FAGPLAN NATURFAG FOR DAMSGÅRD SKOLE. Utarbeidet våren 2012

Like dokumenter
Naturfag barnetrinn 1-2

Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.

Fra nysgjerrigper til forskerspire

LOKAL FAGPLAN NATURFAG

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 5. TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 3. OG 4. TRINN

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

Uke Kompetansemål Periodemål/ukemål Lærebøker Læringsstrategier, metode 34-38

Trekke ut faglig informasjon fra tekst. -Planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen. -Beskrive noen

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Fra nysgjerrigper til forskerspire

LOKAL FAGPLAN NATURFAG TRINN

Fra nysgjerrigper til forskerspire

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2013/2014

Årsplan i naturfag for 7.trinn 2017/2018

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Årsplan i Naturfag. Tidspunkt (uke eller mnd) Kompetansemål: (punkter fra K-06) Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Tema Læringsmål Mål fra læreplanen Uke Store og viktige oppdagelser

Læreplan i naturfag - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn

Årsplan «Naturfag» Årstrinn: 3. årstrinn Lærere:

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 7. TRINN

Årsplan, 8. trinn,

Store viktige oppdagelser s. 6-18

Årsplan naturfag 5.trinn

Naturfag 6.trinn. Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

Fag: Naturfag Trinn: 5.trinn

Årsplan i naturfag 2017/2018

Årsplan i naturfag 2018/2019

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Årsplan i Naturfag 1. og 2. klasse Breivikbotn Skole 2011/2012

1. trinn. 2. trinn 3. trinn 4. trinn 5. trinn 6. trinn 7. trinn

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Veke/emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåtar Vurdering Frå nysgjerrigper til forskarspire

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

Årsplan i naturfag for 5. og 6. trinn 2017/18

Årsplan i Naturfag 5.trinn 2016/2017

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Tidspunkt Kompetansemål: Delmål: Arbeidsmetode: Vurderingsmetode:

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap. 3: I bekkedalen

Veke Emne Kompetansemål Aktiviteter/forsøk Evaluering (tips til neste gang)

ÅRSPLAN I NATURFAG 3. og 4. trinn 2013/2014. Faglærer: Hege Skogly Læreverk: Cumulus 4 (Grunnbok, arbeidsbok og nettsted)

Grunnleggende ferdigheter

Lokal læreplan for Naturfag, 7trinn, Vartdal skule,

Karakterane 3 og 4 Nokså god eller god kompetanse i faget. Kommuniserer

Læremål. Grunnleggende Ferdigheter

Læreplan i naturfag - kompetansemål

Kompetansemålene i «Forskerspiren» vil ligge til grunn for arbeidet med de resterende målene.

HALVÅRSPLAN/ÅRSPLAN 2018/2019. Fag: Naturfag. Klasse: 6.trinn. Uke Kompetansemål Tema/ Innhold Arbeidsmåte Vurdering. Kap.

Årsplan i naturfag og samfunnsfag 1. og 2. klasse Breivikbotn skole 2013/2014

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 6. TRINN, SKOLEÅRET

Naturfag 7. trinn

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN, SKOLEÅRET

Læreplan naturfag. Kompetansemål etter 10. årstrinn. Juni 2016

Årsplan for 3. trinn Fag: Naturfag Kaldfjord skole (Med forbehold om endringer.) Fagbok: Gaia

Årsplan - Naturfag. Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering

Naturfag 6. trinn

Lokal læreplan for trinn ved Froland skole

Årsplan i naturfag - 4. klasse

Skogen, små dyr med store oppgaver.

FAGPLAN I NATURFAG FOR 5. TRINN HØSTEN 2019

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Lokal læreplan «Naturfag»

Årsplan i naturfag for 6. trinn 2014/2015 Faglærer: Inger Cecilie Neset

Veke Emne Mål Metode Tidsbruk Læremiddel Tverrfagleg samarbeid 34 Smådyr Kjenne att nokre av smådyra som lever på bakken og i jorda 35-36

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

Læreplan i naturfag - kompetansemål

BARNETRINNET (Ny timefordeling fra skoleåret som følge av økt timetall i naturfag på barnetrinnet)

ÅRSPLAN for skoleåret 2016 /2017 i Naturfag

Naturfag 6. trinn

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 2. TRINN

ÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden:

