Kurs i prosjektering og bygging av passivhus. Tema: Innemiljø

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø

Kurs i prosjektering og bygging av passivhus Tema: Innemiljø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 2

INNHOLD Utfordringer Innemiljørapporten til Magnus Berge, Judith Thomsen) (2012) Positive erfaringer med passivhus Risikable områder og høyere forventninger Komforthusene i Vejle Oxtorget Modellhuset og simuleringer Overtemperatur Fuktsikring Luftlekkasjer og fukt Uttørking og omfordeling av byggfukt i tak Termisk oppdrift og luftlekkasjer Faren for muggvekst Konstruksjonens tykkelse og uttørking Byggfukt og konstruksjonstykkelse Hull, oppfuktet undertak og kuldebroer Fukt- og temperaturmålinger i et Bodø-hus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 3

Utfordringer Erfaringer fra prosjekt i andre land viser at innemiljø i et passivhus ikke er dårligere enn i en vanlig bolig eller yrkesbygg. En av de viktigste faktorene for å oppnå godt innemiljø er tilstrekkelig solskjerming. En annen viktig faktor er muligheten til å fjerne periodisk varmeoverskudd ved varmelagring i bygningskroppen.. Judith Thomsen.Magnar Berge Inneklima i energieffektive boliger en litteraturstudie. 2012 Passivhus kan bygges minst like fuktsikkert som andre bygg dersom en tar de riktige forholdsreglene Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 4

Utfordringer Riktig ventilasjon er en forutsetning for godt innemiljø i passivhus og reduserer dessuten faren for fuktrelaterte problemer. Ulike spørsmål knyttet til innemiljø har ofte vært tatt opp i den løpende diskusjoner om passivhus i Norge. I Norge har vi foreløpig få dokumenterte resultater når det gjelder parametere som temperatur, relativ fuktighet og CO 2. SINTEF Byggforsk har utarbeidet en rapport om innemiljø i energieffektive boliger, hovedsakelig passivhus, etter oppdrag fra Enova. Denne rapporten er en gjennomgang av forskningslitteratur om innemiljø i passivhus, primært i Østerrike, Tyskland og Sverige. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 5

Hovedpunkter i innemiljørapporten til Magnus Berge, Judith Thomsen) (2012) Det er lite som tyder på at innemiljøet i passivhus er dårligere enn i konvensjonelle bygg og boliger Når et bygg er handverksmessig riktig utført, har passivhus klare fordeler sammenlignet med konvensjonelle bygg, også når det gjelder innemiljø. Feil og mangler ved prosjektering, bygging og drift vil kunne påvirke innemiljø på en negativ måte, dette gjelder også passivhus. Det stilles spesielle krav til ventilasjon for å kunne opprettholde god luftkvalitet og termisk komfort i fyringssesongen. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 6

Positive erfaringer med passivhus Erfaringen fra flere andre land viser at Passivhuskonseptet påvirker innemiljøet positivt: Termisk komfort om vinteren blir bedre, fordi temperaturen på innvendige overflater blir høyere. Risikoen for kondens reduseres og derved faren for muggvekst.. Jevnt og kontinuerlig luftskifte medfører økt uttynning av forurensning og lukt. Risikoen for fuktskader ved at vanndamp transporteres ut i konstruksjonen gjennom, luftlekkasje reduseres. Lavere relativ luftfuktighet gir dårligere vekstbetingelser for husstøvmidd. Mindre behov for vinduslufting reduserer eventuelle problemer med støybelastning fra utsiden. Filtrering senker støv og pollenbelastning. Redusert luftlekkasje fra bakken, kontinuerlig luftskifte og lavere undertrykk, reduserer risikoen for høye radonkonsentrasjoner. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 7

Risikable områder Rapporten trekker også fram noen områder hvor mangler i prosjektering, bygging og drift kan påvirke inneklimaet i negativ retning: Økte konstruksjonstykkelser er mer sårbare for manglende uttørking av byggfukt, noe som igjen øker risiko for fuktskader. Støy fra ventilasjonsanlegg. Feil eller dårlig vedlikehold av ventilasjonsanlegg og at vannansamlinger i anlegget kan gi mikrobiologisk vekst. Manglende solskjerming kan gi overoppheting om sommeren Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 8

