Velkommen til Neonatal intensiv

KJÆRE FORELDRE Gratulerer med barnet! Vi ønsker at oppholdet på avdelinga her hos oss skal bli så godt som mulig. Denne brosjyren er derfor ment til å gi dere nyttig informasjon og gode råd i den tiden dere er her. Vi ønsker at dere fra første stund skal føle at barnet er DERES, og at dere kan være med på å gi omsorg og stell fra starten. Hilsen oss på Neonatal Intensiv, Ålesund Sjukehus. 3

INNHOLDSFORTEGNELSE Velkommen til oss S.3 Litt om avdelingen S.5 Taushetsplikt S.6 Besøk S.7 Utstyr og alarmer S.7 Pleiepenger S.8 Foreldrerollen S.8 Morsmelk, pumping og amming S.9 Hvorfor morsmelk S.9 Pumping S.10 Morsmelkens holdbarhet S.10 Amming S.11 Sondemating S.12 Amming Røyking, alkohol, legemidler S.13 Mat S.14 Overnatting S.14 seng på sykehus S.14 Hybel S.14 Parkeringskort S.15 Reiseutgifter S.15 Utskriving S.15 Nidcap -utviklingstilpasset omsorg S.16 *Hva kan vi gjøre for å hjelpe ditt barn? S.17 *Hvordan kan dere se at barnet trenger pause og hjelp til å komme i ro? S.18 *Eksempler på hva barnet gjør for å takle situasjonen når det kjenner seg overstimulert/stresset. S.18 Kengurumetoden S.19 Når?, Hvordan?, Hvor? S.20 Ordliste S.21 foreninger og foreldrekafé S.22 Materialet til denne brosjyren er samlet og bearbeidet av: Marianne Farkvam, Kari Bente Flisnes, Heidi Hansen. Nidcap -delen er utarbeidet av: Randi S. Dahl og Laila Storeide. Foto: Eva Thor Mai 2003 4

VELKOMMEN TIL OSS Avdelingen ligger i 7. etasje. I tillegg til pasientrom, har avdelingen ammerom/foreldrerom med Tv og øvrige fasiliteter. Vi har også et pumperom med 2 brystpumper. I korridoren finner en telefonkiosk og toalett. Verdisaker har en med på eget ansvar. Avdelingen er åpen hele døgnet, unntatt: Vaktskifte 07.00-07.30 Legevisitt 09.30-11.30 Vaktskifte 14.30-15.00 Tirsdag 14.00-15.00 Torsdag 14.00-15.30 Vaktskifte 21.30-22.00 Utover dette kan avdelingen være stengt av andre årsaker. Fra 12.30 og utover er legene tilbake i avdelingen og vil da ha utskrivningssamtaler og samtaler med foreldre som ønsker det. Telefonnr. Vaktrom: 70 10 58 90 70 10 58 91 5

LITEN? JEG? LANGT IFRA. JEG ER AKKURAT STOR NOK. FYLLER MEG SELV HELT. PÅ LANGS OG PÅ TVERS. FRA ØVERST TIL NEDERST. ER DU STØRRE ENN DEG SELV KANSKJE? Inger Hagerup 6

LITT OM AVDELINGEN Neonatal intensiv er en avdeling for syke nyfødte og for tidlig fødte barn (premature). Dere vil møte en avdeling med kuvøser, små senger, mye overvåkningsutstyr og alarmer. Her er forskjellige yrkesgrupper sykepleiere, barnepleiere, leger, kjøkkenassistent, sosionom, fysioterapeut. Om behovet er tilstede kan en få henvisning til psykolog og samtale med prest. Barnet vil få kontaktsykepleiere som vil ha hovedansvaret for oppfølgingen i avdelingen. I den første tiden vil foreldre få samtaler med lege, sykepleier og eventuelt sosionom. Videre oppfølgingssamtaler vil bli avtalt ved behov. Vi vil prøve å tilrettelegge forholdene for barnet og foreldrene. For barselkvinnen er det ofte vanskelig å besøke barnet sitt like etter fødselen dersom det blir innlagt i avdelingen vår. Så snart som mulig vil vi besøke mor, ta med bilde av barnet og gi nødvendig informasjon. Far er velkommen til å følge barnet sitt til avdelingen. 7

