Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1

Like dokumenter
Individuell inntektsfordeling

Kvinners inntekt

Kvinners inntekt

Kvinners lønn og inntekt og hvorfor

Høyest inntekter i Akershus og lavest i Hedmark

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

Kvinners arbeid og inntekt

Hvem har best økonomi?

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del II

Econ1220 Høsten 2011 Forelesning 25 oktober 1. Sosialforsikring 2. Fordelingspolitikk

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

Er rike mennesker alltid rike?

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

Econ oktober 2007 Inntektsfordeling. Del I

Aksjer og inntektsfordeling 1

Stor variasjon i sysselsetting og inntekt blant pensjonister

Landbakgrunn og botid viktig

Nåverdi og pengenes tidsverdi

Figurregister Tabellregister Innledning Inntekt og skatt for personer og husholdninger... 27

Er effekten av kontantstøtten spist opp av redusert barnetrygd?

Arne Støttrup Andersen Yrkesaktivitet i lavinntektshusholdninger

Under er de nye bestemmelsene i forskriften, merknader til disse bestemmelsene og en oppsummering av høringsinnspill med departementets vurderinger.

6. Aksjer og inntektsfordeling 1

7. Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt? *

i grunnskoleopplæring

Rapport. Innbyggerundersøkelse om fremtidig kommunestruktur. Lindesnes kommune Mai

Even Høydahl. Sekundært lytting og økonomisk selvhjulpenhet Flyktninger bosatt i Norge i /26 Notater. 4-» c at </> JA '» ro 4 IA

Econ november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

Politikken virker ikke

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ BEGRENSNINGSREGLER FOR SAMLEDE SKATTER EN SAMMENLIGNING AV 5 ALTERNATIVE BEGRENSNINGSREGLER INNHOLD

Sosialhjelp og arbeid best utsikter for unge

Arbeidstid. Medlemsundersøkelse mai Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet

Undersøkelse om svart arbeid. Oktober 2011

Arne Andersen, Eva Birkeland, Jon Epland og Mads Ivar Kirkeberg (red.)

Notater. Grete Dahl. Enslige forsørgere med overgangsstønad Økonomisk situasjon etter avsluttet stønad. 2003/84 Notater 2003

NOTAT REORGANISERING AV NETTVIRKSOMHET 1 BEHOVET FOR NY STRUKTUR

Vold og trusler i 20 år

Inntektsutvikling for enslige forsørgere med overgangsstønad

Spørsmål fra Sosialistisk venstrepartis stortingsgruppe vedr Meld. St. 7 ( )

Rapport 1/2001. En studie av fattigdom basert på registerdata. Taryn Ann Galloway

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk pa ungdomstrinnet 2015 for Telemark

Intern korrespondanse

Økningen i minstepensjonen. Er pensjonistenes inntekter blitt jevnere fordelt?*

prosent Fire av ti funksjonshemmede i arbeid

Desember Innbyggerundersøkelse om kommunereform i Drammen kommune. Gjennomført for Drammen kommune

3. Aleneboendes inntektsutvikling

Oslo flest fattige og størst ulikhet

Forelesning 9 mandag den 15. september

Innspill til konsept for Stevningsmogen Møteplass for læring, bevegelse og opplevelser.

Kommunereformen, Rådmannens vurdering av 0-alternativet - tilleggssak

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk

Styringsdata for fastlegeordningen, 4. kvartal 2012 Skrevet av Per Øivind Gaardsrud

Econ november 2006 Inntektsfordeling; Fordelingspolitikk; Skatter

Spørreundersøkelse om holdninger til organdonasjon 2015

1. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

Repeterbarhetskrav vs antall Trails

STATISTIKK FRA A TIL Å

ENDRINGER I FORELDREBETALING I BARNEHAGER

Fjernsyn Seere en gjennomsnittsdag: 83 pst.

