalt på en mandag på denne tiden er det ikke veldig mange båter. Her er det muligheter for å gå i land og kanskje grille fisken vi har fått, samt drikke opp noe av rusbrusen, dersom været er greit.

Avreise fra Gluppø tirsdag 30. juni kl 10 til Malmøn (20 nm) Vi passerer Hunnebostrand og går gjennom den vakre Sotenkanalen. Passerer Kungshavn/Smøgen, og går det lille stykket til Malmøn. Har avtalt med havnesjefen at vi kommer ca. kl. 14-15.00. Her er det veldig fine brygger, restauranter,fiskehandel som er veldig bra, og butikk. Vi har om ønskelig mulighet til og bestille langbord på land hvor vi kan sitte og spise og ha sosialt samvær. Her er det havneavgift, men den er ikke helt urimelig. Sephina betalte SEK. 390 m. strøm i år. Avreise fra Malmøn onsdag 1. juli kl 10 til Åstol (30 nm) Vi passerer Lysekil, Grundsund, Gullholmen, samt mange fine steder inntil vi ender på Åstol rett nord for Marstrand. Dette er en perle av en øy som hadde sin glanstid i sildetiden på 17-1800 tallet. Den var da meget rik, men var, og er fremdeles sterkt preget av religion. Dette fordi svært mange fiskere gikk bort på havet. Her er et fantastisk røkeri, med restaurant, hvor en kan sitte ute i elegante lette stoler og spise, eller gå inn på restauranten. Her bør vi bestille, da vi blir ganske mange. Jeg har avtalt med havnesjef Anders, og Leif som eier restaurant/røkeri. På denne tiden pleier været over Kattegat å være bra, men vi sjekker værmeldingen nøye denne kvelden for overfart til Danmark neste morgen. Hvis ikke alle er komfortable med været, blir vi liggende en ekstra dag i Åstol. Avreise fra Åstol torsdag 2. juli kl 08 til Vesterø havn på Læsø (45 nm) Vi setter kurs mot et møtepunkt rett nord for Nordre Rønnerne fyr, Nord-Vest av Læsø. Her ligger det en vest-bøye. (nærmere posisjon kommer senere). Avhengig av strøm/vind/fart kan vi være der ca. kl. 14.00. Når alle er samlet går vi på en så rett rekke inn til havna på Læsø (slik Norsk motorskøyteklubb gjorde for 20 år siden). Havnefogd Alex har da sørget for at vi får plasser. Flest mulig skal ligge sammen i den nordre havna ved fiskehavna og slippen. Den første kvelden har vi mulighet til å bestille bord på Karlsens Kro og Havnebakken for bespisning. Dagen etter kjøper vi jomfruhummer av fiskerne og lager et gourmet måltid sammen. Alex har da ordnet langbord på brygga. Det er også plasser inne i det nye bøtehuset dersom været skulle bli helt galt. Påmelding Ingen bindende påmelding, men for den videre planlegging trenger jeg å vite i løpet av 2014: Hvem som planlegger med å bli med på denne turen: Båtens navn og størrelse, marshastighet, antall personer ombord, skipperens mobilnr. Send det gjerne på mail til havard@semmen.no eller ring til 90999920.

Navigasjon Kilde: Vi menn Båt Sjøkart på mobil og PC Ny sjøkarttjenester på nett og mobilen er fine til planlegging og backup. Etter at alle grunndata for sjøkartene ble frigitt for ikke lenge siden har det dukket opp flere brukbare gratistjenester på både appfronten og på nett. Mobiltelefon (app): Navida er en gratis variant som baserer seg på de gode gamle papirkartene, med nasjonal dekning. Har du kun bruk for Oslofjorden bør du teste Oslo Fjord, som byr på lokale kart. Gule Sider har allerede lansert en app for Iphone. Denne skal være oppdatert med sjøkarttjenesten. Her får du kart for hele landet. Internett: Gule Siders nye sjøkarttjeneste på både nett har blitt en innertier, i alle fall til planlegging. Dette er en av de beste tilskuddene vi har sett i det siste. Vi har tatt en kikk på tjenesten, for å finne ut om det kan ha noe for seg for båtfolk. Ut fra hva vi kan se så langt går i alle fall brukervennligeten i sirkler rundt både allmennvarianten Google Maps og mer spesialsierte vertkøy for ruteplanlegging. Men det blir litt som å sammenligne epler og pærer, siden vi så langt ikke har blit bortskjemt med martime gratis-karttjenster på nett. Uansett: Her kan du svært kjapt legge inn ruter, finne rettvisende kurser og få tidsbruken, alt etter hvilken fart og distanse du legger opp til. Dermed er dette gull for ruteplanleggingen. Eneste minuset er at målestokken nederst på siden er i meter og ikke nautiske mil. OBS Du bør ikke falle for fristelsen til å bruke dette som erstatning for vanlige sjøkart. Dette gjelder også for vanlige plottere. Den viktigste årsaken til dette i denne sammenhengen er at så snart mobildekningen forsvinner, så er kartet vekke også... Det er fortsatt offisielle sjøkart på papir som gjelder innen navigasjon, om du ikke vil havne i trøbbel med forsikringsselskapet etter en eventuell dyrt møte med moder jord. Nyttig uansett Som bruker, nærmest uansett nivå, kan du lett få med deg mye data via gratistjenestene. Nyttig navigeringsinformasjon som dybdekoter og loddskudd, skjær ( lus,) og lykter med sektorer. Ett og annet kystfyr dukker også opp. Dette er i stor grad det samme du finner på nettsidene til Statens Kartverk Sjø, men disse sidene oppleves litt kronglete å bruke. Som med mange andre nettbaserte tjenester lansert om dagen tilbys det gjerne å dele ruten med alle dine venner på Facebook og tilhengere på Twitter.

NEST SIST MEDLEMSRABATTER Mot fremvisning av gyldig medlemskort i NMSK kan du få gode priser her: Malerstua på Slependen, 15% på alle fullpris varer, unntatt bunnstoff. Regionol Trading Strømsv 318 på Alna i Oslo, 10-35% kontaktrabatter på oljer/fett/kjemi, maling og bunnstoff, malingsverktøy og startbatterier.