Årsplan i naturfag 3.trinn

Midtun skoles Læreplan i Naturfag

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG/SAMFUNNSFAG FOR 3. TRINN

HARALDSVANG SKOLE Årsplan 8. trinn FAG: NATURFAG

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2016/2017

ÅRSPLAN. sprer frøene sine. Samtale. Samtale. Jeg kan fortelle om etc. frøbanken. værhardt klima

ÅRSPLAN I NATURFAG TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan i samfunnsfag for 6 trinn

Årsplan i Naturfag 2017/2018

ÅRSPLAN I NATURFAG FOR 4. TRINN SKOLEÅRET 2018/2019

Årsplan Naturfag

SEP OKT. Fugler Kjenne igjen og kunne navnet på noen av våre vanligste standfugler Vite forskjellen på standfugler og trekkfugler

LÆREPLAN I NATURFAG. Formål med faget

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NATURFAG 6. TRINN

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 6. og 7. trinn 2013/14. Læreverk Gaia 6, naturfag for barnetrinnet.

I kommentarfeltet er det lagt inn forslag til endringer fra NNN, og om forslaget ble vedtatt eller ikke. Merete

Varierte i arbeidsmåter i naturfag -partikkelmodellen som eksempel

Mathopen skole. Fagplan: Naturfag. Grunnleggende ferdigheter i faget

Helhetlig plan i naturfag Page 1

Læringsmål for trinnet Hovedområde/Tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Vurdering og kartlegging. Måloppnåelse 33-34

ÅRSPLAN. Læringsmål for trinnet Hovedområde / tema Læremidler og lærebøker, lokalt lærestoff. Gode og dårlige forskere Nobelpris

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i naturfag for 3.og 4.trinn 2017/2018. Læreverk: Gaia 4, Gyldendal

Årsplan «Naturfag» Vurdering. Kompetansemål. Arbeidsmåter Forslag. Forskerspiren

Årsplan i Naturfag 2.trinn. - Jeg vet hva husdyr er. - Jeg kan navnet på noen husdyr. - Jeg kan navnet på noen husdyrrom på en gård

Årsplan Naturfag Lærer: Tonje E. Skarelven 5.Trinn

Transkript:

FAGPLAN NATURFAG FOR DAMSGÅRD SKOLE Utarbeidet våren 2012

NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE Naturfag inngår i utviklingsarbeidet ved Damsgård skole. Mål for dette arbeidet er: Alle elevene på Damsgård skole skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i naturfag som gjør dem kompetente og interesserte i å videreutvikle sin kompetanse innenfor fagfeltet. Vi skal legge til rette for gode rammefaktorer i skolenes arbeid med elevenes naturfagkompetanse. Læreprosessene skal fremme elevenes Nysgjerrighet Opplevelser Refleksjon Mestring På It`s learning er det et fag som heter «Naturfag Damsgård skole». Her finnes opplegg, lenker, elevark, videoer o.l. til hvert trinn og hvert hovedområde/tema. På realfagsrommet er utstyr og informasjon til forsøkene, ordnet i kasser etter trinn/tema. De forsøkene merket med gult, skal alle elevene ha gjennomgått. Fra og med 5.trinn skal alle elevene føre «Naturfagrapport» etter forsøk. Disse kan eleven samle i en perm eller på Itsl. NB! Dokumenteres også med bilder og/eller video.

