1 Faktaark Innhold: Politisk virksomhet o Kommunestyret side 2 o Formannskapet side 3 o Organisasjonskart side 3 Kommentarer fra kommunens årsberetning side 4 Oppsummering side 5 Befolkningsframskrivning side 6 Behovsprofil kommunene i regionen side 9 Tjenestebehov side 12 Folkehelseprofilen side 13 Økonomi for kommunene i regionen side 15 Interkommunalt samarbeid side 18 Finansanalyse side 19 Generelt om Buskerud side 25
2
3 Formannskapet 2011 2015 Oddvar Grøthe (Sp) Helene Sagabråten (Ap) Jan Egil Halbjørhus (H) Odd Holde (H) Olav Støyten (KrF)
4 Fra Hemsedals årsmelding 2013:
5 Oppsummering: Hemsedal er en vekstkommune med en høy andel ung befolkning. Andelen eldre ligger under landsgjennomsnittet og Hemsedal har den laveste andel eldre i Hallingdal. Ressursbruken i Hemsedal ligger over landsgjennomsnittet, hovedsakelig for den yngre del av befolkningen, barnehage og grunnskole. Enhetskostnader per barn i barnehage, grunnskole og pr. mottaker av hjemmetjenester ligger over landsgjennomsnittet. Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i Hemsedal utgjør kr 9.512, dvs. kr 5.403 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Korrigerte totale frie inntekter (inkl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter) ligger på 111 % av landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsinntekter utgjør kr 89.780 pr. innbygger, dvs. kr 17.684 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsutgifter utgjør kr 90.529 pr. innbygger, dvs. 19.980 mer pr. innbygger enn landsgjennomsnittet. Kommunens brutto driftsutgifter har over flere år vært høyere enn brutto driftsinntekter. I 2013 var driftsutgiftene kr 2.296 høyere pr. innbygger enn driftsinntektene.
6 Befolkningsframskrivninger Befolkningsframskrivningene er basert på tall fra mellomalternativet i SSB sine kommunevise befolkningsframskrivninger. Framskrivningene går mange år frem i tid og må sees på som illustrasjoner av mulige utviklingsbaner. kan forvente en vekst i befolkningen både på middels, lav og høy nasjonal vekst. Størst økning fra 2014 til 2040 (MMMM) i prosent er i aldersgruppen 67 + med 119 %. Ved middels nasjonal vekst forventes alle aldersgruppene i Hemsedal å få en vekst. Diagrammet under viser utviklingen i de eldste aldersgruppene etter mellomalternativet i SSBs prognoser.
7 Endring i befolkningssammensetningen Tabellen under viser fremskrevet folkemengde etter alder ved middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM). Kilde: SSB Hemsedal 2014 2020 2030 2040 %-vis endring 0 år 21 32 37 37 76,2 % 1-5 år 151 149 185 191 26,5 % 6-12 år 194 220 259 291 50,0 % 13-15 år 91 84 103 129 41,8 % 16-19 år 119 115 141 166 39,5 % 20-44 år 830 959 1082 1140 37,3 % 45-66 år 599 731 969 1109 85,1 % 67-79 år 200 227 277 453 126,5 % 80-89 år 74 82 113 148 100,0 % 90 år eller eldre 16 18 22 34 112,5 %
8
9 Behovsprofil Befolkningssammensetningen har betydning for dimensjoneringen av de kommunale tjenestene og har gjennom utgiftsutjevningen i rammetilskuddet også betydning for kommunenes inntekter. Der aldersgruppenes andel av befolkningen er lavere enn gjennomsnittet for landet vil dette gi lavere uttelling på utgiftsutjevningen, og der andelen er høyere enn gjennomsnittet vil kommunen få høyere uttelling på utgiftsutjevningen.
10
11 Fødselsoverskudd/inn- og utflytting Befolkningsutviklingen bestemmes av forholdet mellom fødte og døde og forholdet mellom inn- og utflytting. Alle kommunene i Hallingdal med unntak av Hemsedal har fødselsunderskudd. Nes, Hemsedal og Hol har en positiv flyttebalanse.
