Diakonhjemmet Sykehus er et privat og ikke-kommersielt diakonalt sykehus som tilbyr behandling, pleie og omsorg på spesialisthelsetjenestenivå. Sykehuset er praksisplass for utdanning av leger, sykepleiere, diakoner og annet helsepersonell. Diakonhjemmet Sykehus er: lokalsykehus i kirurgi, ortopedi, indremedisin, psykiatri og revmatologi for 135 000 innbyggere i bydelene Vestre Aker, Ullern og Frogner ansvarlig for behandlingstilbud til personer over 65 år med bruddskader, og for alderspykiatriske pasienter, fra flere bydeler også utenfor egen sektor kompetansesenter innen psykofarmakologi et aktivt forskningssenter spesielt innen revmatologi og psykofarmakologi og har flere professorater Diakonhjemmet har regionsykehusansvar for Helse Sør-Øst innen revmatologi og revmakirurgi. To nasjonale tjenester er tilknyttet Revmatologisk avdeling: Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR) og Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk rehabilitering (NBRR) Viktige telefonnummer: Sykehusets sentralbord Hele døgnet, alle dager 22 45 15 00 Sykehusets akuttmottak 22 45 15 50 For akutte problemer første døgnet etter operasjonen (gjelder ved f.eks. blødning, intense smerter eller vannlatningsproblemer) For spørsmål angående operasjon og tidspunkt, ring din pasientkoordinator. Se innkallingsbrev for navn og telefonnummer Dagkirurgisk overvåkning 22 45 16 84 ( telefontid 10-13) For spørsmål i etterkant av operasjonen Diakonhjemmet Sykehus Diakonveien 12 Postboks 23 Vinderen 0319 Oslo Tlf.: 22 45 15 00 www.diakonhjemmetsykehus.no Diakonhjemmet Sykehus. Desember 2013. Layout: Marianne Følling. Trykk: Jans Trykkeri. Opplag: 1000
DAGKIRURGEN Viktig informasjon til deg som skal opereres
Velkommen til Dagkirurgen Dagkirurgen ved Diakonhjemmet Sykehus utfører operasjoner innen ortopedi, generell kirurgi og revmakirurgi. Administrativt ligger enheten under Kirurgisk avdeling og Anestesiavdelingen. Dagkirurgi innebærer at man kommer til sykehuset, opereres og reiser hjem samme dag. Du skal ikke være alene det første døgnet etter operasjonen. Avtal at noen kan være sammen med deg. Du kan heller ikke ha pleie- og omsorgsfunksjon for andre i samme tidsrom. Vårt mål er å yte god service til alle våre pasienter. Velkommen til oss. Arne Refsum Avdelingssjef Kirurgisk avdeling Ole Kristian Roald Avdelingssjef Anestesiavdeling 2
Før operasjonen og på operasjonsdagen Faste Spis gjerne et kveldsmåltid og drikk godt, men du må ikke spise fast føde etter kl. 24.00 kvelden før operasjonen. Du kan drikke vann, svart kaffe eller te (uten melk), saft og juice uten fruktkjøtt inntil to timer før oppmøtetid. Tyggegummi, drops, tobakk og snus kan brukes inntil to timer før oppmøtetid. Drops og tyggegummi må ikke svelges. Hygiene For å redusere infeksjonsfaren ber vi deg dusje om morgenen operasjonsdagen. All sminke og neglelakk må fjernes. Smykker, piercing, øredobber og ringer tas av hjemme før du kommer til sykehuset. Medisiner Dersom du har diabetes og bruker tabletter eller insulin, er det viktig at kirurgen er informert om dette. Normalt skal du ikke ta insulin om morgenen før operasjonen, ta med deg eventuelle diabetesmedisiner til sykehuset. Hvis du står på blodfortynnende medisiner av typen Plavix, Pradaxa, Xarelto, Marevan eller Acetylsalicylsyre, skal det vurderes av kirurgen om du skal gjøre en pause i forbindelse med operasjonen. De fleste andre morgenmedisiner du bruker fast skal tas før operasjon. Er du i tvil, ta medisinene med til sykehuset. Hvis du tåler det, sørg for å ha paracetamol (Paracet, Panodil ) og ibuprofen (Ibux ) tilgjengelig etter at du har kommet hjem fra sykehuset. Ta eventuelt med aktuelle røntgenbilder. 3
Bedøvelse Til de fleste operasjoner er det vanlig med narkose, det vil si at du sover. I tillegg til narkosen er det vanlig å sette lokalbedøvelse i huden under selve operasjonen. Andre ganger kan det være aktuelt med en mer omfattende smerteblokade. Smerteblokaden legges oftest i forkant av operasjonen mens du enda er våken, men det kan også være aktuelt å legge den i etterkant av operasjonen. Uansett vil du få noe avslappende medisin mens blokaden settes. Ved noen mindre operasjoner i for eksempel hånd eller fot, benyttes lokalbedøvelse sammen med avslappende medisiner, det vil si at du ikke får full narkose. Du får en samtale med kirurg og anestesilege/-sykepleier før operasjonen. 4