NIDCAP : Utviklingstilpasset neonatalomsorg er en metode som skal hjelpe oss til å forstå hvert barns individuelle behov bedre. Ved å observere og tolke adferden til barnet, kan vi tilpasse og skape et mykere (mer skånsomt) miljø for det for tidlig fødte og det syke nyfødte barnet. Denne metoden kan ikke erstatte den medisinske og tekniske omsorgen, men den utfyller omsorgen og kan øke effekten av medisinske tiltak. Se eget avsnitt. Fotografering Vi har et digital kamera i avdelingen som vi bruker flittig til å ta bilder av små og store hendelser i barnets liv. Dere som foreldre får papirkopier av disse bildene. TAUSHETSPLIKT Foreldre har rett til all informasjon om sitt eget barn. Personalet har taushetsplikt og kan ikke svare på spørsmål om andre barn. Pga taushetsplikt kan vi heller ikke besvare telefoner fra familie og venner uten samtykke fra foreldrene. Da det er liten plass, ligger barna tett i tett, og vi ber dere derfor om å respektere naboens privatliv. 8

BESØK Søsken, store og små er hjertelig velkommen. Besteforeldre kan også besøke barnet ifølge med foreldrene, eller etter avtale med foreldrene. Vi ønsker ei trygg og åpen avdeling. Mange av barna som ligger her er svært utsatt for infeksjoner. Det er derfor viktig å gjennomføre en del enkle tiltak som kan redusere infeksjonsfaren: ALLE som skal besøke barna må være friske, dvs. ikke ha infeksjonssykdommer som forkjølelse og influensa. Søsken med barnesykdommer og/eller hoste og forkjølelse får ikke komme inn i avdelingen. Ta av ringer, klokke og yttertøy. VASK hendene godt med det samme dere kommer inn i avdelingen. Det er viktig med et lavt lydnivå i avdelingen. Husk at du går inn på barnas soverom, vær vennlig å snakk lavt! UTSTYR OG ALARMER Dere vil møte en avdeling med mye forskjellig teknikk og utstyr. Sykepleier sjekker alle alarmer, mange vil være falske grunnet for eksempel urolige barn, en sensor som faller av osv. KUN personalet skal betjene teknisk utstyr. Årsak til alarm og eventuelle nødvendige tiltak er sykepleierens ansvar å vurdere. 9

PLEIEPENGER Alvorlig eller livstruende sykt barn: Begge foreldre har rett på pleiepenger fra første dag. Utover dette: Mor får pleiepenger fra 8. dag etter innleggelse av barnet og til utskrivelse. Dette avtales med avd. lege/sosionom. Foreldre som trenger sykemelding pga egen sykdom tar selv kontakt med fastlege. FORELDREROLLEN Det er viktig med tidlig kontakt mellom foreldre og barn. Foreldrenes stemme, lukt og berøring virker beroligende på barnet. Så snart situasjonen tilsier det, lar vi barnet komme ut på mors/fars bryst. Det er viktig å understreke at det er deres barn, og at vi som pleiere skal tre støttende til i enhver situasjon. Som foreldre lærer dere raskt å tolke barnets signaler og behov. Gi uttrykk for ønsker, gjør avtale med pleier om for eksempel stell og måltid. Dere som foreldre får delta aktivt i den daglige omsorgen av barnet. Hvis barnet tåler det bør dere ha det hos dere hud mot hud, så mye som mulig. Nyt barnet ditt. Barn på respirator Barn på CPAP 10