12
13 Utdrag fra folkehelseprofilen 2014: Om befolkningen Andelen eldre over 80 år i 2020 er estimert til å være på nivå med landet somhelhet. Andelen som bor alene er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Levekår Andelen med videregående eller høyere utdanning er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Kommunen er ikke entydig forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen barn (0-17 år) som bor i husholdninger med lav inntekt. Lav inntekt defineres her som under 60 % av nasjonal medianinntekt. Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet. Miljø Datagrunnlaget på temaområdet miljø er begrenset. Les mer om miljø og helse på midtsidene. Andelen med skader er høyere enn i landet som helhet, vurdert etter sykehusinnleggelser. Skole Andelen 10.-klassinger som trives på skolen er ikke entydig forskjellig fra andelen i landet som helhet. Kommuneverdien kan skjule stor variasjon mellom skoler. Det er utilstrekkelig tallgrunnlag for å vise statistikk på andelen 5.-klassinger som er på laveste mestringsnivå i lesing. Frafallet i videregående skole er lavere enn i landet som helhet. Levevaner Det finnes lite statistikk på levevaner. Indikatorer på temaområdet helse og sykdom kan gi informasjon om befolkningens levevaner. Utbredelsen av overvekt er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter andelen menn med KMI > 25 kg/m² på sesjon. Helse og sykdom Forventet levealder for menn er ikke entydig forskjellig fra landsnivået. Andelen med psykiske symptomer og lidelser er lavere enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Utbredelsen av hjerte- og karsykdommer er ikke entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter sykehusinnleggelser. Sykdommer og plager knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt enn i landet som helhet, vurdert etter data fra fastlege og legevakt. Tykk- og endetarmskreft ser ikke ut til å være entydig forskjellig fra landsnivået, vurdert etter antall nye tilfeller. Hemsedals vurdering av folkehelseprofilen: «Folkehelseprofilen viser at Hemsedal har få entydige folkehelseutfordringer. Hemsedal har lavere tall på personer med uføretrygd. Det er mindre bruk av medikament, og det er færre som har livsstilssykdommer. Det er flere med lav inntekt og Hemsedal har flere med personskader som blir behandlet på sykehus.»
14 Folkehelse og levekår:
15 Økonomi Driftsinntekter Tabellen viser korrigerte frie inntekter i 2013 korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Som frie inntekter regnes skatt på inntekt og formue, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet 115 102 102 111 105 158 98 100 Tabell: Korrigerte totale frie inntekter i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Det varierer mellom kommunene hvor stor andel av frie inntekter som kommer fra eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet 113 96 97 104 98 104 99 100 Tabell: Korrigert frie inntekter, ekskl. eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter, i % av landsgjennomsnittet i 2013 (Kilde: St.prp.nr.95 S 2013-2014). Prioritering: Som uttrykk for prioritering av midler til de ulike tjenesteområdene brukes ofte netto driftsutgifter. For å få sammenlignbare tall må det korrigeres for folkemengde. Utgiftene regnes pr. innbygger i målgruppen. Netto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet u/oslo barnehage per innbygger 1-5 år i kroner 133 357 111 517 111 688 123 013 119 142 169 348 115 392 118 852 grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år 163 450 107 812 99 329 117 818 115 541 149 410 98 109 98 916 kommunehelsetjenesten pr innbygger 5 749 3 011 3 602 5 173 3 454 5 774 2 090 2 160 pleie- og omsorgtjenesten pr innbygger 24 509 22 882 18 281 14 089 19 565 24 323 14 914 15 561 sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år 1 901 2 121 3 242 2 066 3 395 1 157 3 179 2 975 barnevernstjenesten per innbygger 0-17 år 12 125 12 409 11 781 5 868 8 224 14 493 8 491 7 194 administrasjon og styring i kr. pr. innb. 9 738 6 935 7 553 9 546 7 044 10 038 3 917 4 036 Ressursbruken i ligger over landsgjennomsnittet for barnehage, grunnskole, kommunehelsetjenesten og administrasjon. Enhetskostnader For å si noe om effektiviteten innen de ulike tjenesteområdene tas utgangspunkt i brutto driftsutgifter pr. bruker. Nøkkeltallene nedenfor viser brutto driftsutgifter for den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunen egen regi, og er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter eller internkjøp og det er beregnet avskrivninger som en del av driftsutgiftene.