Sosial trygghet. Sandra Lien og Kirsti Gaasø

2Voksne i videregående opplæring

Du er sikret en minste årlig uføretrygd hvis dette gir deg en høyere utbetaling enn

Kvinner er de ivrigste kulturbrukerne

Sysselsetting Norge og Oslo

PRIMTALL FRA A TIL Å

Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland

4. Sosialhjelpsmottakeres inntekter

Nøkkeltall for landbruket i Vestfold:

Nr. Vår ref Dato R-2/ /137 TS

Innbyggerundersøkelse. i forbindelse med kommunereformen Skedsmo kommune. Innbyggerundersøkelse. TNS Jwn:

Hva blir skatten for 2015

Søknad om redusert foreldrebetaling for barnehageplass

7 av 10 nordmenn tror at vi ikke er over det verste i gjeldskrisen enda

Econ november Rettferdighet og inntektsfordeling

Om Adresseavisens undersøkelse blant de ansatte ved NTNU

Value added-indikatoren: Et nyttig verktøy i kvalitetsvurdering av skolen?

Under noen av oppgavene har jeg lagt inn et hint til hvordan dere kan går frem for å løse dem! Send meg en mail om dere finner noen feil!

SAKSPROTOKOLL - RETNINGSLINJER FOR LIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER 2016

Norske tenåringsmødrer få, men fattige

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Sauherad kommune januar 2015

Fasit - Oppgaveseminar 1

Tittel: Forfatter: År: Serietittel: Språk: Hovedkonklusjoner om framtidig behov: Dagens situasjon i VTA-tiltakene

RF Hva blir skatten for 2016

Tracking av digitalradio-andel i Norge Q Tracking av digitalradio-andel i Norge TNS

Hva skjer med personer som går ut sykepengeperioden på 12 måneder?

Figurregister Tabellregister Innleiing Skatter, avgifter og overføringer i Norge noen hovedtrekk... 15

Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren

Lønner det seg å arbeide?

Lever de med tynn lommebok «over evne»?

Region midt Vegavdeling Nord-Trøndelag Plan- og trafikkseksjonen Nord-Trøndelag Juli Ulykkesanalyse. Nord- Trøndelag 2014.

Veileder for bruk av LMG-kalender (for riktig legemiddelbruk i sykehjem)

Truer religionene verdens beste land å bo i?

2. Inntekt og skatt for næringsvirksomhet

2. Inntekt og skatt for personer og husholdninger

Sideordnede spesifikasjoner

Verge - skattemessig enkelt eller litt innviklet. Siv-Karine Brødreskift

Nofima og Kontali analyse har fått i oppdrag fra FHF å studere kostnadsutviklingen i lakseoppdrett, og vise hva som er de viktigste kostnadsdriverne.

Nasjonal ordning for reduksjon i foreldrebetalingen

Justis- og beredskapsdepartementet har laget en enkel oversikt over de viktigste reglene for arv etter foreldre. Den er som følger:

Transkript:

Individuell inntektsfordeling 1970 2002 1 Hilde Bojer 14. mars 2005 1 Tabeller og figurer er egne beregninger på data fra Statistisk Sentralbyrås Inntekts-og Formuesundersøkelser. Data er stilt til min disposisjon gjennom Norsk Samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Hverken SSB eller NSD har noe ansvar for måten jeg har brukt data på. En særskilt takk til Jon Epland og Vidar Kleppe fra SSB og Helene Roshauw fra NSD for deres hjepsomhet.