MORSMELK, PUMPING OG AMMING Det oppleves ofte som en vanskelig situasjon når barnet overflyttes til neonatalavdelingen, og du selv er på barsel. Den første kontakten blir ikke helt som du hadde ventet. Hvorfor morsmelk Morsmelk er spesielt viktig for syke nyfødte og premature barn, da den lett passerer magesekk og tarm og styrker immunforsvaret. I morsmelken finnes en lang rekke faktorer som styrker og støtter barnets immunforsvar (antistoffer, hvite blodlegemer og andre infeksjons- bekjempere). Når du har født for tidlig, produserer du morsmelk som inneholder mer fett og protein. Ta med den første gule råmelken, selv om det er lite. Det beste barnet kan få er fersk morsmelk, noen dråper i magesekken vil de fleste barn tåle. Når mor ikke produserer tilstekkelig med melk, vil barnet få bankmelk. (Melk fra en morsmelkgiver, som er grundig testet for bakterier og virus.) 11

Pumping De fleste som får sitt barn overflyttet til vår avdeling blir nødt til å bruke brystpumpe for å starte og holde melkeproduksjonen ved like. Vi vil gjøre oppmerksom på at det kan være slitsomt og krevende å pumpe over lang tid. Råd ved pumping Start så tidlig som mulig etter fødselen med stimulering av brystene. Vask hendene nøye, unngå å ta inn i brystglasset. Rulle eller gni brystknoppen noen minutter, slik at den reiser seg. Gjør det også utenom pumping, da det stimulerer hormonene som påvirker melkeproduksjonen. I starten før melkeproduksjonen er kommet i gang, bør du pumpe i ca 5 min på hver side 6-8 ganger per døgn. Når melkeproduksjonen er kommet i gang (etter ca. 3-4 døgn) pumper du ca 10 min. på hver side 5-6 ganger pr døgn. Eventuelle andre tiltak under pumping Bytte mellom høyre og venstre bryst flere ganger og massere/stimulere det ledige brystet. Dobbelpumping, dvs. pumpe begge bryst samtidig, kan spare tid og gi økt melkemengde. Prøv å gjøre pumpestunden hyggelig. Se på bilde av barnet, lytt til musikk, les en bok etc. Benytt enhver anledning til å hvile, husk at du er barselkvinne. Drikk rikelig du skal dekke både ditt og barnets væskebehov. Det siste du gjør før du legger deg og det første du gjør når du våkner er å pumpe. Det bør ikke gå mer enn 6 timer på natten og 3 timer på dagen. Reguler vakumstyrken opp til det som kreves for effektiv pumping. Sett nypumpet morsmelk direkte i kjøleskapet på foreldrerommet. BRUK PERSONALET AKTIVT, IKKE VÆR REDD FOR Å SPØRRE!! Morsmelkens holdbarhet Fersk morsmelk holder seg 48 timer i kjøleskap. Tint morsmelk holder seg 24 timer i kjøleskap. Frossen morsmelk holder seg 6 måneder ved 18grader C. i dypfryser. 12

Amming Amming av premature barn tar tid, vi kan ikke angi noen vektgrense for når barnet er modent nok til å suge fra brystet. Det som er avgjørende er barnets tilstand, og i hvilken grad det klarer å forholde seg til forskjellige stimuli uten å bli stresset. Før uke 34 forventes det ikke at barnet klarer å koordinere det å puste, suge og svelge samtidig. Etablering av amming Først ligger barnet inntil mor - hud mot hud, siden begynner barnet å orientere seg, brystknoppen får kontakt med munnen og det renner kanskje litt morsmelk. Barnet lukter og smaker, og etter hvert tar det tak og suger på brystet. Det første skrittet for å etablere amming er i gang. Etter hvert som barnet modnes vil det kunne suge mer og mer selv. Mengden barnet tar fra brystet vil gradvis øke, og sondemåltidet kan reduseres. Under et måltid kan premature barn ta lange pauser mellom sine sugeforsøk, og det er viktig å gi deg god tid. Husk å pumpe deg i tillegg til amming når barnet kun tar små mengder, ellers kan du risikere å få mindre melk. Barnets interesse for å amme vil variere i løpet av døgnet. Ved overgangen fra sonding til amming kommer det noen dager hvor vi aksepterer at barnet går lite opp i vekt. I starten bør det ikke gå mer enn 3 timer mellom hvert måltid. Jo oftere barnet blir lagt til brystet jo mer melk produseres. Noen barn trenger å vekkes før måltid. Dette er en tid hvor det er viktig at du er mye hos barnet ditt. 13