Høyere forventninger Forventningene til komfort i passivhus er høyere enn til komfort i konvensjonelle boliger og mange beboere mener også at de faktisk opplever høy komfort i passivhus. Kartlegging av innemiljø viser at overtemperatur kan oppstå noen få timer om sommeren, likevel er dette noe som opptar beboerne. Det vil alltid være en andel misfornøyde beboere selv om innetemperaturen defineres som optimal Beboerne kan også påvirke innetemperatur gjennom å lufte og ved å bruke solavskjerming Beboerne bør få bedre informasjon om muligheter de selv har til å påvirke inneklima. Designkriterier som vindusstørrelse og vindusorientering viser seg å være den viktigste faktoren når det gjelder problemet med overtemperatur. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 9

http://www.komforthusene.dk/ Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 10

Komforthusene i Vejle De såkalte Komforthusene i Vejle i Danmark er 10 passivhus oppført etter den tyske passivhusstandarden i 2008, med ulik arkitektur. Åtte av husene ble fulgt opp i perioden 2008 2011, blant annet kartlegging av termisk inneklima. Felles for åtte av husene er at de ikke klarer å tilfredsstille danske krav på henholdsvis maks 100 timer over 26 C og maks 25 timer over 27 C. To av husene tilfredsstilte de spesifiserte kravene. Innetemperaturene i ett husene var gjennomsnitt 27 C i august. Det er spesielt to grunner til den høye temperaturen : Husene mangler tilstrekkelige utluftingsmuligheter. Det er dårlig solkontroll ingen av husene har tilstrekkelig solavskjerming. Solavskjermingen var primært planlagt som bygningstekniske tiltak med takutspring. Dette viste seg ikke å være tilstrekkelig. Alle husene er behørig fulgt opp med målinger, og det finnes målerapporter for hvert enkelt hus Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 11

God solkontroll i Oxtorget http://www.oxtorget.se/ I 2005 2006 ble Oxtorget ikke langt fra Göteborg oppført med 40 energieffektive leiligheter. Målet var lavt energibehov, bruk av fornybar energi, i tillegg til at leilighetene skulle ha behagelig inneklima, deriblant akseptable maksimumstemperaturer. Dette har man oppnådd med typiske passivhus konstruksjon. Begge disse mål er nådd med solfangere på taket i kombinasjon med fjernvarme. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 12

Oxtorget De 1,2 m takutspringene skal beskytte mot sola i 2. etasje, mens balkonger i 2. etasje skjermer for sola i 1. etasje. Prosjektet er fulgt opp gjennom hele byggeprosessen og også etter at leilighetene ble tatt i bruk. Senere er både energibruk og termisk komfort blitt kartlagt. (Kilde: Ulla Jansson. Passive houses in Sweden From design to evaluation of four demonstration projects. Phd. thesis, Lund University, 2010) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 13

Simulert innetemperatur For å avgjøre hva som betyr mest for innetemperatur i boliger ved sommerforhold, har SINTEF Byggforsk simulert innetemperatur for ulike varianter av modellhuset som danner grunnlaget for energikravene i teknisk forskrift. Dette modellhuset er en toetasjes enebolig på 160 m², med vindusarealer fordelt som vist på figuren. Det vil si tre ganger så mye vindusareal mot sør som mot hver av de andre himmelretningene. Totalt har modellhuset 20 % vindusareal i forhold til BRA. Beregningene sammenligner passivhus, TEK10 hus og et typisk syttitalls hus. Oslo-klima brukes som referanse. Beregningsprogrammet SIMIEN ble brukt til å gjennomføre simulering av innetemperatur, og beregningene er gjort for ulike kombinasjoner av solavskjerming, ventilasjonsrater og varmekapasitet. Simuleringene gir interessante resultater som viser forskjeller og likheter mellom flere kombinasjoner av tiltak. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 14

Vindusfordeling i modellhuset Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 15

Data for modellhuset Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 16

Modellhuset; Lett bygg uten solskjerm og uten vinduslufting Modellhuset; Ingen solavskjerming, ingen vinduslufting og lett bygg. Figuren viser at det blir varmest i passivhuset, men alle tre alternativene får problemer med overoppheting. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 17