Grunnleggende ferdigheter i faget Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I naturfag forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig i naturfag innebærer å presentere og beskrive egne opplevelser og observasjoner fra naturen. I naturfag er skriftlige rapporter fra eksperimenter, feltarbeid, ekskursjoner og fra teknologiske utviklingsprosesser sentrale. Å kunne formulere spørsmål og hypoteser og å bruke naturfaglige begreper og uttrykksformer inngår i dette. Å argumentere for egne vurderinger og gi konstruktive tilbakemeldinger er viktig i naturfag. Å kunne lese i naturfag dreier seg om å samle informasjon, tolke og reflektere over innholdet i naturfaglige tekster, brosjyrer, aviser, bøker og på Internett. Lesing i naturfag innebærer også lesing av bruksanvisninger, oppskrifter, tabeller, ulike diagrammer og symboler. Å kunne regne i naturfag er å bruke tall og beregninger for å registrere og utarbeide resultater fra ens egne målinger og å lage tabeller og diagrammer med naturfaglig innhold. Å regne innebærer også å bruke og tolke formler og modeller fra virkeligheten samt bearbeide og tolke ulike typer data. Å kunne bruke digitale verktøy i naturfag dreier seg om å kunne benytte slike verktøy til utforskning, måling, visualisering, simulering, registrering, dokumentasjon og publisering ved forsøk og i feltarbeid. For å stimulere kreativitet, levendegjøre og visualisere naturfaglige problemstillinger er digitale animasjoner, simuleringer og spill gode hjelpemidler. Kritisk vurdering av nettbasert naturfaglig informasjon styrker arbeidet med faget. De digitale kommunikasjonssystemene gir muligheter for å drøfte naturfaglige problemstilling

NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 1.trinn Hovedområde/Tema Kompetansemål Delmål Forskerspiren Naturvitenskapeligmetode Mangfold i naturen Bærekraftig utvikling Dyr Spor Smådyr Trær Planter Stein Årstider Vann Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelse og mennesket plass i naturen. Beskrive egne observasjoner fra forsøk og fra naturen. Gjenkjenne og beskrive noen planteog dyrearter og sortere dem. Beskrive noen viktige kjennetegn ved de fire årstidene ved å observere naturen. Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. Knyttes til «Mangfold i naturen»-skille og sortere husdyr/kjæledyr/ville dyr. Knyttes til målene innenfor de andre hovedområdene. Jeg kan navnet på noen vanlige husdyr. Jeg vet hva ungen til sauen og kuen heter. Jeg kan skille og sortere husdyr/kjæledyr og ville dyr. Jeg kjenner til noen dyr som bor i byen. Jeg kjenner til noen dyr som bor i skogen. Jeg vet hva en kongle er. Jeg kan navnet på noen vanlige norske trær. Jeg kan navnet på noen vanlige planter, frukt og bær. Jeg vet at steiner kan se forskjellig ut. Jeg vet litt om hver årstid. Jeg vet hva som skjer med snø og is når den smelter. Kropp og helse Kroppens påvirkning (Kroppen) Beskrive og samtale om sansene og bruke dem bevisst ved aktiviteter ute og inne Jeg vet hvilke sanser vi har. Jeg vet hva pupillen er. Jeg vet hvor øret sitter. Jeg vet hva som smaker søtt.

Fenomener og stoffer Fysikk og kjemi (Vann) Lese/lærestrategier: Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene. Jeg vet hva som smaker salt. Jeg vet hva som smaker godt. Jeg vet hva som smaker vondt. Jeg vet hvorfor øynene til reven og haren sitter forskjellig. Jeg vet noe om hva som skjer når solen varmer. Jeg vet hva ordet SMELTE betyr. Jeg vet hva ordene FLYTE og SYNKE betyr.

NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 2.trinn Hovedområde/Tema Kompetansemål Delmål Forskerspiren Naturvitenskapelig metode Mangfold i naturen Bærekraftig utvikling Husdyr Meieri Slakteri Matplanter Dyrene om vinteren Fugleforing Stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen Bruke sansene til å utforske verden i det nære miljøet. Gjenkjenne og beskrive noen plante og dyrearter og sortere dem Beskrive viktige kjennetegn ved de fire årstidene Delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert. Knyttes til «Mangfold i naturen» (f.eks hvordan bruker mennesker naturen, -hva gjør dyr/mennesker for å klare seg om vinteren?) Knyttes til mål i de andre hovedområdene. Jeg kjenner til noen grønnsaker og hva de blir brukt til. Jeg vet hvor frosken og firfirslen er om vinteren. Jeg vet hvor kjøttmeisen bor om vinteren. Jeg vet hvorfor haren har hvit pels om vinteren. Jeg vet hvorfor rypen har hvite fjær om vinteren. Jeg kan gjennomføre en oppgave i naturen og fortelle om hva jeg har gjort. Kropp og helse Kroppens påvirkning (Sansene) Øyet Øret Tungen Nesen Sette navn på og beskrive funksjonene til ytre og indre deler av menneskekroppen. Jeg vet hvor hjertet ligger i kroppen. Jeg vet hvor mange lunger vi har. Jeg vet litt om hvorfor vi har blod i kroppen. Verdensrommet