Amming og forventninger Når det er mange startvansker i barnets liv, hender det likevel at mor ikke klarer å opprettholde melkeproduksjonen, eller at barnet ikke blir fortrolig med brystet. Da vet du som mor at du gjorde alt DU kunne og barnet gjorde alt det DET kunne, og du må huske at det ikke er likhetstegn mellom en god mor og en ammende mor. Om du velger å ikke amme, støtter vi deg i det valget du har gjort. Det er viktig å ha et alternativ til brystmelk, uten at det er risiko for å utvikle mangeltilstander og andre skader. Da anbefales industrifremstilte morsmelkserstatninger. Barn som ernæres med morsmelkserstatning blir også flotte barn. Sondemating For tidlig fødte og syke nyfødte som ikke greier å suge, blir sondematet (får morsmelk via en tynn plastslange ned i magen). Det er fint om barnet suger under sondemating, på for eksempel bryst, smokk, finger eller vattpinne. Noen dråper morsmelk er bra for fordøyelsen og smaker godt. 14

AMMING RØYKING, ALKOHOL,LEGEMIDLER. Røyking Røyking frarådes, røyker du, bør du seriøst overveie å slutte! Stoffer fra tobakken vil dessuten gå over i morsmelken, og du bør vite at det er et høyt nikotininnhold i melken etter at du har røyket. Røyking mens du ammer har lett for å gi dårligere melk og mindre melkemengde. En av grunnene til mindre melk er at røykere ofte produserer litt mindre av det hormonet som styrer melkemengden, prolaktin. Andre virkninger røyken har på din egen kropp er nok heller ikke bra for melkemengden. I tillegg ser det ut til at en del røykere bruker noe mindre tid på å amme pr. døgn, slik at brystene ikke blir godt nok stimulert. Mange av de rundt 4000 stoffene i sigarettene, for eksempel kullos, blåsyre og tjære, passerer over i melken. Nikotin er det som er best undersøkt. Nikotinet går spesielt lett over i melken, slik at konsentrasjonen i morens melk er 3 ganger høyere enn i blodet hennes. Nikotinkonsentrasjonen i melken er på topp like etter at du har røykt. Klarer du ikke å slutte: bør du først amme/pumpe, så ta en røyk, helst en halv hvis du ikke kan unnvære den, og så ikke røyke noe mer før etter neste amming/pumping. Det er påvist at mødre som røyker, oftere får kolikkbarn enn ikke-røykende mødre. Barn som ammes av røykende mødre, og som puster inn andres røyk, er mer utsatt for sykdom f. eks lungebetennelse, bronkitt, mellomøre-betennelse og utvikling av astma. Det er velkjent at risikoen for utvikling av kreft, når man påvirkes av kreftfremkallende stoffer, øker jo tidligere man utsettes for disse. Der hvor kvinner røyker i svangerskapet og i ammeperioden, er det en høyere risiko for krybbedød sammenlignet med ikke-røykende mødre (foreldre). Også fars røyking har betydning. Barn skal ikke sove i samme seng som foreldrene, men i en egen barneseng. For eksempel ved siden av foreldrenes seng. Unngå at spedbarnet utsettes for passiv røyking. En bønn til foreldre som røyker: Unngå røyking ei god stund før du har planlagt å ha kosestund med barnet ditt. Tenk på at lukten vil sitte lenge både på hendene og i klærne. Alkohol Alkoholkonsentrasjonen i morsmelk tilsvarer den man finner i morens blod. Vi vet ikke sikkert hvor grensen går for skadelig påvirkning av barnet. Du bør derfor være forsiktig med alkohol når du ammer. Legemidler Ved eventuelt behov for medikamenter under ammeperioden, kontakt personalet. 15

