UiO Plan for avfallshåndtering

Like dokumenter
Fra Prosjekt Plan for avfallshåndtering ved UiO. Til Prosjekt Iverksetting av ny kildesortering ved UiO. Styringsgruppen 12.

Byggavfall fra problem til ressurs

Prosjekt Iverksetting av ny kildesortering ved UiO

Kan sentralsortering som et supplement til kildesortering bidra til å nå målet om 70 % materialgjevinning?

HOVEDPLAN FOR AVFALL Mål og strategier

Ledelsens gjennomgang av miljøstyringssystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Materialgjenvinning tid for nytenkning?

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar

SØKNAD OM KOMPETANSEMIDLER TIL BARNEHAGEBASERT KOMPETANSEHEVING

Vi tar det. 3 tonn boss = et havt års energiforbruk i enebolig

Ansvarlig forvaltningsvirksomhet i Folketrygdfondet - Anstendige arbeidsforhold og faglige rettigheter

Byggavfall fra problem til ressurs

UiO: Universitetet i Oslo

Kravspesifikasjon. Vedlegg 1. Behandling av brennbart avfall. Websaksnr. 16/19065 BÆRUM KOMMUNE FORURENSNING OG RENOVASJON. Org. nr.

Kollektive eller individuelle løsninger hvordan vil kunden ha fremtidens avfallshenting. Avfallskonferansen 2012 Ove-Henning Bjørsvik BIR Privat AS

Grønn strategi for Bergen Ledermøte Klimapartnere 14. juni Julie Andersland Byråd for klima, kultur og næring

SAKSFRAMLEGG. Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for oppvekst, helse og velferd Formannskapet Kommunestyret

Innspill fra Framtidens byer: Avfallsmeldingen. Erik Høines, Bergfald Miljørådgivere

Konkurransen om avfallet slik industrien ser det. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Helse i alt vi gjør. Knut-Inge Klepp, divisjonsdirektør Nordisk konferanse, Odense desember, 2010

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Tallet 0,04 kaller vi prosentfaktoren til 4 %. Prosentfaktoren til 7 % er 0,07, og prosentfaktoren til 12,5 % er 0,125.

Mal for en enkel HMS håndbok for Virksomheten AS

Velkommen! Dataforeningens viktigste oppgaver:

Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Brobygging mellom forskning og praksis: Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester (HELSEVEL)

Sparebanken Hedmark - en miljøfyrtårnbedrift- Hvorfor og hva betyr det for oss?

VEDLEGG 2 KRAVSPESIFIKASJON

STRATEGISK KULTURPLAN

PPT for Ytre Nordmøre

Forslag til nye rikspolitiske retningslinjer for samordnet bolig- og transportplanlegging i pressomra dene

Saksbehandler: Linda Velle Sjøen Arkiv: 000 Arkivsaksnr.: 16/1833

Årsplan Voksenopplæringen. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.

Læreplan i felles programfag i Vg1 design og håndverk

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Økt materialgjenvinning av biologisk avfall og plastavfall

Prosjektplan. Framtidas grunnskole i Alvdal. utredningsprosjekt

Kurskatalog. Bluegarden Kurssenter

KO M M U N A L E B E D R I F T E RS B I D R A G T I L D E T G R Ø N N E S K I F T E T

Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

EGENVURDERINGSSKJEMA FOR BEDRIFTSDEL STEINFAGET.

FORVALTNINGSOMRÅDE GJERSTAD VILTLAG ELG

Sak 94/11 Høring - Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruksnæringen - arealutvalgets innstilling

Alta kommune. Sluttrapport: Samspillkommune 30 Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten i kommunene

Høringsuttalelse - Sosialpolitisk plan for NAV Midtre Namdal Samkommune. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Nye krav til håndtering av plastavfall og biologisk avfall

Sirkulær økonomi - praktisk betydning for byggavfall. Byggavfallskonferansen 27. januar 2016 Kari Aa, Miljødirektoratet

OVERORDNET HMS MÅLSETTING

Evaluering av nasjonal- og flerregional behandlingstjenester 2011

Inkluderende Arbeidsliv

Kunnskapsbehov. Torleif Husebø PTIL/PSA

Tema: Avfall som ressurs: Avfallshåndtering og energigjenvinning

Instruks for administrerende direktør Helse Nord IKT HF. Vedtatt av styret xx.xx.2016

Fremtidens byer - erfaringer med handlingsprogrammet

Ås som direktekommune (100%-kommune) i Den kulturelle skolesekken. Saksbehandler: Alexander Krohg Plur Saksnr.: 15/

VIRKSOMHETS-/ LEDERAVTALE 2013

IKKE VARSLET KONTROLL. ved. Vest Metallretur as, Bønes på Karmøy, Haugesund kommune

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Resultater & Vurderinger

Sammen om en bedre kommune. Resultater - Hovedfunn i årsrapportene for 2014

Medarbeidersamtale. Veiledningshefte. Medarbeidersamtale. Mars 2004 Avdeling for økonomi og personal

Bosette enslig mindreårige så lenge det er behov for plasser for enslig mindreårige.