Solsystemet Solen Jorden Månen Dag - natt Fenomener og stoffer Fysikk og kjemi Lys Vann Teknologi og design Framstille produkter Lese/lærestrategier: Beskrive hvordan jorden, månen og solen beveger seg i forhold til hverandre. Observere og beskrive årstidene, døgn og ulike månefaser og fortelle om hvordan man i samisk kultur deler inn året. Sortere ulike stoffer etter lett observerte kjennetegn og fortelle om kjennetegnene. Gjøre forsøk med vann og lys og samtale om observasjonene. Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av luft eller vann og fortelle om det de har laget. Jeg kan navnet på en stjerne. Jeg vet hva vi får fra solen. Jeg vet hva som gjør at månen lyser. Jeg vet hva midnatts-sol er. Jeg vet hva vi mener med mørketid. Jeg vet hva ordet refleksjon betyr. Jeg vet at lyset inneholder alle fargene. Jeg vet at lyset kan forandre retning.

NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 3.trinn Hovedområde/Tema Kompetansemål Delmål Forskerspiren Mangfold i naturen Bærekraftig utvikling Blomsterplanter Bladfelling Dyrevern Veterinær Livssyklus Nedbrytere -Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter -Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler -Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Observere og notere hva som skjer med et tre over tid. Fortelle om dyr og samtale om hva god dyrevelferd er. Argumentere for forsvarlig framferd i naturen. Samtale om livssyklusen til noen planter og dyreartet Inn i de ulike emnene. Jeg vet hva en blomsterplante er. Jeg vet hva vi kaller bladene til grantreet. Jeg vet hvorfor tyttebærplanten beholder bladene om vinteren. Jeg vet hvordan plantene kan spre fruktene sine. Jeg vet hva vi brukte hesten til i gamle dager. Jeg vet om livssyklusen til laksen, sommerfuglen og linerlen. Jeg vet hva en nedbryter er. Jeg vet hva en åtseleter er. Jeg vet hva folk som arbeider i dyrevernet gjør. Kropp og helse Kroppens påvirkning Samtale om utviklingen av menneskekroppen Jeg vet hva skjeletter består av.

Skjelettet Fordøyelsen Livsløp fra befruktning til voksen. Beskrive i hovedtrekk hvordan menneskekroppen er bygd opp, og funksjonen til noen indre organer. Jeg vet hvor mange knokler vi har i ryggraden. Jeg vet navnet på den største knokkelen i kroppen. Jeg vet hva fordøyelse er. Jeg vet hva som skjer i tynntarmen. Verdensrommet Galakse Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem. Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen. Jeg vet hva en galakse er. Jeg vet hva et stjernebilde er. Jeg kjenner noen fortellinger som handler om stjernebilder. Fenomener og stoffer Fysikk og kjemi Meteorologi Luft Kildesortering Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene. Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør. Gi eksempel på et kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbryting. Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer. Jeg vet hva luft er. Jeg vet hvor det er luft. Jeg vet hva vind er Jeg vet et annet navn på sterk vind. Jeg vet et annet navn på svak vind. Jeg vet hva den vanligste gassen heter. Jeg vet hva en meteorolog er. Jeg kan lese av et termometer. Jeg vet hva kildesortering er. Jeg vet hva en komposthaug er. Teknologi og design

Framstille produkter luft Lage gjenstander som kan bevege seg ved hjelp av vann eller luft og fortelle om det de har laget Jeg kan forklare hvorfor uroen går rundt Lese/Lærestrategier: NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 4.trinn Hovedområde/Tema Kompetansemål Delmål Forskerspiren -Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Mangfold i naturen Bærekraftig utvikling Næringskjede Miljøvern Dinosaurer Trekkfugler -Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler -Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Samle og systematisere informasjon og beskrive noen utdødde dyrearter og dyregrupper og fortelle om hvordan de levde. Fortelle om dyr og samtale om god dyrevelferd er. Argumentere for forsvarlig framferd i naturen. Inn i de andre emnene Jeg kjenner til noen pattedyr. Jeg vet hva ordet MILJØVERN betyr. Jeg vet hva en nasjonalpark er. Jeg vet hvor i Europa villreinen holder til. Jeg kan lage en næringskjede fra skogen. Jeg vet hva ordet PRODUSENTER betyr. Jeg vet hva ordet KONSUMENTER betyr. Jeg vet når dinosaurene levde. Jeg vet hva en FOSSIL er.