Modellhuset; Lett bygg uten solskjerm, men med vinduslufting Modellhuset: Vinduslufting, ingen solavskjerming, lett bygg, naturlig ventilering på fire luftskifter per time (som representerer effektiv lufting gjennom vinduer og dører). Resultatet viser at passivhuset har lavere innetemperatur enn både TEK10-huset og 70 tallshuset. Men for alle alternativene er innetemperaturen for høy til at termisk komfort kan kalles akseptabel. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 18

Modellhuset. Lett bygg med solskjerm og vinduslufting Modellhuset: Vinduslufting, solavskjerming, og lett bygg og naturlig omsetning på fire luftskifter per time. Solskjerming skjer med utvendige persienner på sør-, øst- og vestfasade uten automatisk styring. Her ser vi at utvendig solskjerming har stor effekt. Den har redusert innetemperaturen med 4 5 grader i forhold til forrige eksempel, da modellbygget bare hadde vinduslufting. Solskjermingen er såpass dominerende at alle husene er nesten like. Innetemperaturen omtrent lik utetemperaturen, men noe "forsinket". Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 19

Modellhuset. Mellomtungt bygg med solskjerm og vinduslufting Når termisk masse i modellhuset øker fra meget lett til mellomtungt bygg og dette kombineres med vinduslufting og utvendig solskjerming, reduseres innetemperaturen ytterligere. Med alle tre tiltakene ser vi at modellbygget får fullt akseptabel innetemperatur selv på dager med temperatur over 26 C ute. I beregningene for denne varianten er termisk masse økt fra 17 til 65 Wh/m²K. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 20

Eksempler på fast solskjerming Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 21

Eksempler på fast solskjerming Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 22

Tre viktige steg må til for å hindre for høye temperaturer i passivhus: 1. Forhindre varmetilførsel til rom Unngå store glassarealer. Bruk utvendig solskjerming. Legg til rette for å utnytte dagslys. Bruk energieffektivt utstyr. 2. Planlegg for å fjerne varmeoverskudd Legg til rette for vinduslufting. Bruk passiv kjøling og nattventilasjon. Bruk mekanisk ventilasjon aktivt. 3. Sørg for tilstrekkelig varmelagring Bruk eksponert termisk masse. Bruk termisk masse med god varmeledning inne i elementet og god varmeovergang til overflaten. Erichsen og Horgen har på oppdrag fra Lavenergiprogrammet utarbeidet en veileder for hvordan vi kan unngå for høye innetemperaturer i passivhus. Se: www.lavenergiprogrammet. No (Rapporter) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 23

Fuktsikring i passivhus Fuktsikring er et annet sentralt område hvor det er viktig å ha god kontroll når vi prosjekterer passivhus. Passivhus kan bygges med minst like god fuktsikring som andre bygg. Vi må sørge for fokus på fuktsikring både under bygging og etter at bygget er tatt i bruk. I byggeprosessen handler fuktsikring i grove trekk om fornuftig lagring av materialer, gode konstruksjonsdetaljer og godt håndverk. Kunnskap om fuktproblemer og målemetoder er viktig både for utførende og prosjekterende. God fuktsikring i form av gode detaljer er omtalt i modulen om Byggeteknikk. Godt håndverk og forståelse for hva vi må ta hensyn til under byggeprosessen, er omtalt i kapittelet Byggeprosessen. I dette kapittelet om innemiljø ser vi på forhold som har betydning for å fuktsikre det mest utsatte området i et bygg, nemlig taket. Mye av dette tema er for øvrig like relevant for bygninger som følger kravene i teknisk forskrift. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 24

Luftlekkasjer og fukt Fuktig inneluft avkjøles på veien ut og avgir kondens til det kalde undertaket. God lufttetthet hindrer luftlekkasje og fuktskader. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 25

Fuktig inneluft avkjøles på veien ut og avgir kondens til det kalde undertaket. Luftlekkasjer er den vanligste årsaken til oppfukting og muggvekst i tak. Luftlekkasjer gjennom utettheter i dampsperren i himlingen kan gi store fuktutfordringer ved at fuktig inneluft avkjøles på veien ut, med påfølgende fare for kondens mot det kalde undertaket. Vi må derfor sørge for en lufttett dampsperre for å hindre luftlekkasjer og fuktskader. I tillegg er det viktig å ha undertak med lav dampmotstand. Da legger vi til rette for best mulig transport av byggfukt gjennom undertaket og at fukten som tilføres i bruksfasen begrenses. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 26