1 Innledning. Kort om data Dette dokumentet inneholder resultatet av en del beregninger jeg har gjort for å kartlegge personlig individuell inntektsfordeling i Norge i årene 1970 til 2002. Hovedtyngden av beregningene er for årene 1982 og seinere. Populasjonen er personer 18 år og eldre. Data er hentet fra Statistisk sentralbyrås inntekts-og formuesundersøkelser. De tidligste undersøkelsene er fra 1970, 1973, 1976 og 1979. Disse bygde på et utvalg av selvangivelser, og var således ikke et sannsynlighetsutvalg fra hele befolkningen.tallene for ulikhet og gjennomsnittsinntekt etter yrkesstatus for disse årene er beregnet av Statistisk sentralbyrå etter oppdrag fra meg. Andre tall fra 70-årene er grove anslag jeg gjorde for hele den voksne befolkningen, altså også personer som ikke hadde levert egen selvangivelse. Disse var selvsagt i all hovedsak kvinner. Slike anslag er merket med * for å markere at de er ekstra usikre. 1 Fra og med 1982 er inntekts-og formuesundersøkelse sannsynlighetsutvalg fra hele befolkningen, bygd på SSB s standard totrinns utvalgsplan. De er årlige fra og med 1984. Størrelsen på utvalget er varierende. Jeg har brukt et delutvalg, siden jeg bare har med personer 18 år og eldre. Antallet enheter i det utvalget jeg har brukt er oppgitt i tabell?? på siste side. Opplysningene i undersøkelsene bygger på selvangivelser, men er i større og større grad supplert med registerdata for de seinere år. 2 Strukturelle endringer i perioden Beregningene viser virkninger av den sterke økingen i kvinners yrkesdeltaking i perioden: virkninger på kvinners inntekt i forhold til menns, og virkninger på ulikhet i inntektsfordelingen. Tabell 1 viser hvordan kvinners økte yrkesdeltaking kommer fram i Statistisk sentralbyrås inntekts-og formuesundersøkelser. Der er yrkesstatus definert ved hjelp av størrelsen på og sammensetningen av inntekten til den enkelte. Status som selvstendig eller ansatt har alle med yrkesinntekt (lønnsinntekt og/eller næringsinntekt) større enn folketrygdens minstepensjon vedkommende år. Som selvstendig defineres en person med minst halvparten av inntekten fra selvstendig næringsvirksomhet mens en ansatt har minst halvparten lønnsinntekt. En pensjonist har bruttoinntekt større enn eller lik minstepensjonen med overføringer som største inntektspost. 1 En nærmere redegjørelse for disse tidligere beregningene står i Hilde Bojer: Kvinner, menn og inntektsulikhet i Norge 1970 1990, Sosialøkonomen nr 7/8 1995: 22 28. 1

Flertallet av personer i gruppen Andre har derfor inntekt lavere enn minstepensjonen, men noen ganske få har høye kapitalinntekter. Tabell 1: Kvinner og menn etter yrkesstatus Menn 1970 1982 1992 2002 Selvst 14* 10 8 6 Ansatt 64* 64 58 60 Pensjonist 15* 17 22 24 Andre 7* 8 12 9 Alle 100 100 100 100 Kvinner Selvst 1* 2 3 2 Ansatt 25* 41 46 51 Pensjonist 17* 25 33 33 Andre 57* 32 19 14 Alle 100 100 100 100 Personer 18 år og eldre Yrkesstatus definert etter inntekt 3 Inntektsbegrep og ulikhetsmål Bruttoinntekt er summen av alle skattepliktige typer inntekt før fradrag; skattepliktige i den forstand at de skal oppgis på selvangivelsen. Den er derfor følsom for endringer i skatteregler. Bruttoinntekten omfatter flere inntektstyper utover i 80-årene etterhvert som stadig flere ytelser fra folketrygden ble skattepliktige. Visse såkalte frynsegoder ble også skattepliktige i denne perioden. I forbindelse med skattereformen av 1992 ble bl.a. reglene for beskatning av aksjeutbytte og realisasjonsgevinster ved salg av aksjer endret, hvilket hadde stor virkning både på størrelsen og sammensetningen av kapitalinntekter slik de kommer fram på selvangivelsen. Kort fortalt ble en langt større del av kapitalinntektene rapporteringspliktige på selvangivelsen enn de var før. En del av økingen i kapitalinntekter fra 1993 av sammenliknet med årene før er derfor kunstig: et rent resultat av endret registrering. I 2001 ble forsørgerfradraget avskaffet, og barnetrygden tilsvarende økt, hvilket førte til en varig øking i kvinners inntekter sammenliknet med menns. 2