Jeg vet hva slektningene til dinosaurene som lever i dag heter. Jeg vet hvorfor noen fuglearter drar til andre land om vinteren. Jeg vet hvordan en TREKKFUGL ser ut. Jeg vet hva en kjøttmeis bygger rede av. Jeg vet hvordan en kjøttmeis ser ut. Kropp og helse Kroppens påvirkning Kroppens reaksjoner Beskrive noen vanlige barnesykdommer og vite hva vaksine er. Observere og beskrive hvordan kroppen reagerer i ulike situasjoner. Samtale om ulike følelsesmessige opplevelser og reaksjoner og sammenheng mellom fysisk og psykisk helse. Jeg vet hvorfor jeg kan bli sur og gretten. Jeg vet hva som er normaltemperatur i kroppen. Jeg vet hva en BAKTERIE er. Jeg vet hva et VIRUS er. Jeg vet navnet på noen barnesykdommer. Jeg vet hvorfor vi vaksineres. Jeg vet hva brennkopper er. Verdensrommet Solsystemet Galakse Finne informasjon med og uten digitale verktøy og fortelle om noen av planetene i vårt solsystem. Gjenkjenne noen stjernebilder og beskrive fenomener som kan observeres på himmelen. Jeg vet hvor mange planeter som går rundt solen. Jeg vet hva den største planeten i vårt solsystem heter.

Fenomener og stoffer Fysikk og kjemi Stoffer Lyd Gjennomføre forsøk som viser at stoffer kan endre karakter når de blir utsatt for ulike påvirkninger. Gjøre forsøk med luft og lyd og beskrive observasjonene. Jeg vet hva som skjer med vann som koker. Jeg vet hva brakkvann er. Jeg vet hva som skjer når vi putter en isklump i vann. Jeg vet navnet på et metall. Jeg vet hva jern er laget av. Jeg vet hva ordet SVELLE betyr. Jeg vet hva lyd er. Teknologi og design Framstille produkter Byggemåter Planlegge, bygge og teste enkle modeller av byggekonstruksjoner og dokumentere prosessen fra ide til ferdig produkt. Beskrive konstruksjoner og samtale om hvorfor noen er mer stabile og tåler større belastning enn andre. Gjenkjenne og sammenligne bærende strukturer i ulike byggverk i nærmiljøet. Jeg vet hva samenes telt heter. Jeg vet hva det vil si å lafte et hus. Jeg vet hva et reisverk er. Jeg vet at noen former er mer stabile enn andre. Lese/lærestrategier:

NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 5.trinn Hovedområde/Tema Kompetansemål Delmål Forskerspiren Naturvitenskapelig metode Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste HYPOTESER ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Formulere spørsmål som han/hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster ulike medier. Mangfold i naturen Bærekraftig utvikling -Små dyr med store oppgaver. Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved Jeg kan planlegge og gjennomføre en undersøkelse i naturen.

-Der det er vann, er det liv. - Landskapet blir forandret - Spennende steiner. noen mineraler og bergarter og hvordan de er blitt dannet Jeg kan beskrive noen kjennetegn til meitemark og tusenbein. Jeg kan bruke en BESTEMMELSESNØKKEL. Jeg kan beskrive noen små planteetere, rovdyr og nedbrytere. Jeg kan beskrive ulike edderkopper. Jeg kan planlegge og gjennomføre undersøkelser i en dam eller innsjø. Jeg kan beskrive kjennetegn til amfibier. Jeg kan undersøke og beskrive noen små dyr som lever i dammer og innsjøer. Jeg kan fortelle om næringskjeder i ferskvann. Jeg kan beskrive noen fisker som lever i ferskvann. Jeg kan beskrive noen noen rovfugler, andefugler og vadefugler som holder til ved ferskvann. Jeg kan planlegge og gjøre en undersøkelse ute i naturen og fortelle hva jeg ser. Jeg kan fortelle om hva som skjer når mennesker eller dyr påvirker naturen. Jeg kan beskrive noen sommerfugler og gresshopper. Jeg kan fortelle hva som skjer med plante og dyrelivet på fjellet når mennesker og husdyr påvirker naturen der. Jeg kan fortelle hvordan reinen brukes i samisk tradisjon. Jeg kan gjøre undersøkelser av mineraler og bergarter. Jeg kan beskrive noen av de vanlige mineralene og bergartene.