Uttørking og omfordeling av byggfukt i tak Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 27

Uttørking og omfordeling av byggfukt i tak Kurvene viser beregnet fuktinnhold over to år i øvre og nedre del av en taksperre i en isolert takkonstruksjon med dampsperre på undersiden og kombinert undertak og vindsperre på oversiden. Resultatene viser at fuktighet i taksperrene omfordeles. Om vinteren tørker nedre deler ut, mens øvre deler fuktes opp. Tykkelsen på isolasjonen og høyden på sperrene (250 eller 350 mm) har relativt lite å si for fuktnivået. Det mest kritiske området er altså mot den kalde siden av taket. Beregningene er gjennomført for et innlandsklima på Østlandet. De tar ikke hensyn til luftlekkasjer eller naturlig konveksjon i isolasjonen. Beregningene er gjennomført med programmet WUFI 2D 3 (www.wufi.no), i regi av forskningsprogrammet ROBUST 2011. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 28

Termisk oppdrift og luftlekkasjer Utettheter og trykkforskjeller på grunn av termisk oppdrift gir luftlekkasjer. Trykkfordelingen vil forandres når det blåser, men også avtrekksventilasjon kan påvirke trykkfordelingen. Ved mekanisk avtrekk vil avtrekket forskyve nøytralsonen opp og dermed senke overtrykket i øvre deler av bygget. Også fordeling av utettheter i bygget påvirker trykkfordelingen. Nøytralsonen vil ligge høyere hvis bygget er mest utett oppe ved taket, og lengre nede hvis det er mest utett helt nede ved gulvet. Lekkasjene gjennom utettheter blir størst oppe ved taket og nede ved gulvet ettersom trykkforskjellen er størst der. Eventuelle hull i dampsperren over nøytralsonen vil derfor påvirke fuktsikkerheten mer i negativ retning enn om tilsvarende hull er under nøytralsonen. Derfor er det spesielt viktig at vi har stor fokus på tetting av dampsperre i himlingen for å unngå at fuktig luft kommer ut i konstruksjonen. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 29

Termisk oppdrift og luftlekkasjer Innvendig overtrykk oppe gir luftlekkasjer ut gjennom utettheter i tak og vegger og oppfukting (rødt areal). Innvendig undertrykk nede gir luftlekkasjer inn gjennom utettheter i gulv og vegger og uttørking (blått areal). For nøytralsonen i midten er trykket det samme ute og inne. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 30

Faren for muggvekst Faren for muggvekst avhenger blant annet av faktorer som temperatur og relativ luftfuktighet, Figuren nedenfor viser en forenklet framstilling av hvordan muggveksthastigheten varierer med temperaturen og den relative luftfuktighet (RF). Muggveksthastigheten (y aksen) er gjort relativ der verdien 1,0 er maksimal veksthastighet og verdien 0 betyr ingen vekst. Med utgangspunkt i diagrammet og kjent RF og temperatur kan vi beregne et muggvekstpotensial for en utsatt materialoverflate, for eksempel vindsperren eller undertaket. Et muggvekstpotensial på 1 maksdøgn tilsvarer en relativ veksthastighet på 1,0 i ett døgn, det vil si maksimale vekstforhold i ett døgn. Hvis den relative veksthastigheten er 0,5 i ett døgn, gir det et muggvekstpotensial på 0,5 maksdøgn. Ved å gjøre tilsvarende beregninger for alle døgn i et helt år og summere opp, får vi antall maksdøgn per år. Dette er en forenklet beregningsmetode for å undersøke hvordan aktuelle parametere påvirker risikoen for muggvekst, og hvordan risikoen kan reduseres ved riktige materialvalg, god arbeidsutførelse og fornuftig bruk av huset. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 31

Faktorer som påvirker risikoen for muggvekst på undertak: bygningens lekkasjetall, n 50 isolasjonstykkelsen dampmotstanden (Sd-verdien) til undertaket og vindsperren bygningens ventilasjonsgrad Nå skal vi se på hvordan risikoen for muggvekst påvirkes av de ulike faktorene. Dette er gjort med beregninger som tar utgangspunkt i et toetasjes småhus i Oslo, som er dårlig ventilert. Grunnventilasjon er 0,2 luftvekslinger i timen. Muggvekstrisikoen er beregnet med programmet Takfukt, som SINTEF Byggforsk har utviklet gjennom forskningsprogrammet Klima 2000. Du kan lese mer om programmet i: Prosjektrapport 396 Tak med kalde loft. (Du kan lastened PDF-versjon på www.sintef.no ) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 32

