4 Prisindeks. Nominell lønn. Reallønn 1 Gjennomsnittsprisen for en vare har utviklet seg slik: År Pris Indeks 1989 125,00 1990 134,00 1991 135,00 1992 132,50 a) Lag en indeks over prisutviklingen med 1989 som basisår. b) Med hvor mange prosent endret indeksen seg fra 1991 til 1992? c) I 1993 var indeksen forventet å være 109,5 poeng. Hva var den forventede gjennomsnittsprisen for varen i 1993? 2 Ved en lønnsregulering ble det bestemt at den nominelle lønnen skulle økes med 8 %. Før lønnsreguleringen hadde Per, Tone og Marthe en månedslønn på henholdsvis kr 12 000, kr 15 000 og kr 16 250. a) Hva ble lønnen for hver av dem etter lønnsreguleringen? Ved siste lønnsregulering var KPI 255, og ved forrige regulering var den 245. b) Regn ut om reallønnen økte eller minket siden forrige lønnsregulering. 3 En elev som plukket poteter, hadde i 1960 en timelønn på kr 2,00. Konsumprisindeksen var 32,0 poeng. I 1989 var indeksen 223 poeng. a) Regn ut prisstigningen i prosent for perioden 1960 1989. b) Hvor mye fikk potetplukkeren i lønn i 1960 målt i 1989-kroner? I 1989 hadde en potetplukker en timelønn på kr 35,00. c) Med hvor mange prosent steg reallønnen for potetplukking i perioden 1960 1989? 4 Når prisindeksen for en bestemt vare (varegruppe) er 112,0 poeng, koster varen kr 35,00. Hva blir prisen på varen hvis indeksen øker til 114,5 poeng? 5 Prisindeksen i 1992 og i 1993 var henholdsvis 244,7 og 250,3 poeng. I 1992 hadde Signe en årslønn på 172 000 kroner. Signe hadde en reallønnsøkning på 2,2 % fra 1992 til 1993. Hva tjente Signe i 1993?
6 I 1990 tjente Solveig kr 81,79 per time. KPI var 231,2. I 1991 var indeksen steget til 239,1. Da var lønnen per time kr 86,67. a) Hvor stor var den nominelle lønnsøkningen i prosent? b) Er det gitt full kompensasjon for prisstigningen i lønnsøkningen fra 1990 til 1991? Begrunn svaret. 7 I 1991 hadde en funksjonær en nominell årslønn på kr 169 918. Konsumprisindeksen (KPI) var 148,4 poeng. I 1992 hadde KPI steget til 152,0, mens den nominelle lønnen til funksjonæren hadde steget til kr 175 104. a) Med hvor mange prosent steg eller falt mannens reallønn fra 1991 til 1992? b) Hvor mye måtte funksjonærens nominelle lønn ha vært i 1992 for at kjøpekraften fra 1991 akkurat skulle opprettholdes? 8 I januar 1994 var KPI 250,5, mens den i januar 1995 hadde økt til 257,0. Basisåret var 1979. Lise begynte i jobb i januar 1994 og fikk en månedslønn på 14 250 kroner. a) Hvilken reallønn hadde Lise i 1994? Hva forteller svaret? I februar 1995 bad Lise sjefen om lønnspålegg som kompensasjon (godtgjøring) for prisstigningen. b) Hvilket beløp mente Lise hun hadde krav på i månedslønn? 9 Vi har disse opplysningene: 1979 April 1996 Mai 1996 Juni 1996 Konsumprisindeks 100,0 262,2 262,6 262,9 Fra juni 1995 til juni 1996 steg KPI med 0,9 %. a) Hva var prisstigningen fra april til mai 1996? b) Hva var KPI i juni 1995? I resten av oppgaven forutsetter vi at prisindeksen for matvarer er lik KPI. Et «dagsinnkjøp» av matvarer kostet kr 368,50 i april 1996. c) Hvor mye kostet de samme matvarene i juni 1996? d) Hvor mye måtte vi ha betalt for de samme matvarene i 1979? 10 I 1992 lånte en familie 380 000 kroner til bolig. Lånet var avdragsfritt i de første fem årene, og familien betalte i hele denne perioden en rente på 12 % p.a. (pro anno = per år). Renten ble beregnet og betalt etterskuddsvis.