Jeg kan fortelle om noen metallmineraler og malmer. Jeg kan beskrive hvordan bergarter dannes. Kropp og helse Kroppens påvirkning -Mennesket, et mirakel Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjon. Forklare hva som skjer under puberteten og samtale om ulik kjønnsidentitet og variasjon i seksuell omgang. Jeg kan forklare hva som skjer når du puster. Jeg kan forklare hvordan hjertet arbeider. Jeg kan fortelle litt om blodet og blodomløpet. Jeg kan forklare hvordan nyrene fungerer. Fenomener og stoffer Fysikk og kjemi -Morsomme magneter -Kjemi er ikke trylleri Undersøke og beskrive sentrale egenskaper ved noen mineraler og bergarter og hvordan de er blitt dannet Gjennomføre forøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Forklare hvordan stoffene er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene ATOMER og MOLEKYLER. Gjøre forsøk med kjemiske reaksjoner og forklare hva som kjennetegner disse reaksjonene. Jeg kan gjennomføre forsøk med magneter. Jeg kan beskrive magnetenes egenskaper. Jeg kan beskrive jordens magnetfelt. Jeg kan beskrive hva en elektromagnet er, og hvordan den virker. Jeg kan gjennomføre forsøk men stoffer og stoffblandinger. Jeg kan fortelle litt om fargepigmenter og krystaller. Jeg kan beskrive hva som kjennetegner en kjemisk reaksjon. Jeg kan forklare hvordan vi kan finne ut om noe er surt eller basisk. Jeg kan fortelle om sure og basiske løsninger.

Teknologi og design Framstille produkter -I full fart Lese/lærestrategier: Teste og beskrive egenskaper ved materialer som brukes i en produksjonsprosess gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Jeg kan brette og teste ulike typer papirfly. Jeg kan beskrive hvordan fugler og fly kan holde seg oppe i luften. Jeg kan planlegge, bygge og teste en «Spinning wheel» Jeg kan planlegge, bygge og teste en flaskerakett. Jeg kan beskrive hva som skjer når flaskeraketten flyger opp i luften. Jeg kan beskrive ved hjelp av eksempler hvordan en energiform kan gå over til andre energiformer. To koloneskjema VØL-skjema Læresamtale

NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 6.trinn Hovedområde/Tema Kompetansemål Delmål Forskerspiren Naturvitenskapelig metode -Store og viktige oppdagelser Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste HYPOTESER ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Formulere spørsmål som han/hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster ulike medier. Jeg kan fortelle om Carl von Linne og hans arbeid med planter og dyr. Jeg kan fortelle om Charles Darwin og evolusjonsteorien. Jeg kan fortelle om Alexander Fleming og penicillinet. Mangfold i naturen Bærekraftig utvikling -Vakre vekster Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen nærområder i samarbeid med andre. Undersøke og beskrive faktorer som påvirker frøspiring og vekst hos planter. Beskrive kjennetegn til et utvalg av plante-, Jeg kan navnet på og oppgavene til de ulike plantedelene. Jeg kan beskrive hva som gjør at noen planter tilhører samme familie. Jeg kan beskrive hva som skjer når en plante pollineres.

