Forslag til Miljøplan for Nesodden Kommunesenter Et hus for alle 1
Forord Etablering av et nytt kommunalt senter i Nesodden, innen første kvartal 2012, står sentralt i kommunens fremtidsplaner. Nesodden kommunesenter skal være et forbilde for andre kommuner hva angår miljø. Senteret blir et helhetlig bygg tilpasset de ulike brukergrupper og virksomheter i Nesodden kommune. Plankomitèen virkeliggjør ønsket om å samle virksomhetene under et felles tak i et miljøvennlig hus. Ressurser og kunnskap er viktig for at prosjektet skal bli en suksess. OPAKs energi- og miljørådgivere skal sørge for at miljøambisjonene og miljømålene ivaretas i alle prosjektets faser. Alle aktører og deltakerne i prosjektet skal legge til rette for at kommunesenteret blir en suksess. For å oppnå vedtatte ambisjoner og mål for et miljøriktig bygg er det utarbeidet en miljøplan for prosjektet. Miljøplanen skal øke bevisstheten om et miljøriktig bygg, og være et hjelpeverktøy for deltakerne i prosessen. Einar Michelsen, Prosjektleder Romeo A. Thomassen Energi- og miljørådgiver 2
1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse... 3 2 Miljøambisjoner og -mål.... 4 3 Miljøpolicy... 4 4 Miljøstyring... 4 5 Miljøprosedyrer og rutiner... 5 6 Miljø- og energiansvarlig... 5 7 Miljøkrav for Nesodden kommunesenter... 5 Vedlegg A: Tabell over miljøkrav og mål for... 6 3
2 Miljøambisjoner og -mål. Nesodden kommune har følgende ambisjonsnivå: Senteret skal være i harmoni med omgivelsene, ha en tilpasset arkitektur og være universelt utformet. Senteret skal være et ressurseffektivt og miljøriktig bygg der areal, energi, materialer og tekniske løsninger utnyttes effektivt gjennom bygningens livssløp. Senteret skal gjennom hele sin livssyklus (konstruksjon, drift og avhending) ha minst mulig utslipp av klimagasser og stoffer som kan være helse- og miljøskadelige. 3 Miljøpolicy Det er et uttalt mål for Nesodden kommune å: bygge et referansebygg med hensyn til miljøløsninger og miljøfokus bygge et senter som er tilpasset brukerne og virksomhetene i Nesodden kommune utfordre prosjektdeltakerne til å tenke miljø i hele byggets livssyklus - planlegging, bygging, drift og avhending arbeide kontinuerlig med å forbedre miljøeffektivitet i bygget 4 Miljøstyring Miljøhensyn skal ivaretas på linje med økonomi, fremdrift og øvrig kvalitet. Det skal gjennomføres kost-/nyttebaserte avveininger mellom disse aspektene og mellom forskjellige miljørettede tiltak. For å sikre kontinuerlig og profesjonell oppfølging av miljøaspektet i prosjektet skal både byggherre, prosjekteringsgruppe og ha egne miljøansvarlige. Det vil regelmessig og/eller etter behov bli avholdt tema- og særmøter om miljø. Fokuset vil være: Økt kunnskap om riktig energibruk, miljø og natur skal være hovedfokus i møter Andre temaer som materialbruk, energi og effektivbudsjett og "rent-tørtbygg" skal tas opp etter behov. Regelmessig oppdatering vha. god visuell framstilling av sluttproduktet underveis i byggeprosessen. 4
5 Miljøprosedyrer og rutiner Kravene i miljøplanen skal oppdateres, følges opp og dokumenteres av avvente samspill. Miljøplanen skal gjennomgås av er og byggherre før frist for tillatelse om igangsettelse og søknad om ferdigattest. Entreprenører skal utarbeide energiberegninger etter anerkjent metode, og innhente tilstrekkelig dokumentasjon av materialer og produkter. Diverse dataverktøy skal benyttes. Entreprenører og byggherrens prosjektleder skal sammen definere milepæler og angi antall møter i byggeprosessen. Graden av måloppnåelse skal evalueres underveis i prosjektet. Samspillene skal gi innspill til miljøeffektive løsninger og ideer ved behov og ved åpenbare mangler i miljøplanen. 6 Miljø- og energiansvarlig a. Byggherrens miljøansvarlig: Romeo Apetrei-Thomassen, OPAK AS Kristin-Caroline Nilsen, OPAK AS b. Prosjekterendes miljøansvarlig: [Fylles ut] c. Samspillens miljøansvarlig: [Fylles ut] 7 Miljøkrav for Nesodden kommunesenter Miljøkrav for dette prosjektet er gitt i vedlegg A. Tabellens historikk: Kolonne 3: Prosjekterendes tiltak for å oppnå byggeherrens krav og mål og innfri, samt egen initierte miljøtiltak. Kolonne 4: Prosjekterendes på at tiltak er gjennomført. Kolonne 5: for å oppnå byggeherrens krav og mål og å innfri kontraktskrav, samt egeninitierte miljøtiltak. Kolonne 6: Entreprenørens på at tiltak er gjennomført. 5