Samme år var utdeling av aksjeutbytte særskilt lav av skattetekniske grunner. 2 Bruttoinntekten kan deles inn i kapitalinntekt, næringsinntekt, lønnsinntekt og overføringer. Skattefrie overføringer er som nevnt ikke inkludert. Den største av disse er barnetrygden. Andre er bostøtte, sosialhjelp og stipend. Jeg har i hovedsak brukt tre inntektsbegrep: bruttoinntekt, bruttoinntekt pluss barnetrygd og bruttoinntekt minus kapitalinntekt. I tabell?? forekommer også de inntektsbegrepene SSB i hovedsak bruker: samlet inntekt, inntekt etter skatt og inntekt etter skatt og boligutgifter. 3 For å illustrere inntekt etter alder har jeg brukt Modifisert samlet inntekt, som er Samlet inntekt minu skatefrie overføringer. Ulikheten er beregnet ved hjelp av det såkalte Generaliserte entropimål (Generalised Entropy Measure): I(α) = 1 1 α(α 1) n j ( ) α Yj 1 (1) m Her er Y j inntekten til person j, og m er gjennomsnittsinntekten. Entropimålet er definert for alle reelle tall α. Jeg har brukt de to verdiene α = 0, 5 og en modifisert utgave av α = 2. I(2) = 0.5v 2, hvor v er variasjonskoeffisienten. I(2) og v gir derfor den samme ordning av fordelinger. Jeg har tabulert v/2. Notasjonen i tabeller og figurer er I(0, 5) og v/2. Entropimålet er additivt dekomponerbart på grupper. La populasjonen består av grupper, slik at m g er gjennomsnittlig inntekt i gruppe g, p g er gruppens andel av populasjonen og µ g = m g /m. Da kan entropimålet skrives som: I(α) = g p g µ α g I g (α) + I B (α) (2) Her er I g (α) den interne ulikhet i gruppe g, mens I B (α) er ulikheten mellom gruppene. Mellom-gruppe ulikheten er definert slik: I B (α) = 1 α(α 1) [ g ( ) ] mg α p g 1 m I tabellene i det følgende er populasjonene delt inn i grupper etter kjønn og yrkesstatus. Først er gruppeinterne ulikheter tabulert, deretter ulikhet 2 En nærmere redegjørelse for virkningen av skattereformen i 1992 står i Stortingsmedling nr 50 (1998-99): Utjamningsmeldinga, kapittel 3. 3 Mer om de ulike inntektsbegrepene står i for eksempel Statistisk Sentralbyrå: Inntektsog formuesstatistikk for husholdninger 2002: NOS D 310, 2004. 3 (3)

mellom gruppene. Jeg har planer om å følge opp med dekomponering etter alder. 4 Usikkerhet Jeg har (foreløpig) ikke fått beregnet standardavvik (samplingfeil) på anslagene på ulikhet for andre år enn 1982. Utvalget i 1982 var relativt stort: vel 18 000 personer. Der var anslagene for populasjonen som helhet og for menn og kvinner særskilt svært presise: standardavviket lå mellom 2 og 4 prosent. For undergruppene ansatte (menn og kvinner særskilt) var det også på under 4 prosent, men ca 5 prosent for gruppene mannlige og kvinnelige pensjonister. De mest usikre anslagene var for gruppene selvstendige og andre. 5 Kvinners inntekt i prosent av menns Tabell?? viser kvinners gjennomsnittlige inntekt i prosent av menns for noen sentrale typer inntekt. Tabell 2: Kvinners inntekt i prosent av menns etter inntektsart Inntektstype Prosent 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 Lønnsinntekt 57 58 57 58 58 59 60 60 + Næringsinntekt = Yrkesinntekt 51 53 53 54 54 54 56 56 + Kapitalinntekt = Faktorinntekt 52 52 51 53 52 53 56 53 + Overføringer = Bruttoinntekt 58 59 58 59 60 58 62 59 Samlet inntekt 61 63 62 64 64 62 67 64 Inntekt etter skatt 70 69 68 70 69 67 73 69 Inntekt etter skatt og boligutgifter : 73 71 74 74 71 78 74 Personer 18 år og eldre Samlet inntekt er Statistisk sentralbyrås definisjon, og skiller seg fra bruttoinntekten ved å inkludere skattefrie overføringer, mens næringsinntekten er korrigert for visse fradrag. 4

Tabell 3: Kvinners inntekt i prosent av menns etter yrkesstatus Selv Ansatt Pensjo Andre Alle stendig nist voksne 1970 69 59 69 108 27 1973 57 63 70 178 33 1976 56 64 70 82 39 1979 52 63 71 75 42 1982 54 64 71 72 45 1984 47 65 67 94 47 1985 70 63 71 83 49 1986 56 62 65 86 49 1987 61 65 69 84 51 1988 58 63 67 83 51 1989 61 64 67 93 52 1990 60 64 67 85 54 1991 69 67 66 79 57 1992 70 66 65 93 57 1993 71 65 65 93 57 1994 64 67 61 89 57 1995 60 68 63 88 58 1996 78 67 67 80 59 1997 72 66 66 89 58 1998 72 67 68 67 59 1999 72 67 68 79 60 2000 68 65 66 82 58 2001 72 68 70 96 62 2002 70 66 69 70 59 Bruttoinntekt. Personer 18 år og eldre 5