16 Brutto driftsutgifter til Flå Nes Gol Hemsedal Ål Hol Buskerud Landet u/oslo per barn i kommunal barnehage 162 342 145 421 146 807 165 421 153 598 216 444 155 691 162 216 grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev 146 580 120 172 84 128 116 816 128 806 148 415 91 870 100 288 pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) 137 817 366 507 287 488 292 492 244 377 212 579 203 704 222 601 institusjon, pr. kommunal plass 1 358 500 1 170 308 1 081 250 887 542 936 500 1 442 878 1 004 438 967 230 pr. km kommunal vei og gate 71 238 69 898 131 114 114 033 138 807 316 750 168 636 120 936 har høyere enhetskostnader per barn i barnehage, grunnskole og pr. mottaker av hjemmetjenester enn gjennomsnittstallene. Enhetskostnadene ligger under gjennomsnittstallene pr. kommunal plass i institusjon og pr. km kommunal vei og gate. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat viser resultatet av årets drift når alle utgifter (inkl. renter og avdrag) er dekket. Netto driftsresultat viser hva som er igjen av årets inntekter til avsetninger og egenfinansiering av investeringer. Netto driftsresultat bør ligge på minimum 3 % av driftsinntektene. 3 av kommunene i Hallingdal hadde et negativt netto driftsresultat i 2014, Hol 7,8 %, Nes 2,4 % og Gol 1,0 %. Hemsedal og Ål hadde alle positive resultater over 3 %. Flå hadde et positivt resultat på 2,8 %.
17 Investeringer, gjeld og reserver Investeringer føres i et eget regnskap og kan finansieres enten av årets driftsmidler, tidligere avsetninger (fond) eller lånefinansieres. Renter og avdrag på låneopptakene skal dekkes av de løpende inntektene. Lånefinansiering vil binde opp deler av driftsinntektene over mange år. Det er derfor de løpende inntektene som setter grenser for hvor mye kommunene kan lånefinansiere. Hvordan investeringene finansieres vil ha stor betydning for kommunens økonomiske handlefrihet fremover.
18 For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter, er kommunene tjent med å ha fritt disponible reserver (disposisjonsfond). Jo større inntekter/utgifter er, jo større bør disposisjonsfondet være. Midler til disposisjonsfond må skaffes ved at driftsutgiftene det enkelte år er mindre enn driftsinntektene. Hvis disposisjonsfondet reduseres fra år til år, kan dette være et tegn på at driftsnivået er for høyt i forhold til inntektene. Økonomisk ubalanse kan skyves ut i tid ved å tære på oppsparte midler, men når reservene er brukt opp, vil kommunen ikke lenger har økonomisk handlingsrom på kort sikt. Interkommunalt samarbeid:
19 Finansanalyse
20
21
22
23
24 Statistikkmotor KOMMUNEBILDET Kostraområde Kommuneregnskap Styringsark for tabeller og diagrammer Kommunebildet - Sammendrag kommuneregnskap Velg kommune i nedtrekksmeny i gul celle nedenfor 0618-Hemsedal 0618 Hemsedal Hemsedal 2009 2010 2011 2012 2013 Kostratall driftsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6398 Sammendrag - Driftsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Driftsinntekter 148 917 152 969 167 652 181 427 202 576 Driftsutgifter 151 859 164 397 180 405 189 524 204 299 Brutto driftsresultat (inkl avskrivninger ekskl avdrag) -2 942-11 428-12 753-8 097-1 723 Resultat eksterne finansieringstransaksjoner 578 483-70 1 832 1 284 Motpost avskrivninger 8 229 9 022 8 914 9 291 9 963 Netto driftsresultat 5 865-1 923-3 909 3 026 9 524 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk 4 126 2 975 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 