Foreløpig indikatorsett for HFs strategiske plan

Avfallsstrategi trenger vi dette? Synspunkt fra Avfall Norge. Håkon Jentoft Direktør Avfall Norge

Informasjonsskriv fra Sosial- og familieavdelingen

Synspunkter fra Norsk Industri. Gunnar Grini: Bransjesjef Gjenvinning i Norsk Industri

Transkript:

UiO Plan for avfallshåndtering Målsettinger Dato:1.10.2014

Grunnlag for hovedmål Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt (se figur neste side) UiOs mål for avfallshåndtering (2014) UiOs Strategi 2020 UiO vil ta et tydeligere ansvar for de globale problemene knyttet til klima og miljø. UiO vil møte dette gjennom bl. a. bærekraftig drift. Nasjonal avfallsstrategi (2013) og Stortingsmelding nr. 26 (2006-07) Forebygging av avfall, utvikling i avfallsmengde lavere enn den økonomiske veksten Avfall til gjenvinning opptrappes til 80 % Farlig avfall skal tas hånd om på en forsvarlig måte Byøkologisk program for Oslo kommune EUs rammedirektiv (2008/98/EC) EUs 7. miljøhandlingsprogram «Et godt liv i en ressursbegrenset verden»

Premisser for UiOs plan for avfallshåndtering UiO skal benytte utprøvde, velfungerende og tilgjengelige tekniske løsninger Materialgjenvinning prioriteres fremfor energigjenvinning (Gjeldende prioritering nasjonalt og internasjonalt), se figur Kildesortering gir bedre renhet i sortert avfall og høyere gjenvinningsgrad enn mekanisk sentralsortering av blandet avfall Det er per i dag ikke tilgjengelige anlegg for sentralsortering av tørre fraksjoner Det forventes ingen vesentlige endringer i tekniske muligheter for levering av avfall i planperioden

Avfallsreduksjon Hovedmål UiO skal innen utgangen av 2016 ha stoppet økningen i avfallsproduksjon pr ansatt, og skal innen 2020 ha redusert avfallsproduksjonen med 5 % pr. ansatt i forhold til mengden i 2014 Kildesortering I løpet av 2018 skal min. 80 % av avfallet kildesorteres Farlig avfall Alt farlig avfall som oppstår, skal samles inn og leveres til godkjente mottak Estetikk Løsningene skal være enhetlige og estetisk tilpasset Økonomi og rapportering Løsningene skal være økonomisk mest fordelaktig i et langsiktig (minimum 5-10 års) perspektiv Brukervennlighet Løsningene skal være brukervennlige for ansatte, studenter og driftspersonell

Hovedmål: Avfallsreduksjon UiO skal innen utgangen av 2016 ha stoppet økningen i avfallsproduksjon pr ansatt, og skal innen 2020 ha redusert avfallsproduksjonen med 5 % pr. ansatt i forhold til mengden i 2014 UiO skal bidra til å bevisstgjøre ansatte og studenter om forbruk og avfallsproduksjon Avfallsreduksjon skal inngå som prioritert område i UiOs handlingsplan for miljøsertifisering UiO skal innarbeide kravet om avfallsreduksjon ved innkjøp for å redusere avfallsmengdene UiO skal legge til rette for økt gjenbruk

Hovedmål: Kildesortering I løpet av 2018 skal min. 80 % kildesorteres * I løpet av 2015 skal 50 % av avfallet fra UiO være kildesortert Sorteringsmålet skal være 80 % for de fraksjoner det er etablert sorteringsordning for Kildesortert avfall skal ha renhet egnet til gjenvinning *Målet fremskyndes to år og økes fra 70 til 80 % i forhold til gjeldende plan. Målet revurderes etter gjennomført plukkanalyse høsten 2014.

Hovedmål: Farlig avfall Alt farlig avfall som oppstår, skal samles inn og leveres til godkjent mottak Innen 1. mai 2015 skal ny struktur og rutiner for håndtering av farlig avfall være utarbeidet Innen 1. oktober 2015 skal ny struktur og rutiner for håndtering av farlig avfall være implementert, og ansatte være gitt opplæring

Hovedmål: Estetikk Løsningene skal være enhetlige og estetisk tilpasset Alt oppsamlingsutstyret på en standplass må ha utforming, dimensjoner og farger som står i sammenheng. Det er mål om et harmonisk og helhetlig uttrykk Utstyrets utseende tilpasses omgivelsene ved den enkelte standplass Standplassene må følges opp for å motvirke forsøpling og hærverk Oppsamlingsutstyret skal ha en enhetlig merking

Økonomi og rapportering Hovedmål: Løsningene skal være økonomisk mest fordelaktig i et langsiktig (minimum 5-10 års) perspektiv Rapportering 2 ganger i året f.o.m. 1.1.2015 Kostnadseffektiv innsamling, målt i forhold til 1.1.2014 Fleksibelt og fremtidsrettet system i forhold til endringer Robust utstyr med «lang» levetid

Brukervennlighet Hovedmål: Løsningene skal være brukervennlige for ansatte, studenter og driftspersonell Fysisk lett tilgjengelig, planen skal gi oversikt over områdeplan og plassering Tydelig og enhetlig merking (felles merkesystem for alle områder ute og inne) Ergonomiske forhold for driftspersonell og renovatører skal være godt ivaretatt Volumer og tømmefrekvens skal tilfredsstille faktisk behov Tiltak for å hindre feil bruk av utstyr skal gjennomføres, f.eks. ved bruk av låsbart oppsamlingsutstyr Utstyret og innsamling av avfall skal hindre spill og forsøpling