Figuren viser hvordan relativ muggveksthastighet varierer med temperatur og relative luftfuktighet (RF). Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 33

Muggveksthastighet og lavt eller høyt lekkasjetall Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 34

Mugggvekst og lavt eller høyt lekkasjetall Kurven viser beregnet muggvekstpotensial på varm side av et dampåpent undertak eller en vindsperre øverst i en vegg avhengig av husets lekkasjetall. Beregningene er gjort for et normalår med Osloklima etter at byggfukten er tørket ut og konstruksjonene er i fuktlikevekt med omgivelsene. Beregningene bruker månedsmiddelverdier for temperatur og RF ute. Resultatene viser at i et lufttett hus, som et passivhus med lekkasjetall 0,6 eller lavere, er risikoen for muggvekst svært liten. Beregnet vekstpotensial er ca. 0,4 maksdøgn/år. Muggvekstrisikoen er høyest for middels tette hus, mens den er lavere for svært utette hus. Dette skyldes at fukttilførselen til taket domineres av luftlekkasjer. I et hus med god lufttetthet er derfor tilførselen svært liten, men øker med økende lekkasjetall. Økende luftlekkasjer gjør at samlet ventilasjon av huset øker, noe som gir lavere luftfuktighet inne. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 35

Isolasjonstykkelse og muggvekst Muggvekstpotensial for ulike isolasjonstykkelser. Tykkere isolasjon gir lavere utvendig overflatetemperatur, høyere relativ luftfuktighet og høyere likevektfuktighet Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 36

Isolasjonstykkelse og muggvekst Beregnet muggvekstpotensial for det samme småhuset som i forrige eksempel, men med ulike isolasjonstykkelser, viser at potensialet øker noe med økende isolasjonstykkelse. Men for hus med god lufttetthet er risikoen fortsatt svært liten. Hus med isolasjonstykkelser og lekkasjetall tilsvarende minimumskravene i TEK10 og passivhus standarden er markert med egne symboler i diagrammet. I følge beregningene er et passivhus mer fuktsikkert enn et TEK10-hus når det er kommet i normal drift. Lav dampmotstand gir lav muggvekstfare Ved å holde lekkasjetallet fast på 2,5 og variere vindsperrens/undertakets dampmotstand (Sd verdi) ser vi at undertak og vindsperre med lav dampmotstand sikrer lav muggvekstrisiko. En mest mulig dampåpen vindsperre er et effektivt tiltak for å redusere risikoen for muggvekst ytterst i tak og vegger. Den loddrette, røde streken markerer maksgrensen på 0,5 m for Sd verdien for vindsperrer og dampåpne undertak. Men som kurvene viser, bør vi bruke et av de mange produktene som er langt mer dampåpne. Det er spesielt viktig for å tørke ut byggfukten raskest mulig. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 37

Lav dampmotstand gir lav muggvekstfare Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 38

God ventilasjon senker muggvekstfaren Grunnventilasjon (m 3 /m 2 h) Oslo 2. etasje, samlet gulvareal 160 m 2, fuktproduksjon 10 kg/d, lekkasjetall n 50 : 2,5 h -1, s d verdi, vindsperre = 0,5 m Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 39

God ventilasjon reduserer faren for muggvekst Beregninger viser at med fast lekkasjetall, fast dampmotstand for vindsperre/undertak og varierende grunnventilasjon vil god grunnventilasjon senke muggvekstrisikoen. God ventilasjon er viktig for å sikre god og ren inneluft, men som kurvene viser, er god ventilasjon også effektivt for å redusere muggvekstrisikoen. Dette gjelder både innvendige flater og lengre ute i konstruksjonene. Alternative dampsperrer SINTEF Byggforsk har analysert og vurdert bruk av alternative dampsperrer i ytterkonstruksjoner. Ordinære bindingsverkskonstruksjoner i Norge har vanligvis relativt dampåpne vindsperrer, ofte med en Sd verdi rundt og under 0,1 m. Beregningene viser at den innadrettede uttørkingen er beskjeden i slike konstruksjoner, siden mesteparten av fukten vil tørke utover. For å få en innadrettet uttørking av betydning må dampmotstanden på varm side være ganske lav. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 40