-I bekkedalen -I barskogen -I edelløvskogen sopp og dyrearter og fortelle hvordan disse er ordnet systematisk. Fortelle om hvordan noen plante-, sopp og dyrearter brukes i ulike tradisjoner, blant annet den samiske. Beskrive kjennetegn ved virveldyr og forklare funksjonen til de viktigste organene. Jeg kan fortelle hva som gjør at insektene besøker forskjellige blomsterplanter. Jeg kan beskrive hva som skjer når et frø spirer. Jeg kan beskrive kjennetegnene til noen dyr som lever ved bekken. Jeg kan planlegge og gjennomføre en undersøkelse i en bekk eller en elv. Jeg kan beskrive kjennetegn og levevis til fisker og små dyr som lever i bekker eller elever. Jeg kan fortelle om hvorfor fuglene synger om våren. Jeg kan fortelle om hvilke miljøfarer som truer mange bekker og elver. Jeg kan navn på planter og dyr som lever i barskogen. Jeg kan planlegge og gjennomføre undersøkelser i en barskog. Jeg kan beskrive hva som kjennetegner en barskog. Jeg kan fortelle om noen av dyrene som lever i en barskog. Jeg kan undersøke og beskrive noen sopp- og mosearter. Jeg kan beskrive kjennetegn ved noen varmekjære trær. Jeg kan forklare funksjonene til bladene. Jeg kan undersøke noen blader. Jeg kan beskrive noen dyr som lever i edelløvskogen. Jeg kan beskrive de norske krypdyrene.

Kropp og helse Kroppens påvirkning -Skjelett og muskler «Ti, tolv, snart tretten» Beskrive skjeletter og muskler og gjøre greie for hvordan kroppen kan bevege seg. Jeg kan forklare hvordan skjelettet er bygd opp. Jeg kan beskrive hvordan musklene for kroppen til å bevege seg. Jeg kan beskrive skjelettet til noen virveldyr. Jeg kan forklare hva som skjer når noen blir forelsket. Jeg kan fortelle om heterofili og homofili. Jeg kan forklare hvilke kroppslige forandringer som skjer under puberteten. Verdensrommet Solsystemet -Verdensrommet Beskrive solsytemet vårt og naturvitenskapens teorier om hvordan jorden er blitt til. Beskrive en modell for solsystemet og hvordan denne kan forklare observerte fenomener, inkludert dag og natt, månefaser og solens bevegelse over himmelen.. Jeg kan fortelle om befruktning, svangerskap og fødsel. Jeg kan beskrive hvordan jorden beveger seg i forhold til solen. Jeg kan beskrive hvordan det blir dag og natt og forskjellige årstider. Jeg kan beskrive de forskjellige månefasene. Jeg kan fortelle hva mørketid og midnattsol kommer av. Jeg kan beskrive planetene og andre himmellegemer i solsystemet. Jeg kan beskrive hvordan naturvitenskapen mener jorden har blitt til.

Fenomener og stoffer Fysikk og kjemi -Alle snakker om været Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. Beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen Jeg kan lese og forstå et værkart med værsymboler. Jeg kan forstå uttrykk som brukes i værmeldingene. Jeg kan beskrive hvordan vind og nedbør oppstår. Jeg kan gjøre værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler. -Lyd Gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd. Jeg kan fortelle om vær og klima i Norge, Jeg vet hvem Vilhelm Bjerknes var Jeg kan gjøre forsøk med lyd. Jeg kan forklare hva som skjer når vi lager lyd. Jeg kan beskrive hvordan vi kan høre og forstå lyder. Jeg kan forklare hva støy er, og hvordan vi kan skjerme oss mot den. Jeg kan beskrive hva ultralyd er, og hvordan dyr og mennesker bruker ultralyd. Teknologi og design Framstille produkter -Luft i bevegelse Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann. Jeg kan beskrive ved hjelp av eksempler hvordan en energiform kan gå over til andre energiformer. Jeg kan forklare hvordan en varmluftsballong virker. Jeg kan forklare hvordan vindenergi blir utnyttet i drager, seilbåter og andre vindaktiviteter. Jeg kan planlegge, bygge og teste leker som drives av energien i vind. Jeg kan beskrive hvordan menneskene har utnyttet energien i luften opp gjennom tidene.

Jeg kan planlegge, bygge og teste en vindmølle. Lese/lærestrategier: Tokolloneskjema VØL-skjema Bisonoverblikk

NATURFAGPLAN FOR DAMSGÅRD SKOLE 7.trinn Hovedområde/Tema Kompetansemål Delmål Forskerspiren Naturvitenskapelig metode -Gode og dårlige forskere Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste HYPOTESER ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater. Formulere spørsmål som han/hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet. Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy. Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid. Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster ulike medier. Jeg kan fortelle om Kristian Birkeland og hans forskning Jeg kan fortelle om Marie Curie og hennes oppdagelse. Jeg kan fortelle hvordan en naturvitenskapelig forsker arbeider og hvordan juksemakere kan oppdages.