MAT Så lenge mor er pasient på barsel og får alle måltidene der, kan far skrives inn som barnets ledsager og få mat gratis frem til mor blir utskrevet. Hvis begge foreldre er innskrevet som ledsagere på Neo, kan de velge mellom: a) mor får alle måltider gratis, mens far kjøper mat i kantina eller b) begge får middag og sørger for frokost/kveldsmat selv eller c) begge får frokost + kveldsmat og kjøper middag selv. Dersom barnet er alvorlig eller livstruende sykt, får begge foreldre all mat. Pårørende som har rett til mat, tar kontakt med sykepleier på vaktrommet for å få matkort til frokost og middag. Disse måltidene får du i kantinen. Kveldsmat kommer opp i avdelingen, og står utenfor foreldrerommet. Kantinen ligger i 1. etasje og kan brukes av ansatte og pårørende. Åpningstider: Mandag-fredag: 08.00-15.30 (middag til kl. 15.00) Lørdag-søndag: 09.00-14.30 (middag til kl. 14.30) Mellom kl.11.00-13.00 er kantinen forbeholdt ansatte. Kiosk/kafé i første etasje (hovedvestibylen) Åpningstider: Mandag-fredag: 09.00-19.30 Lørdag: 10.00-18.00 Søndag: 12.00-18.00 OVERNATTING Iflg. forskrift om barn på sykehus skal en av foreldrene få tilbud om overnatting fortrinnsvis i nærhet av barnet. Vi prøver å tilrettelegge så langt som råd hvis begge ønsker å være her. Seng på sykehus: For tiden disponerer vi to pasientrom i 1.etasje. Et tremannsrom og et enerom med plass til to senger. Se ordensregler på rommene. Hybel: Avdelingen disponerer 6 hybler i Åsebøen 1 (ei av blokkene like v/sykehuset). Hyblene har pr i dag ett felles kjøkken med kjøleskap og kokemuligheter. Der finnes en del engangsutstyr som fat, bestikk og glass etc. Reine sengeklær ligger i 16

garderobeskap på hybelen, eller må evt. hentes på Neo. De som bruker hybel må ta av sengetøy selv og legge det skitne tøyet i sekker på hybelen. Hyblene blir vasket en gang pr uke, og rengjøringshjelpen fjerner skittentøysekken. Ellers må en følge ordensreglene. Nøkler til hybel fåes på Neo. Overnattingsmulighetene på sykehuset er forbeholdt mødrene. Hyblene kan gjerne disponeres av fedrene og eventuelt søsken. Parkeringskort: Utleveres på vaktrommet, depositum 100 kr. Parker i sone 2. REISEUTGIFTER Når barnet har vært innlagt i minst 14. dager og en av foreldrene har oppholdt seg på sykehuset sammen med barnet, refunderes en hjemreise pr. uke for en av foreldrene. Når barnet er innlagt og mor bor hjemme, dekkes inntil to reiser til sykehuset pr. uke for levering av morsmelk. Dersom permisjonsreisene mot slutten av oppholdet er et ledd i den medisinske behandlingen av barnet, dekker sykehuset utgiftene. UTSKRIVING Vi prøver å planlegge utskriving sammen med dere slik at dere får god tid til nødvendige forberedelser. Alt overvåkningsutstyr taes bort noen dager før hjemreise. For at dere skal være så trygge som mulig, avtales det ofte at dere drar hjem på permisjon noen dager sammen med barnet i forkant av utskriving. Utskrivingsdagen vil lege undersøke barnet og ha samtale med dere. Prøv og tenk gjennom eventuelle spørsmål på forhånd. Vi sender rapport til helsestasjonen om oppholdet her. De medisinske opplysningene om barnet går også til fastlegen. Er det noe du lurer på etter utskrivingen, ta da kontakt med helsestasjon om ikke annet er avtalt. 17