Ventetid Sett av dagen. Det kan oppstå uforutsette ting, for eksempel at operasjoner kan ta lengre tid enn forventet, så ventetid må derfor påregnes. Ta gjerne med deg lesestoff og eventuelt egen musikk. Fra 2014 er det tilgjengelig trådløst nettverk som kan benyttes på sykehuset. Verdisaker Sykehuset er normalt ikke erstatningspliktig for pasienters eiendeler som blir ødelagt eller borte. Vi anbefaler derfor å ikke ta med verdisaker, smykker eller større pengebeløp. Verdisaker oppbevares på eget ansvar under sykehusoppholdet. Egenandel Du må betale en egenandel for behandlingen. Du får en giroblankett ved hjemreise. Har du frikort, ta med dette. Pårørende Dersom du kommer til sykehuset i følge med pårørende kan disse vente i resepsjonsområdet mens du blir operert. Av hensyn til medpasienter kan ikke pårørende være med inn i avdelingen. Mobiltelefon Det er tillatt å bruke mobiltelefon på dagkirurgen, men vi ber om at du tar hensyn til medpasienter. Vi gjør oppmerksom på at det ikke er lov å fotografere eller gjøre lydopptak inne på sykehuset. Tolk Er det behov for tolk må pasientkoordinator informeres om dette i god tid på forhånd. 5
Pasienttransport Trenger du syketransport til sykehuset, ta kontakt med ditt lokale kjørekontor på telefon 05515. Du kan ikke kjøre bil selv etter operasjonen, og bør derfor avtale henting eller ta drosje hjem fra sykehuset. Hjelpemidler Hvis du trenger krykker eller andre hjelpemidler må du ordne dette selv før operasjonen. Krykker kan eventuelt kjøpes på sykehuset for kr 300. Avbud Dersom du blir forhindret fra å møte til operasjon pga. forkjølelse, infeksjon, sår på kroppen, annen sykdom, eller dersom operasjon ikke lenger er aktuelt, må du gi beskjed til din pasientkoordinator. Se innkallingsbrevet. Å endre eller avlyse planlagt time medfører dårlig utnyttelse av sykehusets ressurser. Vi ber derfor om at planlagt time blir opprettholdt. Hvis du likevel må endre time, må du være forberedt på ventetid til nytt operasjonstidspunkt. Ny time til poliklinikk kan også bli påkrevet. Etter operasjonen Før du reiser hjem får du informasjon om hvordan operasjonen har gått og om hvilke forholdsregler du skal følge. Når alt ser bra ut kan du reise. Vår erfaring tilsier at du ikke bør gjøre noen avtaler på operasjonsdagen. Sykmelding får du eventuelt med deg når du reiser fra sykehuset. Vi ringer deg dagen etter operasjonen for å høre hvordan du har det. Opereres du på en fredag ringer vi deg påfølgende mandag. 6
Mat Etter operasjonen får du servert mat og drikke. Bruker du spesialdiett, gi oss beskjed når du kommer. Smertereaksjon Smerteopplevelsen er individuell, og forskjellig fra operasjon til operasjon. Smertebehandlingen avtales med kirurg, eventuelt anestesilege, etter operasjonen. Smertene er som regel mest uttalt de første timene og døgnet etter operasjonen. Har du derimot fått en smerteblokade er du gjerne smertefri de første 6-12 timene (se side 4). Se ellers side 10-11 om smertebehandling. Kvalme Kvalme i etterkant av operasjon og narkose kan ramme enkelte pasienter. Dette kan også oppstå etter at du er kommet hjem. Det gir seg som regel dagen etter operasjonen. Skulle du bli kvalm, unngå for mye stimuli som TV, bøker eller støy. Spis lett fordøyelig kost. Ved oppkast er det viktig at du prøver å få i deg drikke, små mengder om gangen er lurt. 7
Feber/betennelse Etter inngrepet kan du få en moderat feberreaksjon. Betennelse (rødhet, væsking) i såret er sjelden, men du bør være oppmerksom på økende smerter eller feber som varer mer enn tre-fire dager etter operasjonen. Blødning Det kan oppstå mindre blødning fra et operasjonssår. Som regel er det tilstrekkelig å skifte bandasje på såret eller legge på en trykkbandasje. Blir det større eller vedvarende blødning, ta kontakt med sykehuset. Du får med deg et bandasjeskift når du reiser hjem. Vannlating Enkelte pasienter kan få problemer med å late vannet etter narkose. Dette kan forverres hvis du er operert i mageregionen og har fått lokalbedøvelse. Hvis du opplever at det er vanskelig