Vedlegg A: Tabell over miljøkrav og mål for Generelt Senteret skal framstå som et eksemplarisk og inspirerende forbilde for andre kommuner. Energi- og miljøeffektive løsninger skal utarbeides hvor det skal legges vekt på funksjonelle, tekniske, estetiske og økonomiske hensyn. Byggherrer, prosjekterende og er skal: - ha en miljøansvarlig / miljøkoordinator - Vurdere miljøpåvirkningen av utbyggingens driftsfase mhp. energibruk, materialbruk, levetid, vedlikeholdsinnsats, innemiljø og avfallshåndtering - utarbeide tiltak iht. byggherrens miljøplan. Dvs. at både prosjekterende og skal utfylle denne plan - utarbeide miljøregnskap (for er) - utføre miljørapportering - utarbeide sluttrapport som viser hvordan miljømålene ble oppfylt - utarbeide FDVU-dokumentasjon og brukerveiledning 6
Energiforsyning- og bruk Energikrav: Senteret skal være uavhengig av fossilt brensel. Energiforsyningen bør utgjør minimal belastning på miljøet. Systemet for energibruk bør være fleksibelt med hensyn til fremtidige energikilder. U-verdier for konstruksjoner: Yttervegger, U=0,1 W/m 2 K Tak, U=0,1 W/m 2 K Gulv, U=0,15 W/m 2 K Vinduer/glassfasader, U 1,0 W/m 2 K Det skal være dobbel vindsperre for å redusere infiltrasjonstapet. SFP-faktor for luftbehandlingsanlegget skal ikke overstige 1,5/1,0 kw/m 3 s (dag/natt) Det skal utarbeides energi- og effektbudsjett. Bruk av energieffektive utstyr (PC-er, kopimaskiner osv) Måltall for energibruk: Skolebygg: 120 kwh/m2 BRA år Kontorbygg: 150 kwh/m2 BRA år Kulturbygg: 160 kwh/m2 BRA år Energikravene skal dokumenteres gjennom energiberegninger. iht. TEK 07. Kuldebroer skal unngås. Byggherren kan kontrollere bygget ved evt. termograferings kamera. 7
Det skal være individuell energimål for hver bygning. Bygget skal ha SDanlegg og energioppfølgingssystem. Oppvarmingssystemet skal være fleksibelt. Det skal velges miljøvennlige alternativer. Transport Det skal legges til rette for å minimalisere transport til og fra byggeområdet. Transportbehovet på byggeplassen kan foregå til fots. Det skal tilrettelegges for nær busstopp og hyppige buss avganger for å stimulere besøkendes bruk av kollektivtransport. Transportbehovet under bygge- og anleggsfasen skal begrenses. Masser som flyttes på området eller leveres utenfra skal i størst mulig grad plasseres permanent første gang. Entreprenøren skal organisere arbeidet ved å ha i hovedfokus på minst mulig trafikk til og fra byggeplassen. Tilrettelegges for tilstrekkelig parkering med god forsyning for el-biler og sykkelparkering. Busstopp vil opprettholdes i nærheten av senteret. Kort gåavstand fra busstoppet til senteret påregnes. 8
Materialvalg og -bruk Ved utbyggingen av Nesodden kommunesenter skal det legges vekt på bruk av miljøvennlige materialer, med lang levetid, ressurstilgang og helse- og miljøvennlige stoffer. Generell bruk av byggematerialer skal dokumenteres og etterspørres. Valg og bruk av byggematerialer skal avklares tidlig i prosjektfasen. De fem mest brukte materialer og produkter skal dokumenteres iht. ECOprodukt, EPD, Svanemerket, EUblomsten og tilsvarende. Dokumentasjonen av valg og bruk av byggematerialer skal foreligge i prosjekteringsfasen så langt som mulig. Halogenfrie kabler og rør skal benyttes. Rørdimensjoner skal være slik at det ikke oppstår lyd og tappevannsstøt. Tropiske tresorter og trevirke med dårlig ressurstilgang skal ikke benyttes. Det er et mål å ikke ha trevirke fra ulovlig produksjon og tilvirke 9