Tabell 4: Inntekt etter alder.kvinner og menn Alder Samlet inntekt* Samlet inntekt* Relativ inntekt +barnetrygd M K M K SI SI+BT 18 22 105 391 85 507 105 507 87 119 81 83 23 27 213 426 163 025 213 469 169 559 76 80 28 32 315 412 212 313 315 465 228 922 67 73 33-37 355 970 232 187 356 465 254 671 65 71 38 42 387 704 240 586 388 605 262 888 62 68 43 47 439 549 256 623 440 364 270 480 58 61 48 52 434 409 254 041 435 031 259 210 58 60 53 57 430 716 227 909 430 999 229 068 53 53 58 62 412 856 219 580 412 909 219 730 53 53 63 67 298 569 173 349 298 678 173 378 58 58 68 72 243 314 150 932 243 339 150 932 62 62 73 + 208 009 142 424 208 009 142424 68 68 Modifisert samlet inntekt Figur 1: Kvinners og menns inntekter etter alder 450000 400000 350000 Menn 300000 + barnetrygd 250000 200000 Kvinner 150000 100000 50000 18 22 23 27 28 32 33 37 38 42 43 47 48 52 53 57 58 62 63 67 68 72 73 + 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Modifisert samlet inntekt 6

6 Ulikhet Tabell 5: Ulikhet etter kjønn. År Alle Menn Kvinner I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 1982 0,391 0,526 0,233 0,469 0,451 0,411 1984 0,383 0,460 0,243 0,397 0,425 0,393 1985 0,365 0,432 0,226 0,362 0,419 0,417 1986 0,327 0,396 0,209 0,323 0,350 0,384 1987 0,363 0,408 0,272 0,340 0,354 0,408 1988 0,321 0,421 0,228 0,372 0,325 0,358 1989 0,331 0,431 0,249 0,387 0,329 0,365 1990 0,323 0,415 0,252 0,389 0,318 0,356 1991 0,335 0,435 0,278 0,408 0,323 0,363 1992 0,343 0,438 0,290 0,413 0,329 0,358 1993 0,336 0,529 0,292 0,530 0,311 0,354 1994 0,360 0,583 0,320 0,584 0,330 0,416 1995 0,334 0,514 0,285 0,506 0,318 0,389 1996 0,332 0,675 0,294 0,669 0,309 0,557 1997 0,348 0,694 0,314 0,685 0,314 0,568 1998 0,307 0,520 0,275 0,508 0,277 0,430 1999 0,308 0,547 0,287 0,539 0,264 0,444 2000 0,332 0,659 0,322 0,683 0,266 0,421 2001 0,286 0,503 0,268 0,484 0,247 0,456 2002 0,326 0,723 0,324 0,762 0,258 0,432 Bruttoinntekt. Personer 18 år og eldre 7

Tabell 6: Ulikhet i bruttoinntekt pluss barnetrygd Alle Menn Kvinner År I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 1991 0,307 0,424 0,278 0,407 0,273 0,347 1992 0,314 0,425 0,290 0,412 0,278 0,342 1993 0,310 0,517 0,292 0,529 0,265 0,345 1994 0,340 0,577 0,295 0,577 0,316 0,410 1995 0,311 0,502 0,285 0,506 0,279 0,375 1996 0,310 0,660 0,294 0,668 0,271 0,532 1997 0,327 0,680 0,314 0,685 0,278 0,545 1998 0,289 0,510 0,275 0,508 0,249 0,416 1999 0,291 0,537 0,287 0,539 0,238 0,428 2000 0,317 0,649 0,322 0,683 0,243 0,390 2001 0,271 0,494 0,266 0,440 0,226 0,440 2002 0,311 0,711 0,324 0,761 0,235 0,419 Personer 18 år og eldre 8