å tømme blæren skikkelig, har hyppige små vannlatinger, smerter og trykk i magen eller andre besvær knyttet til dette, skal du ta kontakt med sykehusets akuttmottak. Bilkjøring Hvis du har fått resept på Pinex Forte, Codaxol, OxyContin eller OxyNorm, eller får med deg noen av disse tablettene hjem, er det viktig at du ikke kjører bil så lenge du bruker disse medisinene. Hvis du er operert i foten eller armen skal du ikke kjøre bil så lenge dette kan hemme kjøreferdighetene dine. Du kan ikke kjøre hjem selv etter operasjonen. Stingene Hvis ikke annet er avtalt fjernes stingene som regel 10-14 dager etter operasjonen. Du må selv bestille time hos din fastlege til dette. 8
MRSA og undersøkelse, behandling eller innleggelse i sykehus Utenfor Norge er det et økende problem at visse typer bakterier er motstandsdyktige mot antibiotika. Dette kan være problematisk i behandlingen av noen typer stafylokokkinfeksjoner som MRSA (meticillinresistente Staphylococcus aureus). Som et ledd i arbeidet med å forhindre økt forekomst av MRSA i Norge, ber vi deg vennligst svare på spørsmålene nedenfor. Har du tidligere fått påvist MRSA, eller Har du i løpet av de siste 12 måneder: - fått behandling i sykehus eller annen behandlingsinstitusjon utenfor Norge? - fått tannlegebehandling utenfor Norge? - arbeidet ved sykehus eller legekontor utenfor Norge? - arbeidet eller vært i barnehjem eller flyktningleir utenfor Norge? - arbeidet ved sykehus, sykehjem eller andre institusjoner med utbrudd av MRSA? - hatt nær kontakt med personer smittet av MRSA uten beskyttelsesutstyr? - vært mer enn 6 uker sammenhengende i land utenfor Norge OG har - hud- eller andre sårinfeksjoner - kroniske hudlidelser eller - innlagt medisinsk utstyr (venekanyle, urinkateter, o.l.) gjennom hud/slimhinner? Hvis du svarer JA på ett av spørsmålene ovenfor: - ta kontakt med din fastlege for å ta en MRSA-test - fastlegen sender kopi av svaret til Diakonhjemmet Sykehus - dersom testen er negativ møter du til timen som avtalt - dersom du får påvist MRSA, ber vi deg kontakte sykehuset i god tid før oppsatt time Hvis du svarer NEI på alle spørsmålene ovenfor, kan du se bort fra denne informasjonen som omhandler MRSA og møte til avtalt time. Ved spørsmål kan du ta kontakt med din fastlege eller sykehusets smittevernrådgiver på telefon 22 45 15 54. 9
Smertebehandling I forbindelse med en operasjon er det naturlig å tenke på hvordan smerter vil bli behandlet. God smertebehandling er viktig for at du skal komme deg så raskt som mulig, likevel kan vi ikke love deg full smertefrihet. Som regel gis smertestillende til faste tider. Mennesker opplever smerter ulikt og det er ofte nødvendig å gi tilleggsmedikasjon eller justere den faste dosen. Målet med smertebehandlingen er at du kan - stå opp og starte med opptrening raskt etter operasjonen - gjenoppta personlig stell - slappe godt av når du ligger i sengen - sove godt og hvile om natten Smerteskala Vi vil registrere graden av smerte ved å bruke en smerteskala. Du vil bli bedt om å gradere smertene på en skala der 0 betyr ingen smerte og 10 betyr verst tenkelig smerte. Er det vanskelig å sette et tall kan du bruke det uttrykket som passer i skalaen nedenfor. For de fleste er inntil 3 eller mild smerte på skalaen akseptabelt. 0 1 2 3 4 5 6 Kontakt personalet Ingen smerte Mild smerte Moderat smerte 10
Hva betyr tallene? 0-3: Ingen til mild smerte Smerten finnes men er ikke nevneverdig. Målet er at du skal være innenfor dette området. 4-6: Moderat smerte Smerten er avledbar, man kan lese og se TV, besøk lindrer. Det kan være vanskelig å sove. 7-10: Sterk til verst tenkelig smerte Smerten kjennes hele tiden og forstyrrer. Det er vanskelig å konsentrere seg og avledende aktiviteter fungerer ikke. Det er vanskelig å sove eller man våkner av smertene. Det er du selv som kan si hvor sterke smertene er, og effekten av smertebehandlingen. Ikke vent til smertene blir for sterke før du sier fra, ellers vil det ta lengre tid å hjelpe deg. Avledning som avislesing, TV, besøk og liknende, kan være med på å dempe smerteintensiteten. For mye eller for lite smertestillende medisiner kan gi ubehag og komplikasjoner. 7 8 9 10 Sterk smerte Verst tenkelig smerte 11