Stoffer på SFT s OBS liste skal unngås (materialer som inneholder PCB, PAH, PCN, tungemetaller, haloner, KFK). Nødvendig og eventuell bruk av disse stoffene avklares og begrunnes skriftlig. Substitusjonsplikten iht. Produktkontrollovens krav skal følges av alle aktørene i prosjektet. Forurensning Eventuelle eksisterende forurensninger i grunnen skal ryddes opp i henhold til myndighetenes krav. Det skal ikke forekomme spredning av miljøskadelige stoffer fra gjenværende deponier. Grunnvann, jord og sjø skal sikres mot ny forurensning. Utslipp av klimagasser til luft skal begrenses slik at det ikke oppstår lokale konsentrasjoner med fare for helse eller trivsel, verken under anleggsfasen eller fra ferdig utbygd område. Byggeherren skal anvise hvilke biologisk vegetasjon skal bevares urørt. Det foretrekkes at eksiterende vegetasjon bevare frisk og uskadet i størst mulig grad. Det skal planlegges godt, utarbeides godt arealeffektivitet og samlokalisering av aktiviteter på byggeplassen for å oppnå minst mulig klimagassutslipp. Riveavfall skal gjenbrukes i byggetrinn2. og 3. og det skal minimeres transport av ikke-brukbart riveavfall. All tiltak skal beskrives 10
Støv og støy Støy- og støvreduserende tiltak skal benyttes for å redusere belastningen for naboer under byggeperioden. Rutiner skal være fastsatt for å avgrense utslipp og forurensning under arbeidsfasen. Før oppstart av anleggs- og byggearbeid av senteret skal det være utarbeidet en beredskapsplan basert på risikovurdering av mulige skader på ytre miljø. Beredskapsplan og prosedyrer skal være kjent for ansatte. Spredning av støv skal begrenses ved hjelp av velkjente tiltak blant ansatte (rengjøring av bildekk, feiing av støvete gater osv) Rent-Tørt-bygg: Bygget skal oppføres etter Rent-Tørt-bygg-prinsippet jfr. håndbok til RIF. Det skal iverksettes nødvendige tiltak som sørger for at helserisikoer forårsaket av støy fjernes eller reduseres til et lavest mulig nivå (Forskrift 456: Forskrift om vern mot støy på arbeidsplassen, 9) I byggefasen skal krav satt i Oslo kommunes forskrift for begrensning av støy (okt.1974, nr.2 - oppdatert sept.2003) følges. Ved planlegging av bolig-, næringsog rekreasjonsområder skal det legges vekt på å begrense støyulemper. Det skal utarbeides en plan for støvog støybelastet aktiviteter på byggeplassen ift. skolens tidsdrift. 11
Avfall Kravene satt av byggeherren er: Avfallsproduksjonen under utbygging skal begrenses til et minimum. Riving av eksisterende bygg skal skje med sikte på kontrollert håndtering av restavfall. Avfall fra ny virksomhet og bebyggelse skal håndteres på en fremtidsrettet måte. a) 10 volum-prosent redusert avfallmengde. Det vil utgjøre 28 kg/m 2 ift. krav på 31 kg/ m 2 (Veileder Avfallsplan for bygg- og anleggavfall) b) 80 vekt-prosent av avfallsmengden skal korrekt kildesorteres på byggeplassen. Dagens krav er på 60 vekt-prosent (Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggavfall) Riveavfall skal håndteres iht. miljøsaneringsbeskrivelsen for prosjektet. Spesialavfall i byggeperioden skal håndteres iht. til avfallplan / instruks. Universell utforming Senterets indre og ytre utforming skal ivareta universell utforming. Dvs. at behovet til besøkende med motorikk-, orientering- og overfølsomhetsvansker i forhold til belastet miljø skal hensyntas. Temaveiledning om universell utforming av byggverk og uteområder skal følges Utformingen av bygget og uterommet skal ivareta mennesker med redusert. funksjonsevne mht. bevegelse, orientering og overfølsomhet. Prosjektet skal ivareta forhold som: Bevegelse - forflytning, håndtering Orientering - se, høre, og forstå Miljø - overfølsomhet for luft og materialer 12