Tabell 7: Ulikhet uten kapitalinntekt År Alle Menn Kvinner I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 I(0, 5) v/2 1982 0,389 0,512 0,232 0,454 0,449 0,404 1984 0,382 0,458 0,243 0,397 0,424 0,389 1985 0,362 0,410 0,226 0,338 0,414 0,398 1986 0,326 0,390 0,211 0,318 0,348 0,376 1987 0,320 0,409 0,213 0,340 0,346 0,411 1988 0,320 0,411 0,227 0,362 0,328 0,355 1989 0,333 0,393 0,260 0,350 0,333 0,352 1990 0,327 0,412 0,259 0,374 0,320 0,352 1991 0,336 0,426 0,280 0,399 0,326 0,358 1992 0,351 0,430 0,295 0,404 0,341 0,358 1993 0,323 0,386 0,266 0,350 0,320 0,353 1994 0,339 0,424 0,288 0,401 0,328 0,356 1995 0,322 0,413 0,266 0,389 0,317 0,346 1996 0,299 0,425 0,253 0,415 0,290 0,335 1997 0,315 0,473 0,269 0,435 0,303 0,460 1998 0,289 0,510 0,275 0,508 0,249 0,416 1999 0,282 0,403 0,251 0,388 0,257 0,331 2000 0,283 0,407 0,251 0,394 0,260 0,332 2001 0,271 0,401 0,245 0,393 0,247 0,326 2002 0,275 0,400 0,250 0,390 0,252 0,330 Personer 18 år og eldre Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 9

Tabell 8: Ulikhet etter yrkesstatus. Alle voksne, År Yrkesstatus Selvst Ansatt Pensjonist Andre Alle 1982 0,291 0,102 0,136 0,878 0,391 1984 0,267 0,103 0,140 0,896 0,383 1985 0,167 0,111 0,124 0,864 0,365 1986 0,193 0,116 0,132 0,729 0,327 1987 0,184 0,175 0,145 0,679 0,363 1988 0,193 0,124 0,133 0,783 0,321 1989 0,213 0,116 0,123 0,851 0,331 1990 0,187 0,117 0,140 0,815 0,323 1991 0,194 0,113 0,124 0,900 0,335 1992 0,215 0,118 0,138 0,897 0,343 1993 0,193 0,132 0,151 0,824 0,336 1994 0,291 0,127 0,183 1,044 0,360 1995 0,280 0,117 0,167 1,039 0,334 1996 0,285 0,140 0,196 0,916 0,332 1997 0,357 0,146 0,163 0,847 0,348 1998 0,269 0,129 0,146 0,899 0,307 1999 0,332 0,135 0,161 0,708 0,308 2000 0,320 0,167 0,138 0,936 0,332 2001 0,294 0,128 0,127 0,637 0,286 2002 0,306 0,162 0,138 1,062 0,326 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 10

Tabell 9: Ulikhet etter yrkesstatus. Uten kapitalinntekt År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle 1982 0,280 0,098 0,119 0,871 0,389 1984 0,268 0,099 0,115 0,901 0,382 1985 0,164 0,102 0,107 0,861 0,362 1986 0,190 0,110 0,108 0,721 0,326 1987 0,176 0,110 0,121 0,657 0,314 1988 0,187 0,115 0,114 0,785 0,320 1989? 0,181 0,106 0,105 0,791 0,333 1990 0,176 0,111 0,116 0,816 0,327 1991 0,196 0,112 0,112 0,914 0,335 1992 0,213 0,113 0,119 0,913 0,351 1993 0,175 0,103 0,127 0,849 0,320 1994 0,250 0,105 0,132 0,934 0,339 1995 0,244 0,104 0,123 0,887 0,322 1996 0,235 0,107 0,119 0,886 0,299 1997 0,309 0,106 0,120 0,818 0,315 1998 0,234 0,101 0,112 0,864 0,285 1999 0,274 0,102 0,114 0,732 0,282 2000 0,238 0,106 0,111 0,811 0,283 2001 0,259 0,102 0,104 0,655 0,271 2002 0,242 0,103 0,104 0,727 0,275 Ulikhetsmål I(0, 5) Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 11