NIDCAP -UTVIKLINGSTILPASSET OMSORG en måte å kommunisere med det for tidlig fødte barnet Dette vil hjelpe dere bedre til å forstå det for tidlig fødte barnets måte å kommunisere på, hvordan det snakker, og viser sine behov. Alle nyfødte barn kommuniserer med omverdenen via sitt kroppsspråk, og de trives når de får stimulering i form av øyekontakt, prat, når de blir strøket på og vugget. Alt dette trenger også det for tidlig fødte barnet når det blir modent nok for det, men den første tiden så må denne stimuleringen skje med varsomhet. Den må skje gradvis til passende tidspunkt, og i blant ikke gies i det hele tatt. Ellers kan barnet bli slitent og stresset. Hvordan skal vi da vite når og hvordan vi kan gi barnet det stell og stimuli som barnet trenger, og hva som gjør det rolig? Jo vi kan lære oss å lese barnets individuelle kroppsspråk, se hva som stresser det, og tilpasse omsorgen etter det. Vi ønsker å skape et mykt og skånsomt miljø for det premature og det syke nyfødte barnet. Tenk logisk at miljøet rundt barnet skal være mest mulig likt slik det var i mors mage. I livmoren var barnet beskyttet mot lyd, lys og hadde da bl.a. et godt sammenkrøpet leie. Du er som foreldre den viktigste person i ditt barns liv, og du kommer snart til å lære deg å se og høre ditt barns signaler. 18

Hva kan vi gjøre for å hjelpe ditt barn? Beskytte mot lys Kuvøsedekke og sengehimmel av mørkt stoff. Dette for å beskytte barnet mot direkte sterkt lys i øynene. Øyebeskyttelse av sort filt og tubegas. Denne ligger tilgjengelig og brukes når vi trenger lys. Vi har av taklyset og bruker punktbelysning. Vi trekker for gardinene ved direkte sollys. Beskytte mot lyd Vi snakker lavt i kuvøserommet, og er spesielt oppmerksomme på å holde ro rundt kuvøsen. Vi arbeider med rolige bevegelser. Vi setter ikke noe oppå kuvøsene og lukker kuvøselukene forsiktig. Vi unngår å vekke barnet når det sover. De små premature har kun korte dyp-søvn perioder. Hvis en må vekke barnet, så begynn all kontakt med å holde om barnet med dine hender for å varsomt fortelle at noe skal skje. Gi hvilepauser underveis. Én stimulus/inntrykk om gangen er ofte det et mye for tidlig født barn klarer å håndtere i starten. Begynn enten med berøring, lyden av din stemme eller øyekontakt, men ikke alt på en gang. Deretter kan du stelle, mate osv. Avslutt med en kontaktstund/stell på samme måte, holde rundt barnet til det faller til ro i kuvøsen/sengen. Når dere har barnet ute, så prøver vi å prioritere ekstra ro. Dette gjelder opp mot uke 34, men aller mest de minste barna. 19

Når barnet blir lagt i seng er individuelt, men det er gjerne når barnet er rundt 34 uker gammelt. Beskytte mot lukt Luktesansen er tidlig utviklet, og barnet bør beskyttes mot sterke og ubehagelige lukter, som for eksempel parfyme og hygieneartikler. God håndvask er viktig før en tar i barnet. Såpemiddel og håndsprit må lufttørkes før en nærmer seg barnet. Mor kan prøve å gå må med et brystinnlegg, en mammaklut som dere kan legge ved barnets ansikt når dere forlater det. Dette tror vi gir barnet en positiv opplevelse. Hvordan kan dere se at barnet trenger pause og hjelp til å komme i ro? Hudfargen forandres, blir blek, blålig eller mørkerød. Pustemønsteret eller pustefrekvensen forandres. Barnet hikker, gulper eller brekker seg utenom måltidet. Barnet har ukoordinerte øyebevegelser. Barnet ser bekymret eller urolig ut ved grimaser det gjør eller rynker i pannen. Muskeltonus forandres og barnet blir slapt, stiv eller spriker med fingrer og tær. Eksempler på hva barnet gjør for å takle situasjonen når det kjenner seg overstimulert/stresset. Blir døsig og sovner. Unnviker øyekontakt ved å vende hodet en annen vei eller minske intensiteten i blikkontakten. Nyser eller gjesper. Det forsøker å endre sin kroppsholdning (liker ikke å ligge på rygg) ved å strekke på armer og ben i et forsøk på å komme over på siden, få noe å støte hender og ben mot. Det suger på fingrer, hender og lepper. 20