a) Hvor mye betalte familien totalt i rente i løpet av de første fem årene? b) Hva betyr denne opplysningen: «I 1992 var konsumprisindeksen 88,6 med 1998 som basisår»? KPI steg fra 88,6 i 1992 til 97,8 i 1997. I 1992 var familiens bolig taksert til 500 000 kroner. c) Hvor mye var boligen verdt i 1997 hvis vi forutsetter at prisøkningen på boligen tilsvarte økningen i KPI? d) Sammenlign verdiøkningen til boligen med det familien har hatt i renteutgifter. Renteutgiftene er det som familien totalt har betalt i renter minus 28 % på grunn av reduksjon av skatten. Hvilken konklusjon kan du trekke av det du finner ut? 11 a) I 1993 hadde Solveig en nominell lønn på 250 000 kroner. Konsumprisindeksen var 90,6 med 1998 som basisår. Hvor stor var reallønnen hennes? b) I 1983 var konsumprisindeksen 55,1. 1) Med hvor mange prosent økte konsumprisindeksen fra 1983 til 1993? 2) Svarer dette til mer eller mindre enn 4,5 % prisstigning per år? c) Hvis konsumprisindeksen øker med 3,0 %, og lønnsøkningen er 6,0 % fra et år til det neste, hvor mange prosent stiger reallønnen da? 12 «699 kroner for en Levi s 501-bukse er altfor mye!» sa moren til Eva. «Da jeg gikk i videregående skole i 1979, kostet den bare 399 kroner.» Tabellen nedenfor viser prisen, konsumprisindeksen og realverdien for slike bukser for fire ulike år. Med realverdi mener vi prisen omregnet til 1979-kroner. År 1979 1984 1993 1998 Pris for en Levi s 501-bukse (kroner) 399 449 699 Konsumprisindeks 100,0 250,3 276,3 Realverdi i kroner 399,00 277,85 259,29 a) Skriv av og fyll ut resten av tabellen. b) Bruk tabellen til å vurdere utsagnet til moren. c) Anta at utviklingen av realverdien på Levi s-bukser følger den samme tendensen som den har gjort siden 1984. Hva blir i så fall realverdien i 2005? d) Gjør om tallene for konsumprisindeksen til 1998 som basisår. (I denne oppgaven er KPIs basisår 1979. Realverdi betyr det samme som reallønn). 13 Lena har ekstrajobb som avisbud. Lønns- og konsumprisindeksen med 1979 som basisår er vist i tabellen nedenfor: Januar 1994 Januar 1995 Månedslønn (kroner) 3250 3456 Konsumprisindeks 250,5 257,0
a) Hvor mange prosent har den nominelle lønnen økt med fra januar 1994 til januar 1995? b) Hvor mange prosent er reallønnsendringen på i denne perioden? c) I 1979 var lønnen for det arbeidet som Lena gjør, bare 1540 kroner. Likevel kunne den personen som hadde jobben da, få mer ut av lønnen enn det Lena kan. Forklar denne sammenhengen. d) Blir svaret i b) et annet når vi får vite at konsumprisindeksen i januar 1994 og i januar 1995 var på henholdsvis 90,7 og 93,1 med 1998 som basisår? 14 En familie kjøpte leilighet i 1988. I 1990 solgte familien leiligheten og flyttet til et annet sted. Ved salget fikk de tilbake 85 % av det beløpet de selv hadde betalt to år tidligere. a) Hva kostet leiligheten i 1988 når salgsprisen i 1990 var 425 000 kroner? I løpet av perioden fra 1988 til 1990 steg konsumprisindeksen med 8,8 %. b) Hvor mange prosent hadde leiligheten i realiteten sunket i pris når vi tar hensyn til prisstigningen? 15 I mars 1983 var KPI 150,0 poeng. I mars 1988 var KPI 210,8 poeng. Hvilken verdi hadde en krone i 1988 målt i 1983-kroner? 16 Tabellen nedenfor viser konsumprisindeksen (KPI) og statstilskuddet til jordbruket for årene 1982 1985. År 1982 1983 1984 1985 KPI (poeng) 140,3 152,1 161,6 170,8 Statstilskudd mill. kroner 3962 4203 4223 4230 a) Hvor stor var den prosentvise økningen i statstilskuddet fra 1982 til 1983? b) Hvor stor var den gjennomsnittlige årlige økningen i statstilskuddet fra 1982 til 1985 i kroner og i prosent? c) I 1986 var KPI 183,1 poeng. Hvor stort måtte statstilskuddet ha vært i 1986 for at den reelle verdien skulle ha vært like stor som i 1985? c) Hvor stor var endringen i tilskuddet fra 1982 til 1983 målt i prosent når vi tar hensyn til endringen i KPI? Vi regner med at en gjennomsnittshusholdning bruker 18,6 % av det totale forbruket til matvarer. Prisindeksen for mat økte fra 167 poeng i 1984 til 178 poeng i 1985. d) Hvor stor ville KPI ha vært i 1985 dersom prisene på alle andre varer og tjenester var uendret fra 1984 til 1985?
17 En forretning satte opp en indeks over varesalget. I 1991 og 1992 var omsetningen henholdsvis 39 600 000 kroner og 38 500 000 kroner. Basisåret var 1990, og indeksen i 1991 var 110 poeng. a) Lag en oversikt som viser omsetningen og indeksen for årene 1990, 1991 og 1992. Omsetningen i forretningen finner vi ved å multiplisere pris med mengde (volum) eller omsetningsindeks = prisindeks mengdeindeks (volumindeks). Prisen på varene steg med 3 % fra 1990 til 1991 og med 2 % fra 1991 til 1992. b) Lag en mengdeindeks som viser endringene i solgt varemengde. Forretningen opererer med tre varegrupper og tilhørende gruppeindekser. Varegruppe A har vekttallet 0,40, mens omsetningen i varegruppe B var 9 000 000 kroner i basisåret. c) Finn vekttallene for varegruppene B og C. (Vekttallene angir den prosentvise fordelingen i basisåret)