Tabell 10: Ulikhet etter yrkesstatus. Kvinner År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle 1970 0,21 0,09 0,13 0,35 1,21 1973 0,19 0,10 0,12 0,35 1,12 1976 0,22 0,09 0,15 0,36 0,69 1979 0,14 0,07 0,11 0,30 0,52 1982 0,187 0,077 0,101 0,971 0,451 1984 0,146 0,076 0,098 1,015 0,425 1985 0,238 0,078 0,103 0,946 0,419 1986 0,185 0,086 0,106 0,814 0,350 1987 0,153 0,108 0,132 0,752 0,354 1988 0,163 0,078 0,115 0,809 0,325 1989 0,139 0,074 0,098 0,910 0,329 1990 0,156 0,076 0,115 0,841 0,318 1991 0,190 0,073 0,111 0,841 0,323 1992 0,193 0,073 0,103 0,959 0,329 1993 0,195 0,074 0,116 0,935 0,311 1994 0,200 0,075 0,107 1,144 0,330 1995 0,167 0,076 0,113 1,151 0,318 1996 0,355 0,076 0,169 0,915 0,309 1997 0,350 0,088 0,124 0,901 0,314 1998 0,261 0,079 0,119 0,833 0,277 1999 0,329 0,080 0,121 0,648 0,264 2000 0,215 0,080 0,098 0,900 0,266 2001 0,233 0,084 0,102 0,645 0,247 2002 0,232 0,083 0,103 0,874 0,258 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 12

Tabell 11: Ulikhet uten kapitalinntekt. Kvinner År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle kvinner 1982 0,185 0,073 0,085 0,963 0,449 1984 0,137 0,072 0,084 1,017 0,424 1985 0,180 0,072 0,083 0,943 0,414 1986 0,174 0,082 0,078 0,800 0,348 1987 0,150 0,094 0,107 0,742 0,346 1988 0,147 0,075 0,093 0,813 0,328 1989 0,123 0,072 0,078 0,747 0,333 1990 0,139 0,073 0,094 0,856 0,320 1991 0,176 0,073 0,099 0,863 0,326 1992 0,179 0,070 0,094 1,016 0,341 1993 0,180 0,072 0,108 0,953 0,320 1994 0,186 0,069 0,100 1,011 0,328 1995 0,151 0,071 0,094 0,981 0,317 1996 0,165 0,070 0,099 0,939 0,290 1997 0,336 0,070 0,099 0,879 0,303 1998 0,203 0,068 0,092 0,759 0,270 1999 0,201 0,068 0,091 0,723 0,257 2000 0,199 0,067 0,087 0,777 0,260 2001 0,220 0,069 0,104 0,655 0,247 2002 0,228 0,067 0,089 0,740 0,252 Ulikhetsmål I(0, 5) Bruttoinntekt minus kapitalinntekt 13

Tabell 12: Ulikhet etter yrkesstatus. Menn År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Andre Alle menn 1970 0,18 0,09 0,18 0,50 0,24* 1973 0,26 0,09 0,15 :: 0,30* 1976 0,24 0,08 0,18 0,57 0,26* 1979 0,14 0,08 0,15 0,47 0,22* 1982 0,284 0,082 0,151 0,534 0,233 1984 0,248 0,085 0,151 0,494 0,243 1985 0,137 0,094 0,117 0,588 0,226 1986 0,165 0,091 0,116 0,475 0,209 1987 0,168 0,182 0,126 0,454 0,272 1988 0,172 0,114 0,113 0,704 0,228 1989 0,208 0,106 0,113 0,714 0,249 1990 0,168 0,100 0,126 0,750 0,252 1991 0,181 0,108 0,094 0,980 0,278 1992 0,208 0,115 0,134 0,796 0,290 1993 0,180 0,136 0,146 0,653 0,292 1994 0,296 0,130 0,209 0,891 0,320 1995 0,284 0,115 0,175 0,855 0,285 1996 0,260 0,151 0,186 0,904 0,294 1997 0,348 0,151 0,164 0,763 0,314 1998 0,261 0,133 0,141 0,952 0,275 1999 0,322 0,141 0,171 0,779 0,287 2000 0,333 0,190 0,142 0,978 0,322 2001 0,300 0,129 0,124 0,625 0,268 2002 0,315 0,184 0,143 1,270 0,324 Bruttoinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 14