God ventilasjon reduserer faren for muggvekst Dampmotstand på varm side bør være < 1 2 m. Selv da går bare ca. 25 % av total uttørking innover. I følge beregningene er det mer effektivt å redusere dampmotstanden i vindsperren til < 0,1 m for å forbedre uttørking av byggfukt og tilfeldige lekkasjer. I løpet av et år vil en dampbrems med konstant dampmotstand gi netto fukttransport ut i veggen og øke risiko for fuktskader i konstruksjonen sammenlignet med å bruke vanlig dampsperre med Sd > 10 m Til tross for dette kan vi bruke mer dampåpne materialer på varm side av bindingsverkskonstruksjoner uten at fuktproblemer oppstår. Dette krever at luftfuktigheten i bygget ikke er unormalt høy, det vil si at bygget må ha velfungerende ventilasjon og ikke unormalt høy fuktproduksjon. Bygget må i tillegg være lufttett og ha en mest mulig dampåpen vindsperre. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 41

REFERANSE Prosjektrapport 65; Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta. SINTEF Byggforsk, 2010. (Du kan laste ned PDF versjon på www.sintef.no) Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 42

Konstruksjonens tykkelse og uttørking Vil tykkere konstruksjoner gi senere uttørking av byggfukt? Svaret er ja dersom vi ikke tar forholdsregler for å unngå problemet. Hva kan vi gjøre? Et alternativ er å redusere andelen treverk i konstruksjonen for å unngå lagring av mye byggfukt. Dette kan vi blant annet gjøre ved å unngå å bruke dobbel bunnsvill, siden bunnsvillene er den delen av konstruksjonen som er mest utsatt for oppfukting ved nedbør Dessuten trenger doble sviller mye lengre tid til uttørking, tilnærmet fire ganger så lang tid, som enkle sviller. Et annet alternativ er å bruke utradisjonelt bindingsverk som I profiler i vegger. I tak kan vi for eksempel bruke sperretak (gjerne i I profil) i stedet for W takstoler eller A takstoler. Da får vi redusert andelen treverk betydelig og dermed innebygget fukt. For å hindre at byggfukt fører til kondens/rim og mugg på vindsperren og undertaket, bør vi sørge for å tørke bindingsverket ned til godt under 20 vektprosent før vi isolerer og lukker vegger. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 43

Byggfukt og konstruksjonstykkelse Tykkere bindingsverkskonstruksjoner inneholder mer trevirke og har dermed mer byggfukt som skal tørkes ut enn tynnere konstruksjoner. Dampmostanden utover blir også litt større for tykke enn for tynne konstruksjoner. Dette kan vi løse ved å: bruke andre konstruksjoner med lavere treandel tørke bindingsverket ned til godt under 20 vektprosent før vi isolerer og lukker vegger og tak bygge under tak for å hindre tilførsel av fuktighet Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 44

Hull, oppfuktet undertak og kuldebroer Vil et hull i et ellers tett hus medføre større fare for oppfukting enn et tilsvarende hull i et utett hus? Nei, i et tett hus blir lekkasjen litt mindre fordi trykkforskjellen blir mindre. Trykkforskjellen blir mindre fordi nøytralsonen vil bevege seg i retning av det nye hullet og bevege seg mer i et tett hus enn i et utett. Det skyldes at et hull med en bestemt størrelse utgjør en større andel av lekkasjetallet i et tett hus enn i et utett hus.. Dette er noe teoretisk, men poenget er å motbevise vrangforestillingen om at et hull i et tett passivhus er farligere enn i et mer utett hus. Et hull i et godt ventilert hus er for øvrig relativt ufarlig. Vil et oppfuktet undertak tørke senere i et godt isolert tak enn i et tak med mindre isolasjon? Nei, det vil skje omtrent like fort fordi fordampningsvarmen i hovedsak vil komme fra nedkjøling av uteluften. Klesvasken som er hengt til tørk ute, tar all fordampningsvarmen ved at luften som strømmer forbi, kjøles ned noen grader Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 45