Mangfold i naturen Bærekraftig utvikling -Høye fjell og vide vidder Planlegge og gjennomføre undersøkelser i noen naturområder i samarbeid med andre. Jeg vet hvordan planter som lever på fjellet, er tilpasset et værhardt klima. Jeg kan forklare hva lav er. Jeg kan navnet på noen lavarter og noen fjellplanter. Jeg kan beskrive hvordan noen fugler og andre dyr klarer seg på fjellet og langs kysten. Jeg kan sammenligne hvordan dyrene løser problemene med snø og kulde med hva vi mennesker kan gjøre for å beskytte oss i dårlig vær. -Den lange kysten Jeg kan navnet på noen av dyrene og plantene som lever i strandkanten. Jeg kan forklare hva tang og tare er. Jeg kan beskrive hvordan dyrene som holder til i tang og tareskogen lever. Jeg kan forklare hva en næringskjede i havet består av. Kropp og helse Kroppens påvirkning -Uten mat og drikke Beskrive de viktigste organene i menneskekroppen og deres funksjon. Samle informasjon om og diskutere helseskader som kan oppstå ved bruk av ulike rusmidler. Jeg kan navnet på ulikenæringsstoffer som finnes i mat. Jeg kan fortelle hvilke oppgaver de ulike næringsstoffene har. Jeg kan forklare hvordan maten passerer gjennom fordøyelsessystemet. Jeg kan fortelle om fordøyelsesorganene til noen dyr. Jeg kan navnet på hjernens deler.

Jeg kan fortelle om noen av oppgavene til hjernen. -Menneskehjernen-verdens største mysterium Jeg kan beskrive hva som skjer fra et sanseorgan registrerer noe til vi forstår det vi ser, hører, lukter eller kjenner. Jeg kan beskrive hvordan øyet er bygd opp. Jeg kan fortelle hvordan vi kan se. Jeg kan fortelle hva synsbedrag er. -Tenk selv Jeg kan diskutere med medelever og andre jevnaldrende hvordan vi kan gjøre egne, selvstendige valg. Jeg kan beskrive hvilke farer, helseskader og problemer rusmidlene alkohol og tobakk kan gi. Jeg kan forklare hvilke farer og helseskader en som misbruker narkotika, utsetter ser for. Fenomener og stoffer Fysikk og kjemi -Eksperimenter med elektrisitet -Energi Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvensene for miljøet lokalt og globalt. Forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler. Jeg kan koble enkle elektriske kretser og forklare hvordan jeg gjør det. Jeg kan koble elektriske kretser for å lage enkle gjenstander som bruker magneter og elektrisk strøm. Jeg kan bygge og teste elektriske gjenstander som bruker magneter og elektrisk strøm.

Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Jeg kan fortelle hvordan folk gjennom tidene har utnyttet energien i vann til å gjøre forskjellig arbeid. Jeg kan forklare hva som skjer når energien i vann blir omdannet til elektrisk energi. -Alt består av partikler. Observere, analysere, reflektere, formulere forklaringer, lage hypoteser Jeg kan fortelle hvordan ulike energikilder blir brukt før og nå. Jeg kan forklare hvordan kull, olje og gass dannes. Jeg kan beskrive hvilke konsekvenser vårt energiforbruk har for miljøet. Jeg kan beskrive stoffets tre faser; fast form, væske og gass. Jeg kan forklare hva som skjer når et stoff går over til en annen fase. Jeg kan bruke partikkelmodellen til å beskrive egenskaper ved faste stoffer, væsker og gasser. Jeg kan forklare hvordan et stoff er bygd opp, ved å bruke begrepene atom og molekyl.

Mekaniske leker Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsippene for mekaniske overføringer Planlegge, bygge og teste enkle produkter som gjør bruk av elektrisk energi, forklare virkemåten og beskrive prosessen fra ide til framstilt produkt. Lese/lærestrategier: VØL-skjema, Bisonoverblikk, nøkkelord, læresamtale På 7.trinnet skal de ha et besøk på Molecular Imaging Center (MIC). Dette er lurt å ta etter at «Alt er partikler» og «hjernen». Kontaktperson er Frits Thorsen