Tabell 13: Ulikhet uten kapitalinntekt. Menn År Yrkesstatus Selvstendig Ansatt Pensjonist Annet Alle menn 1982 0,274 0,078 0,136 0,534 0,232 1984 0,254 0,082 0,121 0,505 0,243 1985 0,144 0,085 0,108 0,588 0,226 1986 0,166 0,086 0,103 0,485 0,211 1987 0,163 0,091 0,114 0,441 0,213 1988 0,171 0,103 0,103 0,702 0,227 1989 0,167 0,096 0,101 0,618 0,260 1990 0,166 0,100 0,109 0,737 0,259 1991 0,188 0,107 0,092 0,989 0,280 1992 0,210 0,109 0,111 0,753 0,295 1993 0,163 0,094 0,110 0,690 0,266 1994 0,250 0,101 0,123 0,816 0,288 1995 0,247 0,100 0,110 0,735 0,266 1996 0,241 0,106 0,102 0,799 0,253 1997 0,293 0,101 0,107 0,721 0,269 1998 0,230 0,097 0,101 0,946 0,246 1999 0,278 0,099 0,109 0,742 0,251 2000 0,239 0,107 0,102 0,850 0,251 2001 0,262 0,100 0,094 0,608 0,245 2002 0,238 0,104 0,092 0,708 0,250 Bruttoinntekt minus kapitalinntekt Ulikhetsmål I(0, 5) 15

Tabell 14: Dekomponering etter gruppe. Alle voksne År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Kjønn Alder Status 1982 0,391 0,074 0,205 1984 0,383 0,069 0,202 1985 0,365 0,063 0,193 1986 0,327 0,062 0,165 1987 0,363 0,054 0,159 1988 0,321 0,055 0,153 1989 0,331 0,052 0,161 1990 0,323 0,046 0,160 1991 0,335 0,040 0,161 1992 0,343 0,039 0,173 1993 0,336 0,039 0,161 1994 0,360 0,023 0,164 1995 0,334 0,045 0,148 1996 0,332 0,034 0,141 1997 0,348 0,037 0,156 1998 0,307 0,033 0,128 1999 0,308 0,033 0,132 2000 0,332 0,037 0,132 2001 0,286 0,023 0,128 2002 0,326 0,033 0,119 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 16

Tabell 15: Dekomponering etter gruppe. Menn År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Alder Status 1982 0,233 0,104 1984 0,243 0,118 1985 0,226 0,111 1986 0,209 0,096 1987 0,272 0,094 1988 0,228 0,093 1989 0,249 0,110 1990 0,252 0,117 1991 0,278 0,124 1992 0,290 0,136 1993 0,292 0,133 1994 0,320 0,133 1995 0,285 0,116 1996 0,294 0,107 1997 0,314 0,127 1998 0,275 0,099 1999 0,287 0,107 2000 0,322 0,104 2001 0,268 0,112 2002 0,324 0,097 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 17

Tabell 16: Dekomponering etter gruppe. Kvinner År Samlet Mellom gruppe ulikhet ulikhet Alder Status 1982 0,451 0,221 1984 0,425 0,205 1985 0,419 0,207 1986 0,350 0,172 1987 0.354 0,166 1988 0,325 0,159 1989 0,365 0,156 1990 0,318 0,157 1991 0,323 0,160 1992 0,329 0,176 1993 0,311 0,157 1994 0,330 0,164 1995 0,318 0,150 1996 0,309 0,149 1997 0,314 0,156 1998 0,277 0,132 1999 0,264 0,132 2000 0,266 0,122 2001 0,247 0,121 2002 0,258 0,116 Bruttoinntekt. Ulikhetsmål I(0, 5) 18

7 Om datamaterialet Tabell 17: Antall enheter i utvalgene År Antall År Antall År Antall 1982 18055 1990 12342 1997 29580 1984 4860 1991 18515 1998 29153 1985 4952 1992 18166 1999 20004 1986 10695 1993 7408 2000 25693 1987 7197 1994 25643 2001 53740 1988 6998 1995 20138 2002 44279 1989 6794 1996 27767 19