Hull, oppfuktet undertak og kuldebroer Det er det samme som skjer når en våt vindsperre eller et undertak tørker. Varmen som kommer ut gjennom veggen/taket, betyr tilnærmet ingen ting i sammenligning, selv i dårlig isolerte konstruksjoner. Vil kuldebroer gi større fuktproblemer i godt isolerte bygninger? Nei, innvendig overflate er normalt varmere siden avstanden ut er større. Hvis konstruksjonen har kuldebroer (noe vi i utgangspunktet ikke skal ha i et passivhus), er disse da kaldere enn i dårlig isolerte bygninger, slik at de dermed kan gi større fuktproblemer? Nei, innvendig synlig overflate blir i de fleste tilfeller varmere fordi det blir lengre avstand ut, og selv betong isolerer litt. For øvrig er det nok med noen få cm kuldebro isolasjon for å hindre overflatkondens eller fuktproblemer Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 46

Fukt- og temperaturmålinger i et Bodø-hus Måling av fuktighet og temperaturmålinger i vegger og tak i et passivhus i Bodø Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 47

Fukt- og temperaturmålinger i et Bodøhus Fukt og temperaturmålinger i vegg og takkonstruksjonene så vel som logging av innetemperaturer er gjort for en enebolig i Bodø. Boligen er bygget som passivhus og er oppført av boligprodusenten Mesterhus. Veggene ble oppført som prefabrikkerte elementer, der vindsperre og utvendig panel var montert. Vinduene ble montert på byggeplass. Ved å følge opp fukt og temperaturmålinger i konstruksjonene ønsket man å avdekke utviklingen og fuktnivået i treverket. I tillegg ønsket man å se om det har noen effekt å montere et vindsperresjikt i isolasjonssjiktet for å redusere konveksjonstapet i veggen. Gjennom prosjektet Entre (2009 2011) finansiert av Innovasjon Norge har Treteknisk institutt gjort fukt- og temperaturmålingene. Treteknisk institutt monterte totalt 30 loggere fordelt på ulike posisjoner på nord og sørvegg. Loggerne ble montert desember 2009. I midten av januar ble huset lukket og varmen satt på Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 48

I mai 2010 flyttet beboerne inn. Treteknisk institutt analyserte måleresultatene etter i underkant av et års måling. I tillegg til fukt- og temperaturlogging gjorde instituttet også luft- og tapeprøver for å avdekke eventuell mikrobiell vekst inne i veggene. Disse målingene ble gjort i desember 2010. Målingene av trefuktigheten viser at den ligger rundt 17 % før veggen lukkes og varmen slås på. Når varmen slås på i januar, er det tydelig hvordan treverk på varm side av veggen tørker ut.. Uttørkingsfasen for disse delene av veggen varer i ca. to måneder. På kald side er derimot uttørkingen ikke like stor og like skarp. Men graden av uttørking gjennom veggen er generelt stor nok til å unngå at fukt hoper seg opp på kald side i uttørkingsfasen. Treteknisk institutt konkluderer ut fra målingene (logginger av temperatur, relativ luftfuktighet og trefuktighet) at veggene i passivhuset i Bodø ikke er utsatt for temperatur og fuktforhold som er gunstige for biologisk vekst. Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 49

Analysene av luftprøver og tapeprøver viste ingen eller liten mikrobiell vekst. Anbefalingen fra Mycoteam var ingen videre tiltak. Omtrent tilsvarende måleopplegg er etablert i flere passivhus oppført av boligprodusenten Fjogstadhus i Sandnes i 2011/2012 for å følge temperatur- og fuktutviklingene i disse husene. Resultater fra disse målingene blir trolig klare i løpet av 2013 Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 50

Litteratur SINTEF/Rambøll på oppdrag fra Lavenergiprogrammet (2013). Prosjektering av passivhus, Kompendium Berge, Thomsen. (2012) Inneklima i energieffektive boliger - en litteraturstudie Prosjektrapport 65; (2010) Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta. SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 396 Tak med kalde loft SINTEF Byggforsk Prosjektrapport 65; (2010) Alternative dampsperrer med uttørkingsmulighet mot innelufta. SINTEF Byggforsk http://www.komforthusene.dk/ http://www.mesterhus.no/ http://www.fjogstad-hus.no/ http://www.oxtorget.se/ Ulla Jansson. (2010) Passive houses in Sweden From design to evaluation of four demonstration projects. Phd. thesis, Lund University Kurs i prosjektering og bygging av passivhus 51