Leie og støtte uansett liggestilling så gjelder det å la barnet få ligge i midtstilling, dvs. hendene opp til munnen, ben og armer samlet inntil kroppen, bøyde. Barnet trenger å ha støtte rundt kroppen. Vi bruker ofte en miniatyrsovepose eller pakker barnet lett inn i en tøybleie for å hjelpe og holde armer og ben samlet. Når vi flytter barnet, løfter vi dem med armer og ben samlet, helst med en tøybleie rundt kroppen. På stellebordet legger vi barnet mellom to trekantstøtter av isopor som hjelper å holde armer og ben samlet. Ha gjerne en tøybleie liggende løst over ved stell. Barnet kan gjerne ligge så langt framme at det støtter bena mot din mage. La bena nå kar-kanten når barnet bader. Vi har små badekar til de minste barna. HUSK! Gå aldri fra barnet på stellebordet. KENGURUMETODEN mulighet for nærkontakt for det for tidlig fødte barnet At de for tidlig fødte barna ligger i kuvøse betyr ikke at du som foreldre ikke kan få holde barnet ditt. Det skjer ved at dere holder barnet hud mot hud. Barnet ligger på brystet innenfor skjorta di eller med et teppe rundt seg. Denne metoden anvendes på de fleste neonatalavdelinger rundt om i verden, og den kalles for kengurumetoden etter kenguruenes måte å ha sitt avkom på, i en liten pose på magen. Studier har vist at metoden har mange fordeler og er ufarlig for barnet når den anvendes rett. Derfor kan barnet, selv om det har behov for oksygen, respirator eller CPAP, tas ut av kuvøsen så snart personalet ser det er forsvarlig. Inntil det går, kan du sitte på en stol inntil kuvøsen og holde dine hender stille om barnet ditt. 21

Når? Hvordan? Hvor? 22 Når du planlegger en kengurustund så tenk på at det ikke er lengden som er det strevsomme for barnet, men flyttingen inn og ut av kuvøsen. Om barnet har det bra, anbefaler vi at du sitter minst en time. En god bok, et speil å kikke på barnet i, og at du har spist og vært på toalettet før du setter deg, kan være noen gode råd. Når personalet hjelper deg å løfte ut barnet ditt, bør det være rolig inne i rommet, dempet belysning og du trenger en god stol å sitte i. Når de minste barna tas ut, er det best at stolen vippes bakover slik at du halvveis ligger. Dette fordi de minste barna ikke har krefter til å holde kroppen sin oppreist. Når barnet er ute hos deg skal hun/han bare ha bleie og en lue på. Barnet trenger luen fordi hodet er en stor del av kroppen og mye av kroppsvarmen kan ellers tapes. Barnet er ofte tilkoblet overvåkningsutstyr, og dette har det også når det er ute på brystet. Når barnet hviler hud mot hud på ditt nakne bryst varmer du barnet. Pusten din stimulerer barnets pust, og stemmen din, dine velkjente hjerteslag skaper ro og trygghet. Du er som foreldre den som best forstår barnet, og den som best kan gi nærhet, varme og kjærlighet. Studier har vist at den menneskelige kuvøse resulterer i at barnet øker bedre i vekt, og kan skrives tidligere hjem fra sykehuset. Det at barnet ligger mye ute på brystet, har vist seg å ha en positiv innvirkning på ammingen. Melk produseres selv om du føder for tidlig. Nærheten mellom mor og barn ved bruk av kengurumetoden, gjør at hormonene som stimulerer melkeproduksjonen aktiveres lettere. Ved hjelp av denne nære kontakten, lærer barnet seg tidligere å finne, eller få hjelp til å finne, brystvorten. Det begynner med å slikke, smake og prøver så etter hvert å suge av brystet.