1 046 27 0 3 423 0 Bruk av bundne fond 4 000 8 635 6 135 6 623 4 589 Bruk av likviditetsreserve 3 695 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 12 867 11 637 6 135 10 046 4 589 Overført til investeringsregnskapet 0 1 067 830 446 2 175 Dekning av tidligere års regnskapsmessig merforbruk 0 0 0 3 554 0 Avsetninger til disposisjonsfond 7 830 2 951 0 0 0 Avsetninger til bundne fond 7 945 5 718 5 536 4 869 5 091 Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 0 0 Sum avsetninger 15 775 9 736 6 366 8 869 7 266 Regnskapsmessig merforbruk / mindreforbruk (merforbruk i minus) 2 957-22 -4 140 4 203 6 847 Kostratall investeringsregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6397 Årsregnskap - Investeringsregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Inntekter -18 522-2 558-3 128-7 370-2 161 Utgifter 32 725 17 229 24 476 27 822 23 611 Andre eksterne poster som må finansieres (avdrag, utlån,kjøp aksjer) 835 2 030 2 218 2 658 2 576 Andre interne poster som må finansieres (avsetninger, inndekking mv) 13 700 8 213 5 023 12 978 3 918 Sum finansieringsbehov 28 738 24 914 28 589 36 088 27 944 Bruk av lån 9 611 10 807 17 344 29 547 17 376 Andre eksterne finansposter (mottatte avdrag, salg mv) 349 643 183 640 687 Overføringer fra driftsregnskapet 0 1 067 830 446 2 175 Andre finansieringsposter (fond mv) 15 774 10 902 6 668 5 281 7 294 Sum finansiering 25 734 23 419 25 025 35 914 27 532 Udekket / Udisponert -3 004-1 495-3 564-174 -412 Kostratall balanseregnskap hentet: Tall fra Kostra pr 24.06.14 Tabellnr 6425 Årsregnskap - Balanseregnskapet 2009 2010 2011 2012 2013 Anleggsmidler 343 666 364 643 381 849 409 535 449 875 Omløpsmidler 62 139 49 599 49 282 74 205 76 285 Sum Eiendeler 405 805 414 242 431 131 483 740 526 160 Egenkapital (C) 153 225 149 737 118 467 116 390 109 453 Disposisjonsfond 13 060 15 985 15 528 12 104 12 104 Bundne Driftsfond 13 767 10 849 10 224 8 370 8 774 Ubundne Investeringsfond 9 957 1 360 35 3 206-850 Bundne Investeringsfond 2 777 2 947 2 300 2 671 3 280 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Investering) 0 0 0-2 486-2 486 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker Ak (Drift) -2 486-2 486-2 486 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 2 975 0 0 4 215 11 066 Regnskapsmessig merforbruk 0 0-4 134 0 0 Udisponert i investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 Udekket i investeringsregnskapet -5 739-1 494-4 254-171 -408 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Kapitalkonto 118 914 122 576 101 254 88 481 77 973 Langsiktig gjeld 227 753 242 363 283 849 331 698 382 170 Herav pensjonsforpliktelse - langsiktig gjeld 132 833 145 582 173 420 190 721 229 709 Kortsiktig gjeld 24 827 22 142 28 816 35 653 34 539 Herav kassakredittlån 0 0 0 0 0 Herav premieavvik 1 765 1 671 1 848 1 683 1 713 Sum gjeld og egenkapital 405 805 414 242 431 132 483 741 526 162 Arbeidskapital (Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld) 37 312 27 457 20 466 38 552 41 746 Ubrukte lånemidler 3 001 297 3 253 10 644 10 267 Balansekontroll - avvik - mindre avvik kan skyldes avrundinger 0 0-1 -1-2 Egenkapitalens fondsdel 34 311 27 161 17 213 27 909 31 480
25 Generelt om Buskerud: Kommunestørrelse mål i folketall: Kommunestørrelse Antall kommuner Prosent Folketall Prosent Under 5.000 innbyggere 11 52,4 32952 12,1 5.000-9.999 innbyggere 2 9,5 15925 5,8 10.000-19.999 innbyggere 2 9,5 31500 11,6 Over 20.000 innbyggere 6 28,6 191851 70,5
26