ORDLISTE Ord dere ofte vil høre på Neo. Apnoe; Aspirat; Bilirubin/Gulsott; Blodgass; Bradycardi/Pulsfall; CPAP; CVK; Cyanose; Ductus; Ekstubere; Elektrode; Fontanelle; Fototerapi; Gestastasjonsalder; Glukose; Intubere; Intravenøst; Navlearterie; Pustestopp i mer enn 15 sekund. Mageinnhold som er igjen fra forrige måltid. Gul substans som blir dannet når røde blodlegemer brytes ned. Det kan f øre til gulsott (g ulfarg ing av huden). En blodprøve som måler oksygen og kulldioxyd i blodet. Langsom hjerteaksjon. Kontinuerlig overtrykk i luftveiene, en måte å holde lungene oppblåst på, slik at det blir lettere for barnet å puste. Kateter som ligger sentralt i en vene. Brukes ved behov for langvarig væske-/medisintilførsel. Blåfarging av huden eller slimhinner. Et tegn på at barnet får for lite oksygen. Blodåre som forbinder lungepulsåre og hovedpulsåre i fosterlivet. Lukker seg vanligvis rett etter fødselen Å fjerne tuben. Ledning med en sensor som er festet på huden. Kan registrere hjerte-aksjonen, respirasjons- frekvensen, og oksygenmetningen. Det bløte området mellom skallebena på barnets hode. Lysbehandling av barn med gulsot. Fosterets alder regnet i antall uker. Sukker som sirkulerer i blodet og brukes som energikilde. Plassere et plastrør ned i luftrøret for å koble barnet til respirator. Et tynt kateter/plastrør legges i en vene slik at man kan gi medisiner og væske direkte i blodet. Pulsåre i navlestrengen. Brukes til blodprøvetaking og blodtrykks-måling. 23

Navlevene; Per os; Prematur; Pulsoksymeter; Respirasjon; Respirator; Sepsis; Scop/Monitor; Sonde; Trøske; Tube; Veneflon; Ødem; Vene i navlestrengen. Brukes til væske- /og medikamenttilførsel Gjennom munnen. Født for tidlig, før 37 svangerskapsuke. Et apparat som måler hvor mye oksygen som er i blodet. ( metning ) Pusting. Pustemaskin. Bakterier i blodet (blodforgiftning) TV-skjermen der man registrerer og avleser hjerte og puste- aktiviteten. Tynn plastslange som går via nese eller munn til magegesekken, slik at barnet kan få melk før det kan suge selv. Sopp i munnens slimhinner. Gir et gråhvitt belegg Plastrør som brukes til å puste gjennom. Tynt plastrør som legges i en blodåre, for å gi væske og medisiner. Hevelse pga væskeansamlinger i Vevet. DIV. FORENINGER OG FORELDREKAFÉ Tvillingforeldreforeningen: } { HYPERLINK "http://www.tvillingforeldreforeningen.no" Tlf: 22559244 Prematurforeningen: { HYPERLINK "http://www.prematurforening.no" } Tlf: 32784060 Informasjonskafe: Siste onsdag i måneden fra kl. 17.00-20.00. Sted: Åsebøen 11, 8 etg. ved Ålesund Sjukehus. Et tilbud til familier til barn som er født for tidlig. 24

Egne notat: 25

Bl.nr. 1224 - Leveres av Holms Trykkeri as - Ålesund